Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Lovens formål
§ 2. Lovens saklige virkeområde
§ 3. Lovens forhold til internasjonale regler
§ 4. Utlendingers rettsstilling
§ 5. Nærmere om hvem loven gjelder for
§ 5 a. Forholdet mellom utlendingsloven og grenseloven under screening etter forordning (EU) 2024/1356
§ 6. Lovens stedlige virkeområde
§ 7. (Opphevet)
Kapittel 2. Visum, kontroll og bortvisning mv.
§ 8. Reisedokument
§ 9. Visumplikt og visumfrihet
-
det foreligger en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster, og Kongen i statsråd på den bakgrunn har besluttet at det etter individuelle vurderinger kan treffes vedtak på grensestedet om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader, eller -
utlendingen ankommer grensen mot nordisk nabostat og Kongen i statsråd har truffet beslutninger som nevnt i § 32 femte ledd om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fremmet på grensen mot den aktuelle nordiske nabostaten.
§ 9 a. Fremreisetillatelse
-
forordning (EU) 2019/817 -
forordning (EU) 2021/1134 -
forordning (EU) 2021/1152 -
forordning (EU) 2024/1356 -
forordning (EU) 2024/1358
§ 10. Schengenvisum
-
utlendingen er i besittelse av et gyldig reisedokument eller dokumenter som tillater grensepassering, -
utlendingen kan sannsynliggjøre det planlagte formålet med oppholdet og har tilstrekkelige midler til sitt livsopphold, både under oppholdet og til tilbakereise til sitt hjemland eller til transitt til et tredjeland der utlendingen er sikret rett til innreise, eller kan erverve slike midler på lovlig måte, -
utlendingen er ikke innmeldt i Schengen Informasjonssystem (SIS) med henblikk på nekting av innreise, -
utlendingen anses ikke som en trussel for Norges eller andre Schengenlands offentlige orden, indre sikkerhet, folkehelse eller deres internasjonale forbindelser, særlig hvis det ikke foreligger noen melding i medlemsstatenes nasjonale dataregistre med henblikk på nekting av innreise på samme grunnlag.
For øvrig må det være i samsvar med kriteriene for visumutstedelse som følger av Schengensamarbeidet å utstede visum. Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder om krav til reise- og sykeforsikring som følger av Schengensamarbeidet.
§ 11. Visum av humanitære grunner mv.
§ 12. Innreisevisum
§ 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum
§ 14. (Opphevet)
§ 15. (Opphevet)
§ 16. Adgang til riket for sjøfolk som fratrer stilling mv.
§ 17. Bortvisning
-
når utlendingen ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument når dette er nødvendig, -
når utlendingen ikke viser visum eller fremreisetillatelse når dette er nødvendig, -
når utlendingen er registrert i Schengen Informasjonssystem (SIS) med sikte på å nekte innreise, -
når utlendingen mangler nødvendig tillatelse etter loven, -
når utlendingen ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet, -
når utlendingen ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelig midler til opphold i riket eller i annet Schengenland og til hjemreise, -
når utlendingen er straffet eller er ilagt særreaksjon som nevnt i § 66 første ledd bokstav b, for mindre enn to år siden har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som nevnt i § 66 første ledd bokstav c, eller når andre omstendigheter gir grunn til å frykte at utlendingen her i riket eller i et annet Schengenland har begått eller vil begå en straffbar handling som kan føre til fengselsstraff. Tilsvarende gjelder når det er grunn til å frykte at utlendingen her i riket eller i et annet Schengenland har begått eller vil begå straffbare handlinger som nevnt i straffeloven § 323 (mindre tyveri), § 326 (mindre underslag), § 334 (mindre heleri), § 339 (mindre hvitvasking), § 362 (mindre dokumentfalsk) eller § 373 (mindre bedrageri), -
når utlendingen i utlandet er straffet eller er ilagt særreaksjon for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i fem år eller mer, -
når en myndighet i et Schengenland har truffet endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen fordi det er særlig grunn til å anta at vedkommende har begått alvorlige straffbare handlinger, eller fordi det foreligger reelle holdepunkter for at vedkommende planlegger å begå slike handlinger på territoriet til et Schengenland, -
når kompetent helsepersonell finner at utlendingen åpenbart lider av alvorlig sinnslidelse, -
når utlendingen ikke har dekket utgifter som er blitt påført det offentlige i forbindelse med at utlendingen tidligere er ført ut av riket eller har uoppgjort bøtestraff, -
når det er nødvendig av hensyn til Norges eller et annet Schengenlands indre sikkerhet, folkehelse eller offentlig orden, eller -
når utlendingen har fått avslag på søknad om beskyttelse, jf. lovens § 28, eller har blitt nektet realitetsbehandling, jf. lovens § 32, og heller ikke har fått oppholdstillatelse etter lovens § 38. -
når utlendingen nekter å avgi biometriske opplysninger når det er påkrevd etter grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1.
§ 18. Vedtaksmyndighet i sak om bortvisning
-
utlendingen oppgir å være flyktning, jf. § 28, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at utlendingen er vernet mot utsendelse etter § 73, -
vedtaket treffes senere enn sju dager etter innreise, -
vedtaket gjelder bortvisning etter § 17 første ledd bokstav h og l, eller -
Utlendingsdirektoratet beslutter at saken skal avgjøres av direktoratet.
§ 19. Utlendingens plikt til å gi melding til myndighetene
§ 20. Plikt i andre tilfeller til å gi melding til myndighetene
-
den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass og lignende, skal føre fortegnelse over alle som overnatter og gi politiet melding om dem, samt at også andre kan pålegges å gi melding til politiet når en utlending overnatter hos dem hvis sikkerhets- eller beredskapshensyn tilsier dette, -
den som tar en utlending i sin tjeneste eller gir en utlending lønnet arbeid, skal melde dette til politiet før arbeidet begynner, -
den som driver arbeidsformidling skal gi melding til politiet om de utlendingene som søker eller får arbeid, -
folkeregisteret skal gi melding til politiet om utlendinger som meldes inn og ut, -
utdanningsinstitusjoner etter anmodning skal gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller studenter.
§ 21. Alminnelig utlendingskontroll
§ 21 a. Tilbakeholdelse og innbringelse
-
utlendingen ikke gir opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet i riket på det rene i forbindelse med en alminnelig utlendingskontroll når politiet forlanger det, eller gir opplysninger under slik kontroll som det er grunn til å tvile på riktigheten av, eller -
utlendingen stanses i en inn- eller utreisekontroll og det foreligger, eller undersøkes om det foreligger, grunnlag for bortvisning eller utvisning.
§ 22. Adgang til å gjennomføre utlendingskontroll
Kapittel 3 Opphold i forbindelse med arbeid og studier mv.
§ 23. Oppholdstillatelse for arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i riket
-
Søkeren er fylt 18 år. -
Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke. -
Søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet eller stillingen kan ikke besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Unntak gjelder dersom utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid. Unntak gjelder også for utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert sjøfartøy. -
Det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art.
§ 24. Oppholdstillatelse for å yte tjenester som utsendt arbeidstaker eller selvstendig oppdragstaker
-
Søkeren er fylt 18 år. -
Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke. -
Det kan ikke skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til oppdraget. Unntak gjelder dersom utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid. Kongen kan i forskrift fastsette at utlendinger som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, skal kunne få oppholdstillatelse uten en individuell vurdering av om det kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. -
Det foreligger et konkret tilbud om oppdrag. Tilbudet skal som hovedregel gjelde for én oppdragsgiver, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.
§ 25. Oppholdstillatelse for å drive selvstendig næringsvirksomhet
§ 26. Oppholdstillatelse for studier og for vitenskapelig, religiøst eller kulturelt formål o.a.
§ 27. Tilsyn med at vilkår for tillatelser følges og tiltak ved brudd på vilkårene
§ 27 a. Misbruk av ordningen med tidlig arbeidsstart
§ 27 b. Utestengelse av vertsfamilier fra au pair-ordningen
Kapittel 4. Beskyttelse
§ 28. Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl)
-
har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller -
uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.
§ 29. Nærmere om forfølgelse etter § 28 første ledd bokstav a
-
enkeltvis eller på grunn av gjentakelse utgjøre en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, særlig slike rettigheter som ikke kan fravikes i medhold av artikkel 15 nr. 2 i den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950, eller -
utgjøre flere forskjellige tiltak, herunder krenkelser av menneskerettigheter, som til sammen er så alvorlige at de berører et menneske på en måte som kan sammenlignes med situasjonen beskrevet i bokstav a.
-
fysisk eller psykisk vold, herunder seksualisert vold, -
lovgivning og administrative, politimessige og judisielle tiltak, enten de er diskriminerende i seg selv eller praktiseres på en diskriminerende måte, -
strafforfølgelse og straffullbyrdelse som er uforholdsmessig eller diskriminerende, -
fravær av muligheten for rettslig overprøving når dette fører til straffer som er uforholdsmessige eller diskriminerende, -
strafforfølgelse for å nekte militærtjeneste i en konflikt der slik tjeneste vil inkludere forbrytelser eller handlinger som nevnt i § 31 første ledd, eller -
handlinger som er rettet særskilt mot kjønn eller mot barn.
-
staten, -
organisasjoner eller grupperinger som kontrollerer statsapparatet eller en så stor del av statens territorium at utlendingen ikke kan henvises til å søke beskyttelse i andre deler av landet, jf. § 28 femte ledd, eller -
ikke-statlige aktører dersom de aktørene som er nevnt i bokstav a og b, inkludert internasjonale organisasjoner, er ute av stand til eller ikke er villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelsen, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse.
§ 30. Nærmere om grunnlaget for forfølgelse etter § 28 første ledd bokstav a
-
Religion skal særlig anses å omfatte -
religiøse og andre typer livssyn, -
deltakelse i eller tilsiktet fravær fra formell gudsdyrkelse, enten det skjer privat eller offentlig, alene eller sammen med andre, -
andre handlinger eller meningsytringer knyttet til vedkommendes religion eller livssyn, -
individuelle eller kollektive handlemåter som er diktert av religiøs eller livssynsmessig overbevisning, -
frihet til å skifte religion eller annet livssyn.
-
-
Nasjonalitet skal foruten statsborgerskap eller mangel på statsborgerskap også omfatte medlemskap i en gruppe som er definert ved sin kulturelle, etniske eller språklige identitet, geografiske eller politiske opprinnelse eller forbindelse med befolkningen i en annen stat. -
En spesiell sosial gruppe skal særlig anses å omfatte en gruppe mennesker som har et felles kjennetegn ut over faren for å bli forfulgt, og som oppfattes som en gruppe av samfunnet. Det felles kjennetegnet kan være iboende eller av andre grunner uforanderlig, eller for øvrig utgjøres av en væremåte eller en overbevisning som er så grunnleggende for identitet, samvittighet eller utøvelse av menneskerettigheter at et menneske ikke kan forventes å oppgi den. Tidligere ofre for menneskehandel skal anses som medlemmer av en spesiell sosial gruppe. -
Politisk oppfatning skal særlig anses å omfatte oppfatninger om de aktuelle forfølgerne eller deres politikk eller metoder, uansett om søkeren har handlet i henhold til denne oppfatningen.
§ 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 28
-
har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, slik disse forbrytelsene er definert i internasjonale avtaler som tar sikte på å gi bestemmelser om slike forbrytelser, -
har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser, før han fikk adgang til Norge som flyktning, eller -
har gjort seg skyldig i handlinger som er i strid med FNs formål og prinsipper.
§ 32. Internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner
-
har fått asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land, -
kan kreves mottatt av et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. fjerde ledd, -
kan kreves mottatt av en annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten,1 -
har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt.
§ 33. Adgang til å stille saksbehandlingen i bero ved utsikt til bedring av situasjonen i et område
§ 34. Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon
§ 35. Overføring av utlendinger etter anmodning fra internasjonale organisasjoner mv. (overføringsflyktninger)
§ 36. Virkning av flyktningbedømmelse i annen stat
§ 37. Opphør og tilbakekall av oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 34
-
frivillig på nytt har søkt beskyttelse fra det landet utlendingen er borger av, -
etter å ha mistet sitt statsborgerskap, frivillig har gjenervervet det, -
har ervervet nytt statsborgerskap og nyter beskyttelse av det landet utlendingen er blitt borger av, -
frivillig på nytt har bosatt seg i det landet utlendingen forlot eller oppholdt seg utenfor på grunn av frykt for forfølgelse, -
ikke lenger kan nekte å nyte godt av beskyttelse fra det landet utlendingen er borger av, fordi de forholdene som førte til at utlendingen ble anerkjent som flyktning etter § 28 eller fikk beskyttelse etter § 34, ikke lenger er til stede, eller -
ikke er borger av noe land, og på grunn av at de forholdene som førte til at utlendingen ble anerkjent som flyktning etter § 28 eller fikk beskyttelse etter § 34 ikke lenger er tilstede, er i stand til å vende tilbake til det landet hvor utlendingen tidligere hadde sin bopel.
Kapittel 5. Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket
§ 38. Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket
-
utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur, -
det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket, -
det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller -
utlendingen har vært offer for menneskehandel.
-
mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag, -
de samfunnsmessige konsekvensene, -
hensynet til kontroll, og -
hensynet til respekten for lovens øvrige regler.
-
tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, -
tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer, -
tillatelsen ikke skal kunne fornyes, eller -
at tillatelsens varighet skal være kortere enn ett år.
Kapittel 6. Familieinnvandring
§ 39. Referanseperson
§ 40. Oppholdstillatelse for ektefeller
-
norsk eller nordisk statsborger som er bosatt eller skal bosette seg i riket, -
utlending med permanent oppholdstillatelse i riket, -
utlending som har eller får lovlig opphold i riket med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller -
utlending som har oppholdstillatelse etter bestemmelsen i § 34 uten at ordningen med kollektiv beskyttelse har opphørt.
§ 40 a. Krav til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge
-
asyl, jf. § 28, -
oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd, -
kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. § 34, -
oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. § 38, -
oppholdstillatelse som familiemedlem, jf. §§ 40 til 53, eller -
permanent oppholdstillatelse på grunnlag av tillatelsene nevnt i bokstav a til e, jf. § 62.
-
ekteskapet var inngått eller partene har unnfanget barn før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller -
partene har inngått ekteskap eller unnfanget barn mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge.
§ 41. Oppholdstillatelse for samboere
-
barnet ble unnfanget før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller -
barnet ble unnfanget mens begge parter har hatt oppholdstillatelse i Norge.
§ 41 a. 24-årskrav for familieetablering
-
ekteskapet var inngått eller samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens innreise i Norge, eller -
partene har inngått ekteskap eller levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse eller norsk eller nordisk statsborgerskap.
§ 42. Oppholdstillatelse for barn
§ 43. Familiegjenforening mellom barn med opphold etter §§ 28 eller 34 og barnets foreldre og søsken
§ 44. Familiegjenforening mellom norsk barn og barnets mor eller far
§ 45. Oppholdstillatelse for mor eller far som skal ha samvær med norsk barn
-
har bodd sammen med barnet eller har utøvet samvær av et visst omfang det siste året i utlandet, -
har samværsrett av et visst omfang i riket, og -
sannsynliggjør at samvær vil bli utøvet.
§ 46. Oppholdstillatelse for enslig mor eller far med barn over 18 år i Norge
§ 47. Korttidsopphold for å besøke barn i riket
§ 48. Oppholdstillatelse for å inngå ekteskap
§ 49. Familieinnvandring i andre tilfeller
§ 50. Barn under 18 år
§ 51. Unntak fra retten til familieinnvandring
§ 52. Fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av samværsordning med barn
-
søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året, -
barnet oppfyller vilkårene etter § 40 første ledd og har opphold i riket sammen med den andre av foreldrene som barnet bor fast sammen med, og -
søkeren har samværsrett av et visst omfang og benytter denne.
-
søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året, -
den andre av foreldrene oppfyller vilkårene etter § 40 første ledd, og -
den andre av foreldrene har samværsrett av et visst omfang og benytter denne.
§ 53. Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag
-
samlivet er opphørt på grunn av referansepersonens død, med mindre særlige grunner taler imot det, eller -
samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet eller av andre medlemmer av samme husstand, eller av svigerfamilie.
Kapittel 7. Allmenne regler om oppholdstillatelse mv.
§ 54. Anvendelsesområdet for bestemmelsene i dette kapittelet
§ 55. Krav om oppholdstillatelse for å kunne ta arbeid og opphold
§ 56. Søknad om oppholdstillatelse
-
saken gjelder en søknad etter § 40, og referansepersonen var til intervju i anledning saken før ekteskapet ble inngått, eller -
søkeren har rett til innreise uten visum.
§ 57. Oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen
§ 58. Krav til underhold og bolig
§ 59. Krav til utlendingens vandel mv.
§ 60. Oppholdstillatelsens varighet og innhold
-
oppholdstillatelsen gir rett til opphold i hele riket, -
oppholdstillatelsen gir rett til å ta arbeid og til å drive ervervsvirksomhet i hele riket, -
oppholdstillatelsen gir adgang til gjentatte innreiser i riket så lenge den gjelder, og -
oppholdstillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. § 62.
§ 61. Fornyelse av oppholdstillatelse
§ 62. Permanent oppholdstillatelse
-
utlendingen de siste tre årene ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen -
utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse -
det ikke foreligger forhold som nevnt i § 66, er fastsatt krav til tilleggstid etter § 60 sjette ledd første punktum eller § 70 annet ledd første punktum som fortsatt løper -
utlendingen har bestått muntlig prøve i norsk -
utlendingen har bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår -
utlendingen har vært selvforsørget de siste tolv månedene.
-
at permanent oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd -
innholdet i vilkårene etter første ledd bokstav d, e og f og fjerde ledd og unntak fra disse vilkårene -
bortfall av permanent oppholdstillatelse og hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge skal være for at et opphold i utlandet ikke regnes som sammenhengende etter åttende ledd.
§ 63. Tilbakekall av oppholdstillatelse
§ 64. Reisebevis for flyktninger og utlendingspass
§ 64 a. Schengen-standardisert oppholdskort
§ 65. Vedtaksmyndighet
Kapittel 8. Utvisning
§ 66. Utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse
-
når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller grenseloven, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90, -
når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt, -
når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven: -
når en administrativ myndighet i et Schengenland har truffet en endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller opphold, -
når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd, -
når utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d, og søkeren også tidligere har fått søknad nektet realitetsbehandlet, og søknaden fremstår som et misbruk av asylsystemet, -
når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller -
når utlendingen har søkt eller har hatt urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd og § 120 sjette ledd, og omgåelsen anses som bevisst og grov.
-
når utlendingen ikke har overholdt utreisefristen gitt i medhold av § 90 a, eller -
når utlendingen ikke er gitt en utreisefrist -
fordi det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket, jf. § 90 a første ledd bokstav a og § 106 d, -
fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs, eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. § 90 a første ledd bokstav b, -
fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden etter § 90 a første ledd bokstav c, eller -
fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser etter § 129 femte ledd.
-
§ 67. Utvisning av utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse
-
når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt, -
når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år, -
når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven: -
§ 168 (brudd på oppholds- og kontaktforbud) -
§ 182 første ledd (opptøyer) -
§ 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted) -
§ 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse) -
§ 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring) -
§ 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven) -
§ 263 (trusler) -
§ 271 første ledd (kroppskrenkelse) -
§ 297 (seksuell handling uten samtykke) -
§ 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke) -
§ 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år) -
§ 306 (avtale om møte for å begå seksuelt overgrep) -
§ 374 første punktum (grovt uaktsomt bedrageri) -
§ 380 (grovt uaktsomt skattesvik)
-
-
når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd, -
når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller -
når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff for alvorlig overtredelse av én eller flere bestemmelser i vegtrafikkloven, og utlendingen ble dømt til ubetinget fengselsstraff, den straffbare handlingen skapte særlig stor fare for andre trafikanter eller for allmennheten, eller utlendingen er straffet for flere lovovertredelser som kan føre til tap av retten til å føre motorvogn, eller for flere tilfeller av kjøring uten førerrett.
§ 68. Utvisning av utlendinger som har permanent oppholdstillatelse
-
når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i to år eller mer. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt, -
når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven: -
§ 182 første ledd (opptøyer) -
§ 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted) -
§ 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse) -
§ 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring) -
§ 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven) -
§ 263 (trusler) -
§ 297 (seksuell handling uten samtykke) -
§ 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke) -
§ 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år) -
§ 306 (avtale om møte for å begå seksuelt overgrep) -
§ 374 første punktum (grovt uaktsomt bedrageri)
-
-
når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd, eller -
når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene.
§ 69. Vern mot utvisning for norske borgere og utlendinger som er født i riket
§ 70. Krav til forholdsmessighet mv.
§ 71. Utvisningens virkning og varighet
§ 72. Vedtaksmyndighet mv. i sak om utvisning
Kapittel 9. Absolutt vern mot utsendelse (non refoulement)
§ 73. Absolutt vern mot utsendelse
-
utlendingen er utelukket fra beskyttelse etter § 31, eller -
utlendingen med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunn.
§ 74. Oppholdstillatelse for en utlending som har vernet mot utsendelse etter § 73 som sitt eneste grunnlag for opphold
Kapittel 10. Organisering av utlendingsmyndighetene
§ 75. Utøvelse av myndighet etter loven
§ 76. Instruksjonsmyndighet og overprøving av vedtak
§ 77. Utlendingsnemnda
-
er norske statsborgere og bosatt i Norge -
er mellom 18 og 70 år på oppnevningstidspunktet -
ikke er under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene -
fyller kravene til vandel i domstolloven § 72 -
har tilstrekkelige norskkunnskaper og -
er personlig egnet til oppgaven.
-
ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter femte ledd -
ikke har overholdt sin taushetsplikt -
grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller -
selv ber om det.
§ 78. Avgjørelsesformer mv. i Utlendingsnemnda
§ 79. Søksmål
Kapittel 10 a. (Opphevet)
§ 79 a. (Opphevet)
§ 79 b. (Opphevet)
§ 79 c. (Opphevet)
§ 79 d. (Opphevet)
§ 79 e. (Opphevet)
§ 79 f. (Opphevet)
Kapittel 11. Saksbehandlingsregler
I. Alminnelige regler om saksbehandlingen, behandlingen av personopplysninger m.m.
§ 80. Forholdet til forvaltningsloven og personopplysningsloven
§ 80 a. Parter, fullmektiger og personer med klagerett i utlendingssaker
§ 81. Utlendingens rett til å uttale seg
§ 82. Veiledningsplikt
§ 83. Utlendingens møte- og opplysningsplikt
§ 83 a. Behandling av personopplysninger
§ 84. Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for offentlige organer
-
barnevernsmyndighetene -
kommunene -
Statens lånekasse for utdanning -
arbeids- og velferdsforvaltningen -
skattemyndighetene -
politiet -
folkeregistermyndigheten -
fylkeskommunene -
universiteter og offentlige høyskoler -
frittstående skoler og private høyskoler -
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
§ 84 a. Utlevering av opplysninger til politiet
-
navn og eventuelle alias -
kjønn -
DUF-nummer, D-nummer og fødselsnummer -
fødselsdato og fødested -
familie- og personrelasjoner -
statsborgerskap -
bosted i Norge -
bosted i tidligere oppholdsland -
reise- og identitetsdokumenter -
oppholdsstatus -
kontaktinformasjon -
språk -
nummer og utløpsdato på kort utstedt av utlendingsmyndighetene.
§ 84 b. Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt for opplysninger om beboere i mottak og omsorgssentre mv.
-
navn, fødselsdato og nasjonalitet til nåværende og tidligere beboere i asylmottak eller omsorgssenter -
dato for når beboere har flyttet til eller fra mottaket eller omsorgssenteret -
varigheten av eventuelle permisjoner fra mottaket eller omsorgssenteret -
nytt bosted.
§ 85. Vandelsopplysninger i sak om familieinnvandring, jf. § 40 femte og sjette ledd og § 48
§ 85 a. Vandelsopplysninger mv. i sak om utestengelse fra au pair-ordningen
§ 86. Vandelsopplysninger i sak om visum, jf. § 10 fjerde ledd
§ 86 a. (Opphevet)
§ 87. DNA-analyse
§ 88. Aldersundersøkelse
§ 89. Gebyr
§ 90. Utreiseplikt
-
utlendingens opprinnelsesland, -
et transittland i samsvar med fellesskapsavtaler eller bilaterale avtaler om tilbaketaking eller andre ordninger, eller -
et annet tredjeland etter utlendingens ønske, og som vil ta imot vedkommende.
§ 90 a. Utreisefrist
-
det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket, jf. § 106 d -
en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger -
utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden -
utlendingen omfattes av § 32 -
utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen -
utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller g, § 66 annet ledd, § 67 eller § 68 -
utlendingen er pågrepet ved indre Schengen-grense og bortvist, og besluttes overført i samsvar med prosedyren som fremgår av grenseforordningen artikkel 23a, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 1.
§ 90 b. Utreiseplikt og utreisefrist for utlendinger med oppholdstillatelse eller annet grunnlag for opphold i en Schengen- eller EU-medlemsstat
§ 90 c. Tidspunktet for iverksetting av vedtak
§ 90 d. Instruksjonsadgang om utsatt iverksetting
§ 90 e. Uttransportering
§ 90 f. Registrering i SIS
-
det treffes et vedtak som innebærer nektelse av innreise og opphold fordi utlendingen anses for å utgjøre en trussel mot offentlig orden, offentlig sikkerhet eller nasjonal sikkerhet -
det treffes et vedtak om utvisning som pålegger en utreiseplikt fra Schengen- og EU-området, jf. § 90.
§ 90 g. Stønad i forbindelse med retur og tilbakevending
§ 91. Ansvar for utgifter mv.
§ 92. Rettshjelp
-
unntak fra retten til fritt rettsråd etter første ledd første punktum og annet ledd første punktum, -
at det på nærmere vilkår skal kunne gis rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon, eller når det skal avholdes stornemndmøte i Utlendingsnemnda, samt regler til utfylling av bestemmelsene nevnt i bokstav a, herunder regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans og om erstatningskrav etter sjette ledd, -
at politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt på nærmere vilkår skal kunne oppnevne prosessfullmektig i saker om frihetsberøvelse etter § 92 fjerde ledd, -
kriteriene for hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, herunder om utlendingens rett til selv å velge prosessfullmektig, og -
adgangen til å bringe politiets beslutning om oppnevning av prosessfullmektig inn for tingretten.
II. Særskilte regler for søknader om beskyttelse (asylsaker)
§ 93. Tidspunkt for fremsettelse av søknad om beskyttelse. Opplysning av saken
§ 94. Søkerens rettsstilling under behandlingen av søknaden
-
det er gjennomført asylintervju av søkeren, -
det er ikke tvil om søkerens identitet, og -
det er ikke sannsynlig at et vedtak om bortvisning vil kunne iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder, eller at det vil bli fremmet tilbaketakelsesbegjæring overfor et annet land.
§ 94 a. Klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader
§ 95. Innkvartering ved søknad om beskyttelse
§ 95 a. Midlertidige forskrifter om at kommunen skal sørge for innkvartering
§ 96. Tvangsfullbyrdelse i saker om innkvartering
§ 97. Politiattest for ansatte i mottak (barneomsorgsattest)
§ 98. Samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger. Oversending og utveksling av opplysninger
Kapittel 11 A. Representant for enslige mindreårige mv.
§ 98 a. Anvendelsesområdet for bestemmelsene i dette kapittelet
§ 98 b. Oppnevning, opplæring mv.
§ 98 c. Hvem som kan oppnevnes som representant
§ 98 d. Representantens oppgaver
-
være til stede ved de samtaler myndighetene har med den mindreårige, -
bistå den mindreårige ved undersøkelser om identitet, alder mv., -
bistå den mindreårige i forbindelse med oppsporing av foreldre eller andre omsorgspersoner, og -
ha kontakt med den mindreåriges advokat og holde seg underrettet om fremdriften i saken.
§ 98 e. Plikten til å høre den mindreårige
§ 98 f. Godtgjøring for representantoppdraget og dekning av utgifter
§ 98 g. Opphør av representantoppdraget
-
den mindreårige fyller 18 år eller anses å være over 18 år i vedtak fra Utlendingsdirektoratet, -
den mindreårige innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og det er oppnevnt verge etter vergemålslovens bestemmelser, -
den mindreårige varig forlater landet, -
den mindreåriges foreldre eller andre med foreldreansvar kommer til Norge, eller på annen måte blir i stand til å utøve foreldreansvaret, -
screening av den mindreårige etter forordning (EU) 2024/1356, jf. grenseloven § 8 første ledd nr. 6, er avsluttet, eller -
vilkårene for oppnevnelsen for øvrig ikke lenger er til stede.
Kapittel 12. Behandling av fingeravtrykk mv., tvangsmidler og straff
§ 99. Generelt om bruk av tvangsmidler
§ 99 a. Anke over kjennelser og beslutninger om tvangsmidler
§ 100. Biometriske opplysninger i form av ansiktsbilde og fingeravtrykk
-
ikke kan dokumentere sin identitet, som det er grunn til å mistenke for å oppgi uriktig identitet, eller som ikke medvirker til å klarlegge sin identitet, jf. §§ 21 og 83, -
søker om oppholdstillatelse etter loven, -
søker om Schengen-visum, jf. § 10, visum av humanitære grunner, jf. § 11, eller nasjonalt visum, jf. § 12, -
søker om grenseboerbevis etter avtale mellom Norge og Russland, -
er blitt innvilget eller har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse etter loven, eller -
er bortvist eller utvist, eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket.
-
politiets oppgaver etter loven her eller grenseloven kapittel 3, -
å finne en savnet person, -
å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe, -
å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest, -
forebygging av brudd på utlendingsloven eller andre lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder, -
kvalitetskontroll av politiets registre, eller -
politiets oppgaver etter passloven eller ID-kortloven.
§ 100 a. Innhenting og lagring av biometriske opplysninger i standardisert oppholdskort
§ 100 b. Innhenting av biometriske opplysninger til kontroll mot utlendingsregisteret og mot standardiserte oppholdskort mv.
§ 101. Systemet Eurodac
§ 102. Om visuminformasjonssystemet (VIS)
§ 102 a. Formålet med VIS
-
forenkle visumsøknadsprosedyrene, -
unngå omgåelse av kriteriene som ligger til grunn for avgjørelsen av hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle søknaden, -
forenkle bekjempelsen av forfalskning, -
lette kontrollen ved medlemsstatenes yttergrenser og innenfor medlemsstatenes område, -
forenkle identifikasjonen av personer som ikke fyller vilkårene for innreise eller opphold på medlemsstatens territorium, -
lette anvendelsen av forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, og -
bidra til å avverge trusler mot den enkelte medlemsstats indre sikkerhet.
§ 102 b. Opplysninger som skal registreres i VIS
-
alfanumeriske data om søker og om visum som det er søkt om, innvilget, avslått, annullert, tilbakekalt eller forlenget, -
bilde, -
fingeravtrykk, -
referanse til tidligere søknader, og til andre som søker reiser i gruppe sammen med.
§ 102 c. Registrering i NORVIS, tilgang til og behandling av opplysninger i VIS
§ 102 d. Behandlingsansvar for NORVIS
§ 102 e. Tilgang til VIS for politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske eller oppklare terrorhandlinger og annen alvorlig kriminalitet
-
navn, kjønn, fødested og fødselsdato, -
nasjonalitet, -
reisedokument med dato for utstedelse og utløp og utstedende myndighet, -
hovedreisemål, reisens varighet og formål, -
dato for ankomst og avreise, -
planlagt ankomststed eller transittrute, -
oppholdssted, -
fingeravtrykk, -
visumtype og nummer på visumblanketten, og -
identitet på person som har utstedt invitasjon og/eller som garanterer for visumsøkerens opphold.
-
foto og øvrige opplysninger i visumsøknaden, og -
merknader som er nedtegnet i forbindelse med visum som er innvilget, avslått, annullert eller tilbakekalt.
§ 102 f. Forskrifter om VIS
-
behandling av opplysninger i VIS, herunder registrering, overføring av opplysninger til sentralenheten, lagring, søk, bruk, sikkerhet, innsyn, endring, retting og sletting, -
unntak fra kravet om opptak av biometriske opplysninger, og -
tilgang til bestemte opplysninger for bestemte formål.
§ 103. Undersøkelse av utlendingens person, bolig eller lignende
-
ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, oppgir uriktig identitet, eller skjuler eller tilbakeholder opplysninger av vesentlig betydning for en sak om oppholdstillatelse, -
har penger eller andre formuesgoder som kan brukes til å dekke utgifter i forbindelse med utreisen som utlendingen har plikt til å dekke, og det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen ikke frivillig vil dekke utgiftene, eller -
har reisedokument, billetter eller annet materiale som kan sikre iverksetting av vedtaket, og det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen, jf. § 106 d. Det samme gjelder under behandlingen av en sak som kan føre til et slikt vedtak.
§ 103 a. (Opphevet)
§ 103 b. Visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse
§ 103 c. Sekundærbruk i politiet av opplysninger fra undersøkelse av elektroniske enheter
§ 104. Beslag
§ 104 a. Beslag overfor asylsøkere
§ 105. Meldeplikt og bestemt oppholdssted
-
utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet, -
det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Det samme gjelder under behandlingen av en sak som kan føre til et slikt vedtak, -
utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder, -
det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73, -
utlendingens søknad om beskyttelse har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd, -
utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer, eller -
utlendingen har blitt stanset i forbindelse med innreise og har blitt eller mest sannsynlig vil bli bortvist eller utvist. Dette gjelder ikke hvis utlendingen har søkt beskyttelse.
§ 106. Vilkår for pågripelse og internering
-
utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet, -
det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Pågripelse og internering kan også skje under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som nevnt i første punktum, -
det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg overføringsprosedyre i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, eller det av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden er nødvendig for å sikre gjennomføringen av en slik prosedyre. Pågripelse og internering kan også skje i situasjoner som nevnt i første punktum under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som innebærer en slik overføringsprosedyre, -
utlendingen ikke overholder meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted etter § 105 første ledd bokstav c, og utlendingen har en sak til behandling som ikke er endelig avgjort eller tidspunktet for utreisefristen ennå ikke er inntrådt, -
det er truffet vedtak om utvisning og vedtaket er endelig eller det er ikke gitt utsatt iverksettelse i forbindelse med klage, jf. § 90 c. Det er et vilkår at utlendingen er utvist på grunn av ilagt straff og at det ut fra utlendingens personlige forhold er fare for at utlendingen vil begå nye straffbare handlinger, -
utlendingen ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon for å få utstedt reisedokument. Pågripelse og internering etter første punktum kan også skje under behandlingen av en sak, -
utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte på utsendelse, -
utlendingens søknad om beskyttelse mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse, -
utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse, eller -
utlendingen har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet innreise og bortvist eller utvist. Dette gjelder ikke hvis utlendingen har søkt beskyttelse, er mindreårig eller har med seg mindreårige barn som ikke fyller vilkårene for innreise.
§ 106 a. Pågripelse og fremstilling
-
en utlending som er utvist, og ikke er gitt utreisefrist i medhold av § 90 a, pågripes ved løslatelse fra soning av dom, -
pågripelse skjer på grunn av fare for unndragelse og utlendingen allerede har oversittet en fastsatt utreisefrist, eller -
pågripelse skjer etter at utlendingen har forklart seg for politiet i en alminnelig utlendingskontroll eller i en inn- eller utreisekontroll.
§ 106 b. Internering
§ 106 c. Særlige regler om pågripelse og internering av mindreårige
§ 106 d. Fare for unndragelse
-
utlendingen har unndratt seg iverksetting av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90, herunder ikke overholdt en utreisefrist, -
utlendingen uttrykkelig har motsatt seg en utreiseplikt, jf. § 90, -
utlendingen er utvist fra riket, -
utlendingen er ilagt straff eller særreaksjon i riket, -
utlendingen har vist manglende samarbeid ved identitetstvil, -
utlendingen unngår eller vanskeliggjør forberedelsen til en utsendelse, -
utlendingen har gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter ved søknad om tillatelse, -
utlendingen har unnlatt å gi melding om endring av bopel, jf. § 19 annet ledd, -
utlendingen er ansvarlig for alvorlige ordensforstyrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere mv., jf. § 95 første og annet ledd, -
utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, -
utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet etter § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd, -
utlendingens søknad om oppholdstillatelse er avslått som åpenbart grunnløs, jf. § 90 a første ledd bokstav b, eller -
utlendingen ikke har overholdt plikten til å være tilgjengelig for screeningmyndigheten, jf. grenseloven § 24 b.
§ 107. Utlendingsinternat
-
undersøke utlendingens person, rom og eiendeler, samt øvrige gjenstander, rom og areal på internatets område, -
midlertidig frata og forvare utlendingens penger og andre gjenstander, -
kontrollere og begrense utlendingens besøk, telefonsamtaler og postsendinger, -
kontrollere og begrense utlendingens fysiske aktivitet, opphold i friluft, religionsutøvelse og livssynsutøvelse, eller -
visitere besøkende og andre som oppholder seg på internatets område.
Tiltak etter bokstav a, b og c kan også iverksettes overfor en utlending når det er grunn til å tro at vedkommende skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin eller en annen utlendings identitet eller oppholdssted. Telefonavlytting etter bokstav c kan ikke foretas uten at samtalepartnerne er varslet på forhånd. Tiltak etter bokstav e kan også iverksettes for å undersøke om vedkommende skjuler opplysninger om en utlendings identitet. Tiltak etter dette leddet kan ikke iverksettes overfor utlendingens prosessfullmektig eller representanter for offentlig myndighet.
-
bruke makt og godkjente maktmidler, jf. politiloven § 6 fjerde ledd, -
plassere utlendingen i særlig sikret avdeling eller sikkerhetscelle, eller -
utelukke utlendingen helt eller delvis fra fellesskapet på internatet.
Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av iverksetting og opprettholdelse av tiltak etter dette leddet bokstav b og c.
§ 107 a. Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet
§ 108. Straff
-
Forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene: -
§ 8 første ledd -
§ 9 første og fjerde ledd -
§ 16 første ledd -
§ 19 første og annet ledd -
§ 20 tredje ledd -
§ 21 første ledd -
§ 27 første ledd, jf. fjerde ledd -
§ 55 første og annet ledd, med mindre overtredelsen rammes av tredje ledd bokstav f -
§ 83 første og annet ledd -
§ 90 a -
§ 93 første ledd annet punktum -
§ 100 b første ledd annet punktum -
§ 105 første ledd -
§ 126 første ledd -
§ 130 første ledd, jf. § 105
-
-
forsettlig eller uaktsomt overtrer en forskrift gitt i medhold av loven her, eller forbud, påbud eller vilkår som er gitt i medhold av en slik forskrift, når Kongen har fastsatt i forskriften at forholdet skal kunne straffes etter bestemmelsen her, -
forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven.
-
forsettlig eller grovt uaktsomt gjør bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven, -
forsettlig eller grovt uaktsomt formidler arbeid eller bolig for en utlending, eller utferdiger eller formidler erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for en sak etter loven, når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon, -
ved falske forespeilinger eller liknende utilbørlig atferd forleder en utlending til å reise inn i riket med sikte på å bosette seg her, -
overlater til en annen pass, reisebevis for flyktninger, annet reisedokument eller liknende dokument som kan bli brukt som reisedokument, standardisert oppholdskort eller liknende kort, når vedkommende vet eller bør forstå at det kan bli brukt av en utlending til å reise inn i riket eller til en annen stat, -
forsettlig eller uaktsomt reiser inn i Norge i strid med et innreiseforbud etter § 71 annet ledd eller § 124 første ledd. Overtredelsen straffes likevel bare med bot, med mindre vedkommende er utvist på grunn av ilagt straff etter andre bestemmelser enn annet ledd, utreise fra Schengen- og EU-området har funnet sted eller returprosedyrer er anvendt uten at utreise fra Schengen- og EU-området har funnet sted, -
er utvist som følge av ilagt fengselsstraff, forvaring eller særreaksjon etter andre bestemmelser enn annet ledd, og forsettlig eller uaktsomt overtrer kravet om oppholdstillatelse i utlendingsloven § 55 annet ledd ved ikke å forlate riket.
-
hjelper en utlending til ulovlig opphold i riket eller i et annet land som deltar i Schengensamarbeidet, eller -
hjelper en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til et annet land. Dette gjelder likevel ikke dersom hensikten er å hjelpe en utlending som omfattes av lovens § 28 til å reise inn i første trygge land.
-
i vinnings hensikt driver organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn i riket eller til en annen stat, eller -
i vinnings hensikt hjelper en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til en annen stat dersom handlingen medfører at personen som berøres av handlingen blir utsatt for livsfare.
-
vedkommende har hatt til hensikt å hjelpe utlendingen til å unndra seg plikten til å forlate riket, og -
hjelpen har vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å få til en utsendelse.
§ 108 a. Straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger
Kapittel 13. Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen)
§ 109. Saklig virkeområde
§ 110. Nærmere om hvem kapittelet gjelder for
-
ektefelle, -
samboer, dersom det foreligger en varig tilknytning til EØS-borgeren og denne tilknytningen kan dokumenteres, -
slektning i direkte nedstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b, som er under 21 år eller som forsørges av EØS-borgeren eller dennes ektefelle, og -
slektning i direkte oppstigende linje fra en EØS-borger eller fra en utlending nevnt i bokstav a eller b som forsørges av EØS-borgeren eller dennes ektefelle.
-
skal utføre arbeid etter reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen, eller -
skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen.
§ 111. Oppholdsrett i inntil tre måneder
§ 112. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for EØS-borgere
-
er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, -
skal yte tjenester, -
råder over tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle medfølgende familiemedlemmer og er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, eller -
er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med oppholdet hovedsakelig er utdanning, herunder yrkesrettet utdanning, at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, og avgir en erklæring om at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer.
-
er midlertidig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke, -
dokumenterer å være ufrivillig arbeidsløs etter å ha hatt lønnet arbeid i mer enn ett år, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten, -
dokumenterer å være ufrivillig arbeidsløs etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt av mindre enn ett års varighet eller ufrivillig ha mistet sitt arbeid i løpet av de første tolv månedene, og har meldt seg som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten, eller -
påbegynner en yrkesrettet utdanning. Med mindre vedkommende ufrivillig er arbeidsløs, bevares status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende etter første ledd bokstav a bare så lenge den yrkesrettede utdanningen har sammenheng med vedkommendes tidligere arbeid.
§ 113. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer som er EØS-borgere
§ 114. Oppholdsrett i mer enn tre måneder for familiemedlemmer og andre utlendinger som ikke er EØS-borgere
-
ekteskapet på separasjonstidspunktet hadde vart i tre år og herunder ett år i riket, -
foreldreansvaret til barn av EØS-borgeren ved avtale eller dom er overført til ektefellen som ikke er EØS-borger, -
det foreligger en særlig vanskelig situasjon, for eksempel at ektefellen som ikke er EØS-borger, eller eventuelle barn har vært utsatt for vold eller andre alvorlige overgrep i ekteskapet, eller -
ektefellen som ikke er EØS-borger, ved avtale eller dom utøver samvær med barn i riket.
§ 115. Varig oppholdsrett for EØS-borgere
-
ved opphør av sin yrkesaktivitet går over på førtidspensjon eller har nådd den alderen som er fastsatt i lovgivningen for rett til alderspensjon, og har hatt sammenhengende opphold i riket i mer enn tre år og arbeid i riket i minst de tolv forutgående månedene, -
har oppholdt seg sammenhengende i riket i mer enn to år og blir varig arbeidsufør, eller -
etter å ha arbeidet og oppholdt seg i riket i tre sammenhengende år, arbeider i et annet EØS-land, men fortsatt oppholder seg i riket og vender tilbake til bostedet daglig eller minst en gang i uken.
-
avdøde hadde hatt opphold i riket i to sammenhengende år før dødsfallet, eller -
dødsfallet var forårsaket av en arbeidsulykke eller yrkessykdom.
§ 116. Varig oppholdsrett for familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere
§ 117. Registreringsbevis for utlendinger med oppholdsrett etter §§ 112 eller 113
-
bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse eller bevis for at utlendingen utøver selvstendig næringsvirksomhet eller bekreftelse på avtale om tjenesteytelse, jf. § 112 første ledd bokstav a og b, -
sykeforsikring og dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer, jf. § 112 første ledd bokstav c, -
bekreftelse på at vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, sykeforsikring og erklæring om at vedkommende råder over tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer, jf. § 112 første ledd bokstav d.
-
dokument som attesterer familieforholdet som er grunnlaget for oppholdsretten, -
registreringsbevis til EØS-borgeren som utlendingen følger eller gjenforenes med, og -
dokumentasjon på forsørgelse i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at utlendingen forsørges, jf. § 110 tredje ledd bokstav c og d.
§ 118. Oppholdskort for utlendinger med oppholdsrett etter § 114 som ikke er EØS-borgere
-
gyldig pass, -
dokument som attesterer familieforholdet som er grunnlaget for oppholdsretten, -
registreringsbevis til EØS-borgeren som utlendingen følger eller gjenforenes med, -
dokumentasjon på forsørgelse i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at utlendingen forsørges, jf. § 110 tredje ledd bokstav c og d.
-
gyldig pass og -
dokumentasjon på at utlendingen skal utføre arbeid etter reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen, eller skal etablere seg etter reglene om fri etableringsrett i EØS-avtalen.
§ 119. Oppholdsbevis og oppholdskort for utlendinger med varig oppholdsrett etter §§ 115 og 116
§ 120. Tilbakekall av oppholdsdokumenter mv.
§ 121. Bortvisning
-
de ikke viser gyldig pass eller annet godkjent reisedokument eller visum når dette er nødvendig, -
de reiser inn eller oppholder seg i riket uten rett til innreise, oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter §§ 111, 112, 113, 114, 115 eller 116, og de heller ikke har rett til innreise eller oppholdstillatelse etter lovens alminnelige bestemmelser, eller -
det foreligger forhold som gir grunnlag for utvisning.
§ 122. Utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet.
-
har varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116 med mindre tungtveiende hensyn til offentlig orden eller sikkerhet tilsier det, -
er EØS-borger som har oppholdt seg de siste ti år i riket, med mindre det er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, eller -
er EØS-borger som er mindreårig, med mindre det er tvingende nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet. Dette gjelder likevel ikke overfor mindreårige hvis utvisning av den mindreårige er nødvendig for å ivareta hensynet til barnets beste.
§ 123. Utvisning av hensyn til folkehelsen
§ 124. Innreiseforbud og vedtaksmyndighet mv.
§ 125. Overgangsordninger for nye avtaleparter til EØS-avtalen
§ 125 a. Rett til fortsatt opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer
Kapittel 14. Særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn
I. Materielle regler og saksbehandlingen i forvaltningen
§ 126. Betydningen av grunnleggende nasjonale interesser og utenrikspolitiske hensyn i saker etter utlendingsloven
§ 127. Vedtaksmyndighet
-
departementet beslutter at saken skal avgjøres av departementet, -
avgjørelsen gjelder bruk av tvangsmidler eller andre beslutninger som etter loven skal treffes av politiet, eller -
annet følger av paragrafen her.
-
når underliggende organer skal forelegge saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, for departementet, -
innhenting av vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet, -
betydningen av uttalelser fra andre organer enn Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet, -
vedtaksmyndighet i saker om bortvisning.
§ 128. Instruksjonsmyndighet mv.
§ 128 a. Utveksling av opplysninger mellom offentlige organer
§ 129. Klageadgang mv.
§ 130. Tvangsmidler mv.
-
utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og -
ikke har innrettet seg etter et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90, eller tvangsretur for øvrig ikke lar seg gjennomføre.
II. Saksbehandlingen i domstolen
§ 131. Forholdet til tvisteloven
§ 132. Søksmålsfrister og saksforberedelse
-
det fremlegges opplysninger om vesentlige faktiske forhold som var ukjent eller ikke var inntruffet da saken ble avgjort, og utlendingen bringer saken inn for domstolen så snart som mulig etter at opplysningene blir kjent, eller -
en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol, eller andre lignende forhold, tilsier at vedtak kan ha vært basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
§ 133. Oppnevning av særskilt advokat
§ 134. Den særskilte advokatens rolle
§ 135. Behandling av opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-1 første ledd
§ 136. Kommunikasjon mellom den særskilte advokaten, utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig
§ 137. Øvrige regler om rettens behandling av saken
§ 138. Rettens avgjørelser
Kapittel 15. Avsluttende bestemmelser
§ 139. Forskrifter i medhold av loven
§ 140. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser
Overenskomst mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om opphevelse av passkontrollen ved de internordiske grenser av 12. juli 1957, med endringer ved overenskomst av 27. juli 1979.
Art 1.
-
landegrense mellom nordisk stat og ikke-nordisk stat, -
flyplass i nordisk stat som har regelmessig flyforbindelse med ikke-nordisk stat, -
havn i nordisk stat som har regelmessig båt- eller fergeforbindelse med ikke-nordisk stat, -
havn og flyplass i nordisk stat som har ikke-regelmessig anløp av skip eller luftfartøy fra ikke-nordisk stat eller fra hvilken skip eller luftfartøy avgår til ikke-nordisk stat.
Art 2.
-
utlendinger som er viseringspliktige i noen av de kontraherende stater såfremt denne krever kontrollkort, -
utlendinger som av en kontraherende stat i forbindelse med beslutning om utvisning har meddelt forbud mot å vende tilbake dit uten særskilt tillatelse.
Art 3.
Art 4.
Art 5.
Art 6.
-
som ikke har gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som av vedkommende myndigheter i de kontraherende stater er godtatt som pass, -
som mangler nødvendig innreise- eller arbeidstillatelse i innreisestaten eller i den eller de øvrige nordiske stater som utlendingen har til hensikt å besøke, -
som må antas ikke å ha tilstrekkelige midler til å oppholde seg i den eller de kontraherende stater hvor han akter å oppholde seg, samt for sin hjemreise, -
som må antas ikke å ville ernære seg på ærlig måte, -
som tidligere er dømt til frihetsstraff og som kan antas å ville komme til å begå straffbar handling i nordisk stat, eller som på grunn av sin tidligere virksomhet eller av andre grunner kan fryktes å ville drive sabotasje, spionasje eller ulovlig etterretningsvirksomhet i noen av de kontraherende stater, -
som er oppført i noen av de kontraherende staters fortegnelser over utviste utlendinger.
Art 7.
Art 8.
Art 9.
Art 10.
Art 11.
Art 12.
Art 13.
Art 14.
Art 15.
Tilleggsprotokoll til overenskomst mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om opphevelse av passkontrollen ved de internordiske grenser av 12. juli 1957.
Art 1.
Art 2.
Art 3.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 604/2013 av 26. juni 2013 om fastsettelse av kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs (omarbeiding)
-
Det skal gjøres en rekke vesentlige endringer i rådsforordning (EF) nr. 343/2003 av 18. februar 2003 om fastsettelse av kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger.4 Av klarhetshensyn bør direktivet omarbeides. -
En felles asylpolitikk, herunder en felles europeisk asylordning (CEAS), er en av komponentene i Den europeiske unions mål om gradvis å opprette et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet som er åpent for dem som, tvunget av omstendighetene, legitimt søker beskyttelse i Unionen. -
På sitt særlige møte i Tampere 15. og 16. oktober 1999 oppnådde Det europeiske råd enighet om å arbeide for å opprette en felles europeisk asylordning som bygger på en fullstendig og altomfattende anvendelse av FN-konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, supplert med New York-protokollen av 31. januar 1967 («Genève-konvensjonen»), for derved å sikre at ingen blir sendt tilbake til forfølgelse, altså at prinsippet om vern mot retur («non refoulement») opprettholdes. I så henseende, og uten at ansvarskriteriene fastsatt i denne forordning berøres, betraktes medlemsstatene, som alle etterlever prinsippet om vern mot retur, som trygge land for tredjelandsborgere. -
I konklusjonene fra Tampere presiseres det også at den felles europeiske asylordning på kort sikt bør omfatte en klar og praktisk gjennomførbar metode for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. -
En slik metode bør baseres på kriterier som er objektive og rettferdige for både medlemsstatene og de berørte personer. Den bør særlig gjøre det mulig å raskt avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig, for å sikre faktisk adgang til prosedyrene for innvilgelse av internasjonal beskyttelse, uten at det går på bekostning av målsettingen om rask behandling av søknader om internasjonal beskyttelse. -
Den første fasen i opprettelsen av en felles europeisk asylordning som på lengre sikt bør lede til en felles prosedyre og en ensartet status som gjelder i hele Unionen, for personer som innvilges internasjonal beskyttelse, er nå fullført. På sitt møte 4. november 2004 vedtok Det europeiske råd Haag-programmet, som fastsatte målene som skal oppnås på området frihet, sikkerhet og rettferdighet i perioden 2005–2010. I denne forbindelse oppfordret Haag- programmet Europakommisjonen til å avslutte evalueringen av rettsaktene fra første fase og legge rettsakter og tiltak for annen fase fram for Europaparlamentet og Rådet med henblikk på vedtakelse innen 2010. -
I Stockholm-programmet bekreftet Det europeiske råd sin forpliktelse til å nå målet om senest i 2012 å opprette et felles område for beskyttelse og solidaritet i henhold til artikkel 78 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) for personer som innvilges internasjonal beskyttelse. Det understreket videre at Dublin-systemet fortsatt er en av hjørnesteinene i den felles europeiske asylordning, ettersom det klart fastlegger hvilken av medlemsstatene som er ansvarlig for behandlingen av søknader om internasjonal beskyttelse. -
Ressursene ved Det europeiske støttekontor på asylfeltet (EASO), som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 439/2010,5 bør være tilgjengelige for å gi hensiktsmessig støtte til de relevante tjenester i medlemsstatene som har ansvaret for å gjennomføre denne forordning. Særlig bør EASO tilby solidaritetstiltak, som asylinnsatsreserven med asylstøttegrupper, for å bistå medlemsstater som står under særlig press, og der personer som søker om internasjonal beskyttelse («søkerne»), ikke kan nyte godt av tilfredsstillende standarder, særlig med hensyn til mottak og beskyttelse. -
I lys av resultatene av evalueringene som er foretatt av gjennomføringen av rettsaktene fra første fase, er det på dette stadium hensiktsmessig å bekrefte prinsippene som ligger til grunn for forordning (EF) nr. 343/2003, og samtidig, i lys av erfaringene, gjøre de nødvendige forbedringer i Dublin-systemets effektivitet og i den beskyttelse søkerne gis innenfor rammen av nevnte system. Ettersom et velfungerende Dublin-system er av avgjørende betydning for den felles europeiske asylordning, bør dets prinsipper og virkemåte revideres, mens andre komponenter i den felles europeiske asylordning og Unionens solidaritetsverktøyer bygges opp. Det bør foretas en omfattende kvalitetskontroll i form av en kunnskapsbasert revisjon som omfatter Dublin-systemets juridiske, økonomiske og sosiale virkninger, herunder dets virkninger for de grunnleggende rettigheter. -
For å sikre at alle som søker om eller har fått rett til internasjonal beskyttelse, behandles likt, og sikre samsvar med gjeldende EU-rett på asylområdet, særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/95/EU av 13. desember 2011 om fastsettelse av standarder for vilkår som tredjelandsborgere og statsløse må oppfylle for å ha rett til internasjonal beskyttelse, for en ensartet status for flyktninger og for personer som har rett til subsidiær beskyttelse, og for innholdet i den beskyttelse som innvilges,6 omfatter denne forordnings virkeområde personer som søker om subsidiær beskyttelse og personer som har rett til subsidiær beskyttelse. -
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/33/EU av 26. juni 2013 om fastsettelse av standarder for mottak av personer som søker om internasjonal beskyttelse7 bør få anvendelse på prosedyren for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig, som fastsatt i denne forordning, med forbehold for begrensningene med hensyn til anvendelsen av nevnte direktiv. -
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/32/EU av 26. juni 2013 om felles prosedyrer for innvilgelse og tilbaketrekking av internasjonal beskyttelse8 bør også få anvendelse, uten at dette berører bestemmelsene om garantier for rett saksbehandling gitt i denne forordning, med forbehold for begrensningene med hensyn til anvendelsen av nevnte direktiv. -
I samsvar med FNs konvensjon om barnets rettigheter fra 1989 og Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter bør barnets beste være et grunnleggende hensyn for medlemsstatene ved anvendelse av denne forordning. Ved vurdering av barnets beste bør medlemsstatene særlig ta behørig hensyn til den mindreåriges trivsel og sosiale utvikling, sikkerhets- og trygghetshensyn og den mindreåriges egen mening avhengig av vedkommendes alder og modenhet, herunder vedkommendes bakgrunn. Det bør videre fastsettes særlige garantier for rett saksbehandling for enslige mindreårige på grunn av deres særlige sårbarhet. -
I samsvar med Den europeiske konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter bør retten til respekt for familieliv være et grunnleggende hensyn for medlemsstatene ved anvendelse av denne forordning. -
Ved å foreta en samlet behandling i én medlemsstat av søknader om internasjonal beskyttelse fra medlemmer av samme familie kan det sikres at søknadene behandles grundig, at vedtakene som gjøres på grunnlag av dem, er forenlige med hverandre, og at medlemmene av en familie ikke skilles fra hverandre. -
For å sikre at prinsippet om familiens enhet og barnets beste respekteres til fulle, bør eksistensen av et avhengighetsforhold mellom en søker og vedkommendes barn, søsken eller foreldre som skyldes søkerens graviditet eller fødsel, helsetilstand eller høye alder, være et bindende ansvarskriterium. Når søkeren er en enslig mindreårig, bør tilstedeværelsen av et familiemedlem eller en slektning på en annen medlemsstats territorium som kan ta seg av vedkommende, også være et bindende ansvarskriterium. -
Enhver medlemsstat bør kunne fravike ansvarskriteriene, særlig av humanitære og menneskelige hensyn, for å føre sammen familiemedlemmer, slektninger eller andre nærstående og behandle en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt til den eller til en annen medlemsstat, selv om slik behandling ikke er dens ansvar i henhold til de bindende kriteriene som er fastsatt i denne forordning. -
Det bør gjennomføres et personlig intervju med søkeren for å gjøre det lettere å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse. Så snart søknaden om internasjonal beskyttelse er inngitt, bør søkeren informeres om anvendelsen av denne forordning og om muligheten for å legge fram opplysninger under intervjuet om familiemedlemmer, slektninger eller andre nærstående som oppholder seg i medlemsstatene, for å gjøre det lettere å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig. -
For å sikre effektiv beskyttelse av de berørte personers rettigheter bør det fastsettes rettssikkerhetsgarantier og en rett til adgang til effektive rettsmidler i forbindelse med vedtak om overføring til den ansvarlige medlemsstat, særlig i samsvar med artikkel 47 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. For å sikre etterlevelse av folkeretten bør effektive rettsmidler i forbindelse med slike vedtak omfatte undersøkelser både av anvendelsen av denne forordning og av den rettslige og faktiske situasjon i den medlemsstat søkeren overføres til. -
Fengsling av søkere bør skje i samsvar med det underliggende prinsipp om at en person ikke bør holdes fengslet av den grunn alene at vedkommende søker internasjonal beskyttelse. Fengslingen bør være så kortvarig som mulig og bør være underlagt prinsippene om nødvendighet og forholdsmessighet. Særlig må fengslingen av søkere være i samsvar med Genève-konvensjonens artikkel 31. Prosedyrene fastsatt i denne forordning med hensyn til en person som holdes fengslet, bør anvendes som en prioritet, med kortest mulige frister. Når det gjelder de generelle garantiene som gjelder for fengsling og, der det er relevant, vilkårene for fengsling, bør medlemsstatene anvende bestemmelsene i direktiv 2013/33/EU på personer som holdes fengslet på grunnlag av denne forordning. -
Mangler ved eller sammenbrudd i asylordninger, som et særlig press på ordningene ofte kan forverre eller bidra til, kan gjøre at en ordning som er opprettet i henhold til denne forordning ikke fungerer smidig, noe som kan medføre risiko for krenkelse av søkernes rettigheter som fastsatt i gjeldende EU-rett på asylområdet og i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, og krenkelse av andre internasjonale menneskerettigheter og flyktningers rettigheter. -
Det bør etableres en prosess for tidlig varsling, beredskap og håndtering av kriser på asylområdet som kan forebygge forverring eller sammenbrudd av asylordninger, og der EASO spiller en sentral rolle ved å bruke sin myndighet i henhold til forordning (EU) nr. 439/2010 til å sikre et et robust samarbeid innenfor rammen av denne forordning og utvikle gjensidig tillit mellom medlemsstatene med hensyn til asylpolitikken. En slik prosess bør sikre at Unionen varsles så raskt som mulig når det er bekymring for at ordningen som opprettes gjennom denne forordning, ikke lenger kan fungere smidig som følge av at asylordningen i en eller flere av medlemsstatene utsettes for særlig press og/eller på grunn av mangler ved asylordningen i en eller flere av medlemsstatene. En slik prosess ville gi Unionen mulighet til å fremme forebyggende tiltak på et tidlig stadium og vie slike situasjoner den nødvendige politiske oppmerksomhet. Solidaritet, som er et sentralt element i den felles europeiske asylordning, går hånd i hånd med gjensidig tillit. Ved å styrke den gjensidige tillit kan prosessen for tidlig varsling, beredskap og håndtering av kriser på asylområdet forbedre styringen av konkrete tiltak for reell og praktisk solidaritet overfor medlemsstatene for å bistå de berørte medlemsstater generelt og søkerne spesielt. I samsvar med artikkel 80 i TEUV bør EU-rettsakter, når det er nødvendig, inneholde egnede tiltak for å gjennomføre prinsippet om solidaritet, og prosessen bør ledsages av slike tiltak. Rådets konklusjoner av 8. mars 2012 om en felles ramme for reell og praktisk solidaritet overfor medlemsstater hvis asylordninger er utsatt for særlig press, blant annet på grunn av blandede migrasjonsstrømmer, er en «verktøykasse» for både eksisterende og potensielle nye tiltak som det bør tas hensyn til innenfor rammen av ordningen for tidlig varsling, beredskap og krisehåndtering. -
Medlemsstatene bør samarbeide med EASO om å samle inn opplysninger om medlemsstatenes evne til å håndtere et særlig press på deres asyl- og mottaksordninger, særlig innenfor rammen av anvendelsen av denne forordning. EASO bør regelmessig avlegge rapport om opplysningene som er samlet inn i samsvar med forordning (EU) nr. 439/2010. -
I samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 1560/2003 9 kan overføringer til den medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en søknad om internasjonal beskyttelse, gjennomføres på frivillig grunnlag gjennom kontrollert utreise eller med ledsagelse. Medlemsstatene bør fremme frivillige overføringer ved å gi søkeren tilstrekkelig informasjon og bør sikre at kontrollerte overføringer og overføringer med ledsagelse gjennomføres på en human måte som fullt ut respekterer de grunnleggende rettigheter og menneskeverdet samt barnets beste og tar størst mulig hensyn til utviklingen i relevant rettspraksis, særlig når det gjelder overføringer av humanitære grunner. -
Den gradvise innføringen av et område uten indre grenser der fri bevegelighet for personer er garantert i samsvar med TEUV, og innføringen av en EU-politikk for vilkårene for tredjelandsborgeres innreise og opphold, med felles innsats for å kontrollere de ytre grenser, gjør det nødvendig å finne en balanse mellom ansvarskriteriene i en solidarisk ånd. -
Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger10 får anvendelse på medlemsstatenes behandling av personopplysninger i henhold til denne forordning. -
Utveksling av en søkers personopplysninger, herunder følsomme opplysninger om vedkommendes helsetilstand, før en overføring vil sikre at de kompetente asylmyndigheter kan yte søkerne hensiktsmessig bistand og sikre kontinuitet i beskyttelsen og rettighetene som gis. Det bør fastsettes særlige bestemmelser for å sikre at opplysninger om søkere som befinner seg i denne situasjonen, blir beskyttet i samsvar med direktiv 95/46/EF. -
Anvendelsen av denne forordning kan lettes og gjøres mer effektiv gjennom bilaterale avtaler mellom medlemsstatene med henblikk på å forbedre kommunikasjonen mellom kompetente myndigheter, korte ned behandlingsfristene, forenkle behandlingen av anmodninger om overtakelse eller tilbaketakelse og fastsette prosedyrer for gjennomføring av overføringer. -
Det bør sikres sammenheng mellom bestemmelsene om ansvarlig medlemsstat i forordning (EF) nr. 343/2003 og bestemmelsene i denne forordning. Tilsvarende bør det sikres samsvar mellom denne forordning og europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 av 26. juni 2013 om opprettelse av «Eurodac» for sammenligning av fingeravtrykk med henblikk på effektiv anvendelse av forordning (EU) nr. 604/2013 om fastsettelse av kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs, og om medlemsstatenes rettshåndhevende myndigheters og Europols adgang til å anmode om sammenligning med Eurodac-data med henblikk på rettshåndhevelse.11 -
Eurodac-systemet, som ble opprettet ved forordning (EU) nr. 603/2013, bør lette anvendelsen av denne forordning. -
Visuminformasjonssystemet, som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2008 av 9. juli 2008 om visuminformasjonssystemet (VIS) og utveksling av opplysninger mellom medlemsstatene om visum for kortvarig opphold,12 og særlig gjennomføringen av artikkel 21 og 22 i nevnte forordning, bør lette anvendelsen av denne forordning. -
Når det gjelder behandlingen av personer som omfattes av denne forordnings virkeområde, er medlemsstatene bundet av sine forpliktelser i henhold til folkerettslige instrumenter, herunder relevant rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol. -
For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordning bør Kommisjonen tildeles gjennomføringsmyndighet. Denne myndighet bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av gjennomføringsmyndighet.13 -
Prosedyren med undersøkelseskomité bør anvendes i forbindelse med vedtakelsen av en felles brosjyre om Dublin/Eurodac og en særskilt brosjyre for enslige mindreårige, et standardskjema for utveksling av relevante opplysninger om enslige mindreårige, ensartede vilkår for tilgang til og utveksling av opplysninger om mindreårige og forsørgede personer, ensartede vilkår for utarbeidelse og framsetting av anmodninger om overtakelse og tilbaketakelse, to lister over relevante beviselementer og indisier og den periodiske revisjonen av disse, et passerbrev, ensartede vilkår for tilgang til og utveksling av opplysninger om overføringer, et standardskjema for utveksling av opplysninger forut for en overføring, en felles helseattest, ensartede vilkår og praktiske ordninger for utveksling av en persons helseopplysninger forut for en overføring, og sikre elektroniske kanaler for oversending av anmodninger. -
For å fastsette utfyllende bestemmelser bør myndigheten til å vedta rettsakter delegeres til Kommisjonen i samsvar med artikkel 290 i TEUV når det gjelder identifikasjon av en enslig mindreårigs familiemedlemmer, søsken eller slektninger, kriteriene for å fastslå om det foreligger en dokumentert familiemessig tilknytning, kriteriene for vurdering av en slektnings evne til å ta seg av en enslig mindreårig, herunder i tilfeller der den enslige mindreåriges familiemedlemmer, søsken eller slektninger oppholder seg i mer enn én medlemsstat, hvilke elementer som skal tas hensyn til ved vurdering av et avhengighetsforhold, kriteriene for vurdering av en persons evne til å ta seg av en forsørget person, og hvilke elementer som skal tas hensyn til ved vurdering av om det i et vesentlig tidsrom er umulig for en person å reise. Når Kommisjonen utøver sin myndighet til å vedta delegerte rettsakter, skal den ikke gå lenger enn det som er til barnets beste i henhold til artikkel 6 nr. 3 i denne forordning. Det er av særlig betydning at Kommisjonen under sine forberedelser gjennomfører hensiktsmessige samråd, herunder på ekspertnivå. Når Kommisjonen forbereder og utarbeider delegerte rettsakter, bør den sørge for samtidig oversending av relevante dokumenter på hensiktsmessig måte og i god tid til Europaparlamentet og Rådet. -
Ved anvendelse av denne forordning, herunder ved utarbeiding av delegerte rettsakter, bør Kommisjonen blant annet samrå seg med eksperter fra alle relevante nasjonale myndigheter. -
Nærmere regler om anvendelsen av forordning (EF) nr. 343/2003 er fastsatt i forordning (EF) nr. 1560/2003. Visse bestemmelser i forordning (EF) nr. 1560/2003 bør innarbeides i denne forordning, enten av klarhetshensyn eller fordi de kan tjene et generelt formål. Særlig er det viktig, både for medlemsstatene og for de berørte søkere, at det finnes en generell ordning som gjør det mulig å finne en løsning i tilfeller der medlemsstatene er uenige om anvendelsen av en bestemmelse i denne forordning. Derfor bør ordningen for løsning av tvister vedrørende den humanitære klausul, som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1560/2003, innarbeides i denne forordning og dens virkeområde utvides til hele denne forordning. -
En effektiv overvåking av anvendelsen av denne forordning forutsetter at den evalueres med jevne mellomrom. -
Denne forordning overholder de grunnleggende rettigheter og prinsippene som anerkjennes særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Denne forordning søker særlig å sikre at retten til asyl som garanteres i paktens artikkel 18 og rettighetene som anerkjennes i dens artikkel 1, 4, 7, 24 og 47, overholdes til fulle. Denne forordning bør derfor gis tilsvarende anvendelse. -
Ettersom målet for denne forordning, nemlig å fastsette kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor, på grunn av denne forordnings omfang og virkninger, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union (TEU). I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet. -
I samsvar med artikkel 3 og artikkel 4a nr. 1 i protokoll nr. 21 om Det forente kongerikes og Irlands holdning med hensyn til området frihet, sikkerhet og rettferdighet vedlagt TEU og TEUV, har disse medlemsstater meddelt sitt ønske om å delta i vedtakelsen og anvendelsen av denne forordning. -
I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokoll nr. 22 om Danmarks holdning vedlagt TEU og TEUV, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, og forordningen er ikke bindende for og får ikke anvendelse i Danmark –
Kapittel I. Formål og definisjoner
Art 1. Formål
Art 2. Definisjoner
-
«tredjelandsborger» enhver person som ikke er unionsborger i henhold til artikkel 20 nr. 1 i TEUV, og som ikke er borger av en stat som deltar i denne forordning i henhold til en avtale med Den europeiske union, -
«søknad om internasjonal beskyttelse» en søknad om internasjonal beskyttelse som definert i artikkel 2 bokstav h) i direktiv 2011/95/EU, -
«søker» en tredjelandsborger som har inngitt en søknad om internasjonal beskyttelse som ennå ikke er endelig avgjort, -
«behandling av en søknad om internasjonal beskyttelse» enhver behandling av eller ethvert vedtak eller enhver dom avsagt i forbindelse med en søknad om internasjonal beskyttelse i samsvar med direktiv 2013/32/EU og direktiv 2011/95/EU av de kompetente myndigheter i samsvar med nasjonal rett, med unntak av prosedyrene for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig etter denne forordning, -
«tilbaketrekking av en søknad om internasjonal beskyttelse» de handlinger hvorved søkeren uttrykkelig eller stilltiende avslutter prosedyrene som ble innledet med inngivelsen av vedkommendes søknad om internasjonal beskyttelse, i samsvar med direktiv 2013/32/EU, -
«person med rett til internasjonal beskyttelse» en tredjelandsborger eller statsløs som har fått innvilget internasjonal beskyttelse som definert i artikkel 2 bokstav a) i direktiv 2011/95/EU, -
«familiemedlemmer», forutsatt at familien allerede eksisterte i hjemlandet, følgende medlemmer av søkerens familie som oppholder seg på medlemsstatenes territorium: -
søkerens ektefelle eller ugifte partner i et stabilt forhold når den berørte medlemsstats lovgivning eller sedvane behandler ugifte par på tilsvarende måte som ektepar i henhold til statens utlendingslov, -
mindreårige barn av par nevnt i første strekpunkt eller av søkeren, forutsatt at de er ugifte og uten hensyn til om de er født i eller utenfor ekteskap eller etter nasjonal rett er adoptert, -
dersom søkeren er en ugift mindreårig, faren, moren eller en annen voksen som er ansvarlig for søkeren i henhold til lovgivning eller sedvane i medlemsstaten der den voksne oppholder seg, -
dersom personen med rett til internasjonal beskyttelse er en ugift mindreårig, faren, moren eller en annen voksen som er ansvarlig for ham eller henne i henhold til lovgivning eller sedvane i medlemsstaten der personen med rett til internasjonal beskyttelse oppholder seg,
-
-
«slektning» søkerens voksne tante eller onkel eller besteforelder som oppholder seg på territoriet til en medlemsstat, uten hensyn til om søkeren er født i eller utenfor ekteskap eller etter nasjonal rett er adoptert, -
«mindreårig» en tredjelandsborger eller statsløs som er under 18 år, -
«enslig mindreårig» en mindreårig som ankommer medlemsstatenes territorium uten følge av en voksen person som er ansvarlig for ham eller henne i henhold til den berørte medlemsstats lovgivning eller sedvane, og så lenge han eller hun ikke faktisk tas hånd om av en slik person; uttrykket omfatter mindreårige som blir alene etter innreise på medlemsstatenes territorium, -
«representant» en person eller organisasjon som de kompetente myndigheter har utpekt til å bistå og representere en enslig mindreårig i forbindelse med prosedyrene fastsatt i denne forordning, med henblikk på å sikre barnets beste og utøve rettslige handleevne på vegne av den mindreårige når det er nødvendig. Når en organisasjon blir utpekt som representant, skal denne utpeke en person som er ansvarlig for å utføre organisasjonens plikter med hensyn til den mindreårige, i samsvar med denne forordning, -
«oppholdsdokument» enhver tillatelse utstedt av en medlemsstats myndigheter som gir en tredjelandsborger eller statsløs rett til å oppholde seg på dens territorium, herunder dokumenter som bekrefter retten til opphold på territoriet i henhold til midlertidige beskyttelsesordninger eller til det ikke lenger er noe til hinder for at et vedtak om uttransportering kan iverksettes, med unntak av visum og tillatelser til å oppholde seg i landet som er utstedt i løpet av det tidsrom som kreves for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig i henhold til denne forordning, eller under behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse eller en søknad om oppholdstillatelse, -
«visum» tillatelse eller vedtak i en medlemsstat som kreves ved transitt eller innreise med henblikk på et planlagt opphold i vedkommende medlemsstat eller i flere medlemsstater. Typen visum bestemmes i samsvar med følgende definisjoner: -
med «visum for langtidsopphold» menes en tillatelse eller et vedtak i en medlemsstat som kreves i henhold til nasjonal lovgivning eller unionsretten ved innreise med henblikk på et planlagt opphold i vedkommende medlemsstat av mer enn tre måneders varighet, -
med «visum for korttidsopphold» menes en tillatelse eller et vedtak i en medlemsstat som kreves ved transitt gjennom eller et planlagt opphold i vedkommende medlemsstat eller i flere medlemsstater av en varighet på høyst tre måneder i en seksmånedersperiode som begynner på datoen for første gangs innreise på medlemsstatenes territorium, -
med «lufthavntransittvisum» menes et visum som er gyldig for transitt gjennom de internasjonale transittområdene på en eller flere lufthavner i medlemsstatene,
-
-
«fare for unndragelse» tilstedeværelsen i en konkret sak av forhold som basert på objektive kriterier fastlagt ved lov, gir grunn til å tro at en søker eller en tredjelandsborger eller statsløs som er gjenstand for en prosedyre for overføring, kan komme til å unndra seg.
Kapittel II. Allmenne prinsipper og garantier
Art 3. Adgang til prosedyren for behandling av en søknad om internasjonal beskyttelse
Art 4. Rett til informasjon
-
formålene med denne forordning og konsekvensene av å inngi en ny søknad i en annen medlemsstat samt konsekvensene av å flytte fra en medlemsstat til en annen mens vurderingen av hvilken medlemsstat som er ansvarlig i henhold til denne forordning pågår og søknaden om internasjonal beskyttelse behandles, -
kriteriene for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig, hierarkiet mellom kriteriene i de ulike trinnene i prosedyren og deres varighet, samt det faktum at når en søknad om internasjonal beskyttelse inngis i en medlemsstat, kan dette medføre at denne medlemsstat blir ansvarlig i henhold til denne forordning, selv når et slikt ansvar ikke følger av nevnte kriterier, -
det personlige intervjuet nevnt i artikkel 5, og muligheten til å gi opplysninger om at familiemedlemmer, slektninger eller andre nærstående oppholder seg i medlemsstatene, herunder på hvilken måte søkeren kan gi slike opplysninger, -
muligheten til å påklage et vedtak om overføring og, der det er relevant, anmode om utsettelse av overføringen, -
det faktum at de kompetente myndigheter i medlemsstatene kan utveksle opplysninger om ham eller henne utelukkende med henblikk på å oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne forordning, -
at han eller hun har rett til å få innsyn i opplysninger om seg selv og kreve at slike opplysninger rettes hvis de er uriktige og slettes hvis de er ulovlig behandlet, samt prosedyrene for utøvelse av disse rettighetene, herunder kontaktopplysninger til myndighetene nevnt i artikkel 35, og til den nasjonale personvernmyndighet som har ansvar for å behandle klager som gjelder vern av personopplysninger.
Art 5. Personlig intervju
-
søkeren har unndratt seg, eller -
søkeren etter å ha mottatt informasjonen nevnt i artikkel 4 allerede på annen måte har gitt de opplysninger som er relevante for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig. En medlemsstat som unnlater å gjennomføre intervjuet, skal gi søkeren mulighet til å legge fram alle ytterligere opplysninger som er relevante for å treffe en korrekt beslutning med hensyn til hvilken medlemsstat som er ansvarlig, før det gjøres vedtak om å overføre søkeren til den ansvarlige medlemsstat i henhold til artikkel 26 nr. 1.
Art 6. Garantier for mindreårige
-
mulighetene for familiegjenforening, -
den mindreåriges trivsel og sosiale utvikling, -
sikkerhetshensyn, særlig dersom det er en risiko for at barnet er offer for menneskehandel, -
den mindreåriges egen mening avhengig av vedkommendes alder og modenhet.
Kapittel III. Kriterier for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig
Art 7. Kriterienes hierarki
Art 8. Mindreårige
Art 9. Familiemedlemmer med rett til internasjonal beskyttelse
Art 10. Familiemedlemmer som har søkt om internasjonal beskyttelse
Art 11. Familieprosedyre
-
Ansvaret for behandlingen av søknadene om internasjonal beskyttelse1 til samtlige familiemedlemmer2 og/eller mindreårige ugifte søsken skal påhvile den medlemsstat som etter kriteriene er ansvarlig for det største antallet av dem. -
Dersom denne løsningen ikke er mulig, skal ansvaret påhvile den medlemsstat som etter kriteriene er ansvarlig for behandlingen av søknaden til den eldste av dem.
Art 12. Utstedelse av oppholdsdokumenter eller visum
-
den medlemsstat som har utstedt oppholdsdokumentet som gir rett til lengst opphold, eller den medlemsstat som har utstedt oppholdsdokumentet som utløper senest, når varigheten er den samme, -
den medlemsstat som har utstedt det visum som utløper senest, når det dreier seg om visa av samme type, -
den medlemsstat som har utstedt visumet med lengst varighet, når visaene er av forskjellig type, eller den medlemsstat som har utstedt det visum som utløper senest, når varigheten er den samme.
Art 13. Innreise og/eller opphold
Art 14. Innreise etter fritak for visumplikt
Art 15. Inngivelse av søknad i et internasjonalt transittområde i en lufthavn
Kapittel IV. Forsørgede personer og skjønnsbestemmelser
Art 16. Forsørgede personer
Art 17. Skjønnsbestemmelser
Kapittel V. Den ansvarlige medlemsstats forpliktelser
Art 18. Den ansvarlige medlemsstats forpliktelser
-
overta, på vilkårene fastsatt i artikkel 21, 22 og 29, ansvaret for en søker som har inngitt en søknad i en annen medlemsstat, -
ta tilbake, på vilkårene fastsatt i artikkel 23, 24, 25 og 29, en søker hvis søknad er under behandling, og som har inngitt en søknad i en annen medlemsstat, eller som oppholder seg på en annen medlemsstats territorium uten et oppholdsdokument, -
ta tilbake, på vilkårene fastsatt i artikkel 23, 24, 25 og 29, en tredjelandsborger1 eller statsløs som har trukket tilbake2 søknaden som er under behandling og inngitt en søknad i en annen medlemsstat, eller som oppholder seg på en annen medlemsstats territorium uten et oppholdsdokument, -
ta tilbake, på vilkårene fastsatt i artikkel 23, 24, 25 og 29, en tredjelandsborger eller statsløs som har fått avslag på sin søknad og som har inngitt en søknad i en annen medlemsstat, eller som oppholder seg på en annen medlemsstats territorium uten et oppholdsdokument.
Art 19. Opphør av ansvar
Kapittel VI. Prosedyrer for overtakelse og tilbaketakelse
Avsnitt I. Innledning av prosedyren
Art 20. Innledning av prosedyren
Avsnitt II. Prosedyrer for anmodninger om overtakelse
Art 21. Framsetting av en anmodning om overtakelse
Art 22. Svar på en anmodning om overtakelse
-
Bevis: -
Dette viser til formelle bevis som fastsetter ansvarsforholdet i henhold til denne forordning, forutsatt at de ikke gjendrives ved hjelp av motbevis. -
Medlemsstatene skal sørge for at komiteen nevnt i artikkel 44 får eksempler på ulike typer dokumenter som benyttes i forvaltningen, i samsvar med typologien fastsatt i listen over formelle bevis.
-
-
Indisier: -
Dette viser til indikasjoner som til tross for at de kan gjendrives, i visse tilfeller kan være tilstrekkelige ut fra den bevisverdien de tillegges. -
Deres bevisverdi når det gjelder ansvaret for behandlingen av søknaden om internasjonal beskyttelse, skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
-
Avsnitt III. Prosedyrer for anmodninger om tilbaketakelse
Art 23. Framsetting av en anmodning om tilbaketakelse når en ny søknad er inngitt i den anmodende medlemsstat
Art 24. Framsetting av en anmodning om tilbaketakelse når ingen ny søknad er inngitt i den anmodende medlemsstat
Art 25. Svar på en anmodning om tilbaketakelse
Avsnitt IV. Garantier for rett saksbehandling
Art 26. Meddelelse av et vedtak om overføring
Art 27. Rettsmidler
-
klagen eller overprøvingen gir vedkommende rett til å forbli på vedkommende medlemsstats territorium inntil resultatet av klagen eller overprøvingen foreligger, eller at -
overføringen automatisk utsettes, og at utsettelsen oppheves etter en viss rimelig tid i løpet av hvilken en domstol eller et domstollignende organ etter nøye og grundig vurdering skal ha truffet en avgjørelse om hvorvidt en klage eller overprøving skal gis oppsettende virkning, eller at -
vedkommende har mulighet til innen en rimelig frist å anmode en domstol eller et domstollignende organ om å utsette iverksettingen av vedtaket om overføring inntil resultatet av klagen eller overprøvingen foreligger. Medlemsstatene skal sikre at det finnes et effektivt rettsmiddel ved å utsette overføringen inntil den første anmodningen om utsettelse er avgjort. Enhver beslutning om hvorvidt iverksetting av vedtaket om overføring skal utsettes, skal treffes innen en rimelig frist som samtidig tillater at det foretas en nøye og grundig vurdering av anmodningen om utsettelse. En beslutning om ikke å utsette iverksettingen av overføringen skal være begrunnet.
Avsnitt V. Fengsling med henblikk på overføring
Art 28. Fengsling
Avsnitt VI. Overføringer
Art 29. Nærmere bestemmelser og frister
Art 30. Kostnader ved overføring
Art 31. Utveksling av relevante opplysninger før en overføring gjennomføres
-
de umiddelbare tiltak som den ansvarlige medlemsstat må treffe for å sikre at de særlige behov personen som skal overføres har, blir tilfredsstillende ivaretatt, herunder eventuelt nødvendig umiddelbar tilgang til helsetjenester, -
kontaktopplysninger til familiemedlemmer, slektninger eller andre nærstående i mottakermedlemsstaten, om slike finnes, -
når det gjelder mindreårige,2 opplysninger om utdanning, -
en vurdering av søkerens alder.
Art 32. Utveksling av helseopplysninger før en overføring gjennomføres
Art 33. En ordning for tidlig varsling, beredskap og krisehåndtering
Kapittel VII. Forvaltningssamarbeid
Art 34. Informasjonsdeling
-
avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig, -
behandle søknaden om internasjonal beskyttelse,1 -
gjennomføre alle forpliktelser i henhold til denne forordning.
-
personopplysninger som gjelder søkeren,2 samt eventuelt hans eller hennes familiemedlemmer,3 slektninger4 eller andre nærstående (fullt navn og eventuelt tidligere navn, kallenavn eller pseudonymer, nåværende og tidligere nasjonalitet, fødselsdato og -sted), -
legitimasjons- og reisedokumenter (referanser, gyldighet, utstedelsesdato, utstedende myndighet, utstedelsessted osv.), -
annen informasjon som er nødvendig for å fastslå søkerens identitet, herunder fingeravtrykk behandlet i samsvar med forordning (EU) nr. 603/2013, -
bosteder og reiseruter, -
oppholdsdokumenter5 eller visaer6 utstedt av en medlemsstat, -
det sted søknaden ble inngitt, -
datoen da en eventuell tidligere søknad om internasjonal beskyttelse ble inngitt, datoen som den aktuelle søknad ble inngitt på, hvor langt behandlingen er kommet, samt vedtaket som eventuelt er gjort.
-
avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig, -
behandle søknaden om internasjonal beskyttelse, -
gjennomføre alle forpliktelser i henhold til denne forordning.
Art 35. Kompetente myndigheter og ressurser
Art 36. Forvaltningsavtaler
-
utveksling av kontaktpersoner, -
enklere prosedyrer og kortere frister for overføring og behandling av anmodninger om overtakelse eller tilbaketakelse av søkere.
Kapittel VIII. Megling
Art 37. Megling
Kapittel IX. Overgangsbestemmelser og sluttbestemmelser
Art 38. Datasikkerhet og vern av personopplysninger
Art 39. Fortrolighet
Art 40. Sanksjoner
Art 41. Overgangstiltak
Art 42. Beregning av frister
-
Dersom en frist uttrykt i dager, uker eller måneder skal regnes fra det tidspunkt der en hendelse inntreffer eller en handling foretas, skal den dag da hendelsen inntreffer eller handlingen foretas, ikke tas med i beregningen av fristen. -
En frist som er uttrykt i uker eller måneder, utløper ved utgangen av den dag i fristens siste uke eller måned som faller på samme ukedag eller samme dato som den dag da den hendelse inntraff eller den handling ble foretatt som fristen regnes fra. Dersom en frist er uttrykt i måneder og den dag da fristen skulle utløpe ikke forekommer i den siste måneden, skal fristen utløpe ved utløpet av den siste dagen i måneden. -
Ved beregning av fristene medregnes lørdager og søndager og lovbestemte fri- og helligdager i de berørte medlemsstater.
Art 43. Geografisk virkeområde
Art 44. Komité
Art 45. Utøvelse av delegasjon
Art 46. Overvåking og evaluering
Art 47. Statistikk
Art 48. Oppheving
Art 49. Ikrafttredelse og anvendelse
Vedlegg I. Opphevede forordninger (som nevnt i artikkel 48)
Vedlegg II. Sammenligningstabell
| Forordning (EF) nr. 343/2003 | Denne forordning |
|---|---|
| Artikkel 1 | Artikkel 1 |
| Artikkel 2 bokstav a) | Artikkel 2 bokstav a) |
| Artikkel 2 bokstav b) | – |
| Artikkel 2 bokstav c) | Artikkel 2 bokstav b) |
| Artikkel 2 bokstav d) | Artikkel 2 bokstav c) |
| Artikkel 2 bokstav e) | Artikkel 2 bokstav d) |
| Artikkel 2 bokstav f) | Artikkel 2 bokstav e) |
| Artikkel 2 bokstav g) | Artikkel 2 bokstav f) |
| – | Artikkel 2 bokstav h) |
| – | Artikkel 2 bokstav i) |
| Artikkel 2 bokstav h) | Artikkel 2 bokstav j) |
| Artikkel 2 bokstav i) | Artikkel 2 bokstav g) |
| – | Artikkel 2 bokstav k) |
| Artikkel 2 bokstav j) og k) | Artikkel 2 bokstav l) og m) |
| – | Artikkel 2 bokstav n) |
| Artikkel 3 nr. 1 | Artikkel 3 nr. 1 |
| Artikkel 3 nr. 2 | Artikkel 17 nr. 1 |
| Artikkel 3 nr. 3 | Artikkel 3 nr. 3 |
| Artikkel 3 nr. 4 | Artikkel 4 nr. 1 innledende ord |
| – | Artikkel 4 nr. 1 bokstav a)-f) |
| – | Artikkel 4 nr. 2 og 3 |
| Artikkel 4 nr. 1-5 | Artikkel 20 nr. 1-5 |
| – | Artikkel 20 nr. 5 tredje ledd |
| – | Artikkel 5 |
| – | Artikkel 6 |
| Artikkel 5 nr. 1 | Artikkel 7 nr. 1 |
| Artikkel 5 nr. 2 | Artikkel 7 nr. 2 |
| – | Artikkel 7 nr. 3 |
| Artikkel 6 første ledd | Artikkel 8 nr. 1 |
| – | Artikkel 8 nr. 3 |
| Artikkel 6 annet ledd | Artikkel 8 nr. 4 |
| Artikkel 7 | Artikkel 9 |
| Artikkel 8 | Artikkel 10 |
| Artikkel 9 | Artikkel 12 |
| Artikkel 10 | Artikkel 13 |
| Artikkel 11 | Artikkel 14 |
| Artikkel 12 | Artikkel 15 |
| – | Artikkel 16 |
| Artikkel 13 | Artikkel 3 nr. 2 |
| Artikkel 14 | Artikkel 11 |
| Artikkel 15 nr. 1 | Artikkel 17 nr. 2 første ledd |
| Artikkel 15 nr. 2 | Artikkel 16 nr. 1 |
| Artikkel 15 nr. 3 | Artikkel 8 nr. 2 |
| Artikkel 15 nr. 4 | Artikkel 17 nr. 2 fjerde ledd |
| Artikkel 15 nr. 5 | Artikkel 8 nr. 5 og 6 og artikkel 16 nr. 2 |
| Artikkel 16 nr. 1 bokstav a) | Artikkel 18 nr. 1 bokstav a) |
| Artikkel 16 nr. 1 bokstav b) | Artikkel 18 nr. 2 |
| Artikkel 16 nr. 1 bokstav c) | Artikkel 18 nr. 1 bokstav b) |
| Artikkel 16 nr. 1 bokstav d) | Artikkel 18 nr. 1 bokstav c) |
| Artikkel 16 nr. 1 bokstav e) | Artikkel 18 nr. 1 bokstav d) |
| Artikkel 16 nr. 2 | Artikkel 19 nr. 1 |
| Artikkel 16 nr. 3 | Artikkel 19 nr. 2 første ledd |
| – | Artikkel 19 nr. 2 annet ledd |
| Artikkel 16 nr. 4 | Artikkel 19 nr. 3 |
| – | Artikkel 19 nr. 3 annet ledd |
| Artikkel 17 | Artikkel 21 |
| Artikkel 18 | Artikkel 22 |
| Artikkel 19 nr. 1 | Artikkel 26 nr. 1 |
| Artikkel 19 nr. 2 | Artikkel 26 nr. 2 og artikkel 27 nr. 1 |
| – | Artikkel 27 nr. 2-6 |
| Artikkel 19 nr. 3 | Artikkel 29 nr. 1 |
| Artikkel 19 nr. 4 | Artikkel 29 nr. 2 |
| – | Artikkel 29 nr. 3 |
| Artikkel 19 nr. 5 | Artikkel 29 nr. 4 |
| Artikkel 20 nr. 1 innledende ord | Artikkel 23 nr. 1 |
| – | Artikkel 23 nr. 2 |
| – | Artikkel 23 nr. 3 |
| – | Artikkel 23 nr. 4 |
| Artikkel 20 nr. 1 bokstav a) | Artikkel 23 nr. 5 første ledd |
| – | Artikkel 24 |
| Artikkel 20 nr. 1 bokstav b) | Artikkel 25 nr. 1 |
| Artikkel 20 nr. 1 bokstav c) | Artikkel 25 nr. 2 |
| Artikkel 20 nr. 1 bokstav d) | Artikkel 29 nr. 1 første ledd |
| Artikkel 20 nr. 1 bokstav e) | Artikkel 26 nr. 1 og 2, artikkel 27 nr. 1, artikkel 29 nr. 1 annet og tredje ledd |
| Artikkel 20 nr. 2 | Artikkel 29 nr. 2 |
| Artikkel 20 nr. 3 | Artikkel 23 nr. 5 annet ledd |
| Artikkel 20 nr. 4 | Artikkel 29 nr. 4 |
| – | Artikkel 28 |
| – | Artikkel 30 |
| – | Artikkel 31 |
| – | Artikkel 32 |
| – | Artikkel 33 |
| Artikkel 21 nr. 1-9 | Artikkel 34 nr. 1-9 første til tredje ledd |
| – | Artikkel 34 nr. 9 fjerde ledd |
| Artikkel 21 nr. 10-12 | Artikkel 34 nr. 10-12 |
| Artikkel 22 nr. 1 | Artikkel 35 nr. 1 |
| – | Artikkel 35 nr. 2 |
| – | Artikkel 35 nr. 3 |
| Artikkel 22 nr. 2 | Artikkel 35 nr. 4 |
| Artikkel 23 | Artikkel 36 |
| – | Artikkel 37 |
| – | Artikkel 40 |
| Artikkel 24 nr. 1 | – |
| Artikkel 24 nr. 2 | Artikkel 41 |
| Artikkel 24 nr. 3 | – |
| Artikkel 25 nr. 1 | Artikkel 42 |
| Artikkel 25 nr. 2 | – |
| Artikkel 26 | Artikkel 43 |
| Artikkel 27 nr. 1 og 2 | Artikkel 44 nr. 1 og 2 |
| Artikkel 27 nr. 3 | – |
| – | Artikkel 45 |
| Artikkel 28 | Artikkel 46 |
| – | Artikkel 47 |
| – | Artikkel 48 |
| Artikkel 29 | Artikkel 49 |
| Forordning (EF) nr. 1560/2003 | Denne forordning |
|---|---|
| Artikkel 11 nr. 1 | – |
| Artikkel 13 nr. 1 | Artikkel 17 nr. 2 første ledd |
| Artikkel 13 nr. 2 | Artikkel 17 nr. 2 annet ledd |
| Artikkel 13 nr. 3 | Artikkel 17 nr. 2 tredje ledd |
| Artikkel 13 nr. 4 | Artikkel 17 nr. 2 første ledd |
| Artikkel 14 | Artikkel 37 |
| Artikkel 17 nr. 1 | Artikkel 9, artikkel 10, artikkel 17 nr. 2 første ledd |
| Artikkel 17 nr. 2 | Artikkel 34 nr. 3 |
Erklæring fra Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen
Refereres av
75 dokument(er) refererer hit.
- Forskrifter om utlendingers adgang til Jan Mayen
- Forskrift om straffegjennomføring
- Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften)
- Forskrift om at passlovens § 6 annet ledd og § 6a også skal omfatte diplomatpass, spesialpass og tjenestepass mv.
- Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften)
- Forskrift til offentleglova (offentlegforskrifta)
- Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
- Forskrift om tjenestevirksomhet og administrativt samarbeid mellom myndigheter (tjenesteforskriften)
- Forskrift om Politiets utlendingsinternat (Utlendingsinternatforskriften)
- Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge
- Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket
- Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen
- Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften)
- Forskrift til skatteforvaltningsloven (skatteforvaltningsforskriften)
- Forskrift til folkeregisterloven (folkeregisterforskriften)
- Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- Overgangsbestemmelser til lov 22. juni 2018 nr. 78 om endringer i utlendingsloven mv. (utvisning på grunnlag av eksklusjon fra flyktningstatus mv.)
- Forskrift om opptak til Universitetet i Bergen
- Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019–2020
- Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften)
- Forskrift om tilskudd til assistert retur og tvangsretur
- Forskrift om utdanningsstøtte
- Forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
- Forskrift om pass og nasjonalt ID-kort (pass- og ID-kortforskriften)
- Forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften)
- Forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak
- Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder
- Forskrift om behandling av personopplysninger i Lånekassen
- Forskrift om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseforskriften)
- Forskrift om stønad til beboere i asylmottak
- Overgangsregler om integreringsloven kapittel 6A
- Forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet
- Forskrift om tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak
- Forskrift om midlertidige tiltak for yrkessjåførbevis utstedt av Ukraina
- Forskrift om endringer i utlendingsforskriften (avvikling av au pair-ordningen)
- Overgangsregler om integreringsloven kapittel 6A
- Forskrift om overgangsregler til endringer i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) § 4 femte ledd og § 11
- Forskrift om opptak, studier, grader og eksamen ved Høyskolen Kristiania
- Overgangsregler til lov 12. juni 2026 nr. 22 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m) del VIII (integreringsloven kapittel 6A)
- Forskrift om endring i utlendingsforskriften (forenkling av fireårskravet og melding om adresseendring mv.)
- Lov om adgangen til visse områder
- Lov om fri rettshjelp [rettshjelploven]
- Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven)
- Lov om rettsgebyr (rettsgebyrloven)
- Lov om Kystvakten (kystvaktloven)
- Lov om pass (passloven)
- Lov om barnetrygd (barnetrygdloven)
- Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova)
- Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
- Lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven)
- Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
- Lov om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett)
- Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven)
- Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven)
- Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsloven)
- Lov om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven)
- Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)
- Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)
- Lov om barnevern (barnevernsloven)
- Lov om endringer i utlendingsloven (partsbegrepet mv. i utlendingssaker)
- Lov om endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.)
- Lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)
- Lov om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (interoperabilitet og visuminformasjonssystemet mv.)
- Lov om midlertidige endringer i utlendingsloven (beredskapshjemmel for innkvartering av asylsøkere)
- Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven)
- Lov om endringer i integreringsloven mv. (økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet)
- Lov om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.)
- Lov om endringer i utlendingsloven mv. (familieinnvandring m.m.)
- Lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)
- Lov om endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger)
- Lov om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)
- Lov om endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer)
- Lov om endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)
- Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.)
- Lov om endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse)