Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften)

Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-10-17

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften)

Del 1. Generelle bestemmelser og behandlingsansvar

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Formål
Formålet med politiregisterloven og forskriften er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger.
Når behandling av opplysninger nødvendiggjør en avveining mellom hensynet til personvern og hensynet til kriminalitetsbekjempelsen, skal det ved avveiningen foretas en forholdsmessighetsvurdering, jf. også § 4-2 første ledd.
§ 1-2. Definisjoner
I tillegg til definisjonene i politiregisterloven § 2 gjøres det følgende presiseringer:
  1. personopplysning: biologisk materiale, som blod, spytt, hår med videre anses som personopplysning dersom materialet er analysert eller på annen måte er identifisert, slik at det kan knyttes til en person. Opplysninger om lokasjonsdata, online-identifikatorer og faktorer knyttet til genetisk informasjon regnes også som personopplysning når de kan knyttes til person. En opplysning anses ikke som personopplysning dersom det må brukes uforholdsmessig mye arbeid, tid eller ressurser for å identifisere personen, og
  2. straffesak: omfatter også sivile krav som behandles etter straffeprosesslovens regler fordi de blir fremsatt i forbindelse med en straffesak, herunder krav om erstatning fra gjerningspersonen som følge av lovbruddet. Det samme gjelder krav om erstatning for uberettiget forfølgelse.
§ 1-3. Virkeområde
I tillegg til virkeområdet som angitt i politiregisterloven § 3, kommer loven til anvendelse
  1. for politisambandsmenn og andre som utfører tjeneste i utlandet for politiet og påtalemyndigheten, ansatte i Politidirektoratet, ansatte og studenter ved Politihøgskolen og personer som gjør tjeneste ved politiet og påtalemyndigheten uten å være tilsatt,
  2. for utenlandske tjenestemenn som i henhold til internasjonale avtaler deltar i etterforskning eller annet politimessig arbeid i Norge,
  3. når opplysninger behandles delvis til politimessige og delvis til forvaltningsmessige formål ved behandling som nevnt i politiregisterloven § 14,
  4. når politiet og påtalemyndigheten behandler opplysninger i medhold av spesiallovgivning så langt ikke annet følger av spesiallovgivningen som regulerer behandlingsmåten,
  6. for behandling av opplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, herunder automatisert eller datamaskinbasert opptak av lyd og bilder som er søkbare.

Kapittel 2. Behandlingsansvar

§ 2-1. Hvem som har behandlingsansvaret
Med mindre noe annet er særskilt bestemt ligger behandlingsansvaret for behandling av opplysninger hos
  1. Riksadvokaten for behandling ved Riksadvokatembetet,
  2. Embetslederne for behandling ved statsadvokatembetene,
  3. Politimestrene for behandling i politidistriktene,
  4. Sysselmesteren for behandling på Svalbard,
  5. Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste og lederne for særorganene for behandling i disse organene,
  6. Forsvarssjefen for behandling som nevnt i loven § 3 tredje ledd, og
  7. (Opphevet)
§ 2-2. Behandlingsansvarets innhold
Den behandlingsansvarlige har ansvaret for at behandling av opplysninger skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks, og at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandling av opplysninger skjer i samsvar med gjeldende regelverk.
§ 2-3. Delegering av det daglige behandlingsansvaret
Den behandlingsansvarlige kan delegere det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter.
§ 2-4. Delt behandlingsansvar
Behandlingsansvaret kan deles mellom behandlingsansvarlige som nevnt i § 2-1.
Med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften fastsettes delt behandlingsansvar av overordnet organ i form av instruks.

Del 2. Krav til behandlingen av opplysninger

Kapittel 3. Formålsbestemthet

§ 3-1. Behandling av opplysninger til politimessige formål
Opplysninger som er innhentet til et politimessig formål kan behandles til det formålet de er innhentet for eller til andre politimessige formål.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom det i lov eller i medhold av lov er bestemt at retten til behandling av opplysninger til politimessige formål er begrenset.
§ 3-2. Behandling av opplysninger til andre formål enn politimessige
Opplysninger som er innhentet til politimessige formål kan bare behandles til andre formål dersom det er bestemt i lov eller i medhold av lov, eller det foreligger samtykke som nevnt i § 6-1.

Kapittel 4. Nødvendighetskravet

§ 4-1. Virkeområde for nødvendighetskravet
Nødvendighetskravet gjelder for alle deler av en behandling, jf. politiregisterloven § 2 nr. 2, herunder ved vurderingen av hvilke opplysninger som skal registreres, hvilke personer som skal få tilgang til opplysningene, hvor lenge opplysningene skal oppbevares og hvem opplysningene kan utleveres til.
§ 4-2. Vurderingen av nødvendighetskravet
Hva som skal anses som nødvendig beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved vurderingen av hva som er nødvendig skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering, der det blant annet skal legges vekt på formålet med behandlingen, hvilke opplysninger som skal behandles, om behandlingen gjelder alvorlig eller mindre alvorlig kriminalitet og antallet personer som får tilgang til opplysningene.
Nødvendighetskravet for behandling av opplysninger i registre eller behandling som nevnt i politiregisterloven § 14 og i straffesaker, er nærmere regulert i del 7 og 11 i denne forskriften.
§ 4-3. Særlig om strengt nødvendig
Dersom det i politiregisterloven eller i denne forskriften stilles krav om at behandlingen må være strengt nødvendig, kan behandling av opplysninger bare finne sted dersom dette er den eneste muligheten til å oppnå formålet med behandlingen eller det foreligger samtykke som nevnt i § 6-1.

Kapittel 5. Krav til opplysningens kvalitet

§ 5-1. Krav om tilstrekkelighet og relevans
Kravet om tilstrekkelighet innebærer at opplysningene må være fullstendige, det vil si utfyllende og detaljerte, og at man så vidt mulig unngår at opplysningene gir et misvisende eller uriktig bilde av en person eller situasjon.
Opplysninger er relevante når de har tilknytning til formålet og er nødvendige for behandlingen. Dersom formålet med behandlingen også kan oppnås ved å behandle færre og mindre sensitive opplysninger, skal denne fremgangsmåten benyttes.
§ 5-2. Kravet til korrekthet og oppdatering
Kravet til korrekthet er oppfylt når opplysningene fremstår som riktige på grunnlag av de opplysningene som foreligger. I referatsituasjoner er kravet til korrekthet oppfylt når opplysningene er en riktig gjengivelse av det som ble sagt.
Kravet om oppdaterte opplysninger innebærer at opplysningene også skal være fullstendige, jf. § 5-1 første ledd, etter tidspunktet for registrering.
§ 5-3. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger
Behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig for formålet med behandlingen. Dette vil blant annet være tilfelle ved etterlysing av en person som har begått kriminalitet, når opplysningen er av vesentlig betydning for hvorfor eller hvordan et lovbrudd ble begått eller antas å bli begått eller når formålet med behandlingen ikke kan oppnås uten at slike opplysninger behandles.
§ 5-4. Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
Opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 8 skal enten holdes atskilt fra opplysninger som oppfyller lovens alminnelige vilkår eller merkes særskilt.
Før slike opplysninger behandles, skal det foretas en vurdering av om opplysningene er av en slik art at de kan oppfylle kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans, jf. politiregisterloven § 4, § 5 nr. 2 og § 6 første ledd nr. 1.
Tidsfristen på fire måneder begynner å løpe fra det tidspunktet opplysningen blir registrert.
Utlevering av slike opplysninger og behandling av disse i den enkelte straffesak er regulert i henholdsvis § 7-6 og § 26-2 annet ledd.

Kapittel 6. Behandling av opplysninger grunnet samtykke

§ 6-1. Samtykke som selvstendig rettsgrunnlag
Med mindre noe annet er særskilt bestemt kan behandling av opplysninger finne sted når den opplysningene gjelder samtykker, selv om politiregisterlovens vilkår ikke er oppfylt. Slik behandling bør likevel ikke finne sted dersom det er grunn til å tro at opplysningene ikke er korrekte eller dersom opplysningene åpenbart ikke er relevante i forhold til et politimessig formål. Dersom samtykke senere trekkes tilbake, kan opplysningene likevel behandles videre dersom de er nødvendige for å oppnå det politimessige formålet de ble brukt til.
Utlevering av opplysninger kan uten hinder av bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 5 og 6 finne sted når den opplysningen gjelder samtykker. Slikt samtykke kan likevel ikke danne grunnlag for utlevering av opplysninger i forbindelse med vandelskontroll i henhold til politiregisterloven kapittel 7.
§ 6-2. Saksbehandlingsregler
Når behandling av opplysninger utelukkende er basert på samtykke, skal den som samtykker informeres om dette og om hvilke konsekvenser behandlingen kan medføre, herunder om betydningen av tilbakekall av samtykke, jf. § 6-1 første ledd tredje punktum.
Samtykke skal være frivillig og uttrykkelig. Samtykkeerklæringen skal som hovedregel gis skriftlig og være undertegnet og datert av den som gir samtykke. Dersom dette ikke er mulig, skal den behandlingsansvarlige nedtegne hvem som har gitt samtykke, hvilken behandling det er gitt samtykke til og hva som er årsaken til at samtykket ikke kan gis i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere at samtykke foreligger.
Opplysninger som behandles utelukkende basert på samtykke skal merkes.

Del 3. Tilgang, utlevering og taushetsplikt

Kapittel 7. Generelle bestemmelser

§ 7-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene til registrene i forskriften del 11 eller i forskriften del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
§ 7-2. Forholdet mellom reglene om taushetsplikt og utlevering av opplysninger
Ved utlevering av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 annet ledd og § 20 må i tillegg vilkårene som der nevnes være oppfylt før utlevering kan finne sted, jf. også forskriften § 7-6 og § 7-5.
§ 7-3. Noens personlige forhold
Utover dette vil vurderingen av om opplysninger er å anse som «noens personlige forhold» bero på en konkret vurdering av om opplysningene kan røpe forhold som må anses personlig eller beskyttelsesverdig, herunder klientforhold.
§ 7-4. Særlig om utlevering av opplysninger om gjenstander
Opplysninger om gjenstander som er frastjålet eller på annen måte er gjenstand for lovbrudd eller ble brukt til å begå lovbrudd er som hovedregel ikke å anse som noens personlige forhold.
§ 7-5. Særlig om utlevering av ikke-verifiserte opplysninger
Opplysninger skal så vidt mulig søkes verifisert før utlevering.
Ikke-verifiserte opplysninger kan likevel utleveres dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene, jf. § 4-2, dersom det er nødvendig for å avverge eller forebygge lovbrudd, jf. § 4-2, eller dersom det er nødvendig som ledd i en straffesak, jf. § 4-2.
Utlevering av ikke-verifiserte opplysninger til andre formål enn de som er nevnt i annet ledd, skal kun skje dersom det er strengt nødvendig av vesentlige samfunns- eller sikkerhetsmessige hensyn, jf. § 4-3.
Ved muntlig utlevering av ikke-verifiserte opplysninger kan det i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning unnlates å gjøre oppmerksom på at opplysningene er ikke-verifiserte dersom det er nødvendig for å oppnå formålet med utleveringen.
Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 gjelder tilsvarende.
§ 7-6. Utlevering av opplysninger underlagt tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
Utlevering av opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 8 kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig, jf. § 4-3, for å avklare om kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er oppfylt. Slike opplysninger kan ikke utleveres til andre formål enn kontrollen, herunder heller ikke i forbindelse med dokumentinnsyn etter straffeprosesslovens regler.

Kapittel 8. Tilgang til opplysninger

§ 8-1. Hvem kan gis tilgang (rett til direkte søk)
Tilgang til opplysninger kan kun gis til ansatte i politi, påtalemyndigheten, Politidirektoratet, Justisdepartementet og personer som nevnt i § 1-3 nr. 1 og 2.
Tilgang til andre organer enn de som er nevnt i bestemmelsens første ledd kan kun gis dersom det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.
§ 8-2. Til hvilke formål tilgang kan gis
Tilgang til opplysninger kan gis til formål som omfattes av politiregisterloven, jf. politiregisterloven § 21 første ledd, når det er nødvendig for
  4. drift og administrasjon av informasjonssystemet,
  5. opplæring,
  9. andre formål når det er særskilt bestemt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.
I tillegg skal det gis tilgang til overordnet organ i forbindelse med organets klagebehandling, kontroll- og tilsynsvirksomhet uavhengig av eventuelle tilgangsbegrensninger som er fastsatt i denne forskriften. Det samme gjelder for andre tilsynsorganer når det er fastsatt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Bestemmelsen i § 8-4 tredje ledd om bemyndigelse gjelder ikke for tilgang i kontroll- og tilsynsøyemed.
§ 8-3. Vilkår for tilgang
Direkte søk skal kun finne sted dersom det foreligger tjenestemessig behov og det er nødvendig for å oppnå de formål som nevnt i § 8-2.
Vilkåret tjenestemessig behov er oppfylt dersom tjenestemannen vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste, enn om vedkommende ikke hadde hatt tilgang til opplysningene.
§ 8-4. Kvalifikasjonskrav og bemyndigelse
Tilgang til opplysninger skal kun gis til personer som har gjennomgått opplæring. Den behandlingsansvarlige utarbeider retningslinjer om de nærmere kvalifikasjonskravene.
Tilgang til opplysninger som er undergitt tilgangsbegrensning etter politiregisterloven § 21 annet ledd skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. Slik bemyndigelse skal bare gis til kvalifiserte personer som har gjennomgått opplæring.
Bemyndigelse gis av riksadvokaten, embetslederen ved statsadvokatembetene, den stedlige politimester, sjefen for det aktuelle særorganet eller forsvarssjefen.
De som har gitt bemyndigelse plikter å gi behandlingsansvarlig melding om at en bemyndigelse er trukket tilbake.

Kapittel 9. Utlevering av opplysninger

§ 9-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, herunder bestemmelsene til de ulike registrene i del 11 og militærpolitiets behandling av opplysninger i forskriften del 12.
Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 kommer til anvendelse.
§ 9-2. Utlevering av opplysninger for å avverge lovbrudd
Ved utlevering av opplysninger i medhold av politiregisterloven § 27 første ledd må politiet inneha konkret og troverdig informasjon som tilsier at et lovbrudd vil bli begått, at utførelsen kommer innen forholdsvis kort tid og at utlevering av opplysningen er nødvendig for å kunne avverge lovbruddet.
§ 9-3. Utlevering av opplysninger for å forebygge lovbrudd
Etter politiregisterloven § 27 annet ledd kan det utleveres opplysninger til andre offentlige organer dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd, jf. § 4-2. Ved vurderingen av kravet om nødvendighet skal det legges vekt på om politiet har objektive holdepunkter for at lovbrudd av en viss alvorlighet vil bli begått, og det er grunn til å tro at utlevering av angjeldende opplysning til et annet offentlig organ vil bidra til at lovbruddet ikke vil bli begått.
Det kan utleveres opplysninger til private dersom politiet anser det som strengt nødvendig for å forebygge lovbruddet, jf. § 4-3.
I medhold av politiregisterloven § 27 fjerde ledd kan det utleveres opplysninger til offentlige organer og institusjoner dersom det er nødvendig for generell forebyggende virksomhet, jf. § 4-2.
§ 9-4. Utlevering av opplysninger til politiets andre oppgaver
Med politiets andre oppgaver menes ordenstjeneste og politiets service- og bistandsfunksjon, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13 bokstav a og b.
§ 9-5. Utlevering av opplysninger til politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål
Utlevering av opplysninger etter politiregisterloven § 29 kan også finne sted i form av direktetilgang, jf. § 8-2 første ledd nr. 9, når slik tilgang er hjemlet i forskriften til registrene i del 11. Med forvaltningsgjøremål menes for eksempel oppgaver knyttet til passforvaltningen, våpenforvaltningen, førerkortforvaltningen, utlendingsforvaltningen og kontroll med vaktvirksomheten. Med sivile gjøremål menes blant annet namsfogdsvirksomheten.
Før opplysninger utleveres skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om politiet som forvaltningsorgan vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene.
§ 9-6. Utlevering av opplysninger til andre offentlige organer i deres interesse
I medhold av politiregisterloven § 30 kan det blant annet utleveres opplysninger til:
  1. skatteetaten for skatte- og avgiftsmessige formål og folkeregisterformål, og den kommunale skatteoppkreveren i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen og skatteinnkrevingen,
  2. toll- og avgiftsetaten for toll- og avgiftsmessige formål, kontrollen med vareførselen og bistand i utlendingskontrollen,
  4. Statens innkrevingssentral til bruk i innkrevingsvirksomheten og i forbindelse med innhenting og videreformidling av opplysninger til andre namsmyndigheter,
  5. tilsynsorganer for å fremme deres oppgaver etter lov og forskrift gitt i medhold av lov,
  6. etterretningstjenesten for forebyggelses- og sikkerhetsmessige formål,
  7. barnevernsmyndighetene i forbindelse med barnevernstjenestens ivaretakelse av sine oppgaver etter barnevernsloven,
  9. utlendingsmyndighetene, for deres bruk i saker etter utlendingsloven og statsborgerloven, som for eksempel saker om visum, beskyttelse, oppholdstillatelse, statsborgerskap, tilbakekall, bortvisning, utvisning og frivillig retur,
  10. kriminalomsorgen for straffegjennomføringsmessige formål,
  11. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og klareringsmyndighetene til formål personkontroll, og
  12. kommunene i forbindelse med vurdering av om salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger skal gis.
Før opplysninger utleveres i henhold til første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om mottakerorganet vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene.
Vilkåret om å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte vil særlig være oppfylt dersom samfunns- og sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.
§ 9-7. Utlevering av opplysninger til private i deres interesse
Før opplysninger utleveres i henhold til første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om mottakeren vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om de ikke hadde mottatt opplysningene.
Vilkåret om å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte vil særlig være oppfylt dersom samfunns- og sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.
Med private menes alle som ikke faller innunder begrepet «offentlige organer», herunder personer, private organisasjoner og private selskaper.
§ 9-8. Utlevering av opplysninger til allmennheten i straffesak
Opplysninger kan utleveres til allmennheten i straffesak i en refererende og nøktern form uten vurderende kommentarer, jf. politiregisterloven § 34, for å
  1. medvirke til en saklig og nøktern reportasje og omtale i massemedia om strafforfølgning og behandling av straffesaker,
  2. korrigere uriktigheter eller usanne rykter og opplysninger som er egnet til å skade omdømmet til noen person, organisasjon, institusjon, virksomhet mv., eller for å skape nødvendig balanse i en omtale,
  3. advare mot fare og for å oppklare lovbrudd, eller
  4. fremme alminnelig lovlydighet.
Opplysninger som lett kan røpe identitet, herunder navn, skal ikke utleveres med mindre dette er påkrevd ut fra formålet med meddelelsen, eller navnet allerede må antas å være velkjent i forbindelse med saken, eller nærmere identifisering er nødvendig for å unngå at mistanke kan rettes mot uskyldige.
Opplysninger om og innholdet i anmeldelser skal ikke utleveres før disse er vurdert og nærmere undersøkt og prøvet.
Opplysninger om innholdet i innstillinger til overordnet ledd i påtalemyndigheten skal ikke utleveres før tidligst etter at påtalespørsmålet er avgjort.
Opplysninger, herunder meddelelse om påtalevedtak (henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg eller tiltale) bør ikke utleveres før den eller de anmeldte eller mistenkte har fått underretning om avgjørelsen. Hvorvidt det skal gis kopi av vedtatte forelegg må blant annet bero på hva saken gjelder og hvilke sensitive personopplysninger gjerningsbeskrivelsen inneholder.
Det skal vises varsomhet med utlevering av for detaljerte opplysninger om foreløpige siktelser.
Det kan utleveres opplysninger om avgjørelser og forføyninger som er truffet, om direktiver som er gitt til politiet om sakens behandling og om administrative forhold i forbindelse med sakens innbringelse for retten.
§ 9-9. Utlevering av opplysninger til utenlandske myndigheter og organisasjoner
Adgangen til å utlevere opplysninger i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd gjelder også når lovbruddet skal etterforskes, avverges eller forebygges i utlandet.
Før opplysninger utleveres i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2. I nødvendighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på hvordan opplysningene vil bli brukt eller behandlet i mottakerlandet.
For utlevering av opplysninger til land som ikke har gjennomført direktiv (EU) 2016/680 og til internasjonale organisasjoner gjelder i tillegg bestemmelsene i kapittel 70.

Kapittel 10. Underretningsplikt

§ 10-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet regulerer politiets og påtalemyndighetens plikt til å utlevere opplysninger etter eget tiltak.
Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 kommer til anvendelse.
§ 10-2. Underretning til kommunens barnevernstjeneste om etterforsking mot unge personer
Når etterforsking settes i gang mot person under 18 år og saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet straks underrette kommunens barnevernstjeneste. Er barnet i institusjon skal også institusjonen underrettes.
Kommunens barnevernstjeneste skal i saker som nevnt i første ledd, underrettes om avhør av mistenkte dersom det er høve til det.
Når kommunens barnevernstjeneste har bedt om det, skal den også gis anledning til å uttale seg før tiltalespørsmålet avgjøres.
§ 10-3. Underretning til kommunens barnevernstjeneste om lovbrudd begått mot barn
Dersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andre som barnet bor sammen med, skal det straks gis underretning om dette til kommunens barnevernstjeneste. Tilsvarende gjelder hvor politiet får kjennskap til eller mistanke om at barnet har vært utsatt for seksuallovbrudd fra en av de nevnte personer.
Kommunens barnevernstjeneste skal i saker som nevnt i første ledd underrettes om bruk av tvangsmidler eller andre etterforskingsskritt hvis det er grunn til å tro at det samtidig bør settes i verk tiltak overfor barnet eller andre familiemedlemmer og det ikke er utilrådelig å gi slik underretning av hensyn til etterforskingen.
§ 10-4. Underretning til tingretten om siktelse eller tiltale mot gjenlevende forelder
Dersom gjenlevende forelder siktes eller tiltales for forsettlig å ha voldt den annen forelders død, skal politiet straks underrette tingretten om dette, jf. barneloven § 38 og § 64b.
§ 10-5. Underretning til kriminalomsorgens organer
Politiet skal straks av eget tiltak underrette kriminalomsorgen om forhold knyttet til personer som er underlagt kriminalomsorgen og som gjennomfører straff som nevnt i straffegjennomføringsloven § 10 og som gjelder
  1. iverksatt etterforsking mot personen,
  2. at en person som er under straffegjennomføring har brutt vilkårene for gjennomføringen, og
  3. oversikt over straffbare forhold en person tidligere er dømt for i utlandet i forbindelse med overføring til varetekt eller straffegjennomføring.
§ 10-6. Underretning til vedkommende offentlige myndighet om etterforsking mot en offentlig tjenestemann m.m.
Blir en embetsmann eller en offentlig tjenestemann i tilsvarende høy stilling siktet for et lovbrudd av slik art at det antas å kunne få konsekvenser for hans stilling som embetsmann eller tjenestemann, skal politiet underrette vedkommendes etatsleder. Antar politiet at det vil kunne bli spørsmål om suspensjon av vedkommende, skal underretning gis allerede når etterforskingen settes i verk.
Blir en student ved Politihøgskolen siktet for et lovbrudd, skal politiet underrette skolens ledelse om dette. Underretning skal gis allerede når det iverksettes etterforsking mot studenten, dersom det ved en eventuell domfellelse vil antas å gjøre vedkommende uskikket til polititjeneste.
Etter anmodning fra en domstol, kommune eller fylkeskommune, skal det gis opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot personer som er aktuelle ved valg eller uttaking av meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere. Dersom det er gitt opplysning om siktelse eller tiltale, skal det også gis underretning om sakens avgjørelse.
§ 10-7. Underretning til offentlig myndighet om etterforsking mot person som driver virksomhet m.m. med offentlig tillatelse
Blir en person som driver virksomhet med offentlig tillatelse siktet for et lovbrudd som kan få betydning for tillatelsen, skal politiet straks underrette vedkommende offentlige myndighet om dette. Det samme gjelder når virksomheten blir drevet av et foretak og det er en av foretakets ledende ansatte som er siktet for handlingen.
Vedkommende offentlige myndighet skal også underrettes når siktede har våpen o.a. hvor det er påkrevd med offentlig tillatelse og hvor siktelsen gjelder en handling som kan få betydning for tillatelsen.
I alvorlige tilfeller skal underretning som nevnt gis allerede når etterforsking iverksettes.
Det skal gis underretning om sakens avgjørelse.
§ 10-8. Underretning om rettighetstap etter straffeloven § 56 og ekteskapsloven § 89
Når det foreligger endelig dom på tap av rettighet som nevnt i straffeloven § 56 skal det straks gis underretning til den myndighet som rettighetstapet vedrører (foresatt i offentlig tjeneste, vedkommende offentlige bevillingsmyndighet, militær utskrivningsmyndighet, sjøfartsinspektør, formannskap, foretaksregisteret mv.) om domfeltes navn og for øvrig nødvendig personalia, samt om rettighetstapet, dets varighet og fra hvilket tidspunkt det inntrådte. Når retten til ektefellepensjon er bortfalt etter ekteskapsloven § 89, skal det straks gis underretning til pensjonsordningen.
§ 10-9. Underretning til militære myndigheter om strafferettslige forføyninger mot militærpersoner
Politiet skal straks gi underretning til forsvaret:
  1. når befalingsmann (fastlønnet, vernepliktig eller utskrevet), menig som er i tjeneste eller sivil i tjeneste i forsvaret
    1. dømmes eller vedtar forelegg (unntatt forenklet forelegg) for et lovbrudd, eller
    2. pågripes eller tiltales for et lovbrudd eller settes i fengslig forvaring for en ordensforstyrrelse,
  2. når straffeforfølgning innstilles mot person som nevnt i nr. 1 såfremt
    1. avdelingen eller annen kompetent militær myndighet har inngitt anmeldelse mot vedkommende, eller
    2. det er gitt melding etter nr. 1 bokstav b,
  3. når noen som ellers tilhører det militære forsvaret
    2. idømmes fengselsstraff for et lovbrudd mot rikets sikkerhet, for et grovere voldslovbrudd eller for overtredelse av narkotikalovgivningen,
    3. dømmes til forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern, eller
    4. mister eller gjeninnsettes i retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt.
Dersom ikke politiet allerede er i kontakt med en bestemt militær enhet angående saken, sendes underretningen til Vernepliktsverket (VPV).
Underretning om dom gis snarest mulig etter at dommen er rettskraftig.
§ 10-10. Underretning til militær myndighet om forhold av betydning for utdeling av militært våpen
Politiet skal gi underretning til vedkommende militære myndighet når en tjenestepliktig i forsvaret eller tjenestepliktig eller frivillig til Heimevernet kommer under straffeforfølgning og det avdekkes forhold som gjør det betenkelig at vedkommende har eller kan komme i besittelse av militært våpen. Underretning kan sendes til Vernepliktsverket (VPV), eller for heimevernspersonells vedkommende til vedkommendes HV-distrikt dersom dette er kjent.
§ 10-11. Underretning til Kripos
Politiet skal sende underretning til Kripos om avgjørelser i straffesaker, om personer, lovbrudd og stjålne gjenstander etter nærmere bestemmelser gitt av sjefen for Kripos.
§ 10-12. Underretning om tiltak og straff mot eller ombord i utenlandsk fartøy
Når politiet skal foreta pågripelse, ransaking, beslag eller avhør om bord i utenlandsk fartøy i norsk farvann og skipet fører flagget til en stat som har sluttet overenskomst med Norge om konsulære funksjoner, skal flaggstatens konsul for området – når dette ikke på grunn av sakens presserende karakter viser seg umulig – gis underretning på forhånd slik at han kan være til stede når politiet går om bord. Dersom konsulen ikke har vært til stede, skal politiet snarest gi ham underretning om det som er skjedd.
Når politiet ellers vil treffe tiltak som nevnt i første ledd overfor person om bord på utenlandsk skip i norsk farvann, bør vedkommende lands konsul for området underrettes i rimelig tid på forhånd. Har dette ikke kunnet skje, skal konsulen snarest gis underretning om de skritt som tas.
Når det ellers foretas tiltak overfor utenlandske fartøyer, herunder oppbringelse eller tilbakeholdelse, skal politiet omgående underrette flaggstatens konsul om det tiltak som er truffet. Tilsvarende underretning skal gis om enhver straff som senere er ilagt.
Dersom vedkommende flaggstat ikke har konsulær representasjon i Norge, skal politiet kontakte Utenriksdepartementet.
§ 10-13. Underretning til utlendingsmyndighetene når det foreligger straffbare forhold som kan ha betydning for behandling av sak om beskyttelse eller utlendings oppholdsstatus
Politiet skal informere utlendingsmyndighetene ved kopi av siktelsen når utlending, som har søkt beskyttelse i medhold av utlendingsloven § 28, får stilling som siktet etter straffeprosessloven § 82 og søknaden om beskyttelse ikke er endelig avgjort.
Når dom eller forelegg er rettskraftig oversendes kopi av dommen eller forelegget, sammen med annen informasjon som er nødvendig for å behandle saken i følgende tilfeller:
§ 10-14. Underretning til folkeregistermyndighetene
Dersom politiet avdekker falske identiteter plikter de å underrette folkeregistermyndighetene.
§ 10-15. Underretning om brann og andre ulykker
Når det settes i verk etterforsking om årsaken til brann og andre ulykker, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd, skal politiet gi underretning til berørte offentlige myndigheter.
§ 10-16. Underretning etter annen lovgivning
Underretningsplikt kan også følge av bestemmelser i andre lover.

Kapittel 11. Saksbehandlingsregler og pålegg om taushetsplikt

§ 11-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene i denne forskrift, herunder bestemmelsene til de ulike registrene i del 11, bestemmelsene om militærpolitiets behandling av opplysninger i del 12, og bestemmelsene om vandelskontroll i del 8.
§ 11-2. Hvem som treffer beslutning om utlevering
Utlevering av opplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige når opplysningene utleveres til
§ 11-3. Krav ved utlevering av opplysninger
Når opplysninger utleveres eller på annen måte gjøres tilgjengelig skal det så vidt mulig kontrolleres om opplysningene er korrekte, tilstrekkelige og oppdaterte. Dersom det er tvil vedrørende opplysningens kvalitet skal mottaker av opplysningene så vidt mulig gjøres oppmerksom på dette, herunder hva tvilen består i.
Kravet om skriftlighet i annet ledd nr. 1 kan fravikes dersom skriftlighet ville hindre formålet med utleveringen. Ved utlevering av opplysninger til andre formål enn de som er nevnt i annet ledd nr. 1 kan kravet om skriftlighet fravikes dersom det av tidsmessige eller andre grunner anses hensiktsmessig. Ved vurderingen av om opplysningene skal utleveres skriftlig eller muntlig skal det særlig legges vekt på opplysningens art og hvem som er mottaker, jf. også bestemmelsene i forskriften kapittel 4.
Opplysninger kan utleveres muntlig i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning når formålet er å verifisere ikke-verifiserte opplysninger, jf. politiregisterloven § 20, eller å kontrollere ikke kvalitetssikrete opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8.
§ 11-4. Nedtegnelse av opplysninger som utleveres
Nedtegnelsen skal i det minste inneholde opplysninger om
  1. hvem opplysningene er utlevert til,
  2. det rettslige grunnlaget for utleveringen,
  3. årsaken til utlevering, herunder om opplysningene ble utlevert etter anmodning eller av eget tiltak,
  4. hvilke opplysninger som er utlevert, og
§ 11-5. Saksbehandlingen ved pålegg om taushetsplikt
Pålegg om taushetsplikt i henhold til politiregisterloven § 35 skal alltid gis skriftlig. I pålegget skal det i det minste fremgå
  1. hva som er det rettslige grunnlaget for taushetsplikten,
  2. hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikten, og
Den behandlingsansvarlige skal forvisse seg om at taushetsplikten og straffetrusselen blir kjent for dem det gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.

Del 4. Informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting

Kapittel 12. Informasjonsplikt

§ 12-1. Generelt
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 første ledd er ikke til hinder for at den behandlingsansvarlige kan informere den registrerte om utlevering av opplysninger i andre tilfeller enn de som er nevnt der.
Informasjon utenom de lovpålagte tilfellene bør vurderes dersom utlevering av opplysninger til andre formål enn politiregisterloven § 30 og § 31 må antas å medføre ulemper for den registrerte, jf. § 12-2 tredje ledd. Dette gjelder særlig ved utlevering av opplysninger i de tilfellene der politiregisterloven § 27 tredje ledd annet punktum kommer til anvendelse.
§ 12-2. Unntak fra informasjonsplikten
Unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 1 kommer til anvendelse dersom den behandlingsansvarlige enten av eget tiltak eller etter anmodning fra andre har plikt til å utlevere opplysninger. Dersom det er tvilsomt om hjemmelsgrunnlaget gir anvisning på en plikt eller en rett til å utlevere opplysninger, kommer unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 1 ikke til anvendelse.
Unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 3 kommer ikke til anvendelse dersom det er grunn til å anta at utlevering av opplysninger vil kunne påføre den registrerte skade eller ulempe av økonomisk eller annen art, eller dersom utlevering av opplysninger vil være krenkende.
§ 12-3. Saksbehandlingsregler
Informasjonsplikten etter politiregisterloven § 48 første ledd utføres ved at den registrerte gis skriftlig underretning om hvilke opplysninger som vil bli utlevert og til hvem, samt om det rettslige grunnlag for utleveringen.
Underretning som nevnt i første ledd bør gis før opplysningene utleveres. I så fall skal den registrerte samtidig gjøres oppmerksom på adgangen til å be om utsatt iverksetting av utleveringen og klageadgangen i § 18-1 første ledd nr. 5. Fristen for å be om utsatt iverksetting fastsettes av den behandlingsansvarlige.

Kapittel 13. Innsyn

§ 13-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
§ 13-2. Innsynsrettens innhold og omfang
Innsynsretten etter politiregisterloven § 49 annet ledd gir rett til innsyn i opplysninger om seg selv eller gjenstander vedkommende eier. Innsynsretten gjelder uavhengig av om opplysningene er registrert i eller utenfor registre som nevnt i forskriften del 11.
Innsynsretten som nevnt i første ledd omfatter ikke opplysninger om andre eller rett til dokumentinnsyn.
Innsyn i opplysninger i den enkelte straffesak, herunder opplysninger som behandles som ledd i politiets og påtalemyndighetenes interne saksbehandling i tilknytning til straffesaker, reguleres utelukkende av bestemmelsene om dokumentinnsyn i straffeprosessloven, jf. også kapittel 24 til 26 i forskriften del 7.
§ 13-3. Særlig om innsyn i opplysninger som er utlevert
Politiregisterloven § 49 tredje ledd gir ikke rett til innsyn i de opplysninger som er utlevert, men bare rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert, i hvilken sammenheng opplysningene ble utlevert eller hvilken sak de utleverte opplysningene gjelder.

Kapittel 14. Retting av opplysninger

§ 14-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
§ 14-2. Hvilke feil som kan rettes
Den registrerte kan bare begjære retting av opplysninger om seg selv eller om gjenstander som vedkommende eier.
Begjæring om retting eller retting av eget tiltak må være begrunnet i at
  1. det er registrert uriktige opplysninger,
  2. den registrerte opplysningen er ufullstendig, slik at registreringen fremstår som misvisende,
  4. vedtak eller beslutning som ligger til grunn for registreringen er endret eller omgjort.
Begjæring om retting kan ikke begrunnes med at det hefter feil ved den beslutning eller den avgjørelsen som ligger til grunn for registreringen, som for eksempel avgjørelser som registreres i reaksjonsregisteret. I slike tilfeller skal den som begjærer retting henvises til å benytte seg av de klageregler som gjelder på vedkommende område.
Ved vurderingen av om en opplysning er beheftet med feil skal det tas utgangspunkt i forholdene på registreringstidspunktet. Dersom behandlingen av opplysningen opprinnelig var lovlig, men det senere viser seg at vilkårene for behandlingen ikke lenger er oppfylt, skal opplysningen slettes eller sperres i samsvar med politiregisterloven § 50.
§ 14-3. Retting av feil etter begjæring eller av eget tiltak
Dersom det er behandlet opplysninger som ikke er i samsvar med politiregisterloven, jf. også § 14-2 annet ledd, skal den behandlingsansvarlige etter begjæring av den registrerte sørge for at opplysningene rettes, suppleres eller oppdateres. Det samme gjelder dersom den behandlingsansvarlige selv eller annen myndighet oppdager feil eller blir gjort oppmerksom på mangelfulle registreringer.
§ 14-4. Hvordan uriktige eller mangelfulle opplysninger rettes
Opplysninger kan bare rettes ved å erstatte dem med nye opplysninger dersom den opprinnelige opplysningen ikke kan ha betydning som dokumentasjon og dersom vilkårene for sletting er oppfylt, jf. også § 16-4.
Dersom uriktige eller mangelfulle opplysninger suppleres eller oppdateres skal retting skje ved at de opprinnelige opplysningene markeres og suppleres med korrekte eller oppdaterte opplysninger. Det samme gjelder dersom uriktige opplysninger kan ha betydning som dokumentasjon.
Dersom det er vanskelig å fastslå hvorvidt en opplysning er mangelfull eller uriktig, for eksempel der opplysningen er en vurdering eller en hypotese, bør andre vurderinger eller hypoteser tilføyes i den grad de kommer til uttrykk.
Opplysninger som er beheftet med feil som ikke lar seg reparere, som for eksempel at behandlingen av opplysningen ikke er hjemlet i politiregisterloven, skal markeres med angivelse av hva feilen består i.

Kapittel 15. Sperring av opplysninger

§ 15-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med de presiseringer som fremgår av forskriften del 8 om vandelskontroll, del 11 om politiets registre og del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
§ 15-2. Sperring av opplysninger
Sperring av opplysninger innebærer at den fremtidige behandlingen av opplysningene begrenses til visse formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 10. Sperrede opplysninger kan bare brukes til det eller de formål som gjorde at opplysningen ikke ble slettet. Når en opplysning sperres skal grunnen til at opplysningen ikke ble slettet nedtegnes, jf. også § 15-4 første ledd.
Opplysninger som er sperret skal holdes atskilt. Tilgang til opplysninger som er sperret skal begrenses til så få personer som mulig, og bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse, jf. også § 8-4 annet ledd. Når lagring av sperrede opplysninger ikke lenger er nødvendig, skal de slettes etter § 16-5.
For opplysninger som er sperret fordi de ikke skal brukes til vandelskontroll, jf. § 15-4 første ledd nr. 2, og opplysninger som er sperret etter § 59-11 første ledd, jf. § 15-4 første ledd nr. 3, gjelder bare første ledd første og annet punktum.
For opplysninger som er sperret etter politiregisterloven § 50 tredje ledd eller etter § 58-10 tredje eller fjerde ledd, gjelder første ledd første og annet punktum og annet ledd.
§ 15-3. Hvilke opplysninger som skal sperres
Opplysninger skal sperres når
  2. de ikke kan rettes og vilkårene i politiregisterloven § 51 annet ledd er oppfylt, eller den behandlingsansvarlige mener at opplysningen kan tjene som dokumentasjon,
  3. det i denne forskriften er fastsatt at opplysninger i politiets registre skal sperres, eller
Dersom det er tvil om en opplysning skal sperres eller slettes skal opplysningen sperres.
§ 15-4. Videre behandling av sperrede opplysninger
Opplysninger som sperres kan bare brukes til følgende formål:
  1. dokumentasjon i den registrertes eller den behandlingsansvarliges interesse,
  2. politimessige formål når sperring er begrunnet i at opplysningen ikke skal brukes til vandelskontroll,
  3. utarbeidelse av nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter når opplysningene er sperret etter § 59-11,
  5. til å gi den registrerte innsyn når opplysningene er sperret etter § 58-10 tredje eller fjerde ledd, eller
  6. til andre formål dersom sperring er begrunnet i den registrertes interesse og den registrerte samtykker, jf. § 6-1.
Sperrede opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet som gjorde at de ikke ble slettet, jf. § 16-5.

Kapittel 16. Sletting av opplysninger

§ 16-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
§ 16-2. Nærmere om begrepet sletting
Sletting etter politiregisterloven eller denne forskriften innebærer at opplysningen skal fjernes fra registre eller andre systemer.
Etter at opplysningene er fjernet fra registrene skal opplysningene
  1. behandles i samsvar med arkivlovgivningen, eller
  2. tilintetgjøres.
Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 8 skal likevel alltid tilintetgjøres når vilkårene for videre behandling ikke er oppfylt eller etter at fristen i § 8 første ledd er utløpt.
§ 16-3. Sletting av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet
Opplysninger om personer og gjenstander skal slettes når formålet med behandlingen er oppnådd. Det samme gjelder dersom den registrerte opplysning ikke lenger kan anses nødvendig for å oppnå formålet eller det av andre grunner ikke lenger anses hensiktsmessig å oppbevare opplysningen.
Sletting etter første ledd skal foretas i tilknytning til at opplysningen behandles eller senest innenfor de særskilte slettefrister som er fastsatt for politiets registre i forskriften del 11.
Den behandlingsansvarlige plikter å etablere rutiner for å sikre at behovet for å slette registrerte opplysninger blir jevnlig vurdert.
§ 16-4. Sletting av opplysninger som er rettet eller som er mangelfulle
Mangelfulle opplysninger som er rettet etter politiregisterloven § 51 første ledd, jf. også § 14-4, kan bare slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1 og 2 dersom opplysningene åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon eller på annen måte kan antas å kunne påvirke den registrertes legitime interesser. Opplysninger som kan ha slik betydning skal sperres, jf. § 15-3.
Første ledd gjelder tilsvarende for mangelfulle opplysninger som ikke kan rettes, jf. § 14-4 fjerde ledd.
§ 16-5. Sletting av opplysninger som er sperret
Opplysninger som er sperret etter politiregisterloven § 50 og § 51 kan slettes når de ikke lenger er nødvendig for formålet som gjorde at opplysningene ikke ble slettet. Når sperrede opplysninger skal slettes etter § 15-4 annet ledd, skal de fjernes fra de registre eller systemer der sperrede opplysninger er lagret. Etter at opplysningene er fjernet skal de slettes i henhold til de regler som gjelder for denne typen opplysninger før de ble sperret, jf. § 16-2 annet ledd.

Kapittel 17. Saksbehandlingsregler for begjæringer om innsyn, retting, sperring og sletting

§ 17-1. Generelt
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften, herunder særlig i del 11 om politiets registre og del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
§ 17-2. Begjæring om innsyn
Begjæring om innsyn kan fremsettes av den registrerte eller den som antar å være registrert.
Begjæringen skal fremsettes skriftlig eller i samsvar med § 36-2. Bestemmelsene i § 36-2 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Den som begjærer innsyn må identifisere seg i samsvar med § 36-3, § 36-4 og § 36-5.
Begjæringen må angi hvilket register eller hvilken sak det søkes innsyn i.
Begjæring om innsyn kan enten fremsettes for den behandlingsansvarlige, den myndighet som har besluttet registrering eller i det politidistrikt hvor vedkommende har sin adresse.
§ 17-3. Behandling av innsynsbegjæringer
Er begjæringen fremsatt for den behandlingsansvarlige, skal begjæringen oversendes til den myndighet som har besluttet registrering med anmodning om uttalelse med mindre det er åpenbart at begjæringen kan tas til følge. Er begjæringen fremsatt for den myndighet som har besluttet registrering, skal denne videresende begjæringen til den behandlingsansvarlige med medfølgende uttalelse.
Den behandlingsansvarlige avgjør om innsyn gis i form av utskrift eller om det gis et skriftlig utdrag av de registrerte opplysningene.
Dersom innsynsbegjæringen ikke tas til følge fordi søkeren ikke er registrert eller fordi unntaksbestemmelsene i politiregisterloven § 49 fjerde ledd kommer til anvendelse, skal det alltid gis en alternativ begrunnelse, slik at begrunnelsen ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering som det ikke kan gis innsyn i.
§ 17-4. Behandling av begjæringer om retting, sperring og sletting
Begjæring om retting, sperring og sletting skal bare behandles dersom den registrerte tidligere har fått innsyn i eller underretning om den registreringen begjæringen gjelder.
Begjæringen skal angi hva feilen består i.
Dersom begjæringen om retting, sperring eller sletting ikke etterkommes, skal den registrerte gis underretning om dette med angivelse av begrunnelsen for avslaget. Dersom begjæringen helt eller delvis tas til følge, skal det gis underretning om at opplysningene er sperret eller slettet, eller hvilke rettelser som ble foretatt. I disse tilfellene skal den registrerte samtidig gjøres oppmerksom på erstatningsreglene i politiregisterloven § 56.
Utover dette gjelder bestemmelsene i § 17-2 annet og fjerde ledd og § 17-3 første, annet og femte ledd tilsvarende.
§ 17-5. Avvisning av begjæring om innsyn, retting, sperring og sletting
Begjæring om innsyn, retting, sperring og sletting kan avvises dersom den er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger uten at det er foretatt nye registreringer.
Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere at vilkårene for avvisning etter første ledd er oppfylt.
§ 17-6. Felles saksbehandlingsregler
Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere det faktiske og rettslige grunnlaget for avgjørelser som nevnt i § 17-3 til § 17-5.
Dersom uriktige opplysninger rettes eller slettes og opplysningene er mottatt fra en offentlig myndighet, skal den behandlingsansvarlige underrette avgiveren av opplysningene om rettingen eller slettingen samt hva feilen besto i.

Del 5. Klage og erstatning

Kapittel 18. Klage

§ 18-1. Gjenstand for klagebehandling
Følgende vedtak av politiet og påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet og tredje ledd påklages til overordnet organ:
  5. avgjørelse om utlevering av opplysninger dersom det er besluttet utsatt iverksetting i de tilfellene som nevnt i politiregisterloven § 48,
Politiets sikkerhetstjenestes vedtak om avvisning av begjæring om innsyn, jf. § 22-1, kan ikke påklages.
Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages. Det samme gjelder for Riksadvokatens avgjørelser. For klageinstansens avvisningsvedtak gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven § 28 tredje ledd annet punktum bokstav a til c tilsvarende.
§ 18-2. Særlig om klage på brudd på taushetsplikt, informasjonsplikt mv.
§ 18-3. Hvem som kan klage
Avgjørelser som nevnt i § 18-1 første ledd nr. 1 til 5 kan bare påklages av den registrerte, herunder eieren av en registrert gjenstand, eller den som antar å være registrert. Det samme gjelder for klage som nevnt i § 18-2.
Ved vandelskontroll kan likevel mottakeren av vandelsvurdering, politiattest og straffattest påklage avgjørelsen i saker der de gitte opplysningene ikke er i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for vandelskontrollen.
§ 18-4. Klageinstans
Med mindre noe annet er bestemt i del 11 skal avgjørelser truffet av
  1. politiet påklages til Politidirektoratet,
  2. påtalemyndigheten påklages til nærmeste overordnete påtalemyndighet,
  3. Politidirektoratet påklages til Justisdepartementet,
  4. Politiets sikkerhetstjeneste påklages til Justisdepartementet, og
  5. militærpolitiet påklages til Forsvarsdepartementet.
Politidirektoratet er klageinstans for klage som gjelder erstatning, uavhengig av om vedtak i første instans ble truffet av politiet eller påtalemyndigheten.
§ 18-5. Forholdet til tilsynsmyndighetens kontroll
Den registrertes adgang til å be tilsynsorganet om kontroll, jf. politiregisterloven § 59 og § 68, begrenses ikke ved at det er fremsatt en klage om samme sak eller ved at klagesaken er avgjort.
Begrensningen i § 18-1 annet ledd første punktum gjelder heller ikke for begjæring om kontroll som nevnt i første ledd.
§ 18-6. Klagefrist, klagens form og innhold mv.
I klagesaker som nevnt i § 18-1 gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 til § 32 om klagefrist, fremsettelse av klagen, oversitting av klagefristen, klagens adressat, form og innhold tilsvarende.
I klagesaker som nevnt i § 18-2 må klagen være fremsatt senest 1 år etter at det forhold som ligger til grunn for klagen, jf. § 18-2 nr. 1 til 4, har funnet sted. Utover dette gjelder forvaltningsloven § 32, med unntak av bestemmelsens første ledd bokstav d, tilsvarende, likevel slik at det med vedtak her siktes til det forhold som ligger til grunn for klagen.
§ 18-7. Saksbehandlingsregler for klage som nevnt i § 18-1
I klagesaker som nevnt i § 18-1 skal klagen undergis behandling i samsvar med forvaltningsloven § 33 annet ledd. Dersom den behandlingsansvarlige ikke finner grunn til å endre vedtaket eller til å avvise klagen, sendes klagen videre til klageorganet sammen med sakens dokumenter og medfølgende uttalelse. Kopi av uttalelsen skal sendes til klageren, med mindre bestemmelsene i politiregisterloven § 49 fjerde ledd er til hinder for det. I klagesaker som gjelder innsyn har klageren ikke rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter eller medfølgende uttalelse. Det samme gjelder i klagesaker som gjelder at en begjæring om retting, sperring og sletting ikke ble tatt under behandling fordi klageren tidligere ikke har fått innsyn, jf. § 17-4 første ledd.
I klagesaker som nevnt i § 18-3 annet ledd gjelder forvaltningsloven § 33 tredje ledd tilsvarende ved at den som er gjenstand for vandelskontroll anses som motpart.
For behandling av klagen hos klageorganet gjelder forvaltningsloven § 33 femte ledd og § 34 om klageinstansens kompetanse tilsvarende med unntak av annet ledd tredje punktum. Utover dette gjelder politiregisterloven § 54 tredje ledd og første ledd fjerde og femte punktum i denne bestemmelsen tilsvarende.
§ 18-8. Saksbehandlingsregler for klage som nevnt i § 18-2
I klagesaker som nevnt i § 18-2 skal den behandlingsansvarlige foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger skal den behandlingsansvarlige avvise klagen. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 31 gjelder ikke. Klager som gjelder brudd på taushetsplikt, jf. § 18-2 nr. 1, skal sendes til Spesialenheten for politisaker for vurdering av om det foreligger et straffbart forhold før de tas under behandling, med mindre det er åpenbart at klageren ikke ønsker en strafferettslig forfølgning.
Dersom den behandlingsansvarlige finner at klagen ikke er berettiget, skal klagen sendes til klageorganet sammen med den behandlingsansvarliges uttalelse om det forhold som ligger til grunn for klagen.
Dersom den behandlingsansvarlige finner at klagen er berettiget, skal klageren gis meddelelse om det. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å sende klagen videre til klageorganet.

Kapittel 19. Erstatning

§ 19-1. Krav om erstatning
Krav om erstatning kan bare fremsettes av den registrerte eller eieren av en registrert gjenstand som ble påført skade som følge av at opplysninger er behandlet eller brukt i strid med reglene for behandling av opplysninger i politiregisterloven og i denne forskriften.
Kravet skal være skriftlig og undertegnet, og fremsettes for den behandlingsansvarlige der den lovstridige behandlingen av opplysninger som ligger til grunn for erstatningskravet skal ha funnet sted. Den som fremsetter krav om erstatning må dokumentere sammenhengen mellom den lovstridige behandlingen av opplysninger og tapets størrelse.
§ 19-2. Saksbehandlingsregler
Krav om erstatning avgjøres i første instans av den behandlingsansvarlige der den lovstridige behandlingen skal ha funnet sted.
Dersom den lovstridige behandlingen har bakgrunn i utveksling av opplysninger i henhold til rettsaktene som nevnt i del 13, skal utenlandsk myndighet gis adgang til å uttale seg før kravet avgjøres av den behandlingsansvarlige eller Politidirektoratet, jf. blant annet § 70-5.

Del 6. Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Kapittel 20. Generelle bestemmelser

§ 20-1. Virkeområde
Forskriften gjelder for behandling av opplysninger i PST når PST utfører oppgaver som nevnt i § 20-2 med de særbestemmelser som følger av kapitlene i denne delen av forskriften.
For behandling av opplysninger i straffesaker kommer bestemmelsene i del 7 i forskriften til anvendelse.
§ 20-2. Formål med behandling av opplysninger i PST
PST kan behandle opplysninger til formål som nevnt i politiregisterloven § 64, herunder i forbindelse med tjenestens etterretningsvirksomhet.
I tillegg kan PST behandle opplysninger når det er hjemlet i annen lovgivning.
§ 20-3. Definisjoner
I denne delen av forskriften forstås med
  1. overskuddsinformasjon: informasjon som er uten selvstendig interesse for PST, men som kan være av betydning for andre offentlige myndigheter,
  2. forebyggende sak: sak som opprettes når det er grunn til å undersøke om noen forbereder et straffbart forhold som PST har til oppgave å forebygge.
§ 20-4. Behandlingsansvar og daglig ansvar
Sjef PST er behandlingsansvarlig og har ansvaret for at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandlingen skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks.
Sjef PST har det daglige ansvar for behandling av opplysninger ved Den sentrale enhet. Den lokale politimesteren og sysselmesteren på Svalbard har det daglige ansvaret for behandling av opplysninger i sine distrikter og ansvar for implementering og oppfølging av rutiner for oppfyllelse av kravene til behandling av opplysninger som følger av forskriften.
Sjef PST kan delegere daglig ansvar for behandling av opplysninger ved Den sentrale enhet.

Kapittel 21. Særlige bestemmelser om behandling av opplysninger i PST

§ 21-1. Nødvendighetskriteriet
PST kan behandle opplysninger som er nødvendige for formål nevnt i § 20-2, med følgende presiseringer:
  1. Ved trusler mot myndighetspersoner kan det behandles opplysninger som er nødvendige for å ivareta den enkelte myndighetspersons sikkerhet.
  2. For å ivareta enkelte personers sikkerhet kan det ved utarbeidelse av trusselvurderinger behandles opplysninger om personer som representerer en særskilt sikkerhetsrisiko og opplysninger om den person som er truet.
  3. Etter anmodning fra andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester kan innhenting og annen behandling av opplysninger kun skje når PST har grunnlag for å behandle opplysningene etter politiloven § 17b, § 17c og § 17d første ledd bokstav d, og det er grunn til å tro at opplysningene kan utleveres til det aktuelle land.
  4. I forbindelse med akkreditering kan det behandles opplysninger som er av betydning for spørsmålet om akkreditering i en aktuell sak.
  5. For å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er utlevert, kan det behandles opplysninger knyttet til hvilken informasjon som er utlevert, hvem som er mottaker av opplysningene samt hvorfor opplysningene utleveres.
§ 21-2. Hvem det kan behandles opplysninger om
PST kan behandle opplysninger om personer når dette er nødvendig for formålet med behandlingen, jf. § 20-2 og § 21-1, herunder:
  1. Person som det i forebyggende øyemed anses nødvendig å behandle opplysninger om. Dette gjelder selv om personen er under den kriminelle lavalder.
  2. Person som har særlig tilknytning til person som er nevnt i nr. 1, herunder familiemedlemmer, arbeidskolleger, venner eller samarbeidspartnere i det kriminelle miljøet mv., dersom tilknytningen antas å være av betydning for Politiets sikkerhetstjenestes mulighet til å følge med på virksomhet som nevnt i nr. 1.
  3. Person som har blitt eller det er grunn til å tro at vil bli utsatt for et lovbrudd eller fremmed etterretning.
  4. Person som er kilde eller kontakt.
  5. Person som er underlagt undersøkelse med sikte på klarering eller akkreditering.
  6. Person som har gitt samtykke til behandling, jf. § 6-1.
Opplysninger om personer skal så vidt mulig og der det er relevant merkes med hvilken kategori personen tilhører.
§ 21-3. Opplysninger som kan behandles
Dersom vilkårene i § 21-1 og § 21-2 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for formål som nevnt i § 20-2, herunder:
  1. alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias,
  2. rolle,
  3. kjønn,
  4. fødselsnummer,
  5. fødested eller statsborgerskap,
  6. kontaktopplysninger, herunder teledata,
  7. førerkort og passnummer,
  8. utlendingsidentifikasjon,
  9. signalement,
  10. bilde,
  11. sivil status,
  12. yrke eller arbeidsforhold,
  13. økonomiske forhold eller foretaksopplysninger,
  14. kjøretøy eller transportmiddel,
  15. straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler,
  16. måten å operere på (modus operandi),
  17. relasjoner eller kontaktpersoner, eller
  18. andre foreliggende opplysninger innhentet gjennom PSTs alminnelige virksomhet knyttet til den registrerte.
Det kan behandles ikke-verifiserte opplysninger dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Ikke-verifiserte opplysninger skal merkes.
§ 21-4. Sammenstilling
PST kan sammenstille opplysninger som behandles etter reglene i forskriften del 6 med opplysninger fra registre som er regulert etter politiregisterloven § 14. Behandlingen av opplysningene i sammenstillingen følger reglene i henholdsvis del 6 og 11 i denne forskriften.
PST kan også sammenstille opplysninger som behandles etter reglene i forskriften del 6 eller del 11 med opplysninger fra registre PST har tilgang til eller kan få utlevert opplysninger fra og som ikke reguleres av politiregisterloven. For behandlingen av opplysninger innhentet fra slike registre gjelder de alminnelige behandlingsreglene i politiregisterloven.
§ 21-5. Særlig om forebyggende sak
Når PST oppretter forebyggende sak kan det behandles opplysninger som har saklig tilknytning til saken. Formålet med den forebyggende saken er å skaffe til veie nødvendige opplysninger og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge straffbare handlinger innenfor PSTs oppgaver etter politiloven § 17b.
Opprettelse av forebyggende sak skal godkjennes av Sjef PST eller den denne bemyndiger når saken er opprettet ved Den sentrale enhet. Når saken er opprettet av PST-enhetene i politidistriktene er myndigheten til å godkjenne opprettelsen tillagt politimesteren eller den denne bemyndiger.
Forebyggende saker skal i tillegg til kravene i § 22-3 første ledd gjennomgås hvert år. Dersom det ikke foreligger grunn til å opprettholde den forebyggende saken skal den avsluttes. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for avgjørelse om å videreføre den forebyggende saken.
§ 21-6. Kontroll av kvalitet, tidsbegrenset unntak
Alle opplysninger skal så snart som mulig undergis vurdering og kontroll for å sikre at opplysningene er mest mulig korrekte, fullstendige og relevante i forhold til formålet.
§ 21-7. Utlevering av opplysninger
Graderte opplysninger og opplysninger mottatt fra samarbeidende tjenester kan bare utleveres etter samtykke fra avgivende myndighet eller tjeneste.
§ 21-8. Særlig om behandling av åpent tilgjengelig informasjon etter politiregisterloven § 65a
Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 65a skal holdes atskilt. Tilgang til opplysningene skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. Det skal ikke gis tilgang til flere personer enn nødvendig.
Bruk av opplysningene skal registreres og kunne spores for å kunne kontrollere om søkene og bruken er tillatt eller ikke. Registreringene skal gjennomgås regelmessig med det formål å avdekke uautorisert tilgang til opplysningene.

Kapittel 22. Informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting

§ 22-1. Informasjonsplikt og innsyn
PST har ingen informasjonsplikt knyttet til den behandling av opplysninger som skjer hos tjenesten, jf. politiregisterloven § 66.
Innsyn kan likevel gis dersom behandling av opplysninger beror på samtykke, jf. § 6-1. Innsyn kan i tillegg gis i saksdokumenter i sak om båndlegging utenfor straffesak, jf. politiregisterloven § 66 fjerde ledd.
Begjæring om innsyn etter annet ledd skal avvises.
For innsyn i opplysninger som behandles i forbindelse med klarering gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven.
§ 22-2. Retting og sperring av opplysninger
Opplysninger som er mangelfulle skal rettes. Opplysningene skal rettes ved at de mangelfulle opplysningene markeres og om mulig suppleres med korrekte opplysninger.
Dersom opplysninger er beheftet med feil som ikke lar seg rette, skal disse av notoritetshensyn sperres.
Dersom PST får kunnskap om at tidligere utleverte opplysninger er uriktige eller mangelfulle, skal mottaker varsles om feilen uten unødig opphold, jf. politiregisterloven § 53.
§ 22-3. Sletting og sperring av opplysninger
Opplysninger skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Opplysninger som kan ha betydning som dokumentasjon skal ikke slettes, men skal av notoritetshensyn sperres.
Opplysninger behandlet i dokumenter underlagt krav til journalføring og arkivering følger arkivlovas bestemmelser om oppbevaring og kassasjon.
Opplysninger som er registrert i PSTs forebyggende virksomhet, utenfor forebyggende sak som nevnt i § 21-5, skal gjennomgås når det har gått 5 år fra registreringstidspunktet og det i dette tidsrommet ikke er registrert nye opplysninger om vedkommende. Dersom registreringen beholdes utover 5 år skal det fremgå at det er truffet beslutning om dette og hva som er begrunnelsen. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2 dersom de ikke lenger er nødvendige for formålet. Opplysninger som behandles etter § 65 skal slettes i samsvar med § 16-2 tredje ledd.
Ved avslutning av forebyggende sak, jf. § 21-5, skal opplysningene av notoritetshensyn ikke slettes, men sperres. Før opplysningene sperres skal det tas stilling til om enkelte av opplysningene i saken er nødvendige for PSTs øvrige forebyggende virksomhet. I så fall kan saken i sin helhet viderebehandles.
Behandling av opplysninger i forbindelse med personkontroll følger reglene om oppbevaring og sletting i sikkerhetsloven med forskrift.

Kapittel 23. Informasjonssikkerhet og internkontroll

§ 23-1. Krav til informasjonssikkerhet
Sjef PST er ansvarlig for at det til enhver tid er iverksatt tiltak for nødvendig sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for opplysninger som behandles i PST, i samsvar med bestemmelsene i sikkerhetsloven med tilhørende forskrift og beskyttelsesinstruksen.

Del 7. Nærmere om behandling av opplysninger i straffesaker

Kapittel 24. Generelt

§ 24-1. Generelt
Bestemmelsene for behandling av opplysninger i straffesaker gjelder fra det tidspunkt det er åpnet etterforskning. De gjelder også for behandling av opplysninger som ledd i vurderingen av om det skal åpnes etterforskning, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
§ 24-2. Oversikt over bestemmelser i politiregisterloven som er særskilt utformet med tanke på behandling av opplysninger i straffesaker
For behandling av opplysninger i straffesaker gjelder
  2. krav til opplysningens kvalitet, jf. politiregisterloven § 6 fjerde ledd, bl.a. at kravet til korrekte opplysninger er oppfylt når opplysningene er gjengitt slik kilden oppga dem,
  3. nødvendighetskravet for behandling av særlige kategorier av personopplysninger, jf. politiregisterloven § 7, med unntak av opplysninger gjengitt slik kilden oppga dem,
  4. ingen tidsbegrensning for unntak fra kravene om formålsbestemthet, nødvendighet og relevans, jf. politiregisterloven § 8 annet ledd og
For behandling av opplysninger som er inntatt i straffesaksdokumenter gjelder i tillegg § 25-2.

Kapittel 25. Behandling av opplysninger som er inntatt i straffesakens dokumenter

§ 25-1. Straffesakens dokumenter
§ 25-3. Oppbevaring av dokumenter i straffesaker
Dokumenter i straffesaker oppbevares ved politidistriktet på det sted hvor saken har vært behandlet eller hvor fra etterforskningen har vært ledet. Når saken arkiveres, skal personaliarapporten, jf. påtaleinstruksen § 8-15, med utskrift av reaksjonsregisteret, personundersøkelse, jf. påtaleinstruksen kapittel 14, og psykiatriske erklæringer tas ut og arkiveres særskilt. Det samme gjelder for andre dokumenter som inneholder opplysninger av særlig personlig art om siktede.
Dokumenter i saker som bare eller hovedsakelig gjelder militærpersons overtredelse av den militære straffelov eller forsvarsloven, arkiveres av stedlig politidistrikt.
Dokumenter i private straffesaker oppbevares ved rettens kontor.
Dokumentene skal overleveres Arkivverket i henhold til de regler som er fastsatt om dette.
§ 25-4. Sperring og sletting av opplysninger fra kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing
Opplysninger som er sperret, skal slettes senest 1 år etter at den siktede eller domfelte er død. I saker med flere mistenkte, siktede eller domfelte skal lengstlevendes død være utgangspunkt for fristberegningen.

Kapittel 26. Behandling av opplysninger utenfor straffesakens dokumenter

§ 26-1. Generelt
Behandling av opplysninger i politiets og påtalemyndighetenes straffesakssystemer og registre til bruk i straffesaker er regulert i del 11 i forskriften. Militærpolitiets sakssystemer og registre er regulert i del 12 i forskriften.
§ 26-2. Intern saksbehandling i straffesaker
Som ledd i den interne saksbehandlingen i tilknytning til straffesaker kan det behandles opplysninger, herunder også i saksbehandlingsregistre, i samsvar med bestemmelsene som gjelder for behandling av opplysninger i straffesaker, jf. § 24-2 første ledd. For disse registrene gjelder ikke politiregisterloven § 14 om krav om forskriftsregulering av registeret. Det kan blant annet behandles opplysninger som er hentet fra straffesaksdokumenter, opplysninger om aktiviteter under etterforskningen, vurderinger og arbeidshypoteser.
Opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 og som ikke er gjengitt i referat skal bare behandles i registre som nevnt i første ledd. Slike opplysninger skal markeres eller holdes atskilt fra andre opplysninger.

Kapittel 27. Utskrift og utlån av dokumentene i en avsluttet straffesak

§ 27-1. Rett til utskrift av dokumenter i en avsluttet straffesak
Siktede, fornærmede og etterlatte kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak. Slikt krav kan også fremsettes av enhver annen som det har rettslig interesse for.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke personaliarapporten og andre dokumenter som etter § 25-3 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt. Bestemmelsen gjelder heller ikke for dokumenter som inneholder taushetsbelagte personopplysninger fra annet offentlig organ som organet ikke har innhentet for bruk i straffesaken. Fornærmede og andre kan ikke uten rettslig interesse kreve utskrift av andre dokumenter med personopplysninger som ikke går frem av dom i saken.
Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter straffeprosessloven § 28 fjerde ledd, innsyn i domsslutningen. Tilsvarende gjelder også for kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning, erstatning i anledning forfølgning og heving. Kravet kan alltid avslås hvis avgjørelsen er eldre enn 5 år eller den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn. Utskrift av dom eller kjennelse kan gis selv om de inneholder gjengivelse fra psykiatriske erklæringer, personundersøkelser eller andre personopplysninger. Utskrift av kjennelser i saker som nevnt i straffeprosessloven § 100 a skal ikke gis.
Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes for hvert enkelt dokument.
§ 27-2. Utlån og gjennomsyn av dokumentene i en avsluttet straffesak
Dokumentene i en avsluttet straffesak kan lånes ut til politi, påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgsmyndighetene til bruk for strafferettspleien.
Begjæring fra andre offentlige myndigheter om utlån av dokumentene bør som regel etterkommes når lån av dokumentene anses nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. Dokumenter som nevnt i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd femte og sjette punktum og § 27-1 annet ledd, skal likevel bare lånes ut når særlige grunner taler for det.
Begjæring fra andre om utlån eller gjennomsyn av dokumentene i en avsluttet straffesak kan bare etterkommes dersom vedkommende har saklig grunn for lån eller gjennomsyn av dokumentene. Utlån skal alltid nektes i de tilfeller som er nevnt i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd. Personaliarapport og andre dokumenter som etter § 25-3 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt, kan bare lånes ut eller overlates til gjennomsyn til den som dokumentene angår eller med hans samtykke. Andre enn advokater og forsikringsselskaper bør normalt bare gis adgang til kontrollert gjennomsyn av dokumentene.
Dokumenter som er lånt ut i medhold av denne bestemmelsen kan bare brukes til det formål som begrunner utlånet. Det kan bare tas kopi av dokumentene i den grad det er nødvendig av hensyn til dette formålet. Ved utlån av dokumentene til advokat kan dokumentene eller kopi av disse bare overlates til advokatens klient når politiet har samtykket. Det kan for øvrig settes de vilkår og begrensninger med hensyn til bruken av utlånte dokumenter som politiet finner nødvendig for å hindre misbruk.
Det bør normalt settes frist for tilbakelevering av utlånte dokumenter, og politiet skal påse at fristen overholdes.
§ 27-3. Behandling av begjæring om utskrift, utlån eller gjennomsyn av dokumenter i en avsluttet straffesak
Begjæring om utskrift, utlån eller gjennomsyn av dokumenter avgjøres av den behandlingsansvarlige, på det sted hvor dokumentene oppbevares, se § 25-3 første ledd. Oppbevares dokumentene av militær myndighet, jf. § 25-3 annet ledd, avgjøres spørsmålet av den behandlingsansvarlige, på det sted hvor saken har vært behandlet eller hvor fra etterforskingen har vært ledet.
I begjæringen skal det opplyses hva de aktuelle dokumentene skal brukes til. Det kan kreves at begjæringen blir nærmere begrunnet.
Avslås en begjæring om utskrift etter reglene i § 27-1, kan vedkommende kreve at spørsmålet blir forelagt retten til avgjørelse. I så fall skal politiet sørge for at dette blir gjort. Den som ber om utskrift, kan også påklage avslag på utskrift til overordnet påtalemyndighet, jf. politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18. Reglene i første og annet punktum gjelder ikke dersom utskrift er nektet etter reglene i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd femte punktum første alternativ eller sjette punktum. Politiet skal informere den som har fått avslag på en begjæring om utskrift, om rettighetene som nevnt i leddet her.
Avslås en begjæring om utlån eller gjennomsyn etter reglene i § 27-2, skal vedkommende gjøres kjent med at avslaget kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Det samme gjelder dersom det er satt spesielle vilkår eller begrensninger for bruken av utlånte dokumenter.

Del 8. Vandelskontroll og akkreditering

Kapittel 28. Generelle bestemmelser og krav om botid ved utstedelse av politiattest for utlendinger mv.

§ 28-1. Generelt om vandelskontroll
Vandelskontroll kan bare foretas i form av utstedelse av politiattest, straffattest eller gjennom vandelsvurdering, jf. politiregisterloven § 36 første ledd.
Bestemmelsene om vandelskontroll i politiregisterloven og forskriften kan likevel fravikes dersom det følger av folkerettslige forpliktelser.
§ 28-2. Generelt om politiattest
Politiattest kan bare utstedes når det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Med politiattest menes norsk politiattest med opplysninger fra politiets registre. Politiattest fra andre land kan ikke kreves fremlagt, med mindre slik adgang følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles likevel med norsk politiattest i de tilfeller hvor det er hjemlet krav om botid, jf. politiregisterloven § 36 annet ledd.
Politiattest utstedes til bruk i mottakers interesse og kan inneholde opplysninger om hvorvidt en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1.
§ 28-3. Definisjoner
I denne delen av forskriften forstås med
  1. andre strafferettslige reaksjoner: betinget dom hvor fastsetting av straff utstår, dom eller vedtatt forelegg med straffutmålingsfrafall, påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 og § 70, overføring til behandling i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71a, dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring, overføring til barneverntjenesten, inndragning, tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikkloven § 24a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37f annet ledd,
  2. andre tiltak som følge av lovbrudd: personundersøkelse og beslutning om judisiell observasjon i saker hvor det i rettskraftig avgjørelse konstateres straffeskyld,
  3. er under straffeforfølgning: verserende saker hvor saken ikke er rettskraftig avgjort, det vil si siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig,
  4. mottaker av politiattest: den som kan kreve fremlagt politiattest,
  5. bruker: tidligere mottaker av politiattest som kan be om fornyet vandelskontroll,
  6. søker: den politiattesten gjelder, og
  7. akkreditering: behandling av opplysninger om personer som skal ha kontakt med objekter som krever særskilt beskyttelse.
§ 28-4. Krav om botid ved utstedelse av politiattest for utlendinger mv.
Krav om botid i Norge som er fastsatt i henhold til politiregisterloven § 36 annet ledd gjelder bare for utlendinger som har oppholdt seg i Norge i kortere tid enn fastsatt botid. Kravet om botid gjelder likevel ikke for
  1. EØS-borgere som legger frem politiattest fra hjemlandet sitt,
  2. utlendinger fra land utenfor EØS som har opphold i et EØS-land som tilsvarer lengden av kravet om botid, og som legger frem politiattest og bevis på lovlig opphold fra EØS-landet, og
  3. utlendinger fra land utenfor EØS med tidligere opphold i Norge, der fraværet fra Norge er så kortvarig at det kan gjennomføres tilfredsstillende vandelskontroll. Det samme gjelder når utlendingen har fått norsk statsborgerskap etter gjenbosetting i Norge.
For EØS-borgere regnes tidspunktet for botid fra den dato vedkommende har oppholdt seg i Norge. Dersom det ikke finnes et entydig innreisetidspunkt har EØS-borgeren selv bevisbyrden for å dokumentere at kravet om botid er oppfylt. For tredjelandsborger skal tidspunktet for botid regnes fra den dato vedtak om oppholdstillatelse er registrert hos utlendingsmyndigheten eller fra den dato vedkommende melder om innreise i medhold av utlendingsloven § 19 dersom vedkommende har fått oppholdstillatelse før innreise.
Bestemmelsene i annet ledd gjelder med mindre noe annet fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.

Kapittel 29. Ulike typer politiattest

§ 29-1. Generelt
Hvilken type politiattest som kan utstedes er avhengig av hva som er bestemt i hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest. Dersom det i hjemmelsgrunnlaget ikke gis særskilt anvisning på hvilken type politiattest som kan kreves, skal det utstedes ordinær politiattest.
Det kan i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov bestemmes at både ordinær og uttømmende politiattest kan være avgrenset og utvidet, jf. også § 29-4 og § 29-5.
§ 29-3. Uttømmende politiattest
På uttømmende politiattest anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, jf. § 28-3 nr. 1 og 2. Tidsbegrensningene i politiregisterloven § 40 gjelder ikke, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1.
§ 29-4. Avgrenset politiattest
På avgrenset politiattest anmerkes bare nærmere bestemte typer lovbrudd i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest.
Avgrenset politiattest skal utstedes som ordinær politiattest (avgrenset ordinær politiattest), med mindre det fremgår uttrykkelig av hjemmelsgrunnlaget at politiattesten skal være uttømmende (avgrenset uttømmende politiattest).
§ 29-5. Utvidet politiattest
På utvidet politiattest anmerkes verserende saker, jf. § 28-3 nr. 3. Verserende saker kan anmerkes på både ordinær og uttømmende politiattest i samsvar med bestemmelsene i kapittel 31.
Anmeldelser og henlagte saker kan ikke anmerkes på politiattest.

Kapittel 30. Forhold som ikke skal anmerkes på uttømmende politiattest og vandelsvurdering

§ 30-1. Konfliktrådsbehandling
Overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a skal ikke anmerkes på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff 2 år etter konfliktrådsbehandlingen.
Utgangspunktet for beregning av fristen etter første ledd er datoen for godkjent avtale. Fristen avbrytes også dersom vedkommende har en verserende sak, jf. § 28-3 nr. 3. Dersom en verserende sak avsluttes uten at vedkommende ilegges reaksjon for lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff beregnes fristen igjen fra datoen for godkjent avtale.
Opplysninger om overføring til konfliktråd som etter første ledd ikke lenger skal anmerkes på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering, skal slettes i reaksjonsregisteret, jf. også forskriften § 44-13.
§ 30-2. Forenklet forelegg
Forenklet forelegg anmerkes ikke på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering.
§ 30-3. Unge lovbrytere
Uttømmende politiattest og vandelsvurdering skal utstedes i samsvar med bestemmelsene om ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40, dersom ilagt reaksjon gjelder lovbrudd begått før fylte 18 år, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav c.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende
  1. er ilagt reaksjon for lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 3 år;
  2. er ilagt reaksjon for 5 eller flere lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i inntil 1 år, eller 3 eller flere lovbrudd begått før fylte 18 år med øvre strafferamme på fengsel i mer enn 1 år. Reaksjon anmerkes uansett dersom vedkommende er ilagt reaksjon for til sammen 5 lovbrudd før fylte 18 år uavhengig av lovbruddets øvre strafferamme;
  3. er ilagt reaksjon for nytt lovbrudd etter fylte 18 år som ble begått innenfor de fristene reaksjonen skal vises på ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 nr. 5 og 7.
Dersom vilkårene i annet ledd nr. 1, 2 eller 3 er oppfylt, skal ilagt reaksjon anmerkes i samsvar med bestemmelsene om uttømmende politiattest i politiregisterloven § 41 nr. 1 første og annet punktum.
Fristen som nevnt i annet ledd nr. 3 avbrytes dersom vedkommende har en verserende sak som avsluttes med en rettskraftig avgjørelse som ilegger en reaksjon for lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff. Dersom en verserende sak ikke avsluttes med slik rettskraftig avgjørelse beregnes fristen igjen fra det opprinnelige tidspunktet for beregningen av fristen.
Reaksjon som etter første ledd ikke lenger skal anmerkes i henhold til tidsbegrensningene i politiregisterloven § 40, skal sperres. Slike opplysninger kan ikke lenger anmerkes på politiattest.

Kapittel 31. Nærmere om anmerkning av verserende saker

§ 31-1. Generelt
Med verserende saker menes siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig avgjort, jf. § 28-3 nr. 3.
Anmeldelser og henlagte saker kan ikke anmerkes på politiattest. For øvrig anmerkes verserende saker i samsvar med § 31-2 til § 31-4.
§ 31-2. Anmerkning av siktelse
Før siktelse anmerkes på politiattest skal saken forelegges ansvarlig påtalemyndighet. Ved vurdering av om siktelse skal anmerkes skal det blant annet legges vekt på hvor gammel saken er, fremdrift i saken og sannsynlighet for videre straffeforfølgning. Påtalemyndighetens beslutning om ikke å anmerke en siktelse skal nedtegnes.
Ved anmerking av siktelse på politiattest skal det gis en kort forklaring på hva siktelsen gjelder, herunder hvilke lovbrudd saken gjelder og tidspunkt for overtredelsen.
§ 31-3. Anmerkning av tiltale mv.
Ved anmerkning av tiltale på politiattest skal det fremgå hva tiltalen gjelder, herunder hvilke lovbrudd saken gjelder og tidspunkt for overtredelsen, hvem som har tatt ut tiltale, datoen for tiltale, og om saken er berammet eller når den antas å bli avholdt. Det samme gjelder for ikke vedtatt forelegg, dog slik at fristen for vedtakelse anmerkes.
§ 31-4. Anmerkning av reaksjon som ikke er rettskraftig
Ved anmerkning av reaksjon som ikke er rettskraftig skal det fremgå hvilken reaksjon som er ilagt, datoen for ileggelsen og om saken er anket eller påklaget.

Kapittel 32. Anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest

§ 32-1. Anmerkning av utenlandske reaksjoner og tiltak på politiattest
Utenlandske reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret, jf. § 44-5, skal anmerkes på politiattest i samme utstrekning som reaksjoner ilagt i Norge.

Kapittel 33. Politiattest i særlige tilfeller og anmerkning av færre opplysninger

§ 33-1. Midlertidig hjemmel for utstedelse av politiattest
Politidirektoratet kan treffe vedtak i henhold til politiregisterloven § 38 tredje ledd etter at saken har blitt forelagt ansvarlig departement for uttalelse. Slikt vedtak skal bare fattes unntaksvis og hvor det på grunn av tidsaspektet ikke fremstår som forsvarlig å avvente et lovvedtak. Vedtaket skal være tidsbegrenset og ikke overstige 15 måneder. Vedtaket kan ikke fornyes. Når tidsfristen utløper bortfaller det midlertidige hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest.
Vedtak om midlertidig hjemmel for utstedelse av politiattest kan ikke gå ut på vandelskontroll av enkeltpersoner.
§ 33-2. Politiattest til bruk i utlandet mv.
Ved utstedelse av politiattest til formål som nevnt i politiregisterloven § 38 første ledd, må den som begjærer politiattest godtgjøre behovet for vandelskontrollen.
§ 33-3. Myndighet til å beslutte anmerkning av færre opplysninger på politiattester
Politidirektoratet kan beslutte at færre opplysninger skal anmerkes på politiattesten, dersom dette ikke strider mot formålet med politiattesten, jf. politiregisterloven § 42.

Kapittel 34. Politiattest på områder uten lovregulering

§ 34-1. Politiattest til person som skal utføre oppgaver i frivillig organisasjon
Frivillige organisasjoner kan kreve fremleggelse av politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av fysisk person som, lønnet eller ulønnet, utfører eller skal utføre oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.
§ 34-2. Politiattest til person som ansettes ved Det Kongelige Hoff
Det Kongelige Hoff kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest av fysisk person som skal ansettes ved Hoffet.
§ 34-3. Politiattest ved tildeling av ordener mv.
Det kan utstedes uttømmende politiattest i forbindelse med tildeling av ordener og andre utmerkelser fra H.M. Kongen.
Begjæring om slik politiattest kan fremsettes av andre enn den person politiattesten gjelder uten vedkommendes samtykke. Politiattesten sendes direkte til den som har begjært den. Bestemmelsene i dette ledd er ikke til hinder for at den som er gjenstand for vandelskontroll på et senere tidspunkt gis innsyn i de opplysninger som ble utlevert.
§ 34-4. Politiattest til person som skal utføre oppgaver i incestsentre mv.
Incestsentre og ressurssentre for voldtatte skal kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av fysisk person som, lønnet eller ulønnet, skal utføre oppgaver for sentrene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige.
§ 34-5. Politiattest til vertsfamilie for utvekslingsstudent
Skoler, organisasjoner eller andre institusjoner som administrerer utvekslingsprogram for mindreårige studenter skal kreve fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest i samsvar med politiregisterloven § 41 av den eller dem i vertsfamilien som skal ha omsorgen for den mindreårige utvekslingsstudenten. Det kan også kreves fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av andre som bor hos vertsfamilien.
Skoler som administrerer vertsfamilieordning for mindreårige elever i videregående skole skal kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 av den eller dem i vertsfamilien som skal ha hovedansvar for den mindreårige eleven.
§ 34-6. Politiattest til foretak til bruk i utlandet
Det kan utstedes politiattest til foretak i forbindelse med etablering og drift av virksomhet i utlandet. Det kan utstedes attest som nevnt i politiregisterloven § 41 dersom det anses nødvendig og relevant ut fra de krav som er stilt i vedkommende lands nasjonale bestemmelser.
§ 34-7. Politiattest til låsesmeder og alarmmontører
Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal tas opp i Foreningen Norske Låsesmeder og ved ansettelse i foreningens medlemsbedrifter.
Det samme gjelder personer som skal jobbe som montører av alarmanlegg, samt selgere av alarmanlegg hvor arbeidet medfører befaring av eiendommer eller lokaler der alarmen skal monteres.
§ 34-8. Politiattest til personer som er aktuelle for funksjon som honorær konsul
Det kan utstedes uttømmende politiattest til personer som er aktuelle for godkjenning som fremmed lands honorære konsul i Norge.
§ 34-9. Politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som ivaretar arkivhåndtering og informasjonssikkerhetssystemer
Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som ivaretar arkivhåndtering og informasjonssikkerhetssystemer for offentlige og private virksomheter når det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn.
Det samme gjelder dersom senere endring i en ansatts stilling eller arbeidsoppgaver gjør at sikkerhetsmessige grunner tilsier at det fremlegges politiattest. I slike tilfeller kan det utstedes politiattest også etter ansettelse.
§ 34-10. Politiattest til personer som skal ansettes i Nasjonalt ID-senter
Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i Nasjonalt ID-senter.
§ 34-11. Politiattest til personer som skal ansettes hos kortprodusenter
Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som skal produsere pass, førerkort, oppholdskort eller andre offentlig utstedte kort.
§ 34-12. Politiattest til personer som skal ansettes i eller ha oppgaver for fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer
Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som skal arbeide eller ha oppgaver i fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.
§ 34-13. Politiattest til personer som skal drive organisert treningsvirksomhet for barn
Personer som skal arbeide med eller ha oppgaver knyttet til trening for barn i virksomheter utenfor frivillige organisasjoner, og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming, skal legge frem barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39.
For å kunne gjennomføre vandelskontroll som nevnt i første ledd må virksomheten ha et styrende organ og vedtekter eller lignende som nærmere beskriver virksomheten.
§ 34-14. Politiattest til personer som skal arbeide som lærere eller veiledere i leksehjelps- eller mentorordninger for mindreårige
Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som skal arbeide som lærere eller veiledere i leksehjelps- og mentorordninger og som ikke faller inn under leksehjelpsordningen i opplæringslova.
§ 34-15. Politiattest til personer som skal arbeide forebyggende en-til-en
Kommuner skal kreve fremlagt uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41, fra personer som skal arbeide som mentor eller som har tilsvarende oppdrag som innebærer en-til-en-oppfølging av personer som ledd i kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid.
§ 34-16. Politiattest til person som skal utføre oppgaver i kulturinstitusjoner
Offentlige og private kulturinstitusjoner kan kreve fremleggelse av politiattest i samsvar med politiregisterloven § 39 første ledd av personer som skal utføre oppgaver som innebærer et tillitsforhold eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.
For å kunne gjennomføre vandelskontroll som nevnt i første ledd må kulturinstitusjonen ha et styrende organ og vedtekter eller lignende som beskriver institusjonens virksomhet.
§ 34-17. Politiattest til personer som skal ansettes i Eksportfinansiering Norge
Det skal kreves fremleggelse av ordinær politiattest av personer som skal besette stillinger i Eksportfinansiering Norge som styremedlem, varamedlem og observatør i styret, daglig leder eller andre personer som skal inngå i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, samt andre personer med nøkkelfunksjoner i Eksportfinansiering Norge.
§ 34-18. Politiattest til personer som skal ansettes ved museer mv.
Museer som mottar statlig tilskudd eller investeringstilskudd, Nasjonalbiblioteket og andre bibliotek med samlinger av unik karakter kan kreve fremleggelse av ordinær politiattest jf. politiregisterloven § 40 av personer som skal ansettes fast eller midlertidig for å utføre oppgaver som i kraft av stillingen gir jevnlig tilgang til samlinger eller sensitive opplysninger om forvaltning av samlinger. Det samme gjelder personer som skal utføre slike oppgaver uten å være ansatt.

Kapittel 35. Fornyet vandelskontroll

§ 35-1. Vilkår for fornyet vandelskontroll
Fornyet vandelskontroll kan bare finne sted dersom vilkårene for den opprinnelig utstedte politiattest fortsatt er til stede, og dersom brukeren, jf. § 28-3 nr. 5, er identisk med mottakeren av den opprinnelige politiattesten, jf. § 28-3 nr. 4.
Fornyet vandelskontroll kan bare finne sted for enkeltpersoner og ikke for grupper personer som omfattes av hjemmelen for vandelskontroll.
§ 35-2. Saksbehandlingen ved begjæring om fornyet vandelskontroll
Begjæringen kan fremsettes skriftlig eller muntlig. Fornyet vandelskontroll kan bare foretas når politiet finner det godtgjort at brukeren er identisk med mottakeren av den opprinnelige politiattesten, jf. § 28-3 nr. 4.
§ 35-3. Opplysninger som kan utleveres ved fornyet vandelskontroll
Det kan bare utleveres opplysninger som de som fremgikk av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige politiattesten. Dette gjelder også dersom det aktuelle hjemmelsgrunnlaget i ettertid ble endret til å omfatte flere forhold som kan vises. Dersom hjemmelsgrunnlaget i ettertid er endret slik at bare færre forhold kan vises, utleveres det opplysninger i henhold til dette fra ikrafttredelse av den aktuelle endringen. Annet og tredje punktum gjelder med mindre noe annet fremgår av det aktuelle hjemmelsgrunnlaget.
Dersom det foreligger nye opplysninger som kan utleveres i henhold til første ledd, skal disse utleveres brukeren skriftlig med kopi til den som er gjenstand for fornyet vandelskontroll. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, skal brukeren underrettes skriftlig eller muntlig. Varslingsplikten i første punktum gjelder ikke.

Kapittel 36. Saksbehandlingsregler for utstedelse av politiattest

§ 36-1. Hvem kan få utstedt politiattest
Det kan bare utstedes politiattest til den som
  1. oppfyller vilkår som er oppstilt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov som hjemler krav om politiattest,
  2. identifiserer seg på en tilstrekkelig måte ved gyldig legitimasjon, jf. § 36-3 til § 36-5, og
  3. har fått tilbud om eller er innstilt til en konkret stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon, eller til den som i medhold av lov eller forskrift gitt i medhold av lov avkreves fremleggelse av politiattest til et annet tidspunkt.
§ 36-2. Begjæring om å få utstedt politiattest
Begjæring om å få utstedt politiattest skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å utstede politiattesten, fortrinnsvis i samsvar med blankett fastsatt av Politidirektoratet. Begjæringen skal dateres og underskrives av søkeren.
Begjæringen kan fremsettes ved personlig fremmøte, ved bruk av post eller ved elektroniske kommunikasjonsmidler. Dersom begjæringen fremsettes på annen måte enn ved personlig fremmøte skal det vedlegges kopi av gyldig legitimasjon, jf. § 36-3 og § 36-5, eller benyttes gyldig legitimasjon som nevnt i § 36-4.
§ 36-3. Krav til legitimasjon for fysiske personer
Gyldig legitimasjon for fysisk person er dokumenter som
  1. er utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og dokumentene har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og
  2. inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer.
For fysisk person som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokumenter i tillegg til de kravene som følger av første ledd inneholde fødselsdato, fødselssted og kjønn.
§ 36-5. Krav til legitimasjon for juridiske personer
Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Foretaksregisteret er firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder.
Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Enhetsregisteret, men ikke i Foretaksregisteret, er utskrift fra Enhetsregisteret som inneholder alle registrerte opplysninger om enheten, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 5 og § 6 annet ledd, og som ikke er eldre enn 3 måneder.
Gyldig legitimasjon for juridisk person som ikke er registrert i Enhetsregisteret, men i annet offentlig register, er attest eller utskrift fra registeret som gir opplysninger om navn, adresse for forretningssted eller hovedkontor og eventuelt utenlandsk organisasjonsnummer. Det skal fremgå hvilket offentlig register som kan bekrefte opplysningene.
§ 36-6. Utstedelse og forsendelse av politiattest
Politiet skal utstede politiattest snarest mulig og senest 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Politiattesten skal sendes til søkeren. Attesten sendes til søkerens folkeregistrerte adresse eller søkerens digitale postkasse, med mindre særlige grunner foreligger. Er søkeren bosatt i utlandet på søknadstidspunktet, sendes attesten til den adressen søkeren oppgir.
Politiattesten kan likevel sendes til andre enn søkeren dersom det foreligger skriftlig samtykke. I disse tilfellene sendes en kopi til søkeren dersom politiattesten utstedes med anmerkning.

Kapittel 37. Bekjentgjøring av kravet om politiattest og oppbevaring av politiattest

§ 37-1. Bekjentgjøring av kravet om politiattest
Dersom det oppstilles krav om vandel bør annonserte stillinger, virksomheter, aktiviteter eller andre funksjoner bekjentgjøre slikt krav ved at det opplyses hvilken type politiattest som kreves.
§ 37-2. Oppbevaring av politiattest hos mottakeren
Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Politiattesten kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i den stillingen som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattest som ikke lenger er nødvendig for formålet skal tilintetgjøres. Offentlige mottakere skal slette politiattesten i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.

Kapittel 38. Vandelsvurdering, straffattest og akkreditering

§ 38-1. Vandelsvurdering
Vandelsvurdering gis til en mottaker som i henhold til lov eller forskrift gitt i medhold av lov har rett til å innhente opplysninger om en person, som er eller vil bli undergitt særlige plikter etter lov, jf. politiregisterloven § 36 første ledd nr. 2.
På vandelsvurdering skal det anmerkes de samme reaksjoner som på uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 og forskriften § 29-3, jf. kapittel 30, med mindre det fremgår av hjemmelsgrunnlaget for vandelsvurderingen at det skal anmerkes færre opplysninger eller opplysninger om verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Bestemmelsene i kapittel 31 gjelder tilsvarende.
Den som er gjenstand for vandelsvurdering skal etter begjæring gis innsyn i de opplysninger som ble utlevert i forbindelse med vandelsvurderingen, jf. politiregisterloven § 49 tredje ledd.
§ 38-2. Saksbehandlingsregler for vandelsvurdering
Politiet skal utstede vandelsvurdering på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Vandelsvurderingen sendes til den som har begjært den.
§ 38-3. Straffattest
Straffattest kan utstedes til bruk i straffesak.
På straffattest anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som følge av lovbrudd. Forenklet forelegg anmerkes ikke.
§ 38-4. Saksbehandlingsregler for straffattest
Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene kan fremsette begjæring om straffattest om navngitt person til bruk i den enkelte straffesak, jf. politiregisterloven § 46 første ledd.
Politiet skal utstede straffattest på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Straffattesten sendes til den som har begjært den.
§ 38-5. Akkreditering
Behandling av opplysninger i forbindelse med akkreditering av person kan foretas når vedkommende skal gis adgang til bestemte områder hvor det av sikkerhetsmessige eller tungtveiende ordensmessige grunner er nødvendig med en kontroll av personen, eller hvor det av samme grunner er nødvendig med en begrensning i antallet personer som skal ha tilgang til et sted.
Ved akkrediteringen kan politiet bare legge vekt på opplysninger som er relevante i forhold til formålet med akkrediteringen. Sak om akkreditering skal forelegges Politiets sikkerhetstjeneste for uttalelse.
Akkreditering gis i form av tilbakemelding til sikkerhetsansvarlig for arrangementet mv., og skal bare gi uttrykk for om personen akkrediteres eller ikke. Slik tilbakemelding er ikke gjenstand for klagebehandling etter politiregisterloven § 55. Informasjonsplikten i politiregisterloven § 48 gjelder ikke.

Del 9. Internkontroll, informasjonssikkerhet og sporbarhet

Kapittel 39. Internkontroll

§ 39-1. Plikt til internkontroll
Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak (internkontroll) som er nødvendig for å oppfylle kravene i politiregisterloven og bestemmelser gitt i medhold av politiregisterloven.
Internkontroll innebærer at den behandlingsansvarlige blant annet skal ha kjennskap til gjeldende regler om behandling av opplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem den måtte angå.
Internkontrollen skal dokumenteres, og nivået og omfanget av interkontrollen må tilpasses omfanget av behandlingen og hvilke opplysninger som behandles. Internkontrollen skal bestå av en styrende, gjennomførende og kontrollerende del.
Internkontroll for å ivareta krav om informasjonssikkerhet følger av kapittel 40.
§ 39-2. Internkontroll styrende del
Den behandlingsansvarlige skal fastsette hvordan arbeidet med internkontroll skal gjennomføres, og føre en oversikt over behandlingen av personopplysninger med tilhørende ansvar, organisering og plikter.
Den behandlingsansvarlige skal ha oversikt over
  1. hvordan politiet og påtalemyndigheten er organisert,
  2. hvilke behandlinger som finner sted hos den behandlingsansvarlige,
  3. det rettslige grunnlaget for behandlingen,
  4. hvem som er behandlingsansvarlig, hvem som har det daglige behandlingsansvaret, eventuelt delegert myndighet, og hvem som er personvernrådgiver,
  5. de krav i og i medhold av gjeldende lovgivning som gjelder for politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, og
  6. kategorier av overføringer av opplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner.
§ 39-3. Internkontrollens gjennomførende del
Den behandlingsansvarlige skal ha rutiner for oppfyllelse av sine plikter og de registrertes rettigheter etter det til enhver tid gjeldende regelverk, herunder ha rutiner for
  1. oppfyllelse av krav om at opplysninger kun kan behandles når dette er nødvendig for å fremme formålet med behandlingen av opplysningene, jf. politiregisterloven § 5 og § 64,
  6. dokumentasjon for utlevering av opplysninger,
  7. innhenting og kontroll av de registrertes samtykke, jf. § 6-1,
  9. oppfyllelse av begjæringer om retting, sperring og sletting,
§ 39-4. Internkontrollens kontrollerende del
Den behandlingsansvarlige skal følge opp at behandlingen av personopplysninger gjennomføres i samsvar med de oppstilte rutinene, og jevnlig kontrollere at rutinene er oppdaterte, hensiktsmessige og i samsvar med politiregisterlovens bestemmelser. Herunder skal den behandlingsansvarlige ha rutiner for
  1. avviksbehandling,
  2. revisjon av om internkontrollen følges, og
  3. regelmessig gjennomgang av internkontrollen.
§ 39-5. Internkontroll hos databehandler
Databehandlere som behandler personopplysninger på oppdrag fra behandlingsansvarlige, skal behandle opplysningene i samsvar med rutiner den behandlingsansvarlige har oppstilt.
Databehandleren skal ha oversikt over
  1. kategorier av opplysninger som behandles på vegne av den behandlingsansvarlige,
  2. hvis aktuelt, overføring av opplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner, der dette er bestemt av den behandlingsansvarlige, herunder hvilke tredjeland og internasjonale organisasjoner opplysninger er overført til, og
  3. tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, jf. forskriften kapittel 40.
Dokumentasjon som nevnt i annet ledd skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.

Kapittel 40. Informasjonssikkerhet

§ 40-1. Pålegg om sikring av opplysninger
Datatilsynet kan gi pålegg om sikring av opplysninger og herunder fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger i politiets og påtalemyndighetens informasjonssystemer.
§ 40-2. Sikkerhetsledelse
Den behandlingsansvarlige har ansvar for at bestemmelsene i dette kapittelet følges.
Formålet med behandling av opplysninger og overordnede føringer for bruk av informasjonsteknologi, skal beskrives i sikkerhetsmål.
Valg og prioriteringer i sikkerhetsarbeidet skal beskrives i en sikkerhetsstrategi.
Bruk av informasjonssystemene skal jevnlig gjennomgås for å klarlegge om den er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens behov, og om sikkerhetsstrategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.
Resultat fra gjennomgangen skal dokumenteres og benyttes som grunnlag for eventuell endring av sikkerhetsmål og -strategi.
§ 40-3. Risikovurdering
Det skal føres oversikt over hva slags opplysninger som behandles. Virksomheten skal selv fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger.
Ved etableringer og endringer som har betydning for informasjonssikkerheten skal risikovurdering gjennomføres for å klarlegge sannsynligheten for, og konsekvenser av sikkerhetsbrudd.
Resultat fra risikovurdering skal sammenlignes med fastlagte kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger.
Resultat av risikovurdering skal dokumenteres.
§ 40-4. Sikkerhetsrevisjon
Sikkerhetsrevisjon av bruk av informasjonssystemet skal gjennomføres jevnlig.
Sikkerhetsrevisjon skal omfatte vurdering av organisering, sikkerhetstiltak og bruk av kommunikasjonsparter og leverandører.
Dersom sikkerhetsrevisjon avdekker bruk av informasjonssystemet som ikke er forutsatt, skal dette behandles som avvik, jf. § 40-5.
Resultat fra sikkerhetsrevisjon skal dokumenteres.
§ 40-5. Avvik
Bruk av informasjonssystemet som er i strid med fastlagte rutiner, og brudd på personopplysningssikkerheten skal behandles som avvik.
Avviksbehandlingen skal ha som formål å gjenopprette normal tilstand, fjerne årsaken til avviket og hindre gjentagelse.
Resultat fra avviksbehandling skal dokumenteres.
Ved brudd på personopplysningssikkerheten skal den behandlingsansvarlige gi melding til Datatilsynet snarest mulig og senest innen 72 timer etter at den behandlingsansvarlige ble kjent med bruddet på personopplysningssikkerheten, med mindre det er lite trolig at bruddet på personopplysningssikkerheten innebærer en risiko for den registrertes rettigheter og friheter. Dersom melding gis senere enn innen 72 timer, skal det gis en begrunnelse for forsinkelsen.
Meldingen skal minst inneholde
  1. informasjon om type brudd på personopplysningssikkerheten,
  2. om mulig, kategorier av og antall registrerte som berøres,
  3. om mulig, kategorier av og antall registreringer av personopplysninger som berøres,
  4. personvernrådgivers kontaktinformasjon eller annet kontaktpunkt,
  5. sannsynlige konsekvenser av bruddet på personopplysningssikkerheten, og
  6. igangsatte eller foreslåtte tiltak for å håndtere bruddet på personopplysningssikkerheten, herunder tiltak for å begrense negative konsekvenser.
Dersom det ikke er mulig å gi opplysninger som nevnt i femte ledd innen fristen, skal opplysningene gis så snart som mulig.
Ved brudd på personopplysningssikkerheten som kan medføre stor risiko for den registrertes rettigheter og friheter, skal den registrerte informeres uten ugrunnet opphold. Informasjonen til den registrerte skal inneholde en beskrivelse av arten av bruddet på personopplysningssikkerheten og minst informasjonen og tiltakene som nevnt i tredje ledd nr. 4 til 6. Dette gjelder likevel ikke dersom opplysningene som påvirkes av bruddet på personopplysningssikkerheten er underlagt tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer, for eksempel kryptering, det er igangsatt etterfølgende tiltak som reduserer risikoen for negative konsekvenser eller dersom unntakene i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 2 kommer til anvendelse. Dersom det ellers ville være uforholdsmessig arbeidskrevende, kan informasjon til den registrerte gis i form av en offentlig meddelelse eller lignende.
§ 40-6. Organisering
Det skal etableres klare ansvars- og myndighetsforhold for bruk av informasjonssystemet.
Ansvars- og myndighetsforhold skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarlige.
Informasjonssystemet skal konfigureres slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås.
Konfigurasjonen skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarlige.
Bruk av informasjonssystemet som har betydning for informasjonssikkerheten, skal utføres i henhold til fastlagte rutiner.
§ 40-7. Personell
Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal kun bruke informasjonssystemet for å utføre pålagte oppgaver, og selv være autorisert for slik bruk, jf. § 8-4 i forskriften.
Medarbeiderne skal ha nødvendig kunnskap for å bruke informasjonssystemet i samsvar med de rutiner som er fastlagt.
All bruk av informasjonssystemet skal registreres.
§ 40-8. Taushetsplikt
Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal gjøres kjent med politiregisterlovens bestemmelser om taushetsplikt for opplysninger i informasjonssystemet. Taushetsplikten skal også omfatte annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
§ 40-9. Fysisk sikring
Det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr benyttet for behandling av opplysninger etter denne forskriften.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert adgang til annet utstyr med betydning for informasjonssikkerheten.
Utstyr skal installeres slik at ikke påvirkning fra driftsmiljøet får betydning for behandlingen av opplysninger.
§ 40-10. Sikring av konfidensialitet
Det skal treffes tiltak mot uautorisert innsyn i opplysninger i informasjonssystemet.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert innsyn i annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Opplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.
Lagringsmedium som inneholder opplysninger fra informasjonssystemet, skal merkes slik at behovet for konfidensialitet fremgår.
Dersom lagringsmediet ikke lenger benyttes for behandling av slike opplysninger, skal opplysningene slettes fra lagringsmediet.
§ 40-11. Sikring av tilgjengelighet
Det skal treffes tiltak for å sikre tilgang til opplysninger hvor tilgjengelighet er nødvendig.
Sikkerhetstiltakene skal også sikre tilgang til annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Alternativ behandling skal forberedes for de tilfeller informasjonssystemet er utilgjengelig for normal bruk.
Det skal opprettes kopier av opplysninger og annen informasjon som er nødvendig for gjenoppretting av normal bruk.
§ 40-12. Sikring av integritet
Det skal treffes tiltak mot uautorisert endring av opplysninger i informasjonssystemene der integritet er nødvendig.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert endring av annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Det skal treffes tiltak mot ødeleggende programvare.
§ 40-13. Sikkerhetstiltak og sporbarhet
Sikkerhetstiltak skal hindre uautorisert bruk av informasjonssystemet, og gjøre det mulig å oppdage forsøk på slik bruk.
Sikkerhetstiltak skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeiderne, og ikke være begrenset til handlinger som den enkelte forutsettes å utføre.
Forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.
Hver bruk av opplysninger skal registreres og kunne spores for å kunne kontrollere om søkene er tillatt eller ikke. Registreringer skal gjennomgås regelmessig med formål å avdekke uautorisert tilgang til opplysningene.
Registreringer kan bare brukes til formål som nevnt i politiregisterloven § 17 annet ledd og slettes tidligst etter 1 år og senest etter 3 år.
Sikkerhetstiltak skal dokumenteres.
§ 40-14. Sikkerhet hos andre virksomheter
Den behandlingsansvarlige skal bare overføre opplysninger elektronisk til kommunikasjonsparter som tilfredsstiller kravene i dette kapittelet.
Leverandører som gjennomfører sikkerhetstiltak eller annen bruk av informasjonssystemet, på vegne av den behandlingsansvarlige, skal tilfredsstille kravene i dette kapittelet.
Den behandlingsansvarlige skal etablere klare ansvars- og myndighetsforhold overfor kommunikasjonsparter og leverandører. Ansvars- og myndighetsforhold skal beskrives i særskilt avtale eller instruks.
Den behandlingsansvarlige skal ha kunnskap om sikkerhetsstrategien hos slike virksomheter, og jevnlig forsikre seg om at strategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.
§ 40-15. Dokumentasjon
Rutiner for bruk av informasjonssystemene og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, skal dokumenteres.
Dokumentasjon skal lagres i minimum 5 år fra det tidspunkt dokumentet ble erstattet med ny gjeldende utgave.
Registrering av autorisert bruk av informasjonssystemet og av forsøk på uautorisert bruk, skal lagres minimum 1 år. Registreringer av alle hendelser med betydning for informasjonssikkerheten skal lagres i minimum 1 år.

Del 10. Tilsyn og personvernrådgiverordning

Kapittel 41. Konsekvensutredning og forhåndsdrøftinger med tilsynsmyndigheten

§ 41-1. Vurdering av personvernkonsekvenser
Dersom det er trolig at en type behandling, særlig ved bruk av ny teknologi og idet det tas hensyn til behandlingens art, omfang, formål og sammenhengen den utføres i, vil medføre en høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter, skal den behandlingsansvarlige, før behandlingen iverksettes, foreta en vurdering av hvilke konsekvenser den planlagte behandlingen vil ha for personopplysningsvernet.
Vurderingen skal minst inneholde en generell beskrivelse av de planlagte behandlingsaktivitetene, en vurdering av risikoen for de registrertes rettigheter og friheter, hvilke tiltak som planlegges for å håndtere denne risikoen, garantier, sikkerhetstiltak og mekanismer for å sikre vern av personopplysninger og for å påvise at politiregisterlovgivningen overholdes, idet det tas hensyn til de registrertes og andre berørte personers rettigheter og berettigede rettigheter.
§ 41-2. Forhåndsdrøftinger med Datatilsynet
Den behandlingsansvarlige eller databehandleren skal rådføre seg med Datatilsynet før det iverksettes en behandling når en vurdering av personvernkonsekvenser etter § 41-1 tilsier at behandlingen vil medføre en høy risiko, eller dersom behandlingen på grunn av ny teknologi, nye mekanismer eller prosedyrer innebærer høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter.
Plikten etter første ledd gjelder for behandling av personopplysninger i registre, herunder behandling av personopplysninger som nevnt i § 26-2, og sammenstillinger av personopplysninger fra registre som omfattes av forskriften del 11 dersom behandlingen følger reglene som gjelder for kilderegisteret.
Den behandlingsansvarlige plikter å fremlegge vurderingen av personvernkonsekvenser etter § 41-1 eller etter anmodning annen informasjon for Datatilsynet, slik at tilsynsmyndigheten kan vurdere risikoen for vernet av den registrertes personopplysninger og tilknyttede garantier samt om behandlingen er i samsvar med gjeldende regelverk.
§ 41-3. Datatilsynets saksbehandling i forbindelse med forhåndsdrøftinger
Dersom Datatilsynet mener at den planlagte behandlingen som nevnt i § 41-2 vil være i strid med politiregisterloven eller denne forskriften, særlig dersom den behandlingsansvarlige ikke i tilstrekkelig grad har identifisert eller redusert risikoen, skal Datatilsynet innen seks uker fra mottak av anmodningen om drøftinger gi den behandlingsansvarlige skriftlige råd. I denne forbindelse kan Datatilsynet benytte seg av de virkemidler som nevnt i politiregisterloven § 60.
Fristen som nevnt i første ledd kan forlenges med en måned dersom blant annet behandlingens kompleksitet tilsier det. I så fall skal Datatilsynet senest en måned etter at anmodningen om drøftinger er mottatt underrette den behandlingsansvarlige om fristutsettelsen og hva som er årsaken til det.

Kapittel 42. Datatilsynets tilsyn- og kontrollvirksomhet

§ 42-1. Datatilsynets tilsynskompetanse
§ 42-2. Datatilsynets påleggskompetanse
Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av opplysninger i strid med politiregisterloven og denne forskriften skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven og denne forskriften, med unntak av behandling av opplysninger som nevnt i § 42-3, jf. også politiregisterloven § 60 første ledd. Datatilsynet kan uansett gi pålegg ved behandling av opplysninger i politiets registre som er forskriftsregulert etter politiregisterloven § 14 første ledd, med de unntak som følger av politiregisterloven § 60 første ledd tredje punktum.
§ 42-3. Datatilsynets kompetanse til å gi anmerkning
I de tilfellene der Datatilsynet ikke kan gi pålegg, jf. politiregisterloven § 60 første ledd, kan det gis anmerkning. Dette gjelder
  1. behandling av opplysninger i den enkelte straffesak, jf. bl.a. forskriften del 7,
I anmerkningen bør det fremgå hvilke bestemmelser i politiregisterloven eller forskriften behandlingen strider mot og hvordan behandlingen bør innrettes for å komme i samsvar med loven og forskriften.
Anmerkningen sendes til den behandlingsansvarlige med gjenpart til behandlingsansvarliges nærmeste overordnete organ, jf. § 18-4. Anmerkning som gjelder behandling der riksadvokaten er behandlingsansvarlig sendes til Justisdepartementet.
Den behandlingsansvarlige skal innen 3 uker etter at anmerkning er mottatt underrette Datatilsynet om hvordan anmerkningen er fulgt opp, eller eventuelt meddele at angjeldende behandling ikke anses å være i strid med politiregisterloven og forskriften. Gjenpart av underretningen sendes til organ som nevnt i tredje ledd.
§ 42-4. Datatilsynets kontroll etter begjæring fra den registrerte
Begjæring om kontroll i henhold til politiregisterloven § 59 skal besvares snarest mulig og senest innen 30 dager. Den registrerte underrettes samtidig om sine rettigheter etter politiregisterloven § 57 annet ledd. Dersom saken ikke kan behandles innen fristen, skal den som har begjært kontroll underrettes om dette med angivelse av når kontrollen kan antas å bli gjennomført. Bestemmelsene i politiregisterloven § 54 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Datatilsynet kan avvise begjæring om kontroll eller kreve gebyr for å behandle begjæringen dersom den er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger uten at det er holdepunkter for at det er foretatt nye registreringer. Datatilsynet har bevisbyrden for at en begjæring er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger. Dersom begjæring om kontroll gjelder opplysninger som det ikke er gitt innsyn i skal Datatilsynets svar utformes i samsvar med § 17-3 fjerde ledd.
Begjæring om kontroll som gjelder opplysninger som skal kontrolleres av andre tilsynsorganer enn den som har mottatt begjæringen, skal uten unødig opphold videresendes til rette tilsynsmyndighet. Den registrerte skal underrettes om videresendingen.
§ 42-5. Personvernnemndas klagebehandling
Datatilsynets vedtak om pålegg etter politiregisterloven § 60 første ledd kan påklages av den registrerte og den behandlingsansvarlige. Med vedtak om pålegg menes også vedtak hvor det ikke er gitt et pålegg.
Personvernnemnda kan ikke behandle klager over anmerkninger etter politiregisterloven § 60 annet ledd, med unntak av det som følger av tredje ledd.
Dersom Personvernnemnda kommer til at Datatilsynet har fattet vedtak om anmerkning i sak hvor Datatilsynet skulle ha fattet vedtak om pålegg, kan Datatilsynets anmerkning likevel klagebehandles.

Kapittel 43. Personvernrådgiverordning

§ 43-1. Personvernrådgivernes oppgaver
Personvernrådgiveren skal blant annet utføre følgende oppgaver:
  1. bistå andre tjenestemenn for å sikre at bestemmelsene i politiregisterloven og forskriften blir fulgt,
  4. gi råd og veiledning til behandlingsansvarlig om behandling av opplysninger og reglene for dette,
  5. bistå de registrerte med å ivareta deres rettigheter etter reglene om behandling av opplysninger,
  6. gi Datatilsynet opplysninger dersom tilsynet ber om det, herunder foreta undersøkelser i konkrete saker, og
  7. holde seg orientert om utviklingen innen personvern.
Den behandlingsansvarlige underretter Datatilsynet om personvernrådgiverens kontaktinformasjon.

Del 11. Politiets registre

Kapittel 44. Reaksjonsregisteret

Generelle bestemmelser
§ 44-1. Formålet
Formålet med reaksjonsregisteret er å ivareta politiets og påtalemyndighetens behov for informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som følge av lovbrudd i forbindelse med forebygging, straffeforfølgning og som grunnlag for vandelskontroll og akkreditering etter politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.
§ 44-3. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i reaksjonsregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 44-4. Reaksjoner og tiltak som skal registreres
I reaksjonsregisteret skal det registreres opplysninger om fysiske og juridiske personer som er ilagt straff, andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd. Det vil si opplysninger om
  1. dom på betinget og ubetinget fengsel,
  2. dom på forvaring, eventuelt sikring,
  3. dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste,
  4. dom på ungdomsstraff,
  5. dom eller vedtatt forelegg på betinget og ubetinget bot,
  6. dom på rettighetstap,
  7. dom og forelegg på militær arrest
  8. betinget dom hvor fastsetting av straff utstår,
  11. overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring,
  12. overføring til barneverntjenesten,
  13. inndragning,
  15. dom eller vedtatt forelegg med straffutmålingsfrafall, og
  16. personundersøkelse og beslutning om rettspsykiatrisk undersøkelse med eventuelle tilleggserklæringer. Registreringen begrenses til tidspunktet for undersøkelsen eller observasjonen, samt hvilke sakkyndige som har medvirket og resultatet av observasjonen.
I tillegg skal det registreres opplysninger om
  1. eventuelle særvilkår knyttet til reaksjonen,
  2. endring av avgjørelse som nevnt i første ledd, herunder ved benådning eller ved brudd på fastsatte vilkår,
  3. fullbyrdelse av reaksjoner, herunder opplysninger om utsettelse, innsetting, overføringer, permisjoner og andre endringer, også om endring i beregning av reaksjonens varighet samt om løslating, og
  4. andre reaksjoner som er blitt registrert der i henhold til tidligere ordninger.
§ 44-5. Utenlandske reaksjoner og tiltak som kan registreres
Til formål som nevnt i § 44-1 kan det registreres reaksjoner som nevnt i § 44-4 dersom reaksjonene er avsagt overfor norsk statsborger, norsk foretak eller person som arbeider eller oppholder seg i Norge og reaksjonen er ilagt i annet land som Norge har inngått avtale med om meddelelse av slike opplysninger.
Det skal registreres reaksjoner som nevnt i § 44-4 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd avsagt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag når domfelte skal fullbyrde straffen i Norge.
Tilgang og utlevering
§ 44-6. Tilgang (rett til direkte søk)
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til reaksjonsregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 44-8. Informasjonsplikt
§ 44-9. Innsyn
For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæringen skal alltid etterkommes. Opplysningene skal gis muntlig med mindre det foreligger særskilte forhold.
Retting, sperring og sletting
§ 44-12. Sperring av nærmere bestemte opplysninger
Følgende opplysninger skal sperres:
  1. ilagt bot etter 15 år, og
  2. annen ilagt reaksjon enn bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel inntil 3 år etter 20 år.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende i tidsrommet som nevnt er ilagt ny reaksjon for lovbrudd. Tidsfristen begynner i så fall å løpe fra siste ilagte reaksjon. Bestemmelsene om fristberegning i § 30-3 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 44-13. Sletting
Opplysninger skal slettes senest 5 år etter at vedkommende er død.
Opplysninger om overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a skal slettes i henhold til § 30-1 tredje ledd. Når noen blir frifunnet etter gjenåpning, skal opplysninger om reaksjoner og tiltak registrert i henhold til § 44-4 som følge av lovbruddene frifinnelsen gjelder, slettes. Gjelder frifinnelsen bare enkelte av flere forhold idømt felles straff, skal det gjøres en anmerkning i den allerede registrerte reaksjonen.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 45. DNA-registeret

Generelle bestemmelser
§ 45-1. Formålet
Det skal føres et DNA-register som består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Formålet med registeret er å bidra til å oppklare kriminalitet ved å legge til rette for sammenligning av DNA-profiler til identifiseringsformål i strafferettspleien.
Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i DNA-registeret om personer som ikke har tilknytning til lovbruddet.
§ 45-2. Definisjoner
I dette kapittel forstås med
  1. DNA-profil: resultatet av en DNA-analyse av biologisk materiale fra en person eller spor i identifiseringsøyemed. DNA-profilen uttrykkes ved en kombinasjon av tall, bokstaver og eventuelt symboler. DNA-profiler registrert i DNA-registeret omtales som identitetsprofiler, etterforskningsprofiler og sporprofiler.
  3. etterforskningsprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet etter straffeprosessloven § 158 første ledd (skjellig grunn til mistanke),
  4. referanseprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet etter straffeprosessloven § 158 annet ledd (samtykke), og
  5. sporprofil: DNA-profil som fremkommer som resultat av analyse av prøvemateriale innhentet fra for eksempel gjenstander, beslag og på personer.
§ 45-4. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret.
Kripos og politimestrene har delt behandlingsansvar for prøver, person- og saksopplysninger som sendes analyseinstitusjoner for DNA-analyse.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
§ 45-5. Databehandlere
Databehandler, herunder analyseinstitusjoner, kan ikke behandle opplysninger på annen måte enn det som følger av skriftlig avtale eller instruks. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller behandling.
Databehandler kan i avtale gis tillatelse til å sammenligne sporprofil med etterforskningsprofilsikret i samme sak. Det samme gjelder sporprofil som ikke er egnet for registrering i DNA-registeret med identitets- eller etterforskningsprofil.
Analyseinstitusjonen skal gjennomføre analyse av det materialet som oversendes fra politiet. Oppdraget skal gis skriftlig. Oppdragsgiver er ansvarlig for at vilkårene for innhenting og analyse av materialet er til stede.
Behandling av opplysninger
§ 45-6. Opplysninger som kan registreres i DNA-registeret
I DNA-registeret kan det registreres følgende opplysninger:
1. I identitetsregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler fra personer som nevnt i politiregisterloven § 12 annet ledd og vedkommendes identitetsopplysninger/personalia. Beslutning om registrering direkte i identitetsregisteret treffes av påtalemyndigheten i politiet. Beslutning om overføring fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret kan treffes av Kripos med mindre påtalemyndigheten beslutter at registrering ikke skal skje.
2. I etterforskningsregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler som nevnt i politiregisterloven § 12 tredje ledd og vedkommendes identitetsopplysninger/personalia.
3. I sporregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler som nevnt i politiregisterloven § 12 fjerde ledd. Blandingsprofil kan registreres i sporregisteret dersom profilen bare består av uidentifiserte personer. Tilsvarende gjelder dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er død. Dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er den fornærmede eller vitne, skal det innhentes skriftlig samtykke fra vedkommende for å kunne legge blandingen inn i registeret. Dersom den identifiserte allerede er registrert i DNA-registeret eller er mistenkt i saken, kan blandingen beholdes eller registreres uten samtykke.
Før sporprofiler registreres i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.
I DNA-registeret kan det også registreres sakskorrespondanse, opplysninger om straffesaken DNA-profilen ble innhentet i og saker profilen treffer i DNA-registeret.
§ 45-7. Opplysninger som kan registreres i eliminasjonsregisteret
Ved Kripos føres et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale. Profiler registrert i eliminasjonsregisteret omtales som eliminasjonsprofiler.
Registrering i eliminasjonsregisteret er frivillig og forutsetter skriftlig samtykke fra den registrerte.
§ 45-8. Søk og sammenligning i DNA-registeret
Profiler i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare.
DNA-profil fra lik kan søkes mot identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret med henblikk på identifisering eller annen undersøkelse av om vedkommende er registrert tidligere.
Profiler fra saknede, antatt døde personer kan overføres fra DNA-registeret til saknetregisteret for registrering og søk med henblikk på identifisering.
§ 45-9. Behandling av identitetsprofiler, etterforskningsprofiler og sporprofiler
Identitetsprofil og etterforskningsprofil sendes DNA-registeret ved Kripos for registrering og søk fortløpende og uavhengig av om det foreligger spormateriale til analyse.
Sporprofil sendes DNA-registeret for registrering og søk fortløpende med mindre det foreligger tilgjengelig referanseprofil i samme sak, jf. § 45-10, og uavhengig av om det foreligger ytterligere spormateriale til analyse i saken.
Databehandler kan i avtale gis tillatelse til å sammenlikne sporprofil med identitets- og etterforskningsprofil, jf. § 45-5 annet ledd.
§ 45-10. Behandling av referanseprofiler
Innhentede referanseprøver skal sendes til analyse sammen med det øvrige spormaterialet i saken. Formålet er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til lovbruddet blir registrert i sporregisteret.
Dersom det foreligger referanseprøver i saken skal analyseinstitusjonen sammenlikne disse med sporprofilene før analyseresultatet sendes til Kripos for registrering.
Dersom det ikke foreligger referanseprøver i saken skal spormaterialet analyseres og sporprofilen oversendes Kripos straks for registrering i sporregisteret.
Referanseprøver som innhentes i ettertid skal sammenlignes med sporprofilene i saken ved analyseinstitusjonen. Dersom disse samsvarer med uidentifiserte profiler som Kripos har mottatt, skal analyseinstitusjonen skriftlig varsle Kripos slik at profilen slettes fra sporregisteret.
Tilgang og utlevering
§ 45-11. Tilgang (rett til direkte søk)
Tilgang til opplysninger i DNA-registeret skal kun gis til ansatte i politiet og påtalemyndigheten med tjenestemessig behov. Tilgang til DNA-registerets profildatabase skal være begrenset til et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse til å søke i databasen ved tjenestemessig behov.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 45-13. Informasjonsplikt
Den som blir registrert i identitetsregisteret skal gis underretning om dette uten ugrunnet opphold.
§ 45-14. Innsyn
For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæringen skal alltid etterkommes.
Retting, sperring og sletting
§ 45-17. Sletting
Opplysninger i identitetsregisteret skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes etter gjenåpning. For øvrig skal identitetsprofil slettes senest 5 år etter at vedkommende er død eller tidligere dersom fortsatt registrering åpenbart ikke lenger vil være hensiktsmessig. Sletting av identitetsprofil skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Sletting av øvrige opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Opplysninger i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte rettskraftig frifinnes eller saken avsluttes på annen måte uten at vilkårene for registrering i identitetsregisteret er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede. Ved død skal etterforskningsprofil slettes senest etter 5 år. Sletting av etterforskningsprofil skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Sletting av øvrige opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Eliminasjonsprofil skal slettes når referansepersonen trekker samtykket tilbake eller etter at tilsettingsforholdet er avsluttet. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Referanseprofil skal slettes når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
§ 45-18. Destruering av biologisk materiale
Biologisk materiale som har vært analysegrunnlag for DNA-profiler skal destrueres så snart registrering av profilen har funnet sted eller formålet med undersøkelsen er oppnådd, jf. straffeprosessloven § 158 annet ledd.
Spormateriale kan oppbevares så lenge det finnes hensiktsmessig.
§ 45-19. Oppbevaring av DNA-profil
DNA-profil kan bare oppbevares hos behandlingsansvarlig og den som foretar DNA-analysen med mindre noe annet er særskilt bestemt.
Klageadgang
§ 45-20. Klageadgang
Påtalemyndighetens beslutning om registrering i DNA-registeret og den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Kripos sin beslutning om overføring fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret kan påklages til overordnet påtalemyndighet.
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 46. Fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret

Generelle bestemmelser
§ 46-1. Formålet
Det skal føres et register for foto og fingeravtrykk som er innhentet i medhold av straffeprosessloven § 160 eller i henhold til samtykke, jf. § 6-1. Fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Opplysningene behandles for å bidra til sammenligning, gjenkjennelse og identifikasjon av personer for politimessige formål, herunder også til verifisering av identitet.
Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i registeret for foto og fingeravtrykk om personer som ikke har tilknytning til lovbruddet.
§ 46-2. Hjemmelsgrunnlaget
§ 46-3. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for fotoregisteret, fingeravtrykkregisteret og eliminasjonsregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 46-4. Opplysninger som kan registreres i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret
I fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret kan det registreres opplysninger om
  1. fingeravtrykk, både fingre og håndflate,
  2. andre kroppsavtrykk,
  3. foto, video,
  4. tilhørende personalia, og
  5. straffesaken foto og fingeravtrykk ble innhentet i og saker disse treffer.
§ 46-5. Hvem kan registreres i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret
I identitetsregisteret skal det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som
  1. settes inn til soning av dom på ubetinget frihetsstraff eller forvaring,
  2. begjæres varetektsfengslet,
  3. overføres til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, og
  4. er besluttet utvist.
I identitetsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som
  1. er ilagt en reaksjon som nevnt i § 44-4 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering,
  2. på grunn av reglene i straffeloven § 20 ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld,
  3. er norsk statsborger eller som arbeider eller oppholder seg i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven § 29, og den begåtte handling kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge,
  4. er siktet for lovbrudd i Norge og forholdet overføres en annen stat for straffeforfølgning,
  5. begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende eller
  6. er besluttet utlevert til annen stat.
I etterforskningsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som er mistenkt eller siktet for en handling som kan medføre frihetsstraff.
I sporregisteret kan det registreres opplysninger om personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak.
Før registrering av opplysninger i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.
§ 46-6. Opplysninger som kan registreres i eliminasjonsregisteret
I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 innhentet etter samtykke av ansatte i politiet og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale.
§ 46-7. Søk i registrene og sammenligning av opplysninger
Opplysninger i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare. Opplysningene kan også benyttes til verifisering av identitet.
Foto og fingeravtrykk fra lik kan søkes mot identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret med henblikk på identifisering eller annen undersøkelse av om vedkommende er registrert tidligere.
§ 46-8. Særlig om behandling av samtykkeprøver
Opplysninger innhentet etter samtykke kan bare sammenlignes med spor innhentet i samme sak. Opplysningene kan også benyttes til verifisering av identitet.
Tilgang og utlevering
§ 46-9. Tilgang (rett til direkte søk)
§ 46-10. Taushetsplikt og utlevering
For verifisering av identitet, kan utlevering skje ved elektronisk overføring.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 46-11. Informasjonsplikt
§ 46-12. Innsyn
For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæring skal alltid etterkommes.
Retting, sperring og sletting
§ 46-15. Sletting
Foto og fingeravtrykk i identitetsregisteret skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes. For øvrig skal sletting skje senest 5 år etter at vedkommende er død eller tidligere dersom fortsatt registrering åpenbart ikke lenger vil være hensiktsmessig. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Foto og fingeravtrykk i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte får sin sak endelig avgjort på en måte som ikke tilkjennegir at han er skyldig. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Foto og fingeravtrykk innhentet etter samtykke skal slettes når formålet med undersøkelsen er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Klageadgang
§ 46-16. Klageadgang
Den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Avgjørelse om registrering etter straffeprosessloven § 160 tredje punktum kan påklages til Politidirektoratet.
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 47. Kriminaletterretningsregistret

Generelle bestemmelser
§ 47-1. Formålet
Formålet med behandling av opplysninger i kriminaletterretningsregisteret er
  1. å forebygge kriminalitet,
  2. å avdekke og stanse lovbrudd, og
  3. å ivareta den enkeltes sikkerhet.
§ 47-2. Hjemmelsgrunnlaget
§ 47-3. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for kriminaletterretningsregisteret.
Før øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 47-4. Hvem kan registreres
Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 47-1, kan det registreres opplysninger om personer som
  1. det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå lovbrudd, eksempelvis ved at vedkommende er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, vedkommende tidligere har begått flere lovbrudd eller at det foreligger andre ytre omstendigheter som indikerer risiko for lovbrudd,
  2. har en særlig tilknytning til personer som nevnt i nr. 1, herunder familiemedlemmer, venner, arbeidskolleger eller samarbeidspartnere i det kriminelle miljøet mv., dersom tilknytningen antas å være av betydning for politiets mulighet til å følge med på virksomhet som nevnt i nr. 1,
  3. er blitt, eller det er sannsynlig vil bli utsatt for lovbrudd,
  4. som gir informasjon til politiet, eller
  5. har gitt samtykke til behandling, jf. § 6-1.
Opplysninger om personer som nevnt i første ledd skal merkes, slik at det fremgår hvilken kategori personer den registrerte tilhører.
§ 47-5. Opplysninger som kan registres
Dersom vilkårene i § 47-4 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for å oppnå formål som nevnt i § 47-1, herunder
  1. alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias,
  2. rolle,
  3. kjønn,
  4. fødselsnummer,
  5. fødested og statsborgerskap,
  6. kontaktopplysninger, herunder teledata,
  7. utlendingsidentifikasjon,
  8. signalement,
  9. bilde,
  10. sivil status,
  11. yrke eller arbeidsforhold,
  12. økonomiske forhold eller foretaksopplysninger,
  13. kjøretøy eller transportmiddel,
  14. straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler,
  15. måten å operere på (modus operandi),
  16. organisasjon,
  17. relasjoner eller kontaktpersoner,
  18. opplysninger av betydning for politiets sikkerhet ved kontakt med vedkommende,
  19. opplysninger om risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd, eller
  20. tiltak knyttet til risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd.
§ 47-6. Krav til opplysningenes kvalitet
Alle opplysninger skal så snart som mulig undergis vurdering og kontroll for å sikre at opplysningene er mest mulig korrekte, fullstendige og relevante for formålet.
Dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen, kan det behandles ikke-verifiserte opplysninger, med mindre politiet vet at opplysningene er feilaktige.
Opplysningene som registreres skal vurderes med hensyn til kildens pålitelighet og opplysningens holdbarhet. Resultatet skal anmerkes.
§ 47-7. Tidsbegrenset unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans
For behandling av opplysninger i henhold til politiregisterloven § 8 gjelder forskriften § 5-4 tilsvarende. Opplysninger som behandles uten at kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er avklart, skal merkes.
Tilgang og utlevering
§ 47-9. Taushetsplikt og utlevering
Opplysninger fra kriminaletterretningsregisteret kan ikke utleveres med mindre det skjer til formål som nevnt i § 47-1 og politiregisterloven § 29, eller dersom hensynet til betydelige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det. Opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 kan likevel utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3. Skriftlig utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 skal skje i form av notat eller rapportering som gjengir relevante opplysninger.
Med unntak av muntlig utlevering som nevnt i § 11-3 fjerde ledd skal utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 2 og 3 skje skriftlig. Utleveringen skal ikke skje i form av direkte utskrift, men ved notat eller rapport hvor det skal fremgå
  1. en vurdering av kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, jf. § 47-6,
  2. hvorvidt opplysningene er verifisert eller ikke, og
  3. tidspunktet for når opplysningene er innhentet.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 47-10. Informasjonsplikt
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 2 og 3, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 47-9. Ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 gjelder politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12.
§ 47-11. Innsyn
Begjæring om innsyn avgjøres av Kripos. Innsyn i kriminaletterretningsregisteret gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Dersom begjæringen om innsyn tas til følge, skal innsyn gis i form av et skriftlig utdrag.
Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger og planlegging. Unntaket i politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn.
Retting, sperring og sletting
§ 47-14. Sletting
Opplysningene skal, med unntak av de tilfellene som nevnt i annet ledd, senest slettes i registeret når det har gått 5 år fra registreringstidspunktet og det i dette tidsrommet ikke er registrert nye opplysninger om vedkommende. Soning eller forvaring medregnes ikke i femårsfristen. Det samme gjelder dersom vedkommende er etterlyst. Opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Opplysningene kan oppbevares lenger enn 5 år dersom opplysningene gjelder seksuallovbrudd og vilkårene i politiregisterloven § 5, jf. forskriften § 47-1 fortsatt er oppfylt.
Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 8 og som det ikke er grunnlag for å behandle videre skal senest 4 måneder etter at opplysningen ble registrert, slettes i henhold til § 16-2 tredje ledd.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet, internkontroll

Kapittel 48. Straffesaksregisteret

Generelle bestemmelser
§ 48-1. Formålet
Formålet med straffesaksregisteret er å bidra til politiets kriminalitetsbekjempelse og til en hensiktsmessig og effektiv behandling av straffesaker.
§ 48-2. Virkeområde
Dette kapittel gjelder for behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighetens straffesaksregister. For behandling av opplysninger i den enkelte straffesak kommer bestemmelsene i forskriften del 7 til anvendelse.
§ 48-4. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for straffesaksregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 48-5. Opplysninger som kan registreres
I straffesaksregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 48-1, herunder opplysninger om
  1. det anmeldte forhold,
  2. gjerningsdato,
  3. gjerningssted,
  4. navn,
  5. personalia for involverte personer,
  6. involvert gods,
  7. modus,
  8. ansvarlige for behandling av straffesaken,
  9. status for etterforskningen,
  10. ekspedisjoner, og
  11. saksavgjørelser.
Tilgang og utlevering
§ 48-6. Tilgang (rett til direkte søk)
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til straffesaksregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Det kan gis tilgang til ansatte i Justisdepartementet og Politidirektoratet i den utstrekning det er nødvendig i forbindelse med statistikk eller analysearbeid, eller i forbindelse med videreutviklingen av straffesaksregisteret.
Opplysninger som behandles i forbindelse med straffesak som ikke ender med straff eller andre strafferettslige reaksjoner skal etter 3 år undergis særskilt tilgangsbegrensning.
§ 48-7. Taushetsplikt og utlevering
Opplysninger kan utleveres dersom det følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 48-8. Informasjonsplikt
§ 48-9. Innsyn
Begjæring om innsyn i straffesaksregisteret skal angi det forhold den antatte registreringen bygger på.
Retting, sperring og sletting
§ 48-10. Retting
Retting av opplysninger i straffesaksregisteret skal foretas i henhold til politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14, men likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes.
§ 48-12. Sletting
Opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendig for formål som nevnt i § 48-1, med unntak av kjerneinformasjon som muliggjør gjenfinning av arkiverte saker.
Sletting av opplysninger i straffesaksregisteret skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Klageadgang
§ 48-13. Klageadgang
Den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet hvor registrering er besluttet.
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 49. Personidentitet- og politiopplysningsregisteret

Generelle bestemmelser
§ 49-1. Formålet
Formålet med behandlingen er å sikre at behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak og gi oversikt over tiltak som er rettet mot personen eller foretaket til bruk i kriminalitetsbekjempelsen og som grunnlag for vandelskontroll og akkreditering etter politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.
§ 49-2. Hjemmelsgrunnlaget
§ 49-3. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 49-4. Opplysninger som kan registreres
Til formål som nevnt i § 49-1 kan det registreres person- og foretaksopplysninger og politiopplysninger, herunder:
Person- og foretaksopplysninger
  1. navn, oppnavn og aliasnavn,
  2. fødselsnummer og kjønn,
  3. statsborgerskap, fødested og fødeland,
  4. adresse- og kontaktinformasjon mv.,
  5. andre ID-er, som for eksempel referanse til utlendingssak, utenlandsk ID, fiktive og misbrukte identiteter,
  6. signalement; herunder utseende og særkjenne,
  7. informasjon om registrert biometri (foto, DNA, fingeravtrykk med mer),
  9. foretaksinformasjon.
Politiopplysninger
  1. melding om anmeldelse mot person eller foretak
  3. opplysning om at person er etterlyst
  4. opplysning om at det er gjennomført bekymringssamtale
  5. rettskraftig avgjørelse av straffesaken
  6. tidspunkt, varighet og lokasjon i forbindelse med pågripelse
  7. tidspunkt, varighet og lokasjon i forbindelse med varetekt
  8. beregnet varetektsfradrag
  9. informasjon om utvisning, bortvisning, utlevering og uttransportering, herunder opplysninger om varetekt etter forvaltningsvedtak om utvisning
  10. informasjon om besøks- og oppholdsforbud, og om personer som skal beskyttes ved ilagt forbud
  11. melding om bøtesoning av forenklede forelegg
  12. informasjon om hvorvidt vedkommende har våpen
  13. informasjon om personer som er mistenkt eller siktet i samme sak.
Det kan også registreres tilsvarende tiltak iverksatt i utlandet rettet mot norsk statsborger eller utenlandsk borger som arbeider eller oppholder seg i Norge.
Tilgang og utlevering
§ 49-5. Tilgang (rett til direkte søk)
§ 49-6. Taushetsplikt og utlevering
For verifisering av identitet, kan utlevering skje ved elektronisk overføring.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 49-7. Informasjonsplikt
Retting, sperring og sletting
§ 49-11. Sletting
Opplysninger skal slettes samtidig med at opplysninger slettes i det registeret vedkommende er registrert.
Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 50. Saknetregisteret

Generelle bestemmelser
§ 50-1. Formålet
Formålet med saknetregisteret er å ivareta politiets oppgaver med hensyn til å identifisere saknede personer.
§ 50-3. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for saknetregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 50-4. Opplysninger som kan registreres
I saknetregisteret skal det uten unødig opphold registreres opplysninger om personer som antas å ha omkommet. Dersom en saknet person ikke har kommet til rette innen senest tre måneder, kan det registreres opplysninger om denne personen. Videre kan det registreres opplysninger om uidentifiserte lik og likdeler. Det kan bare registreres opplysninger som antas å kunne bidra til å identifisere vedkommende, herunder
  1. generelle opplysninger om den saknede og omstendigheter rundt forsvinningen,
  2. generelle opplysninger om liket, likundersøkelsen og funnstedet,
  3. opplysninger om personens bekledning, smykker og eiendeler mv.,
  4. opplysninger om personens ytre fysikk, for eksempel høyde, vekt, hår og øyenfarge, tatoveringer, arr, føflekker, fingeravtrykk mv.,
  5. opplysninger om personens helse innhentet fra helsepersonell/helseinstitusjon, for eksempel om medisinbruk, sykdommer, implantater, operasjoner mv.,
  7. odontologiske opplysninger, herunder tannlegejournaler, røntgenbilder, annet bildemateriell og modeller, og
  8. øvrige opplysninger som antas å kunne bidra til å identifisere vedkommende.
§ 50-5. Nærmere om behandling av DNA-opplysninger
Kripos kan føre et register tilknyttet saknetregisteret som inneholder DNA-profilene til uidentifiserte lik eller likdeler og DNA-profiler av saknede og dennes pårørende etter samtykke.
Den pårørende kan samtykke, jf. § 6-1, til å avgi biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse dersom dette kan bidra til å identifisere den saknede. DNA-profiler i saknetregister er gjensidig søkbare. DNA-profil fra pårørende og saknede kan utelukkende søkes mot DNA-profiler i saknetregisteret. DNA-profil fra lik og likdeler kan søkes mot DNA-registeret, jf. § 45-8 annet ledd.
Tilgang og utlevering
§ 50-6. Tilgang (rett til direkte søk)
Når saknet person kommer til rette skal opplysningene underlegges særskilt tilgangsbegrensning.
§ 50-7. Utlevering
Utlevering av opplysninger kan bare skje til identifiseringsformål.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 50-8. Informasjonsplikt
§ 50-9. Innsyn
For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæring skal alltid etterkommes.
Retting, sperring og sletting
§ 50-12. Sletting
Ved identifikasjon av lik skal opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1 senest 5 år etter at vedkommende er identifisert, med unntak av kjerneinformasjon som muliggjør gjenfinnelse av arkivert sak. Når saknet person kommer til rette, skal opplysningene slettes senest 5 år etter at vedkommende er kommet til rette, og det ikke er foretatt nye registreringer på vedkommende. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 51. Etterlysningsregistre

Generelle bestemmelser
§ 51-1. Formålet
Formålet med etterlysningsregistre er å formidle informasjon om nasjonale etterlysninger i politiet og sikre notoritet om hvilke personer og gjenstander som etterlyses eller har vært etterlyst i forbindelse med straffeforfølgning eller ved politiets øvrige oppgaver.
§ 51-2. Virkeområde
Dette kapittel gjelder for nasjonale etterlysninger.
§ 51-4. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale etterlysningsregistre.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 51-5. Hvilke opplysninger registreres
I etterlysningsregistre kan det blant annet registreres opplysninger om
  1. person, herunder personalia, foto og øvrige signalementsopplysninger, aliaser og misbrukte identiteter,
  2. kjøretøy,
  3. kjennemerke,
  4. båt eller båtmotor,
  5. dokumenter, både blankodokumenter og utstedte ID-dokumenter, herunder bl.a. pass, visumetiketter, oppholdstillatelser, førerkort, vognkort og registreringsbevis,
  6. pengesedler,
  7. våpen,
  8. luftfartøy,
  9. industrielt verktøy,
  10. containere og
  11. andre gjenstander.
I tillegg kan relevant informasjon fra saksdokumentene, etterlysningsgrunn, tiltak og resultatet av etterlysningen registreres.
Tilgang og utlevering
§ 51-6. Tilgang (rett til direkte søk)
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til etterlysningsregistre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
§ 51-7. Taushetsplikt og utlevering
Opplysninger om for eksempel etterlyste kjøretøy, båter og båtmotorer som er stjålet eller underslått kan gjøres samlet tilgjengelig for allmennheten dersom det sikres at opplysningene til enhver tid er oppdaterte og korrekte.
Beslutning om utlevering fra etterlysningsregistrene treffes av den behandlingsansvarlige.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 51-8. Informasjonsplikt
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse. Utlevering som nevnt i § 51-7 annet ledd omfattes likevel ikke av informasjonsplikten.
Retting, sperring og sletting
§ 51-12. Sletting
Opplysningene skal slettes når formålet med etterlysningen er oppnådd eller når etterlysningen av andre grunner ikke lenger anses hensiktsmessig, som for eksempel at lovbruddet vedkommende er etterlyst for er foreldet.
Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 52. Hvitvaskingsregisteret

Generelle bestemmelser
§ 52-1. Formålet
Formålet med behandling av opplysninger i hvitvaskingsregisteret (ASK) er å bidra til å bekjempe hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet gjennom å ivareta ØKOKRIM ved Enhet for finansiell etterretning (EFE) sine oppgaver med:
  1. registrering, mottak og systematisering av informasjon som EFE mottar og innhenter i henhold til hvitvaskingsloven og forskrifter fastsatt i medhold av hvitvaskingsloven,
  2. registering, mottak og systematisering av informasjon som knytter seg til mistanke om hvitvasking, tilknyttet straffbar virksomhet og terrorfinansiering og som EFE mottar og innhenter fra andre enn rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven,
  3. systematisering, bearbeiding og sammenstilling av mottatt og innhentet informasjon med annen relevant og tilgjengelig informasjon med sikte på uttak og prioriteringer for nærmere analyse (strategisk analyse),
  4. systematisering, bearbeiding og sammenstilling av mottatt og innhentet informasjon med annen relevant og tilgjengelig informasjon med sikte på analyse (operativ analyse), og
  5. formidling av informasjon til relevante mottakere nasjonalt og internasjonalt.
§ 52-3. Behandlingsansvar
ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for opplysninger i ASK.
Behandling av opplysninger
§ 52-4. Opplysninger som kan lagres
I ASK kan det registreres opplysninger som innrapporteres til ØKOKRIM ved enhet for finansiell etterretning i henhold til hvitvaskingsloven § 26. Videre kan følgende kategorier informasjon registreres:
  1. informasjon som knytter seg til mistanke om hvitvasking, terrorfinansiering eller tilknyttet straffbar virksomhet som EFE mottar fra andre enn rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven,
  2. informasjon som EFE innhenter som ledd i nærmere analyse av mottatt informasjon, eller
  3. informasjon som inngår i utenlandske finansielle etterretningsenheters forespørsler om informasjon fra EFE (requester) til bruk i deres virksomhet.
Blant annet kan det registreres opplysninger om
  1. hendelser og forhold som begrunner mistanken,
  2. hvilke straffbare forhold mistanken antas å være knyttet til,
  3. kontoopplysninger og opplysninger om bevegelser på konto,
  4. transaksjonsinformasjon, herunder opplysninger om transaksjonens art, størrelse, hvorvidt transaksjonen er gjennomført, til hvem midlene skal overføres og midlenes opprinnelse,
  5. alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller alias,
  6. rolle,
  7. kjønn,
  8. fødsels- og identifikasjonsnummer,
  9. fødested og statsborgerskap,
  10. adresseinformasjon, herunder bo- og oppholdsinformasjon og elektronisk kontaktinformasjon,
  11. signalement,
  12. bilde,
  13. sivil status,
  14. yrke eller arbeidsforhold,
  15. økonomiske forhold og foretaksopplysninger,
  16. kjøretøy eller transportmidler,
  17. straffereaksjoner eller bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler,
  18. måten å operere på (modus operandi), og
  19. relasjoner og kontaktpersoner.
Ikke-verifiserte opplysninger kan lagres når det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.
Opplysninger som innrapporteres av rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven § 26 og som mottas av utenlandske finansielle etterretningsenheter registreres og lagres i den form de er kommet inn, jf. § 52-1 nr. 1 og 2.
Tilgang og utlevering
§ 52-5. Tilgang (rett til direkte søk)
ØKOKRIMs ledelse og ansatte i EFE skal ha tilgang til ASK.
I tillegg kan andre ansatte i ØKOKRIM som har et tjenestemessig behov, gis tilgang etter skriftlig tillatelse fra behandlingsansvarlig. ØKOKRIM utarbeider nærmere retningslinjer om ytterligere tilgangsbegrensninger, tilgangsnivå, kvalifikasjonskrav, krav til opplæring mv.
§ 52-6. Taushetsplikt og utlevering
Politiregisterloven kapittel 5 og 6 gjelder med følgende begrensninger:
  1. Til andre deler av politiet enn de som har tilgang etter § 52-5 kan det bare utleveres opplysninger til bruk i politiets virksomhet med å bekjempe hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet.
  2. Til andre offentlige organer kan det bare utleveres opplysninger i følgende tilfeller:
    1. som ledd i bekjempelse av hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet, herunder
      2. når det er nødvendig for å innhente informasjon til EFEs analysearbeid eller
      3. når EFE etter nærmere analyse har kommet til at det bør undersøkes nærmere om det har forekommet straffbare forhold innenfor det respektive organets ansvarsområde, eller
  3. Utlevering av opplysninger til utlandet kan bare skje til samarbeidende utenlandske finansielle etterretningsenheter (FIUs) til bruk i deres arbeid.
Ved muntlig utlevering av opplysninger fra ASK får § 11-4 anvendelse. Skriftlig utlevering av opplysninger fra ASK skal ikke skje ved utskrift eller kopi av lagrede dokumenter, men ved skriftlig rapport med bearbeidet informasjon og som angir hvorvidt opplysningene er verifiserte eller ikke.
Utlevering besluttes av behandlingsansvarlig eller den som har fått delegert myndighet til å foreta beslutning om at opplysninger skal utleveres.
Uavhengig av begrensningene i denne bestemmelsen kan opplysninger fra ASK som kan få betydning for relevante tilsynsmyndigheters tilsyn med rapporteringspliktiges overholdelse av hvitvaskingslovens forpliktelser, utleveres til relevante tilsynsmyndigheter når disse kan få betydning for deres tilsynsvirksomhet.
For utlevering etter fjerde ledd gjelder ingen formkrav.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 52-8. Innsyn
Begjæring om innsyn avgjøres av behandlingsansvarlig eller den som har fått delegert ansvar for å avgjøre spørsmål om innsyn. Dersom begjæringen tas til følge, gis innsyn i form av et skriftlig utdrag over hvilke faktiske opplysninger som er registrert om vedkommende. Det gis ikke innsyn i rapporteringspliktiges eller andres vurdering og/eller beskrivelse av de forhold som begrunner mistanken.
Retting, sperring og sletting
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll
Tilsyn

Kapittel 53. Politioperative registre og lydlogg

Generelle bestemmelser
§ 53-1. Formålet med politioperative registre
Formålet med politioperative registre er å
  1. bidra til en forsvarlig planlegging og gjennomføring av polititjenesten, herunder å ivareta politiansattes sikkerhet,
  2. sikre notoritet om alle vesentlige forhold og opplysninger vedrørende ordning, planlegging og utførelse av polititjenesten, og
  3. bidra til utøvelse av politiets ordenshåndhevelse, forvaltningsoppgaver og kriminalitetsbekjempende virksomhet.
§ 53-2. Formålet med lydlogg
Formålet med lydloggen er å sikre notoritet om kommunikasjon med operasjonssentralen for å
  1. bidra til forsvarlig oppfølging av aktuelle hendelser og henvendelser til politiet, og
  2. danne grunnlag som bevis i straffesak eller annen undersøkelsessak.
§ 53-3. Definisjoner
I dette kapittel forstås med:
  1. politioperative registre: registre som anvendes for å administrere polititjenesten på vedkommende sted, og
  2. lydlogg: automatisert og fortløpende opptak av samtaler på telefon og annet sambandsutstyr.
§ 53-5. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale registre med formål som nevnt i § 53-1 og behandling av opplysninger i lydlogg.
Politimesteren er behandlingsansvarlig for lokale registre med formål som nevnt i § 53-1 på sitt tjenestested.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 53-6. Opplysninger som kan registreres
I politioperative registre kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53-1, herunder opplysninger
  1. om aktuelle hendelser, nødmeldinger og andre henvendelser til- og kommunikasjon med og i politiet,
  2. av betydning for, planlegging og gjennomføring av den operative polititjenesten,
  3. knyttet til oppfølging av en hendelse, henvendelse eller oppdrag, eller
  4. av betydning for å ivareta den enkeltes sikkerhet.
Politiet skal ha lydlogg tilknyttet radio- og telefoniutstyr ved politiets operasjonssentraler. Innkomne telefonhenvendelser til politiets sentralbord kan lydlogges når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53-2.
Tilgang og utlevering
§ 53-7. Tilgang (rett til direkte søk)
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til politioperative registre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. § 9-5, jf. politiregisterloven § 29.
Lydlogg skal kun være tilgjengelig for den behandlingsansvarlige eller den han bemyndiger.
§ 53-8. Taushetsplikt og utlevering
Opplysninger fra politioperative registre kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.
Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 53-9. Informasjonsplikt
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgang til å utlevere opplysninger i § 53-8 første ledd.
§ 53-10. Innsyn i politioperative registre
Innsyn i politioperative registre gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.
Unntaket i politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn.
§ 53-11. Innsyn i lydlogg
Innsyn i lydlogg kan bare gis i tilfeller som nevnt i § 53-15 annet ledd.
§ 53-12. Begjæring om innsyn
I tillegg til kravene i kapittel 17 må en begjæring om innsyn i politioperative registre og lydlogg angi tid, sted og hendelse eller på annen måte identifisere den antatte registreringen det søkes innsyn i.
Innsyn i politioperative registre skal ikke gis ved direkte utskrift fra registrene, men i form av notat eller rapport som gjengir de opplysninger som det kan kreves innsyn i.
Innsyn i lydlogg skal som hovedregel ikke gis i form av kopi av lydlogg, men i form av utskrift eller adgang til å lytte til lydloggen hos politiet.
Retting, sperring og sletting
§ 53-15. Sletting
Sletting av opplysninger i politioperative registre skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Opplysninger i lydlogg skal slettes automatisk, jf. § 16-2 annet ledd nr. 2, etter 90 dager med mindre det foreligger en anmeldelse eller andre konkrete holdepunkter som tilsier at lydloggen vil få betydning som bevis i straffesak eller annen form for dokumentasjon. Beslutning om fortsatt behandling treffes av den behandlingsansvarlige. Bestemmelsen i § 15-4 annet ledd gjelder tilsvarende.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 54. Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest

Generelle bestemmelser
§ 54-1. Formålet
Formålet med arrestjournalen er å
  1. bidra til en hensiktsmessig og forsvarlig oppgaveløsning ved politiets innbringelser og bruk av politiarrest, og
  2. sikre notoritet om innbringelser, arrestopphold, arrestantens eiendeler og politiets oppgaveløsning.
Formålet med lyd og bildeopptak i politiets arrester er å ivareta arrestantenes liv og helse.
§ 54-2. Definisjoner
I dette kapittel forstås med
  1. arrestjournal: system som anvendes for å administrere politiets oppgaveløsing ved innbringelser og bruk av politiarrest, og
§ 54-4. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for arrestjournal og behandling av opptak av lyd og bilde.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 54-5. Opplysninger som kan registreres
I politiets arrestjournal kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 54-1, herunder opplysninger om den arresterte, arrestantens eiendeler, grunnlaget for frihetsberøvelsen, andre involverte i saken, samt arrestoppholdet og politiets oppgaveløsning.
Opptak av lyd og bilde i celle i politiarrest kan kun finne sted når det er begrunnet i hensynet til arrestantens liv og helse, likevel slik at opptak av lyd og bilde alltid skal benyttes overfor arrestanter som nevnt i politiloven § 9 og § 12.
Tilgang og utlevering
§ 54-6. Tilgang (rett til direkte søk)
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til arrestjournalen i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Opptak av lyd og bilde i arrest som lagres utover en måned, jf. § 54-12 tredje ledd, skal undergis særskilt tilgangsbegrensning.
§ 54-7. Taushetsplikt og utlevering
Opplysninger kan utleveres i henhold politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31, likevel slik at utlevering kan skje til Kriminalomsorgen, jf. § 9-6 første ledd nr. 10. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.
Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 54-8. Informasjonsplikt
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse med unntak av ved utlevering av opplysninger til Kriminalomsorgen, jf. § 54-7 første ledd.
Retting, sperring og sletting
§ 54-10. Retting
Retting av opplysninger i arrestjournalen skal alltid foretas etter reglene i § 14-4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse.
§ 54-12. Sletting
Opplysninger i arrestjournalen skal slettes i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16. Opplysninger skal uansett slettes senest 5 år etter registreringen og det ikke senere er foretatt nye registreringer på vedkommende.
Sletting av opplysninger i arrestjournalen skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Opptak av lyd og bilde i politiarrest skal slettes etter en måned med mindre det foreligger anmeldelse eller andre konkrete holdepunkter tilsier at opptakene vil være av betydning som bevis i straffesak. Fortsatt lagring kan også skje dersom arrestanten klager på arrestoppholdet og samtykker til fortsatt lagring. Beslutning om fortsatt lagring treffes av den behandlingsansvarlige. Når formålet med den videre behandlingen er oppnådd, skal lyd- og bildeopptakene slettes. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 55. (Opphevet)

Kapittel 56. Politiets utlendingsregister

Generelle bestemmelser
§ 56-1. Formålet
Formålet med politiets utlendingsregister er å
  1. bidra til politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet,
  2. bidra til en effektiv løsning av politiets oppgaver etter utlendingsloven,
  3. bidra til en hensiktsmessig og forsvarlig oppgaveløsning ved politiets utlendingsinternat, og
  4. sikre notoritet om forhold i nr. 2 og 3.
§ 56-3. Behandlingsansvar
Politiets utlendingsenhet er behandlingsansvarlig for politiets utlendingsregister.
Bestemmelsene i forskriften kapittel 2 kommer til anvendelse.
Behandling av opplysninger
§ 56-4. Opplysninger som kan registreres
I politiets utlendingsregister kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 56-1, knyttet til
  1. asylregistrering,
  2. identitetsfastsettelse,
  3. iverksetting av vedtak,
  4. tvangsmidler, og
  5. opphold ved utlendingsinternatet.
Tilgang og utlevering
§ 56-5. Tilgang (rett til direkte søk)
Behandling av opplysninger som nevnt i § 56-4 nr. 5 skal undergis særlig tilgangsbegrensning. Sjefen for Politiets utlendingsenhet fastsetter nærmere bestemmelser om tilgangsnivå.
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til politiets utlendingsregister i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
§ 56-6. Utlevering
Utlevering av opplysninger fra politiets utlendingsregister kan i tillegg til slik adgang som følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften kapittel 9, skje til hjemlandets myndigheter for å få verifisert utlendingens identitet eller for å få utstedt nødvendig reisedokument i forkant av en uttransportering, jf. politiregisterloven § 22 første ledd.
Når politiet i egenskap av utlendingsmyndighet formidler opplysninger til utlendingsmyndighetene er dette ikke å anse som utlevering som nevnt i politiregisterloven § 30. Slik formidling kan skje ved elektronisk overføring.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 56-7. Informasjonsplikt
Informasjonsplikten gjelder ikke ved formidling av opplysninger som nevnt i § 56-6 annet ledd.
Retting, sperring og sletting
§ 56-11. Sletting
Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 57. Informantregisteret

Generelle bestemmelser
§ 57-1. Formålet
Informantregisteret skal gi en nasjonal oversikt over informanter.
§ 57-2. Hjemmelsgrunnlaget
§ 57-3. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for det sentrale informantregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Behandling av opplysninger
§ 57-4. Opplysninger som kan registreres
I informantregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 57-1, herunder om
  1. fødselsnummer,
  2. etternavn,
  3. fornavn,
  4. aliasnavn,
  5. kjønn,
  6. bopel,
  7. status,
  8. geografisk virkeområde,
  9. nasjonalitet eller etnisk opprinnelse,
  10. etnisk miljø,
  11. omgangskrets eller miljø,
  12. kriminalitetskategori, og
  13. kommunikasjon med informanten.
Tilgang og utlevering
§ 57-5. Tilgang (rett til direkte søk)
Tilgang til opplysninger i informantregisteret skal være begrenset til et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse til å søke i registeret ved tjenestemessig behov. Tilgang til opplysninger om informantens reelle identitet skal underlegges særskilt tilgangsbegrensning, jf. politiregisterloven § 21 annet ledd.
Tilgang til informantregisteret gis av den behandlingsansvarlige. Den behandlingsansvarlige utarbeider nærmere retningslinjer om tilgangsnivå, kvalifikasjonskrav, opplæring mv.
§ 57-6. Taushetsplikt og utlevering
Det skal ikke utleveres opplysninger fra informantregisteret med mindre vedkommende samtykker, jf. § 6-1.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 57-7. Informasjonsplikt
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 57-6.
Retting, sperring og sletting
§ 57-11. Sletting
Opplysninger i informantregisteret skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 58. Bekymringssamtaler

Generelle bestemmelser
§ 58-1. Formålet
Formålet med behandling av opplysninger i forbindelse med bekymringssamtalen er å forebygge kriminalitet.
§ 58-2. Virkeområde
Dette kapittel gjelder for behandling av opplysninger i forbindelse med politiets gjennomføring av bekymringssamtaler, jf. politiloven § 13 fjerde ledd og § 2 nr. 2.
§ 58-4. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig.
Behandling av opplysninger
§ 58-5. Opplysninger som kan behandles
I forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtaler kan det behandles opplysninger som er nødvendig for formål som nevnt i § 58-1, herunder
  1. tid og sted for pålegg om eller invitasjon til samtale og resultatet av denne,
  2. hvem som var til stede under samtalen og inviterte som ikke møtte,
  3. den mindreåriges og foresattes personalia, navn, fødselsnummer, kjønn, fødeland eller statsborgerskap, sivilstand,
  4. kontaktopplysninger,
  5. opplysninger gitt i samtalen om familiens livssituasjon, herunder skole, fritidsaktiviteter, arbeidsforhold, økonomisk situasjon,
  6. opplysninger gitt i samtalen om lovbrudd eller uønsket atferd og mulig bakgrunn for lovbruddsatferd,
  7. opplysninger om personer som har særlig tilknytning til mindreårig som nevnt i nr. 3, og
  8. oppfølgingstiltak.
For opplysninger som nevnt i første ledd nr. 7 må i tillegg vilkårene i politiregisterloven § 5 nr. 2 bokstav b være oppfylt.
Tilgang og utlevering
§ 58-6. Tilgang (rett til direkte søk)
Behandling av opplysninger fra bekymringssamtalen skal undergis særlig tilgangsbegrensning. Referatet fra bekymringssamtalen skal kun være tilgjengelig for et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse.
§ 58-7. Taushetsplikt og utlevering
Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale kan utleveres
  1. når underretningsplikt følger av § 10-2 og § 10-3, samt i andre tilfeller hvor det foreligger lovbestemt opplysningsplikt for politiet, og
Skriftlig utlevering etter første ledd nr. 1 skal skje i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.
Innsyn
§ 58-8. Innsyn
Den registrerte har ubetinget rett til innsyn i referatet fra bekymringssamtalen. For øvrig gis innsyn i registrerte opplysninger i tilknytning til bekymringssamtalen i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.
Retting, sperring og sletting
§ 58-10. Sperring
Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale skal sperres etter 5 år dersom det ikke er nye registreringer på vedkommende i løpet av denne tidsperioden.
Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale hvor barn og foresatte ikke er pålagt møteplikt etter politiloven § 13 fjerde ledd, og hvor det ikke har vært behov for iverksetting av tiltak, skal sperres etter 1 år dersom det ikke er nye registreringer på vedkommende i løpet av denne tidsperioden.
Opplysninger som er sperret etter tredje eller fjerde ledd kan bare brukes for å gi den registrerte innsyn, jf. § 58-8.
§ 58-11. Sletting
Sperrede opplysninger skal slettes senest 15 år etter at den registrerte fylte 18 år. Opplysninger skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 59. Register for Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter ved ØKOKRIM

Generelle bestemmelser
§ 59-1. Formålet
Formålet med behandling av opplysninger i registeret er å utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter for å forebygge, bekjempe, avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
§ 59-3. Behandlingsansvar
Sjef ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for registeret.
For øvrig kommer bestemmelsene i forskriften kapittel 2 til anvendelse.
Behandling av opplysninger
§ 59-4. Personopplysninger
Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 59-1, kan blant annet følgende personopplysninger behandles:
  1. Alle navn, oppnavn eller alias,
  2. kjønn, signalement, bilde, sivil status, fødested, statsborgerskap og visum, fødselsnummer, utlendingsidentifikasjon, identifikasjonsnummer og -kort, samt misbrukt eller fiktiv identitet og tilknyttet virksomhet,
  3. adresseinformasjon, herunder elektronisk kontaktinformasjon og elektroniske profiler på Internett,
  4. relasjoner eller kontaktpersoner,
  5. at noen har blitt, kan bli, eller indikasjon for å bli, utsatt for økonomisk kriminalitet,
  6. rolle,
  7. måten å operere på (modus operandi),
  8. utdanning, kvalifikasjoner, lisenser, godkjenninger, sertifikater mv.,
  9. nåværende og tidligere ansettelsesforhold, yrker og verv, kundeforhold,
  10. bevegelsesmønstre og grensepasseringer, inn- og utreise og opphold til inn- og utland, herunder om registrering, identitet, internatopphold, utvisning og grensekontroll,
  11. personer som gir opplysninger til senteret,
  12. anmeldelser, administrative og strafferettslige tvangsmidler og sanksjoner, reaksjonsfullbyrdelse,
  13. fast eiendom og tilknyttede eierforhold, rettigheter,
  14. motorvogn eller annet transportmiddel, identifikasjonsnummer, historikk og bruk,
  15. annet løsøre og informasjon om inn- og utførsel over landegrensene,
  16. oppdrag, kontrakter og avtaleforhold,
  17. opplysninger mottatt fra andre offentlige organer.
§ 59-5. Økonomiske forhold og virksomhetsopplysninger
Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 59-1, kan det blant annet behandles opplysninger om følgende økonomiske forhold og virksomheter, jf. også § 59-4:
  1. Navn og organisasjonsnummer eller annen virksomhetsidentifikasjon,
  2. hendelser, eierskap, roller, tilknytninger til andre fysiske eller juridiske personer, overdragelse og omstrukturering,
  3. transaksjoner og betalingsopplysninger, bankkonti, verdipapirer, andre typer finanskonti og kontodisponent,
  4. budsjett- og regnskapsopplysninger, skatteoppgjør og ligningsopplysninger, grunnlagsdata, tredjepartsdata, innkreving og administrasjon, samt gebyr- og avgiftsopplysninger,
  5. stønader, ytelser, trygder, pensjon, ytelser etter forsikringsavtaleloven og andre subsidie- tilskudds- og støtteordninger, lønns- og trekkoppgaver, refusjoner,
  6. opplysninger om konkurs- og bobehandling.
Tilgang og utlevering
§ 59-6. Tilgang
Den behandlingsansvarlige skal påse at det kun er personer som gjør tjeneste ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter som skal ha tilgang til registeret.
§ 59-7. Taushetsplikt og utlevering
Det skal ikke utleveres opplysninger fra registeret, med mindre det skjer i form av nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter, jf. § 59-1.
Ikke-verifiserte opplysninger kan likevel utleveres dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene, jf. politiregisterloven § 20 annet ledd.
Informasjonsplikt og innsyn
§ 59-9. Innsyn
Innsyn i registeret gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Dersom begjæringen om innsyn tas til følge, skal innsyn gis i form av et skriftlig utdrag.
Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i senterets interne vurderinger og planlegging.
Retting, sperring og sletting
§ 59-12. Sletting
Opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, og senest etter 3 år fra det tidspunkt opplysningene ble registrert. Den behandlingsansvarlige kan beslutte fortsatt registrering for inntil 3 år av gangen dersom opplysningene fortsatt er nødvendig for formålet med registreringen. Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Klage
Informasjonssikkerhet og internkontroll

Kapittel 60. PNR-registeret

Generelle bestemmelser
§ 60-1. Formålet
Formålet med behandling av opplysninger i passasjerlisteregisteret (PNR-registeret) er å bidra til å forebygge, avdekke, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 3 ved at PNR-enheten:
  1. behandler PNR-opplysninger som er overført fra luftfartsselskaper
  2. utleverer opplysningene eller resultatet av behandlingene av disse i samsvar med § 60-9.
§ 60-3. Behandlingsansvar
Kripos er behandlingsansvarlig for opplysninger i PNR-registeret.
§ 60-4. Definisjoner
I dette kapittel forstås med:
  1. passasjerliste eller PNR: en liste over den enkelte passasjers reise, som omfatter alle nødvendige opplysninger for at reservasjoner kan behandles og kontrolleres av luftfartsselskapet som foretar reservasjonen og av deltagende luftfartsselskaper for hver reise, som reserveres av eller på vegne av en person
  3. alvorlig kriminalitet: lovbrudd med strafferamme på fengsel i 3 år eller mer
  4. maskere PNR-opplysninger: å avidentifisere de opplysningskategoriene som er egnet til å direkte identifisere den registrerte
  5. avmaskerte PNR-opplysninger: fullstendige opplysninger som tidligere har vært avidentifiserte gjennom maskering
  6. kompetente myndigheter: politiet, Politiets sikkerhetstjeneste, påtalemyndigheten, Tolletaten og Etterretningstjenesten
  7. luftfartsselskap: transportvirksomhet med gyldig tillatelse eller lignende til å drive passasjertrafikk i lufta, og som samler inn og behandler PNR-opplysninger i et elektronisk system.
Behandling av opplysninger
§ 60-5. Opplysningskategorier som kan registreres
Følgende passasjeropplysninger som er innsamlet av luftfartsselskaper kan registreres:
  1. PNR-nummer
  2. Dato for reservasjon/utstedelse av billett,
  3. Planlagt(e) reisedato(er)
  4. Navn
  5. Adresse og kontaktopplysninger (telefonnummer, e-postadresse)
  6. Betalingsopplysninger, herunder faktureringsadresse
  7. Fullstendig reiseplan for en konkret passasjerliste
  8. Opplysninger om bonusprogrammer
  9. Reisebyrå/reiseagent
  10. Reisestatus for passasjerer, herunder bekreftelser, innsjekkingsstatus, opplysninger om «no-show» og «go-show»
  11. Oppsplittede/oppdelte PNR-opplysninger
  12. Opplysninger om mindreårige under 18 år som reiser alene,
  13. Billettopplysninger, herunder billettnummer, dato for utstedelse av billetten og enkeltbilletter, automatisk billettprisangivelse («automated ticket fare quote»)
  14. Setenummer og andre seteopplysninger
  15. Opplysninger om felles rutenummer («code sharing»)
  16. Bagasjeopplysninger
  17. Navn på og antall medreisende på passasjerlisten
  18. Opplysninger som innhentes i henhold til API-direktivet
  19. Endringer som er gjort av opplysninger angitt i punkt 1 til 18.
I tillegg kan det registreres behandlinger som nevnt i forskriften § 60-6 første ledd nr. 1 til 3.
§ 60-6. Nærmere om behandlingen av PNR-opplysninger
PNR-enheten kan bare behandle PNR-opplysninger
  1. for å gjennomføre vurderinger av passasjerer før deres planlagte ankomst eller avreise for å identifisere personer som kan være involvert i kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3
  2. for å sammenholde PNR-opplysninger ved vurderingen som nevnt i nr. 1 med opplysninger fra registre som er relevante for å oppnå formål som nevnt i § 60-1, dersom dette er i samsvar med regelverket for de aktuelle registrene
  3. i enkelttilfeller for å besvare en tilstrekkelig begrunnet anmodning fra kompetente myndigheter for å bekjempe kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3
  4. for å analysere PNR-opplysninger med sikte på å ajourføre eller fastsette nye kriterier som nevnt i tredje ledd.
Alle treff som følge av automatisk behandling av PNR-opplysninger som nevnt i første ledd nr. 1 og 2 skal gjennomgås før de utleveres til kompetente myndigheter.
Vurderinger som nevnt i første ledd nr. 1 skal foretas etter forhåndsfastsatte kriterier utarbeidet av PNR-enheten. Kriteriene skal være målrettede, konkrete og forholdsmessige. Kriteriene skal ikke baseres på særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7.
§ 60-7. Forbud mot behandling av særlige kategorier av personopplysninger
Tilgang og utlevering
§ 60-8. Tilgang (rett til direkte søk)
Behandlingsansvarlig og personer som tjenestegjør i PNR-enheten har tilgang til PNR-registeret.
§ 60-9. Taushetsplikt og utlevering
Utlevering av PNR-opplysninger kan kun skje på vilkår som nevnt i § 60-10, § 60-11 og § 60-12. PNR-opplysninger kan utleveres til:
  1. kompetente norske myndigheter
  2. PNR-enheter i land tilsluttet PNR-direktivet
  3. kompetente myndigheter i land tilsluttet PNR-direktivet
  4. Europol
  5. tredjeland.
§ 60-10. Vilkår for utlevering
Utlevering av PNR-opplysninger kan kun skje i enkelttilfeller etter anmodning, jf. § 60-6 første ledd nr. 3, eller i enkelttilfeller etter behandling som nevnt i § 60-6 annet ledd, til de formål som er nevnt i § 60-1.
Ved utleveringen skal mottakeren av opplysningene underrettes om formålsbegrensningen i § 60-1. Formålsbegrensningen er ikke til hinder for at opplysningene behandles av rettshåndhevende myndigheter, dersom det under gjennomføring av tiltak som er foranlediget av mottatte PNR-opplysninger, oppdages andre lovbrudd enn kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3.
Utlevering til kompetente myndigheter i andre land kan kun skje i saker hvor det haster og bare ved begrunnet anmodning. En kopi av anmodningen skal i slike tilfeller sendes det anmodende lands PNR-enhet.
§ 60-11. Særlig om utlevering av avmaskerte PNR-opplysninger
Avmaskerte PNR-opplysninger, jf. § 60-4 nr. 5, kan kun utleveres etter anmodning som nevnt i § 60-6 første ledd nr. 3, når det er:
  1. rimelig grunn til å anta at det er nødvendig for å oppnå de formål som er nevnt i § 60-1, og
  2. godkjent av overordnet påtalemyndighet.
Den behandlingsansvarlige skal underrette ansvarlig personvernrådgiver om utleveringen.
§ 60-12. Utlevering til tredjeland
Utlevering av opplysninger til tredjeland kan skje til formål som nevnt i § 60-1 på vilkår av at mottakerlandet samtykker til at overføring av opplysningene til annet tredjeland kun kan skje når det er strengt nødvendig til de formål som nevnt i § 60-1 og med forutgående samtykke fra medlemslandet hvor opplysningene er innhentet fra.
Dersom utleveringen av opplysningene er avgjørende for å kunne avverge en konkret og reell trussel i forbindelse med kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3 mot et medlemsland eller et tredjeland, og et forutgående samtykke ikke kan innhentes i tide, er overføringen uten forutgående samtykke som nevnt i første ledd tillatt. I slike tilfeller plikter PNR-enheten å underrette avgiverlandet hvor opplysningene er innhentet fra uten unødig opphold.
PNR-enheten underretter ansvarlig personvernrådgiver om samtlige utleveringer av PNR-opplysninger til tredjeland.
Informasjonsplikt og innsyn
Retting, sletting og maskering
§ 60-16. Avidentifisering og maskering
Opplysninger som nevnt i § 60-5 første ledd skal seks måneder etter mottakelsen avidentifiseres ved at opplysningskategoriene i nr. 4, 5, 6, 12, 17 og 18 maskeres.
Etter at opplysningene er avidentifisert kan de maskerte opplysningene kun behandles i de tilfellene der en kompetent myndighet har anmodet om utlevering av opplysningene, jf. § 60-10 første ledd.
§ 60-17. Sletting
PNR-opplysninger som nevnt i § 60-5 første ledd skal slettes fem år etter at opplysningene ble registrert.
Resultatet av behandling som nevnt i § 60-6 første ledd nr. 1 og 2 skal slettes når det ikke lenger er nødvendig for å underrette kompetente myndigheter eller andre medlemsstaters PNR-enheter om et treff.
Resultatet av en automatisk behandling, jf. § 60-6 første ledd nr. 1 og 2, som etter en individuell og manuell gjennomgang ikke fører til utlevering, skal slettes etter politiregisterloven § 50 og senest når opplysningene som ligger til grunn for resultatet skal slettes etter første ledd.
Sletting skal skje i henhold til § 16-2 annet ledd nr. 2.
Klageadgang
Informasjonssikkerhet, internkontroll og sporing
§ 60-19. Informasjonssikkerhet, internkontroll og sporbarhet
Politiregisterloven § 15, § 16, § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse. Det skal oppbevares dokumentasjon om:
  1. navn og kontaktopplysninger på organisasjonen og personalet i PNR-enheten som behandler PNR-opplysningene, og de forskjellige nivåer av tillatelse
  2. anmodninger mottatt av kompetente myndigheter og andre medlemsstaters PNR-enheter
  3. alle anmodninger om utleveringer av PNR-opplysninger til et tredjeland.
Opplysninger om bruk av systemet skal registreres og oppbevares i tre år.
§ 60-20. Personvernrådgiver i PNR-enheten
Det skal utpekes en personvernrådgiver som er ansvarlig for å føre tilsyn med behandlingen av PNR-opplysninger og for å gjennomføre relevante beskyttelsesforanstaltninger.
Personvernrådgiveren skal ha tilgang til alle opplysninger som PNR-enheten behandler. Utover dette skal personvernrådgiveren utføre de oppgaver som er nevnt i forskriften § 43-1, herunder kan personvernrådgiveren forelegge spørsmål om behandlingens lovlighet for Datatilsynet.

Kapittel 61 til 67. Åpne kapitler

Del 12. Særlige bestemmelser for militærpolitiets behandling av opplysninger til politimessige formål

Kapittel 68. Generelle bestemmelser

§ 68-1. Generelt
Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for militærpolitiets behandling av opplysninger til politimessige formål med de særregler som fremgår av del 12.
§ 68-2. Hvem kan gis tilgang (rett til direkte søk)
Tilgang til opplysninger i militærpolitiets sakssystemer og registre kan kun gis til tilsatte og tjenestepliktige i Forsvaret, Forsvarsdepartementet og tjenestepersoner i påtalemyndigheten.
§ 68-3. Til hvilke formål tilgang (rett til direkte søk) kan gis
I tillegg til formålene som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til opplysninger når det er nødvendig for behandling av opplysninger til disiplinære formål.
§ 68-4. Utlevering av opplysninger
Ved utlevering av opplysninger gjelder reglene om taushetsplikt i politiregisterloven kapittel 6, men likevel slik at § 29 også gjelder for andre avdelinger i Forsvaret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av forvaltningsvirksomhet i Forsvaret.
Ved utlevering av opplysninger i straffesaker gjelder politiregisterloven § 33 annet ledd etter at den militære straffesaken er overført til påtalemyndigheten.
§ 68-5. Internkontroll styrende del
Plikten etter § 39-2 annet ledd nr. 1 gjelder tilsvarende, men slik at den behandlingsansvarlige skal ha oversikt over hvordan militærpolitiet er organisert.

Kapittel 69. Militærpolitiets registre

§ 69-1. Militærpolitiets reaksjons- og straffesaksregister
Militærpolitiets reaksjons- og straffesaksregister inneholder opplysninger om reaksjoner og straffesaksgang.
Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i militærpolitiets reaksjons- og straffesaksregister.
For registerets opplysninger om reaksjoner gjelder bestemmelsene i kapittel 44 så langt det passer med følgende presiseringer:
  1. Formålet med reaksjonsregisteret er å ivareta militærpolitiets og den militære påtalemyndighetens behov for informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som følge av lovbrudd i forbindelse med forebygging og straffeforfølgning. I tillegg skal registeret ivareta militærpolitiets behov for informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som en følge av lovbrudd.
  2. Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i reaksjonsregisteret.
For registerets opplysninger om straffesaksgang gjelder bestemmelsene i kapittel 48 så langt det passer med følgende presiseringer:
  1. Formålet med straffesaksregisteret er å bidra til militærpolitiets kriminalitetsbekjempelse, og til en hensiktsmessig og effektiv behandling av militære straffesaker.
  2. Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i straffesaksregisteret.
§ 69-2. Militærpolitiets vaktjournal og lydlogg
Bestemmelsene i kapittel 53 gjelder så langt det passer, men slik at Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i militærpolitiets vaktjournal og lydlogg.
§ 69-3. Personidentitet- og militærpolitiopplysningsregisteret
Bestemmelsene i kapittel 49 gjelder så langt det passer, men slik at Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i personidentitet- og militærpolitiopplysningsregisteret.
§ 69-4. Arrestjournal og opptak av lyd og bilde i militær arrest
Bestemmelsene i kapittel 54 gjelder så langt det passer, med følgende presiseringer:
  1. Formålet med arrestjournalen er å bidra til en hensiktsmessig og forsvarlig oppgaveløsning ved militærpolitiets innbringelser og bruk av militær arrest, arrest som refselsesmiddel og foreløpig arrest. Arrestjournalen skal også sikre notoritet om innbringelser, arrestopphold, arrestantens eiendeler og militærpolitiets oppgaveløsning.
  2. I dette kapittel skal arresterte forstås som: personer som er pågrepet i medhold av straffeprosessloven eller utlendingsloven eller innbrakt eller satt i foreløpig arrest etter lov om politimyndighet i det militære forsvar eller som avtjener arrest ilagt som refselsesmiddel etter disiplinærloven.
  3. Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i arrestjournal og behandling av opptak av lyd og bilde i militær arrest.
§ 69-5. Militærpolitiets kriminaletterretningsregister
Bestemmelsene i kapittel 47 gjelder så langt det passer, med følgende presiseringer:
  1. Formålet med militærpolitiets kriminaletterretningsregister er å forbygge, avdekke og stanse kriminalitet i Forsvaret eller som kan være til hinder for Forsvarets virksomhet.
  2. Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i militærpolitiets kriminaletterretningsregister.
  3. Begjæring om innsyn avgjøres av den behandlingsansvarlige eller den som er delegert det daglige behandlingsansvaret.

Del 13. Behandling av opplysninger i henhold til internasjonale rettsakter

Kapittel 70. Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/680 av 27. april 2016 om fysiske personers vern i forbindelse med kompetente myndigheters behandling av personopplysninger med sikte på å forebygge, etterforske, avsløre eller rettsforfølge straffbare handlinger eller fullbyrde strafferettslige sanksjoner og om fri utveksling av slike opplysninger, og opphevelse av Rådets rammebeslutning 2008/977/JIS – kapittel V Overføring av personopplysninger til tredjestater eller internasjonale organisasjoner

I. Generelle bestemmelser ved utlevering av personopplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner
§ 70-2. Definisjoner
I dette kapittel forstås med:
  1. medlemsland: stater som er forpliktet etter dette direktivet,
  2. tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter dette direktivet.
§ 70-3. Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittelet får virkning ved utlevering av personopplysninger fra Norge til tredjeland og internasjonale organisasjoner.
Kapittelet berører ikke saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.
§ 70-4. Forholdet til tidligere inngåtte avtaler
Dette kapitlet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler inngått med tredjeland eller avtaler inngått med internasjonale organisasjoner, og som var gjeldende før 6. mai 2016.
Ved anvendelse av avtaler som nevnt i første ledd, skal personopplysninger som er mottatt fra et annet medlemsland utleveres til tredjeland eller internasjonale organisasjoner i samsvar med § 70-6 første ledd nr. 3.
§ 70-5. Behandling av erstatningssaker
I saker om krav om erstatning som følge av utlevering av personopplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner, gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.
II. Utlevering av personopplysninger fra norsk politimyndighet
§ 70-6. Generelle prinsipper for utlevering av opplysninger
Personopplysninger kan kun utleveres til tredjeland eller internasjonale organisasjoner dersom
  1. det er nødvendig for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, herunder for å beskytte mot eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet,
  2. den myndighet i tredjelandet eller i det internasjonale organ som mottar opplysningene, har ansvaret for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, herunder å beskytte mot eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet,
  3. det medlemsland der opplysningene er innhentet fra har gitt sitt samtykke til utleveringen i samsvar med sin nasjonale lovgivning,
  4. kommisjonen har truffet avgjørelse om tilstrekkelig beskyttelsesnivå, jf. § 70-7, det foreligger en tilstrekkelig grad av beskyttelse for den aktuelle behandling av opplysningene, jf. § 70-8, eller det foreligger særlige unntak som nevnt i § 70-9, og
  5. den myndighet som foretok den opprinnelige utleveringen, eller en annen myndighet i samme medlemsstat, ved videre utlevering til et annet tredjeland eller en annen internasjonal organisasjon, gir tillatelse til den videre utleveringen, etter å ha vurdert alle relevante faktorer, herunder lovbruddets alvorlighet, formålet med den opprinnelige utleveringen og sluttmottakers beskyttelsesnivå.
Dersom utleveringen av opplysningene er avgjørende for å kunne avverge en overhengende og alvorlig trussel mot et medlemslands eller et tredjelands offentlige sikkerhet eller mot et medlemslands vesentlige interesser, og et forutgående samtykke ikke kan innhentes i tide, er utlevering uten forutgående samtykke som nevnt i første ledd nr. 3 tillatt.
Den myndighet som har ansvaret for å gi samtykke, skal underrettes omgående.
§ 70-7. Utlevering av opplysninger etter EU-kommisjonens beslutning om tilstrekkelig beskyttelsesnivå
Opplysninger kan utleveres til tredjeland og internasjonale organisasjoner dersom EU-kommisjonen har fattet avgjørelse om tilstrekkelig beskyttelsesnivå i medhold av direktiv (EU) 2016/680 artikkel 36.
§ 70-8. Utlevering av opplysninger ved tilstrekkelige beskyttelsesmekanismer
Uten en beslutning som nevnt i § 70-7 kan opplysninger utleveres dersom
  1. det er etablert tilstrekkelige beskyttelsesmekanismer i bindende avtale/instrument, eller
  2. den behandlingsansvarlige har vurdert alle forhold rundt utleveringen og funnet at tilstrekkelige beskyttelsesmekanismer er til stede.
Tilsynsmyndigheten skal informeres om kategorier av utleveringer som er begrunnet i forhold som nevnt i første ledd nr. 2.
§ 70-9. Utlevering dersom særlige unntak kommer til anvendelse
Opplysninger kan utleveres selv om vilkårene i § 70-7 og 70-8 ikke er oppfylt, dersom utleveringen er nødvendig for å
  1. beskytte den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser,
  2. sikre den registrertes legitime interesser,
  3. å avverge en overhengende og alvorlig trussel mot et medlemslands eller et tredjelands offentlige sikkerhet,
  4. forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, herunder for å beskytte mot eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet i enkelttilfeller, eller
  5. etablere, utøve eller forsvare et rettslig krav relatert til formål som nevnt i nr. 4 i enkelttilfeller.
Utlevering etter nr. 4 og 5 skal ikke skje dersom hensynet til den registrertes grunnleggende rettigheter og friheter veier tyngre enn de offentlige hensyn som begrunner utleveringen.
§ 70-10. Utlevering til mottakere etablert i tredjeland
Utlevering til mottakere i tredjeland som ikke er kompetente myndigheter etter § 70-6 første ledd nr. 2 kan skje i enkelttilfeller dersom
  1. utleveringen er strengt nødvendig for å forebygge, etterforske, avdekke eller rettsforfølge lovbrudd eller fullbyrde strafferettslige reaksjoner, herunder for å beskytte mot eller forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet,
  2. den registrertes rettigheter og friheter ikke veier tyngre enn de offentlige interesser som nødvendiggjør utleveringen,
  3. utlevering til en kompetent myndighet ikke er effektivt eller hensiktsmessig, særlig fordi utlevering ikke kan skje i tide,
  4. kompetent myndighet i tredjelandet informeres uten ugrunnet opphold med mindre det ikke er effektivt eller hensiktsmessig, og
  5. mottaker informeres om til hvilke formål opplysningene utelukkende kan behandles for.
Tilsynsmyndigheten skal informeres om utlevering av opplysninger etter denne bestemmelsen.
§ 70-11. Saksbehandling ved utlevering av personopplysninger
Utlevering av personopplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Personopplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til, årsaken til at de utleveres og dato og tidspunkt for utleveringen. Dersom opplysningene er ikke-verifiserte, skal dette så vidt mulig fremgå særskilt.
Nedtegnelser som nevnt i første ledd skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.

Kapittel 71. Den europeiske unions råds direktiv (EU) 2023/977 10. mai 2023 om utveksling av informasjon mellom rettshåndhevende myndigheter

I. Generelle bestemmelser ved utveksling av opplysninger
§ 71-1. Formål
I dette kapittel gjennomføres de bestemmelsene i rådets direktiv om utvekslingen av opplysninger mellom medlemslandenes rettshåndhevende myndigheter, som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.
§ 71-2. Definisjoner
I dette kapittel forstås med:
  1. medlemsland: stater som er forpliktet etter direktivet,
  2. tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter direktivet,
  3. ansvarlig myndighet: politimyndighet eller annen myndighet som etter norsk lovgivning har til oppgave å avdekke, forebygge og etterforske lovbrudd og kriminell aktivitet, utøve myndighet og anvende tvangsmidler i forbindelse med denne typen oppgaver, og
  4. hastesak: anmodning om utlevering av opplysninger hvor det samtidig er bedt om hastebehandling.
§ 71-3. Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger ved etterforskning og kriminaletterretning.
Kapittelet gjelder ikke saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.
§ 71-4. Forholdet til andre avtaler
Dette kapittelet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler inngått med andre medlemsland, med tredjeland, eller med EU, om gjensidig bistand til rettsanmodninger eller gjensidig anerkjennelse av rettsavgjørelser i straffesaker. Kapittelet berører heller ikke eventuelle begrensninger fastsatt av et tredjeland når det gjelder videre utlevering av opplysninger som politiet har mottatt fra tredjeland.
§ 71-5. Informasjonskanal og språkvalg
Politiet skal som hovedregel benytte de sentrale kontaktpunktene ved utveksling av opplysninger etter dette kapittelet. Det sentrale kontaktpunkt i Norge er Kripos. Dersom anmodning om utlevering av opplysninger fremsettes av annen ansvarlig myndighet, jr. § 71-2 nr. 3, gjelder direktivet artikkel 4 nr. 1 tredje ledd og nr. 2 tilsvarende.
Politiet skal bruke det arbeidsspråk som den valgte informasjonskanalen selv bruker.
Når anmodning om utlevering av opplysninger sendes direkte til ansvarlig myndighet i et annet medlemsland gjelder artikkel 8 i direktivet.
§ 71-6. Behandling av erstatningssaker
I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.
II. Utlevering av opplysninger fra norsk politimyndighet
§ 71-7. Generelle bestemmelser
Politiet sørger for at opplysninger utleveres til ansvarlig myndighet i medlemslandene i samsvar med bestemmelsene i romertall II. Utlevering skjer etter anmodning fra medlemslandets ansvarlige myndighet, jf. direktivet artikkel 2 nr. 1.
De bestemmelser i romertall II som pålegger politiet en plikt til å utlevere opplysninger gjelder ikke for opplysninger som
  1. er innhentet ved bruk av tvangsmidler etter straffeprosessloven fjerde del, eller
  2. skal brukes som bevis i en straffesak.
Opplysninger som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, kan likevel utleveres til medlemsland med de begrensninger som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.
Politiet kan ikke fastsette andre begrensninger i utvekslingen av opplysninger enn de begrensninger som allerede gjelder mellom norske myndigheter.
§ 71-8. Tidsfrister og saksbehandlingsregler for utlevering av opplysninger
Anmodninger om utlevering av opplysninger fra andre medlemsland besvares innenfor de fristene og i henhold til de saksbehandlingsreglene som følger av artikkel 5 i direktivet.
§ 71-10. Utleveringer som krever avgjørelse fra annen myndighet
Forhindres politiet i å utlevere opplysninger til et medlemsland på grunn av et lovbestemt krav om avgjørelse fra norsk domstol eller forvaltningsorgan som kan gi politiet den nødvendige tilgang, skal politiet uten unødig opphold på medlemslandets vegne fremsette begjæring om tilgang.
I avgjørelsen av politiets begjæring på vegne av medlemslandet, skal ikke domstolen eller forvaltningsorganet anvende de unntak som følger av § 71-12 første ledd.
§ 71-11. Krav om samtykke fra opprinnelseslandet
Opplysninger som politiet har mottatt fra et annet medlemsland eller tredjeland, kan bare utleveres til andre medlemsland dersom opprinnelseslandet har samtykket.
§ 71-12. Avslag på anmodninger om utlevering av opplysninger
Politiet kan avslå anmodninger om utlevering av opplysninger dersom vilkårene i direktiv artikkel 6 nr. 1 er oppfylt og i henhold til saksbehandlingsreglene i artikkel 6 nr. 2 til 4.
§ 71-13. Utlevering av opplysninger av eget tiltak
Utlevering av opplysninger av eget tiltak skjer i samsvar med vilkårene i direktiv artikkel 7 nr. 1 og 2 og i henhold til saksbehandlingsreglene i artikkel 7 nr. 3 og 4.
§ 71-14. Fastsetting av vilkår ved bruken av opplysningene
Ved utlevering av opplysninger til annet medlemsland, kan politiet i henhold til norsk lovgivning stille vilkår hva gjelder medlemslandets bruk av opplysningene. Politiet kan også be medlemslandet rapportere tilbake om utfallet av den etterforskning eller etterretningsoperasjon som politiet har utlevert opplysninger til.
§ 71-15. Saksbehandling ved utlevering av opplysninger
Utlevering av opplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette fremgå særskilt.
III. Anmodning om utlevering av opplysninger og behandling av opplysninger som er mottatt av et medlemsland
§ 71-16. Anmodning om opplysninger fra annet medlemsland
Politiet kan i saker som gjelder avdekking, forebygging eller etterforskning av et lovbrudd be et medlemsland utlevere opplysninger i samsvar med bestemmelsene i direktivet artikkel 4 nr. 3 til 6.
§ 71-17. Taushetsplikt
For opplysninger som er mottatt fra andre medlemsland gjelder bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 6 tilsvarende, med mindre noe annet er bestemt av avgivende medlemsland.
§ 71-18. Krav om samtykke
Politiet skal innhente samtykke før opplysninger som er mottatt fra et annet medlemsland føres som bevis i en straffesak. Slikt samtykke er likevel ikke nødvendig dersom medlemslandet allerede ved utvekslingen av opplysningene ga samtykke til bruk som nevnt.
§ 71-19. Saksbehandling
Når et medlemsland fastsetter begrensninger ved utleveringen av opplysninger, skal politiet nedtegne begrensningene straks opplysningene er mottatt. Er de mottatte opplysninger ikke-verifiserte, skal også dette nedtegnes.
Må politiet av hensyn til kontroll av overordnet myndighet eller Datatilsynets kontroll med politi og påtalemyndighet gjøre unntak fra de begrensninger som medlemslandet fastsatte, skal medlemslandet uttale seg, og medlemslandets interesser og syn skal oppfylles så langt som mulig.

Kapittel 72. Avtale mellom Den europeiske union og Island og Norge om anvendelse av visse bestemmelser i rådsbeslutning 2008/615/JIS om en intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet, og rådsbeslutning 2008/616/JIS om gjennomføring av beslutning 2008/615/JIS om en intensivering av det grenseoverskridende samarbeidet, særlig ved bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet (Prümavtalen)

I. Generelle bestemmelser ved utveksling av opplysninger
§ 72-1. Formål
I dette kapittel gjennomføres de bestemmelsene i rådets beslutning om intensivering av det grenseoverskridende samarbeid, om bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet som følger av vår avtale med EU om tilknytning til Prüm-beslutningene og som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.
§ 72-2. Definisjoner
I dette kapittel forstås med:
  1. medlemsland: stater som er forpliktet etter Prümavtalen,
  2. tredjeland: stater som ikke er forpliktet etter Prümavtalen,
  3. elektronisk søk: en direkte adgang til en elektronisk database i et annet organ hvor resultatet av søket fremgår helt elektronisk, og
  4. det norske DNA-registeret: identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret.
§ 72-3. Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger ved forebygging og etterforskning av lovbrudd, jf. Prüm-beslutningen artikkel 1 bokstav a til c, som gjelder:
  1. vilkår og prosedyrer ved elektronisk overføring av DNA-profiler, fingeravtrykksopplysninger og opplysninger fra nasjonale motorvognregistre,
  2. vilkår ved utveksling av opplysninger i ved store arrangementer av et grenseoverskridende omfang, og
  3. vilkår for utveksling av opplysninger med henblikk på forebygging av terrorlovbrudd.
§ 72-4. Forholdet til andre avtaler
Dette kapittelet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger inngått med tredjeland.
Kapittelet berører heller ikke bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger inngått med medlemsland om grenseoverskridende samarbeid mellom myndigheter som er ansvarlig for å forebygge og etterforske lovbrudd, dersom avtalen eller ordningen
  1. ikke er uforenlig med Prümavtalens formål, og
  2. hadde trådt i kraft senest ved vedtagelse den 26. november 2009 av Avtale mellom Den europeiske union og Island og Norge om anvendelse av visse bestemmelser i rådsbeslutning 2008/615/JIS mv.
§ 72-5. Nasjonalt kontaktpunkt
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er det norske kontaktpunkt ved utveksling av opplysninger i henhold til Prümavtalen.
§ 72-6. Behandling av erstatningssaker
I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.
II. Utlevering av opplysninger fra norsk politimyndighet
A. DNA-profiler
§ 72-7. Elektronisk søkeadgang til DNA-register
Medlemslandene sikres tilgang til det norske DNA-registeret ved elektroniske søk, likevel slik at det bare kan søkes i referansedata og at søk bare kan gå ut på treff eller ikke-treff. Adgangen til elektroniske søk omfatter identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret. Medlemslandene skal ikke gis tilgang til opplysninger knyttet til den enkelte DNA-profil som er egnet til direkte å identifisere den registrerte.
Medlemslandet varsles elektronisk om utfallet av søket, dvs. om
  1. referansenummeret til DNA-profil i det norske registeret, dersom dette er identisk med verdiene til den DNA-profil som lå til grunn for søket, eller
  2. melding om at verdiene til den DNA-profil som lå til grunn for søket, ikke var identisk med noen av DNA-profilene i det norske registeret.
§ 72-8. Elektronisk søk av uidentifiserte DNA-profiler
Etter godkjenning fra det norske kontaktpunkt, sikres adgang til å foreta elektronisk sammenligning av uidentifiserte DNA-profiler, mot DNA-profilene i det norske DNA-registeret.
Etter sammenligningen mot det norske DNA-registeret gir politiet varsel som nevnt i § 72-7 annet ledd.
B. Fingeravtrykksopplysninger
§ 72-9. Elektronisk søkeadgang til fingeravtrykkregister
Medlemslandene sikres tilgang til det norske fingeravtrykkregister, jf. kapittel 46, ved elektroniske søk, likevel slik at det bare kan søkes i referansedata og at søk bare kan gå ut på treff eller ikke-treff. Dette omfatter også registrerte fingeravtrykk som ikke kan knyttes til en identifisert person. Medlemslandene skal ikke ha noen direkte tilgang til opplysninger knyttet til det enkelte fingeravtrykk som er egnet til å identifisere den registrerte.
Norsk nasjonalt kontaktpunkt skal bekrefte om de fingeravtrykk som det ble søkt med, er identisk med fingeravtrykk som er registrert i det norske fingeravtrykkregisteret. For dette formålet skal referansedata utveksles elektronisk.
C. Store arrangementer
§ 72-10. Utlevering av opplysninger ved større arrangementer
Politiet utleverer nødvendige personopplysninger eller andre opplysninger for å avverge eller forebygge lovbrudd og for å sikre den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store arrangementer med et grenseoverskridende preg.
Personopplysninger kan likevel bare utleveres dersom rettskraftige dommer eller andre forhold gir grunn til å tro at den registrerte vil begå lovbrudd under arrangementet eller at den registrerte utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet.
Det kan foretas utlevering både etter medlemslandets anmodning og av politiets eget tiltak.
D. Tiltak for forebygging av terrorlovbrudd
§ 72-11. Utlevering av opplysninger for å forebygge terrorlovbrudd
Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorlovbrudd, jf. annet ledd, kan politiet utlevere navn, fødselsdato og fødested, og en beskrivelse av de forhold som utgjør grunnlaget for utleveringen av opplysningene.
Som terrorlovbrudd regnes straffbare forhold som nevnt i Den europeiske unions råds rammebeslutning av 13. juni 2002 (beslutning 2002/475/JIS), om bekjempelse av terrorisme artikkel 1 til 3.
Det kan utleveres både etter medlemslandets anmodning og av politiets eget tiltak.
Ved utlevering av opplysninger til annet medlemsland, kan politiet i henhold til norsk lovgivning stille vilkår hva gjelder medlemslandets bruk av opplysningene.
III. Behandling av opplysninger som er mottatt av et medlemsland
A. DNA-profiler
§ 72-12. Elektronisk søk i andre medlemslands DNA-registre
Med formål om å etterforske straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i andre medlemslands DNA-registre.
§ 72-13. Elektronisk sammenligning av uidentifiserte DNA-profiler
Med formål om å etterforske straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektronisk sammenligning av DNA-profiler som politiet ikke har vært i stand til å identifisere (sporregisteret), mot DNA-profilene i andre medlemslands registre.
Sammenligning som nevnt kan foretas når politiet og det aktuelle medlemsland gjensidig har godkjent dette.
§ 72-14. Utlevering av ytterligere personopplysninger etter treff
Dersom det ved elektroniske søk etter § 72-12 og § 72-13 kan konstateres at to DNA-profiler stemmer overens, gjelder lovgivningen i medlemslandet hva gjelder utlevering av ytterligere personopplysninger og andre opplysninger om referansedataene.
B. Fingeravtrykksopplysninger
§ 72-15. Elektronisk søk i andre medlemslands fingeravtrykkregistre
Med formål å etterforske og forebygge straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i andre medlemslands fingeravtrykkregistre.
Ved elektroniske søk i andre lands fingeravtrykkregistre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven. Dersom det konstateres at to fingeravtrykksopplysninger stemmer overens med hverandre, gjelder lovgivningen i medlemslandet hva gjelder utlevering av ytterligere personopplysninger og andre opplysninger om referansedata.
C. Store arrangementer
§ 72-16. Anmodning om opplysninger og personopplysninger ved store arrangementer
Med formål å forebygge lovbrudd og opprettholde den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store arrangementer med en grenseoverskridende dimensjon, kan politiet anmode andre medlemsland om utlevert opplysninger, herunder personopplysninger.
Det skal bare anmodes om personopplysninger når rettskraftige dommer eller andre forhold gir grunn til å tro at den registrerte utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet.
D. Tiltak for forebygging av terrorlovbrudd
§ 72-17. Anmodning om opplysninger for å forebygge terrorlovbrudd
Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorlovbrudd, jf. § 72-11 annet ledd, kan politiet anmode om at annet medlemsland utleverer opplysninger om etternavn, fornavn, fødselsdato og fødested. Anmodningen skal inneholde en beskrivelse av de omstendigheter som har gitt grunnlag for å etterspørre opplysningene.
§ 72-18. Begrensninger i utvekslingen mellom nasjonale myndighetsorganer
Personopplysninger som politiet har mottatt fra annet medlemsland skal kun behandles av de myndigheter som har ansvar for etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll i straffesaker.
Utlevering av personopplysninger til organ som ikke har de nevnte oppgaver som sitt ansvarsområde, må kun skje etter forutgående samtykke fra medlemslandet personopplysningene kommer fra.
§ 72-19. Informasjon etter anmodning fra det utleverende land
Etter anmodning skal politiet informere det utleverende land om behandlingen av opplysningene, og resultatet av behandlingen.

Kapittel 73. (Opphevet)

Kapittel 74. Avtale mellom Norge og USA om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet.

I. Formål, definisjoner og virkeområde
§ 74-1. Formål
I dette kapittelet gjennomføres de bestemmelser i avtale mellom Kongeriket Norges regjering og De forente staters regjering om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet (PCSC-avtalen) som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven eller politiregisterforskriften.
§ 74-2. Definisjoner
I dette kapittel forstås med:
  1. [DNA-profiler: Bokstav- eller tallkode som representerer et antall kjennetegn som gjør det mulig å identifisere den ikke-kodede delen av en analysert DNA-prøve fra et menneske, det vil si den særskilte kjemiske formen på ulike DNA-loci.]
  2. Referansedata: En DNA-profil med tilhørende referanse (DNA-referansedata) eller opptatte fingeravtrykk med tilhørende referanse (fingeravtrykksreferansedata). Referansedata må ikke inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere den registrerte direkte. Referansedata som ikke kan spores tilbake til en enkelt person (ikke-sporbare data), skal kunne identifiseres som dét.
  3. Alvorlig kriminalitet: Handlinger som i henhold til partenes nasjonale lovgivning straffes med frihetsberøvelse med en øvre strafferamme på mer enn ett år eller med en strengere straff, og som er oppført i § 74-16.
§ 74-3. Virkeområde og formålsbegrensning
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger med De forente stater ved forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet, jf. PCSC-avtalen art. 1.
Retten til å foreta direkte søk i henhold til dette kapittelet skal kun benyttes for å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet, når det foreligger særlige forhold som gir grunn til å undersøke om en eller flere registrerte vil begå eller har begått alvorlig kriminalitet.
§ 74-5. Forholdet til andre avtaler
Dette kapittelet berører ikke bestemmelser om adgang til informasjonsutveksling mellom Norge og De forente stater fastsatt i traktater eller andre overenskomster, i forbindelse med praktisk samarbeid om rettshåndheving eller i intern rett.
§ 74-6. Nasjonalt kontaktpunkt
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er det norske kontaktpunkt ved utveksling av opplysninger i henhold til PCSC-avtalen.
II. Utlevering av opplysninger fra norsk politimyndighet
§ 74-7. Fingeravtrykksopplysninger
Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet gis De forente staters nasjonale kontaktpunkt tilgang til referansedata i det norske fingeravtrykkregister, jf. kapittel 46, herunder rett til å foreta direkte søk ved å sammenlikne fingeravtrykk. Dette omfatter også registrerte fingeravtrykk som ikke kan knyttes til en identifisert person. Søk kan bare foretas i enkelttilfeller. De forente stater skal ikke gis direkte tilgang til opplysninger knyttet til det enkelte fingeravtrykk som er egnet til å identifisere den registrerte.
Dersom man ved søk etter første ledd konstaterer at fingeravtrykkene samsvarer, skal Kripos innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger vedrørende referansedataene. Kripos kan ved behov foreta ytterligere analyser for å bekrefte at fingeravtrykkene samsvarer.
§ 74-8. [DNA-profiler
Til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet gis De forente staters nasjonale kontaktpunkt tilgang til referansedata i det norske DNA-register, jf. kapittel 45, herunder rett til å foreta direkte søk ved å sammenlikne DNA-profiler. Søk kan foretas bare i enkelttilfeller. De forente stater skal ikke gis direkte tilgang til opplysninger knyttet til den enkelte DNA-profil som er egnet til å identifisere den registrerte.
Dersom man ved søk etter første ledd konstaterer at DNA-profilene samsvarer, skal Kripos utlevere elektronisk referansedataene som hører til profilen det er funnet samsvar med. Dersom det ikke foreligger samsvar, skal det gis elektronisk melding om dette. Innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning skal Kripos utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger vedrørende referansedataene.]
Ikke i kraft.
§ 74-9. Utlevering av personopplysninger og andre opplysninger for å forebygge alvorlig kriminalitet
Innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning kan Kripos utlevere opplysninger som nevnt i annet ledd, dersom særlige forhold gir grunn til å tro at den registrerte
  1. vil begå eller har begått terrorhandlinger eller lovbrudd forbundet med terrorisme, en terrorgruppe eller en terrorsammenslutning, slik disse lovbruddene er definert i norsk lov
  2. gjennomgår eller har gjennomgått trening i den hensikt å begå lovbrudd som nevnt i bokstav a, eller
  3. vil begå eller har begått et alvorlig lovbrudd eller deltar i en organisert kriminell gruppe eller sammenslutning i strid med norsk lov.
Opplysningene som utleveres kan omfatte etternavn, fornavn, tidligere navn, andre navn, dekknavn, alternativ staving av navn, kjønn, fødselsdato og fødested, nåværende og tidligere nasjonalitet, passnummer, nummer på annet legitimasjonsdokument, fingeravtrykk samt en beskrivelse av eventuelle tidligere dommer eller av de forhold som ligger til grunn for antakelsen i første ledd. I tillegg kan det utleveres andre opplysninger enn personopplysninger i tilknytning til lovbruddene angitt i første ledd.
§ 74-10. Fastsettelse av særlige vilkår for utlevering av opplysninger etter § 74-7 til § 74-9
Kripos kan i samsvar med norsk lov fastsette vilkår for utlevering av opplysninger som nevnt i §§ 74-7 til 74-9. Vilkårene kan ikke gå ut på generelle begrensninger i De forente staters rettslige standarder for behandling av personopplysninger
III. Innhenting av opplysninger fra De forente stater
§ 74-11. Elektronisk søk i fingeravtrykkregistre
Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet innenfor avtalens virkeområde kan Kripos i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i De forente staters fingeravtrykkregistre.
Ved elektroniske søk i referansedata i De forente staters fingeravtrykkregistre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.
§ 74-12. [Elektronisk søk i DNA-registre
Til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet kan Kripos i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i De forente staters DNA-registre.
Ved elektroniske søk i referansedata i De forente staters DNA-registre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.]
Ikke i kraft.
IV. Behandling av opplysninger som skal utleveres eller er mottatt etter dette kapittel
§ 74-13. Formålsbegrensninger ved behandling av opplysninger
Opplysninger mottatt fra De forente stater i forbindelse med søk etter § 74-7 og § 74-8 kan kun behandles:
  1. for å kunne foreta en sammenlikning,
  2. for å gi elektronisk tilbakemelding på søket
  3. for å foreta registrering etter § 74-15
  4. for formålene nevnt i annet ledd bokstav b og c.
Opplysninger mottatt fra De forente stater som tilbakemelding ved søk etter § 74-11 og § 74-12, herunder informasjon om treff eller ikke treff, kan kun behandles
  1. for å fastslå om de sammenliknede DNA-profilene eller fingeravtrykkene samsvarer,
  2. for å utarbeide og fremme en tilleggsanmodning om bistand i samsvar med nasjonal lovgivning, herunder bestemmelsene om rettslig bistand, dersom opplysningene samsvarer,
  3. for registrering som norsk lov krever eller tillater.
Øvrige opplysninger mottatt etter dette kapittel kan behandles:
  1. for etterforskning i straffesaker
  2. for å avverge en alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet
  3. i retts- eller forvaltningssaker som ikke er av strafferettslig art, men som er direkte forbundet med etterforskning som nevnt i bokstav a
  4. etter samtykke fra den registrerte
  5. for alle andre formål, dersom De forente stater har gitt samtykke til det på forhånd.
§ 74-14. Særlige behandlingsregler og informasjonsplikt
På anmodning fra De forente stater plikter Kripos eller den behandlingsansvarlige å rette, slette eller sperre opplysninger som er innhentet eller behandlet i strid med dette kapittel, eller hvor utleveringen til Norge er i strid med De forente staters interne rett.
Opplysninger mottatt etter dette kapittel skal ikke utleveres til tredjestater, internasjonale organer eller private parter uten samtykke fra De forente stater. Nødvendige sikkerhetsforanstaltninger skal foretas.
Kripos skal på anmodning uten unødig opphold underrette kontaktpunktet i De forente stater om behandlingen av oversendte opplysninger og hvilket resultat som er oppnådd. Dersom De forente stater i et konkret tilfelle har fastsatt særlige vilkår for bruk av opplysningene, skal Kripos på anmodning underrette De forente stater om hvordan opplysningene er brukt.
§ 74-15. Dokumentasjonsplikt
Kripos skal føre et register over sending og mottak av opplysninger etter dette kapittel. Registeret skal omfatte:
  1. informasjon om hvilke opplysninger som er oversendt
  2. datoen opplysningene ble oversendt
  3. navn på mottaker av opplysningene dersom de oversendes til andre enheter enn Kripos.
De registrerte opplysninger om sending og mottak skal oppbevares i to år. De skal deretter slettes.
V. Handlinger som faller inn under dette kapittelets virkeområde
§ 74-16. Handlinger som faller inn under dette kapittelets virkeområde
Forbrytelser som faller inn under denne avtales virkeområde, omfatter følgende lovbrudd i tillegg til forbund om å begå slike lovbrudd, deltaking i en organisert kriminell gruppe i strid med nasjonal lovgivning eller forsøk på å begå slike lovbrudd, når de er straffebelagt:
  1. Forbrytelser mot mennesker: folkemord, tortur, overlagt, forsettlig eller uaktsomt drap og tilsvarende lovbrudd; menneskehandel; ufrivillig trelldom; voldtekt og andre sedelighetsforbrytelser, herunder fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn og voldtektsforsøk; vold som begås i den hensikt å forårsake alvorlig skade, eller som resulterer i slik skade; bortføring; gisseltaking; drift eller ledelse av en prostitusjonsvirksomhet.
  2. Forbrytelser mot staten: terrorhandlinger (herunder lovbrudd fastsatt i FNs konvensjoner til bekjempelse av terrorisme, gi materiell støtte til terrorister, gi materiell støtte til terrororganisasjoner, motta eller sørge for militærlignende opplæring fra utenlandske terrororganisasjoner); brudd på FN-resolusjoner om frysing av formuesgoder og forbud mot transaksjoner med personer som bryter internasjonale bestemmelser om våpenhandel; forbudte transaksjoner med biologiske, kjemiske eller nukleære materialer; sabotasje; spionasje (herunder dataspionasje og økonomisk spionasje); menneskesmugling, hindring av rettsforfølgning, mened eller medvirkning til mened; falsk forklaring; trusler.
  3. Våpenkriminalitet: lovbrudd knyttet til skytevåpen, herunder men ikke begrenset til ulovlig handel med slike våpen; lovbrudd knyttet til ødeleggelsesmidler eller sprengstoff; bære skjult våpen med det forsett å bruke våpenet; bruk eller ulovlig besittelse av biologiske, kjernefysiske, kjemiske eller andre masseødeleggelsesvåpen; produksjon, overføring eller besittelse av spredere for radiologiske stoffer.
  4. Tyveri/bedrageri: innbruddstyveri, ran, væpnet ran; pengeutpressing; innbrudd; bestikkelser; underslag; utpressing; hvitvasking av penger; organisert kriminalitet; forsøk på å heve ugyldige sjekker; ulike former for bedrageri (forfalskninger, utstedelse av falske dokumenter, bedrageri, svikaktig og ulovlig bruk av dokumenter, herunder men ikke begrenset til kredittkort og pass); skatteunndragelser; ulike former for tyveri; smugling av varer; ulovlig omsetning av tyvegods og falskmyntneri eller forfalskning av varer.
  5. Alvorlige forbrytelser med kontrollerte stoffer: omsetning av eller handel med narkotiske, kontrollerte og psykotrope stoffer eller marihuana; besittelse av eller besittelse i den hensikt å selge narkotiske, kontrollerte og psykotrope stoffer eller marihuana, med unntak av mindre kvanta som ikke anses som en alvorlig forseelse etter intern rett.
  6. Forbrytelser mot eiendom, miljø, personvern og datakriminalitet: ildspåsettelse; bombeattentat; skadeverk; sjørøveri på det åpne hav; miljøkriminalitet; grove personvernbrudd, herunder ulovlig tilgang til databaser; og datakriminalitet.

Kapittel 75 til 84. Åpne kapitler

Del 14. Ikrafttredelse og overgangsregler

Kapittel 85. Ikrafttredelse

Kapittel 86. Overgangsregler

§ 86-1. Anvendelsen av politiregisterloven § 50 tredje ledd på ikke lesbare opplysninger
Ikke lesbare opplysninger som er innhentet i saker som er avgjort ved rettskraftig dom eller endelig henleggelsesbeslutning før 1. februar 2021, skal også følge reglene om sperring etter politiregisterloven § 50 tredje ledd.
§ 86-4. Anvendelsen av § 30-3 om unge lovbrytere
Bestemmelsene i § 30-3 om hvilke forhold som ikke kan anmerkes på uttømmende politiattest og vandelsvurdering gis tilbakevirkende kraft og får anvendelse for alle politiattester og vandelsvurderinger som utstedes etter ikrafttredelsen, uavhengig av når vilkårene for at forholdet ikke skal anmerkes ble oppfylt.
§ 86-5. Beregning av tidsavgrensede slettefrister
Følgende frister for sletting av opplysninger løper fra 1. juli 2014:
  1. Fristen i § 53-15 annet ledd for sletting av opplysninger i lydlogg
  2. Fristen i § 54-12 første ledd annet punktum for sletting av opplysninger i arrestjournal
  3. Fristen i § 56-11 første ledd annen setning for sletting av opplysninger i politiets utlendingsregister
  4. Fristen i § 58-11 første og annet ledd for sletting av opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtaler.

Refereres av

21 dokument(er) refererer hit.