Forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart

1. når det dreier seg om elektrisk styremaskin, en elektrisk motor og dens tilhørende elektriske utstyr,
2. når det dreier seg om elektrohydraulisk styremaskin, en elektrisk motor og dens tilhørende elektriske utstyr og pumpe den er forbundet med,
3. når det dreier seg om annen styremaskin, en drivmotor og pumpe den er forbundet med.

1. forbrenningsmaskineri som brukes til hovedframdrift, eller
2. forbrenningsmaskineri som brukes til andre formål enn hovedframdrift, når slikt maskineri har en samlet effekt på minst 375 kW, eller
3. enhver oljefyrt kjel eller brennoljeenhet.

1. tegninger av for- og akterdekk som viser mulige nødslepearrangementer,
2. fortegnelse over utstyr om bord som kan brukes til nødsleping,
3. kommunikasjonsmidler og -metoder og
4. eksempler på prosedyrer for å gjøre det lettere å forberede og utføre nødsleping.

1. skipssidene over hele skipets lengde går opp til det dekket som tilsvarer den øvre grenselinjen, og alle åpninger i platehuden under dette dekket over hele skipets lengde, ved anvendelse av regel II-1/B-2/15, behandles som om de skulle være under en grenselinje, og
2. hver av de to avdelingene som støter opp til «trinnet» i skottdekket, er innenfor den tillatte lengden som tilsvarer deres respektive grenselinjer, og deres kombinerte lengde dessuten ikke overstiger to ganger den tillatte lengden basert på den nedre grenselinjen.

1. Den kombinerte lengden av de to avdelingene som er atskilt av vedkommende skott, overstiger verken 90 % av fyllingslengden eller to ganger den tillatte lengden, men likevel med det unntak at på skip med en oppdelingsfaktor lik 1 skal den kombinerte lengden av vedkommende to avdelinger ikke overstige den tillatte lengden.
2. Ytterligere oppdeling er foretatt ved trinnet for å opprettholde den samme graden av sikkerhet som et plant skott gir.
3. Avdelingen som trinnet strekker seg over, overstiger ikke den tillatte lengden som tilsvarer en grenselinje målt 76 mm under trinnet.

1. vinkelen der tiltakende fylling inntreffer,
2. 22 grader (målt fra rett kjøl) i tilfelle av fylling av én avdeling eller 27 grader (målt fra rett kjøl) i tilfelle av samtidig fylling av to tilstøtende avdelinger.

1. Ved sammenstimling av alle passasjerer på én side.
2. Ved utsetting av alle redningsfarkoster som settes ut med davit, fullt lastet, på én side.
3. På grunn av vindtrykk,

• Moment ved sammenstimling av passasjerer:

  • Fire personer per kvadratmeter.
  • Masse på 75 kg for hver passasjer.
  • Passasjerene skal være fordelt på tilgjengelig dekksareal på én side av skipet, på dekkene der mønstringsstasjonene er plassert, og på en slik måte at de gir det ugunstigste krengemoment.
• Moment ved utsetting av alle redningsfarkoster som settes ut med davit, fullt lastet, på én side:

  • Alle livbåter og MOB-båter plassert på den siden som skipet krenger til etter å være skadet, skal forutsettes å være utsvingt, fullastet og klare til låring.
  • For livbåter som er beregnet til å settes ut fullastet fra stuet posisjon, skal største krengemoment under utsetting brukes.
  • En fullastet redningsflåte som settes ut med davit, festet til hver davit på den siden som skipet krenger til etter å være skadet, skal forutsettes å være utsvingt, klar til låring.
  • Personer som ikke befinner seg i redningsredskaper som er utsvingt, skal ikke gi ytterligere krengemoment eller rettende moment.
  • Redningsredskaper på den motsatte skipssiden av den siden som skipet krenger til, skal forutsettes å være i stuet posisjon.
• Momenter på grunn av vindtrykk:

  • Klasse B: Vindtrykk på 120 N/m² skal brukes.

    Klasse C og D: Vindtrykk på 80 N/m² skal brukes.
  • Arealet som skal brukes, skal være det projiserte lateralplanet av skipet over vannlinjen som tilsvarer intakt tilstand.
  • Momentarmen skal være den vertikale avstanden fra et punkt beliggende på halve middeldypgående som tilsvarer intakt tilstand, til lateralplanets tyngdepunkt.
• Når det forekommer større tiltakende fylling, det vil si når det forårsaker en rask reduksjon av rettende arm på 0,04 meter eller mer, skal kurven for rettende arm anses å ende ved vinkelen der tiltakende fylling inntrer, og rekkevidden og arealet nevnt i nr. .2.3.1 og .2.3.2 bør måles til denne vinkelen.
• I tilfeller der den tiltakende fyllingen er av begrenset art som ikke fortsetter med uforminsket styrke, og som gir en akseptabelt langsom reduksjon i rettende arm på mindre enn 0,04 meter, skal resten av kurven være delvis avkuttet ved å forutsette at det tiltakende fylte rommet er fylt slik fra begynnelsen.
• I mellomliggende stadier av fylling skal største rettende arm være minst 0,05 meter, og rekkevidden for positive rettende armer skal være minst 7. I alle tilfeller forutsettes det bare ett brudd i skroget og bare én fri overflate.

1. Langskips utstrekning: Det som er minst av 3,0 meter pluss 3 % av skipslengden, eller 11,0 meter eller 10 % av skipslengden.
2. Tverrskips utstrekning (målt innvendig fra skipssiden, i rett vinkel på senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen):
3. Vertikal utstrekning: fra basislinjen og oppover uten begrensning.
4. Dersom en skade av mindre utstrekning enn angitt i nr. .4.1, .4.2 og.4.3 ville føre til en alvorligere tilstand med hensyn til krenging eller tap av metasenterhøyde, skal slik skade forutsettes i beregningene.

• Ved symmetrisk fylling skal det være en positiv gjenværende metasenterhøyde på minst 50 mm beregnet ved konstant deplasement-metoden.
• Ved usymmetrisk fylling skal krengevinkelen ved fylling av én avdeling ikke overstige 7 grader for skip i klasse B (nye og eksisterende) og 12 grader for skip i klasse C og D (nye), med mindre annet framgår av nr. .6.2b.

  Ved samtidig fylling av to tilstøtende avdelinger kan det tillates en krengevinkel på 12 grader for eksisterende og nye skip i klasse B, forutsatt at oppdelingsfaktoren ikke på noe sted er større enn 0,50 i den delen av skipet som er fylt.
• For eksisterende skip i klasse B som ikke er roro-passasjerskip, bygd før 29. april 1990, skal vinkelen ved usymmetrisk fylling ikke overstige 7 grader, bortsett fra i unntakstilfeller, der flaggstatens myndighet kan tillate ytterligere krenging på grunn av usymmetrisk moment, men krengingen skal ikke i noe tilfelle overstige 15 grader.
• Ikke i noe tilfelle skal grenselinjen være under vann i siste fyllingstrinn. Dersom det antas at grenselinjen kan komme under vann i løpet av et mellomliggende fyllingstrinn, kan flaggstatens myndighet kreve de undersøkelser og arrangementer den anser nødvendig for skipets sikkerhet.

1. ved midtlengden for en slik forlengelse, eller
2. ved en avstand på 1,5 % av skipets lengde forenfor forre perpendikulær, eller
3. ved en avstand på 3 meter forenfor forre perpendikulær, med anvendelse av den minste verdien.

1. Dersom en skrånende lasterampe danner en del av forlengelsen av kollisjonsskottet over skottdekket, kan den delen av rampen som er mer enn 2,3 meter over skottdekket, strekke seg høyst 1,0 meter forenfor de forre grensene fastsatt i nr. .1 og .2.
2. Dersom den eksisterende rampen ikke oppfyller kravene for å bli godtatt som forlengelse av kollisjonsskottet og rampens posisjon hindrer plassering av en slik forlengelse innenfor grensene fastsatt i nr. .1 og nr. .2, kan forlengelsen plasseres innenfor en begrenset avstand aktenfor aktre grense fastsatt i nr. .1 eller nr. .2. Denne avstanden bør ikke være større enn nødvendig for å sikre at rampens funksjon ikke hemmes. Forlengelsen av kollisjonsskottet skal ha åpning forover og oppfylle kravene i nr. .3 og skal være slik innrettet at rampen ikke kan skade den i tilfelle rampen skades eller løsner.

1. i kollisjonsskottet under grenselinjen, eller
2. i vanntette tverrskipsskott som skiller et lasterom fra et tilstøtende lasterom, med de unntak som er nevnt i nr. .10.1 og i regel II-1/B-2/14.

• bare manuelt betjent, eller
• maskinelt betjent i tillegg til manuelt betjent.

1. skal kunne beveges vertikalt eller horisontalt,
2. skal, med forbehold for nr. .11, være normalt begrenset til en største fri bredde på 1,2 meter. Flaggstatens myndighet kan tillate bredere dører bare i den grad som anses nødvendig for effektiv drift av skipet, forutsatt at det tas hensyn til andre sikkerhetstiltak, herunder følgende:

   • Det skal tas særlig hensyn til dørens styrke og dens lukkeinnretninger for å hindre lekkasje.
   • Døren skal være plassert utenfor skadesone B/5.
   • Døren skal holdes lukket når skipet er til sjøs, unntatt i begrensede perioder når det er absolutt nødvendig, slik flaggstatens myndighet bestemmer,
3. skal være utstyrt med nødvendig utstyr for åpning og lukking av døren med elektrisk kraft, hydraulisk kraft eller en annen form for kraft som flaggstatens myndighet kan godta,
4. skal være utstyrt med en individuell mekanisme for manuell betjening. Det skal være mulig å åpne og lukke døren for hånd ved selve døren fra begge sider og i tillegg stenge døren fra et tilgjengelig sted over skottdekket med en hel omdreibar veivbevegelse eller med annen bevegelse som gir samme garanti for sikkerheten og kan godtas av flaggstatens myndighet. Omdreiningsretningen eller annen bevegelse skal være tydelig avmerket på alle betjeningssteder. Ved manuell betjening skal tiden som er nødvendig for fullstendig lukking av døren med fartøyet på rett kjøl, ikke overstige 90 sekunder,
5. skal være utstyrt med betjeningsinnretninger for maskinell åpning og lukking av døren fra begge sider og for maskinell lukking av døren fra det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen,
6. skal være utstyrt med et lydsignal som skiller seg fra andre alarmer i området, som aktiveres når døren lukkes maskinelt med fjernbetjening, og som skal høres i minst 5 sekunder, men høyst 10 sekunder før døren begynner å bevege seg, og skal fortsette til døren er helt lukket. Ved manuell fjernbetjening er det tilstrekkelig at alarmen høres bare når døren beveger seg. I tillegg kan flaggstatens myndighet kreve at lydsignalet i passasjerområder og områder med høyt støynivå suppleres med et blinkende lyssignal ved døren, og
7. skal ha en tilnærmet jevn lukkingshastighet ved maskinell betjening. Lukkingstiden, regnet fra tidspunktet når døren begynner å bevege seg til den er helt lukket, skal ikke i noe tilfelle være mindre enn 20 sekunder og ikke mer enn 40 sekunder med skipet på rett kjøl.

1. et sentralisert hydraulisk system med to uavhengige energikilder som hver består av en motor og en pumpe som er i stand til å lukke alle dører samtidig. I tillegg skal det for hele anlegget være hydrauliske trykktanker med tilstrekkelig kapasitet til å betjene alle dørene minst tre ganger, dvs. lukket-åpen-lukket, mot en krenging på 15 grader. Denne betjeningssyklusen skal kunne utføres når trykktanken er på pumpens innkoplingstrykk. Væsken som brukes, skal velges under hensyn til temperaturen som anlegget vil kunne bli utsatt for under fart. Systemet for maskinell betjening skal være utformet for å minimere muligheten for at en enkeltfeil i det hydrauliske rørsystemet får en negativ virkning på betjeningen av mer enn én dør. Det hydrauliske systemet skal være utstyrt med en lavnivåalarm for tanker med hydrauliske væsker til systemet for maskinell betjening og en alarm for lavt gasstrykk eller annet effektivt middel til overvåking av tap av lagret energi i hydrauliske trykktanker. Disse alarmene skal være akustiske og optiske og skal være plassert på det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen, eller
2. et uavhengig hydraulisk system for hver dør med hver energikilde bestående av en motor og en pumpe som kan åpne og lukke døren. I tillegg skal det være en hydraulisk trykktank med tilstrekkelig kapasitet til å betjene døren minst tre ganger, dvs. lukket-åpen-lukket, mot en krenging på 15 grader. Denne betjeningssyklusen skal kunne utføres når trykktanken er på pumpens innkoplingstrykk. Væsken som brukes, skal velges under hensyn til temperaturen som anlegget vil kunne bli utsatt for under fart. En gruppealarm for lavt gasstrykk eller annet effektivt middel til overvåking av tap av lagret energi i hydrauliske trykktanker skal finnes på det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen. Det skal også finnes en indikator for tap av lagret energi på hvert lokale betjeningssted, eller
3. et uavhengig elektrisk system og motor for hver dør med hver energikilde bestående av en motor som kan åpne og lukke døren. Energikilden skal kunne få strøm automatisk fra overgangskilden for elektrisk nødkraft i tilfelle svikt i elektrisk hoved- eller nødkraftkilde og ha tilstrekkelig kapasitet til å betjene døren minst tre ganger, dvs. lukket-åpen-lukket, mot en krenging på 15 grader.

1. Lastedører i siden eller i ytterkledningen til lukkede overbygninger.
2. Baugporter montert på steder som angitt i nr. .1.1.
3. Lastedører i kollisjonsskottet.
4. Værtette ramper som danner et annet lukkesystem enn dem som er definert i nr. .1.1 t.o.m. .1.3. Dersom en dør ikke kan åpnes eller lukkes mens skipet ligger ved kai, kan en slik dør åpnes eller holdes åpen mens skipet går til eller legger ut fra kaiplassen, men bare i den grad som er nødvendig for at døren kan betjenes umiddelbart. I alle tilfeller skal den indre baugporten holdes lukket.

1. antall, størrelse og plassering av spygatt er slik at urimelig opphoping av fritt vann hindres,
2. pumpearrangementene som kreves etter denne regel II-1/C/3, tar hensyn til kravene om et fastmontert vannforstøvingssystem til brannslokking,
3. vann som er forurenset av bensin eller andre farlige stoffer, ikke lenses til maskinrom eller andre rom der det kan finnes tennkilder, og
4. dersom det innelukkede lasterommet er beskyttet av brannslokkingsanlegg med karbondioksid, er dekksspygattene utstyrt med midler til å hindre utslipp av slokkegassen.

• ha tilstrekkelig styrke og være i stand til å styre skipet ved største vanlige fart forover, og være slik utformet at de ikke vil bli skadet ved største fart akterover,
• være i stand til å legge roret over fra 35° på den ene siden til 35° på den andre siden når skipet er på sitt største dypgående og går i største vanlige fart forover, og under samme forhold, fra 35° på hver side til 30° på den andre siden i løpet av høyst 28 sekunder. Dersom det ikke er mulig å vise at dette kravet er oppfylt under prøvinger til sjøs når skipet er på sitt største dypgående og går forover med en fart som svarer til antall maksimale kontinuerlige omdreininger på hovedmotoren og maksimal konstruksjonsbestemt propellstigning, kan én av følgende metoder anvendes for å vise at skip, uansett byggedato, oppfyller dette kravet:

  1. under prøvinger til sjøs med skipet på rett kjøl og roret helt under vann mens det går forover med en fart som svarer til antall maksimale kontinuerlige omdreininger på hovedmotoren og maksimal konstruksjonsbestemt propellstigning, eller
  2. dersom det ikke er mulig å foreta prøvinger til sjøs med roret helt under vann, skal en egnet fart forover beregnes på grunnlag av den delen av rorbladet som befinner seg under vann, ved de lastetilstander som gjelder for den foreslåtte prøvingen til sjøs. Den beregnede farten forover skal gi en kraft og et dreiemoment på hovedstyremaskinen som er minst like stort som dersom prøvingen utføres når skipet er på sitt største dypgående og går forover med en fart som svarer til antall maksimale omdreininger på hovedmotoren og maksimal konstruksjonsbestemt propellstigning, eller
  3. det er foretatt en pålitelig beregning av kraften og dreiemomentet på roret under prøvingens lastetilstand, som er ekstrapolert til tilstanden med full last. Skipets fart skal svare til antall maksimale kontinuerlige omdreininger på hovedmotoren og maksimal konstruksjonsbestemt propellstigning,
• være maskindrevet dersom dette er nødvendig for å oppfylle kravene i nr. .2.2.2, og i alle tilfeller når det er nødvendig med en rorstamme på mer enn 120 mm i diameter ved rorpinnen, ikke medregnet forsterkning for fart i islagte farvann, for å oppfylle kravene i nr. .2.2.1.

1. ha tilstrekkelig styrke og være i stand til å styre skipet ved manøvreringsfart og kunne settes hurtig i bruk i en nødssituasjon,
2. være i stand til å legge roret over fra 15° på den ene siden til 15° på den andre siden i løpet av høyst 60 sekunder når skipet er på sitt største dypgående og er i halv vanlig fart forover, eller 7 knop, dersom dette er mer. Dersom det ikke er mulig å vise at dette kravet er oppfylt under prøvinger til sjøs når skipet er på sitt største dypgående og er i fart forover ved halve den farten som svarer til antall maksimale kontinuerlige omdreininger på hovedmotoren og maksimal konstruksjonsbestemt propellstigning, eller 7 knop, dersom dette er mer, kan én av følgende metoder anvendes for å vise at skip, uansett byggedato, oppfyller dette kravet:

   1. under prøvinger til sjøs med skipet på rett kjøl og roret helt under vann mens det er i fart forover ved halve av den farten som svarer til antall maksimale kontinuerlige omdreininger på hovedmotoren og maksimal konstruksjonsbestemt propellstigning, eller 7 knop, dersom dette er mer, eller
   2. dersom det ikke er mulig å foreta prøvinger til sjøs med roret helt under vann, skal en egnet fart forover beregnes på grunnlag av den delen av rorbladet som befinner seg under vann, ved de lastetilstander som gjelder for den foreslåtte prøvingen til sjøs. Den beregnede farten forover skal føre til en kraft og et dreiemoment på hjelpestyremaskinen som er minst like stort som dersom prøvingen utføres når skipet ved sitt største dypgående er i fart forover ved halve den farten som svarer til antall maksimale kontinuerlige omdreininger på hovedmotoren og maksimal konstruksjonsbestemt propellstigning, eller 7 knop, dersom dette er mer, eller
   3. det er foretatt en pålitelig beregning av kraften og dreiemomentet på roret under prøvingens lastetilstand, som er ekstrapolert til tilstanden med full last,
3. være maskindrevet der dette er nødvendig for å oppfylle kravene i nr. .3.2, og i alle tilfeller når det er nødvendig med en rorstamme på mer enn 230 mm i diameter ved rorpinnen, ikke medregnet forsterkning for fart i islagte farvann.

1. være innrettet for automatisk oppstart når kraften kommer tilbake etter svikt i krafttilførselen, og
2. kunne settes i gang fra et sted på kommandobroen. I tilfelle av svikt i krafttilførselen til hvilken som helst av styremaskinkraftenhetene skal det gis en akustisk og optisk alarm på kommandobroen.

1. hovedstyremaskinen er i stand til å bevege roret som fastsatt i nr. .2.2.2 med hvilken som helst av kraftenhetene ute av funksjon,
2. hovedstyremaskinen er slik innrettet at etter en enkeltfeil i dens rørledningssystem eller i én av kraftenhetene kan feilen isoleres slik at styreevnen kan opprettholdes eller raskt gjenvinnes.

1. for hovedstyremaskinen, både på kommandobroen og i styremaskinrommet,
2. når hovedstyremaskinen er innrettet i samsvar med nr. .5, i form av to uavhengige kontrollsystemer som begge kan betjenes fra kommandobroen. Dette innebærer ikke krav om dobbelt styrehjul eller styrespak. Dersom kontrollsystemet består av en hydraulisk telemotor, behøver det ikke være montert et annet uavhengig system,
3. for reservestyremaskinen, i styremaskinrommet, og dersom den er maskinelt betjent, skal den også kunne betjenes fra kommandobroen og være uavhengig av kontrollsystemet for hovedstyremaskinen.

1. Dersom det er elektrisk, skal det betjenes av sin egen separate strømkrets som forsynes fra en strømkrets for styremaskinen fra et punkt inne i styremaskinrommet, eller direkte fra samleskinner på fordelingstavlen som forsyner denne strømkretsen for styremaskinen, fra et punkt på tavlen like ved tilførselen til strømkretsen for styremaskinen.
2. Det skal finnes midler i styremaskinrommet for frakopling av ethvert kontrollsystem som kan betjenes fra kommandobroen, fra den styremaskinen det betjener.
3. Systemet skal kunne settes i gang fra et sted på kommandobroen.
4. I tilfelle av svikt i den elektriske krafttilførselen til kontrollsystemet skal det gis en akustisk og en optisk alarm på kommandobroen.
5. Det skal finnes kortslutningsvern bare for strømkretser som forsyner styremaskinkontroller.

1. vises på kommandobroen, dersom hovedstyremaskinen er maskindrevet. Visningen av rorvinkelen skal være uavhengig av kontrollsystemet for styremaskinen,
2. kunne gjenkjennes i styremaskinrommet.

1. Arrangementer for å holde den hydrauliske væsken ren, under hensyn til det hydrauliske systemets type og utforming.
2. Lavnivåalarm for hvert reservoar for hydraulisk væske for å gi tidligst mulig varsel om lekkasje av hydraulisk væske. Det skal gis akustisk og optisk alarm på kommandobroen og der den er lett å oppfatte i maskinrommet.
3. Fast lagertank med tilstrekkelig kapasitet til å fylle på nytt minst ett kraftaktiverende system, medregnet reservoaret, dersom det kreves at hovedstyremaskinen er maskindrevet. Lagertanken skal være permanent tilkoplet med rørledninger på en slik måte at de hydrauliske systemene lett kan fylles på nytt fra et sted inne i styremaskinrommet, og skal være utstyrt med en måler som viser hvor mye den inneholder.

1. lett tilgjengelig og, så langt det er praktisk mulig, atskilt fra maskinrom, og
2. utstyrt med passende arrangementer som sikrer arbeidsatkomst til styremaskinen og kontrollinnretninger. Disse arrangementene skal omfatte rekkverk og rist eller andre sklisikre overflater for å sikre passende arbeidsforhold i tilfelle av lekkasje av hydraulisk væske.

1. Propellens hastighet, skyvekraftretning og eventuelt stigning skal være fullt kontrollerbar fra kommandobroen under alle seilingsforhold, herunder manøvrering.
2. Fjernbetjeningen skal for hver uavhengig propell utføres ved hjelp av en manøvreringsinnretning som er slik utformet og konstruert at betjeningen av den ikke krever særlig oppmerksomhet rettet mot detaljer i maskineriets virkemåte. Dersom flere propeller er utformet for å være i funksjon samtidig, kan de betjenes ved hjelp av én betjeningsinnretning.
3. Hovedframdriftsmaskineriet skal utstyres med en nødstoppinnretning på kommandobroen som skal være uavhengig av betjeningssystemet på kommandobroen.
4. Ordre til framdriftsmaskineriet fra kommandobroen skal vises i kontrollrommet for hovedmaskineriet eller eventuelt på manøvreringsplattformen.
5. Fjernbetjening av framdriftsmaskineriet skal være mulig fra bare ett sted av gangen; på slike steder er internt forbundne betjeningsplasser tillatt. På hvert sted skal det være en indikator som viser fra hvilket sted framdriftsmaskineriet kontrolleres. Overføring av betjening mellom kommandobro og maskinrom skal være mulig bare fra hovedmaskinrommet eller fra kontrollrommet for hovedmaskineriet. Dette systemet skal omfatte midler som skal hindre drivtrykket i å endre seg vesentlig når betjeningen overføres fra ett sted til et annet.
6. Det skal være mulig å betjene framdriftsmaskineriet lokalt, selv i tilfelle av feil i en hvilken som helst del av fjernbetjeningssystemet.
7. Fjernbetjeningssystemets utforming skal være slik at i tilfelle det svikter, blir det gitt alarm. Forhåndsinnstilt hastighet og skyvekraftretning for propellene skal opprettholdes inntil lokal betjening er i funksjon.
8. Kommandobroen skal utstyres med indikatorer som viser

   1. propellhastighet og rotasjonsretning for propell med fast stigning,
   2. propellhastighet og stigningsstilling for propell med vridbar stigning.
9. Det skal finnes alarm på kommandobroen og i maskinrommet som viser lavt startlufttrykk, og som skal settes på et nivå som tillater videre startoperasjoner for hovedmotoren. Dersom framdriftsmaskineriets fjernbetjeningssystem er utformet for automatisk start, skal antall automatiske fortløpende forsøk som ikke fører til start, begrenses for å sikre tilstrekkelig startlufttrykk for lokal start.

1. Propellens hastighet, skyvekraftretning og eventuelt stigning skal være fullt kontrollerbar fra kommandobroen under alle seilingsforhold, herunder manøvrering.
2. Slik manøvrering skal foregå ved en egen betjeningsinnretning for hver uavhengige propell, med automatisk utførelse av alle funksjoner forbundet med den, herunder eventuelt midler for å hindre overbelastning av framdriftsmaskineriet. Dersom flere propeller er utformet for å være i funksjon samtidig, kan de betjenes ved hjelp av én betjeningsinnretning.
3. Hovedframdriftsmaskineriet skal utstyres med en nødstoppinnretning på kommandobroen som skal være uavhengig av betjeningssystemet på kommandobroen.
4. Ordre til framdriftsmaskineriet fra kommandobroen skal vises i kontrollrommet for hovedmaskineriet og på manøvreringsplattformen.
5. Fjernbetjening av framdriftsmaskineriet skal være mulig fra bare ett sted av gangen; på slike steder er internt forbundne betjeningsplasser tillatt. På hvert sted skal det være en indikator som viser fra hvilket sted framdriftsmaskineriet kontrolleres. Overføring av betjening mellom kommandobro og maskinrom skal være mulig bare fra hovedmaskinrommet eller fra kontrollrommet for hovedmaskineriet. Dette systemet skal omfatte midler som skal hindre drivtrykket i å endre seg vesentlig når betjeningen overføres fra ett sted til et annet.
6. Det skal være mulig å betjene framdriftsmaskineriet lokalt, selv i tilfelle av feil i en hvilken som helst del av fjernbetjeningssystemet. Det skal også være mulig å betjene hjelpemaskineri som er avgjørende for skipets framdrift og sikkerhet, på eller nær det aktuelle maskineriet.
7. Fjernbetjeningssystemets utforming skal være slik at i tilfelle det svikter, blir det gitt alarm. Forhåndsinnstilt hastighet og skyvekraftretning for propellene skal opprettholdes inntil lokal betjening er i funksjon.
8. Indikatorer skal monteres på kommandobroen, i kontrollrommet for hovedmaskineriet og på manøvreringsplattformen som viser

   • propellhastighet og rotasjonsretning for propell med fast stigning, og
   • propellhastighet og stigningsstilling for propell med vridbar stigning.
9. Det skal finnes alarm på kommandobroen og i maskinrommet som viser lavt startlufttrykk, og som skal settes på et nivå som tillater videre startoperasjoner for hovedmotoren. Dersom framdriftsmaskineriets fjernbetjeningssystem er utformet for automatisk start, skal antall automatiske fortløpende forsøk som ikke fører til start, begrenses for å sikre tilstrekkelig startlufttrykk for lokal start.

1. alle elektriske hjelpefunksjoner som er nødvendige for skipets normale drifts- og beboelsestilstand, vil være sikret uten at det gripes til den elektriske nødkraftkilden,
2. elektriske funksjoner som er av avgjørende betydning for sikkerheten, vil være sikret i forskjellige nødssituasjoner, og
3. passasjerenes, besetningens og skipets sikkerhet mot elektriske faremomenter vil være ivaretatt.

1. Kravet i nr. .1 får ikke anvendelse på skip konstruert med to reduntante maskinrom som er atskilt med minst én vanntett og brannsikker avdeling og to skott, eller en annen konstruksjon som gir samme sikkerhetsnivå, forutsatt at det i hvert maskinrom er minst én generator med tilhørende strømtavle mv.

1. som generell regel kunne fungere i et tidsrom på tolv timer på skip i klasse B (nye og eksisterende), seks timer på skip i klasse C (nye), og tre timer på skip i klasse D (nye),
2. særlig kunne betjene samtidig de forbrukerne som er angitt i følgende tjenester, slik det kreves for klassen av skip og i de tidsrommene som er angitt foran:

   1. én uavhengig maskindrevet lensepumpe og én av brannpumpene,
   2. nødbelysning:

      1. på hver mønstrings- eller innskipingsstasjon og over sidene, som fastsatt i regel III/5 nr. .3,
      2. i alle ganger, trapper og utganger som gir adgang til mønstrings- eller innskipingsstasjonene,
      3. i maskinrommene og på det stedet der nødgeneratoren er plassert,
      4. på kontrollstasjonene der radio- og hovednavigasjonsutstyret er plassert,
      5. som fastsatt i regel II-2/B/16 nr. .1.3.7 og II-2/B/6 nr. .1.7,
      6. ved hvert oppbevaringssted for røykdykkerutstyr,
      7. ved én uavhengig maskindrevet lensepumpe og én av brannpumpene nevnt under bokstav a), og på det stedet der deres motorer startes fra,
   3. skipets navigasjonslys,
   4. 1. alt kommunikasjonsutstyr,
      2. hovedalarmsystemet,
      3. branndeteksjonsanlegget, og
      4. alle signaler som kan være nødvendige i en nødssituasjon, dersom de drives elektrisk fra skipets hovedgeneratorsett,
   5. skipets sprinklerpumpe, dersom slik finnes og er elektrisk drevet,
   6. skipets dagslys-signallampe, dersom den drives av skipets elektriske hovedkraftkilde,
3. kunne forsyne i minst en halv time de maskinelt betjente vanntette dørene sammen med de tilhørende betjenings-, indikator- og alarmkretsene.

1. den belysningen som er fastsatt i nr. .2 bokstav b) .1 i denne regel II-1/D/3,
2. de vanntette dørene som fastsatt i nr. .7.2 og .7.3 i regel II-1/B-22/13, men ikke nødvendigvis alle samtidig, med mindre det finnes en uavhengig overgangskilde med lagret energi, og
3. betjenings-, indikator- og alarmkretsene som fastsatt i nr. .7.2 i regel II-1/B-2/13.

1. har en tilførselsspenning som ikke overstiger 50 V likestrøm eller 50 V effektiv spenningsverdi mellom ledere; autotransformatorer skal ikke brukes for å oppnå denne spenningen, eller
2. får tilførsel til en spenning som ikke overstiger 250 V ved sikkerhetsisolerende transformatorer som forsyner bare én forbruksinnretning, eller
3. er konstruert i samsvar med prinsippet om dobbel isolasjon.

1. avgjørende for driften,
2. av en type som ikke vil antenne den aktuelle blandingen,
3. egnet for det aktuelle rommet, og
4. behørig sertifisert for sikker bruk i slikt støv eller slik damp eller gass som forventes å forekomme.

1. i kjelenes lufttilførselscasinger og utsugingsanlegg (opptrekk), og
2. i framdriftsmaskineriets spylebelter, med mindre dette i enkelte tilfeller anses som unødvendig.

1. Slik fjernkontroll skal foregå ved en egen betjeningsinnretning for hver uavhengige propell, med automatisk utførelse av alle funksjoner forbundet til den, herunder eventuelt midler til å hindre overbelastning av framdriftsmaskineriet.
2. Hovedframdriftsmaskineriet skal være utstyrt med en nødstoppinnretning på kommandobroen som skal være uavhengig av kontrollsystemet på kommandobroen.

1. propellhastighet og rotasjonsretning for propell med fast stigning, eller
2. propellhastighet og stigningsstilling for propell med vridbar stigning.

1. kunne gi akustisk alarm i kontrollrommet for hovedmaskineriet eller på manøvreringsplassen for framdriftsmaskineriet og gi optisk indikasjon på hver enkelt alarmfunksjon på passende sted,
2. ha forbindelse til maskinistenes fellesrom og til hver av maskinistenes lugarer gjennom en velgerbryter for å sikre forbindelse til minst én av disse lugarene. Alternative arrangementer kan tillates dersom de anses som likeverdige,
3. utløse en akustisk og optisk alarm på kommandobroen for en hvilken som helst situasjon som krever handling eller oppmerksomhet fra vakthavende offiser,
4. så vidt det er mulig, være utformet etter feilsikkert prinsipp, og
5. utløse maskinistalarmen som kreves etter regel II-1/C/10, dersom det ikke er lokalt kvittert for en alarmfunksjon innen et begrenset tidsrom.

1. Der den elektriske kraften normalt kan tilføres ved hjelp av én generator, skal det finnes passende arrangementer for lastutkopling for å sikre forsyningen til funksjoner som er nødvendig både for framdrift og styring og for skipets sikkerhet. I tilfelle av tap av den generatoren som er i drift, skal det treffes tilfredsstillende tiltak for automatisk start og tilkopling til hovedtavlen av en reservegenerator med tilstrekkelig kapasitet til framdrift og styring og til å sikre skipets sikkerhet med automatisk gjenstart av nødvendig hjelpemaskineri, herunder om nødvendig sekvensoperasjoner.
2. Dersom den elektriske kraften normalt skaffes ved hjelp av mer enn én generator samtidig i parallell drift, skal det ordnes slik, f.eks. ved hjelp av lastutkopling, at i tilfelle av tap av ett av disse generatorsettene skal de som er igjen, holdes i drift uten overbelastning for å gjøre det mulig med framdrift og styring og for å sikre skipets sikkerhet.

1. forhindre at det forekommer brann og eksplosjon,
2. redusere risikoen for tap av liv som følge av brann,
3. redusere risikoen for skader på skipet, dets last og miljøet som følge av brann,
4. begrense, kontrollere og bekjempe brann og eksplosjon i den avdelingen der den er oppstått, og
5. sørge for egnede og lett tilgjengelige rømningsveier for passasjerer og besetning.

1. Oppdeling av skip i vertikale hovedsoner ved brannisolerte og strukturelle avgrensninger.
2. Atskillelse av rom i innredningen fra resten av skipet ved brannisolerte og strukturelle avgrensninger.
3. Begrenset bruk av brennbare materialer.
4. Deteksjon av enhver brann i den sonen der den er oppstått.
5. Begrensning og slokking av en hvilken som helst brann i det rommet der den er oppstått.
6. Beskyttelse av rømningsveier eller atkomst for brannslokking.
7. Enkel tilgang til brannslokkingsredskaper.
8. Minimering av muligheten for antenning av brannfarlig damp fra lasten.

1. skipets utforming og arrangementer sett under ett oppfyller de relevante forskriftsmessige kravene i dette kapittelet,
2. skipets utforming og arrangementer sett under ett er vurdert og godkjent i samsvar med del F i det reviderte kapittel II-2 i SOLAS 1974, som gjelder for skip bygd 1. januar 2003 eller senere, eller
3. én eller flere deler av skipets utforming og arrangementer er vurdert og godkjent i samsvar med den forannevnte del F i det reviderte kapittel II-2 i SOLAS, og de resterende delene av skipet oppfyller de relevante forskriftsmessige kravene i dette kapittelet.

1. Alle materialer som brukes i slike skip, skal oppfylle kravene med hensyn til materialer som gjelder for nye skip i klasse B, og
2. alle reparasjoner, endringer, ombygginger og utrustning i forbindelse med dette som innebærer utskifting av materiale på 50 tonn eller mer, med unntak av det som er fastsatt i regel II-2/B/16, skal oppfylle kravene for nye skip i klasse B.

En standard brannprøving er en prøving der prøvestykkene av de aktuelle skott og dekk i en prøvingsovn blir utsatt for temperaturer som omtrentlig svarer til standard tidstemperaturkurve. Prøvingsmetodene skal være i samsvar med «Regelverk for brannprøvingsmetoder».

1. De skal være bygd av stål eller annet likeverdig materiale.
2. De skal være passende avstivet.
3. De skal være slik bygd at de kan hindre gjennomstrømming av røyk og flammer inntil utgangen av den en-times standard brannprøvingen.
4. De skal være isolert med godkjente ikke-brennbare materialer, slik at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-eksponerte siden ikke vil stige mer enn 140 °C over den opprinnelige temperaturen, og slik at temperaturen heller ikke på noe som helst punkt, herunder en hvilken som helst skjøt, vil stige mer enn 180 °C over den opprinnelige temperaturen, innenfor den tiden som er oppgitt nedenfor.

   Klasse «A-60»	60 minutter
   Klasse «A-30»	30 minutter
   Klasse «A-15»	15 minutter
   Klasse «A-0»	0 minutter

5. Flaggstatens myndighet skal kreve at det foretas en prøving av prototypen av et skott eller dekk for å sikre at det oppfyller ovennevnte krav til motstandsdyktighet mot brann og temperaturstigning i samsvar med IMO-resolusjon A.754(18).

   For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det istedenfor « IMO-resolusjon A.754(18)» stå «Regelverk for brannprøvingsmetoder».

1. De skal være slik bygd at de kan hindre gjennomstrømming av flammer inntil utgangen av den første halvtimen av den standard brannprøvingen.
2. De skal ha slik isolasjonsverdi at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-eksponerte siden ikke vil stige mer enn 140 °C over den opprinnelige temperaturen, og slik at temperaturen heller ikke på noe som helst punkt, herunder en hvilken som helst skjøt, vil stige mer enn 225 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor den tiden som er oppgitt nedenfor.

   Klasse «B-15»	15 min
   Klasse «B-0»	0 min

3. De skal være bygd av godkjente, ikke-brennbare materialer, og alle materialer som inngår i byggingen og oppsettingen av skiller i klasse «B», skal være ikke-brennbare, med det unntak at brennbare belegg kan godtas dersom de oppfyller andre krav i dette kapittelet.
4. Flaggstatens myndighet skal kreve at det foretas en prøving av prototypen av et skille for å sikre at det oppfyller ovennevnte krav til motstandsdyktighet mot brann og temperaturstigning i samsvar med IMO-resolusjon A.754(18).

   For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det istedenfor «IMO-resolusjon A.754(18)» stå «Regelverk for brannprøvingsmetoder».

Lav flammespredning betyr at den overflaten som er beskrevet slik, vil begrense spredning av flammer tilstrekkelig, som bestemt i samsvar med Regelverk for brannprøvingsmetoder.

1. forbrenningsmaskineri som brukes til hovedframdrift, eller
2. forbrenningsmaskineri som brukes til andre formål enn hovedframdrift, når slikt maskineri har en samlet effekt på minst 375 kW, eller
3. enhver oljefyrt kjel eller brennoljeenhet.

1. Faste branndeteksjons- og alarmsystemer,
2. automatiske sprinkler-, branndeteksjons- og alarmsystemer,
3. indikatorpaneler for branndører,
4. stenging av branndører,
5. indikatorpaneler for vanntette dører,
6. stenging av vanntette dører,
7. ventilasjonsvifter,
8. generalalarm/brannalarm,
9. sambandssystemer, herunder telefoner, og
10. mikrofoner til høyttaleranlegg.

1. alle oppbevaringsmøbler, slik som pulter, garderobeskap, toalettbord, skrivebord, kommoder, er laget utelukkende av godkjente ikke-brennbare materialer, med det unntak at det kan brukes en brennbar finér med tykkelse på høyst 2 mm på bordplaten på slikt inventar,
2. alle frittstående møbler, slik som stoler, sofaer, bord, er laget med rammeverk av ikke-brennbare materialer,
3. alle forheng, gardiner og andre opphengte tekstiler har en motstandsdyktighet mot flammespredning som ikke er mindre enn for ull med en vekt på 0,8 kg/m², i samsvar med IMO-resolusjon A.471(XII) med endringer.

   For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det istedenfor «IMO-resolusjon A.471(XII) med endringer» stå «Regelverk for brannprøvingsmetoder»,
4. alle gulvbelegg har en motstandsdyktighet mot flammespredning som ikke er mindre enn for tilsvarende ullstoffer som er brukt til samme formål.

   For skip i klasse B, C og D og bygd 1. januar 2003 eller senere skal dette nummeret lyde:
   alle gulvbelegg har lav flammespredningsevne,
5. alle eksponerte overflater på skott, kledninger og himlinger har lav flammespredningsevne, og
6. alle polstrede møbler har en motstandsdyktighet mot antenning og flammespredning i samsvar med prosedyrer for brannprøving av polstrede møbler i IMO-resolusjon A.652(16).

   For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det istedenfor «IMO-resolusjon A.652(16)» stå «Regelverk for brannprøvingsmetoder».

1. Automatisk brannspjeld betyr et brannspjeld som lukkes automatisk når det eksponeres for produkter av en brann.
2. Manuelt brannspjeld betyr et brannspjeld som er beregnet på manuelt å åpnes og lukkes av besetningen ved brannspjeldet.
3. Fjernbetjent brannspjeld betyr et brannspjeld som lukkes av besetningen ved hjelp av en betjeningsinnretning plassert på avstand fra brannspjeldet som reguleres.

1. Automatisk røykspjeld betyr et røykspjeld som lukkes automatisk når det eksponeres for røyk eller varme gasser.
2. Manuelt røykspjeld betyr et røykspjeld som er beregnet på manuelt å åpnes og lukkes av besetningen ved selve røykspjeldet.
3. Fjernbetjent røykspjeld betyr et røykspjeld som lukkes av besetningen ved hjelp av en betjeningsinnretning plassert på avstand fra røykspjeldet som reguleres.

1. I rom i innredningen og arbeidsrom:

   Brannslokkingsapparatene skal være slik plassert at ikke noe punkt i rommet er mer enn 10 meter fra et brannslokkingsapparat.
2. Et brannslokkingsapparat som egner seg til bruk i høyspenningsområder, skal være plassert i nærheten av enhver elektrisk tavle eller undertavle med effekt på 20 kW eller mer.
3. I bysser skal brannslokkingsapparatene være slik plassert at ikke noe punkt i rommet er mer enn 10 meter fra et brannslokkingsapparat.
4. Et brannslokkingsapparat skal være plassert i nærheten av malingsskap og lagerrom som inneholder lettantennelige produkter.
5. Minst ett brannslokkingsapparat skal være plassert på kommandobroen og på hver kontrollstasjon.

1. Et gassystem som overholder de relevante bestemmelsene i nr. .1 og .2 i regel II-2/A/4, eller et tilsvarende vannbasert system som overholder bestemmelsene i IMO MSC/Circ.1165 med endringer, under hensyn til skipets byggedato.
2. Et slokkingssystem med høyekspansjonsskum som overholder de relevante bestemmelsene i nr. .4 i regel II-2/A/4, under hensyn til skipets byggedato.
3. Et vannforstøvingssystem som overholder de relevante bestemmelsene i nr. .5 i regel II-2/A/4, under hensyn til skipets byggedato.

1. De brannfarlige delene av forbrenningsmotorer som brukes til skipets hovedframdrift og kraftproduksjon, og for skip bygd 1. januar 2018 eller senere, de brannfarlige delene av alle forbrenningsmotorer.
2. Kjelefronter.
3. De brannfarlige delene av forbrenningsanlegg.
4. Separatorer for oppvarmet brennolje.

1. åpne og lukke skylights, lukke åpninger i skorsteiner som normalt tjener til avtrekksventilasjon, og lukke ventilasjonsspjeld,
2. kunne slippe ut røyk,
3. lukke maskinelt betjente dører eller aktivere utløsingsmekanismen for andre dører enn maskinelt betjente vanntette dører,
4. stoppe ventilasjonsvifter, og
5. stoppe vifter for trykk- og sugeventilasjon, pumper for overføring av brennolje, pumpe for brennoljeenheter og andre lignende brennstoffpumper. Andre lignende brennstoffpumper betyr for skip bygd 1. januar 2003 eller senere arbeidspumper for smøreolje, sirkulasjonspumper for varmeolje og oljeutskillere. Bestemmelsene i nummer 6 i denne regel II-2/A/7 behøver likevel ikke anvendes på olje/vann-separeringsutstyr.

• Så langt det er praktisk mulig, skal ingen del av brennoljesystemet som inneholder oppvarmet olje med et trykk som overstiger 0,18 N/mm² , være skjult slik at feil og lekkasjer ikke lett kan oppdages. Maskinrommet skal være tilstrekkelig opplyst der slike deler av brennoljesystemet finnes.
• Med oppvarmet olje menes olje med en temperatur som etter oppvarming er høyere enn 60 °C eller høyere enn oljens aktuelle flammepunkt, dersom dette er lavere enn 60 °C.
• Ventilasjon av maskinrom skal under alle vanlige forhold være tilstrekkelig til å hindre oppsamling av oljedamp.
• Så langt det er praktisk mulig, skal brennoljetanker være fast innebygd i skroget og skal ligge utenfor maskinrom. Når brennoljetanker, bortsett fra dobbeltbunntanker, nødvendigvis er slik plassert at de støter opp til eller er inne i maskinrom, skal minst én av de vertikale sidene grense opp mot avgrensningen for maskinrommet, og skal fortrinnsvis ha en felles avgrensning mot dobbeltbunntankene, og det arealet av tankavgrensningen som er felles med maskinrommet, skal holdes på et minstemål. Dersom slike tanker er plassert innenfor avgrensningen for maskinrom, skal de ikke inneholde brennolje med flammepunkt under 60 °C. Bruk av frittstående brennoljetanker skal unngås og er forbudt i maskinrom.
• Ingen brennoljetank skal være slik plassert at spill eller lekkasje fra den kan medføre risiko for brann ved å komme i kontakt med varme flater. Det skal treffes forholdsregler for å hindre at olje som måtte spilles under trykk fra en pumpe, et filter eller en forvarmer, kommer i berøring med varme flater.
• Alle brennoljeledninger som, dersom de blir skadet, kan forårsake at olje lekker ut fra en lagertank, bunnfellingstank eller dagtank med en kapasitet på 500 liter eller mer, og som er plassert over dobbeltbunnen, skal være utstyrt med en kran eller ventil direkte på tanken, som skal kunne stenges fra et sikkert sted utenfor det aktuelle rommet i tilfelle brann i rommet der slike tanker er plassert. I det spesielle tilfellet at dyptanker ligger i sjakter eller rørtunneler eller lignende rom, skal det være montert ventiler på tanken, men avstenging i tilfelle brann kan tillates foretatt ved hjelp av en tilleggsventil på røret eller rørene utenfor tunnelen eller lignende rom. Dersom slik tilleggsventil er montert i maskinrommet, skal den kunne betjenes fra et sted utenfor dette rommet.

  1. På skip bygd 1. januar 2003 eller senere skal kontrollinnretningene for fjernbetjening av ventilen til nødgeneratorens brennstofftank være plassert på et annet sted enn kontrollinnretningene for fjernbetjening av andre ventiler i maskinrom.
  2. På skip bygd 1. januar 2012 eller senere med bruttotonnasje under 500 skal brennstofftanker over dobbeltbunnen være utstyrt med en kran eller ventil.
  3. På skip bygd før 1. januar 2012 med bruttotonnasje under 500 skal også brennstofftanker med en kapasitet mindre enn 500 liter, og som befinner seg over dobbeltbunnen, være utstyrt med en kran eller ventil som nevnt i nr. .1 senest ved første periodiske besiktelse etter 1. januar 2012.
• Det skal finnes sikre og effektive midler til å måle brennoljemengden som finnes på alle brennoljetanker.

  NYE SKIP I KLASSE B, C OG D:

  • Peilerør skal ikke avsluttes i noe rom der det kan forekomme risiko for antenning av spill fra peilerøret. De skal særlig ikke avsluttes i passasjer- eller besetningsrom. Som generell regel skal peilerør ikke avsluttes i maskinrom. Dersom flaggstatens myndighet anser at de sistnevnte kravene er praktisk ugjennomførbare, kan den tillate at peilerør avsluttes i maskinrom, forutsatt at følgende krav er oppfylt:
  • Det finnes i tillegg en oljenivåmåler som oppfyller kravene i nr. .2.6.2.
  • Peilerørene avsluttes på steder som er langt fra brann- eller eksplosjonsfarer, med mindre det er truffet forholdsregler, f.eks. montering av effektive skjermer, for å hindre at brennoljen i tilfelle spill gjennom avslutningen av peilerørene kommer i kontakt med en tennkilde.
  • Avslutningen av peilerørene er utstyrt med selvlukkende blindinnretninger og med selvlukkende kontrollkran med liten diameter, plassert under blindinnretningen med henblikk på å fastslå, før blindinnretningen åpnes, at det ikke er brennolje i røret. Det skal treffes tiltak for å sikre at eventuelt spill av brennolje gjennom kontrollkranen ikke innebærer noen brann- eller eksplosjonsfare.

  NYE SKIP I KLASSE B, C OG D SAMT EKSISTERENDE SKIP I KLASSE B:

  2. Andre innretninger til å måle brennoljemengden i en brennoljetank kan tillates dersom slike innretninger ikke går gjennom tanken under tanktoppen, og forutsatt at svikt i innretningene eller overfylling av tanken ikke vil føre til utslipp av brennstoff.
  3. Innretningene fastsatt i nr. .2.6.2 skal vedlikeholdes i forsvarlig stand for å sikre kontinuerlig og pålitelig driftstilstand.
• Det skal treffes tiltak for å hindre overtrykk i enhver oljetank eller i enhver del av brennoljeinstallasjonen, herunder påfyllingsrørene som betjenes av pumper om bord. Eventuelle sikkerhetsventiler og luft- eller overløpsrør skal ha avløp på et sted der det ikke er noen brann- eller eksplosjonsfare på grunn av utstrømming av olje eller damp, og skal ikke avsluttes i besetningsrom, passasjerrom eller spesiallasterom, lukkede roro-lasterom, maskinrom eller lignende rom på skip bygd 1. januar 2003 eller senere.
• Brennoljerør og deres ventiler og tilbehør skal være av stål eller annet godkjent materiale; begrenset bruk av fleksible rør kan likevel tillates. Slike fleksible rør og utstyr som tilkoples endene, skal være av godkjent materiale som er motstandsdyktig mot brann og av tilstrekkelig styrke.

  For ventiler som er montert på brennoljetanker, og som er under statisk trykk, kan stål eller kulegrafittstøpejern godtas. Ventiler av vanlig støpejern kan imidlertid benyttes i rørsystemer som er utformet for lavere trykk enn 7 bar og for lavere temperatur enn 60 °C.

1. Dette utelukker ikke bruk av strømnings-seglass i smøreoljesystemer, forutsatt at de ved prøvinger har vist seg å ha en tilfredsstillende grad av brannmotstand. Dersom det brukes strømnings-seglass, skal røret være utstyrt med ventiler i begge ender. Ventilen i den nedre enden av røret skal være av selvlukkende type.
2. Peilerør kan tillates i maskinrom, kravene i nr. .2.6.1.1 og nr. .2.6.1.3 behøver ikke anvendes forutsatt at peilerørene er utstyrt med passende stengeinnretninger.

   For skip bygd 1. januar 2003 eller senere gjelder bestemmelsene i nr. 10.2.5 også for smøreoljetanker, bortsett fra tanker med en kapasitet på mindre enn 500 liter, lagertanker der ventiler er stengt under normal drift av skipet, eller der det fastslås at utilsiktet betjening av en hurtiglukkende ventil på smøreoljetanken ville sette sikker drift av hovedframdriftsmaskineri og viktig hjelpemaskineri i fare.

1. Dersom dagtanker for brennolje fylles automatisk eller ved fjernstyring, skal det finnes innretninger til å hindre søl fra overløp. Annet utstyr som behandler brannfarlige væsker automatisk, f.eks. brennoljeseparatorer, som, når det er praktisk mulig, skal være installert i et eget rom reservert for separatorer og forvarmere, skal være innrettet for å hindre søl fra overløp.
2. Dersom dagtanker for brennolje eller bunnfellingstanker er utstyrt med oppvarmingsarrangementer, skal det finnes en alarm for høy temperatur dersom flammepunktet for brennolje kan overskrides.

• Personlig utstyr som omfatter følgende:

  1. Vernedrakt av et materiale som beskytter huden mot den varmen som utstråles fra ilden, og mot forbrenning og skålding fra damp. Yttersiden skal være vannavstøtende.
  2. Støvler og hansker av gummi eller annet materiale som ikke er elektrisk ledende.
  3. En stiv hjelm som gir effektiv beskyttelse mot støt.
  4. En elektrisk sikkerhetslampe (håndlampe) av godkjent type med en brennperiode på minst tre timer.
  5. En brannøks.
• Pusteapparat av godkjent type, som består av et bærbart og selvforsynt pressluftapparat, der luftvolumet på flaskene skal være minst 1 200 liter, eller annet selvforsynt pusteapparat som skal kunne fungere i minst 30 minutter. Hvert selvforsynt pressluftapparat skal være utstyrt med fulle reserveflasker med en lagringskapasitet på minst 2 400 liter ekstra luft, med følgende unntak:

  1. Dersom skipet er utstyrt med fem eller flere selvforsynte pressluftapparater, behøver den samlede lagringskapasiteten av reserveluft ikke overstige 9 600 liter.
  2. Dersom skipet er utstyrt med midler til å fylle luftflaskene med fullt trykk med luft som ikke er forurenset, skal reservelagringskapasiteten til de fulle reserveflaskene til hvert pusteapparat være minst 1 200 liter ekstra luft, og den samlede lagringskapasiteten av ekstra reserveluft som finnes på skipet, behøver ikke overstige 4 800 liter luft.

  Alle luftflasker skal passe til alle selvforsynte pressluftapparater.
• Bærbare og selvforsynte pressluftapparater som inngår i røykdykkerutstyret, skal innen 1. juli 2019 oppfylle kravene i kapittel 3 nr. 2.1.2.2 i Regelverk for brannsikkerhetssystem.

1. Dersom skipet er utstyrt med fem eller flere pusteapparater, behøver den samlede lagringskapasiteten av reserveluft ikke overstige 9 600 liter.
2. Dersom skipet er utstyrt med midler til å fylle luftflaskene med fullt trykk med luft som ikke er forurenset, skal reservelagringskapasiteten til de fulle reserveflaskene til hvert pusteapparat være minst 1 200 liter ekstra luft, og den samlede lagringskapasiteten av ekstra reserveluft som finnes på skipet, behøver ikke overstige 4 800 liter luft.

1. På skip med lengde 60 meter eller mer skal det i tillegg, dersom den samlede lengden av alle passasjer- og arbeidsrom på dekket som har slike rom, er mer enn 80 meter, eller, dersom det finnes mer enn ett slikt dekk, på det dekket som har den største samlede slik lengde, finnes to sett røykdykkerutstyr og to sett personlig utstyr for hver 80. meter av slik samlet lengde, eller del av slik lengde.

   På skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal det finnes to ekstra sett røykdykkerutstyr for hver vertikale hovedsone, unntatt for trapperom som utgjør egne vertikale hovedsoner, og for vertikale hovedsoner med begrenset lengde i for- og akterenden av et skip, som ikke inneholder rom i innredningen, maskinrom eller hovedbysser.
2. På skip med lengde 40 meter eller mer, men mindre enn 60 meter, skal det finnes to sett røykdykkerutstyr.
3. På nye skip i klasse B og eksisterende skip i klasse B med lengde under 40 meter, skal det også finnes to sett røykdykkerutstyr, men med bare én reserveluftflaske til selvforsynte pusteapparater.

1. en brannprøvet gjennomføringsinnretning, egnet for brannmotstanden i det aktuelle skillet og typen rør som er brukt, eller
2. en stålhylse med en tykkelse på minst 1,8 mm og en lengde på minst 900 mm for rørdiametere på 150 mm eller mer og minst 600 mm for rørdiametere på mindre enn 150 mm (helst like mye på hver side av skillet).

   Røret skal koples til endene av hylsen ved flenser eller koplinger, eller klaringen mellom hylsen og røret skal ikke være mer enn 2,5 mm, eller enhver klaring mellom rør og hylse skal gjøres tett ved hjelp av ikke-brennbart eller annet egnet materiale.

1. Malingsskap skal beskyttes av ett av følgende systemer:

   • Et karbondioksidsystem utformet for å gi et minstevolum av fri gass tilsvarende 40 % av bruttovolumet av rommet som beskyttes.
   • Et pulverslokkingssystem utformet for minst 0,5 kg pulver/m³.
   • Et vannforstøvingssystem eller sprinklersystem utformet for 5 liter/m² per minutt. Vannforstøvingssystemer kan være tilkoplet skipets brannledning.
   • Et system som gir tilsvarende beskyttelse, slik flaggstatens myndighet bestemmer.

     I alle tilfeller skal systemet kunne betjenes fra utsiden av rommet som beskyttes.
2. Skap for brannfarlige væsker skal beskyttes av et egnet brannslokkingsarrangement som er godkjent av flaggstatens myndighet.
3. For skap med et mindre dekksareal enn 4 m² som ikke gir atkomst til rom i innredningen, kan et bærbart brannslokkingsapparat med karbondioksid, dimensjonert til å gi et minstevolum av fri gass tilsvarende 40 % av bruttovolumet av rommet, godkjennes i stedet for et fastmontert system.

   Det skal være en tømmeåpning i skapet for å tillate tømming av slokkemidlet uten å måtte gå inn i det beskyttede rommet. Det påkrevde bærbare brannslokkingsapparatet skal lagres i nærheten av åpningen. Alternativt kan det benyttes en port eller slangekopling for å lette bruken av vann fra brannledningen.

1. Et automatisk eller manuelt slokkingsanlegg prøvd etter en internasjonal standard i samsvar med ISO-publikasjon 15371:2000 om brannslokkingsanlegg for vern av friteringsutstyr i bysser.
2. En hovedtermostat og en reservetermostat med en alarm for å varsle operatøren i tilfelle av svikt i én eller begge termostatene.
3. Arrangementer for automatisk avstenging av strøm ved aktivering av slokkingsanlegget.
4. En alarm for å vise at slokkingsanlegget er aktivert i byssa der utstyret er installert.
5. Innretninger for manuell betjening av slokkingsanlegget, klart merket for bruk for besetningen.

1. det er inne til reparasjon eller i opplag (enten for anker eller i havn) eller i tørrdokk,
2. det er av eieren eller eierens representant erklært ikke å være i fart, og
3. det ikke er passasjerer om bord.

• Beredskap

  1. Konstruksjonsmessig brannvern, herunder flammebestandige skiller og beskyttelse av åpninger og gjennomføringer i slike skiller.
  2. Branndeteksjons- og brannalarmanlegg.
  3. Rømningssystemer og -innretninger.

     Brannslokkingsanlegg og -redskaper skal holdes i god stand og være lett tilgjengelige for umiddelbar bruk. Bærbare brannslokkingsapparater som er tømt, skal umiddelbart fylles på nytt eller erstattes med en tilsvarende enhet.
• Vedlikehold, prøving og inspeksjoner

  Vedlikehold, prøving og inspeksjoner skal utføres på grunnlag av retningslinjene i IMO MSC/Circ.850 og på en måte som tar behørig hensyn til å sikre påliteligheten til brannslokkingsanlegg og -redskaper. En vedlikeholdsplan skal forefinnes om bord på skipet og skal være tilgjengelig for inspeksjon når flaggstatens myndighet måtte kreve det.

  Vedlikeholdsplanen skal omfatte minst følgende brannvernsystemer og brannslokkingsanlegg og -redskaper, der disse er installert:

  1. Brannledninger, brannpumper og hydranter, herunder slanger og strålerør.
  2. Fastmonterte branndeteksjons- og brannalarmanlegg.
  3. Fastmonterte brannslokkingsanlegg og andre brannslokkingsredskaper.
  4. Automatiske sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmanlegg.
  5. Ventilasjonssystemer, herunder brann- og røykspjeld, vifter og deres betjeningsinnretninger.
  6. Nødavstenging av brennstofftilførsel.
  7. Branndører og deres betjeningsinnretninger.
  8. Hovednødalarmsystemer.
  9. Pusteutstyr til nødevakuering.
  10. Bærbare brannslokkingsapparater, herunder reserveladninger.
  11. Røykdykkerutstyr.

      Vedlikeholdsprogrammet kan være databasert.

1. Alminnelig brannvernpraksis og sikkerhetstiltak i forbindelse med farene ved røyking, elektriske faremomenter, brannfarlige væsker og lignende vanlige faremomenter om bord på skip.
2. Alminnelige instrukser om brannslokking og prosedyrer for brannslokking, herunder prosedyrer for brannvarsling og bruk av manuelle brannmeldere.
3. Betydningen av skipets forskjellige alarmer.
4. Betjening og bruk av brannslokkingsanlegg og -redskaper.
5. Betjening og bruk av branndører.
6. Betjening og bruk av brann- og røykspjeld.
7. Rømningssystemer og -innretninger.

1. Bortsett fra deler som ikke er bærende, skal isolasjonen på deler av aluminiumslegering i skiller i klasse «A» eller «B» være slik at temperaturen i konstruksjonskjernen ikke stiger mer enn 200 °C over omgivelsestemperaturen på noe tidspunkt under den fastsatte standard brannprøvingen.
2. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot isolasjonen på deler av aluminiumslegering i søyler, støtter og andre konstruksjonsdeler som skal bære områder for stuing og utsetting av og innskiping i livbåter og redningsflåter samt skiller i klasse «A» eller «B» for å sikre

   1. at for slike konstruksjonsdeler som bærer områder med livbåter og redningsflåter og skiller i klasse «A» , skal den begrensning i temperaturstigningen som er angitt i nr. .2.1, gjelde ved utgangen av én time, og
   2. at for slike konstruksjonsdeler som skal bære skiller i klasse «B», skal den begrensning i temperaturstigningen som er fastsatt i nr. .2.1, gjelde ved utgangen av en halv time.
3. Topper og casinger i maskinrom av kategori A skal være bygd av stål som er tilstrekkelig isolert, og eventuelle åpninger i dem skal være hensiktsmessig innrettet og beskyttet for å hindre spredning av brann.

1. Når gjennomgående himlinger eller kledninger av klasse «B» er montert på begge sider av skottet, skal den delen av skottet som befinner seg bak den gjennomgående himlingen eller kledningen, være av et materiale som med hensyn til tykkelse og sammensetning oppfyller kravene til bygging av skiller i klasse «B», men de skal bare oppfylle kravene til brannmotstand for klasse «B» i den grad det er rimelig og praktisk mulig.
2. Dersom et skip er beskyttet med et automatisk sprinkleranlegg som overholder bestemmelsene i regel II-2/A/8, kan korridorskott av materialer i klasse «B» slutte ved en himling i korridoren, forutsatt at vedkommende himling er av et materiale som med hensyn til tykkelse og sammensetning oppfyller kravene til bygging av skiller i klasse «B».

   Uten hensyn til kravene i regel II-2/B/4 og II-2/B/5 skal det kreves at slike skott og himlinger oppfyller kravene til brannmotstand for klasse «B», bare i den grad det er rimelig og praktisk mulig. Alle dører og dørkarmer i slike skott skal være av ikke-brennbare materialer og skal være slik konstruert og satt opp at de har en betydelig motstandsdyktighet mot brann.

1. Tabell 4.1 får anvendelse på skott som avgrenser verken vertikale hovedsoner eller horisontale soner.

   Tabell 4.2 får anvendelse på dekk som verken danner trinn i vertikale hovedsoner eller avgrenser horisontale soner.
2. Ved bestemmelse av hvilken brannmotstand som skal anvendes på avgrensninger mellom tilstøtende rom, er slike rom klassifisert etter sin brannrisiko som vist i kategori 1)-14). Når innholdet og bruken av et rom er slik at det oppstår tvil om hvordan det bør klassifiseres ved anvendelse av denne regel II-2/B/4, skal det behandles som et rom i den aktuelle kategorien som har de strengeste avgrensningskravene. Overskriften for hver kategori er ment å være mer typisk enn restriktiv. Tallet foran hver kategori viser til den aktuelle kolonnen eller raden i tabellene.

   1. Kontrollstasjoner:

      • Rom som inneholder nødenergikilder for kraft og lys.
      • Styrehus og bestikk.
      • Rom som inneholder skipets radioutstyr.
      • Brannslokkingsrom, brannkontrollrom og brannregistreringsstasjoner.
      • Kontrollrom for framdriftsmaskineriet når dette ligger utenfor framdriftsmaskinrommet.
      • Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr.
      • Rom som inneholder stasjoner og utstyr for sentraliserte høyttaleranlegg for nødvarsling.
   2. Trapper:

      • Innvendige trapper, heiser og rulletrapper (unntatt dem som i sin helhet ligger innenfor maskinrom) for passasjerer og besetning med tilhørende rom og sjakter.
      • I denne forbindelse skal en trapp som er innelukket bare på ett plan, anses som en del av det rommet som den ikke er atskilt fra ved en branndør.
   3. Korridorer:

      • Passasjer- og besetningskorridorer.
   4. Evakueringsstasjoner og utvendige rømningsveier:

      • Stuingsområde for redningsfarkoster.
      • Åpne plasser på dekk og innelukkede promenadedekk som utgjør innskipings- og utsettingsstasjoner for livbåter og redningsflåter.
      • Mønstringsstasjoner, innvendige og utvendige.
      • Utvendige trapper og åpne dekk som brukes til rømningsveier.
      • Skipssiden til vannlinjen i letteste sjøgående tilstand, overbygnings- og dekkshussider under og i umiddelbar nærhet av innskipingsområdene for redningsflåter og evakueringssklier.
   5. Åpne plasser på dekk:

      • Åpne plasser på dekk og innelukkede promenadedekk klar av innskipings- og utsettingsstasjoner for livbåter og redningsflåter.
      • Utendørs områder (dekksareal utenfor overbygninger og dekkshus).
   6. Rom i innredningen med liten brannrisiko:

      • Lugarer som inneholder møbler og inventar med begrenset brannrisiko.
      • Kontorer og skipsapotek som inneholder møbler og inventar med begrenset brannrisiko.
      • Fellesrom som inneholder møbler og inventar med begrenset brannrisiko, og som har et dekksareal på mindre enn 50 m².
   7. Rom i innredningen med moderat brannrisiko:

      • Rom som i kategori 6) ovenfor, men som inneholder møbler og inventar med annen brannrisiko enn begrenset.
      • Fellesrom som inneholder møbler og inventar med begrenset brannrisiko, og som har et dekksareal på 50 m² eller mer.
      • Isolert beliggende skap og små lagerrom i rom i innredningen med areal på mindre enn 4 m² (der det ikke oppbevares brannfarlige væsker).
      • Butikker.
      • Rom for framvisning og oppbevaring av spillefilm.
      • Diettkjøkkener (der det ikke finnes åpen flamme).
      • Skap for rengjøringsutstyr (der det ikke oppbevares brannfarlige væsker).
      • Laboratorier (der det ikke oppbevares brannfarlige væsker).
      • Apotek.
      • Små tørkerom (med et dekksareal på 4 m² eller mindre).
      • Rom til oppbevaring av verdisaker.
      • Operasjonsrom.
   8. Rom i innredningen med større brannrisiko:

      • Fellesrom som inneholder møbler og inventar med annen brannrisiko enn begrenset, og som har et dekksareal på 50 m² eller mer.
      • Frisør- og skjønnhetssalonger.
   9. Sanitærrom og lignende rom:

      • Felles sanitæranlegg, dusjer, bad, vannklosetter osv.
      • Små vaskerom.
      • Innendørs svømmebassenger.
      • Isolert beliggende penterier uten kokeapparater i rom i innredningen.
      • Private sanitæranlegg skal anses som en del av det rommet de tilhører.
   10. Tanker, tomrom og rom for hjelpemaskineri med liten eller ingen brannrisiko:

       • Vanntanker som utgjør en del av skipets konstruksjon.
       • Tomrom og kofferdammer.
       • Rom for hjelpemaskineri som ikke inneholder maskineri med trykksmøresystem, og der lagring av brennbare stoffer er forbudt, f.eks. følgende:
       • Rom for ventilasjon og luftkondisjonering, rom for ankerspill, rom for styremaskiner, rom for stabiliseringsutstyr, rom for elektriske framdriftsmotorer, rom som inneholder seksjonsfordelingstavler og annet rent elektrisk utstyr som ikke er oljefylte elektriske transformatorer (over 10 kVA), aksel- og rørtunneler, rom for pumper og kjølemaskineri (der det ikke håndteres eller brukes brannfarlige væsker).
       • Lukkede sjakter i forbindelse med ovennevnte rom.
       • Andre lukkede sjakter, f.eks. rør- og kabelsjakter.
   11. Rom for hjelpemaskineri, lasterom, oljelasttanker og andre oljetanker og andre lignende rom med moderat brannrisiko:

       • Lastoljetanker.
       • Lasterom, sjakter og lukeåpninger.
       • Kjølerom.
       • Brennoljetanker (når de er installert i eget rom som ikke inneholder maskineri).
       • Aksel- og rørtunneler der brennbare stoffer kan lagres.
       • Rom for hjelpemaskineri som i kategori 10) som inneholder maskineri med trykksmøresystem eller der lagring av brennbare stoffer er tillatt.
       • Brennoljefyllingsstasjoner.
       • Rom som inneholder oljefylte elektriske transformatorer (over 10 kVA).
       • Rom som inneholder små forbrenningsmotorer med effekt på inntil 110 kW som driver generatorer, sprinkler-, vannforstøvings- eller brannpumper, lensepumper osv.
       • Lukkede sjakter i forbindelse med ovennevnte rom.
   12. Maskinrom og hovedbysser:

       • Maskinrom for hovedframdriftsmaskineri (andre rom enn rom for elektriske framdriftsmotorer) og kjelerom.
       • Andre rom for hjelpemaskiner enn dem som hører til kategori 10) og 11), som inneholder forbrenningsmotorer eller andre brennere, varmere eller pumper for olje.
       • Hovedbysser og tilhørende rom.
       • Sjakter og casinger til rommene nevnt ovenfor.
   13. Lagerrom, verksteder, penterier osv.:

       • Hovedpenterier som ikke er forbundet med bysser.
       • Hovedvaskeri.
       • Store tørkerom (med et dekksareal på mer enn 4 m²).
       • Diverse lagerrom.
       • Post- og bagasjerom.
       • Avfallsrom.
       • Verksteder (utenfor maskinrom, bysser osv.).
       • Skap og lagerrom med større areal enn 4 m², unntatt de rom som er innrettet for lagring av brannfarlige væsker.
   14. Andre rom der brannfarlige væsker oppbevares:

       • Malingsskap.
       • Lagerrom som inneholder brannfarlige væsker (også fargestoffer, medisiner osv.).
       • Laboratorier (der brannfarlige væsker oppbevares).
3. Når brannmotstanden for skillet mellom to rom er angitt med én enkelt verdi, skal denne verdien gjelde i alle tilfeller.
4. Det er ingen særlige krav til materialer eller brannmotstand for skillene når det står bare en strek i tabellene.
5. For rom i kategori 5) skal flaggstatens myndighet bestemme om isolasjonsverdiene i tabell 4.1 skal gjelde for ender på dekkshus og overbygninger, samt om isolasjonsverdiene i tabell 4.2 skal gjelde for værdekk. Ikke i noe tilfelle skal kravene til kategori 5) i tabell 4.1 eller 4.2 gjøre det nødvendig med innelukking av rom som flaggstatens myndighet mener ikke behøver være innelukket.

1. Tabell 5.1 og 5.2 får anvendelse på henholdsvis skott og dekk som danner skille mellom tilstøtende rom.
2. Ved bestemmelse av hvilken brannmotstand som skal anvendes på skiller mellom tilstøtende rom, er slike rom klassifisert etter sin brannrisiko som vist i kategori 1) til 11) nedenfor. Overskriften for hver kategori er ment å være mer typisk enn restriktiv. Tallet foran hver kategori viser til den aktuelle kolonnen eller raden i tabellene.

   1. Kontrollstasjoner:

      • Rom som inneholder nødenergikilder for kraft og lys.
      • Styrehus og bestikk.
      • Rom som inneholder skipets radioutstyr.
      • Brannslokkingsrom, brannkontrollrom og brannregistreringsstasjoner.
      • Kontrollrom for framdriftsmaskineriet når dette ligger utenfor framdriftsmaskinrommet.
      • Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr.
   2. Korridorer:

      • Passasjer- og besetningskorridorer og vestibyler.
   3. Rom i innredningen:

      • Rom som definert i regel II-2/A/2 nr. .10, unntatt korridorer.
   4. Trapper:

      • Innvendige trapper, heiser og rulletrapper (unntatt dem som i sin helhet ligger innenfor maskinrom) med tilhørende rom og sjakter.
      • I denne forbindelse skal en trapp som er innelukket bare på ett plan, anses som en del av det rommet som den ikke er atskilt fra ved en branndør.
   5. Arbeidsrom (liten risiko):

      • Skap og lagerrom som ikke er innrettet for oppbevaring av brannfarlige væsker, og som har mindre areal enn 4 m², samt tørkerom og vaskerom.
   6. Maskinrom av kategori A:

      • Rom som definert i regel II-2/A/2 nr. .19.1.
   7. Andre maskinrom:

      • Rom som definert i regel II-2/A/2 nr. .19.2, unntatt maskinrom av kategori A.
   8. Lasterom:

      • Alle rom som brukes til last (herunder lastoljetanker), og sjakter og luker til slike rom, unntatt spesiallasterom.
   9. Arbeidsrom (høy risiko):

      • Bysser, penterier som inneholder kokeapparater, malings- og lamperom, skap og lagerrom med areal på 4 m² eller mer, rom til oppbevaring av brannfarlige væsker samt andre verksteder enn dem som er en del av maskinrom.
   10. Åpent dekk:

       • Åpne plasser på dekk og innelukkede promenadedekk uten brannrisiko. Utendørs områder (dekksareal utenfor overbygninger og dekkshus).
   11. Spesiallasterom:

       • Rom som definert i regel II-2/A/2 nr. .18.
3. Ved bestemmelse av den brannmotstanden som skal anvendes på avgrensningen mellom to rom innenfor en vertikal hovedsone eller horisontal sone som ikke er beskyttet av et automatisk sprinklersystem i samsvar med bestemmelsene i regel II-2/A/8, eller mellom slike soner der ingen av dem er beskyttet på denne måten, får den høyeste av de to verdiene angitt i tabellene anvendelse.
4. Ved bestemmelse av den brannmotstanden som skal anvendes på avgrensningen mellom to rom innenfor en vertikal hovedsone eller horisontal sone som er beskyttet av et automatisk sprinklersystem i samsvar med bestemmelsene i regel II-2/A/8, eller mellom slike soner der begge er beskyttet på denne måten, får den laveste av de to verdiene angitt i tabellene anvendelse. Dersom en sone med sprinklersystem støter opp til en sone uten sprinklersystem innenfor rom i innredningen og arbeidsrom, får den høyeste av de to verdiene angitt i tabellene anvendelse på skillet mellom sonene.

1. Under skottdekket skal det være to rømningsveier, hvorav minst én er uavhengig av vanntette dører, fra hver vanntette avdeling eller lignende begrenset rom eller gruppe av rom. Unntaksvis kan den ene rømningsveien sløyfes, forutsatt at det tas behørig hensyn til rommenes art og beliggenhet og til det antall personer som normalt vil kunne arbeide der.

   I slike tilfeller skal den eneste rømningsveien garantere sikker rømning.

   For skip bygd 1. januar 2003 eller senere kan den ovennevnte dispensasjonen gis bare for besetningsrom som bare benyttes leilighetsvis, og i så fall skal den påkrevde rømningsveien være uavhengig av vanntette dører.
2. Over skottdekket skal det være minst to rømningsveier fra hver vertikale hovedsone eller lignende begrenset rom eller gruppe av rom, og minst én av dem skal gi atkomst til en trapp som danner en vertikal utgang.
3. Dersom radiotelegrafstasjonen ikke har direkte atkomst til åpent dekk, skal det være to rømningsveier fra eller atkomster til en slik stasjon, der én av disse kan være en lysventil eller et vindu med tilstrekkelig størrelse eller andre midler.
4. På eksisterende skip i klasse B skal lengden av en korridor eller del av en korridor som det er bare én rømningsvei fra, ikke overstige

   1. 5 meter for skip bygd 1. oktober 1994 eller senere,
   2. 13 meter for skip bygd før 1. oktober 1994 som fører mer enn 36 passasjerer, og
   3. 7 meter for skip bygd før 1. oktober 1994 som fører høyst 36 passasjerer.

   På nye skip i klasse A, B, C og D er det forbudt med en korridor, vestibyle eller del av en korridor som det er bare én rømningsvei fra.

   Blindkorridorer i arbeidsområder som er nødvendig for skipets praktiske bruk, som brennoljestasjoner og tverrskips forsyningskorridorer, skal kunne tillates, forutsatt at slike blindkorridorer er atskilt fra besetningsinnredningen og ikke er tilgjengelig fra passasjerinnredningen. En del av en korridor som har en dybde som ikke overstiger dens bredde, anses som en recess eller lokal forlengelse og er tillatt.

1. Dersom rommet ligger under skottdekket, skal de to rømningsveiene bestå av enten

   1. to sett stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig som fører til dører i den øvre delen av rommet med tilsvarende avstand, og som gir atkomst til vedkommende dekk for innskiping i livbåter og redningsflåter. På nye skip skal én av disse leiderne gi sammenhengende beskyttelse mot brann fra den nedre delen av rommet til et sikkert sted utenfor rommet. På nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal denne leideren være plassert inne i en beskyttet omslutning som overholder bestemmelsene i regel II-2/B/4 kategori 2) eller II-2/B/5 kategori 4), alt etter hva som er relevant, fra den nedre delen av rommet den betjener, til et sikkert sted utenfor rommet. Selvlukkende branndører med samme standarder for brannmotstand skal monteres i innebygningen. Leideren skal monteres slik at det ikke overføres varme til omslutningen gjennom uisolerte festepunkter. Den beskyttede omslutningen skal ha innvendige minstedimensjoner på minst 800 mm × 800 mm, og skal være utstyrt med nødlys, eller
   2. én stålleider som fører til en dør i den øvre delen av rommet som gir atkomst til innskipingsdekket, og i tillegg, i den nedre delen av rommet og på et sted godt atskilt fra nevnte leider, skal det være en ståldør som kan betjenes fra begge sider, og som gir atkomst til en sikker rømningsvei fra nedre del av rommet til innskipingsdekket.
2. Dersom rommet ligger over skottdekket, skal de to rømningsveiene være plassert lengst mulig fra hverandre, og dørene som fører fra disse rømningsveiene, skal være slik plassert at de gir atkomst til vedkommende innskipingsdekk for livbåter og redningsflåter. Dersom det er nødvendig å bruke leidere i slike rømningsveier, skal de være laget av stål.

1. Det skal finnes pusteutstyr til nødevakuering som er i samsvar med Regelverk for brannsikkerhetssystem.
2. Det skal finnes minst to enheter pusteutstyr til nødevakuering i hver vertikale hovedsone.
3. På skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal det dessuten i hver vertikale hovedsone finnes to enheter pusteutstyr til nødevakuering i tillegg til dem som kreves etter nr. .5.2.
4. Nr. .5.2 og .5.3 gjelder imidlertid ikke for trapperom som utgjør egne vertikale hovedsoner og for de vertikale hovedsonene i for- eller akterenden av et skip som ikke inneholder rom i kategoriene 6), 7), 8) eller 12), som definert i regel II-2/B/4.
5. I maskinrom skal pusteutstyr til nødevakuering være plassert klart til bruk på lett synlige steder som når som helst kan nås raskt og enkelt i tilfelle av brann. Ved plassering av pusteutstyr til nødevakuering skal det tas hensyn til utformingen av maskinrommet og antallet personer som normalt arbeider i dette rommet.
6. Det vises til retningslinjene for ytelse, plassering, bruk og vedlikehold av pusteutstyr til nødevakuering i IMO MSC/Circ.849.
7. Antall og plassering av slikt utstyr skal angis på brannkontrolltegningene som kreves etter regel II-2/A/13.

1. Dørene skal være selvlukkende og kunne lukkes med en krenging på inntil 3,5 grader mot lukkeretningen. Dørenes lukkehastighet skal om nødvendig kunne styres for å unngå unødig fare for mennesker. På nye skip skal den jevne lukkehastigheten være høyst 0,2 m/s og minst 0,1 m/s med skipet på rett kjøl.

1. Dørene skal være selvlukkende og kunne lukkes mot en krenging på inntil 3,5 grader mot lukkeretningen.
2. Den tilnærmede lukketiden for hengslede branndører skal være høyst 40 sekunder og minst 10 sekunder fra de begynner å bevege seg, med skipet på rett kjøl. Den tilnærmet jevne lukkehastigheten for skyvebranndører skal være høyst 0,2 m/s og minst 0,1 m/s med skipet på rett kjøl.
3. Dørene skal kunne fjernutløses fra kontinuerlig bemannede sentrale kontrollstasjoner, enten samtidig eller i grupper, og skal også kunne fjernutløses enkeltvis fra et sted på begge sider av døren. Utløsingsbryterne skal ha en på/av-funksjon for å hindre at systemet tilbakestilles automatisk.
4. Kroker som holder dørene åpne, og som ikke kan utløses fra en sentral kontrollstasjon, er forbudt.
5. En dør som lukkes med fjernbetjening fra den sentrale kontrollstasjonen, skal kunne åpnes igjen ved hjelp av lokal betjening fra begge sider av døren. Etter å ha vært åpnet lokalt skal døren lukkes igjen automatisk.
6. Det skal på branndørens kontrollpanel i den kontinuerlig bemannede sentrale kontrollstasjonen gis indikasjon på om hver av de fjernutløste dørene er lukket.
7. Utløsingsmekanismen skal være utformet slik at døren automatisk lukkes i tilfelle av feil i kontrollsystemet eller den sentrale krafttilførselen.
8. Lokale energiakkumulatorer for maskinelt betjente dører skal finnes i umiddelbar nærhet av dørene for å gjøre det mulig å betjene dørene minst ti ganger etter feil i kontrollsystemet eller den sentrale krafttilførselen (helt åpne og helt lukket) ved bruk av lokale betjeningsinnretninger.
9. Svikt i kontrollsystemet eller den sentrale krafttilførselen ved en dør skal ikke hindre at de andre dørene fungerer på en sikker måte.
10. Fjernutløste skyvedører eller maskinelt betjente dører skal være utstyrt med en alarm som lyder i minst 5 sekunder, men høyst 10 sekunder etter at døren er utløst fra den sentrale kontrollstasjonen, og før døren begynner å bevege seg, og som fortsetter å lyde til døren er helt lukket.
11. En dør som er utformet for å åpne seg igjen når den møter en hindring, skal åpne seg igjen, men ikke mer enn én meter fra kontaktpunktet.
12. På dobbelt pendeldører som er utstyrt med en smekklås som er nødvendig for brannmotstanden, skal låsen aktiveres automatisk av dørene når de utløses av betjeningssystemet.
13. Dører som gir direkte atkomst til spesiallasterom, og som er maskinelt betjente og lukkes automatisk, behøver ikke være utstyrt med alarm og fjernutløsingsmekanisme som kreves etter nr. .3 og .10.
14. Komponentene i det lokale betjeningssystemet skal være tilgjengelige for vedlikehold og justering.
15. Maskinelt betjente dører skal være utstyrt med et betjeningssystem av godkjent type som skal kunne benyttes i tilfelle av brann, som bestemt i samsvar med Regelverk for brannprøvingsmetoder. Dette systemet skal oppfylle følgende krav:

    • Betjeningssystemet skal kunne aktivere døren ved en temperatur på minst 200 °C i minst 60 minutter med normal krafttilførsel.
    • Krafttilførselen til alle andre dører der det ikke er brann, skal ikke påvirkes.
    • Ved temperaturer som overstiger 200 °C skal betjeningssystemet være automatisk isolert fra krafttilførselen og skal kunne holde døren lukket opp til minst 945 °C.

1. Den øvre åpningen skal alltid vende mot korridoren og skal være utstyrt med et gitter av ikke-brennbart materiale og et automatisk brannspjeld som aktiveres ved en temperatur på ca. 70 °C.
2. Den nedre åpningen skal være utstyrt med et gitter av ikke-brennbart materiale.
3. Dørene skal prøves i samsvar med resolusjon A.754 (18).

1. En trapp som forbinder bare to dekk, behøver ikke være innelukket, forutsatt at dekkets brannmotstand sikres med forsvarlige skott eller dører i ett mellomdekksrom. Når en trapp er innelukket i ett mellomdekksrom, skal trapperommet være beskyttet i samsvar med tabellene for dekk i regel II-2/B/4 og II-2/B/5.
2. Trapper kan være montert uten trapperom i fellesrom, forutsatt at de i sin helhet ligger innenfor et slikt fellesrom.

• Disse kanalene skal være av et materiale som har lav flammespredningsevne.
• Når ventilasjonskanaler med et fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,02 m² går gjennom skott eller dekk i klasse «A», skal åpningene være fôret med en stålplatehylse, med mindre kanalene som går gjennom skottene eller dekkene, er av stål i nærheten av gjennomføringen gjennom dekket eller skottet, og kanalene og hylsene skal på dette stedet oppfylle følgende vilkår:

  1. Hylsene skal ha en tykkelse på minst 3 mm og en lengde på minst 900 mm. Ved gjennomføring gjennom skott skal denne lengden helst være fordelt med 450 mm på hver side av skottet. Disse kanalene, eller hylser som fôrer slike kanaler, skal ha brannisolasjon. Isolasjonen skal ha minst samme brannmotstand som skottet eller dekket som kanalen går gjennom.
  2. Kanaler med et fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,075 m² skal, i tillegg til kravene i nr. .2.2a.1, være utstyrt med brannspjeld. Brannspjeldet skal fungere automatisk, men skal også kunne stenges manuelt fra begge sider av skottet eller dekket. Spjeldet skal være utstyrt med en indikator som viser om spjeldet er åpent eller stengt. Brannspjeld kreves likevel ikke der kanaler går gjennom rom omgitt av skiller i klasse «A» uten å betjene disse rommene, forutsatt at kanalene har samme brannmotstand som skillene de går gjennom. Brannspjeld skal være lett tilgjengelige. På nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere der brannspjeld er plassert bak himlinger eller kledninger, skal disse himlingene eller kledningene være utstyrt med en inspeksjonsdør med et skilt som viser brannspjeldets identifikasjonsnummer. Brannspjeldets identifikasjonsnummer skal også finnes på de nødvendige fjernbetjeningsinnretningene.
• På nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere der en tynnvegget kanal med et fritt tverrsnittsareal på 0,02 m² eller mindre passerer gjennom skott eller dekk i klasse «A», skal åpningen være fôret med en stålplatehylse med en tykkelse på minst 3 mm og en lengde på minst 200 mm, helst med 100 mm på hver side av skottet, eller, når det gjelder dekk, helt lagt på undersiden av dekket der gjennomføringen er.
• Kanaler for ventilasjon av maskinrom, bysser, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom skal ikke gå gjennom rom i innredningen, arbeidsrom eller kontrollstasjoner, med mindre de oppfyller vilkårene fastsatt i nr. .2.3.1.1-.2.3.1.4 eller .2.3.2.1 og .2.3.2.2:

  • Kanalene er av stål med tykkelse på minst 3 mm dersom bredden eller diameteren er inntil 300 mm, og på minst 5 mm dersom bredden eller diameteren er 760 mm eller mer; for slike kanaler med bredde eller diameter på mellom 300 mm og 760 mm skal tykkelsen bestemmes ved interpolasjon.
  • Kanalene har hensiktsmessige støtter og avstiving.
  • Kanalene er utstyrt med automatiske brannspjeld nær skillene de går gjennom.
  • Kanalene er isolert i samsvar med «A-60»-standard fra maskinrom, bysser, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom til et punkt minst 5 meter bortenfor hvert brannspjeld.

    eller
  • Kanalene er konstruert av stål i samsvar med nr. 2.3.1.1 og 2.3.1.2.
  • Kanalene er isolert i samsvar med «A-60»-standard i hele sin lengde i rom i innredningen, arbeidsrom eller kontrollstasjoner.

  Gjennomføringer i skiller i hovedsoner skal likevel også oppfylle kravene i nr. .2.8.

  På nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal ventilasjonssystemene for maskinrom av kategori A, kjøretøyrom, roro-lasterom, bysser, spesiallasterom og lasterom generelt være atskilt fra hverandre og fra ventilasjonssystemene som betjener andre rom. Unntatt er bysseventilasjonssystemer i passasjerskip som fører høyst 36 passasjerer, som ikke behøver å være fullstendig atskilt, men kan betjenes av separate kanaler fra en ventilasjonsenhet som betjener andre rom. I alle tilfeller skal det være montert et automatisk brannspjeld i bysseventilasjonskanalen nær ventilasjonsenheten.
• Kanaler for ventilasjon av rom i innredningen, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal ikke gå gjennom maskinrom, bysser, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom med mindre de oppfyller vilkårene fastsatt i nr. .2.4.1.1-.2.4.1.3 eller .2.4.2.1 og .2.4.2.2:

  • Kanaler som går gjennom maskinrom, bysse, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom, er laget av stål i samsvar med nr. .2.3.1.1 og .2.3.1.2.
  • Det er montert automatiske brannspjeld nær avgrensningene som de går gjennom.
  • Brannmotstanden til maskinrommets, byssens, bildekkets, roro-lasterommets eller spesiallasterommets avgrensninger er opprettholdt ved gjennomføringene.

    eller
  • Kanaler som går gjennom maskinrom, bysse, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom, er laget av stål i samsvar med nr. .2.3.1.1 og .2.3.1.2.
  • Kanalene er isolert i samsvar med «A-60»-standard gjennom maskinrom, bysser, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom.

  Gjennomføringer i skiller i hovedsoner skal likevel også oppfylle kravene i nr. .2.8.
• Ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,02 m² som går gjennom skott i klasse «B», skal være fôret med en stålplatehylse med lengde 900 mm, helst fordelt med 450 mm på hver side av skottet, med mindre kanalen er laget av stål i denne lengden.
• I kontrollstasjoner utenfor maskinrom skal det treffes tiltak som er praktisk mulige, for å sikre uavbrutt ventilasjon, sikt og fravær av røyk, slik at det i tilfelle av brann kan føres tilsyn med maskineriet og utstyret der og det fortsatt kan fungere effektivt. Det skal finnes alternative og atskilte midler for lufttilførsel, og luftinntak til de to tilførselskildene skal være slik plassert at risikoen for at begge inntakene trekker inn røyk samtidig, minimeres. Disse bestemmelsene behøver ikke få anvendelse på kontrollstasjoner som ligger på, og som har åpning ut mot, et åpent dekk, eller dersom lokale lukkearrangementer ville være like effektive.
• Dersom avtrekkskanaler fra komfyrer i bysser går gjennom rom i innredningen eller rom som inneholder brennbare materialer, skal de bestå av skiller i klasse «A». Hver avtrekkskanal skal være utstyrt med:

  1. en fettutskiller som lett kan fjernes for rengjøring,
  2. et brannspjeld plassert i den nedre enden av kanalen,
  3. innretninger som kan betjenes fra byssen til å stoppe avtrekksviftene, og
  4. en fastmontert innretning til slokking av brann inne i kanalen.
• Dersom det er nødvendig at en ventilasjonskanal går gjennom et skille i en vertikal hovedsone, skal det være montert et feilsikkert brannspjeld med automatisk lukking i umiddelbar nærhet av skillet. Spjeldet skal også kunne lukkes manuelt fra begge sider av skillet. Betjeningsstedet skal være lett tilgjengelig og merket med rød, lysreflekterende farge. Kanalen mellom skillet og spjeldet skal være av stål eller annet likeverdig materiale og om nødvendig isolert i samsvar med kravene i regel II-2/A/12 nr. .1. Spjeldet skal minst på én side av skillet være utstyrt med en synlig indikator som viser om spjeldet er åpent eller stengt.

1. Brannspjeld, herunder relevante betjeningsmidler.
2. Kanalgjennomføringer i skiller i klasse «A». Når stålhylser er direkte sammenføyd med ventilasjonskanaler ved hjelp av naglede eller påskrudde flenser eller ved sveising, er slik prøving ikke nødvendig.

1. Ventilasjonskanaler, herunder enkelt- og dobbeltveggede kanaler, skal være av stål eller likeverdig materiale, bortsett fra fleksible korte belger med en lengde på høyst 600 mm som brukes til å forbinde vifter med kanalene i rom med klimaanlegg. Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i nr. 1.6, skal ethvert annet materiale som brukes til bygging av kanaler, herunder isolasjonsmateriale, også være ikke-brennbart. Korte kanaler med en lengde på høyst 2 meter og med et fritt tverrsnittsareal (med fritt tverrsnittsareal menes arealet beregnet på grunnlag av selve kanalens innvendige mål og ikke isolasjonen, også når det gjelder forhåndsisolerte kanaler) på høyst 0,02 m², behøver imidlertid ikke å være av stål eller likeverdig materiale, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

   1. Kanalene skal være av ikke-brennbart materiale som innvendig og utvendig kan kles med membraner med lav flammespredningsevne, og som i hvert tilfelle har en brennverdi på høyst 45 MJ/m² av overflatearealet for tykkelsen som er brukt. Brennverdien skal beregnes i samsvar med anbefalingene offentliggjort av Den internasjonale standardiseringsorganisasjon, særlig ISO 1716:2002 «Reaction to the fire tests for building products – Determination of the heat of combustion».
   2. Kanalene brukes bare i enden av ventilasjonsinnretningen.
   3. Kanalene er ikke plassert nærmere enn 600 mm målt i kanalens lengderetning fra en åpning i et skille i klasse «A» eller «B», herunder gjennomgående himlinger i klasse «B».
2. Følgende arrangementer skal prøves i samsvar med Regelverk for brannprøvingsmetoder:

   1. Brannspjeld, herunder relevante betjeningsinnretninger, selv om prøving ikke er påkrevd for brannspjeld plassert i den nedre enden av kanalen i avtrekkskanaler for komfyrer i bysser, som må være av stål og kunne stoppe trekken i kanalen.
   2. Kanalgjennomføringer i skiller i klasse «A», selv om prøving ikke er nødvendig når stålhylser er direkte sammenføyd med ventilasjonskanaler ved hjelp av naglede eller påskrudde flenser eller ved sveising.
3. Brannspjeld skal være lett tilgjengelige. Dersom de er plassert bak himlinger eller kledninger, skal disse himlingene eller kledningene være utstyrt med en inspeksjonsdør som viser brannspjeldets identifikasjonsnummer. Brannspjeldets identifikasjonsnummer skal også finnes på eventuelle fjernbetjeningsinnretninger.
4. Ventilasjonskanaler skal være utstyrt med inspeksjons- og rengjøringsluker. Lukene skal være plassert nær brannspjeldene.
5. Hovedinntakene og -uttakene i ventilasjonssystemer skal kunne lukkes fra utsiden av rommene som ventileres. Lukkeinnretningen skal være lett tilgjengelig samt være utstyrt med merking som er tydelig og ikke kan slettes, og det skal framgå om den er åpen eller lukket.
6. Brennbare pakninger i ventilasjonskanalers flensforbindelser er ikke tillatt innenfor en avstand på 600 mm fra åpninger i skiller i klasse «A» eller «B» og i kanaler som skal være av klasse «A».
7. Mellom to innelukkede rom skal det ikke plasseres ventilasjonsåpninger eller ventilasjonskanaler, med mindre det er tillatt i henhold til regel II-2/B/7 nr. .7.

1. filtre som lett kan fjernes for rengjøring,
2. et automatisk og fjernbetjent brannspjeld plassert i den nedre enden av kanalen,
3. fjernbetjeningsarrangementer til å stenge av avtrekksvifter og tilførselsvifter fra inne i rommet og til å betjene brannspjeldet nevnt i nr. .7.2 og
4. hensiktsmessig plasserte inspeksjons- og rengjøringsluker.

1. egne sprinklerhoder plassert over vinduene og installert i tillegg til de konvensjonelle taksprinklerne, eller
2. konvensjonelle taksprinklerhoder slik innrettet at vinduet er beskyttet med en gjennomsnittlig vanntilførsel på minst 5 liter/m² per minutt, og det ekstra vindusarealet omfattes av beregningen av arealet som dekkes.

• Sperresjikt for damp og lim som brukes i forbindelse med isolasjon for kjøleanlegg, samt isolasjon av tilhørende rørarmatur, behøver ikke være ikke-brennbare, men de skal brukes i så liten utstrekning som mulig, og deres eksponerte overflater skal ha lav flammespredningsevne.

1. Eksponerte overflater i korridorer og trapperom, samt på skott og på vegg- og takkledninger i alle rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner.
2. Skjulte eller utilgjengelige rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner.

• Maling, lakk og andre overflatebehandlingsmidler som brukes på eksponerte innvendige flater, skal ikke kunne skape store mengder røyk og giftige stoffer, som bestemt i samsvar med IMOs Regelverk for brannprøvingsmetoder.

• Underste dekkskledning skal, dersom det brukes i rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være av godkjent materiale som ikke lett antennes eller forårsaker fare for forgiftning eller eksplosjon ved høye temperaturer, som bestemt i samsvar med IMOs Regelverk for brannprøvingsmetoder.

1. et fastmontert branndeteksjons- og brannalarmanlegg av godkjent type som oppfyller kravene i regel II-2/A/9, og som er slik montert og innrettet at det oppdager brann i slike rom; på nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere dessuten et anlegg som oppdager røyk i korridorer, trapper og rømningsveier i rom i innredningen, eller
2. et automatisk sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmanlegg av godkjent type som oppfyller kravene i regel II-2/A/8 eller IMO-retningslinjene for et godkjent tilsvarende sprinkleranlegg som angitt i IMO-resolusjon A.800(19), og som er slik montert og innrettet at det beskytter disse rommene, og i tillegg et fastmontert branndeteksjons- og brannalarmanlegg av godkjent type som oppfyller kravene i regel II-2/A/9 og er slik montert og innrettet at det oppdager røyk i korridorer, trapper og rømningsveier i rom i innredningen.

• installering av automatiske og fjernbetjente systemer og utstyr er blitt godkjent i stedet for kontinuerlig bemanning av rommet, og
• hovedframdriftsmaskineriet og tilhørende maskineri, herunder elektriske hovedforsyningskilder, er utstyrt med forskjellige grader av automatisk betjening eller fjernbetjening og er under kontinuerlig bemannet overvåking fra et kontrollrom.

• Alle rom i innredningen og arbeidsrom, trapperom og korridorer skal være utstyrt med et røykdeteksjons- og alarmanlegg av godkjent type som oppfyller kravene i regel II-2/A/9. Slike anlegg behøver ikke installeres i private bad og i rom med liten eller ingen brannrisiko, slik som tomrom og lignende rom. Detektorer som aktiveres av varme i stedet for røyk, skal installeres i bysser.
• Røykdetektorer koplet til branndeteksjons- og alarmanlegget skal også monteres over himlinger i trapper og korridorer i områder der himlingen er av brennbar konstruksjon.
• Hengslede branndører i trapperom, skott i vertikale hovedsoner og bysseavgrensninger som normalt holdes åpne, skal være selvlukkende og kunne utløses fra en sentral kontrollstasjon og fra et sted ved døren.
• På en kontinuerlig bemannet kontrollstasjon skal det være plassert et panel som viser om branndørene i trapperom, skott i vertikale hovedsoner og bysseavgrensninger er lukket.
• Avtrekkskanaler fra komfyrer i bysser der det vil kunne samle seg fett, og som går gjennom rom i innredningen eller rom som inneholder brennbare materialer, skal være konstruert av skiller i klasse «A». Hver avtrekkskanal fra komfyrer i bysser skal være utstyrt med

  1. en fettutskiller som lett kan fjernes for rengjøring, med mindre det benyttes en alternativ, godkjent fettfjerningsmetode,
  2. et brannspjeld plassert i den nedre enden av kanalen,
  3. innretninger som kan betjenes fra inne i byssen til å stenge av avtrekksvifter,
  4. en fastmontert innretning til brannslokking inne i kanalen, og
  5. hensiktsmessig plasserte inspeksjons- og rengjøringsluker.
• Bare allment tilgjengelige toaletter, heiser, skap av ikke-brennbare materialer til oppbevaring av sikkerhetsutstyr og åpne informasjonsskranker kan være plassert innenfor avgrensningen av trapperom. Andre eksisterende rom innenfor trapperom

  1. skal tømmes, lukkes permanent og koples fra det elektriske systemet, eller
  2. skal være atskilt fra trapperommet ved installering av skiller i klasse «A», i samsvar med regel II-2/B/5. Slike rom kan ha direkte atkomst til trapperom ved installering av dører i klasse «A», i samsvar med regel II-2/B/ 5, forutsatt at det finnes et sprinklersystem i disse rommene. Lugarer skal likevel ikke vende direkte ut mot trapperommet.
• Andre rom enn fellesrom, korridorer, allment tilgjengelige toaletter, spesiallasterom, andre trapper som kreves etter regel II-2/B/6 nr..1.5, åpne dekksrom og rom som omfattes av nr. .3.4.2, skal ikke ha direkte atkomst til trapperom.
• Eksisterende maskinrom i kategori 10) beskrevet i regel II-2/B/4 og kontorer bak informasjonsskranker som vender direkte ut mot trapperom, kan beholdes, forutsatt at de er beskyttet av røykdetektorer, og at kontorer bak informasjonsskranker inneholder bare møbler med begrenset brannrisiko.
• I tillegg til nødbelysningen som kreves etter regel II-1/D/3 og regel III/5 nr. .3, skal rømningsveiene, herunder trapper og utganger, være merket langs hele rømningsveien, herunder ved hjørner og i kryss, med belysning eller fotoluminescerende striper plassert høyst 0,3 meter over dekket. Merkingen skal gjøre det mulig for passasjerene å oppdage alle rømningsveier og hurtig gjenkjenne rømningsutgangene. Dersom det brukes elektrisk belysning, skal den være forsynt fra nødkraftkilden og skal være slik innrettet at svikt i ett enkelt lys eller brudd i en lysstripe ikke vil føre til at merkingen blir uten virkning. I tillegg skal alle skilt i rømningsveien og merking av steder der brannslokkingsutstyr er plassert, være av fotoluminescerende materiale eller merket med belysning. Flaggstatens myndighet skal påse at slik belysning eller fotoluminescerende utstyr er vurdert, prøvd og anvendt i samsvar med retningslinjene gitt i IMO-resolusjon A.752(18) eller i ISO-standard 15370-2001.
• Det skal finnes et hovednødalarmsystem. Alarmen skal kunne høres i alle rom i innredningen, i alle rom der besetningen vanligvis arbeider, og på åpne dekk, og lydtrykknivået skal være i samsvar med standardene i reglene for alarmer og indikatorer i IMO-resolusjon A.686(17) med endringer.
• Det skal finnes et høyttaleranlegg eller annet effektivt kommunikasjonsmiddel i alle rom i innredningen, fellesrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner og på alle åpne dekk.
• Møbler i trapperom skal være begrenset til sittemøbler. Disse skal være fastmonterte, begrenset til seks sitteplasser på hvert dekk i hvert trapperom, ha begrenset brannrisiko og ikke utgjøre en hindring i passasjerenes rømningsvei. Flaggstatens myndighet kan tillate ytterligere sittemøbler i hovedresepsjonsområdet i et trapperom dersom disse er fastmontert, ikke-brennbare og ikke utgjør en hindring i passasjerenes rømningsvei. Det er ikke tillatt med møbler i passasjer- og besetningskorridorer som utgjør rømningsveier i lugarområder. I tillegg kan skap av ikke-brennbart materiale til oppbevaring av sikkerhetsutstyr påkrevd etter de relevante reglene, tillates.

1. Alle trapper i rom i innredningen og arbeidsrom skal være av stålkonstruksjon, unntatt der flaggstatens myndighet tillater bruk av annet likeverdig materiale, og skal være innelukket av skiller i klasse «A», med effektive midler til lukking av alle åpninger, med følgende unntak:

   1. En trapp som forbinder bare to dekk, behøver ikke være innelukket, forutsatt at dekkets brannmotstand sikres med forsvarlige skott eller dører i ett mellomdekksrom. Når en trapp er lukket i ett mellomdekksrom, skal trappeoppgangen være beskyttet i samsvar med tabellene for dekk i regel II2/B/5.
   2. Trapper kan være montert uten trapperom i fellesrom, forutsatt at de i sin helhet ligger innenfor et slikt fellesrom.
2. Maskinrom skal være utstyrt med et fastmontert brannslokkingsanlegg som oppfyller kravene i regel II-2/A/6.
3. Ventilasjonskanaler som går gjennom skiller mellom vertikale hovedsoner, skal være utstyrt med et feilsikkert brannspjeld med automatisk lukking, som også skal kunne lukkes manuelt fra begge sider av skillet. I tillegg skal feilsikre brannspjeld med automatisk lukking og med manuell betjening fra innsiden av trapperommet være montert i alle ventilasjonskanaler som betjener både rom i innredningen, arbeidsrom og trapperom der de er ført gjennom slike trapperom. Ventilasjonskanaler som går gjennom et skille i en hovedbrannsone uten å betjene rom på begge sider, eller som går gjennom et trapperom uten å betjene vedkommende trapperom, behøver ikke være utstyrt med spjeld, forutsatt at kanalene er konstruert og isolert etter «A-60» -standard og ikke har noen åpninger innenfor trapperommet eller i kanaldelen på den siden som ikke betjenes direkte.
4. Spesiallasterom skal oppfylle kravene i regel II-2/B/14.
5. Alle branndører i trapperom, skott i vertikale hovedsoner og bysseavgrensninger som normalt holdes åpne, skal kunne utløses fra en sentral kontrollstasjon og fra et sted ved døren.
6. Bestemmelsene i nr. 1.3.7 i denne regel II-2/B/16 får også anvendelse på innredningen.

1. Rom i innredningen, arbeidsrom, trapperom og korridorer skal være utstyrt med et automatisk sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmanlegg som oppfyller kravene i regel II-2/A/8 eller IMOs retningslinjer for et godkjent likeverdig sprinklersystem som fastsatt i IMO-resolusjon A.800(19).