Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsforskriften)

Departement
Finansdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-02-24

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsforskriften)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Virkeområde og innkrevingsmyndighet

§ 2-1. Krav som Innkrevingsmyndigheten skal kreve inn
Innkrevingsmyndigheten krever inn de krav som nevnes i §§ 2-2 til 2-10. Dette inkluderer renter for kravene, gebyrer, omkostninger og sakskostnader tilkjent ved rettergang eller i sak om tvangsfullbyrdelse.
§ 2-3. Krav på skatt og avgift mv.
Innkrevingsmyndigheten krever inn
§ 2-4. Underholdsbidrag mv.
§ 2-5. Strafferelaterte krav og erstatningskrav mv.
Innkrevingsmyndigheten krever inn
  1. bøter og andre pengekrav som er tilkjent staten i en offentlig straffesak
  2. erstatningskrav og regresskrav ved inntreden, tilkjent staten ved dom eller i avtale
  3. sakskostnader tilkjent staten i sivile saker
  4. erstatning og andre pengekrav som er tilkjent en fornærmet eller annen skadelidt i en offentlig straffesak, dersom den berettigete ønsker det
  5. erstatning og andre pengekrav tilkjent en skadelidt eller dennes etterlatte i sivil sak på grunn av en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet, etter begjæring fra den berettigede.
§ 2-6. Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
(1) Innkrevingsmyndigheten krever inn tvangsmulkt ilagt med hjemmel i
(2) Innkrevingsmyndigheten krever inn overtredelsesgebyr ilagt med hjemmel i
§ 2-7. Gebyrer og avgifter mv.
Innkrevingsmyndigheten krever inn
§ 2-8. Øvrige krav
Innkrevingsmyndigheten krever inn
§ 2-9. Utenlandske krav
Innkrevingsmyndigheten krever inn
  2. krav på underholdsbidrag, bidrag til utgifter ved fødsel og kostnader som er pålagt den bidragspliktige i forbindelse med bidragssaken, og som kan kreves inn i Norge etter overenskomst med fremmed stat eller område innenfor et stats territorium som er gitt myndighet til å inngå slik overenskomst, dersom kravet følger av rettskraftig dom, annen rettsavgjørelse, forvaltningsvedtak eller skriftlig vedtakelse, og kan tvangsfullbyrdes etter reglene i vedkommende fremmede stat
  3. avgjørelser om økonomiske administrative sanksjoner og bøter ilagt av ansvarlig myndighet eller domstol i annen EØS-stat, hvis avgjørelsen gjelder manglende overholdelse av nasjonale regler som gjennomfører EØS-avtalens vedlegg XVIII nr. 30 (direktiv 96/71/EF) om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, eller direktiv 2014/67/EU om håndheving av direktiv 96/71/EF og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 om administrativt samarbeid i informasjonssystemet for det indre marked, slik dette er innlemmet i EØS-avtalen, og avgjørelsen ikke kan påklages eller er rettskraftig
  4. krav på skyldige avgifter og tilbakekreving av uriktig utbetalt ytelse som kan kreves inn i Norge etter forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 84
  5. krav på skyldige avgifter og tilbakekreving av uriktig utbetalt ytelse som kan kreves inn i Norge etter konvensjon om trygdekoordinering mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland av 30. juni 2023
  7. krav oppstått i forbindelse med inn- og utførsel som omfattes av overenskomst med fremmed stat, der tollmyndighetene er kompetent myndighet, men hvor ansvaret for innkreving etter avtale tilligger Skatteetaten.

Utøvelse av kreditorposisjon

§ 3-1. Misligholdte lån som kreves inn på vegne av Husbanken og Lånekassen
(1) For misligholdte husbanklån og oppsagte studielån kan Innkrevingsmyndighetens utøvelse av kreditorrollen begrenses i oppdragsavtalen.
(2) Husbanken skal selv ivareta gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven for misligholdte husbanklån.
§ 3-2. Klagebehandling
(1) Dersom det ved en klage som gjelder innkrevingen anføres at kravet som kreves inn er helt eller delvis feil, skal Innkrevingsmyndigheten vurdere om kravseier, eller den som har ansvaret for å fastsette eller ilegge kravet, bør få mulighet til å uttale seg før klagen blir behandlet.
(2) Klage som utelukkende gjelder riktigheten av kravet, og som fremmes uavhengig av innkrevingen, skal behandles av kravseier eller den som har ansvaret for å fastsette eller ilegge kravet.
§ 3-3. Ettergivelse
(1) Innkrevingsmyndighetens kompetanse til å ettergi krav etter innkrevingsloven §§ 18 og 19 gjelder ikke
  3. krav som kreves inn på vegne av utenlandsk myndighet, med mindre slik myndighet er uttrykkelig delegert
  4. ansvarskrav etter innkrevingsloven § 31 som er knyttet til et krav som Innkrevingsmyndigheten ikke selv har innkrevingsansvar for
  5. krav på feilutbetalt bidragsforskudd etter forskotteringsloven dersom den bidragspliktige har bidragsgjeld for barnet for samme periode
  6. krav på underholdsbidrag etter barnelova eller etter utenlandsk rett dersom det også er løpende bidrag mot den bidragspliktige. Et bidrag fastsatt til kr 0, anses i denne sammenheng også som et løpende bidrag.
(2) Innkrevingsmyndighetens kompetanse til å ettergi krav etter innkrevingsloven § 20 gjelder ikke
  1. forsinkelsesrenter og gebyr ved forsinket betaling mv. som kreves inn på vegne av utenlandsk myndighet, med mindre slik myndighet er uttrykkelig delegert
  2. forsinkelsesrenter på ansvarskrav etter innkrevingsloven § 31 som er knyttet til et krav Innkrevingsmyndigheten ikke selv har innkrevingsansvar for.
§ 3-4. Adgang til å avslutte innkrevingen av krav til privat kreditor og enkelte ansvarskrav
(1) Innkrevingsmyndigheten kan avslutte innkrevingen av den delen av et bidragskrav som tilfaller en privat bidragsmottaker når det ikke er registrert innbetalinger på kravet de siste 10 årene. Dette gjelder likevel ikke dersom det fortsatt er løpende bidrag mot den bidragspliktige.
(2) Når det er gjort ett forsøk på å sikre kravet ved utlegg, kan Innkrevingsmyndigheten avslutte innkrevingen av et ansvarskrav etter innkrevingsloven § 31 som er knyttet til et krav som Innkrevingsmyndigheten ikke selv har innkrevingsansvar for. Innkrevingsmyndigheten kan i særlige tilfeller overlate gjennomføringen av tvangsdekningen til privat kreditor. Innkrevingsmyndigheten kan også avslutte innkrevingen, uten å ha gjort et forsøk på å innkreve kravet, når det samlede ansvarskravet utgjør et beløp under to ganger rettsgebyret, eller dersom det åpnes konkurs, rekonstruksjon eller gjeldsordning mot den trekkpliktige.

Kapittel 3. Taushetsplikt, opplysningsplikt og informasjonsbehandling

Tredjeparts opplysningsplikt

§ 11-1. Opplysningsplikt for offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn
(1) Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, og etter krav fra Innkrevingsmyndigheten, skal
  1. skattemyndighetene gi opplysninger om beregnet forskuddstrekk, skattetrekk, forskuddsskatt, beløp til utbetaling, inntektsopplysninger, formuesgoder, eierforhold og rettighetshavere samt øvrige opplysninger som fremgår av skattemeldingen og skatte- og avgiftsoppgjør, og grunnlaget for dem
  2. tollmyndighetene gi opplysninger om beløp til utbetaling samt opplysninger om tilbakeholdte eller beslaglagte pengebeløp mv.
  3. offentlige myndigheter og innretninger som fastsetter offentlige avgifter eller utbetaler erstatninger, tilskudd, refusjoner, bidrag, trygder, stønader, lån mv., gi opplysninger om de fastsatte krav, renter, gjeld, utbetalte beløp og beløp til utbetaling samt grunnlaget for dem
  4. Arbeids- og velferdsdirektoratet gi opplysninger om arbeidsforhold registrert i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret)
  5. politiet gi opplysninger om tilbakeholdte og beslaglagte formuesgoder mv., samt formuesgoder det er tatt heftelse i.
(2) Når Innkrevingsmyndigheten krever det, skal opplysninger som nevnt i første ledd bokstav a også gis om skyldners ektefelle eller samboer.
§ 11-2. Levering av opplysninger
(1) Når opplysninger etter innkrevingsloven § 11 skal gis, kan Innkrevingsmyndigheten
  1. bestemme at opplysningene skal leveres i et strukturert, alminnelig anvendt og maskinlesbart format
  2. bestemme at opplysningene skal gis muntlig.
(2) Opplysningene skal leveres innen den frist som Innkrevingsmyndigheten fastsetter.
§ 11-3. Innhenting av opplysninger gjennom en automatisert oppslagstjeneste
(1) Banker og andre finansforetak kan gi opplysninger etter innkrevingsloven § 11 første ledd gjennom en automatisert oppslagstjeneste. Med automatisert oppslagstjeneste menes en teknisk løsning der opplysninger gjøres tilgjengelige gjennom et felles teknisk grensesnitt mellom innkrevingsmyndigheten og finansforetaket, i et forhåndsdefinert format og uten manuell behandling fra finansforetakets side.
(2) Oppslagstjenesten kan benyttes til innhenting av følgende opplysninger:
  1. kontoeierskap
  2. kontotype
  3. saldo og beholdning
  4. registrerte heftelser.
(3) Innkrevingsmyndigheten skal blant annet sørge for sikker autentisering av forespørselen, angivelse av hjemmelen for forespørselen og logging av forespørsler og svar. Innkrevingsmyndigheten skal ha rutiner for å minimere og slette overskuddsinformasjon. Opplysningene som gis gjennom oppslagstjenesten, skal krypteres. Innkrevingsmyndigheten skal begrense hvilke ansatte som har tilgang til oppslagstjenesten, og tilgangen skal begrenses i omfang og tid etter den ansattes tjenstlige behov. Innkrevingsmyndigheten skal jevnlig føre kontroll med bruken av oppslagstjenesten, herunder ved bruk av automatisert logganalyse.

Forskrift om adgangen til utlevering av opplysninger og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger

§ 14-1. Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter
Innkrevingsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikten etter innkrevingsloven § 9 utlevere opplysninger knyttet til innkrevingsarbeidet til
  1. skattemyndighetene til bruk i sitt arbeid med skatt og avgift
  2. tollmyndighetene til bruk i sitt arbeid med vareførsel og tollavgift
  3. Arbeids- og velferdsetaten til bruk i sitt arbeid med trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler, samt underholdsbidrag
  4. alminnelig namsmann til bruk i sitt arbeid med tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring og gjeldsordninger
  5. Direktoratet for byggkvalitet til bruk i sitt arbeid med sentral godkjenning for ansvarsrett
  6. Statistisk sentralbyrå til bruk i sitt arbeid med statistikk
  7. Norges Bank når det er nødvendig for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten, for å løse oppgaver banken er pålagt etter annen lov eller for å overholde Norges avtaler med fremmed stat eller internasjonal organisasjon
  8. kommunene til bruk i sitt arbeid med utleggstrekk
  9. Kriminalomsorgen til bruk i sitt arbeid med bøtesoning
  10. Nasjonal sikkerhetsmyndighet til bruk i sitt arbeid med personkontroll
  11. Folkeregistermyndigheten til bruk i sitt arbeid med registerføringen
  12. offentlige myndigheter som nevnt i a-kriminformasjonsforskriften § 3 til bruk i sitt arbeid med å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere arbeidslivskriminalitet.
§ 14-2. Opplysninger som kan utleveres
Når det er nødvendig for å løse oppgaver som nevnt i § 14-1, kan blant annet opplysninger om følgende forhold utleveres:
  1. krav til innkreving og beløp til utbetaling
  2. betalingsavtaler og ettergivelse
  3. fordringsanmeldelser i forbindelse med gjeldsordning, konkurs eller rekonstruksjon
  4. avregning eller motregning
  5. utlegg
  7. formuesforhold
  8. adresser og geografiske steder der en skyldner eller et formuesgode antas å befinne seg.
§ 14-3. Utlevering av opplysninger til kravseier
(1) Innkrevingsmyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt etter innkrevingsloven § 9, utlevere opplysninger knyttet til innkrevingsarbeidet, til organ som eier krav som Innkrevingsmyndigheten er pålagt å kreve inn etter innkrevingsforskriften § 2-1.
(2) Utlevering av opplysninger etter første ledd kan blant annet omfatte opplysninger om restanser, betalingsavtaler, ettergivelse, tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

Kapittel 4. Renter og dekningsrekkefølge

Renter og gebyr mv. ved forsinket betaling

§ 15-1. Renter ved forsinket betaling
Det skal ikke løpe rente etter innkrevingsloven § 15 første ledd for følgende krav:
§ 15-2. Gebyr ved mislighold av underholdsbidrag
(1) Det påløper gebyr ved mislighold av løpende underholdsbidrag for ektefelle eller barn når bidraget kreves inn etter reglene i innkrevingsloven. Det samme gjelder ved mislighold av nedbetalingsavtale for bidragsgjeld. Gebyret tilfaller staten.
(2) Gebyr påløper når den enkelte termin av løpende underholdsbidrag eller den enkelte termin i henhold til nedbetalingsordning av bidragsgjeld helt eller delvis ikke er betalt ved forfall. Det påløper ikke gebyr der det løpende underholdsbidraget kreves inn ved utleggstrekk etter innkrevingsloven § 27.
(3) Gebyret er på 1/3 av rettsgebyret.

Innkrevingsmyndighetens dekningsrekkefølge

§ 16-1. Dekningsrekkefølge ved motregning
(1) Der Innkrevingsmyndigheten har adgang til å dekke flere krav ved motregning, men hvor disponibelt beløp ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kravene, dekkes disse i den rekkefølgen som er satt opp i dekningsloven § 2-8 første og andre ledd. Der flere motkrav har lik rett til dekning etter første punktum, fordeles disponibelt beløp som angitt i §§ 16-2 til 16-6.
(2) Innkrevingsmyndigheten er ikke forpliktet til å dekke krav som den har betryggende sikkerhet for.
(3) Der det foreligger en særlig tilknytning mellom hovedkrav og motkrav, kan Innkrevingsmyndigheten fravike dekningsrekkefølgen som følger av første ledd.
§ 16-2. Dekningsrekkefølge ved motregning – lovbestemt underholdsbidrag
(2) Har flere motkrav lik rett til dekning etter første ledd, fordeles disponibelt beløp forholdsmessig utfra kravenes størrelse på tidspunkt for fordeling.
§ 16-3. Dekningsrekkefølge ved motregning – erstatningskrav
(2) Har flere motkrav lik rett til dekning etter første ledd, fordeles disponibelt beløp forholdsmessig utfra kravenes størrelse på tidspunktet for fordeling.
§ 16-4. Dekningsrekkefølge ved motregning – bøter
(1) Dersom det er flere motkrav som nevnt i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav c, fordeles disponibelt beløp slik:
  1. bøtekrav yngre enn 5 år
  2. øvrige bøtekrav
  3. omkostninger
  4. forsinkelsesrenter og gebyrer ved forsinket betaling.
(2) Har flere motkrav lik rett til dekning etter første ledd, dekkes kravet med det tidligste forfallstidspunktet først. For forsinkelsesrenter benyttes forfallstidspunktet for hovedstolen. Har flere motkrav lik forfallsdato, fordeles disponibelt beløp forholdsmessig utfra kravenes størrelse på tidspunktet for fordeling.
§ 16-5. Dekningsrekkefølge ved motregning – regresskrav, skatte- og avgiftskrav mv.
(1) Dersom det er flere motkrav som nevnt i dekningsloven § 2-8 bokstav d, fordeles disponibelt beløp slik:
  1. hovedstoler
  2. forsinkelsesrenter og gebyrer ved forsinket betaling.
(2) Har flere motkrav lik rett til dekning etter første ledd, dekkes kravet med det tidligste forfallstidspunktet først. For forsinkelsesrenter benyttes forfallstidspunktet for hovedstolen. Har flere motkrav lik forfallsdato, fordeles disponibelt beløp forholdsmessig utfra kravenes størrelse på tidspunktet for fordeling.
§ 16-6. Dekningsrekkefølge ved motregning – andre krav
(1) Dersom det er flere motkrav som nevnt i dekningsloven § 2-8 bokstav e, fordeles disponibelt beløp slik:
  1. hovedstoler
  2. forsinkelsesrenter og gebyrer ved forsinket betaling.
(2) Har flere motkrav lik rett til dekning etter første ledd, dekkes kravet med det tidligste forfallstidspunktet først. For forsinkelsesrenter benyttes forfallstidspunktet for hovedstolen. Har flere motkrav lik forfallsdato, fordeles disponibelt beløp forholdsmessig utfra kravenes størrelse på tidspunktet for fordeling.

Kapittel 6. Motregning, avregning, utlegg samt tvangsdekning i enkle pengekrav

Motregning

§ 21-1. Innmelding av kommunale motkrav
Innkrevingsmyndigheten gjennomfører motregning for kommunale krav med motregningsadgang etter innkrevingsloven § 21 sjuende ledd så langt motkravene er meldt inn og oppdatert på den måten Innkrevingsmyndigheten bestemmer.
§ 21-2. Saker om beslagsfrihet ved dekning av kommunale motkrav
(1) Har en motregning dekket både motkrav som innkreves av Innkrevingsmyndigheten og kommunale motkrav, er det Innkrevingsmyndigheten som skal treffe avgjørelser om beslagsfrihet etter dekningsloven kapittel 2.
(2) Har en motregning kun dekket kommunale motkrav, er det kommunen som skal treffe avgjørelser om beslagsfrihet etter dekningsloven kapittel 2.

Utlegg

§ 23-1. Gebyr ved utlegg
(2) Når Innkrevingsmyndigheten treffer beslutning om utleggspant, utleggstrekk eller intet til utlegg etter innkrevingsloven § 23, skal skyldneren betale et gebyr på 0,345 ganger rettsgebyret. Ved unnlatt varsel etter innkrevingsloven § 25 tredje ledd er gebyret etter første punktum 0,69 ganger rettsgebyret.
(3) Det betales ikke gebyr ved varsel og beslutning som utelukkende gjelder utlegg for underholdsbidrag mv. og tvangsbot etter barnelova § 65.

Varsel før avregning, utlegg og tvangsdekning i enkle pengekrav

§ 25-1. Krav til varsel før beslutning om utlegg
(1) Varsel om utlegg skal inneholde informasjon om at ytterligere gebyr kan påløpe, og at skyldner kan unngå utlegg hvis kravet med renter og kostnader blir betalt før fristen i varselet er utløpt. Skyldner skal oppfordres til å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas og om valg av gjenstand for utlegget, samt gjøres oppmerksom på bestemmelsene i dekningsloven kapittel 2 om hva som kan unntas fra utlegg. Skal Innkrevingsmyndigheten gjennomføre utlegg der et formuesgode er, må skyldneren varsles om tid og sted for oppmøtet.
(2) Skyldner skal få vite hvilke opplysninger Innkrevingsmyndigheten har om vedkommende, og som er av betydning for en beslutning der utleggstrekkets størrelse skal fastsettes. Innkrevingsmyndigheten skal gi skyldner opplysninger om
  1. skyldnerens inntekt og om hvordan inntekten er beregnet
  2. forskuddstrekk i skyldnerens inntekt som er lagt til grunn ved beregningen
  3. hvilke livsoppholdssatser som gjelder for skyldneren og skyldnerens husstand
  4. skyldnerens øvrige utgifter til et rimelig livsopphold som Innkrevingsmyndigheten kjenner til eller har stipulert.
(3) Innkrevingsmyndigheten skal gjøre skyldner oppmerksom på at opplysningene nevnt i andre ledd vil bli lagt til grunn, med mindre andre opplysninger blir sannsynliggjort.
(4) Løper det allerede et utleggstrekk mot skyldner, skal Innkrevingsmyndigheten i varselet opplyse om trekkets størrelse og gi opplysningene etter andre ledd bokstav c og d. Samtidig skal skyldneren få opplysninger om hvor beregningsgrunnlaget for trekket finnes tilgjengelig, og hvordan skyldner skal gå frem dersom skyldner er uenig i opplysningene som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget.
§ 25-2. Krav til varsel før beslutning om avregning
(1) I varsel om avregning skal skyldner oppfordres til å uttale seg om forhold av betydning for avregningen.
(2) Skyldner skal få vite hvilke opplysninger Innkrevingsmyndigheten har om vedkommende, og som har betydning for beslutningen om størrelsen på avregningen. Skyldner skal få de opplysninger som følger av § 25-1 andre ledd. Innkrevingsmyndigheten skal gjøre skyldner oppmerksom på at disse opplysningene vil bli lagt til grunn, med mindre andre opplysninger blir sannsynliggjort. Løper det et utleggstrekk mot skyldner, kan Innkrevingsmyndigheten unnlate å gi skyldner opplysninger som følger av § 25-1 andre ledd.

Beslutning og underretning mv.

§ 26-1. Krav til nedtegning av opplysninger og begrunnelse
(1) Når Innkrevingsmyndigheten beslutter utlegg etter innkrevingsloven § 23, skal den nedtegne datoen og tidspunktet beslutningen ble tatt og angi partene i saken. Blir beslutning om utlegg tatt ved skyldnerens bopel, forretningssted, driftssted, eller andre steder der formuesgodet befinner seg, skal stedet angis. Ved beslutning om utleggspant skal en vurdering av eierforholdene til formuesgodet nedtegnes. Der Innkrevingsmyndigheten beslutter utleggstrekkets størrelse, skal beregningen som ligger til grunn for beslutningen fremkomme.
(2) Når Innkrevingsmyndigheten tar en beslutning som nevnt i innkrevingsloven § 22, skal krav som innkreves ved avregningen angis. Det skal opplyses om hvordan avregningen vil bli gjennomført. Beregningen som ligger til grunn for avregningens størrelse, skal fremkomme.
(3) Når Innkrevingsmyndigheten beslutter tvangsdekning etter innkrevingsloven § 24, skal den nedtegne datoen beslutningen ble tatt og angi partene i saken. Utlegget som er tvangsgrunnlag ved tvangsdekningen og de krav som er sikret ved utlegget, skal angis.

Utleggstrekk for bidragsforpliktelser

§ 27-1. Unnlatelse av varsel og beslutning mv.
(2) Innkrevingsmyndigheten kan unnlate å fatte beslutning etter innkrevingsloven § 26 når den melder inn krav i trekket etter første ledd, dersom den ytterligere bidragsforpliktelsen knytter seg til de samme personer som den bidragsforpliktelsen som allerede deltar i trekket.
(3) Første og andre ledd gjelder ikke ved innkreving av særtilskudd etter barnelova § 67 andre ledd. Ved økning av et særtilskudd som deltar i et utleggstrekk, gjelder første og andre ledd når økningen meldes inn i trekket.

Kapittel 7. Gjennomføring av utleggstrekk

Den trekkpliktiges ansvar

§ 31-1. Renter ved forsinket betaling av trekkbeløp
(1) Den trekkpliktige skal betale rente av trekkbeløp som ikke betales innen forfall, jf. innkrevingsloven § 30 andre ledd. Dette gjelder likevel bare der skyldneren er godskrevet trekkbeløpet etter innkrevingsloven § 34. Dersom Innkrevingsmyndigheten ikke er kjent med forfallstidspunktet for trekkbeløpet, skal rente beregnes fra den første virkedagen i måneden etter at trekket skulle ha vært gjennomført.
(2) Innbetalte forsinkelsesrenter tilfaller kreditorene som hadde krav på dekning gjennom utleggstrekket på tidspunktet trekket skulle ha vært gjennomført. Rentene fordeles på samme måte som trekkbeløpet, jf. dekningsloven § 2-8.

Trekkets frigjørende virkning

§ 34-1. Tidspunktet for godskriving av trekkbeløpet
Skyldneren skal godskrives trekkbeløpet fra den 1. i måneden utleggstrekket er gjennomført i skyldners lønn mv.
§ 34-2. Beslutning om at utleggstrekk ikke skal ha frigjørende virkning
Innkrevingsmyndigheten kan beslutte at et utleggstrekk som er foretatt i en utbetaling til skyldneren ikke skal ha frigjørende virkning, dersom skyldner ut fra sin tilknytning til den trekkpliktige hadde eller kunne øve innflytelse på de forhold som førte til trekkmisligholdet.

Kapittel 8. Rettergang og straff

Rettergang

§ 36-1. Utøvelse av partsstilling
(1) Innkrevingsmyndigheten utøver partsstillingen til staten og privat kreditor i saker for domstolene og de alminnelige namsmyndighetene om tvangsfullbyrdelse, avregning, motregning, konkurs, gjeldsforhandling, gjeldsordning, midlertidig sikring, dødsboskifte, tvangsakkord og rekonstruksjon.
(2) Innkrevingsmyndigheten utøver partsstillingen til staten ved søksmål for domstolene i forbindelse med innkrevingen, og kan herunder reise og ta imot søksmål.

Kapittel 9. Sluttbestemmelser

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Refereres av

1 dokument(er) refererer hit.