Forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk sykepleierutdanning.

Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i samisk sykepleie. Utdanningen skal være i samsvar med forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og gir i tillegg en særlig kompetanse knyttet til samisk språk- og kulturforståelse.

Utdanningen skal også være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har felles minimum sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2. Formål med utdanningen

Formålet med utdanningen er å kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta hele menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.

Utdanningen skal sikre at kandidaten oppnår forståelse om hvordan samiske samfunn, språk, kulturer, religioner, helbredelsestradisjoner, syn på sykdom og helse har vært, er og hvordan den endrer seg med tiden. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. Samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester er i særlig grad fremhevet. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve helhetlig og helsefremmende sykepleie med særlig fordypning i den samiske befolkningens helseforhold.

Utdanningen skal også sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for å gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal også bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv.

Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.

§ 3. Kompetanseområder

Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 8 under følgende kompetanseområder:

Helse, sykdom og sykepleie
Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken
Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling
Vitenskapsteori og forskningsmetode
Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
Tjenesteutvikling og innovasjon
Teknologi og digital kompetanse.

Læringsutbyttebeskrivelsene i § 4 k, § 5 a, b, d og f, § 6 e og f, § 7 b, § 10 f, § 11 a, c og d, § 14 a, § 16 d, § 17 a–c, § 18 c–e, § 19 a, § 21 a, § 22 a og § 24 a er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet helse, sykdom og sykepleie

§ 4. Helse, sykdom og sykepleie – kunnskap

Kandidaten

har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov, inkludert hvordan kultur, språk og tradisjoner preger mennesker
har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon
har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi
har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling
har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak
har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov
har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommene
har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde
har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling
har kunnskap om rus- og avhengighet
har kunnskap om barn og unges normale utvikling, særegne behov, rettigheter og rett til medvirkning, herunder kunnskap om samiske oppdragelsesverdier og samiske barns rettigheter som urfolksbarn
har kunnskap om hvilken rolle den samiske storfamilien har i sykdoms- og livsprosesser
kjenner til hvordan sykdom og behandling kan påvirke menneskers seksualitet.

§ 5. Helse, sykdom og sykepleie – ferdigheter

Kandidaten

kan anvende kulturkompetanse og annen faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov
kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer
kan anvende kulturkompetanse, kulturforståelse og ulike kommunikasjonsformer i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie
kan anvende kunnskap om helsefremmende, forebyggende og arbeidsinkluderende tiltak
kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte- og lungeredning med hjertestarter
kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter, herunder samiske barns rettigheter som urfolksbarn
kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god livskvalitet og fysisk og psykisk helse, herunder veilede pasienter, brukere og pårørende om sammenhenger mellom sykdom og seksualitet
kan anvende sentrale samiske begreper om smerte, sykdom, helbredelse og død i møte med pasienter, brukere og pårørende i. kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter, brukere og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser
kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr
kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober
kan reflektere over egen og andres kultur i pasient- og brukermøter, og hvordan en kan trygge situasjonen med bakgrunn i deres språklige og kulturelle tilhørighet.

§ 6. Helse, sykdom og sykepleie – generell kompetanse

Kandidaten

kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase, og gjennomføre stell av døde i samråd med pårørende
kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients og brukers legemiddelbruk
kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter
kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn
har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
har innsikt i sosiale, sosioøkonomiske og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, selvmordsproblematikk, overgrep, rusproblematikk og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn og unge om temaer som omsorgssvikt, vold og overgrep
kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner.

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken

§ 7. Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken – kunnskap

Kandidaten

har bred kunnskap om betydningen av tap av morsmål, identitet og påførte stigma
har bred kunnskap om samenes status som urfolk og samenes rettigheter, spesielt innenfor målsettingen om å gi likeverdige helse- og sosialtjenester, herunder pasienters rett til å benytte morsmål i pleie og behandling
har bred kunnskap om fornorskningspolitikkens konsekvenser for samisk kultur, tradisjoner, samfunn og livsgrunnlag, og hvilke mestringsstrategier som benyttes kollektivt og individuelt i dekoloniseringsprosessene for å motvirke disse.

§ 8. Helsemessige- og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken – ferdigheter

Kandidaten

kan anvende kunnskap om fornorskningen og kollektive traumer. Videre skal kandidaten kjenne igjen strategier som tas i bruk på individ-, gruppe- og institusjonsnivå for å motvirke dette
kan planlegge og gjennomføre pleie og behandling til samiske pasienter og brukere, i tråd med kunnskap om den samiske befolkningens historie.

§ 9. Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken – generell kompetanse

Kandidaten

har innsikt i hvordan koloniseringsprosesser påvirker mennesker over tid, og anerkjenne hvorfor dekoloniseringsprosesser er nødvendig
kan formidle og diskutere tematikk som berører urfolkshelse.

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

§ 10. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – kunnskap

Kandidaten

har bred kunnskap om personsentrert sykepleie, herunder kartlegging av pasientens og brukerens ressurser
har bred kunnskap om etiske teorier, sentrale verdier og begreper i sykepleie
har bred kunnskap om kommunikasjon og samiske kommunikasjonsformer
har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse
har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder og om fortellingenes betydning i samiske tradisjoner
har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
har kunnskap om hvordan historie, kultur, språk og åndelig praksis kan påvirke pasienters sykdoms-, helse- og virkelighetsforståelse.

§ 11. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – ferdigheter

Kandidaten

kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter, brukere, pårørende, storfamilien, studenter og relevant personell
kan anvende kunnskap om kartlegging, utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens og brukerens beslutningsgrunnlag
kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse
kan reflektere over og anvende tillitsskapende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med pasienter, brukere, pårørende og storfamilien.

§ 12. Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling – generell kompetanse

Kandidaten

har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer
kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter, brukere, pårørende og storfamilien basert på respekt, medbestemmelse og integritet
kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, brukere, pårørende, storfamilien og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter
kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv, herunder urfolkshelse
kjenner til tradisjonelle helbredelses- og anvendelsesmetoder, og kan bidra til tilrettelegging for pasienter og brukere.

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode

§ 13. Vitenskapsteori og forskningsmetode – kunnskap

Kandidaten

har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, herunder urfolksmetodologi
har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap
kjenner til historisk forskningspraksis og dens konsekvenser for urfolk.

§ 14. Vitenskapsteori og forskningsmetode – ferdigheter

Kandidaten

kan anvende faglig og samisk erfaringskunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.

§ 15. Vitenskapsteori og forskningsmetode – generell kompetanse

Kandidaten

kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og relevante prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis, særlig i urfolkssammenheng.

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

§ 16. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – kunnskap

Kandidaten

har kunnskap om hvordan god språk- og kulturkompetanse på institusjons-, gruppe- og individnivå kan virke helsefremmende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til pasientsikkerhet
har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten, herunder de etablerte helsetjenestene for den samiske befolkningen
har kunnskap om risikofaktorer, kvalitetsindikatorer og pasientsikkerhet innenfor og mellom nivåene i helsetjenesten og hvordan sikre gode pasientforløp
har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, herunder kunnskap om bruk av tvang
kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader.

§ 17. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – ferdigheter

Kandidaten

kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, herunder iverksette relevante tiltak
kan beherske og etterspørre kulturelt og språklig tilpassede kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen.

§ 18. Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet – generell kompetanse

Kandidaten

har innsikt i hvordan pasienters og brukeres språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk
har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene pasienter og brukere mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse
har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie
kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten
kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter, brukere og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger
kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten
kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten.

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet tjenesteutvikling og innovasjon

§ 19. Tjenesteutvikling og innovasjon – kunnskap

Kandidaten

kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid
har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ-, gruppe- og systemnivå.

§ 20. Tjenesteutvikling og innovasjon – ferdigheter

Kandidaten

kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder tilpasset pasienter og brukere
kan reflektere over hvordan nye verktøy og metoder kan tilpasses, utvikles og tas i bruk.

§ 21. Tjenesteutvikling og innovasjon – generell kompetanse

Kandidaten

kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon
kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling i samarbeid med pasienter, brukere, pårørende og storfamilien.

Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet teknologi og digital kompetanse

§ 22. Teknologi og digital kompetanse – kunnskap

Kandidaten

har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten
har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.

§ 23. Teknologi og digital kompetanse – ferdigheter

Kandidaten

kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger
kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters, brukeres og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning.

§ 24. Teknologi og digital kompetanse – generell kompetanse

Kandidaten

har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå, og kan planlegge for likeverdige tjenester i bruk av velferdsteknologi
har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen.

Kapittel 9. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 25. Studiets oppbygning

Studiets oppbygning skal sikre sammenheng og progresjon, og sikre integrering mellom teori og praksis på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Det skal legges til rette for studentmobilitet, hovedsakelig i urfolksområder, og gis mulighet for valgbar fordypning. Hvert studieår skal inneholde teori- og praksisstudier.

Utdanningen skal være organisert fra det grunnleggende til det mer komplekse og sammensatte. Gjennomgående temaer skal være: helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken, etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Første studieår skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre studieår skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje studieår skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasientens forløp i behandlingskjeden.

Det skal avholdes en obligatorisk nasjonal deleksamen i løpet av utdanningen. NOKUT skal i samråd med institusjonene fastsette fag/emne, omfang, tidspunkt mv. for deleksamenen.

§ 26. Praksisstudier

Praksisstudiene er et virkemiddel for å oppnå læringsutbyttene og utgjør en integrert del av studiet. Kvaliteten i praksisstudiene og hvordan de virker sammen med undervisningen ved utdanningsinstitusjonene er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. Det skal tilstrebes kontinuitet i praksisoppfølgingen mellom utdanningsinstitusjon og praksistilbyder.

For å oppnå læringsutbyttene bør utdanningsinstitusjonen inngå samarbeidsavtaler med praksistilbydere fra hele Sápmi. Utdanningsinstitusjonen skal påse at praksistilbyder er involvert i utformingen av samarbeidsavtalene.

Avtalene skal blant annet omhandle planlegging av praksisperioder, lærers veiledning og tilstedeværelse, skikkethetsvurdering og utarbeidelse av læringsutbyttebeskrivelser med tilpassede læringsaktiviteter for praksisperioden. Avtalen skal legge til rette for at veileder har kjennskap til utdanningen og lærer ved utdanningsinstitusjon har kjennskap til praksisstedet. Praksisveileder bør tilbys opplæring i samisk kulturkompetanse i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Dette bør tilbys ved de ulike høyskoler og universiteter som tar i bruk forskriften. Praksisstedet bør legge til rette for at praksisveileder følger kurs i kulturkompetanse.

Utdanningsinstitusjonen skal tilby opplæring i veiledning og partene skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæring.

Praksisstudienes omfang skal være i tråd med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU. For å sikre kvalitet og kontinuitet skal praksisstudiene ha minimum to perioder av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse- og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. De to periodene må inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter og brukere. Det bør legges til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudiene skal omfatte følgende praksisarenaer:

Generell medisin og medisinske spesialiteter
Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter
Psykisk helse og psykiatri
Eldreomsorg og geriatri
Svangerskaps- og barselsomsorg
Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie
Hjemmesykepleie.

Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer.

Kapittel 10. Ikrafttredelse

§ 27. Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 26. oktober 2021 nr. 3096 om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning.