Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Lover

Lov om endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)

Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Rettsområde
Konkurs, gjeld og pant > Dekningsrett Konkurs, gjeld og pant > Gjeldsforhandling. Konkurs Konkurs, gjeld og pant > Gjeldsordning Konkurs, gjeld og pant > Pant

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Lov om endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)

Endringer i følgende lover:

I

Lovens tittel skal lyde:
Lov om rekonstruksjonsforhandling og konkurs (konkursloven)
Første del. Rekonstruksjonsforhandling. Kapittel I. Åpning av rekonstruksjonsforhandling.
§ 1. Vilkår for åpning av rekonstruksjonsforhandling.
En skyldner som har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer, kan begjære at det åpnes rekonstruksjonsforhandling etter reglene i denne loven.
En fordringshaver kan begjære at det åpnes rekonstruksjonsforhandling for en skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
§ 2. Begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling.
Begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling fremsettes skriftlig for tingretten.
En skyldner som begjærer rekonstruksjonsforhandling, skal gi tingretten
  1. en kort redegjørelse for de økonomiske problemene, deriblant om forpliktelsene kan oppfylles etter hvert som de forfaller
  2. en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres
  3. en realistisk og konkret skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet, og for kontakten med fordringshaverne om dette
  4. en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres
  5. en oppgave over eiendeler og gjeld, med angivelse av de sikkerheter som hefter for gjelden
  6. en angivelse av tidspunktet for når gjelden og sikkerheten ble stiftet, i tilfeller der en fordringshaver har panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler
  7. en oppdatert skatteattest
  8. en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.
En fordringshaver som begjærer rekonstruksjonsforhandling, skal i begjæringen til tingretten
  1. angi de omstendigheter begjæringen grunnes på
  2. sannsynliggjøre sitt krav mot skyldneren
  3. sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller
  4. gi en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres
  5. gi en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet
  6. gi en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres.
Tingretten gir begjæringen påtegning om dagen og klokkeslettet da den kom inn til retten. Begjæringen kan tilbakekalles eller endres så lenge retten ikke har avsagt kjennelse om hvorvidt det skal åpnes rekonstruksjonsforhandling.
Når begjæringen er fremsatt av en fordringshaver, skal retten forelegge den for skyldneren med en kort frist for uttalelse. Retten kan innkalle til et rettsmøte eller avgjøre begjæringen uten rettsmøte.
Retten kan kreve at skyldneren og fordringshaveren gir nærmere opplysninger om ethvert forhold som den mener er av betydning for spørsmålet om det skal åpnes rekonstruksjonsforhandling.
Retten kan i den utstrekning og på den måten den finner det hensiktsmessig, innhente opplysninger fra skyldnerens fordringshavere og drøfte begjæringen med dem.
§ 3. Ansvar for omkostningene ved rekonstruksjonsforhandlingen. Forskudd og sikkerhet.
Retten kan kreve at den som begjærer at det åpnes rekonstruksjonsforhandling, skal betale et passende forskudd til dekning av omkostninger ved rekonstruksjonsforhandlingen som ikke dekkes av gebyr etter rettsgebyrloven, eller at det blir stilt sikkerhet for disse omkostningene. Dersom rekonstruksjonsforhandlingen er begjært åpnet av en fordringshaver, hefter fordringshaveren bare for innbetalt forskudd eller sikkerhet i den utstrekning skyldnerens midler ikke kan dekke omkostninger som er omfattet av forskuddet eller sikkerhetsstillelsen.
Omkostninger som skyldneren ikke kan betale, og som ikke dekkes av forskudd eller sikkerhetsstillelse etter første ledd, plikter staten å dekke.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende regler om forskudd og sikkerhetsstillelse, herunder om forskudd og sikkerhetsstillelse for små foretak.
§ 4. Tingrettens avgjørelse. Rettsmidler.
Tingretten skal avslå begjæringen dersom
  1. vilkårene etter § 1 ikke er oppfylt
  2. begjæringen ikke tilfredsstiller kravene etter § 2, og manglene ikke blir rettet i tide
  3. skyldneren unnlater å skaffe de ytterligere opplysningene som tingretten krever
  4. tingretten ut fra de opplysninger som foreligger, finner det lite sannsynlig at skyldneren vil kunne oppnå en vellykket rekonstruksjon
  5. de opplysninger som foreligger, klart tyder på at skyldneren på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå rekonstruksjon, eller det åpenbart vil virke støtende å åpne rekonstruksjonsforhandling
  6. skyldneren motsetter seg rekonstruksjonsforhandling når begjæringen er fremsatt av en fordringshaver.
Retten skal treffe sin avgjørelse snarest mulig, normalt innen tre dager etter at skyldnerens begjæring kom inn til retten, eller innen to uker etter at en fordringshavers begjæring kom inn til retten.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke.
Blir begjæringen tatt til følge, anses rekonstruksjonsforhandlingen for å være åpnet fra det tidspunktet da begjæringen kom inn til retten.
§ 5. Melding ved åpning av rekonstruksjonsforhandling.
Blir en begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling tatt til følge, skal retten gi skyldneren skriftlig melding om skyldnerens plikter etter §§ 14 og 24 og om følgen av å handle mot dem, jf. § 55 annet ledd.
§ 6. Kunngjøring, tinglysing og offentlighet ved rekonstruksjonsforhandling.
Når retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, skal den uten opphold sende melding om dette til Konkursregisteret, som sørger for å kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal det fremgå hvem som er oppnevnt som rekonstruktør, jf. § 7, og en frist på fem dager fra kunngjøringen for fordringshaverne til å gi innspill til kreditorutvalgets sammensetning.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om åpning av rekonstruksjonsforhandling tinglyses eller registreres i Løsøreregisteret og Foretaksregisteret dersom skyldneren er innført der.
Melding om åpning av rekonstruksjonsforhandling skal på begjæring av rekonstruktøren også tinglyses eller registreres i
  1. grunnboken og liknende realregistre dersom skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler
  2. en verdipapirsentral, dersom det er registrert rettigheter der som rekonstruktøren mener tilhører skyldneren.
Rettsmøter som holdes under rekonstruksjonsforhandling, er offentlige med mindre retten beslutter lukkede dører etter domstolloven §§ 125 flg.
Kapittel II. Rekonstruktør, kreditorutvalg og borevisor.
§ 7. Oppnevning av rekonstruktør og kreditorutvalg. Rekonstruksjonsutvalget.
Retten skal straks etter at den har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, oppnevne en rekonstruktør. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling.
Skyldneren skal overfor rekonstruktøren så snart som mulig etter at rekonstruksjonsforhandlingen er åpnet, foreslå medlemmer til et kreditorutvalg. Rekonstruktøren skal straks legge dette forslaget og eventuelle forslag fra fordringshaverne, jf. § 6 første ledd annet punktum, frem for retten. Retten skal deretter så snart som mulig oppnevne kreditorutvalget. Kreditorutvalget skal ha mellom ett og fem medlemmer, som fortrinnsvis skal representere forskjellige grupper av fordringshavere. I den utstrekning det er mulig, skal minst ett av medlemmene ha kyndighet i den næringen skyldneren driver. Skal det etter § 8 i tillegg oppnevnes en representant for de ansatte, kan kreditorutvalget ha seks medlemmer.
Rekonstruktøren og kreditorutvalget utgjør sammen rekonstruksjonsutvalget.
Rekonstruktøren og kreditorutvalget skal bistå skyldneren under rekonstruksjonsforhandlingen i samsvar med denne loven og skal samtidig ivareta fordringshavernes felles interesser. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal de i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser ivaretas under rekonstruksjonsforhandlingen.
Hvis boet er lite eller retten av andre grunner finner at rekonstruksjonsutvalgets gjøremål kan utføres av rekonstruktøren alene, kan retten unnlate å oppnevne kreditorutvalg. Kreditorutvalgets gjøremål utføres da av rekonstruktøren.
§ 8. Representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget.
Etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet skal retten oppnevne en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget. Det samme gjelder når slikt krav fremsettes av en lokal fagforening som organiserer et flertall av de ansatte i virksomheten, eller av flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte.
Når retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, skal den snarest mulig underrette de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter etter første ledd. § 84 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Retten kan etter en vurdering av boets stilling, utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig likevel unnlate å oppnevne en representant for de ansatte. Retten skal i så fall på forhånd innhente uttalelse fra de medlemmene av kreditorutvalget som er oppnevnt på dette tidspunktet.
Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra denne paragrafen. Kongen kan også gi utfyllende forskrifter, blant annet om reglenes anvendelse i konserner og konsernliknende forhold.
§ 9. Rekonstruksjonsutvalgets avgjørelser mv.
Rekonstruksjonsutvalget treffer avgjørelser ved stemmeflertall. Ved stemmelikhet gjelder det som rekonstruktøren har stemt for.
Rekonstruksjonsutvalget behandler saker i møte, med mindre rekonstruktøren finner at saken kan behandles skriftlig eller på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Rekonstruktøren leder alle utenrettslige møter under rekonstruksjonsforhandlingen og fører protokoll over møtene og de avgjørelser som blir tatt. Protokollen underskrives for hvert møte av alle medlemmene av rekonstruksjonsutvalget som har deltatt i møtet.
Rekonstruksjonsutvalget kan, i den utstrekning det finner det hensiktsmessig, overlate til rekonstruktøren å ta avgjørelse i saker som ikke er av vesentlig betydning. At rekonstruktøren har handlet utenfor sin kompetanse, kan ikke påberopes overfor godtroende tredjepersoner.
Rekonstruktørens avgjørelser etter loven skal så vidt mulig nedtegnes skriftlig.
Retten kan når som helst kreve at rekonstruktøren og kreditorutvalgets medlemmer gir fulle opplysninger om rekonstruksjonsforhandlingen.
§ 10. Overprøving av rekonstruktørens og rekonstruksjonsutvalgets avgjørelser.
Retten kan etter begjæring fra skyldneren, en fordringshaver, rekonstruktøren eller et medlem av kreditorutvalget ved kjennelse oppheve eller omgjøre avgjørelser som er gjort av rekonstruktøren eller rekonstruksjonsutvalget, dersom avgjørelsen
  1. er i strid med skyldnerens, en fordringshavers eller en tredjepersons rett
  2. er i strid med lov eller forskrift, eller
  3. er åpenbart urimelig.
Begjæring etter første ledd må settes frem uten ugrunnet opphold. Den som har truffet avgjørelsen, kan sette en frist for å bringe den inn for retten. § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 11. Oppnevning av borevisor.
Retten skal etter innstilling fra rekonstruksjonsutvalget oppnevne en borevisor til å foreta nødvendige undersøkelser og vurderinger av skyldnerens regnskaper og forretningsførsel, hvis ikke retten finner det ubetenkelig å overlate dette til et av rekonstruksjonsutvalgets medlemmer.
§ 12. Habilitetsregler for rekonstruktøren, medlemmene av kreditorutvalget og borevisor.
Til rekonstruktør, medlem av kreditorutvalget eller borevisor kan ikke oppnevnes den
  1. som er i slekt eller svogerskap med skyldneren i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søskenbarn
  2. som er eller har vært gift med skyldneren, bor eller har bodd sammen med skyldneren i et ekteskapsliknende forhold, er forlovet med skyldneren eller er skyldnerens fosterforeldre eller fosterbarn
  3. som er verge eller fullmektig for skyldneren eller har vært det etter åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen
  4. som er i skyldnerens tjeneste eller har vært det i de to siste årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, eller som i det nevnte tidsrommet har fungert som skyldnerens faste juridiske rådgiver eller revisor
  5. som er medlem av skyldnerens styre, representantskap eller bedriftsforsamling eller har vært det i de to siste årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, dersom skyldneren er en sammenslutning eller en stiftelse
  6. som selv søker rekonstruksjon, eller hvis bo er tatt under konkursbehandling, eller
  7. som på grunn av andre særlige omstendigheter ikke kan antas å være tilstrekkelig uhildet.

Første punktum nr. 4 gjelder ikke ved valg av representant for de ansatte til medlem av kreditorutvalget etter § 8.

Til rekonstruktør, medlem av kreditorutvalget eller borevisor bør som regel ikke oppnevnes noen som skyldneren i de siste to årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen fortrinnsvis har benyttet som juridisk eller forretningsmessig rådgiver.
Den som oppnevnes som rekonstruktør eller borevisor, skal ha allmenn tillit i kreditorfellesskapet.
Rekonstruktøren, medlem av kreditorutvalget og borevisor kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
§ 13. Tilbakekall av oppnevning.
Dersom rekonstruktøren, et medlem av kreditorutvalget eller borevisor senere kommer i en stilling som ville ha ført til at vedkommende ikke kunne ha blitt oppnevnt, kan retten etter begjæring fra skyldneren eller en fordringshaver eller av eget tiltak tilbakekalle oppnevningen og oppnevne en annen. Det samme gjelder dersom retten finner at den som er oppnevnt, ikke har vist seg skikket eller av andre grunner ikke bør gjøre tjeneste.
Vedkommende skal gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse om å tilbakekalle oppnevningen.
Kapittel III. Virkningen av at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling.
§ 14. Skyldnerens rådighet og rekonstruksjonsutvalgets tilsyn med skyldneren.
Under rekonstruksjonsforhandlingen beholder skyldneren rådigheten over sin virksomhet og sine formuesforhold for øvrig, men er under tilsyn av rekonstruksjonsutvalget. Rekonstruksjonsutvalget skal gis full adgang til å føre tilsyn med skyldnerens virksomhet og økonomiske forhold. Skyldneren skal rette seg etter de pålegg rekonstruksjonsutvalget gir i den forbindelse. Tilsyn etter første og annet punktum kan også utføres av rekonstruktøren alene. I saker som ikke er av vesentlig betydning, kan rekonstruktøren gi pålegg som nevnt i tredje punktum.
Skyldneren må ikke uten rekonstruksjonsutvalgets tillatelse stifte eller fornye gjeld, foreta pantsettelse eller avhende eller leie bort sin faste eiendom, sine forretningslokaler eller noen formuesgjenstand av vesentlig betydning.
Dersom skyldneren er næringsdrivende og virksomheten skal drives videre under rekonstruksjonsforhandlingen, skal skyldneren fremlegge et driftsbudsjett og en finansieringsplan for rekonstruksjonsutvalget.
§ 15. Skyldnerens legitimasjon utad.
Gyldigheten av skyldnerens disposisjoner er i forholdet til en godtroende tredjeperson ikke betinget av at de er foretatt med tillatelse av rekonstruksjonsutvalget.
Hvis en tredjeperson ikke var i god tro, har vedkommende ikke adgang til å gjøre noe krav gjeldende mot skyldneren eller til å ta imot dekning fra skyldneren før etter at rekonstruksjonsforhandlingen er avsluttet og en eventuell stadfestet rekonstruksjonsplan er oppfylt.
§ 16. Begrensning av adgangen til å åpne konkurs.
Dersom en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke tatt til følge på tidspunktet da begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling blir inngitt til retten, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avslått, eller til rekonstruksjonsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet. Første punktum er ikke til hinder for at det gjennomføres rettsmøte etter § 70 annet ledd.
Dersom en konkursbegjæring blir fremsatt etter at begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling ble inngitt til retten, men før begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avgjort, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til etter de sistnevnte tidspunktene. Dette gjelder likevel ikke når konkursbegjæringen er fremsatt av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden etter at begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling ble inngitt til retten, og som ikke grunner seg i avtale som er inngått med rekonstruktørens samtykke.
Dersom det åpnes rekonstruksjonsforhandling, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet.
Etter at rekonstruksjonsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet, kan det fremsettes konkursbegjæring uten hinder av første til tredje ledd.
§ 17. Begrensning av adgangen til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning. Forholdet til panthaverne.
Om ikke annet er bestemt, kan det under rekonstruksjonsforhandlingen ikke tas utlegg i skyldnerens eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet. § 16 første og annet ledd gjelder tilsvarende. Behandlingen av en begjæring om utlegg skal likevel ikke utsettes lenger enn til begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er rettskraftig avgjort.
Etter at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, og frem til den er avsluttet etter § 56, kan tvangsdekning i skyldnerens eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 ikke gjennomføres uten rekonstruktørens samtykke. Det samme gjelder tvangsdekning i tilsvarende eiendeler i utlandet.
Eiendeler som skyldneren erverver etter at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, omfattes ikke uten rekonstruktørens samtykke av panteretter som er stiftet før åpningstidspunktet.
Skyldneren kan med rekonstruktørens samtykke avhende varer av pantsatt varelager og driftstilbehør som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8, 3-9, 3-10 og 3-11, dersom dette skjer innenfor rammen av skyldnerens vanlige næringsvirksomhet og panthaverens sikkerhet ikke blir vesentlig forringet. Retten kan etter begjæring fra en panthaver forby salg som ikke oppfyller vilkårene i første punktum.
Rekonstruktøren skal utarbeide en plan for ivaretakelse av panthaverens interesser og kan i den forbindelse bestemme at panthaveren skal motta en andel av vederlaget ved salg som nevnt i fjerde ledd.
Kapittel IV. Gjennomgåelse av skyldnerens økonomiske forhold mv.
§ 18. Underretning om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling.
Rekonstruktøren skal uten opphold underrette hver enkelt av skyldnerens kjente fordringshavere om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, og om hvem som er oppnevnt som rekonstruktør. Samtidig skal fordringshaverne oppfordres til å sende rekonstruktøren en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren innen tre uker. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og det skal opplyses om fordringenes grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem, og om det er solidarisk medforpliktede.
Er skyldneren et selskap, skal selskapets styre uten opphold sørge for at eierne underrettes om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling i selskapet, og om hvem som er oppnevnt som rekonstruktør.
Når retten har oppnevnt et kreditorutvalg, jf. § 7 annet ledd tredje punktum, skal fordringshaverne underrettes om hvem som er oppnevnt som medlemmer av utvalget.
§ 19. Innledende fordringshavermøte.
Innen fire uker fra rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet, skal retten holde et innledende fordringshavermøte der fordringshaverne og skyldneren kan utveksle synspunkter om mulige løsninger i rekonstruksjonsplanen. Dersom slikt møte anses unødvendig, kan retten etter begjæring fra rekonstruktøren likevel beslutte at møtet ikke skal holdes.
Retten gir de nærmere opplysningene om gjennomføringen av fordringshavermøtet til rekonstruktøren, som underretter skyldneren og fordringshaverne om møtetidspunktet, om møteformen og om fremgangsmåten for å delta på møtet.
Møter etter denne bestemmelsen gjennomføres elektronisk, for eksempel ved telefon- eller videomøte eller på annen betryggende måte, med mindre retten beslutter at det skal holdes fysisk møte.
Skyldneren plikter å delta på fordringshavermøtet hvis skyldneren ikke har gyldig fravær eller har fått tillatelse av rekonstruktøren eller retten til ikke å delta.
Fordringshavermøtet kan også uttale seg om hvorvidt medlemmene av kreditorutvalget skal fortsette, eller om retten bør oppnevne andre representanter fra fordringshaverne.
§ 20. Bestridte fordringer.
Dersom en anmeldt fordring helt eller delvis blir bestridt, skal rekonstruktøren uten opphold underrette fordringshaveren og samtidig gjøre vedkommende oppmerksom på reglene i § 39 og § 40.
§ 21. Gjennomgåelse av regnskaper og forretningsførsel.
Rekonstruktøren skal i samarbeid med borevisor snarest mulig gjennomgå skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og søke å utarbeide en uttømmende oversikt over skyldnerens eiendeler og forpliktelser. Omfatter skyldnerens næringsvirksomhet salg til forbrukere, skal det så langt det er mulig, gis en oversikt over forpliktelser i forbindelse med reklamasjoner og garantier i slike avtaleforhold.
§ 22. Verdsettelse av skyldnerens eiendeler.
Rekonstruktøren skal verdsette skyldnerens eiendeler. Så langt det er mulig, skal følgende to verdier angis:
  1. verdien eiendelene antas å ha hvis rekonstruksjonsforhandlingen lykkes
  2. verdien eiendelene antas å ha hvis rekonstruksjonsforhandlingen ikke lykkes og skyldneren tas under konkursbehandling, eventuelt hvis det mest sannsynlige utfallet ikke er konkurs, verdien ved det alternative sannsynlige utfallet.
Dersom verdsettelsen vil kreve særskilt sakkyndighet eller rekonstruktøren av andre grunner ikke vil utføre den selv, kan rekonstruktøren oppnevne en eller flere kvalifiserte sakkyndige medhjelpere som skal foreta verdsettelsen etter anerkjente verdsettelsesprinsipper. § 12 gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.
§ 23. Særlige regler om verdsettelsen av pantsatte eiendeler.
Når en eiendel som skal verdsettes etter § 22, er beheftet med pant, skal de som har pant i eiendelen, gis mulighet til å legge frem egne verdivurderinger før rekonstruktøren verdsetter eiendelen. Rekonstruktøren skal sende verdsettelsen til de som har pant i eiendelen, så snart som mulig etter at den er klar.
En panthaver med sikkerhet utenfor eiendelens antatte verdi kan innen en uke etter at verdsettelsen av eiendelen er mottatt, fremme innsigelse mot rekonstruktørens verdsettelse. Oppnås det ikke enighet om verdsettelsen, skal en eller flere verdsettere som panthaveren og skyldneren blir enige om, foreta en ny verdsettelse innen en frist rekonstruktøren setter. Oversittes fristen, kan hver av partene innen en uke be retten fastsette verdien av eiendelen. Retten avgjør saken ved kjennelse så snart som mulig og normalt innen tre uker etter at kravet etter tredje punktum ble fremsatt.
Oversittes fristen i annet ledd første eller tredje punktum, kan retten gi oppfriskning på samme vilkår som etter tvisteloven § 16-12 annet ledd første punktum og tredje ledd. Oppfriskning kan likevel ikke gis dersom dette vil forsinke gjennomføringen av rekonstruksjonsforhandlingen vesentlig. Retten treffer avgjørelse om oppfriskning ved kjennelse. Avgjørelsen kan ikke ankes.
Kostnadene ved verdsettelse etter annet ledd annet punktum bæres av panthaveren dersom rekonstruktørens verdsettelse av eiendelen opprettholdes eller endres med mindre enn ti prosent.
Dersom rekonstruksjonsplanen går ut på at en pantsatt eiendel skal selges, kan panthaveren eller skyldneren kreve at kjøpesummen blir lagt til grunn for oppgjøret etter rekonstruksjonsplanen i stedet for verdien som er fastsatt etter § 22 første ledd nr. 1.
§ 24. Skyldnerens opplysningsplikt.
Skyldneren skal bistå tingretten, rekonstruktøren, kreditorutvalget og borevisor med å skaffe alle opplysninger av betydning for rekonstruksjonsforhandlingen, herunder opplysninger om sin forretningsførsel, sine økonomiske forhold og sine fremtidsutsikter.
Retten kan, der den finner det påkrevd, pålegge skyldneren å gi opplysninger som nevnt i første ledd selv om dette innebærer at skyldneren må gi innsyn i en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan i så fall bestemme at opplysningen bare skal gis til retten selv, til rekonstruktøren, til borevisoren eller til ett eller flere av kreditorutvalgets medlemmer. Den som får opplysninger om forretnings- eller driftshemmeligheter etter denne paragrafen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til disse opplysningene.
§ 25. Regnskapsførerens og revisorens bistandsplikt.
Skyldnerens regnskapsfører og revisor plikter å utlevere regnskaper og regnskapsmateriale som gjelder skyldneren, til rekonstruktøren, kreditorutvalget og borevisoren. Dette gjelder selv om honorar for utført arbeid ikke er betalt. Rekonstruktørens, kreditorutvalgets og borevisorens krav på utlevering er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Regnskapsfører og revisor plikter også vederlagsfritt å bistå rekonstruktøren, kreditorutvalget og borevisoren med opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel. Bistandsplikten etter denne paragrafen kan oppfylles uhindret av eventuell taushetsplikt.
§ 26. Omstøtelse.
Krav om omstøtelse av skyldnerens disposisjoner etter dekningsloven kapittel 5 kan gjøres gjeldende av rekonstruksjonsutvalget.
Det kan settes som vilkår i rekonstruksjonsplanen at søksmål til omstøtelse av skyldnerens disposisjoner skal anlegges eller fortsettes for skyldnerens regning etter nærmere bestemmelse fra rekonstruktøren eller den som er ansvarlig for tilsyn.
§ 27. Rekonstruktørens redegjørelse.
Når rekonstruksjonsutvalget har skaffet seg nødvendig oversikt over skyldnerens forhold og finner at skyldneren vil kunne oppnå rekonstruksjon, skal rekonstruktøren utarbeide en redegjørelse. Redegjørelsen skal blant annet inneholde
  1. en oversikt over de forhold som har ført til rekonstruksjonsforhandlingen
  2. en oversikt over skyldnerens forretningsførsel med opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har vært
  3. en oversikt over boets stilling, med opplysning blant annet om skyldnerens kausjonsforpliktelser, de heftelser som hviler på skyldnerens eiendeler, og hvordan eiendelene er verdsatt
  4. opplysning om skyldnerens ekteskapelige formuesforhold hvis dette er relevant
  5. opplysning om skyldneren antas å ha foretatt disposisjoner som kan omstøtes i tilfelle av rekonstruksjon eller konkurs, og om det er holdt tvangsforretninger hos skyldneren som i så fall vil være uvirksomme
  6. opplysning om skyldneren tidligere har begjært åpnet insolvensbehandling, med angivelse av hvilken dekning fordringshaverne eventuelt oppnådde
  7. opplysning om skyldneren tidligere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet, og om det nå må antas å foreligge forhold som kan gi grunn til strafforfølging mot skyldneren i forbindelse med slik virksomhet.

I oversikten etter første punktum nr. 1 bør skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger (status, driftsregnskap) inntas, og dessuten oppgave over omsetningen. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, skal det i redegjørelsen etter første punktum nr. 7 gis opplysning om det foreligger forhold som nevnt for daglig leder eller styremedlem.

Rekonstruktørens gjennomgåelse etter første ledd nr. 1 til 7 skal avpasses etter konkrete forhold for skyldneren. Dersom det er foretatt kun en forenklet gjennomgåelse, skal det opplyses særskilt om dette i rekonstruktørens redegjørelse.
Borevisorens innberetning skal vedlegges dersom det er oppnevnt borevisor.
Finner rekonstruktøren at det kan være grunn til strafforfølgning for forhold som nevnt i første ledd nr. 7, skal redegjørelsen sendes til påtalemyndigheten. Rekonstruktøren bør i nødvendig utstrekning gi påtalemyndigheten underretning om mulige straffbare forhold også på et tidligere tidspunkt.
Rekonstruktørens redegjørelse skal forelegges for kreditorutvalget, som gir en uttalelse om redegjørelsen. Redegjørelsen med kreditorutvalgets uttalelse sendes så til alle kjente fordringshavere og til retten.
Kapittel V. Pant for lån til finansiering av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen.
§ 28. Pant for lån til finansiering av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen.
For lån til finansiering av drift av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen og til finansiering av selve rekonstruksjonsforhandlingen kan det stiftes panterett i skyldnerens eiendeler med prioritet foran alle andre panteretter, herunder lovbestemt pant. For at det skal kunne stiftes slik panterett, må følgende vilkår være oppfylt:
  1. Det er sannsynlig at det kan oppnås en vellykket rekonstruksjon, og lånet anses nødvendig for å oppnå dette.
  2. Lånet er på markedsmessige vilkår.
  3. Lånet skal innfris senest ved iverksettelsen av rekonstruksjonsplanen.
  4. Sikkerheten for panthavere som fra før har panterett i pantobjektet, blir bare i begrenset grad forringet.
  5. Det foreligger samtykke etter § 29.
Panthavere som fra før har sikkerhet for hele eller deler av sin fordring i pantobjektet, har rett til å yte lån som nevnt i første ledd før andre tilbydere. Det skal settes en frist for panthavernes tilbud, som ikke kan være kortere enn ti dager. Dersom flere av panthaverne har pant i samme objekt, skal retten følge prioritetsrekkefølgen.
§ 29. Samtykke fra rekonstruksjonsutvalget.
Avtale om lån med sikkerhet som nevnt i § 28 kan bare inngås med samtykke fra rekonstruksjonsutvalget. Samtykke kan bare gis hvis vilkårene i § 28 er oppfylt, og kan i så fall bare nektes hvis det foreligger særlige grunner. Som grunnlag for rekonstruksjonsutvalgets avgjørelse skal skyldneren legge frem følgende:
  1. lånetilbudet det bes om samtykke til, og eventuelle andre inngitte tilbud
  2. et likviditetsbudsjett for driften som viser at lånet er nødvendig, og som er kontrollert av borevisor dersom det er oppnevnt borevisor
  3. en skisse til rekonstruksjonsplan
  4. en plan for hvordan lånet skal tilbakebetales
  5. berørte panthaveres uttalelser om lånets betydning for deres sikkerhet
  6. en vurdering av om det finnes andre tilfredsstillende finansieringsmuligheter
Berørte panthavere skal underrettes om rekonstruksjonsutvalgets samtykke og kan fremme begjæring for retten om at samtykket skal omgjøres. Begjæringen må fremmes innen en uke etter at panthaveren har mottatt underretningen. § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende. I underretningen skal rekonstruktøren opplyse om fristen etter annet punktum og om at låneopptaket ikke senere kan prøves av retten, jf. § 46 nr. 3. Retten skal omgjøre samtykket dersom den finner at vilkårene for samtykke ikke er oppfylt. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Den skal treffes så snart som mulig etter at begjæringen ble fremmet. Kjennelsen kan ikke ankes.
Kapittel VI. Utforming av rekonstruksjonsplanen.
§ 30. Skyldnerens utarbeidelse av forslag til rekonstruksjonsplan.
Skyldneren skal utarbeide et forslag til rekonstruksjonsplan, som skal drøftes med rekonstruksjonsutvalget. Rekonstruksjonsutvalget kan sette som betingelse for å anbefale forslaget at bestemte tiltak skal gjennomføres, og at bestemmelser om dette innarbeides i forslaget.
Dersom rekonstruksjonsutvalget finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå rekonstruksjon, skal rekonstruksjonsutvalget gi innberetning til retten om forholdet, jf. § 55 første ledd nr. 1. Det samme gjelder dersom skyldneren ikke innen rimelig tid har fremlagt forslag til rekonstruksjonsplan for rekonstruksjonsutvalget.
§ 31. Innholdet i en rekonstruksjonsplan.
En rekonstruksjonsplan skal inneholde
  1. opplysninger om skyldnerens og rekonstruktørens identitet
  2. en kort redegjørelse for skyldnerens økonomiske problemer, herunder om forpliktelsene kan oppfylles etter hvert som de forfaller
  3. en beskrivelse av ansettelsesforhold og involvering av ansatte så langt
  4. en liste over fordringer som omfattes av tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, og de opplysningene som trengs for å avgjøre om en fordring skal regnes med ved avstemningen, herunder om en fordring er helt eller delvis bestridt
  6. rekonstruksjonsplanens betingelser, herunder
    1. hvilke tiltak rekonstruksjonsplanen skal gå ut på, jf. § 33, og varigheten av tiltakene
    2. om det i rekonstruksjonsplanen tilbys ulik løsning for fordringer med samme prioritet eller sikkerhetsrett, eller om fordringer som kan omfattes av planen etter § 32, skal holdes uberørt av planen, og i så fall begrunnelsen for dette
    3. forventet ny finansiering og i så fall begrunnelsen for at dette anses nødvendig
    4. eventuelle generelle konsekvenser for ansettelsesforhold og ordninger for involvering av de ansatte
  7. en redegjørelse for inndelingen i klasser etter § 35 og opplysninger om verdiene av fordringene og interessene i hver klasse
  8. en begrunnelse for hvorfor rekonstruksjonsplanen gir rimelige utsikter til å avverge skyldnerens insolvens og sikre virksomhetens levedyktighet, herunder en utredning av mulighetene for lønnsom drift dersom rekonstruksjonsplanen forutsetter at skyldnerens næringsvirksomhet skal drives videre, og nødvendige forutsetninger for at planen kan lykkes.
For fordringer som åpenbart ikke vil være av betydning for avstemningen, er det i listen etter første ledd nr. 4 tilstrekkelig å angi disse fordringenes samlede beløp. Det samme gjelder listen etter første ledd nr. 5 for fordringer som vil få full dekning etter § 33 femte ledd.
§ 32. Fordringer som kan omfattes av rekonstruksjonsplanen.
Rekonstruksjonsplanen kan bare omfatte fordringer som skriver seg fra tiden før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen. Rekonstruksjonsplanen kan likevel ikke omfatte følgende fordringer:
  3. fordringer som er sikret ved annen sikkerhetsrett enn panterett i skyldnerens eiendeler, i den utstrekning fordringen faller innenfor sikkerhetens antatte verdi
  4. fordringer som kan kreves avgjort ved motregning i den utstrekning de dekkes av motkravet
§ 33. Tiltak som kan foreslås i rekonstruksjonsplanen.
I den utstrekning det anses nødvendig for å avhjelpe skyldnerens økonomiske vanskeligheter, kan rekonstruksjonsplanen gå ut på
  1. at det gjøres endringer i rettigheter eller forpliktelser knyttet til dekning av eller sikkerhet for fordringer som kan omfattes av rekonstruksjonsplanen etter § 32
  2. at det som ledd i rekonstruksjonen besluttes kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 uten generalforsamlingsbehandling etter reglene i § 34.
Tiltak etter første ledd kan ikke stride mot regler gitt i eller i medhold av annen lov.
En fordring kan ikke stilles dårligere etter rekonstruksjonsplanen enn det som kan forventes ved en konkurs eller ved det alternative sannsynlige utfallet dersom rekonstruksjonsforhandlingen ikke lykkes, med mindre fordringshaveren samtykker til dette.
Et tiltak i rekonstruksjonsplanen som går ut på at fordringer skal benyttes som aksjeinnskudd ved forhøyelse av skyldnerens aksjekapital, kan bare omfatte fordringshavere som ikke motsetter seg det. Hvis tungtveiende hensyn taler for det, kan retten ved kjennelse likevel beslutte at tiltaket skal omfatte fordringshavere som har motsatt seg tiltaket, hvis de åpenbart ikke har rimelig grunn til det.
For å forenkle oppgjøret av fordringer som utgjør små beløp, kan rekonstruksjonsplanen gå ut på at enhver fordringshavers samlede krav skal dekkes opp til en bestemt sum. Den delen av fordringene som dekkes, anses ikke omfattet av rekonstruksjonsforhandlingen, men likevel slik at også denne delen skal regnes med ved vurderingen etter tredje ledd.
§ 34. Særlige regler når rekonstruksjonsplanen krever beslutning etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12.
Når rekonstruksjonsplanen fastsetter det, jf. § 33 første ledd nr. 2, treffes beslutning om kapitalforhøyelse, kapitalnedsettelse eller utstedelse av finansielle instrumenter etter aksjeloven eller allmennaksjeloven kapittel 10, 11 eller 12 ved at rekonstruksjonsplanen, dersom den stadfestes, erstatter nødvendige generalforsamlingsbeslutninger hos skyldneren. I rekonstruksjonsplanen skal det i så fall inntas slike bestemmelser som etter aksjeloven eller allmennaksjeloven skal inngå i generalforsamlingens beslutning. Skyldnerens forslag til rekonstruksjonsplan erstatter aksjelovens og allmennaksjelovens regler om styrets forslag til generalforsamlingsbeslutning. Styrets begrunnelse for forslaget som skal utarbeides etter de nevnte kapitlene i aksjeloven og allmennaksjeloven, og eventuell redegjørelse etter aksjeloven § 10-2 tredje ledd eller allmennaksjeloven § 10-2 tredje ledd skal følge som vedlegg til rekonstruksjonsplanen. Ved anvendelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven § 10-2 tredje ledd annet punktum kan tidspunktet for verdsettelsen tidligst være fire uker før fristen for stemmegivningen etter § 37 annet ledd.
§ 35. Klasseinndeling.
I rekonstruksjonsplanen skal fordringer som gir stemmerett etter § 38, deles inn i ulike stemmeklasser hvis fordringene vil ha ulik stilling i konkurs. Det samme gjelder hvis rekonstruksjonsplanen går ut på tiltak som innebærer at fordringene gis ulik løsning. Pantesikrede fordringer, fortrinnsberettigede fordringer og usikrede fordringer skal alltid deles inn i ulike klasser.
Hvis det i rekonstruksjonsplanen foreslås tiltak etter § 33 første ledd nr. 2, skal også skyldnerens aksjeeiere plasseres i en stemmeklasse.
For fordringer sikret ved panterett der pantet ikke vil gi full dekning, skal fordringen deles inn i en sikret og en usikret del basert på den verdien pantobjektet antas å ha dersom rekonstruksjonsforhandlingen lykkes, jf. §§ 22 og 23. Er det i det samme pantobjektet stiftet panterett etter §§ 28 og 29, skal det ses bort fra denne panteretten i vurderingen av om eller i hvilken utstrekning en fordring er sikret eller usikret etter første punktum.
Kapittel VII. Avstemning.
§ 36. Fordringshavermøte før avstemningen.
Senest to uker før rekonstruksjonsplanen sendes ut til avstemning etter § 37, skal retten holde et fordringshavermøte til drøftelse av skyldnerens forslag til rekonstruksjonsplan. Forslaget skal sendes til fordringshaverne senest en uke før møtet. Dersom slikt møte anses unødvendig, kan retten etter begjæring fra rekonstruktøren likevel beslutte at møtet ikke skal holdes. § 19 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 37. Utsendelse av rekonstruksjonsplanen. Avstemningen.
Når rekonstruksjonsplanen er ferdigstilt, skal rekonstruktøren sende planen med vedlegg til parter som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd. Rekonstruksjonsplanen kan ikke sendes ut før eventuelle tvister om verdsettelse av pant, jf. § 23 annet ledd, er avgjort.
Ved utsendelsen skal rekonstruktøren angi hvem som har stemmerett, og sette en frist for stemmegivningen på minst to uker. Det skal også opplyses om at eventuelle innsigelser mot stadfestelse av rekonstruksjonsplanen må sendes rekonstruktøren så snart som mulig og senest innen utløpet av fristen for stemmegivingen. § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende ved oversittelse av fristen for innsigelser etter annet punktum. Innsigelser som gjelder forhold partene ikke kjente eller burde kjenne til på tidspunktet for stemmegivningen, kan likevel fremmes frem til retten behandler spørsmålet om stadfestelse av rekonstruksjonsplanen.
Med rekonstruksjonsplanen skal følge
  1. redegjørelsen etter § 27 med kreditorutvalgets uttalelse
  2. skyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder, er oppgitt
  3. rekonstruksjonsutvalgets uttalelse om hvorvidt det anbefaler at rekonstruksjonsplanen vedtas, og hvorfor, om utsikten til og sikkerheten for at den vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om vilkår utvalget har satt for å anbefale rekonstruksjonsplanen, og om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.
Avstemningen skjer ved at de stemmeberettigede etter § 38 sender skriftlig melding til rekonstruktøren om hvorvidt de stemmer for eller imot rekonstruksjonsplanen.
§ 38. Stemmerett.
Ved avstemningen over rekonstruksjonsplanen gir alle kjente fordringer som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, stemmerett, også fordringer som ikke er meldt til rekonstruktøren. Dersom det foreslås tiltak etter § 33 første ledd nr. 2, har også selskapets aksjeeiere stemmerett.
Følgende fordringer gir likevel ikke stemmerett:
  1. fordring som er avhengig av en betingelse som ennå ikke er inntrådt
  2. fordring som er overdratt til fordringshaveren etter at rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet
  5. etterprioritert fordring.
En fordringshaver med fordring som nevnt i annet ledd nr. 2 har likevel stemmerett for fordringen dersom fordringshaveren ved ervervelsen var uvitende om at begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling var innkommet til retten, eller hvis fordringshaveren har overtatt fordringen i samsvar med en tidligere forpliktelse.
§ 39. Stemmerettstvister.
Dersom det er tvist eller uklarhet om hvorvidt eller for hvilket beløp en fordring skal gi stemmerett, avgjør retten spørsmålet så langt det er nødvendig for å fastslå utfallet av avstemningen. Avgjørelsen treffes i forbindelse med avgjørelsen av om rekonstruksjonsplanen skal stadfestes, og kan bare ankes sammen med denne. Avgjørelsen har virkning bare for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett.
Skyldneren kan med rekonstruktørens samtykke be retten avgjøre tvist eller uklarhet om hvorvidt eller for hvilket beløp en fordring skal gi stemmerett, på et tidligere tidspunkt enn stadfestelsen, dersom dette er nødvendig for gjennomføringen av rekonstruksjonsforhandlingen. Avgjørelsen treffes ved kjennelse så snart som mulig og normalt innen tre uker etter at kravet er fremsatt. Avgjørelsen kan ankes av skyldneren og fordringshavere som berøres av den. Avgjørelsen har virkning bare for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett.
Før retten treffer avgjørelse etter denne paragrafen, kan den innhente ytterligere opplysninger.
§ 40. Avsetning av dividende til omtvistede fordringer.
Når fordringshaveren krever det, kan retten ved stadfestelsen bestemme at den dividenden som faller på en omtvistet fordring, eller på den omtvistede delen av en fordring, skal settes i bank på en separat konto som disponeres av rekonstruktøren. Ved vurderingen av om, og for hvilket beløp, det skal settes av dividende, skal retten legge vekt på sannsynligheten for at fordringshaveren har en fordring, fordringshaverens behov for sikkerhet for fordringen og hvilken belastning en slik avsetning vil medføre for skylderen. Bestemmer retten at det skal settes av dividende, skal retten samtidig gi fordringshaveren en frist til å reise søksmål. Blir søksmål ikke reist innen fristens utløp, skal retten pålegge rekonstruktøren å frigi beløpet til skyldneren, med mindre noe annet fremgår av rekonstruksjonsplanen.
Skyldneren kan med rekonstruktørens samtykke be retten avgjøre om det skal avsettes dividende etter reglene i første ledd på et tidligere tidspunkt enn ved stadfestelsen, dersom dette er nødvendig for gjennomføringen av rekonstruksjonsforhandlingen. Avgjørelsen treffes ved kjennelse så snart som mulig og normalt innen tre uker etter at kravet er fremsatt.
Rettens avgjørelse etter første eller annet ledd kan ikke ankes.
§ 41. Flertallskrav for tilslutning fra klassene.
I en klasse med pantesikrede fordringer anses klassen for å ha sluttet seg til rekonstruksjonsplanen dersom fordringshavere som representerer minst to tredeler av det samlede beløpet i den aktuelle klassen, har stemt for planen. Det samme gjelder dersom fordringshavere som representerer minst tre firedeler av det samlede beløpet blant fordringshaverne som har deltatt i avstemningen i den aktuelle klassen, har stemt for planen.
I andre fordringsklasser anses klassen for å ha sluttet seg til rekonstruksjonsplanen dersom fordringshavere som representerer minst halvparten av det samlede beløpet i den aktuelle klassen, har stemt for planen. Det samme gjelder dersom fordringshavere som representerer minst to tredeler av det samlede beløpet blant fordringshaverne som har deltatt i avstemningen i den aktuelle klassen, har stemt for planen.
I klassen med aksjeeiere anses klassen for å ha sluttet seg til planen dersom minst halvparten av de avgitte stemmene og aksjekapitalen som har deltatt i avstemningen, har stemt for rekonstruksjonsplanen. Aksjeloven § 5-3 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 42. Ny rekonstruksjonsplan.
Har rekonstruksjonsplanen ikke oppnådd det nødvendige flertallet for stadfestelse etter § 45, eller gjør skyldneren endringer i planen før stadfestelsen som følge av innsigelser fremsatt etter § 37 annet ledd annet punktum, kan skyldneren legge frem en ny plan for avstemning hvis rekonstruksjonsutvalget finner å kunne anbefale den nye planen.
Rekonstruktøren skal snarest mulig sende den nye planen med rekonstruksjonsutvalgets anbefaling vedlagt til parter som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd, med en ny avstemningsfrist. Den nye fristen må ikke utløpe senere enn tre uker etter den opprinnelige avstemningsfristen.
Skyldneren kan ikke foreta endringer i den nye rekonstruksjonsplanen etter at den er sendt de nevnte partene.
Kapittel VIII. Stadfestelse.
§ 43. Oversendelse av redegjørelse for resultatet av avstemningen mv.
Rekonstruktøren skal innen en uke etter fristen for avstemningen sende tingretten en redegjørelse for resultatet av avstemningen med uttalelse om hvorvidt det antas å foreligge forhold som vil være til hinder for stadfestelse av rekonstruksjonsplanen. Med redegjørelsen skal følge
  1. en bekreftelse av at rekonstruksjonsplanen har vært sendt ut i samsvar med reglene i § 37
  2. protokoll fra rekonstruksjonsutvalgets møter
  3. i den grad det foreligger omtvistede eller uklare fordringer, kopi av fordringsanmeldelsene og relevante dokumenter om dette
  4. rekonstruksjonsplanen og dokumentasjon som viser partenes stemmegivning
  5. eventuelle innsigelser som er fremsatt mot stadfestelse av rekonstruksjonsplanen, og andre dokumenter som måtte være fremlagt i forbindelse med avstemningen.
Samtidig med oversendelsen til retten skal rekonstruktøren sende redegjørelsen og dokumentene som nevnt i første ledd til parter som er berørt av rekonstruksjonsplanens tiltak etter § 33 første ledd. Det skal fremgå av oversendelsen at innsigelser som kan fremsettes etter § 37 annet ledd fjerde punktum, skal sendes retten så snart som mulig.
§ 44. Rettsmøte før stadfestelse.
Retten avgjør om det skal kalles inn til rettsmøte til behandling av spørsmålet om stadfestelse av rekonstruksjonsplanen, eller om spørsmålet om stadfestelse helt eller delvis skal avgjøres ved skriftlig behandling. Rettsmøtet skal i tilfelle holdes innen tre uker etter at retten har mottatt rekonstruktørens redegjørelse for resultatet av avstemningen.
Skyldneren, rekonstruktøren, kreditorutvalget og parter som er berørt av rekonstruksjonsplanens tiltak etter § 33 første ledd, skal gis anledning til å delta i behandlingen av spørsmålet om stadfestelse, enten ved å delta i rettsmøte eller ved å uttale seg skriftlig. Skal det kalles inn til rettsmøte, kan retten pålegge rekonstruktøren å sørge for innkallingen. Skyldneren plikter å delta på møtet hvis skyldneren ikke har gyldig fravær eller har fått rettens tillatelse til ikke å delta.
Viser det seg nødvendig å innhente ytterligere opplysninger, kan retten utsette behandlingen til et senere rettsmøte, som bør holdes innen to uker.
Rettens avgjørelse etter denne paragrafen kan ikke ankes.
§ 45. Krav til tilslutning fra klassene for at en rekonstruksjonsplan kan stadfestes.
Alle klassene må ha sluttet seg til rekonstruksjonsplanen for at retten skal kunne stadfeste den, jf. likevel annet ledd.
Dersom ikke alle klassene har sluttet seg til rekonstruksjonsplanen, kan retten likevel stadfeste den dersom følgende vilkår alle er oppfylt:
  1. Rekonstruksjonsplanen må ha fått tilslutning fra flere enn halvparten av klassene. Dersom rekonstruksjonsplanen omfatter fordringer som kan forventes å få hel eller delvis dekning ved en konkurs, må minst én av disse klassene bestå av en klasse med slike fordringer.
  2. Pantesikrede fordringer i en klasse som ikke har sluttet seg til planen, må behandles minst like fordelaktig som andre pantesikrede fordringer og gis full dekning før fordringer som ikke er pantesikret, gis dekning eller beholder noen rettigheter. For øvrige fordringer må fordringer i klasser som ikke har sluttet seg til planen, behandles minst like fordelaktig som andre fordringer med lik prioritet og gis full dekning før fordringer med lavere prioritet gis dekning eller beholder noen rettigheter.
  3. Ingen klasse får eller beholder mer enn den fulle verdien av sine fordringer eller rettigheter.
Retten kan stadfeste rekonstruksjonsplanen selv om vilkårene i annet ledd nr. 2 ikke er oppfylt, i den utstrekning det anses nødvendig for å nå målene med rekonstruksjonsplanen, og rekonstruksjonsplanen ikke urimelig skader de berørte fordringshavernes rettigheter eller interesser. Det kan for pantesikrede fordringer likevel ikke gjøres unntak fra kravet om full dekning før fordringer som ikke er pantesikret, gis dekning eller beholder noen rettigheter.
Annet ledd nr. 2 gjelder ikke for tiltak etter § 33 femte ledd som går ut på at enhver fordringshavers samlede krav skal dekkes opp til en bestemt sum.
§ 46. Tilfeller hvor retten skal nekte å stadfeste rekonstruksjonsplanen.
Selv om vilkårene for stadfestelse etter § 45 er oppfylt, skal retten nekte å stadfeste rekonstruksjonsplanen
  1. hvis reglene om fremgangsmåten ved rekonstruksjonsforhandlingen ikke har vært overholdt, og retten finner det sannsynlig at feilen har hatt avgjørende betydning for vedtakelsen av rekonstruksjonsplanen
  2. hvis klasseinndelingen ikke oppfyller kravene i § 35
  3. hvis retten, etter innsigelse fra en fordringshaver som har stemt mot rekonstruksjonsplanen eller ikke hadde stemmerett etter § 38 annet ledd, finner at ny finansiering ikke har vært nødvendig eller er til urimelig skade for fordringshaverne, likevel slik at opptak av lån med pant etter § 28 bare kan prøves av retten etter reglene i § 29 annet ledd
  4. hvis det er tatt opp lån med pant etter §§ 28 og 29, og rekonstruksjonsplanen ikke på en tilfredsstillende måte fastsetter hvordan lånet skal innfris ved iverksettelsen av rekonstruksjonsplanen
  5. hvis retten, etter innsigelse fra en fordringshaver som har stemt mot rekonstruksjonsplanen eller ikke hadde stemmerett etter § 38 annet ledd, finner at fordringshaveren vil bli dårligere stilt etter rekonstruksjonsplanen enn vedkommende kan forventes å ville bli stilt ved en konkurs eller ved det alternative sannsynlige utfallet dersom rekonstruksjonsforhandlingen ikke lykkes
  6. hvis retten, etter innsigelse fra en panthaver, finner at det er overveiende sannsynlig at verdien av en pantsatt eiendel, jf. § 23, har endret seg så mye at det vil være urimelig å legge denne verdien til grunn i rekonstruksjonsplanen
  7. hvis retten, etter innsigelse fra en fordringshaver som har stemt mot rekonstruksjonsplanen eller ikke hadde stemmerett etter § 38 annet ledd, finner at fordringsbeløpene som skal dekkes fullt etter § 33 femte ledd, er så betydelige at det innebærer en urimelig forfordeling av fordringshaverne
  8. hvis retten, etter innsigelse fra rekonstruktøren, kreditorutvalget eller noen som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, finner at det vil virke støtende å stadfeste rekonstruksjonsplanen, eller at den ikke er rimelig.
§ 47. Tilfeller hvor retten kan nekte å stadfeste rekonstruksjonsplanen.
Retten kan nekte å stadfeste rekonstruksjonsplanen
  1. hvis skyldneren vegrer seg for å gi de opplysninger retten trenger ved avgjørelsen, eller uten gyldig grunn uteblir fra rettsmøter i forbindelse med rekonstruksjonsforhandlingen
  2. hvis retten finner det godtgjort at skyldneren i løpet av de siste tre årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet
  3. hvis det påvises at rekonstruksjonsplanen er brakt i stand ved at en fordringshaver er blitt begunstiget eller har fått løfte om begunstigelse, enten av skyldneren eller av en tredjeperson
  4. hvis rekonstruksjonsplanen ikke gir rimelige utsikter til å avverge skyldnerens insolvens eller sikre virksomhetens levedyktighet.
Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, kan stadfestelse nektes dersom daglig leder eller et styremedlem i de siste tre årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet til skyldnerens fordel eller på skyldnerens vegne.
§ 48. Vilkår om tilsyn med oppfyllelsen av rekonstruksjonsplanen.
Dersom retten finner grunn til det, kan den sette som vilkår for stadfestelse at skyldneren underkaster seg tilsyn med oppfyllelse av rekonstruksjonsplanen.
Tilsyn utøves av rekonstruktøren eller av ett eller flere av kreditorutvalgets medlemmer eller av en eller flere andre personer som oppnevnes av retten. Tilsynet skal påse at skyldneren innretter sin forretningsførsel slik at skyldneren i rett tid får til rådighet de midler som trenges til å oppfylle rekonstruksjonsplanen, og at skyldneren gjennomfører de tiltak som rekonstruksjonsutvalget har satt som vilkår for å anbefale rekonstruksjonsplanen. Tilsynet skal videre søke å hindre at noen fordringshaver får dekning til skade for andre. Skyldneren plikter å gi full adgang til tilsyn med sin forretningsførsel og å rette seg etter de pålegg tilsynet gir i denne forbindelse.
§ 49. Stadfestelseskjennelsen.
Retten avgjør spørsmålet om stadfestelse av rekonstruksjonsplanen ved kjennelse. Kjennelsen bør avsies innen en uke etter rettsmøtet etter § 44. Har det ikke vært avholdt slikt rettsmøte, bør kjennelsen avsies innen tre uker etter at retten har mottatt rekonstruktørens redegjørelse for resultatet av avstemningen. Dersom rekonstruksjonsplanen innebærer at pantheftelser helt eller delvis bortfaller, jf. § 52 tredje ledd, skal stadfestelseskjennelsen inneholde en nøyaktig angivelse av i hvilken utstrekning pantheftelsene bortfaller.
En kjennelse som stadfester rekonstruksjonsplanen, kan ankes av skyldneren, av parter som har stemt mot rekonstruksjonsplanen, og av etterprioriterte fordringshavere som er berørt av rekonstruksjonsplanen. Fristen for å anke er ti dager, jf. § 153 annet ledd fjerde punktum. Kjennelsen skal angi datoen for utløpet av ankefristen. Skyldneren fortsetter å stå under rekonstruksjonsutvalgets tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.
Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse, skal den samtidig treffe de avgjørelser som følger av § 55.
Når stadfestelseskjennelsen er avsagt, skal retten straks sørge for at den blir forkynt.
§ 50. Melding om stadfestelsen.
Dersom retten stadfester rekonstruksjonsplanen, skal rekonstruktøren straks sende melding om dette til alle som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd. I meldingen skal det opplyses om ankefristen, jf. § 49 annet ledd.
§ 51. Bestemmelse om tilsyn truffet etter stadfestelsen.
Dersom det begjæres av en fordringshaver og retten finner særlig grunn til det, kan den også etter at rekonstruksjonsplanen er stadfestet, bestemme at skyldneren skal undergis tilsyn frem til rekonstruksjonsplanen er oppfylt.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse etter at skyldneren har fått anledning til å uttale seg. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ankes av skyldneren innen tre dager. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes.
§ 52. Virkningen av en stadfestet rekonstruksjonsplan.
En stadfestet rekonstruksjonsplan er, på de vilkår som følger av planen, bindende for alle fordringshavere med fordringer som er berørt av planens tiltak etter § 33 første ledd nr. 1, og for eierne dersom planen går ut på tiltak etter § 33 første ledd nr. 2. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning planen ikke strider mot regler gitt i eller i medhold av annen lov.
En fordringshaver med en fordring som ikke var kjent på tidspunktet for vedtakelsen av rekonstruksjonsplanen, har krav på den løsningen som det er sannsynlig at planen ville ha gått ut på for denne fordringen hvis den hadde vært kjent på vedtakelsestidspunktet.
Når rekonstruksjonsplanen er stadfestet, bortfaller pantheftelser som overstiger den delen av det sikrede kravet som er i behold etter rekonstruksjonsplanen.
§ 53. Virkninger av uriktige eller ufullstendige opplysninger mv.
Dersom rekonstruksjonen er kommet i stand ved
  1. at skyldneren forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om sine eiendeler eller forpliktelser, eller
  2. at skyldneren eller en tredjeperson med skyldnerens medvirkning i strid med rekonstruksjonsplanen og forutsetningene for den har gitt eller tilsagt en eller flere fordringshavere særlige fordeler,

plikter skyldneren å dekke fordringene til alle de fordringshaverne som ikke har kjent til forholdet, som om rekonstruksjonsplanen ikke var kommet i stand.

Fordringshaverens krav etter første ledd foreldes ett år fra den dagen da fordringshaveren fikk vite om forholdet. Kravet kan ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende om det ikke er erkjent eller gjort gjeldende ved søksmål senest tre år etter at rekonstruksjonsforhandlingen er opphørt.
§ 54. Konkurs før rekonstruksjonsplanen er gjennomført.
Dersom skyldneren går konkurs etter stadfestelsen av rekonstruksjonsplanen og en fordringshaver ikke har fått fullt oppgjør etter planen, skal konkursdividende beregnes av fordringens hele opprinnelige beløp. Fordringshaveren kan likevel ikke få utbetalt mer enn den gjenstående delen av det fordringshaveren skulle ha fått dekket etter rekonstruksjonsplanen. Fordringshaveren kan ikke kreve utlegg i konkursboet før de øvrige fordringshaverne har fått utbetalt like mange prosenter som det oppgjøret fordringshaveren har fått etter rekonstruksjonsplanen.
Første ledd første og tredje punktum gjelder tilsvarende for fordringshavere som er ubundet av rekonstruksjonsplanen etter § 53.
Kapittel IX. Rekonstruksjonsforhandlingens avslutning.
§ 55. Innstilling av rekonstruksjonsforhandlingen.
Retten skal innstille rekonstruksjonsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo dersom
  1. retten etter innberetning fra rekonstruksjonsutvalget finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå rekonstruksjon, eller at skyldneren ikke innen rimelig tid har fremlagt forslag til rekonstruksjonsplan, jf. § 30 annet ledd
  2. rekonstruksjonsforhandlingen ikke er avsluttet innen seks måneder fra åpningen eller innen en lengre frist som retten har satt etter anmodning fra rekonstruksjonsutvalget
  3. retten nekter å stadfeste rekonstruksjonsplanen, jf. § 49.
Retten kan etter begjæring fra rekonstruksjonsutvalget innstille rekonstruksjonsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo dersom den finner at skyldneren grovt eller gjentatte ganger har handlet mot sine plikter etter §§ 14 og 24.
Dersom skyldneren godtgjør å være solvent, skal retten innstille forhandlingen uten å åpne konkurs. Det samme gjelder dersom det begjæres av skyldneren etter utløpet av fristen i § 18 første ledd, og det foreligger skriftlig samtykke fra samtlige kjente fordringshavere.
Retten treffer avgjørelsen ved kjennelse. Før kjennelsen avsies, skal retten forelegge spørsmålet for skyldneren med en kort frist for uttalelse. Kjennelse om innstilling uten at det åpnes konkurs, kan ankes av skyldneren og alle kjente fordringshavere. Ved anke over kjennelse som åpner konkurs, gjelder § 72 annet ledd.
Rekonstruktøren skal straks sende melding om innstillingen til alle kjente fordringshavere og til eierne.
§ 56. Tidspunktet for rekonstruksjonsforhandlingens avslutning.
Rekonstruksjonsforhandlingen anses for avsluttet når
  1. en rekonstruksjonsplan er stadfestet ved rettskraftig kjennelse, jf. § 49
  2. det er avsagt kjennelse om innstilling av rekonstruksjonsforhandlingen etter § 55 uten at det samtidig åpnes konkurs, og kjennelsen er blitt rettskraftig
  3. det er avsagt kjennelse om at det skal åpnes konkurs etter § 55, og kjennelsen er blitt rettskraftig.
Når rekonstruksjonsforhandlingen anses avsluttet, skal retten sende melding om dette til Konkursregisteret, som sørger for at avslutningen og avslutningsgrunnen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Føreren av Konkursregisteret sørger for at meldinger som er tinglyst eller registrert etter § 6 annet ledd, blir slettet. Rekonstruktøren skal samtidig sørge for sletting av meldinger etter § 6 tredje ledd.
Dersom en stadfestet rekonstruksjonsplan etter § 49 innebærer at pantheftelser som er registrert i et rettsvernsregister, helt eller delvis bortfaller, skal rekonstruktøren, straks stadfestelsen er rettskraftig, sørge for at kjennelsen registreres. Ved håndpant eller ved pant i enkle krav skal melding om bortfallet gis til den som besitter pantet, eller til skyldneren for kravet.
§ 57. Følgene av at skyldneren dør under rekonstruksjonsforhandlingen.
Dersom skyldneren dør før kjennelse om konkursåpning er avsagt etter § 55, eller før rekonstruksjonsforhandlingen anses for avsluttet etter § 56 første ledd nr. 1 og 2, skal rekonstruksjonsforhandlingen innstilles og skyldnerens bo behandles i samsvar med arveloven.
Kapittel X. Generelle bestemmelser om rekonstruksjonsforhandling.
§ 58. Enklere regler for små foretak.
Kongen kan i forskrift gi særlige regler for små foretak med sikte på forenklet rekonstruksjonsforhandling. Slike regler kan fravike reglene i denne lovens første del. Forskriften fastsetter hvilke foretak som skal regnes som små foretak. Kongen kan blant annet gi bestemmelser om
  1. skyldnerens adgang til å fremlegge forslag til rekonstruksjonsplan sammen med begjæring om rekonstruksjonsforhandling
  2. skyldnerens adgang til å få oppnevnt en rådgiver til å bistå med forslag til rekonstruksjonsplan, inkludert forhandling om salg av hele eller deler av virksomheten til ny eier, før det leveres begjæring om rekonstruksjonsforhandling
  3. forenklet gjennomgang av skyldnerens økonomi og vurdering av mulige omstøtelige disposisjoner og straffbare forhold.
§ 59. Forskrifter til loven.
Kongen kan i forskrift gi særlige regler for tingrettens stedlige kompetanse i saker om rekonstruksjon etter denne lovens første del. Slike regler kan fravike § 146.
Kongen kan i forskrift gi særlige regler om forkynnelse av kjennelser under rekonstruksjonsforhandlingen, herunder om hvem kjennelser skal forkynnes for. Det kan i forskriften gjøres unntak fra reglene i tvisteloven og domstolloven.
Kongen kan i forskrift gi regler om forsikring for rekonstruktøren og medlemmene av kreditorutvalget, herunder regler om plikt til å tegne forsikring for ansvaret disse kan pådra seg i rekonstruksjonsforhandlingen.
§ 65. Konkurs som følge av skyldnerens pliktforsømmelse under oppfyllelse av en rekonstruksjonsforhandling.
Dersom en skyldner som har fått stadfestet en rekonstruksjonsplan, og som er blitt undergitt tilsyn med oppfyllelse av planen, grovt eller gjentatte ganger har handlet mot sine plikter etter §§ 48 eller 51, skal retten åpne konkurs i skyldnerens bo etter begjæring av tilsynet når det ikke er klart at skyldneren likevel kan oppfylle rekonstruksjonsplanen.
Den som fremsetter eller opprettholder en konkursbegjæring etter § 55 annet ledd, § 60 eller § 65 uten å ha skjellig grunn til å anta at vilkårene for konkursåpning er til stede, plikter hvis begjæringen blir forkastet, å erstatte skyldneren det tap denne kan antas å være tilføyd som følge av begjæringen.
Skattemyndighetene skal på forlangende fra retten eller bostyreren gi opplysninger om skyldnerens formues- og inntektsforhold.
Om regnskapsførers og revisors bistandsplikt gjelder § 25 tilsvarende.
Dersom konkursen blir åpnet i direkte fortsettelse av en rekonstruksjonsforhandling, jf dekningsloven § 1-4 femte ledd, og det under denne har vært utarbeidet en redegjørelse i samsvar med § 27, kan denne redegjørelsen med de nødvendige tillegg og endringer benyttes som konkursinnberetning.
Kapittel XVII. Tvangsakkord under konkurs.
§ 123. Akkordforslag.
En skyldner som er en fysisk person, kan fremsette forslag til tvangsakkord etter at innberetning nevnt i § 120 er avgitt, og inntil boet blir opptatt til slutning.
Forslaget kan gå ut på
  1. betalingsutsettelse (tvungent moratorium)
  2. prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord)
  3. avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne mot at skyldneren frigjøres for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen, likevel slik at skyldneren må innestå for at dekningen minst vil utgjøre en viss prosent av gjelden (tvungen likvidasjonsakkord)
  4. at enhver fordringshavers samlede tilgodehavende skal dekkes fullt ut opptil en viss sum, eller
  5. en kombinasjon av disse ordningene.
En fordring kan ikke stilles dårligere enn det som kan forventes ved en konkurs, med mindre fordringshaveren samtykker til dette.
En tvangsakkord kan bare gå ut på dekning til etterprioriterte fordringer når de alminnelige fordringshaverne er tilsagt full dekning.
Forslaget fremsettes skriftlig overfor bostyreren eller overfor bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, som sender det til tingretten med sin uttalelse om hvorvidt forslaget anbefales vedtatt, om utsikten til og den sikkerheten som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, og om de betingelser som bostyreren eller bostyret har satt for å anbefale forslaget. Dersom forslaget forutsetter at skyldnerens næringsvirksomhet skal drives videre, må mulighetene for lønnsom drift i fremtiden i nødvendig utstrekning utredes. Bostyreren eller bostyret kan sette som betingelse for å anbefale forslaget at bestemte tiltak skal gjennomføres, og at bestemmelser om dette innarbeides i forslaget. Dersom bostyreren eller bostyret kommer til at avstemningen over forslaget bør skje i avstemningsmøte, jf. § 124 a første ledd, skal begjæring om dette samtidig sendes tingretten.
Retten avgjør ved kjennelse om forslaget skal tas under behandling og tar samtidig stilling til en eventuell begjæring om at avstemningen skal skje i avstemningsmøte. Behandling skal nektes dersom retten ikke finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet. En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen tre dager. En kjennelse som går ut på at forslaget skal behandles, kan ikke ankes.
§ 124. Utsendelse av forslaget.
Når forslaget er besluttet tatt under behandling, skal bostyreren sende det sammen med sin eller bostyrets uttalelse til alle kjente fordringshavere med angivelse av en frist på minst to uker for skriftlig svar til bostyreren eller bostyret. Med forslaget skal følge
  1. en tilsvarende redegjørelse som nevnt i § 27
  2. en liste over de anmeldte fordringene
  3. skyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder, er oppgitt
  4. bostyrerens eller bostyrets uttalelse om hvorvidt det anbefales at forslaget blir vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om de betingelser som er satt for å anbefale forslaget, samt om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.

Listen etter nr. 2 skal være påført de opplysninger som trengs for å avgjøre om fordringene skal medregnes ved avstemningen. Er en fordring helt eller delvis bestridt, skal dette anmerkes på listen. For fordringer som etter forslaget vil få full dekning, jf. § 123 annet ledd nr. 4, er det tilstrekkelig å angi fordringenes samlede beløp. Tilsvarende gjelder for andre grupper av fordringer som åpenbart ikke vil være av betydning for avstemningen. Når noen i forbindelse med avstemningen bestrider en oppført fordring eller mener at en fordring er ført opp med et for lite beløp eller med urette er blitt utelatt, påføres dette listen.

§ 124 a. Avstemning over forslaget.
Retten kan etter begjæring fra bostyreren eller bostyret beslutte at det skal stemmes over skyldnerens akkordforslag i et avstemningsmøte. Dersom det er truffet beslutning om avstemningsmøte, skal forslaget og vedleggene nevnt i § 124 sendes til fordringshaverne minst to uker før møtet med angivelse av tid og sted for møtet.
Tilbakekalling av en vedtakelse må skje ved en skriftlig erklæring som sendes til bostyreren eller bostyret innen den fastsatte avstemningsfristen eller eventuelt leveres i et avstemningsmøte.
Ved avstemningen over akkordforslaget skal alle kjente fordringer regnes med, selv om de ikke er meldt til bostyreren eller bostyret. Fordring som nevnt i § 38 annet ledd, jf. tredje ledd, skal likevel settes ut av betraktning. Det samme gjelder fordring som akkorden etter § 124 d ikke vil bli bindende for. Dersom en fordring er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, kan fordringshaveren utøve stemmerett for den delen av fordringen som sikkerheten antas ikke å ville gi dekning for, eller, hvis fordringshaveren uttrykkelig frafaller sin sikkerhetsrett for en større del av fordringen, for denne delen. En fordring med lovbestemt fortrinnsrett gir stemmerett i den utstrekning fortrinnsretten uttrykkelig frafalles.
Forslaget anses vedtatt når fordringer som representerer minst en halvpart av det samlede beløpet som har stemmerett, har stemt for forslaget.
§ 124 b. Nytt akkordforslag.
Har skyldnerens akkordforslag ikke oppnådd nødvendig flertall ved en skriftlig avstemning, kan skyldneren bare fremme et nytt akkordforslag dersom bostyreren eller bostyret finner å kunne anbefale forslaget. § 42 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Dersom skyldneren i et avstemningsmøte vil gjøre forandringer i akkordforslaget, og bostyreren eller bostyret etter å ha hørt de tilstedeværendes mening finner å kunne anbefale det endrede forslaget, skal det berammes et nytt møte til behandling av og avstemning over forslaget. Møtet skal holdes innen tre uker. Innkalling til møtet skal snarest sendes fordringshaverne med forslaget og bostyrerens eller bostyrets uttalelse om dette vedlagt. I det nye avstemningsmøtet kan skyldneren ikke gjøre noen forandring i akkordforslaget.
§ 124 c. Stadfestelse av tvangsakkorden.
Når avstemning er foretatt, avgjør retten ved kjennelse om tvangsakkorden skal stadfestes. Er ikke boets kontantbeholdning tilstrekkelig til å dekke massefordringer og fortrinnsberettigede fordringer, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløpet blir innbetalt i tilfelle av stadfestelse.
Retten skal nekte å stadfeste tvangsakkorden
  1. når reglene om fremgangsmåten for tvangsakkorden ikke har vært overholdt, og retten finner det sannsynlig at feilen har hatt avgjørende betydning for vedtakelsen av tvangsakkorden
  2. når akkordforslaget går ut på betaling av mindre enn det som følger av § 123 tredje ledd, eller ikke er blitt vedtatt med nødvendig flertall
  3. når tvangsakkorden ikke vil gi lik rett for alle alminnelige fordringshavere som den vil bli bindende for, og som ikke har samtykket i å stå tilbake
  4. når retten, etter innsigelse fra bostyreren, bostyret eller en fordringshaver, finner at det vil virke støtende å stadfeste akkordforslaget, eller at forslaget ikke er rimelig.
Rettens kjennelse kan ankes av skyldneren og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.
§ 124 d. Hvem akkorden er bindende for.
Den stadfestede akkorden er bindende for alle fordringshavere hvis fordringer skriver seg fra tiden før konkursåpningen. Akkorden er likevel ikke bindende for
  1. fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett
  2. fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, i den utstrekning fordringen faller innenfor pantets antatte verdi
  3. fordringer som kan kreves avgjort ved motregning for så vidt de dekkes av motkravet
§ 125. Tvangsakkordens avslutning.
Dersom akkorden blir stadfestet, skal bobehandlingen samtidig innstilles. Når kjennelsen er blitt rettskraftig, skal kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og bobehandlingen innstilt, offentliggjøres på den måte som er bestemt i § 78 tredje ledd. § 56 tredje ledd gjelder tilsvarende, idet bostyreren trer istedenfor rekonstruktøren.
Når kjennelsen om stadfestelse er blitt rettskraftig, skal bostyreren betale massefordringene og de fortrinnsberettigede fordringer, eller – for så vidt fordringene er omtvistet – sette inn i bank de nødvendige beløp til dekning av dem, idet § 40 første ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 126. Tvangsakkord etter at skyldneren er død.
Dersom skyldneren dør før boet er opptatt til slutning, kan arvingene i skyldnerens sted fremsette forslag om tvangsakkord eller fortsette forhandlingen om et allerede fremsatt forslag såfremt de
  1. overfor retten erklærer at de overtar fullt og udelt ansvar for oppfyllelsen av den akkorden som måtte bli brakt i stand, og
  2. etter arveloven for øvrig ville ha hatt adgang til å overta skyldnerens bo til privat skifte.
Reglene i § 24 gjelder i så fall tilsvarende for arvingene. Arvingene plikter å være til stede på avstemningsmøtet hvis ikke de har gyldig fravær, men bostyreren kan gjøre unntak fra møteplikten.
Reglene i første og annet ledd anvendes tilsvarende på skyldnerens ektefelle eller samboer dersom ektefellen eller samboeren etter arveloven har rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til retten om at han eller hun vil nytte sin rett under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Uskifteattest som nevnt i arveloven § 97 utferdiges i så fall av retten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.
Når kjennelsen om tilbakelevering er blitt rettskraftig, skal bostyreren betale massefordringene eller – for så vidt fordringene er omtvistet – sette inn i bank de nødvendige beløp til å dekke dem, idet § 40 første ledd får tilsvarende anvendelse.
Lovens tredje del overskriften skal lyde:
Tredje del. Fellesregler for rekonstruksjonsforhandling og konkurs.
§ 145. Tingrettens saklige kompetanse i saker etter konkursloven.
Det hører under tingretten å avgjøre alle spørsmål som gjelder åpning og gjennomføring av rekonstruksjonsforhandling og konkurs.
Det hører under den tingrett som har behandlet begjæring om åpning av konkurs etter første ledd, å avgjøre tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller konkursfordring skal godkjennes, og om dens størrelse og prioritet.
Tingretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol. Dette gjelder selv om boets motpart har alminnelig verneting i utlandet.
Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan med tingrettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i annet ledd skal avgjøres ved søksmål for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154 tilsvarende.
Andre krav mot et konkursbo kan bringes inn for tingretten etter reglene i denne lov når de ikke etter ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.
§ 153. Frister for rettsmidler.
Med mindre loven fastsetter noe annet, gjelder følgende ankefrister etter loven her:
  1. Fristen for å anke over rettens avgjørelser etter lovens første del er en uke.
  2. Fristen for å anke over rettens avgjørelser etter lovens annen, tredje og fjerde del er en måned.
Fristene for anke over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende, regnes fra den dagen da avgjørelsen ble tatt. Skal avgjørelsen meddeles vedkommende, regnes fristen fra den dagen meddelelsen er avsendt. For utlodninger regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. For anke over kjennelser som nevnt i § 49 annet ledd og § 125 første ledd regnes fristen fra avsigelsen.
Etter at stadfestelsen av en rekonstruksjonsplan eller sluttutlodning er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot forsømmelser under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke kreves.
Retten kan bestemme at påbudt underretning skal skje på annen måte enn bestemt, at underretning bare skal skje til fordringshavere hvis tilgodehavende er prioritert eller overstiger et visst beløp, eller at underretning helt skal unnlates, dersom omkostningene ved å benytte den påbudte fremgangsmåten vil stå i fremtredende misforhold til fordringenes størrelse eller den dekningen de kan ventes å få. Beslutning etter denne paragrafen skal så vidt mulig meddeles alle som berøres av beslutningen, med mindre det synes klart ubetenkelig å unnlate å gi slik melding.
Kommunikasjon som etter loven her skal skje skriftlig, kan formidles elektronisk om senderen og mottakeren har lagt til rette for det og mottakeren har godtatt det. Det samme gjelder når loven her fastsetter at informasjon skal sendes, meldes eller meddeles, eller at det skal gis varsel eller underretning. En fordringshaver skal anses for å ha godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon etter loven her dersom fordringshaveren ikke har reservert seg etter at vedkommende på en betryggende måte er informert om at dette vil være konsekvensen av ikke å reservere seg.
Underretninger og meldinger mv. etter loven her til skyldnerens eiere skal kommuniseres på den samme måten som det som gjelder for selskapet etter selskapslovgivningen, jf. blant annet aksjeloven § 1-7 første ledd og allmennaksjeloven § 1-7 første ledd. Bestemmelser i loven her om at rekonstruktøren skal sende noe til eierne, er ikke til hinder for at dette overlates til skyldneren.
§ 157 paragrafoverskriften skal lyde:
§ 157. Godtgjørelse til rekonstruksjonsutvalgets medlemmer, bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer.
Når en rekonstruksjonsforhandling skal innstilles eller avsluttes, skal rekonstruksjonsutvalget fremsette forslag for tingretten til godtgjørelse for rekonstruksjonsutvalgets medlemmer. Når en konkursbehandling skal avsluttes, skal bostyreren eller bostyret, dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, fremsette forslag for retten til godtgjørelse for bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer. I forbindelse med forslaget skal det gis opplysning om de provisjoner, inkassosalærer og mulige andre inntekter som de nevnte personene har hatt i forbindelse med bobehandlingen.
Forslaget skal forelegges for skyldneren til uttalelse. I konkurs skal forslaget forelegges fordringshaverne til uttalelse i forbindelse med at sluttregnskapet for boet sendes ut, jf. § 122. Forslaget skal også forelegges fordringshaverne ved innstilling av rekonstruksjonsforhandling og åpning av konkurs etter § 55.

II

  • renter som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres, eller senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, rekonstruksjonsforhandling eller konkurs hos eieren.
    • § 1-13. Forholdet mellom flere panteretter.
    Når to eller flere har panterett i samme formuesgode, går den retten foran som først ble påheftet, om ikke annet er avtalt eller følger av reglene om rettsvern eller av lov.

    III

    § 1-1. Fristdagen ved rekonstruksjonsforhandling.
    Fristdagen ved rekonstruksjonsforhandling er dagen da begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling kom inn til tingretten.
    Blir behandlingen av en konkursbegjæring utsatt etter konkursloven § 16 første ledd, er fristdagen ved rekonstruksjonsforhandlingen likevel dagen da konkursbegjæringen kom inn til retten. Det samme gjelder hvor begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling ble fremsatt senest tre uker etter at en begjæring om åpning av konkurs ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet.
    § 1-2. Fristdagen ved konkurs.
    Fristdagen ved konkurs er dagen da den begjæring om åpning av konkurs som ble tatt til følge, kom inn til tingretten.
    Fristdagen er likevel dagen da begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling kom inn til retten, såfremt
    1. konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at en tidligere begjæring om rekonstruksjonsforhandling ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet,
    3. konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at rekonstruksjonsforhandlingen ble rettskraftig innstilt eller avsluttet,
    4. skyldneren dør under rekonstruksjonsforhandlingen.
    Dagen for skyldnerens død er fristdagen når konkurs er åpnet i skyldnerens dødsbo, og det ikke er på det rene at skyldneren var solvent da han døde, med mindre reglene i annet eller fjerde ledd fører til at fristdagen kommer tidligere.
    Dagen da en tidligere begjæring om åpning av konkurs kom inn til retten, er fristdagen når konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at den tidligere begjæring ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet, med mindre reglene i annet ledd fører til at fristdagen kommer tidligere; disse regler gjelder tilsvarende hvor konkurs er åpnet i samsvar med konkursloven § 55.
    § 1-4. Tidspunktet for åpning av bobehandlingen mv.
    Med tidspunktet for åpning av rekonstruksjonsforhandling forstås det tidspunktet da begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling kom inn til tingretten.
    Med tidspunktet for konkursåpningen forstås det tidspunktet da kjennelse om åpning av konkurs ble avsagt.
    Med tidspunktet for åpning av offentlig skifte av insolvent dødsbo forstås tidspunktet for skyldnerens død.
    Med tidspunktet for åpning av bobehandlingen forstås for rekonstruksjonsforhandling det tidspunktet som er nevnt i første ledd, for konkurs det tidspunktet som er nevnt i annet ledd, og for offentlig skifte av insolvent dødsbo det tidspunktet som er nevnt i tredje ledd.
    Med en umiddelbart forutgående rekonstruksjonsforhandling forstås en rekonstruksjonsforhandling hvor fristdagen i en etterfølgende konkurs bestemmes av reglene i § 1-2 annet ledd.
    § 5-1. I hvilke bo omstøtelse kan skje.
    Reglene i dette kapittel gjelder ved rekonstruksjonsforhandling, ved konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo.
    Boets rett til å kreve omstøtelse foreldes ett år fra åpning av konkurs eller rekonstruksjonsforhandling. Fristen beregnes fra åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen også hvor forhandlingen er gått over til konkurs i samsvar med konkursloven § 55. Rett til omstøtelse foreldes likevel tidligst seks måneder fra det tidspunkt da boet, rekonstruksjonsutvalget eller gjeldsnemnda fikk eller burde ha fått kjennskap til de omstendigheter som ligger til grunn for kravet om omstøtelse, begrenset til 10 år fra åpning av konkurs eller rekonstruksjonsforhandling. Medkontrahentens rett etter § 5-13 første ledd foreldes seks måneder regnet fra det tidspunkt da medkontrahenten fikk kjennskap til at omstøtelse ville bli gjort gjeldende mot vedkommende.
    § 7-3 a. Skyldnerens avtaler ved åpning av rekonstruksjonsforhandling.
    Skyldnerens avtaler består også etter at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling.
    Åpningen gir ikke i seg selv den andre parten rett til å heve avtalen med skyldneren. En avtalebestemmelse som gir den andre parten rett til å heve på grunn av at skyldneren har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer, eller av at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, er ikke bindende. Første og annet punktum griper likevel ikke inn i den andre partens rett til å påberope skyldnerens økonomiske problemer som opphørsgrunn etter avtalens art.
    Heving som er gjort gjeldende i de siste fire ukene før fristdagen på grunn av skyldnerens betalingsforsinkelse, kan ikke gjøres gjeldende under rekonstruksjonsforhandling med mindre den andre parten har disponert i henhold til hevingen.
    Har skyldneren misligholdt en avtale om leie av fast eiendom, kan avtalen heves bare dersom begjæring om fravikelse er mottatt hos namsmannen eller tingretten før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen.
    § 7-4 a. Virkningen av at avtalen består under rekonstruksjonsforhandlingen.
    Skyldneren er under rekonstruksjonsforhandlingen fortsatt forpliktet og berettiget på avtalens vilkår.
    Den andre partens vederlagskrav ved åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen er likevel en fordring som kan omfattes av rekonstruksjonsplanen, jf. konkursloven § 32. Dersom den andre partens eller skyldnerens ytelse etter avtalen er udelelig eller på grunn av sammenhengen mellom de enkelte deler må betraktes som en enhet og avtalen ikke skal omfattes av rekonstruksjonsplanen, jf. § 7-6 a tredje ledd, har avtalemotparten likevel hele vederlagskravet i behold.
    § 7-5. Plikt til å oppfylle eller stille sikkerhet.
    Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, eller skal en avtale bestå etter åpning av rekonstruksjonsforhandling, og er tiden for hel eller delvis oppfyllelse fra den annen parts side kommet, kan den annen part kreve at en tilsvarende del av avtalen oppfylles eller dersom henstand er gitt, at det stilles sikkerhet for slik oppfyllelse. Samme rett har den annen part som har levert en ytelse, dersom ytelsen kunne vært krevd tilbake om konkursboet ikke var trådt inn i avtalen, eller dersom avtalen løper videre etter åpning av rekonstruksjonsforhandling. Sikkerhet kan ikke kreves stilt for den del av motytelsen som den annen part allerede har oppnådd rettsvern for.
    Angår avtalen en løpende ytelse til skyldneren, og skal vederlaget leveres etterskuddsvis for en periode om gangen, skal sikkerheten til enhver tid dekke den først forfalte terminen for så vidt denne gjelder tiden etter åpning av konkurs eller rekonstruksjonsforhandling. For sikkerhetsstillelse eller forskuddsbetaling under en rekonstruksjonsforhandling kan skyldneren kreve at hver termin ikke skal være lengre enn to uker om gangen.
    Finner retten at en sikkerhetsstillelse etter reglene i de foregående ledd ikke gir den annen part tilstrekkelig beskyttelse, kan den bestemme at det skal stilles sikkerhet også før den annen parts oppfyllelsestid er kommet, eller i videre omfang enn nevnt.
    Avtaler som skyldneren og den annen avtalepart har truffet om plikt til å stille sikkerhet, kan settes til side av retten dersom de er urimelig tyngende for konkursboet eller skyldneren under rekonstruksjonsforhandling.
    § 7-6. Ekstraordinær oppsigelse under konkurs.
    Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, kan det, uansett avtalens bestemmelser om oppsigelse, si opp avtalen med sedvanemessig varsel, eller dersom slik sedvane ikke foreligger, med tre måneders varsel.
    Sies avtalen opp før det etter denne er adgang til det, kan den annen part kreve det tapet vedkommende derved lider, dekket som dividendefordring.
    Ekstraordinær oppsigelse etter første ledd griper ikke inn i den annen parts rett i den utstrekning den er beskyttet ved tinglysing eller på annen tilsvarende måte.
    Ny § 7-6 a skal lyde:
    § 7-6 a. Ekstraordinær oppsigelse m.m. under rekonstruksjonsforhandling.
    For avtaler som etter sin art er oppsigelige, gjelder følgende uavhengig av om avtalen inneholder bestemmelser om oppsigelse:
    1. Skyldneren kan si opp avtalen frem til utsendelsen av rekonstruksjonsplanen etter konkursloven § 37. Dersom skyldneren sier opp avtalen innen to måneder etter åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, gjelder ingen oppsigelsestid. Etter dette kan skyldneren si opp avtalen med tre måneders varsel.
    2. Skyldneren kan fastsette i rekonstruksjonsplanen at en avtale skal sies opp på et bestemt tidspunkt etter utsendelsen av rekonstruksjonsplanen, men ikke senere enn tolv måneder etter stadfestelsen av rekonstruksjonsplanen. Avtalen kan likevel ikke sies opp etter denne bestemmelsen med mindre enn tre måneders varsel.
    Første ledd griper ikke inn i den andre partens rett i den utstrekning den er beskyttet ved tinglysing eller på annen tilsvarende måte.
    For avtaler som etter sin art ikke er oppsigelige, kan skylderen bestemme at avtalen skal omfattes av rekonstruksjonsplanen dersom den andre parten meddeles dette senest ved utsendelsen av rekonstruksjonsplanen.
    Skyldneren skal betale fullt vederlag etter avtalen i den utstrekning eller for den tiden etter åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen som skyldneren nyttiggjør seg avtalen. Skyldneren anses alltid for å ha nyttiggjort seg avtalen i perioden frem til den er sagt opp.
    Det tapet den andre parten lider som følge av at skyldneren benytter sine rettigheter etter denne paragrafen, kan kreves dekket som dividendefordring i rekonstruksjonsplanen.
  • andre forpliktelser påført skyldnerens bo med rekonstruksjonsutvalgets tillatelse under en umiddelbart forutgående rekonstruksjonsforhandling eller med rettens samtykke under offentlig dødsboskifte;

    • IV

    Akkordforslaget må være i samsvar med konkursloven § 123 annet til sjette ledd, og det skal fremsettes skriftlig overfor tingretten. Finner retten at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det til alle kjente kreditorer vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler at det vedtas. Retten skal også uttale seg om sin vurdering av utsikten til og sikkerheten for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens eller samboerens side.
    Etter avstemningen avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke massekrav og fortrinnsberettigede krav, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløpet vil bli innbetalt i tilfelle av stadfestelse. For øvrig gjelder konkursloven § 124 c tilsvarende.
    Blir akkorden stadfestet, skal skiftebehandlingen innstilles samtidig. Kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og skiftebehandlingen innstilt, skal sendes til alle kjente kreditorer.
    Når kjennelsen om stadfestelse er rettskraftig, skal retten dekke massekravene og de fortrinnsberettigede kravene, eller sette inn i bank nødvendige beløp til dekning av omtvistede krav, jf. konkursloven § 40 første ledd, jf. § 124 c tredje ledd.

    V

    VI

    I følgende bestemmelser skal ordene «gjeldsforhandling» og «gjeldsforhandlingen» endres til henholdsvis «rekonstruksjonsforhandling» og «rekonstruksjonsforhandlingen»:
    I følgende bestemmelser skal ordene «offentlig akkordforhandling» eller «offentlig gjeldsforhandling» endres til «rekonstruksjonsforhandling»:
    I følgende bestemmelser skal ordene «konkursloven kapittel VIII» endres til «konkursloven kapittel XI»:

    • VII

    VIII

    § 23.
    For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest dagen før konkursåpningen. Har det vært åpnet konkurs etter en umiddelbart forutgående rekonstruksjonsforhandling, jf. lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 femte ledd, må rettsstiftelsen være registrert senest dagen før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen. Når rettsstiftelsen er foretatt med samtykke av rekonstruksjonsutvalget, er likevel dens gyldighet overfor konkursboet ikke avhengig av tinglysing.
    For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg ved en rekonstruksjonsforhandling, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest dagen før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen.
    En pantheftelse som er falt bort ved rekonstruksjonsforhandling, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter konkursloven § 49, jf. § 56, som viser at heftelsen er falt bort.

    IX

    § 17.
    Utgjevaren kann likeins gjera gjeldande at gjeldsbrevet er falskt eller forfalska, underskrive på hans vegner utan fullmakt eller ugildt på grunn av grov tvang (§ 28 i avtalelova), manglande rettsleg handleevne eller sinnssjukdom, at gjeldsbrevet er sagt maktlaust, eller at kravet er bortfalle eller brigda etter reglane om deponering, forelding, preklusjon, tvangsakkord eller rekonstruksjonsforhandling.

    X

    § 18 overskriften skal lyde:
    § 18. (Konkurs, rekonstruksjonsforhandling, gjeldsforhandling og skifte).
    2. Er skyldnerens bo under konkurs, rekonstruksjonsforhandling eller offentlig skifte, eller er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, avbrytes ellers foreldelse når fordringshaveren anmelder fordringen i boet, eller til namsmannen. Foreldelse av alle fordringer som blir anmeldt innen utløpet av meldefristen i boet, anses avbrutt den dag da det ble åpnet konkurs, rekonstruksjonsforhandling, gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven eller offentlig skifte.
    3. Ved rekonstruksjonsforhandling gjelder bestemmelsen i nr. 2 annet punktum tilsvarende for rettidig anmeldt fordring.

    XI

  • For rekonstruksjonsforhandling betales 5 ganger rettsgebyret. Tas skyldnerens bo under konkursbehandling i forbindelse med innstilling av rekonstruksjonsforhandlingen, betales i stedet gebyr etter nr. 1.

    • XII

    Forsikringstakerens konkursbo, rekonstruksjonsforhandlingsbo eller insolvente dødsbo kan kreve vederlag av forsikringsforetaket for premiebetaling som er skjedd i de siste tre år før fristdagen, jf. lov 8 juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 1-2, i den utstrekning premiebetalingen da den skjedde var åpenbart urimelig, hensett til forsikringstakerens økonomiske stilling og forholdene ellers.
    Er det åpnet rekonstruksjonsforhandling, eller er konkurs åpnet i forsikringstakerens bo, skal dette registreres på begjæring av rekonstruktøren, eventuelt bostyreren eller tingretten, jf konkursloven §§ 6 og 79.

    XIII

    § 3-31. Rettsvern ved konkurs og rekonstruksjonsforhandling
    For at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern ved en rekonstruksjonsforhandling, må retten være dagbokført senest dagen før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen.
    En pantheftelse som er falt bort ved en rekonstruksjonsforhandling, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter konkursloven § 49, jf. § 56, som viser at heftelsen er falt bort.

    XIV

    § 25. Rettsvern ved konkurs og rekonstruksjonsforhandling
    For at en frivillig stiftet rett skal ha rettsvern i konkurs, må retten være innført i dagboken senest dagen før konkursåpningen, bortsett fra de tilfeller som er nevnt i § 24 tredje, fjerde og femte ledd.
    Har det vært åpnet konkurs etter en umiddelbart forutgående rekonstruksjonsforhandling, jf dekningsloven § 1-4 femte ledd, må retten være innført i dagboken senest dagen før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen. Når retten er stiftet med samtykke av rekonstruksjonsutvalget, er likevel dens rettsvern overfor konkursboet ikke avhengig av registrering.
    For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå seg ved en rekonstruksjonsforhandling, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som er nevnt i § 24 tredje, fjerde og femte ledd være innført i dagboken senest dagen før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen.
    En pantheftelse som er falt bort ved en rekonstruksjonsforhandling, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter konkursloven § 49, jf. § 56, som viser at heftelsen er falt bort.

    XV

    En tillatelse kan tilbakekalles dersom den sikkerhet rettighetshaver plikter å stille etter § 10-7, er vesentlig svekket, eller dersom selskapet eller annen sammenslutning som innehar tillatelsen, oppløses eller det åpnes rekonstruksjonsforhandling eller konkurs.

    XVI

    XVII

    (2) Hvis skattyter åpner rekonstruksjonsforhandling eller forhandling om tvangsakkord under konkurs eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.
    (2) Hvis skattyter åpner rekonstruksjonsforhandling eller forhandling om tvangsakkord under konkurs eller oppnår underhåndsakkord med én eller flere av sine kreditorer, skal skattefradrag som nevnt i første ledd bare gis for den del av underskuddet som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.

    XVIII

    XIX

    § 6-11. Rettsvern ved konkurs og rekonstruksjonsforhandling
    (1) For at ein rett som byggjer på frivillig disposisjon, skal ha rettsvern i konkurs, må retten vere registrert seinast dagen før konkursopninga. Likevel har rettserverv som nemnde i §§ 6-6 tredje og fjerde ledd og § 6-7 rettsvern i konkurs utan omsyn til om og når ervervet er registrert.
    (2) Har det vore opna rekonstruksjonsforhandling rett før konkursen, jf. dekningsloven § 1-4 femte ledd, må retten vere registrert seinast dagen før opninga av rekonstruksjonsforhandlinga. Når retten er stifta med samtykke av rekonstruksjonsutvalet, er likevel rettsvernet i høve til konkursbuet ikkje avhengig av registrering.
    (3) For at ein frivillig stifta rett skal ha rettsvern ved rekonstruksjonsforhandling, må retten vere registrert seinast dagen før opninga av rekonstruksjonsforhandlinga.

    XX

    XXI

    XXII

    XXIII

    Føreren av Konkursregisteret, retten, bostyrer og rekonstruktør som er oppnevnt av retten, har rett til å få alle opplysninger som er registrert om en konkursskyldner eller en skyldner som er under rekonstruksjonsforhandling, eller om en avdød ved skifte av insolvent dødsbo, herunder alle opplysninger om finansielle instrumenter som er innført i verdipapirsentralen.

    XXIV

    XXV

    XXVI

    XXVII

    Person som nevnt i §§ 6-1 til 6-4 skal ikke være dømt for straffbart forhold eller i stilling eller ved utøvelsen av andre verv ha utvist adferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte. Person som nevnt i §§ 6-1 til 6-4 skal heller ikke være under konkursbehandling, konkurskarantene, rekonstruksjonsforhandling eller gjeldsforhandling.
    Kravene i første ledd skal dokumenteres gjennom foreleggelse av ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene om at personen ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene, rekonstruksjonsforhandling eller gjeldsforhandling.

    XXVIII

    1. Endringen av rekonstruksjonsloven i del V i loven her trer i kraft straks. For øvrig gjelder loven fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
    3. Departementet kan gi overgangsregler.

    Refereres av

    49 dokument(er) refererer hit.