Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip

Departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-01-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder for norske fartøy som nevnt i denne paragrafen.
(2) HSC94-koden, sist endret ved MSC.536(107), og HSC2000-koden, sist endret ved MSC.537(107), gjelder som forskrift for hurtiggående fartøy med de tillegg og innskrenkninger som følger av forskriften.
(3) Nye hurtiggående passasjerfartøy som opererer i:
  1. utenriksfart,
  2. innenriksfart i Norge når fartøyet har en lengde (L) på 24 m eller mer og kan oppnå en hastighet på 20 knop eller mer,
  3. innenriksfart i en vertsstat,

skal bygges, utrustes og drives i henhold til HSC2000-koden.

(4) For eksisterende hurtiggående passasjerfartøy1 med lengde (L) 24 m eller mer i innenriks fart og som kan oppnå en hastighet på 20 knop eller mer gjelder følgende:
  1. Hurtiggående passasjerfartøy som er bygd eller som det er foretatt større reparasjoner, forandringer eller ombygging av, på eller etter 1. januar 1996, men ikke senere 14. februar 2012, skal oppfylle kravene i HSC94-koden med mindre:
    1. kjølen ble strukket eller det var på et tilsvarende byggetrinn senest 1. juli 1998, og
    2. det ble levert og satt i drift senest 1. januar 1999, og
    3. det fullt ut oppfyller kravene i IMO Res. A.373(X) 14. november 1977 endret ved IMO Resolusjon MSC.37(63) 19. mai 1994(DSC-koden).
  2. Hurtiggående passasjerfartøy bygd før 1. januar 1996 og som oppfyller kravene i HSC94-koden, skal fortsatt være i drift som sertifisert etter denne koden.
  3. Hurtiggående passasjerfartøy bygd før 1. januar 1996 og som ikke oppfyller kravene i HSC94-koden, tillates ikke i innenriks fart med mindre det var i drift i innenriks fart i Norge 1. juli 1998. Et slikt fartøy kan fortsette i innenriksfart i Norge og skal oppfylle kravene i IMO-res. A.373(X) av 14. november 1977 som endret ved resolusjon MSC.37(63), MSC.186(79), MSC.224(82) og MSC.360(92) (DSC-koden). Konstruksjons- og utstyrssertifikat og operasjonstillatelse utstedes i samsvar med bestemmelsene i DSC-kodens nr. 1.6.
  4. For hurtiggående passasjerfartøy som skal oppfylle kravene i DSC-koden, gjelder bestemmelsene i kapitlene 1, 2 (§ 6 andre ledd, § 7 og § 8), 3, 4, 5 (§ 16, § 17 og § 18), 6 (§ 21 første ledd bokstav b og andre ledd, § 22, § 32 og § 33), 7 og 8.
(5) Forskriften gjelder også for nye hurtiggående lasteskip med bruttotonnasje på 500 og derover.
(6) For eksisterende hurtiggående fartøy kan Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger, gi pålegg om at fartøyet helt eller delvis skal oppfylle bestemmelsene i denne forskriften. Dette kan være aktuelt ved for eksempel:
  1. forandring i anvendelse,
  2. utskifting av utstyr,
  3. reparasjoner,
  4. ombygginger,
  5. økt dypgående,
  6. økt passasjerantall,
  7. innkjøp fra utlandet

og kan bare skje etter konkret vurdering av sikkerheten ut fra for eksempel fartøyets generelle byggetekniske utførelse, utstyr, arrangement og tilstand.

(7) For eksisterende hurtiggående fartøy som helt eller delvis skal tilfredsstille kravene i denne forskriften, kommer bestemmelsene i § 1, § 12, § 13 , § 14, § 15 og § 16 om tegninger, dokumentasjon, byggetilsyn og begjæring om besiktelse til anvendelse i det omfang som anses påkrevd.
1 Jf. § 2 bokstav g nr. 3.

§ 2. Definisjoner

I denne forskriften betyr:
  1. Administrasjon: Uttrykket «administrasjon» i koden for hurtiggående fartøy skal forstås som Sjøfartsdirektoratet, jf. kodens kapittel 1 nr. 1.4.1.
  2. Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41:
    1. Det Norske Veritas (DNV)
    2. Lloyd's Register of Shipping (LRS)
    3. Bureau Veritas (BV)
    4. Germanischer Lloyd (GL)
    5. American Bureau of Shipping (ABS).
    Disse klasseinstitusjonene er også godkjente av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for kontroll av elektriske anlegg.
  3. Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje.
  4. Eksisterende fartøy: Hurtiggående fartøy som ikke er nytt fartøy.
  5. Godkjent, typegodkjent og akseptert:
    1. For utstyr som omfattes av skipsutstyrsforskriften: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.
    2. For annet utstyr;
      • Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr som godkjennes av Post- og teletilsynet.
      • Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon.
      • Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon, eller administrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen.
  6. – – –
  7. Hurtiggående fartøy: Som definert i regel X/1 i SOLAS 1974 med senere endringer.
    1. Hurtiggående passasjerfartøy: Et hurtiggående fartøy som fører mer enn 12 passasjerer.
    2. Hurtiggående roro passasjerfartøy: Et hurtiggående passasjerfartøy med roro lasterom eller rom av særskilt kategori som definert i Sjøsikkerhetskonvensjonens regel II-2/3 eller hurtiggående passasjerfartøy med innretninger som tillater vegtrafikkerende kjøretøy eller skinnegående materiell å kjøre om bord og av fartøyet.
    3. Passasjerfartøy i innenriks fart der det ikke på noe tidspunkt er mer enn 20 nautiske mil fra kysten, der skipbrudne personer kan ilandsettes ved middels tidevannshøyde, regnes ikke som hurtiggående passasjerfartøy, når:
      • dets deplasement tilsvarende konstruksjonsvannlinjen er mindre enn 500 m3 og
      • dets største hastighet som definert i regel 1.4.30 i HSC94-koden for hurtiggående fartøy eller regel 1.4.38 i HSC2000-koden for hurtiggående fartøy er mindre enn 20 knop.
  8. Innenriks fart: Reiser fra en havn i en stat til samme havn eller til en annen havn i den samme staten.
  9. Klassifisert fartøy: Hurtiggående fartøy som har klasse i anerkjent klasseinstitusjon.
  10. HSC2000-koden: De internasjonale sikkerhetsreglene for hurtiggående fartøy fastsatt ved IMO-resolusjon MSC.97(73), sist endret ved MSC.537(107).
  11. HSC94-koden: De internasjonale sikkerhetsreglene for hurtiggående fartøy fastsatt ved IMO-resolusjon MSC.36(63), sist endret ved MSC.536(107).
  12. Nytt fartøy: Hurtiggående fartøy hvor kjølen strekkes, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, på eller etter 14. februar 2012. Et tilsvarende byggetrinn betyr det trinn der:
    • bygging kan identifiseres som et bestemt fartøy, og
    • montering av vedkommende fartøy er begynt og utgjør minst 50 tonn eller 1 % av den beregnede masse av alle konstruksjonsmaterialer, dersom denne verdien er mindre.
  13. Rutetrafikk: En rekke seilinger med hurtiggående passasjerfartøy for å sikre forbindelsen mellom de samme to eller flere havner, eller en rekke seilinger til og fra samme havn uten mellomliggende anløp, enten
    1. i henhold til en offentliggjort ruteplan, eller
    2. med slik regelmessighet eller hyppighet at de fremstår som en systematisk rekke seilinger.
  16. Uklassifisert fartøy: Hurtiggående fartøy som ikke har klasse i anerkjent klasseinstitusjon.
  17. Utenriks fart: En reise fra en havn i en stat til en havn utenfor vedkommende stat eller omvendt.
  18. Vertsstat: En stat innenfor EØS til eller fra hvis havner et hurtiggående fartøy som uansett flagg går i innenriks fart eller et hurtiggående roro passasjerfartøy som uansett flagg går i rutetrafikk i innenriks eller i utenriks fart.
For øvrig gjelder de definisjoner som er inntatt i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel X og koden for hurtiggående fartøy.

§ 4. Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Kapittel 2. Internasjonale krav

§ 5. Konvensjoner

Koden for hurtiggående fartøy, jf. Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel X, skal følges med de unntak, tillegg og spesielle krav som følger av kapittel 6 i denne forskriften.

§ 6. Resolusjoner

(1) Kravene i IMO Assembly resolusjoner skal følges slik det fremgår av koden for hurtiggående fartøy og de enkelte paragrafer i denne forskriften.
(2) Eksisterende hurtiggående passasjerfartøy skal følge kravene i DSC-koden, med mindre hurtigbåtkoden skal følges, jf. § 1 fjerde ledd.

§ 7A. Signifikante bølgehøyder

De signifikante bølgehøydene (hs ) skal brukes til å bestemme vannivået på bildekket ved anvendelse av de særlige stabilitetskravene i § 8. Tallene for signifikante bølgehøyder må ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10% på årlig basis.

§ 8. Spesielle stabilitetskrav for hurtiggående roro-passasjerfartøy i rutetrafikk i utenriksfart eller i innenriksfart i områder som er omfattet av klasse A 1

(1) I tillegg til kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonen regel II-1/B/8 om vanntette oppdelingsskott og stabilitet i skadet tilstand, skal alle hurtiggående roro-passasjerfartøy oppfylle kravene i paragrafen her.
(2) Hurtiggående roro-passasjerfartøy som har godkjent modellforsøk i samsvar med modellforsøksmetoden som gjaldt før 10. mars 2006, trenger ikke å gjennomføre dette forsøket i samsvar bestemmelsene i sjette ledd i paragrafen her.
(3) Bestemmelsene i regel II-1/B/8.2.3 skal overholdes når det tas hensyn til virkningen av en hypotetisk mengde sjøvann som antas å ha samlet seg på det første dekket over konstruksjonsvannlinjen i roro-lasterommet eller spesiallasterommet som definert i regel II-2/3, og som antas å være skadet (heretter kalt «det skadde roro-dekket»). Det er ikke nødvendig å overholde de andre kravene i regel II-1/B/8 ved anvendelsen av stabilitetsstandarden i paragrafen her. Mengden av antatt oppsamlet sjøvann skal beregnes på grunnlag av en vannflate med en konstant høyde over:
  1. det laveste punktet på dekkskanten i det skadde rommet på roro-dekket, eller
  2. når dekkskanten i det skadde rommet står under vann, er beregningen basert på en konstant høyde over stillevannsnivå ved alle krengings- og trimvinkler,
    på følgende måte:
    0,5 m dersom gjenværende fribord (fr ) er 0,3 m eller mindre,
    0,0 m dersom gjenværende fribord (fr ) er 2,0 m eller mer, og
    mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon, dersom gjenværende fribord (fr ) er 0,3 m eller mer, men mindre enn 2,0 m,

der gjenværende fribord (fr ) er den minste avstand mellom det skadde roro-dekket og den endelige vannlinjen på skadestedet i det skadetilfellet som vurderes, uten at det tas hensyn til virkningen av vannmengden som antas å ha samlet seg på det skadde roro-dekket.

(4) Dersom det er installert et lensesystem med høy effektivitet, kan Sjøfartsdirektoratet tillate en reduksjon i høyden til vannflaten.
(5) For skip i geografisk definerte avgrensede fartsområder kan Sjøfartsdirektoratet redusere høyden til vannflaten fastsatt i samsvar med tredje ledd ved å erstatte en slik høyde til vannflaten med følgende:
  1. 0,0 m dersom den signifikante bølgehøyden (hs ) definert i det aktuelle området er 1,5 m eller mindre,
  2. verdien fastsatt i samsvar med annet ledd dersom den signifikante bølgehøyden (hs ) definert i det aktuelle området er 4,0 m eller høyere,
  3. mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon dersom den signifikante bølgehøyden (hs ) definert i det berørte området er 1,5 m eller mer, men mindre enn 4,0 m,

forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  1. Sjøfartsdirektoratet er overbevist om at det definerte området er representert med den signifikante bølgehøyden (hs ) som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10%, og
  2. fartsområdet, og eventuelt den del av året som en viss verdi for signifikant bølgehøyde (hs ) er fastsatt for, er oppført i sertifikatene.
(6) Som (et) alternativ til kravene i tredje eller femte ledd kan Sjøfartsdirektoratet gi fritak fra disse kravene og godta verifikasjon utarbeidet med modellforsøk for et enkelt skip i samsvar med modellforsøksmetoden,2 som viser at skipet ikke vil kantre med det antatte skadeomfanget fastsatt i regel II-1/B/8.4 på det verste stedet vurdert i henhold til tredje ledd i en uregelmessig sjøgang.
(7) Henvisning til godkjenning av resultatene fra modellforsøket som likeverdig med overholdelse av tredje eller femte ledd og verdien av den signifikante bølgehøyden (hs ) brukt i modellforsøkene skal være påført skipets sertifikater.
(8) Opplysningene gitt til skipsføreren i samsvar med regel II-1/B/8.7.1 og II-1/B/8.7.2 og som er utviklet for overholdelse av regel II-1/B/8.2.3 til II-1/B/8.2.3.4, skal gjelde uendret for roro-passasjerskip godkjent i henhold til disse kravene.
(9) Følgende bestemmelser skal gjelde ved vurdering av virkningen av mengden av antatt oppsamlet sjøvann på det skadde roro-dekket som nevnt i tredje til åttende ledd:
  1. Et tverrskips- eller langskipsskott skal betraktes som intakt dersom alle deler av det ligger innenfor vertikale flater på begge sider av skipet, når disse befinner seg i en avstand fra hudplatene på en femtedel av skipets bredde, som definert i regel II-1/2, og målt i rette vinkler til senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen.
  2. I tilfeller der skipets skrog er delvis utvidet strukturelt i bredden for å oppfylle bestemmelsene i paragrafen her, skal den resulterende økningen i verdien på en femtedel av dets bredde brukes gjennomgående, men skal ikke bestemme plasseringen av eksisterende skottgjennomtrengninger, rørsystemer, osv., som var akseptable før utvidelsen.
  3. Den tetthet i tverrskips- og langskipsskott som betraktes som tilstrekkelig for å innslutte det antatt oppsamlede sjøvannet i det aktuelle rommet på det skadde roro-dekket, skal stå i forhold til lensesystemet, og skal motstå hydrostatisk trykk i samsvar med resultatene fra skadeberegningen. Slike skott skal være minst 4 meter høye, med mindre vannivået er mindre enn 0,5 meter. I slike tilfeller kan høyden på skottet beregnes i samsvar med følgende formel:
    Bh = 8hw
    der
    Bh er høyden på skottet
    og hw er vannivået.
    Skottets minstehøyde skal i alle tilfeller ikke være mindre enn 2,2 meter. Når det dreier seg om skip med hengedekk, skal imidlertid skottets minstehøyde ikke være mindre enn avstanden til undersiden av hengedekket når dette er i senket stilling.
  4. For særlige ordninger som for eksempel hengedekk i full bredde og brede sidehus, vil det kunne godtas andre skotthøyder basert på detaljerte modellforsøk.
  5. Virkningen av mengden av antatt oppsamlet sjøvann behøver ikke tas i betraktning for rom på det skadde roro-dekket, forutsatt at et slikt rom på hver side av dekket har lenseporter som er jevnt fordelt langs rommets sider i samsvar med følgende:
    • A ≥ 0,3 l
      der A er det totale område med lenseporter på hver side av dekket i m2, og l er lengden av rommet i m.
    • Gjenværende fribord skal være minst 1,0 m i den verste skadetilstanden uten at det tas hensyn til virkningen av den antatte vannmengden på det skadde roro-dekket; og
    • Slike lenseporter skal være plassert innenfor en høyde på 0,6 m over det skadde roro-dekket, og den nedre kanten av portene skal ligge innen 2 cm over det skadde roro-dekket; og
    • Slike lenseporter skal være utstyrt med lukkeinnretninger eller klaffer for å hindre vann i å trenge inn på roro-dekket, mens de tillater at vann som samler seg på roro-dekket, lenses.
  6. Når et skott over roro-dekket antas å være skadet, skal begge rommene som grenser til skottet antas å være fylt til det samme vannivået som beregnet i tredje eller femte ledd.
(10) Ved bestemmelse av signifikant bølgehøyde skal den bølgehøyde som fremgår av kartene i vedlegg 13 til forskriften her legges til grunn.
(11) For hurtiggående roro-passasjerfartøy som utelukkende trafikkerer havområder hvor den signifikante bølgehøyde er 1,5 m eller lavere, anses kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonen regel II-1/B/8 som nevnt i første ledd som ekvivalent til de særlige stabilitetskrav som er fastsatt i paragrafen her.
(12) For hurtiggående roro-passasjerskip som bare er i trafikk i en kortere periode, bestemmer Sjøfartsdirektoratet, etter avtale med den andre staten hvis havn skipet anløper på sin rute, hvilken signifikant bølgehøyde som skal brukes.
(13) Ved anvendelse av kravene i paragrafen her, skal Sjøfartsdirektoratet følge retningslinjene som er fastsatt i vedlegg II (Retningslinjer for nasjonale myndigheter) til direktiv 2003/25/EF av 14. april 2003 om særlige stabilitetskrav for roro-passasjerskip, endret ved direktiv 2005/12/EF av 18. februar 2005.
(14) For hurtiggående roro-passasjerfartøy som skal gå i rutefart i andre områder enn de som dekkes av kartene i vedlegg 13 , jf. § 8C, skal en signifikant bølgehøyde på 4 meter legges til grunn med mindre det kan dokumenteres at en mindre signifikant bølgehøyde kan legges til grunn.
(15) Når det foretas modellforsøk, skal disse utføres i samsvar med vedlegg 2.
(16) Hurtiggående roro-passasjerfartøy som er kjølstrukket på eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 1. oktober 2004, med unntak for slike skip som nevnt i ellevte ledd, skal senest 1. oktober 2010 oppfylle kravene i paragrafen her.
(17) Hurtiggående roro-passasjerfartøy som 17. mai 2003 oppfylte kravene i Sjøsikkerhetskonvensjonen regel II-1/B/8, skal senest 1. oktober 2015 oppfylle kravene i paragrafen her.
(18) Hurtiggående roro-passasjerfartøy som fullt ut oppfyller kravene i hurtigbåtkoden, trenger ikke å oppfylle kravene i paragrafen her.
(19) Til hurtiggående roro-passasjerfartøy som skal oppfylle kravene i paragrafen her, skal det utstedes ett vedlegg til sikkerhetssertifikatet for hurtiggående fartøy. Av vedlegget skal det framgå opp til hvilken signifikant bølgehøyde skipet kan oppfylle de særlige stabilitetskravene som kreves i paragrafen her. Vedlegget er gyldig så lenge skipet trafikkerer et område med tilsvarende eller lavere signifikant bølgehøyde.
2 Se vedlegg 2.
3 Kartene er ikke gjengitt her. De kan fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet, postboks 8123 Dep 0032 Oslo.

§ 8B. Sesongbestemt og tidsbegrenset rutetrafikk

(1) Dersom et rederi som på helårsbasis driver rutetrafikk ønsker å sette i drift flere hurtiggående roro-passasjerfartøy som skal benyttes på samme rute i en kortere periode, skal det underrette Sjøfartsdirektoratet senest en måned før nevnte skip trafikkerer denne ruten. Når det som følge av uforutsette omstendigheter raskt må settes inn et annet hurtiggående roro-passasjerfartøy for å sikre at driften opprettholdes, kan skipet settes inn i trafikk, forutsatt at:
  1. visuell inspeksjon og kontroll av dokumentene ikke gir grunn til bekymring for at skipet ikke oppfyller nødvendige krav til sikker drift, og
  2. Sjøfartsdirektoratet innen en måned foretar kontroll og de besiktelser som er fastsatt i forskriften her.
(2) Dersom et rederi ønsker å drive sesongbasert rutetrafikk i en kortere periode som ikke overstiger seks måneder per år, skal det underrette Sjøfartsdirektoratet senest tre måneder på forhånd.
(3) Når slik trafikk finner sted under forhold med lavere signifikant bølgehøyde enn den som er fastsatt for samme havområde for helårstrafikk, skal Sjøfartsdirektoratet ved anvendelse av de særlige stabilitetskravene i § 8 bruke den signifikante bølgehøyden som får anvendelse i denne kortere perioden for å bestemme vannivået på dekk. Den signifikante bølgehøyden som får anvendelse i denne kortere perioden skal fastsettes av Sjøfartsdirektoratet, eller ved overenskomst med vedkommende EØS-stat når skipet skal gå i rutefart i denne staten.
(4) Når det er gitt tillatelse til slik trafikk som er fastsatt i første og andre ledd, skal det utstedes et vedlegg til operasjonstillatelsen, § 20 tredje ledd.

§ 8C. Havområder

(1) Det skal utarbeides en liste over havområder der hurtiggående roro passasjerfartøy seiler i rutetrafikk i utenriks fart til eller fra norske havner og de tilsvarende verdier for signifikante bølgehøyder i disse områdene.
(2) Havområdene og de signifikante bølgehøyder som får anvendelse i disse områdene skal fastsettes ved felles overenskomst mellom EØS-statene, eller når det er relevant og mulig, mellom EØS-stater og tredjestater på begge ender av ruten.
(3) Dersom fartøyets rute krysser mer enn ett havområde, skal skipet oppfylle de spesielle stabilitetskravene for den høyeste signifikante bølgehøyden som er fastsatt for disse områdene.

Kapittel 3. Godkjenning av utstyr

§ 9. Godkjenning av utstyr

(1) Utstyr som kreves etter bestemmelsene i forskriften her og i hurtigbåtkoden skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert.
(2) Utstyr som oppfyller kravene i forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr, anses å være i samsvar med kravene i forskriften her, uansett om det etter første ledd og i andre relevante forskrifter kreves at utstyret skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert.

Kapittel 4. Meldinger, dokumentasjon og kontroll

§ 10. Meldeplikt

(1) Straks det er inngått kontrakt om bygging av hurtiggående fartøy skal melding sendes til Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Melding skal innsendes i tre eksemplarer på fastsatt skjema.
(2) Ved kansellering, endringer i kontraktsforholdet e.l. som medfører at fartøyet ikke lenger skal registreres under norsk flagg, eller ved endringer i fartøyets utforming, skal det straks sendes melding til Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger.

§ 11. Tegninger og annen dokumentasjon

(1) Tegninger og annen dokumentasjon som skal sendes inn, er angitt i den til enhver tid gjeldende tegnings- og dokumentasjonsliste for hurtiggående fartøy som Sjøfartsdirektoratet har utferdiget.
(2) Stabilitetsberegninger og beregninger av brutto- og nettotonnasje, samt dokumentasjonsunderlag, skal utføres ved hjelp av et godkjent EDB-program. Samme database skal benyttes til stabilitets- og tonnasjeberegninger. Dokumentasjonen skal presenteres på en oversiktlig måte. Stabilitetsberegninger og tonnasjeberegningene skal innsendes samlet, men i separate hefter.
(3) Hvor ikke annet er bestemt, skal tegninger og annen dokumentasjon innsendes i 3 eksemplarer til Sjøfartsdirektoratets stasjon når fartøyet skal bygges eller ombygges i Norge, eller til den Sjøfartsdirektoratet har bemyndiget.
(4) For hurtiggående fartøy som bygges eller ombygges i utlandet eller innkjøpes fra utlandet, skal tegninger og annen dokumentasjon sendes direkte til Sjøfartsdirektoratet, med mindre annet er bestemt.
(5) Ansvarlig for innsendelse av tegninger og dokumentasjon er byggeverkstedet og rederiet, på samme måte som etter § 10.
(6) Hvor det ikke er gitt konkrete tidsfrister for innsendelse av dokumentasjon, må tegninger og annen dokumentasjon innsendes så tidlig som mulig, slik at det gis rimelig tid til behandling av dokumentasjonsunderlaget før besiktelse skal foretas og påbudte sertifikater kan utstedes.
(7) For hurtiggående fartøy med nye og spesielle konstruksjonsløsninger eller særskilte operasjonelle forhold, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at det utarbeides risikoanalyser eller annen dokumentasjon ut over det som er spesifisert i tegnings- og dokumentasjonslisten.

§ 12. Byggetilsyn

(1) Når hurtiggående fartøy bygges, ombygges eller forandres, skal det av Sjøfartsdirektoratet eller den det har bemyndiget, foretas byggetilsyn i det omfang som anses påkrevd. Tilsynet skal utføres bl.a. på grunnlag av foreliggende tegnings- og dokumentasjonsunderlag. Begjæring og tilretteleggelse for byggetilsyn påhviler både verksted og rederi ved bygging i Norge og rederi (bestiller) ved bygging i utlandet.
(2) Ved mindre ombygginger eller forandringer plikter verksted og rederi å underrette kontrollinstansen.

§ 13. Byggekrav

(1) For hurtiggående fartøy som helt eller delvis bygges av glassfiberarmert polyester eller andre støpte materialer, skal besiktelse etter § 12 også omfatte kontroll av produksjonsforhold og lokaliteter som skal være i overensstemmelse med reglene til Det Norske Veritas eller tilsvarende regler om produksjonsforhold mv. Dersom det kan dokumenteres at produksjonsforhold mv. tidligere er kontrollert og funnet i orden, og de senere ikke er endret, er ny kontroll av produksjonsforhold og lokaliteter ikke påkrevd.
(2) Produsenten skal ved byggetilsynet av det enkelte fartøy dessuten kunne fremlegge dokumentasjon på at produksjon og produksjonsforhold, materialbruk mv. for det aktuelle fartøy, er i henhold til reglene.
(3) For klassifiserte lastefartøy er klasseinstitusjonen generelt bemyndiget til å foreta besiktelser innenfor klasseområdene. For øvrige områder på klassifiserte lastefartøy, i sin helhet på uklassifiserte hurtiggående fartøy, samt passasjerfartøy uansett klassetilknytning, foretas slik besiktelse av Sjøfartsdirektoratet, eller den det bemyndiger.

§ 14. Klassifiserte hurtiggående fartøy

(1) Klassifisert hurtiggående fartøy skal med hensyn til dimensjonering og konstruksjon av skrog, vanntette skott med lukningsmidler for åpninger i skott, overbygninger, dekkshus, ror, fortøyningsutstyr mv. tilfredsstille vedkommende klasseinstitusjons regler i relasjon til byggematerialer, størrelse, type og anvendelse.
(2) Klassifisert hurtiggående fartøy skal med hensyn til maskineri, elektriske anlegg, styremaskin, pumper, rørsystemer mv. samt stabiliseringssystemer og retningskontrollsystemer tilfredsstille vedkommende klasseinstitusjons regler i relasjon til type og anvendelse.

§ 15. Uklassifiserte hurtiggående fartøy

(1) Uklassifisert hurtiggående fartøy skal med hensyn til de forhold som er nevnt i § 14, tilfredsstille reglene til anerkjent klasseinstitusjon for hurtiggående fartøy.
(2) Utførelsen av elektriske anlegg skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift for elektriske anlegg, maritime installasjoner fastsatt av DBE, eller i henhold til regler fra anerkjent klasseinstitusjon som er godkjent av DBE for kontroll av elektriske anlegg på skip og lektere.

Kapittel 5. Besiktelse for utstedelse av sikkerhetssertifikat og operasjonstillatelse og besiktelse av elektriske anlegg

§ 16. Begjæring om besiktelse for påbudte sertifikater

(1) For å få hurtiggående fartøy besiktet for påbudte sertifikater, skal reder eller fører i god tid før besiktelsen ønskes, sende begjæring om dette. For periodiske besiktelser og besiktelse for fornyelse skal begjæring sendes senest 1 måned før dato angitt i sertifikatet. Begjæringen fremsettes skriftlig på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet. Ønsket tid og sted for besiktelsen skal angis.
(2) Når det sendes inn begjæring om besiktelse av hurtiggående fartøy som ikke er nytt, og som ikke tidligere har vært norsk, skal det sammen med begjæringen sendes generalarrangementstegning i plan og profil, opplysninger om redningsutstyret, stabilitet, brannsikrings- og brannslokningsarrangement, eventuelt slepe- og ankerhåndteringsutstyr samt om innredningsarrangementet om bord. Dersom det gjelder innkjøp av passasjerfartøy som ikke er klassifisert, skal det dessuten innsendes hovedtegninger av skrog og tegninger av maskinarrangementet. Ved innkjøp av hurtiggående fartøy av glassfiberarmert polyester eller andre støpte materialer, skal det i tillegg innsendes dokumentasjon om fartøyets opprinnelse og om produksjonsforhold, materialbruk, materialkvalitet mv. Dersom ikke nødvendig dokumentasjon fremlegges, kan det bli forlangt uttatt prøvestykke av skroglaminat for materialprøve.
(3) Begjæringen sendes til Sjøfartsdirektoratets stasjon der besiktelsen skal utføres.
(4) For besiktelse i utlandet skal det for nybygg sendes begjæring til Sjøfartsdirektoratet. For seilende hurtiggående fartøy sendes begjæring til Sjøfartsdirektoratets stasjon i de havner hvor Sjøfartsdirektoratet har fast skipsinspektør, og ellers til nærmeste norske utenriksstasjon.

§ 17. Generelle bestemmelser om gjennomføring av besiktelsene

(1) Når hurtiggående fartøy blir besiktet, skal reder eller fører sørge for at Sjøfartsdirektoratet får slik bistand som måtte være påkrevd. Om nødvendig kan Sjøfartsdirektoratet tilkalle arbeidshjelp, og utgiftene til dette skal betales av rederen.
(2) Eventuelle pålegg og en frist for å etterkomme dem, skal anføres i en påleggsliste som vedlegges sertifikatet.
(3) Sjøfartsdirektoratet kan også kontrollere forhold som de anerkjente besiktelsesinstitusjoner kontrollerer ved klassifisering av nybygg, ved besiktelse for opptak i klasse og ved fornyelse av klasse for eksisterende hurtiggående fartøy.
(4) Ved gjennomføring av besiktelsene skal IMO Res. A.746(18) om retningslinjer etter det harmoniserte system for besiktelse og sertifisering med endringer gjeldende pr. 17. mars 1998 følges.

§ 18. Besiktelse av elektriske anlegg

(1) Ved begjæring om besiktelse av elektriske anlegg1 med spenning høyere enn 50 V gjelder følgende:
  1. For besiktelse av nye anlegg om bord i hurtiggående fartøy som bygges i Norge, sendes begjæring om besiktelse til Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE). Ved bygging i utlandet sendes begjæring om besiktelse til Sjøfartsdirektoratet.
  2. Når anlegget er ferdig installert og eventuelle pålegg er etterkommet, utferdiger DBE en tilsynserklæring som skal oppbevares om bord sammen med sertifikatene.
(2) Ved utstedelse av installasjonsbevis for elektriske anlegg med spenning på 50 V og lavere gjelder følgende:
  1. For hurtiggående fartøy som bygges i Norge, skal installasjon av anlegget foretas av elektroinstallatør, eller akseptert elektroforetak.
  2. Elektroinstallatøren eller akseptert elektroforetak skal for det ferdige anlegget utferdige et installasjonsbevis i 3 eksemplarer på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Ett eksemplar skal beholdes om bord og to eksemplarer sendes Sjøfartsdirektoratet.
  3. Ved bygging i utlandet skal reders begjæring om besiktelse av anlegget rettes til Sjøfartsdirektoratet, som oppnevner anerkjent klasseinstitusjon, DBE, eller akseptert elektroforetak til å besikte anlegget. Vedkommende skal utferdige installasjonsbevis i 3 eksemplarer. 1 eksemplar skal beholdes om bord og 2 eksemplarer sendes Sjøfartsdirektoratet.
(3) For periodiske besiktelser av elektriske anlegg med høyere spenning enn 50 V gjelder følgende:
  1. Besiktelse av hurtiggående fartøy foretas av DBE og melding om utført besiktelse sendes Sjøfartsdirektoratet.
  2. Periodiske besiktelser foretas:
    1. For hurtiggående passasjerfartøy i internasjonal fart; minst en gang hver 12. måned.
    2. For hurtiggående passasjerfartøy i nasjonal fart; minst en gang hvert 5. år.
    3. For hurtiggående lastefartøy med bruttotonnasje på 500 og derover, minst engang hvert 5. år.
(4) For periodiske besiktelser av elektriske anlegg med spenning på 50 V og lavere gjelder følgende:
  1. For hurtiggående fartøy som omfattes av denne forskriften, skal anlegget kontrolleres av elektroinstallatør eller akseptert elektroforetak minst en gang hvert 5. år. Kontrollen skal utføres som angitt på installasjonsbeviset og bekreftes med underskrift på dette.
1 EMC-direktivet (direktiv 89/336/EØF og direktiv 92/21/EØF) gjelder også om bord på skip. Produkt- og elektrisitetstilsynets forskrift om elektrisk utstyr av 10. august 1995 nr. 713 gjennomfører EUs EMC-direktiv av 3. mai 1995 i norsk rett. EMC-direktivet gjelder for alle apparater som kan fremkalle elektromagnetiske forstyrrelser eller hvis funksjon kan bli påvirket av slike forstyrrelser og krever bl.a. CE-merking av slikt utstyr.

§ 19. Sikkerhetssertifikat for hurtiggående fartøy

(1) Sikkerhetssertifikatet og utstyrsfortegnelse for hurtiggående fartøy skal utstedes for et tidsrom på 5 år av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger.
(2) Eventuelle unntak gitt med hjemmel i § 4 i forskriften her, skal inntas i sikkerhetssertifikatet.

§ 20. Operasjonstillatelse for hurtiggående fartøy

(1) Operasjonstillatelse for hurtiggående fartøy skal utstedes for et tidsrom på inntil 5 år av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger.
(2) Før operasjonstillatelse utstedes for innenriks fart i en vertsstat, skal eventuelle driftsvilkår fastsettes i samråd med vertsstaten. Slike driftsvilkår skal påføres operasjonstillatelsen.
(3) For hurtiggående roro-passasjerfartøy som skal oppfylle kravene i § 8 skal det utstedes et vedlegg til operasjonstillatelsen. Av vedlegget skal det framgå opp til hvilken signifikant bølgehøyde skipet kan oppfylle de særlige stabilitetskravene som fastsatt i § 8. Vedlegget er gyldig så lenge skipet trafikkerer et område med tilsvarende eller lavere signifikant bølgehøyde.
(4) Fartøy med gyldig sikkerhetssertifikat for hurtiggående fartøy1 kan under forflytning gå utenfor operasjonsområdet angitt i operasjonstillatelsen under forutsetning av at:
  1. øvrige begrensninger i operasjonstillatelsen er overholdt
  2. reisen foregår i innenriks fart2 uten passasjerer og last
  3. det er innsendt seilingsplan for forflytningen slik at bemanningen kan vurderes.

Kapittel 6. Tekniske og utstyrsmessige krav

§ 21. Redningsredskaper og redningsmidler

(1) For redningsdrakter og redningsmidler gjelder følgende:
  1. Alle besetningsmedlemmer, herunder restaurasjonspersonell, skal ha en redningsdrakt.
  2. Redningsvester på nye og eksisterende hurtiggående passasjerfartøy skal ha arrangement eller konstruksjon som gjør at redningsvesten er enkel å ta riktig på seg. Redningsvestene skal ha festestropper som ikke behøver å tres gjennom løkker e.l. og som ikke er basert på knyting. Redningsvestene skal dessuten ha skrittstropp eller annen likeverdig løsning som sikrer at den sitter på ved bruk. Redningsvestene skal være utstyrt med lys i henhold til SOLAS regel III/22.3.1 (1996 Amendments) og termisk beskyttelse som tilfredsstiller kravene i IMO MSC/Circ. 922. Kravet om termisk beskyttelse gjelder ikke for skip som kun opererer i farvann mellom 30 ° S og 30 ° N.
  3. I passasjerområdet skal alle sitteplasser være utstyrt med et arrangement for plassering av redningsvester under setene, eller de skal være plassert innen arms rekkevidde fra setene. Redningsvester som er beregnet for barn, kan være plassert på passende steder. Redningsvester som overstiger 100% av det tillatte passasjerantallet, kan være plassert på passende steder.
  4. På hurtiggående fartøy som etter kodens kapittel 8 nr. 8.10.2 er gitt tillatelse til å benytte åpne redningsflåter, skal hver flåte være utstyrt med termisk beskyttelsesutstyr for det største tillatte passasjertallet. Termisk beskyttelsesutstyr skal minst oppfylle LSA-koden kapittel 2.5.
(2) Bestemmelsene om stuing av redningsfarkoster og om innskipningsarrangement i kodens kapittel 8 nr. 8.6.5, 8.7.4 og 8.7.5 gjelder også for eksisterende hurtiggående passasjerfartøy. For eksisterende hurtiggående passasjerfartøy som ikke er sertifisert etter koden for hurtiggående fartøy, vurderes arrangementet i forhold til skadevannlinjer fra foreliggende beregninger. For eksisterende hurtiggående passasjerfartøy hvor det ikke er utført skadeberegninger, vurderes fribordet med nødvendig sikkerhetsmargin til redningsarrangementet slik at tørrskodd evakuering sikres.

§ 22. Nødbelysning i passasjerinnredningen

Alle eksisterende hurtiggående passasjerfartøy skal være utstyrt med nødbelysning i passasjerinnredningen som minst oppfyller kravene i kodens kapittel 12 nr. 12.7.9.1 og 12.7.9.2. Nødbelysningen skal de første 30 minuttene kunne virke med en lysstyrke i passasjerinnredningen som er tilstrekkelig for lesing av nødinstrukser og håndtering av redningsvester.

§ 23. Kompassutrustning

Hurtiggående fartøy skal i tillegg til magnetkompasset som bestemt i kodens kapittel 13 nr. 13.2.1 være utstyrt med et kompass som minst tilfredsstiller kravene i IMO Res. A.694 (17)«General requirements for shipborne radio equipment forming part of the GMDSS and for electronic Navigational Aids» og IMO Res. A.821(19) «Performance standards forgyro-compasses for high speed craft».

§ 24. Farts- og distansemåleranlegg

(1) Farts- og distansemåleranlegg som installeres på hurtiggående fartøy i utenriks fart, skal minst tilfredsstille IMO Res. A.824(19) «Performance standards for devices to indicate speed and distance». Anlegget skal dessuten oppfylle kravene i IMO Res. A.694(17), «General requirements for shipborne radio equipment forming part of the GMDSS and for electronic Navigational Aids».
(2) Hurtiggående fartøy i innenriks fart kan i stedet for farts- og distansemåleranlegget som nevnt i første ledd, være utstyrt med en innretning som måler fart og distanse og som fungerer tilfredsstillende under alle hastigheter og operasjonsforhold.
  1. Innretningen kan være basert på differensiell GPS, dersom operasjonsområdet for fartøyet, har pålitelig dekning og alarm for manglende differensialkorreksjoner er installert.
  2. Farts- og distansemåleranlegg som er basert på GPS, skal minst tilfredsstille IMO Res. A.815(19) «World-Wide radionavigation system».
  3. Videre skal anlegget minst tilfredsstille IMO Res. A.819(19) «Performance standards for shipborne global position system (GPS) receiver equipment».
  4. Anlegget skal oppfylle kravene i IMO Res. A.694(17), «General requirements for shipborne radio equipment forming part of the GMDSS and for electronic Navigational Aids».

§ 25. Dybdemåleranlegg

Anlegget skal tilfredsstille kravene i IMO Res. A.694(17), «General requirements for shipborne radio equipment forming part of the GMDSS and for electronic Navigational Aids».

§ 26. Radaranlegg

Hurtiggående fartøy som i henhold til sikkerhetssertifikatet kan føre mer enn 100 passasjerer, skal være utstyrt med minst to radaranlegg. I tillegg gjelder følgende:
  1. Bestemmelsene i IMO Res. A.694(17) «General requirements for shipborne radio equipment forming part of the GMDSS and for electronic Navigational Aids» og IMO Res. A.820(19) «Performance standards for navigational radar equipment for high speed craft», skal følges.
  2. For hurtiggående fartøy som er konstruert for en driftshastighet på 36 knop eller mer skal radarantennens omdreiningshastighet være minst 60 omdreininger i minuttet. For slike fartøy som er utstyrt med to radarer, og hvor den ene er en S-båndsradar (10 cm radar), behøver antennens omdreiningshastighet for denne radaren ikke å overskride 48 omdreininger i minuttet.
  3. Utstyret skal uten utvendige forstørrelsesmidler vise en relativ bildeskjerm med fartøyets forutmerke opp i ustabilisert modus med en effektiv diameter på ikke mindre enn:
    1. 180 mm for fartøy med lengde mindre enn 40 m.
    2. 250 mm for fartøy med lengde på 40 m og derover, men på mindre enn 70 m.
    3. 340 mm når det kreves en radar, og 250 mm på den andre, når det kreves to radarer, på fartøy med lengde på 70 m og derover.

§ 27. Svingehastighets- og rorvinkelindikator

Kodens kapittel 13 nr. 13.7.1 gjelder ikke for hurtiggående fartøy i innenriks fart med lengde mindre enn 80 m.

§ 28. Automatiske styrehjelpemidler (selvstyreanlegg)

Hvis automatiske styrehjelpemidler er installert, skal de minst tilfredsstille IMO Res. A.822(19) «Performance standards for automatic steering aids (automatic pilots) for high speed craft».

§ 29. Kart og nautiske publikasjoner

På alle hurtiggående fartøy skal det være nødvendige og oppdaterte kart og nautiske publikasjoner mv. for det aktuelle operasjonsområdet.

§ 31. Radiokommunikasjon

Kodens kapittel 14 nr. 14.7.1.5 (NAVTEX) og nr. 14.7.1.6 (satellitt fri-flyt nødpeilesender) gjelder ikke for hurtiggående fartøy med operasjonsområde hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres.

§ 32. Megafon

(1) Nye og eksisterende hurtiggående passasjerfartøy skal være utstyrt med to batteridrevne megafoner, hvorav en skal plasseres på broen og en i passasjerinnredningen.
(2) Megafonene skal være av en type som kan stå under konstant lading, og som gir minst 15 minutters taletid.

§ 33. Sikkerhetskrav for bevegelseshemmede personer

(1) MSC sirkulære nr. 735 av 24. juni 1996 om anbefalinger med hensyn til passasjerskips konstruksjon og drift for å imøtekomme eldres og bevegelseshemmedes personers behov (Recommendation on the design and operation of passenger ships to respond to elderly and disabled persons' need) skal følges i den utstrekning det passer.
(2) For hurtiggående passasjerfartøy som ble kjølstrukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn på eller etter 1. oktober 2004 gjelder følgende:
  1. Atkomst til fartøyet
    Fartøyet skal være konstruert og utstyrt slik at bevegelseshemmede personer kan stige om bord og gå i land på en enkel og sikker måte, og forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser. Det skal settes opp anvisninger til slike adgangsfasiliteter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele fartøyet.
  2. Skilt
    Skilt som finnes om bord på fartøyet til hjelp for passasjerene, skal være tilgjengelige og lette å lese for bevegelseshemmede personer (herunder personer med sensoriske funksjonshemninger), og være strategisk plassert.
  3. Kommunikasjon og meldinger
    Fartøyet skal være utstyrt med midler om bord til å kommunisere meldinger visuelt og verbalt, f.eks. om forsinkelser, ruteendringer og tjenester om bord, til personer med ulike former for bevegelseshemninger.
  4. Alarm
    Alarmsystem og -knapper må være utformet slik at de lett kan nås av og varsle alle bevegelseshemmede personer, herunder personer med sensoriske svekkelser og personer med lærevansker.
  5. Tilleggskrav for å sikre bevegelighet inne i fartøyet
    Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger og dører skal være tilgjengelige for rullestolbrukere. Heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de på en rimelig måte og i rimelig omfang er tilgjengelige for bevegelseshemmede personer.
(3) For hurtiggående passasjerfartøy som ble kjølstrukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn før 1. oktober 2004 gjelder første og andre ledd i paragrafen her i den utstrekning Sjøfartsdirektoratet bestemmer, jf. § 1 tredje, femte og sjette ledd.

§ 34. Vinduer i styrehus

(1) Frontvinduer skal helle med foroverliggende topp.
(2) Vindusviskere skal installeres foran arbeidsstasjonene. De skal være utstyrt med intervallfunksjon og ferskvannsspyling. Vindusviskere skal kunne holde vinduene klare under alle værforhold som fartøyet kan forventes å møte.

Kapittel 7. Operasjonskrav, manøvrering mv.

§ 36. Operasjonskrav

(1) Bestemmelsene om operasjonskrav i kodens kapittel 18, gjelder også for eksisterende hurtiggående passasjerfartøy.
(2) Den dokumentasjon som kreves for operasjonskontroll etter kodens kapittel 18 nr. 18.1 og den fartøydokumentasjon som kreves etter kodens kapittel 18 nr. 18.2, skal være forfattet på norsk og oppbevares om bord.
(3) Rederiets system for opplæring og bedømmelse av besetningens fartøyspesifikke kompetansenivå krevd i kodens kapittel 18.3 skal minst tilfredsstille følgende kriterier:
  1. Assessor
  2. Opplæring
    Rederiets opplæringsprogram skal spesifisere opplæringens varighet og innhold, slik at kandidaten, i tillegg til å tilegne seg kunnskap, har opparbeidet praktiske ferdigheter til å fylle sine oppgaver så vel i normalsituasjon som i nødsituasjon før tiltredelse i stilling om bord. Relevante deler av opplæringen skal foregå når fartøyet er underveis slik at kandidaten blir kjent med alle aktuelle havner og hele operasjonsområdet under dag- og nattseilas med aktuelt fartøy.
  3. Kompetanse
    Rederiet skal forvisse seg om at enhver besetningsmedlem innehar de her spesifiserte kompetansenivå før vedkommende tiltrer i stilling.
    A= Ledelsesnivå Ta komplekse strategiske beslutninger på selvstendig grunnlag Brobesetning
    B= Operere Bruke prosesser, komponenter og systemer på selvstendig grunnlag.
    C= Forstå Forstå hensikt, bruk og effekt av prosesser, systemer og komponenter.


    		Fører og Navigatør Maskinist Øvrig besetning
    .1 Kunnskap om alle framdrifts- og kontrollsystemer om bord, herunder kommunikasjons- og navigasjonsutstyr, styringssystemer, elektriske, hydrauliske og pneumatiske systemer og lense- og brannpumper, A B C
    .2 Feilmodus for kontroll-, styrings- og framdriftssystemene og korrekt reaksjon på slike feil, A B C
    .3 Fartøyets manøvreringsegenskaper og operasjonsbegrensninger, A B C
    .4 Brokommunikasjon- og navigasjonsprosedyrer, A C C
    .5 Intakt stabilitet og skadestabilitet og fartøyets overlevelsesevne i skadetilstand, A B C
    .6 Plassering og bruk av fartøyets redningsredskaper, herunder utstyr i redningsfarkostene, A B B
    .7 Plassering og bruk av rømningsveier i fartøyet og evakuering av passasjerene, A B B
    .8 Plassering og bruk av brannbeskyttelses- og brannoppdagelsesredskaper og -systemer i tilfelle brann om bord, A B B
    .9 Plassering og bruk av skadekontrollredskaper og -systemer, herunder betjening av vanntette dører og lensepumper, A B C
    .10 Sikringssystemer for stuing av last og kjøretøyer, A B C
    .11 Metoder for kontroll og kommunikasjon med passasjerer i en nødssituasjon, A B B
    .12 Alle elementer i opplæringshåndboken. Jf. kodens punkt 18.2.3. A B B
    .13 Havner, ruter og spesielle forhold som vedrører operasjon og evakuering av fartøyet. Jf. kodens punkt 18.2.2 Rutehåndbok. A B C
    .14 Operasjonsbegrensinger og grunnlag for operasjonstillatelsen. Jf. kodens punkt 18.1.3 A A C
    .15 Passasjerhåndtering, passasjerkomfort og informasjon til passasjerene, inkludert bruk av PA anlegg under normaloperasjon. A B B
    .16 Rederiets politikk og prosedyrer for passasjerbehandling i samsvar med STCW-kodens regel V3 (V2) sett i sammenheng med kodens punkt 18.2.3.24. A B B
    .17 Rederiets politikk og prosedyrer for sikkerhet (Security). A B B
    .18 Rederiets praksis for å sikre et godt arbeidsmiljø (HMS). A B B
  4. Utsjekk
    Bedømmelse av kompetansenivå skal bestå av en praktisk og en skriftlig del. Kandidaten skal også ved praktisk bruk vise tilfredsstillende ferdigheter i bruk av instrumenter, utstyr og tekniske hjelpemidler som inngår i arbeidsoppgavene.
    Relevante deler av utsjekken skal foregå når fartøyet er underveis og bestå av minst én ankomst og én avgang i alle aktuelle havner og seilas i hele operasjonsområdet under dag- og nattseilas med aktuelt fartøy.
    Den fartøysrelaterte utsjekken skal bedømmes av sertifisert assessor, jf. kvalifikasjonsforskriften § 13. Den fartøysrelaterte opplæring skal minst tilfredsstille fartøyets operasjons-, opplærings-, vedlikeholds- og servicemanual.
  5. Dokumentasjon av utsjekk
    Alle besetningsmedlemmer skal ha bestått og dokumentert utsjekk før de tiltrer i tjeneste om bord på et fartøy, eller i et nytt operasjonsområde. Ny utsjekk skal gjennomføres før tiltredelse etter opphold i tjenesten på et fartøy eller i en rute på over 6 måneder.

§ 37. Manøvrering, styringsdyktighet og ytelse

(1) Bestemmelsene om manøvrering, styringsdyktighet og ytelse i kodens kapittel 17 gjelder også for eksisterende hurtiggående passasjerfartøy.
(2) Den feilmodus- og feileffektanalyse (FMEA) som kreves etter kodens kapittel 17 nr. 17.4, kan for eksisterende hurtiggående passasjerfartøy erstattes med en forenklet analyse og praktisk test, og baseres på erfaringer fra tidligere drift.
(3) Test etter vedlegg 8 i koden for hurtiggående fartøy, skal utføres for både nye og eksisterende passasjerfartøy.
(4) Begrensninger vedrørende sikker hastighet i forhold til sjøtilstand og eventuelt i fartøyets styringsdyktighet skal inntas i fartøyets operasjonshåndbok. Reder skal sørge for at disse begrensningene er kjent av alle offiserene om bord.

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

Vedlegg 1. Signifikante bølgehøyder

Bestemmelsene i dette vedlegg er bindende i henhold til § 8 i forskrift av 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip.
Dette vedlegg oppgir de signifikante bølgehøydene (Hs) som skal brukes til å bestemme vannhøyden ved anvendelsen av den tekniske standarden i vedlegg 2.
Verdiene er angitt på et kart som presenterer de signifikante bølgehøydene, som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10% på årlig basis i de forskjellige havområdene som dekkes av avtalen.
Kystområdene skal anses å ha signifikante bølgehøyder på mindre enn 1,5 m med mindre annet er angitt på kartet.
(Kart 1)

(Kart er utelatt.)1

Merknad:
Bølgehøydene oppgitt på dette kartet er de signifikante bølgehøydene (Hs) som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10%, og som skal brukes for å bestemme vannhøyden.
(Kart 2)

(Kart er utelatt.)1

Merknad:
Bølgehøydene oppgitt på dette kartet er de signifikante bølgehøydene (Hs) som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10%, og som skal brukes for å bestemme vannhøyden.
1 Kart kan fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet, Postboks 2222, 5509 Haugesund. Tlf.: 52745000, faks 52740001 eller postmottak@sjofartsdir.no.

Vedlegg 2. Modellforsøksmetoden

Bestemmelsene i dette vedlegget er bindende, jf. § 8 sjette og femtende ledd i forskrift 5. januar 1998 nr. 6 om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip.
1. Mål
Denne reviderte modellforsøksmetoden er en revisjon av metoden i tillegget til resolusjon 14 fra SOLAS-konferansen 1995. Siden ikrafttredelsen av Stockholm-avtalen er en rekke modellforsøk blitt utført i samsvar med den forsøksmetoden som gjaldt tidligere. I løpet av disse forsøkene er det identifisert en rekke mindre tilpasninger i framgangsmåtene. Denne nye modellforsøksmetoden er rettet mot å omfatte de nevnte nye mindre tilpasningene og sammen med de vedlagte retningslinjene utgjøre en mer robust framgangsmåte for vurderingen av overlevingsevnen til et skadet roro-passasjerskip i sjøgang. Ved de forsøk som er nevnt i § 8 sjette ledd, skal skipet kunne motstå en sjøgang som definert i nr. 4 nedenfor, når de verst tenkelige skadeforhold tas i betraktning.
2.
Definisjoner
LBP er lengden mellom perpendikulærene
HS er signifikant bølgehøyde
B er skipets bredde på spant
TP er bølgeperioden
TZ er nullkryssperioden.
3. Skipsmodell
3.1.
Modellen skal være en kopi av det virkelige skipet både når det gjelder ytre konfigurasjon og indre utforming, særlig når det gjelder alle skadde rom som har en betydning for prosessen med fylling og tømming av vann. Intakt dypgående, trim, krenging og KG-grensekurver som svarer til det verste skadetilfellet, skal benyttes. Videre skal forsøket (forsøkene) som skal vurderes, representere det verste skadetilfellet (de verste skadetilfellene) definert i samsvar med SOLAS-regel II-1/8.2.3.2 (SOLAS 90) med hensyn til det samlede området under den positive GZ-kurven, og senterlinjen for skadeåpningen skal være plassert innenfor følgende område:
3.1.1.
± 35% LBP fra midtskips.
3.1.2.
Et tilleggsforsøk vil være påkrevd for det verste skadetilfellet innenfor ± 10% LBP fra midtskips dersom skadetilfellet det er vist til i nr. 1 er utenfor ± 10% LBP fra midtskips.
3.2.
Modellen skal oppfylle følgende krav:
3.2.1.
Lengde mellom perpendikulærene (LBP ) skal være minst 3 meter eller en lengde som svarer til en modellskala på 1:40, eller den største verdien av disse, og den vertikale utstrekningen opp til minst tre ganger normalhøyden av overbygninger over skottdekket (fribordsdekket).
3.2.2.
Skrogtykkelse i vannfylte rom skal ikke overstige 4 mm.
3.2.3.
I både intakt og skadet tilstand skal modellen oppfylle korrekte deplasement- og nedlastingsmerker (TA , TM , TF , babord og styrbord) med en maksimal toleranse ved alle nedlastingsmerker på + 2 mm. Nedlastingsmerker for og akter skal plasseres så nær FP og AP som det er praktisk mulig.
3.2.4.
Alle skadede rom og roro-lasterom skal modelleres med korrekt fyllingsgrad for volum og overflate (faktiske verdier og fordeling) som sikrer at innstrømmet vannmengde og massefordeling blir representert på en korrekt måte.
3.2.5.
Bevegelsesegenskapene skal i modellen svare til det virkelige skipets egenskaper, med særlig oppmerksomhet rettet mot intakt GM-toleranse og treghetsradius i rulle- og stampebevegelser. Begge radiene skal måles i luft og befinne seg innenfor området 0,35B til 0,4B for rullebevegelser og 0,2LOA til 0,25LOA for stampebevegelser.
3.2.6.
Viktige konstruksjonstrekk som vanntette skott, lufteventiler osv. over og under skottdekket som kan føre til usymmetrisk fylling, skal etterlignes så langt det er praktisk mulig, slik at de representerer den virkelige situasjonen. Ventilasjons- og tverrskips trimmingsanordninger skal konstrueres for en minste tverrsnittareal på 500 mm2 .
3.2.7.
Formen på skadeåpningen skal være som følger:
  1. Trapesformet profil med side med 15° stigning til vertikalen og bredde til konstruksjonsvannlinjen definert i samsvar med SOLAS-regel II-1/8.4.1.
  2. Likesidet trekantet profil i horisontalplanet med en høyde lik B/5 i henhold til SOLAS-regel II-1/8.4.2. Dersom sidekledninger er montert innefor B/5, skal den skadede lengden ved sidekledningene ikke være mindre enn 25 mm.
  3. Uten hensyn til bestemmelser i punkt 3.2.7.1 og 3.2.7.2 foran skal alle rom som anses som skadede ved beregningen av det verste skadetilfellet (-tilfellene) som det er vist til i nr. 3.1, fylles i modellforsøkene.
3.3.
Modellen i fylt likevektstilstand skal krenges med en ekstra krengevinkel som tilsvarer den som frambringes av krengemomentet Mh = høyeste (Mpass ; Mlaunch )-Mwind , men ikke i noe tilfelle skal endelig krenging være mindre enn 1° mot skaden. Mpass , Mlaunch og Mwind gjelder slik de er fastsatt i SOLAS-regel II-1/8.2.3.4. For eksisterende skip kan denne vinkelen settes lik 1°.
4. Framgangsmåte for forsøk
4.1.
Modellen skal utprøves i et langkammet irregulært bølgemønster definert ved JONSWAP-spektrumet og med en signifikant bølgehøyde HS , med en forsterkningsfaktor Γ =3,3 og en bølgeperiode TP = (4√HS (TZ = (TP /1,285))). HS er signifikant bølgehøyde for skipets fartsområde, som ikke skal overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10% på årsbasis, men som er begrenset til høyst 4 meter.

Ytterligere krav:

4.1.1.
Bassengbredden skal være tilstrekkelig til å unngå kontakt eller annen påvirkning i forhold til sidene i bassenget og anbefales å ikke være mindre enn LBP + 2 meter.
4.1.2.
Bassengdybden skal være tilstrekkelig for behørig bølgemodellering, men ikke mindre enn 1 meter.
4.1.3.
For at et representativt bølgetog skal kunne benyttes, skal målinger utføres før forsøket på tre ulike steder innenfor avdriftsområdet.
4.1.4.
Bølgesonden nærmest bølgegeneratoren skal plasseres i den posisjonen der modellen skal plasseres når forsøket begynner.
4.1.5.
Variasjon i HS og TP skal være innenfor ± 5% for de tre plasseringene, og
4.1.6.
i løpet av forsøkene skal det for godkjenningsformål tillates en toleranse på + 2,5% i HS , ± 2,5% i TP og ± 5% i TZ med henvisning til bølgesonden nærmest bølgegeneratoren.
4.2.
Modellen bør drive fritt og plasseres i kryssende sjø (90° posisjon) med skadehullet rettet mot de innkommende bølgene, og uten noe fortøyingssystem permanent festet til den benyttede modellen. For å opprettholde en posisjon i kryssende sjø på ca. 90° i løpet av modellforsøket, skal følgende krav oppfylles:
4.2.1.
Forstavnliner for selvstyring for mindre justeringer skal være plassert ved midtlinjen mellom for- og akterstavn, på en symmetrisk måte og på et nivå mellom KG-posisjonen og den skadede vannlinjen, og
4.2.2.
hastigheten på vognen skal være lik modellens faktiske avdriftshastighet, med eventuelle nødvendige justeringer av hastigheten.
4.3.
Minst 10 forsøk skal utføres. Hvert forsøk skal vare så lenge at det oppnås en stabil tilstand, men ikke mindre enn 30 minutter i sanntid. Det skal brukes forskjellige bølgetog i hvert forsøk.
5. Overlevingskriterier
Modellen skal anses som å overleve dersom den oppnår en stabil tilstand under de påfølgende forsøksseriene slik det kreves av nr. 4.3. Modellen skal anses for å ha kantret dersom det foreligger rullevinkler på mer enn 30° mot den vertikale aksen eller konstant (gjennomsnittlig) krengning på mer enn 20° for en lengre periode enn tre minutter i sanntid, selv om modellen oppnår en stabil tilstand.
6. Dokumentasjon av forsøk
6.1.
Modellforsøksprogrammet skal være forhåndsgodkjent av administrasjonen.
6.2.
Forsøkene skal dokumenteres med en rapport og en video eller annen visuell dokumentasjon som inneholder all relevant informasjon om modellen og forsøksresultatene, som skal godkjennes av administrasjonen. Dokumentasjonen skal minst omfatte teoretiske og målte bølgespektre og statistikk (HS , TP , TZ ) for bølgehøyde på tre ulike steder i bassenget for å oppnå et representativt bølgetog, og for forsøkene med modellen, tidsseriene for den viktigste statistikken for den målte bølgehøyden nær bølgegeneratoren, samt opplysninger om modellens rulle-, duve- og stampebevegelser og om avdriftshastighet.

Norsk ikke-autorativ oversettelse av MSC.1 Circ.735 – Retningslinjer for utforming og drift av nye passasjerskip for å imøtekomme behov hos eldre og personer med nedsatt funksjonsevne

Tilføyd 20. oktober 2021 uten kunngjøring i Norsk Lovtidend.
1
Når et nytt passasjerskip skal utformes, må det må tas hensyn til at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal passe inn sammen med andre passasjerer. Passasjerskip som roro-passasjerskip og cruiseskip er svært ulike når det gjelder konstruksjon, havneanløp, passasjerprofil og driftsmåte, og de bør derfor vurderes hver for seg. Følgende informasjon inneholder anbefalinger knyttet til design og drift av et nytt passasjerskip med vekt på passasjerferger som er en del av det offentlige transportsystemet.

GENERELL INFORMASJON FØR OMBORDSTIGNING

2
Generell informasjon om tilgjengelige tjenester og assistanse for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne på en bestemt strekning skal gjøres kjent for allmennheten og potensielle passasjerer. Informasjonen skal være tilgjengelig i et format tilpasset personer med nedsatt synsevne, for eksempel stor skrift eller lydmeldinger.

ATKOMST TIL TERMINALEN

3
På passasjerbåtterminaler og passasjerskip skal det tas hensyn til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert rullestolbrukere.
  1. Sikre tilgang til offentlig transport for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne til en pris som tilsvarer det andre reisende må betale, så fremt det er mulig.
  2. Legg til rette for bruk av drosjetjenester og privat transport for denne passasjergruppen, så fremt det er mulig.
  3. Sørg for uhindret tilkomst mellom innganger og utganger i terminalbygningen, helst uten nivåforskjeller.
  4. Sikre full tilgang til alle offentlige områder, f.eks. butikker med tollfrie varer, toaletter, restauranter og andre butikker. Det skal være toalettfasiliteter tilpasset rullestolbrukere og ledsagere av begge kjønn.
  5. Sørg for at toaletter, drikkefontener, telefoner og kontrollpaneler i heiser er tilpasset behovene til personer med nedsatt bevegelsesevne eller sanseevne.
  6. Sørg for at det er reserverte sitteplasser for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert plass til rullestoler. Sitteplassene skal ha riktig høyde og armlener tilpasset passasjerer med nedsatt funksjonsevne.
  7. Sørg for at bildekkene i roro-passasjerskip har spesielt oppmerkede parkeringsplasser med uhindret tilkomst til heiser for passasjerer med nedsatt funksjonsevne.
  8. Fremvis alle visuelle instruksjoner (sikkerhetsinformasjon o.l.) i et stort og tydelig format for personer med nedsatt hørsels- og synsevne. Lydmeldinger, innledet av et signal for å påkalle oppmerksomhet, skal ved behov gis til personer som er blinde eller har nedsatt synsevne.
  9. Sørg for tilgjengelige kommunikasjonskanaler for å formidle sikkerhets- og transportrelatert informasjon til personer med nedsatt hørselsevne som ellers ikke ville ha fått denne informasjonen.
  10. Samle alle nødvendige hjelpemidler i spesielle områder for å sikre god kommunikasjon til personer med nedsatte sanseevner. Om mulig skal det være en integrert teleslynge i kommunikasjonsanlegget med mulighet for tilkobling av høreapparater.
  11. Sørg for at personell i rederiet, havnen, immigrasjonskontrollen og tollen får god opplæring og standardisert informasjon og instruksjoner om hvordan de best kan hjelpe passasjerer med nedsatt funksjonsevne.

ATKOMST TIL SKIPET

4
Skipet skal være konstruert og utstyrt slik at rullestolbrukere og andre personer med nedsatt funksjonsevne enkelt og trygt kan komme seg om bord eller i land, enten uten assistanse eller ved hjelp av ramper, heis eller løfteramper. Maksimal stigning for rullestol skal ikke overstige 1:20. Det skal være minst én atkomst til skipet som er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne og rullestolbrukere. Atkomsten skal være uten trapper eller trinn og merket med det internasjonale tilgjengelighetssymbolet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal settes opp anvisninger til slike atkomstmuligheter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele skipet.

OPPSTILLING AV BILER

5
Passasjerer med nedsatt funksjonsevne skal få utlevert en egen parkeringstillatelse på land og dirigeres til en egen oppstillingsfil før de kjører om bord på en bilferge. Servicemedarbeideren på land skal kunne kommunisere med personen som er ansvarlig for oppstillingsområdet, og personell om bord på skipet. Oppstillingsfilene skal være plane og uten nivåforskjeller, slik at det er enklere for personer med nedsatt funksjonsevne å gå ut av bilen. Skipets besetning skal henvise passasjerer med nedsatt funksjonsevne til et eget parkeringsområde om bord og tilby nødvendig assistanse, f.eks. hjelp til å ta ut rullestolen fra bilen. Besetningen skal også bistå når skipet ankommer bestemmelsesstedet.

PARKERING OM BORD

6
Det skal være tydelig oppmerkede parkeringsplasser for rullestolbrukere om bord på bilferger, slik at det er mulig å komme seg ut av bilen. Antall parkeringsplasser kan variere etter behov. Parkeringsplassene kan også brukes av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er rullestolbrukere. Det skal være fri passasje for rullestolbrukere fra parkeringsplassen til passasjerområdene.

HEIS

7
Minst én heis skal gå fra bildekket til et dekk med barrierefri tilgang til oppholdsrom, lugarer og toaletter. Heisgulvet skal være minst 110 cm bredt og 140 cm dypt. Heisen skal ha automatiske dører med en døråpning på minst 90 cm. Det skal være montert rekkverk 90–100 cm over gulvet på tre av sidene. Betjeningsknappene skal være plassert cirka 90–120 cm over gulvet, minst 50 cm fra hjørnet, og et håndtak skal være plassert nær betjeningsknappene. Et klappsete skal være tilgjengelig med mulighet for å nå betjeningskontrollene sittende. Heisgulvet skal være i flukt med dekket utenfor. Området foran heisen skal være plant og minst 150 x 150 cm. En rulletrapp kan ikke erstatte en heis.
8
Betjeningsknappene på kontrollpanelet skal være minst 2 cm i diameter og ha integrert belysning. De skal ikke utformes som glatte knapper uten motstand. Fargen på trykknappene skal være i kontrast til fargen på kontrollpanelet. Trykknapper for nødstopp og alarmsignal skal være utformet på en slik måte at de skiller seg fra de vanlige trykknappene på heisen. Nødstoppknappen skal være rød, og alarmsignalknappen skal være gul. Trykknappene skal markeres med store opphøyde bokstaver.

FELLESROM

9
Døråpningene til fellesområdene skal være brede nok til at en rullestol kan komme uhindret frem, og ha en åpning på minst 80 cm. Det skal være automatiske dører, eller dørene skal holdes åpne dersom dette ikke strider mot sikkerhetskravene. Hindringer i form av karmer osv. skal unngås i passasjerarealer og fjernes andre steder, for eksempel ved hjelp av ramper eller karmer som kan trekkes tilbake. Karmer som kreves i henhold til den internasjonale lastelinjekonvensjonen eller andre sikkerhetsregler, må ikke fjernes. Ramper og karmer skal merkes med kontrastfarger.
10
Trappene skal bygges slik at de er lette å gå i for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Trappene skal ikke være bratte, og det skal være lukkede trinn. Trinnene skal ha et best mulig sikkerhetsnivå mht. høyde, dybde, farge, belysning og sklifare. Av hensyn til eldre og personer med nedsatt synsevne skal den fremre kanten på hvert trinn ha en tydelig kontrastfarge til trinnet for øvrig (cirka 25 mm bred vertikalt og horisontalt). Det skal være rekkverk på begge sider av trappen. Rekkverket skal være rundt med en diameter på 45–50 mm i et gripevennlig materiale og ha en kontrastfarge. Rekkverket skal strekke seg 300 mm lenger enn både øverste og nederste trinn. Det festes ved en høyde på 850 mm over trinnene. Det skal være en avstand mellom skott og rekkverk på minst 45 mm. Det skal være taktil merking både ved trappestart og trappeslutt.
11
For hver 100. passasjer skipet er sertifisert for, skal minst én plass være reservert for rullestol, slik at rullestolbrukeren kan reise sittende i rullestol sammen med øvrige passasjerer. Det skal være mulig å sette rullestolen på et trygt sted.
12
Minst 4 prosent av passasjersetene skal være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Disse setene skal ha god plass og praktiske armlener som kan brukes som støtte når de skal sette seg ned eller reise seg fra setet. Armlenene skal merkes med kontrastfarge. Hvis området ikke gir tilstrekkelig plass til personer med strake (stive) bein, skal det være mulig å fjerne setet foran. Hvis setene er en del av en seterad, skal armlener som kan utgjøre en hindring for en person med nedsatt funksjonsevne, være av en slik type som kan felles opp eller ned. Seter som er beregnet for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, skal være plassert i nærheten av rømningsveier og toaletter.

KORRIDORER, DØRER OG REKKVERK

13
Om bord skal det være nok plass, slik at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kan bevege seg fritt, spesielt ved lengre reiser. Rekkverk skal plasseres 90 cm over gulvet, helst på begge sider i korridorer og ganger. Rekkverket skal ikke ha skarpe kanter. Det skal ha en diameter på cirka 3,5–5 cm. Rekkverket skal ha en farge som står i kontrast til bakgrunnen og være utformet slik at det kan utstyres med taktil merking for passasjerer med nedsatt synsevne. Det kan være behov for rekkverk og håndtak andre steder også, spesielt i restauranter, bak seter og i toalettområdene. Korridorene skal være brede nok til at en rullestol kan passere andre passasjerer.

DEKK OG GULV

14
Dekk og gulv skal være flate og ha en sklisikker overflate. Dersom det er behov for trinn/forhøyninger, skal disse ikke overstige 3 cm. Ved større høydeforskjeller skal det installeres rampe og håndlist ved trinnet.

LUGARER

15
Skip med lugarer skal ha flere tilgjengelige lugarer tilrettelagt for rullestolbrukere. Det skal være minst 140 cm ledig plass foran sengen. Det bør brukes senger i stedet for køyer (lavere kant foran), slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan sitte på sengen og kle av/på seg. Dersom det brukes køyer, skal det være minst 110 cm mellom den nedre og øvre køyen, slik at det er mulig å sitte. Sengen bør være 50 cm over gulvet. Bryteren for leselys over sengen skal være plassert slik at det er mulig å nå denne både fra rullestolen og fra sengen. Elektriske brytere skal være innenfor rekkevidde og plassert 90 cm over gulvet. Håndtak skal plasseres ved sengen. Lugardøren skal være av typen skyvedør eller slagdør som åpnes utover, med mindre det er nok plass i lugaren til at døren kan svinge innover med plass til rullestol. Døren skal ha en fri passasje på minst 90 cm. Hvis det er en servant i lugaren, skal denne være plassert ved toalettet som beskrevet nedenfor. Lugaren skal være utstyrt med alarm for å kunne tilkalle assistanse ved behov.

TOALETTER

16
Det skal være toaletter tilrettelagt for rullestolbrukere om bord. Om mulig på alle passasjerdekk. Antallet skal være tilpasset skipets størrelse og drift. Toalettene kan være plassert på et annet sted enn øvrige toaletter og skal kunne brukes av begge kjønn. Retningsanvisninger til disse toalettene skal settes opp ved inngang til toaletter som ikke er egnet for rullestolbrukere. Døren skal være av typen skyvedør eller slagdør som åpnes utover, og den skal være mulig å åpne utenfra med nøkkel i nødstilfeller, selv om det er markering for opptatt toalett. Det skal være minst 110 cm ledig plass mellom fronten av toalettet til motsatt vegg eller andre installasjoner og 90 cm ledig plass ved den ene siden av toalettet. Høyden på toalettsetet bør være 45–48 cm over gulvet. Armstøtter som kan nedfelles eller sidejusteres, skal være plassert på begge sider av toalettet. Servanten skal plasseres slik at den kan nås fra toalettet, og den skal ikke være høyere enn 80 cm over gulvet. Servanten skal være montert slik at den tåler å brukes som støtte. Et speil skal være plassert i passende høyde. Speilets nedre kant skal være 90 cm over gulvet, og speilets øvre kant skal være 190 cm over gulvet. Det skal være mulig å plassere fronten av rullestolen under servanten. Det skal være fri høyde under vasken på 70–75 cm. Såpe, tørkepapir osv. skal plasseres cirka 90–100 cm over gulvet. Det bør en være alarm på hvert toalett for å kunne tilkalle assistanse ved behov.

TILDELING AV LUGARER

17
På skip med lugarer skal eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som trenger assistanse i nødstilfeller, tildeles lugarer i nærheten av innskipingsdekket, slik at de raskt og enkelt kan få hjelp til å komme seg over i redningsfarkosten. Skipet skal ha lister med oversikt over lugarer der det befinner seg passasjerer som trenger assistanse fra besetningen.
18
Lugarer og toaletter tilrettelagt for rullestolbrukere skal plasseres i åpne områder mellom lugarområdene. Automatiske dører er å foretrekke. Hvis dørene har dørpumper, skal de også være utstyrt med automatisk døråpner. Ideelt sett skal bredden på en korridor- eller døråpning i 90 vinkel mot korridoren være på til sammen 220 cm. Korridorer i lugardelene i passasjerområder er vanligvis 90 cm brede. Problemet med lugardører og toalettdører til rullestolbrukere i slike korridorer kan, som en nødløsning, løses med skyvedører med 100 cm fri bredde. En bredere døråpning er nødvendig for at rullestolene skal kunne snu og rulle inn i lugaren.

OPPLÆRING AV BESETNING

19
Besetningen må få opplæring og tydelige instruksjoner knyttet til behov for assistanse til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i nødstilfeller.

TILTAK FOR ALLERGIKERE

20
Møbler og sengetøy skal så langt det lar seg gjøre være laget av materialer som ikke fremkaller allergi. Bruk av enkelte områder skal være forbudt for passasjerer med dyr med pels.

INFORMASJON

21
Hvis skipet har en informasjonsskranke, skal skrankehøyden ikke være høyere enn 90 cm. En teleslynge skal være installert ved informasjonsskranken.
22
Lettleste oppslag og skilt med nødvendig informasjon til passasjerene skal settes opp der det er relevant, spesielt ved atkomst til skipet. Informasjonstekstene skal inneholde enkle, fete og store bokstaver i en farge som er i kontrast til bakgrunnen (f.eks. svart på gult). Skiltene skal være plassert i en passende høyde over gulvet, cirka 150–160 cm, og være godt opplyst. Informasjon via lydanlegget skal formidles høyt og tydelig. Informasjon via alternative formater, som blindeskrift, taktil merking eller lydmeldinger, skal også vurderes for blinde og personer med nedsatt synsevne.
23
Skipet bør ha utstyr som gjør det mulig å gi informasjon ved hver havn på en slik måte at både personer med nedsatt synsevne og nedsatt hørselsevne får informasjon.

SERVICE

24
Det skal være enkelt for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne å få kjøpt seg billetter ved terminalen eller om bord.
25
Dersom det er mat tilgjengelig om bord, skal eldre og personer med nedsatt funksjonsevne ha muligheten til å få maten servert ved bordet. Bordene skal være designet på en slik måte at rullestolbrukere kan benytte dem uhindret.
26
Førerhunder skal ha adgang til passasjerområdene, også områder der det serveres mat.
27
Hvis passasjerene har tilgang til telefoner, skal minst én være tilgjengelig for rullestolbrukere og merket deretter.
Skilt med bilde av personer i rullestol
Skilt skal angi utstyr, installasjoner og fasiliteter egnet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Refereres av

3 dokument(er) refererer hit.