Forskrift om brannsikring på skip

• .1 det finnes en oljestandsmåler som oppfyller kravene i nr. 2.2.3.5.2,
• .2 peilerørene avsluttes på steder som er langt fra brann- eller eksplosjonsfarer, med mindre det er tatt forholdsregler, f.eks. montering av effektive skjermer, for å hindre at brennoljen kommer i berøring med en tennkilde i tilfelle av spill gjennom avslutningen av peilerørene, og
• .3 avslutningen av peilerørene er utstyrt med selvlukkende blindingsinnretninger og med en selvlukkende kontrollkran med liten diameter, plassert under blindingsinnretningen for å kontrollere at det ikke finnes brennolje før blindingsinnretningen åpnes. Det skal treffes tiltak for å sikre at eventuelt spill av brennolje gjennom kontrollkranen ikke medfører noen brann- eller eksplosjonsfare.

• .1 på passasjerskip skal slike målere ikke kreve gjennomføring under toppen av tanken, og svikt i dem eller overfylling av tankene vil ikke føre til utslipp av brensel, og
• .2 på lasteskip skal svikt i slike målere eller overfylling av tanken ikke føre til utslipp av brensel i rommet. Bruk av sylindriske måleglass er forbudt. Administrasjonen kan tillate bruk av oljestandsmålere med flatt glass og selvlukkende ventiler mellom målerne og brennstofftankene.

• .1 dette utelukker ikke bruk av seglass for strømning i smøresystemer, forutsatt at de ved prøving har vist seg å ha en passende grad av brannmotstand, og
• .2 peilerør kan tillates i maskinrom, men kravene i nr. 2.2.3.5.1.1 og 2.2.3.5.1.3 behøver ikke anvendes, forutsatt at peilerørene er utstyrt med passende lukkeinnretninger.

• .1 slopptankene skal være omgitt av kofferdammer, unntatt når slopptankenes avgrensninger, der slopp kan transporteres på tørrlastreiser, er en del av skroget, hovedlastedekket, skott i lastepumperom eller bunkertank for brennolje. Disse kofferdammene skal ikke være åpne mot dobbeltbunnrom, rørtunneler, pumperom eller andre innelukkede rom, og de skal heller ikke brukes til last eller ballast og skal ikke være forbundet med rørsystemer som betjener oljelast eller ballast. Det skal finnes midler til å fylle kofferdammene med vann og til å tømme dem. Når en slopptanks avgrensning er en del av skottet til lastepumperommet, skal pumperommet ikke være åpent mot dobbeltbunnrommet, rørtunnelen eller et annet innelukket rom, men åpninger utstyrt med deksler som er boltet gasstett, kan tillates,
• .2 det skal finnes midler til å stenge av rør som forbinder pumperommet med slopptankene nevnt i nr. 5.1.4.1. Avstengingsmidlene skal bestå av en ventil etterfulgt av en brilleflens eller et tilpasningsstykke med hensiktsmessige blindflenser. Dette arrangementet skal være plassert inntil slopptankene, men der dette er urimelig eller praktisk umulig, kan den være plassert inne i pumperommet rett etter stedet der rørene går gjennom skottet. Det skal være montert et eget, permanent installert pumpe- og rørarrangement med en manifold, utstyrt med en avstengingsventil og en blindflens, til tømming av slopptankenes innhold direkte til åpent dekk for levering til mottaksanlegg i land når skipet går i tørrlastfart. Når overføringssystemet brukes til overføring av slopp i tørrlastfart, skal det ikke ha noen forbindelser til andre systemer. Atskillelse fra andre systemer ved hjelp av fjerning av tilpasningsstykker kan godtas,
• .3 luker og åpninger til rengjøring av slopptanker skal være tillatt bare på åpent dekk og skal være utstyrt med lukkearrangementer. Unntatt når de består av boltede plater med bolter med vanntett avstand, skal disse lukkearrangementene være utstyrt med låsearrangementer som skipets ansvarlige offiser har tilsyn med, og
• .4 når det finnes vingtanker til last, skal det være installert lasteoljeledninger under dekk inne i disse tankene. Administrasjonen kan likevel tillate at lasteoljeledninger plasseres i egne kanaler, forutsatt at de kan rengjøres og ventileres tilstrekkelig, og vurderes som tilfredsstillende av administrasjonen. Når det ikke finnes vingtanker til last, skal lasteoljeledninger under dekk være plassert i egne kanaler.

• .1 i tillegg til å kunne betjenes fra broen skal den vanntette døren kunne stenges manuelt fra utsiden av inngangen til hovedpumperommet, og
• .2 den vanntette døren skal holdes stengt under skipets normale drift, unntatt når det er nødvendig med atkomst til rørtunnelen.

• .1.1 skal muliggjøre fri strømning av dampblandinger eller
• .1.2 skal muliggjøre regulering av utstrømning av dampblandinger for å oppnå en hastighet på minst 30 m/s,
• .2 skal være slik innrettet at dampblandinger strømmer vertikalt oppover,
• .3 når metoden er fri utstrømning av dampblandinger, skal det være slik at utløpet er minst 6 m over lastetankdekket eller forre og aktre gangbro hvis det er plassert 4 m eller mindre fra gangbroen og plassert minst 10 m målt horisontalt fra nærmeste luftinntak og åpninger til innelukkede rom som inneholder en tennkilde, og fra dekksmaskineri, som kan omfatte ankerspill og åpninger i kjettingkasser, samt utstyr som kan utgjøre brann- eller eksplosjonsfare, og
• .4 når metoden er utstrømning ved høy hastighet, skal utløpet være plassert i en høyde på minst 2 m over lastetankdekket og minst 10 m målt horisontalt fra nærmeste luftinntak og åpninger til innelukkede rom som inneholder en tennkilde og fra dekksmaskineri, som kan omfatte ankerspill og åpninger i kjettingkasser, samt utstyr som kan utgjøre brann- eller eksplosjonsfare. Disse utløpene skal være utstyrt med høyhastighetsinnretninger av godkjent type.

• .1 rom i dobbeltskrog skal være utstyrt med egnede tilkoplinger for tilførsel av nøytralgass
• .2 når rom i skroget er forbundet med et permanent montert fordelingssystem for nøytralgass, skal det finnes midler til å hindre at hydrokarbongasser fra lastetankene kommer inn i rommene i dobbeltskroget gjennom systemet, og
• .3 når slike rom ikke er permanent forbundet med et fordelingssystem for nøytralgass, skal det finnes egnede midler til å muliggjøre tilkopling til nøytralgassystemets hovedledning.

• .1 når de fører last som beskrevet i regel 1 nr. 6.1, forutsatt at de oppfyller kravene til nøytralgassystemer på kjemikalietankskip fastsatt av administrasjonen, på grunnlag av retningslinjene som organisasjonen har utarbeidet²³, eller
• .2 når de fører annen brannfarlig last enn råolje eller petroleumsprodukter, slik som last oppført i kapittel 17 og 18 i IBC-koden, forutsatt at kapasiteten til tankene som brukes til slik transport, ikke overstiger 3000 m³, og at kapasiteten i de enkelte dysene i tankspylemaskinene ikke overstiger 17,5 m³ per time, og at den samlede kombinerte gjennomstrømningen fra det antallet maskiner i bruk i en lastetank til enhver tid ikke overstiger 110 m³ per time.

• .1 kunne hindre farlig oppsamling av eksplosive blandinger i intakte lastetanker under normal drift på hele ballastreisen og under nødvendige operasjoner i tanken, og
• .2 være slik utformet at faren for antenning på grunn av statisk elektrisitet produsert av systemet selv, minimeres.

• .1 på de enkelte lastetankene skal gassutløpsrøret, hvis slikt er montert, være plassert så langt unna nøytralgass-/luftinntaket som praktisk mulig og i samsvar med nr. 5.3 og regel 11 nr. 6. Inntaket til slike utløpsrør kan være plassert enten på dekksnivå eller høyst 1 m over bunnen av tanken
• .2 tverrsnittsarealet av slike gassutløpsrør nevnt i nr. 5.6.3.1, skal være slik at en utløpshastighet på minst 20 m/s kan opprettholdes når tre tanker samtidig forsynes med nøytralgass. Utløpene deres skal være minst 2 m over dekksnivå, og
• .3 hvert gassutløp nevnt i nr. 5.6.3.2, skal være utstyrt med hensiktsmessige blindingsarrangementer.

• .1 skal lastepumper, ballastpumper og strippepumper som er montert i lastepumperom og drives av aksler som går gjennom skottene i pumperom, være utstyrt med temperaturfølere for akselpakkbokser i skott, lagre og pumpehus. Et kontinuerlig lyd- og lysalarmsignal skal automatisk utløses i lastekontrollrommet eller pumpekontrollstasjonen
• .2 skal belysningen i lastepumperom, unntatt nødbelysning, være sammenkoplet med ventilasjon slik at ventilasjonen skal være i gang når lyset slås på. Svikt i ventilasjonssystemet skal ikke føre til at lyset slukkes
• .3 skal det være montert et anlegg for kontinuerlig overvåking av konsentrasjonen av hydrokarbongasser. Prøvetakingspunkter eller detektorhoder skal være plassert på hensiktsmessige steder for at potensielt farlige lekkasjer raskt vil oppdages. Når konsentrasjonen av hydrokarbongass når et forhåndsbestemt nivå som ikke skal være høyere enn 10 % av den nedre brannfarlige grensen, skal et kontinuerlig lyd- og lysalarmsignal automatisk utløses i pumperommet, maskinkontrollrommet, lastekontrollrommet og på kommandobroen for å varsle personalet om den mulige faren, og
• .4 skal alle pumperom være utstyrt med innretninger for overvåking av bunnvannsnivået samt hensiktsmessig plasserte alarmer.

• .1 i rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner på skip der metode IC er fastsatt, som nevnt i regel 9 nr. 2.3.1, og
• .2 i korridorer og trappehus som betjener rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner på skip der metode IIC og IIIC er fastsatt, som nevnt i regel 9 nr. 2.3.1.

• .1 det samlede volumet av brennbare lag, profiler, dekorasjoner og finer i arbeidsrom og rom i innredningen skal ikke overstige et volum som tilsvarer 2,5 mm finer på det samlede arealet av vegg- og himlingskledninger. Møbler festet til kledning, skott eller dekk trenger ikke tas med i beregningen av det samlede volumet av brennbare materialer, og
• .2 når det gjelder skip utstyrt med et automatisk sprinkleranlegg som er i samsvar med bestemmelsene i FSS-koden, kan ovennevnte volum omfatte noe brennbart materiale brukt til oppføring av skiller i klasse «C».

• .1 udekkede flater i korridorer og trappehus og på kledninger på skott og himlinger i rom i innredningen, arbeidsrom (unntatt badstuer) og kontrollstasjoner
• .2 flater og underlag i skjulte eller utilgjengelige rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner, og
• .3 udekkede flater på lugarbalkonger, unntatt dekksystemer av naturlig hardt tre.

• .1 udekkede flater i korridorer og trappehus og på himlinger i rom i innredningen, arbeidsrom (unntatt badstuer) og kontrollstasjoner, og
• .2 flater og underlag i skjulte eller utilgjengelige rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner.

• .1 når gjennomgående himlinger eller kledninger i klasse «B» er montert på begge sider av skottet, skal den delen av skottet som befinner seg bak den gjennomgående himlingen eller kledningen, være av et materiale som med hensyn til tykkelse og sammensetning oppfyller kravene til bygging av skiller i klasse «B», men skal oppfylle kravene til brannmotstand for klasse «B» bare i den grad administrasjonen mener det er rimelig og praktisk gjennomførbart, og
• .2 når det gjelder skip som er beskyttet med et automatisk sprinkleranlegg som er i samsvar med bestemmelsene i FSS-koden, kan skott i korridorer avsluttes ved en himling i korridoren, forutsatt at slike skott og himlinger er i klasse «B» i samsvar med nr. 2.2.4. Alle dører og dørkarmer i slike skott skal være av ikke-brennbare materialer og skal ha samme brannmotstand som skottene de er montert i.

• .1 Tabell 9.1 får anvendelse på skott som verken grenser til vertikale hovedsoner eller horisontale soner. Tabell 9.2 får anvendelse på dekk som verken danner trinn i vertikale hovedsoner eller avgrenser horisontale soner.
• .2 For å kunne bestemme hvilken brannmotstand som skal anvendes på avgrensninger mellom tilstøtende rom, blir slike rom klassifisert etter sin brannfare, som vist i kategori (1) til (14) nedenfor. Når innholdet og bruken av et rom er slik at det oppstår tvil om hvordan det skal klassifiseres i henhold til denne regelen, eller når det er mulig å plassere et rom i to eller flere klasser, skal det behandles som et rom i den aktuelle kategorien som har de strengeste avgrensningskravene. Mindre, innelukkede rom som ligger inne i et rom, og som har mindre enn 30 % åpninger til dette rommet, betraktes som atskilte rom. Brannmotstanden i avgrensningsskottene og dekkene i slike mindre rom skal være som fastsatt i tabell 9.1 og 9.2. Overskriften for hver kategori er ment å være typisk og ikke innskrenkende. Tallet i parentes foran hver kategori viser til den aktuelle kolonnen eller raden i tabellene.

  1. Kontrollstasjoner

     • Rom som inneholder nødkraft- og nødbelysningskilder.
     • Styrehus og bestikklugar.
     • Rom som inneholder skipets radioutstyr.
     • Brannkontrollstasjoner.
     • Kontrollrom for framdriftsmaskineriet når dette ligger utenfor framdriftsmaskinrommet.
     • Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr.
     • Rom som inneholder nødstasjoner med sentraliserte høyttaleranlegg og -utstyr.
  2. Trapper

     Innvendige trapper, heiser, helt innelukkede rømningssjakter til bruk i nødssituasjoner og rulletrapper (unntatt de som i sin helhet ligger inne i maskinrom) for passasjerer og besetning, og innbygninger til slike.

     I denne forbindelse skal en trapp som er innelukket bare på ett nivå, anses som en del av det rommet som den ikke er atskilt fra ved en branndør.
  3. Korridorer

     Passasjer- og besetningskorridorer og vestibyler.
  4. Evakueringsstasjoner og utvendige rømningsveier

     • Stuingsområde for redningsfarkoster.
     • Åpne plasser på dekk og lukkede promenader som danner innskipings- og utsettingsstasjoner for livbåter og redningsflåter.
     • Mønstringsstasjoner, innvendige og utvendige.
     • Utvendige trapper og åpne dekk som brukes til rømningsveier.
     • Skipssiden til vannlinjen i letteste sjøgående tilstand, overbygnings- og dekkshussider som ligger under og inntil innskipningsområdene for redningsflåter og evakueringssklier.
  5. Åpne plasser på dekk

     Åpne plasser på dekk og lukkede promenader som ligger klar av innskipings- og utsettingssteder for livbåter og redningsflåter. For å komme i denne kategorien skal lukkede promenader ikke ha noen vesentlig brannfare, det vil si at inventar skal begrenses til dekksmøbler. I tillegg skal slike rom være naturlig ventilert med faste åpninger. Luftrom (rommet utenfor overbygninger og dekkshus).
  6. Rom i innredningen med liten brannfare

     • Lugarer som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare.
     • Kontorer og skipsapotek som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare.
     • Fellesrom som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare, og som har et dekksareal på mindre enn 50 m².
  7. Rom i innredningen med moderat brannfare

     • Rom som i kategori (6) ovenfor, men som inneholder møbler og inventar med annen brannfare enn begrenset.
     • Fellesrom som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare, og som har et dekksareal på minst 50 m².
     • Atskilte skap og små lagerrom i innredningen som har et areal på mindre enn 4 m² (der det ikke oppbevares brannfarlige væsker).
     • Rom til filmfremvisning og oppbevaring av film. Diettkjøkkener (der det ikke finnes åpen ild).
     • Skap for rengjøringsutstyr (der det ikke oppbevares brannfarlige væsker).
     • Laboratorier (der det ikke oppbevares brannfarlige væsker).
     • Apotek.
     • Små tørkerom (som har et dekksareal på 4 m² eller mindre).
     • Rom til oppbevaring av verdisaker.
     • Operasjonsrom.
  8. Rom i innredningen med større brannfare

     • Fellesrom som inneholder møbler og inventar med annen brannfare enn begrenset, og som har et dekksareal på minst 50 m².
     • Frisør- og skjønnhetssalonger.
     • Badstuer.
     • Butikker.
  9. Sanitærrom og lignende rom

     • Felles sanitæranlegg, dusjer, bad, vannklosetter osv.
     • Små vaskerom.
     • Innendørs svømmebasseng.
     • Atskilte serveringspentrier uten kokeredskaper i rom i innredningen.
     • Private sanitæranlegg skal betraktes som en del av det rommet de tilhører.
  10. Tanker, tomrom og hjelpemaskinrom med liten eller ingen brannfare:

      • Vanntanker som utgjør en del av skipets konstruksjon.
      • Tomrom og kofferdammer.
      • Hjelpemaskinrom som ikke inneholder maskineri med trykksmøringsanlegg, og der lagring av brennbare stoffer er forbudt, for eksempel

        • ventilasjons- og luftkondisjoneringsrom
        • rom for ankerspill, rom for styremaskin
        • rom for stabilisatorutstyr
        • rom for elektriske framdriftsmaskiner
        • rom som inneholder seksjonsfordelingstavler og rent elektrisk utstyr, unntatt oljefylte elektriske transformatorer (over 10 kVA)
        • aksel- og rørtunneler
        • pumperom og rom for kjølemaskineri (som ikke håndterer eller bruker brannfarlige væsker).
      • Lukkede sjakter til ovennevnte rom.
      • Andre lukkede sjakter, f.eks. rør- og kabelsjakter.
  11. Hjelpemaskinrom, lasterom, oljelasttanker og andre oljetanker og andre lignende rom med moderat brannfare:

      • Oljelasttanker.
      • Lasterom, sjakter og lukeåpninger.
      • Kjølerom.
      • Brennoljetanker (når de er installert i et eget rom som ikke inneholder maskineri).
      • Aksel- og rørtunneler der brennbare stoffer kan lagres.
      • Hjelpemaskinrom som i kategori (10) som inneholder maskineri med trykksmøringsanlegg, eller der lagring av brennbare stoffer er tillatt.
      • Oljefyllingsstasjoner.
      • Rom som inneholder oljefylte elektriske transformatorer (over 10 kVA).
      • Rom som inneholder hjelpegeneratorer som drives med turbin og dampstempelmaskiner, og små forbrenningsmotorer med effekt på inntil 110 kW som driver generatorer, sprinkler-, overrislings- eller brannpumper, lensepumper osv.
      • Lukkede sjakter til ovennevnte rom.
  12. Maskinrom og hovedbysser

      • Rom for hovedframdriftsmaskineri (unntatt rom for elektrisk framdriftsmaskineri) og kjelerom.
      • Andre hjelpemaskinrom enn de som hører til kategori (10) og (11), og som inneholder forbrenningsmotorer eller andre oljefyrte varme- eller pumpeaggregater.
      • Hovedbysser og tilhørende rom.
      • Sjakter og kapper til rommene nevnt ovenfor.
  13. Lagerrom, verksteder, pentrier osv.

      • Hovedpentrier som ikke er forbundet med bysser.
      • Hovedvaskeri.
      • Store tørkerom (med et dekksareal på mer enn 4 m²).
      • Diverse lagerrom.
      • Post- og bagasjerom.
      • Avfallsrom.
      • Verksteder (som ikke er en del av maskinrom, bysser osv.).
      • Skap og lagerrom med et areal på mer enn 4 m², unntatt de rommene som er innrettet for oppbevaring av brannfarlige væsker.
  14. Andre rom der det oppbevares brannfarlige væsker

      • Malingsskap.
      • Lagerrom som inneholder brannfarlige væsker (også fargestoffer, medisiner osv.).
      • Laboratorier (der det oppbevares brannfarlige væsker).
• .3 Når brannmotstanden for avgrensningen mellom to rom er oppgitt med en enkelt verdi, skal den verdien gjelde i alle tilfeller.
• .4 Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 2.2.2 er det ingen særlige krav til materialer eller brannmotstand for avgrensningene når det bare står en strek i tabellene, og
• .5 For rom i kategori (5) skal administrasjonen bestemme om isolasjonsverdiene i tabell 9.1 skal gjelde for ender på dekkshus og overbygninger samt om isolasjonsverdiene i tabell 9.2 skal gjelde for værdekk. Ikke i noe tilfelle skal kravene til kategori (5) i tabell 9.1 eller 9.2 gjøre det nødvendig med lukking av rom som administrasjonen mener ikke behøver være lukket.

• .1 Tabell 9.3 og 9.4 får anvendelse på henholdsvis skott og dekk som skiller tilstøtende rom.
• .2 Ved bestemmelse av hvilken brannmotstand som skal anvendes på skiller mellom tilstøtende rom, blir slike rom klassifisert etter sin brannfare som vist i kategori (1) til (11) nedenfor. Når innholdet og bruken av et rom er slik at det oppstår tvil om hvordan det skal klassifiseres i henhold til denne regelen, eller når det er mulig å plassere et rom i to eller flere kategorier, skal det behandles som et rom i den aktuelle kategorien som har de strengeste avgrensningskravene. Mindre, innelukkede rom som ligger inne i et rom, og som har mindre enn 30 % åpninger til dette rommet, betraktes som atskilte rom. Brannmotstanden i avgrensningsskottene og dekkene i slike mindre rom skal være som fastsatt i tabell 9.3 og 9.4. Overskriften for hver kategori er ment å være typisk og ikke innskrenkende. Tallet i parentes foran hver kategori viser til den aktuelle kolonnen eller raden i tabellene.

  1. Kontrollstasjoner

     • Rom som inneholder nødkraft- og nødbelysningskilder.
     • Styrehus og bestikklugar.
     • Rom som inneholder skipets radioutstyr.
     • Brannkontrollstasjoner.
     • Kontrollrom for framdriftsmaskineriet når dette ligger utenfor maskinrommet.
     • Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr.
  2. Korridorer

     • Passasjer- og besetningskorridorer og vestibyler.
  3. Rom i innredningen

     • Rom som definert i regel 3 nr. 1, unntatt korridorer.
  4. Trapper

     Innvendige trapper, heiser, helt innelukkede rømningssjakter til bruk i nødssituasjoner og rulletrapper (unntatt de som i sin helhet ligger inne i maskinrom) og innbygninger til slike.

     I denne forbindelse skal en trapp som er innelukket bare på ett nivå, anses som en del av det rommet som den ikke er atskilt fra ved en branndør.
  5. Arbeidsrom (liten brannfare)

     Skap og lagerrom som ikke er innrettet for oppbevaring av brannfarlige væsker, og som har et areal på mindre enn 4 m², samt tørkerom og vaskerom.
  6. Maskinrom av kategori A

     • Rom som definert i regel 3 nr. 31.
  7. Andre maskinrom

     • Rom med elektrisk utstyr (rom med automatisk telefonsentral, rom med luftkondisjoneringskanaler).
     • Rom som definert i regel 3 nr. 30, unntatt maskinrom av kategori A.
  8. Lasterom

     • Alle rom som brukes til last (herunder oljelasttanker) og sjakter og lukeåpninger til slike rom, unntatt spesiallasterom.
  9. Arbeidsrom (stor brannfare)

     • Bysser, pentrier med kokeredskaper, malings- og lamperom, skap og lagerrom med areal på minst 4 m², rom til oppbevaring av brannfarlige væsker, badstuer og andre verksteder enn de som utgjør en del av maskinrommene.
  10. Åpne dekk

      • Åpne plasser på dekk og lukkede promenader med liten eller ingen brannfare. Lukkede promenader bør ikke ha noen vesentlig brannfare, det vil si at inventar skal begrenses til dekksmøbler. I tillegg skal slike rom være naturlig ventilert med faste åpninger. Luftrom (rommet utenfor overbygninger og dekkshus).
  11. Spesiallasterom

      • Rom som definert i regel 3 nr. 41 og regel 3 nr. 46.
• .3 Ved bestemmelse av den brannmotstanden som skal anvendes på en avgrensning mellom to rom i en vertikal hovedsone eller horisontal sone som ikke er beskyttet av et automatisk sprinkleranlegg i samsvar med bestemmelsene i FSS-koden, eller mellom slike soner der ingen av dem er beskyttet på denne måten, får den høyeste av de to verdiene angitt i tabellene, anvendelse.
• .4 Ved bestemmelse av den brannmotstanden som skal anvendes på en avgrensning mellom to rom i en vertikal hovedsone eller horisontal sone som er beskyttet av et automatisk sprinkleranlegg i samsvar med bestemmelsene i FSS-koden, eller mellom slike soner der begge er beskyttet på denne måten, får den laveste av de to verdiene angitt i tabellene, anvendelse. Når en sone med sprinkleranlegg støter opp til en sone uten sprinkleranlegg i rom i innredningen og arbeidsrom, får den høyeste av de to verdiene angitt i tabellene, anvendelse på skillet mellom sonene.

• .1 en trapp som forbinder bare to dekk, behøver ikke være innelukket, forutsatt at dekkets brannmotstand sikres med forsvarlige skott eller selvlukkende dører i ett mellomdekksrom. Når en trapp er lukket i ett mellomdekksrom, skal trappehuset være beskyttet i samsvar med tabellene for dekk i nr. 2.2.3 eller nr. 2.2.4, og
• .2 trapper kan være montert åpent i et fellesrom, forutsatt at de i sin helhet ligger inne i fellesrommet.

• .1 Metode IC

  Innvendige skilleskott laget av ikke-brennbare skiller i klasse «B» eller «C» generelt uten installasjon av et automatisk sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmanlegg i rom i innredningen og arbeidsrom, unntatt som fastsatt i regel 7 nr. 5.5.1, eller
• .2 Metode IIC

  Automatisk sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmanlegg montert i henhold til regel 7 nr. 5.5.2 for deteksjon og slokking av brann i alle rom der brann kan tenkes å oppstå, generelt uten begrensning i type innvendig skilleskott, eller
• .3 Metode IIIC

  Fastmonterte branndeteksjons- og brannalarmanlegg montert i henhold til regel 7 nr. 5.5.3, i rom der brann kan tenkes å oppstå, generelt uten begrensning i type innvendig skilleskott, med det unntak at arealet av rom i innredningen eller rom avgrenset av et skille i klasse «A» eller «B», ikke i noe tilfelle må være mer enn 50 m². Administrasjonen kan vurdere å øke dette arealet for fellesrom.

• .1 Tabell 9.5 og 9.6 får anvendelse på henholdsvis skott og dekk som skiller tilstøtende rom.
• .2 Ved bestemmelse av hvilken brannmotstand som skal anvendes på skiller mellom tilstøtende rom, blir slike rom klassifisert etter sin brannfare som vist i kategori (1) til (11) nedenfor. Når innholdet og bruken av et rom er slik at det oppstår tvil om hvordan det skal klassifiseres i henhold til denne regelen, eller når det er mulig å plassere et rom i to eller flere kategorier, skal det behandles som et rom i den aktuelle kategorien som har de strengeste avgrensningskravene Mindre, innelukkede rom som ligger inne i et rom, og som har mindre enn 30 % åpninger til dette rommet, betraktes som atskilte rom. Brannmotstanden i avgrensningsskottene og dekkene i slike mindre rom skal være som fastsatt i tabell 9.5 og 9.6. Overskriften for hver kategori er ment å være typisk og ikke innskrenkende. Tallet i parentes foran hver kategori viser til den aktuelle kolonnen eller raden i tabellene.

  1. Kontrollstasjoner

     • Rom som inneholder nødkraft- og nødbelysningskilder.
     • Styrehus og bestikklugar.
     • Rom som inneholder skipets radioutstyr.
     • Brannkontrollstasjoner.
     • Kontrollrom for framdriftsmaskineriet når dette ligger utenfor maskinrommet.
     • Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr.
  2. Korridorer

     • Korridorer og vestibyler.
  3. Rom i innredningen

     • Rom som definert i regel 3 nr. 1, unntatt korridorer.
  4. Trapper

     • Innvendige trapper, heiser, helt innelukkede rømningssjakter til bruk i nødssituasjoner og rulletrapper (unntatt de som i sin helhet ligger inne i maskinrom) og innbygninger til slike. I denne forbindelse skal en trapp som er innelukket bare på ett nivå, anses som en del av det rommet som den ikke er atskilt fra ved en branndør.
  5. Arbeidsrom (liten brannfare)

     • Skap og lagerrom som ikke er innrettet for oppbevaring av brannfarlige væsker, og som har et areal på mindre enn 4 m², samt tørkerom og vaskerom.
  6. Maskinrom av kategori A

     • Rom som definert i regel 3 nr. 31.
  7. Andre maskinrom

     • Rom med elektrisk utstyr (rom med automatisk telefonsentral, rom med luftkondisjoneringskanaler).
     • Rom som definert i regel 3 nr. 30, unntatt maskinrom av kategori A.
  8. Lasterom

     • Alle rom som brukes til last (herunder oljelasttanker) og sjakter og lukeåpninger til slike rom.
  9. Arbeidsrom (stor brannfare)

     • Bysser, pentrier med kokeredskaper, badstuer, malingsskap og lagerrom med areal på 4 m² eller mer, rom til oppbevaring av brannfarlige væsker og andre verksteder enn de som utgjør en del av maskinrommene.
  10. Åpne dekk

      • Åpne plasser på dekk og lukkede promenader med liten eller ingen brannfare. For å komme i denne kategorien skal lukkede promenader ikke ha noen vesentlig brannfare, det vil si at inventar skal begrenses til dekksmøbler. I tillegg skal slike rom være naturlig ventilert med faste åpninger.
      • Luftrom (rommet utenfor overbygninger og dekkshus).
  11. Roro-rom og kjøretøyrom

      • Roro-rom som definert i regel 3 nr. 41.
      • Kjøretøyrom som definert i regel 3 nr. 49.

• .1 Tabell 9.7 og 9.8 får anvendelse på henholdsvis skott og dekk som skiller tilstøtende rom.
• .2 Ved bestemmelse av hvilken brannmotstand som skal anvendes på skiller mellom tilstøtende rom, blir slike rom klassifisert etter sin brannfare som vist i kategori (1) til (10) nedenfor. Når innholdet og bruken av et rom er slik at det oppstår tvil om hvordan det skal klassifiseres i henhold til denne regelen, eller når det er mulig å plassere et rom i to eller flere kategorier, skal det behandles som et rom i den aktuelle kategorien som har de strengeste avgrensningskravene Mindre, innelukkede områder som ligger inne i et rom, og som har mindre enn 30 % åpninger til dette rommet, betraktes som atskilte områder. Brannmotstanden i avgrensningsskottene og dekkene i slike mindre rom skal være som fastsatt i tabell 9.7 og 9.8. Overskriften for hver kategori er ment å være typisk og ikke innskrenkende. Tallet i parentes foran hver kategori viser til den aktuelle kolonnen eller raden i tabellene.

  1. Kontrollstasjoner

     • Rom som inneholder nødkraft- og nødbelysningskilder.
     • Styrehus og bestikklugar.
     • Rom som inneholder skipets radioutstyr.
     • Brannkontrollstasjoner.
     • Kontrollrom for framdriftsmaskineriet når dette ligger utenfor maskinrommet.
     • Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr.
  2. Korridorer

     • Korridorer og vestibyler.
  3. Rom i innredningen

     • Rom som definert i regel 3 nr. 1, unntatt korridorer.
  4. Trapper

     • Innvendige trapper, heiser, helt innelukkede rømningssjakter til bruk i nødssituasjoner og rulletrapper (unntatt de som i sin helhet ligger inne i maskinrom) og innbygninger til slike.
     • I denne forbindelse skal en trapp som er innelukket bare på ett nivå, anses som en del av det rommet som den ikke er atskilt fra ved en branndør.
  5. Arbeidsrom (liten brannfare)

     • Skap og lagerrom som ikke er innrettet for oppbevaring av brannfarlige væsker, og som har et areal på mindre enn 4 m², samt tørkerom og vaskerom.
  6. Maskinrom av kategori A

     • Rom som definert i regel 3 nr. 31.
  7. Andre maskinrom

     • Rom med elektrisk utstyr (rom med automatisk telefonsentral og rom med luftkondisjoneringskanaler).
     • Rom som definert i regel 3 nr. 30, unntatt maskinrom av kategori A.
  8. Lastepumperom

     • Rom som inneholder lastepumper og innganger og sjakter til slike rom.
  9. Arbeidsrom (stor brannfare)

     • Bysser, pentrier med kokeredskaper, badstuer, malingsskap og lagerrom med areal på minst 4 m², rom til oppbevaring av brannfarlige væsker og andre verksteder enn de som utgjør en del av maskinrommene.
  10. Åpne dekk

      • Åpne plasser på dekk og lukkede promenader med liten eller ingen brannfare. For å komme i denne kategorien skal lukkede promenader ikke ha noen vesentlig brannfare, det vil si at inventar skal begrenses til dekksmøbler. I tillegg skal slike rom være naturlig ventilert med faste åpninger.
      • Luftrom (rommet utenfor overbygninger og dekkshus).

• .1 dørene skal være selvlukkende og kunne lukkes med en krengningsvinkel på inntil 3,5° mot lukkeretningen
• .2 den tilnærmede lukketiden for hengslede branndører skal ikke være mer enn 40 sekunder og ikke mindre enn 10 sekunder fra de begynner å bevege seg med skipet på rett kjøl Den tilnærmede jevne lukkehastigheten for skyvedører skal ikke være mer enn 0,2 m/s og ikke mindre enn 0,1 m/s med skipet på rett kjøl
• .3 dørene, unntatt dører til rømningssjakter, skal kunne fjernutløses fra kontinuerlig bemannede sentrale kontrollstasjoner, enten samtidig eller i grupper, og skal også kunne fjernutløses enkeltvis fra et sted på begge sider av døren. Utløsningsbryterne skal ha en på/av-funksjon for å hindre at systemet tilbakestilles automatisk
• .4 kroker som holder dørene åpne, og som ikke kan utløses fra en sentral kontrollstasjon, er forbudt
• .5 en dør som lukkes med fjernbetjening fra den sentrale kontrollstasjonen, skal kunne åpnes igjen ved hjelp av lokal betjening fra begge sider av døren. Etter å ha vært åpnet lokalt, skal døren lukkes igjen automatisk
• .6 det må angis om hver dør er lukket på indikatorpanelet for branndører på den kontinuerlig bemannede kontrollstasjonen
• .7 utløserenheten skal være utformet slik at døren automatisk lukkes i tilfelle av feil i kontrollsystemet eller den sentrale kraftforsyningen
• .8 det skal finnes lokale energiakkumulatorer for maskinelt betjente dører i umiddelbar nærhet av dørene for å gjøre det mulig å betjene dørene minst ti ganger (helt åpne og helt lukket) etter feil i kontrollsystemet eller den sentrale kraftforsyningen ved bruk av de lokale betjeningsinnretningene
• .9 feil i kontrollsystemet eller den sentrale kraftforsyningen ved en dør skal ikke hindre at de andre dørene fungerer på en sikker måte
• .10 fjernutløste skyvedører eller maskinelt betjente dører skal være utstyrt med en alarm som lyder i minst 5 sekunder, men ikke i mer enn 10 sekunder, etter at døren er utløst fra den sentrale kontrollstasjonen og før døren begynner å bevege seg, og fortsetter å lyde til døren er helt lukket
• .11 en dør som er utformet for å åpne seg igjen ved kontakt med en gjenstand i veien, skal åpne seg igjen, men ikke mer enn 1 m fra kontaktstedet
• .12 dobbelte pendeldører utstyrt med en smekklås som er nødvendig for brannmotstanden, skal ha en smekklås som virker automatisk ved betjening av dørene når de utløses av systemet
• .13 dører som gir direkte atkomst til spesiallasterom, og som er maskinelt betjent og lukkes automatisk, behøver ikke være utstyrt med alarmer og fjernutløserenheter som fastsatt i nr. 4.1.1.4.3 og 4.1.1.4.10
• .14 komponentene i det lokale kontrollsystemet skal være tilgjengelige for vedlikehold og justering
• .15 maskinelt betjente dører skal være utstyrt med et kontrollsystem av godkjent type som skal kunne fungere i tilfelle av brann og være i samsvar med FTP-koden. Dette systemet skal oppfylle følgende krav:

  • .15.1 kontrollsystemet skal kunne betjene døren ved en temperatur på minst 200 °C i minst 60 minutter, ved normal kraftforsyning
  • .15.2 kraftforsyningen til alle andre dører som ikke er utsatt for brann, skal ikke påvirkes, og
  • .15.3 ved temperaturer på mer enn 200 °C skal kontrollsystemet automatisk isoleres fra kraftforsyningen og skal kunne holde døren lukket inntil minst 945 °C.

• .1 skal åpninger i dekk som ikke danner trinn i vertikale hovedsoner og ikke avgrenser horisontale soner, være lukket rimelig tett, og slike dekk skal oppfylle kravene til brannmotstand i klasse «B» så langt administrasjonen mener dette er rimelig og praktisk mulig, og
• .2 skal åpninger i korridorskott av klasse «B»-materialer være beskyttet i samsvar med bestemmelsene i nr. 2.2.2.

• .1 egne sprinklerhoder plassert over vinduene og installert i tillegg til de vanlige taksprinklerne, eller
• .2 vanlige taksprinklerhoder montert slik at vinduet er beskyttet med en gjennomsnittlig dosering på minst 5 liter/m² per minutt, og det ekstra vindusarealet er tatt med i beregningen av dekningsområdet, eller
• .3 vanntåkedyser som er prøvd og godkjent i samsvar med retningslinjene godkjent av organisasjonen²⁸.

• .1 egne sprinklerhoder plassert over vinduene og installert i tillegg til de vanlige taksprinklerne, eller
• .2 vanlige taksprinklerhoder montert slik at vinduet er beskyttet med en gjennomsnittlig dosering på minst 5 l/m² per minutt per kvadratmeter, og det ekstra vindusarealet er tatt med i beregningen av dekningsområdet, eller
• .3 vanntåkedyser som er prøvd og godkjent i samsvar med retningslinjene godkjent av organisasjonen²⁹, og

• .1 kanalene skal være laget av ikke-brennbart materiale, som kan kles innvendig og utvendig med membraner med lav flammespredningsevne og, i hvert enkelt tilfelle, en brennverdi³³ på høyst 45 MJ/m² av grunnarealet for tykkelsen som anvendes
• .2 kanalene brukes bare i enden av ventilasjonsinnretningen, og
• .3 kanalene er ikke plassert nærmere enn 600 mm, målt i kanalens lengderetning, fra en åpning i et skille i klasse «A» eller «B», herunder en gjennomgående himling i klasse «B».

• .1 brannspjeld, herunder relevante betjeningsmidler, men slik prøving er ikke påkrevd for spjeld som er plassert ved kanalens nedre ende i avtrekkskanaler fra komfyrer i byssen, som må være av stål og i stand til å stoppe trekken i kanalen, og
• .2 kanalgjennomføringer gjennom skiller i klasse «A». Når stålhylser er direkte sammenføyd med ventilasjonskanaler ved hjelp av naglede eller påskrudde flenser eller ved sveising, er slik prøving likevel ikke nødvendig.

• .1.1 være laget av stål med en tykkelse på minst 3 mm for kanaler med et fritt tverrsnittsareal på mindre enn 0,075 m², minst 4 mm for kanaler med et fritt tverrsnittsareal på mellom 0,075 m² og 0,45 m², og minst 5 mm for kanaler med et fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,45 m²
• .1.2 ha hensiktsmessig støtte og avstiving
• .1.3 være utstyrt med automatiske brannspjeld nær avgrensningene de går gjennom, og
• .1.4 være isolert etter klasse «A-60»-standard fra avgrensningene til rommene de betjener, til et punkt minst 5 meter fra hvert brannspjeld

eller

• .2.1 være laget av stål i samsvar med nr. 7.2.4.1.1 og 7.2.4.1.2, og
• .2.2 være isolert etter klasse «A-60»-standard hele veien gjennom rommene de går gjennom, unntatt for kanaler som går gjennom rom i kategori (9) eller (10) som definert i nr. 2.2.3.2.2.

• .1 når en kanal som er belagt med en tynn plate og har et fritt tverrsnittsareal på 0,02 m² eller mindre, går gjennom skiller i klasse «A», skal åpningen være utstyrt med en stålplatehylse med en tykkelse på minst 3 mm og en lengde på minst 200 mm, helst fordelt med 100 mm på hver side av et skott eller, når det gjelder dekk, lagt i sin helhet på undersiden av dekkene som kanalen går gjennom
• .2 når ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,02 m², men ikke mer enn 0,075 m², går gjennom skiller i klasse «A», skal åpningene være fôret med stålplatehylser. Kanalene og hylsene skal ha en tykkelse på minst 3 mm og en lengde på minst 900 mm. Når de går gjennom skott, skal denne lengden helst fordeles med 450 mm på hver side av skottet. Disse kanalene, eller hylser som fôrer slike kanaler, skal være utstyrt med brannisolasjon. Isolasjonen skal ha minst samme brannmotstand som skillet som kanalen går gjennom, og
• .3 automatiske brannspjeld skal være montert i alle kanaler med fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,075 m² som går gjennom skiller i klasse «A». Hvert spjeld skal være montert nær skillet som kanalen går gjennom, og kanalen mellom spjeldet og skillet som den går gjennom, skal være bygget av stål i samsvar med nr. 7.2.4.2.1 og 7.2.4.2.2. Brannspjeldet skal fungere automatisk, men skal også kunne lukkes manuelt fra begge sider av skillet. Spjeldet skal være utstyrt med en synlig indikator som viser spjeldets betjeningsposisjon. Brannspjeld kreves likevel ikke der kanaler går gjennom rom omgitt av skiller i klasse «A», uten å betjene disse rommene, forutsatt at kanalene har samme brannmotstand som skillene de går gjennom. En kanal med tverrsnittsareal på mer enn 0,075 m² skal ikke deles opp i mindre kanaler ved gjennomføringen i et skille i klasse «A» og deretter kobles sammen igjen til den originale kanalen når de er gjennom skillet, for å unngå å installere spjeldet som kreves etter denne bestemmelsen.

• .1 en fettfanger som lett kan fjernes for rengjøring, med mindre det er installert et alternativt, godkjent fettfjerningssystem
• .2 et brannspjeld som er automatisk og fjernstyrt, plassert i den nedre enden av kanalen ved overgangsstykket mellom kanalen og damphetten på komfyren i byssa, og i tillegg et fjernstyrt brannspjeld plassert i den øvre enden av kanalen nær kanalens utløp
• .3 en fastmontert innretning til brannslokking inne i kanalen³⁵
• .4 fjernstyringsarrangementer til å stoppe avtrekksviftene og tilførselsviftene, til å betjene brannspjeldene nevnt i nr. 7.5.1.1.2 og til å betjene brannslokkingsanlegget, som skal være plassert på et sted utenfor byssa nær inngangen til denne. Når det er installert et system med flere forgreininger, skal det finnes en fjernstyringsinnretning, plassert sammen med ovennevnte betjeningsinnretninger, til å stenge alle forgreiningene som har avtrekk gjennom den samme hovedkanalen, før det slippes et slokkemiddel inn i systemet, og
• .5 inspeksjons- og rengjøringsluker med egnet plassering, inkludert én luke plassert nær avtrekksviften og én luke montert i den nedre enden der fett samler seg opp.

• .1 en fettfanger som lett kan fjernes for rengjøring
• .2 et automatisk og fjernstyrt brannspjeld, plassert i den nedre enden av kanalen ved overgangsstykket mellom kanalen og damphetten på komfyren i byssa, og i tillegg et fjernstyrt brannspjeld plassert i den øvre enden av kanalen nær kanalens utløp
• .3 arrangementer, som kan betjenes fra byssa, til å stoppe avtrekks- og tilførselsviftene, og
• .4 en fastmontert innretning til brannslokking inne i kanalen³⁶.

• .1 på passasjerskip:

  • .1.1 med bruttotonnasje 1000 eller mer, slik at minst én effektiv vannstråle er umiddelbart tilgjengelig fra enhver hydrant med innendørs plassering, og slik at det sikres kontinuerlig vannutstrømning ved automatisk start av en påkrevd brannpumpe
  • .1.2 med bruttotonnasje under 1000, ved automatisk start av minst én brannpumpe eller ved fjernstart fra kommandobroen av minst én brannpumpe. Hvis pumpen starter automatisk, eller hvis bunnventilen ikke kan åpnes fra stedet som pumpen fjernstartes fra, skal bunnventilen alltid holdes åpen, og
  • .1.3 hvis det er utstyrt med periodisk ubemannede maskinrom i samsvar med regel II 1/54, skal administrasjonen fastsette bestemmelser for fastmonterte brannslokkingsanlegg med vann for slike rom, som er likeverdige med dem som kreves for normalt bemannede maskinrom,
• .2 på lasteskip:

  • .2.1 vurdert som tilfredsstillende av administrasjonen, og
  • .2.2 med periodisk ubemannet maskinrom eller når det kreves bare én person på vakt, skal det være umiddelbar vannforsyning fra brannledningssystemet ved hensiktsmessig trykk, enten ved fjernstarting av en av hovedbrannpumpene med fjernstarting fra kommandobroen og en eventuell brannkontrollstasjon, eller ved permanent trykksetting i brannledningssystemet med en av hovedbrannpumpene, men administrasjonen kan frafalle dette kravet for lasteskip med bruttotonnasje under 1600 hvis brannpumpens startarrangement i maskinrommet er på et lett tilgjengelig sted.

• .1 i rom i innredningen, arbeidsrom og maskinrom skal antall og plassering av hydranter være slik at kravene i nr. 2.1.5.1 kan oppfylles når alle vanntette dører og alle dører i skott i vertikale hovedsoner er lukket, og
• .2 når det er atkomst til et maskinrom av kategori A på et lavt nivå fra en tilstøtende akseltunnel, skal to hydranter være plassert utenfor, men nær inngangen til nevnte maskinrom. Når det er slik atkomst fra andre rom, skal det i ett av disse rommene være plassert to hydranter nær inngangen til maskinrommet i kategori A. Disse behøver ikke monteres når tunnelen eller de tilstøtende rommene ikke er en del av rømningsveien.

• .1 for passasjerskip med

  • bruttotonnasje 4000 eller mer 0,40 N/mm²
  • bruttotonnasje under 4000 0,30 N/mm²
• .2 for lasteskip med

  • bruttotonnasje 6000 eller mer 0,27 N/mm²
  • bruttotonnasje under 6000 0,25 N/mm²

og

• .3 det største trykket skal ikke ved noen hydrant være større enn at reell kontroll med en brannslange kan demonstreres.

• .1 på passasjerskip med

  • bruttotonnasje 4000 eller mer minst tre
  • bruttotonnasje under 4000 minst to
• .2 på lasteskip med

  • bruttotonnasje 1000 eller mer minst to
  • bruttotonnasje under 1000 minst to motordrevne pumper, og
    én av disse skal være uavhengig drevet.

• .1 at ikke alle brannpumper på passasjerskip med bruttotonnasje 1000 eller mer vil bli satt ut av funksjon i tilfelle av brann i ett rom, og
• .2 at det på passasjerskip med bruttotonnasje under 1000 og på lasteskip, hvis en brann i et rom kan sette alle pumper ut av funksjon, skal være et alternativt middel som består av en nødbrannpumpe i samsvar med bestemmelsene i FSS-koden, med kraftkilden og sjøtilkoplingen plassert utenfor rommet der hovedbrannpumpene eller deres kraftkilder er plassert.

• .1 pumper på passasjerskip: vannmengden er minst to tredeler av den mengden som lensepumpene skal kunne håndtere når de brukes til lensepumping, og
• .2 pumper på lasteskip, unntatt eventuell nødpumpe: vannmengden er minst fire tredeler av den mengden som hver av de uavhengige lensepumpene av samme dimensjon, i henhold til regel II-1/35-1 skal kunne håndtere på et passasjerskip når den brukes til lensepumping, men ikke på noe lasteskip, bortsett fra skip inkludert i nr. 7.3.2, behøver den samlede påkrevde kapasiteten til brannpumpene overstige 180 m3/t.

• .1 15 m i maskinrom,
• .2 20 m i andre rom og på åpent dekk, og
• .3 25 m på åpent dekk på skip med en største bredde på mer enn 30 m.

• .1 med bruttotonnasje 1000 eller mer skal antall brannslanger være én for hver 30. meter av skipets lengde samt en reserveslange, men ikke i noe tilfelle færre enn fem i alt. Dette antallet omfatter ikke slanger som kreves i maskin- eller kjelerom. Administrasjonen kan øke antall påkrevde slanger for å sikre at det finnes et tilstrekkelig antall slanger tilgjengelig til enhver tid, under hensyn til skipstypen og den farten skipet går i. Skip som transporterer farlig last i samsvar med regel 19, skal være utstyrt med tre slanger og dyser i tillegg til de som er fastsatt ovenfor, og
• .2 med bruttotonnasje under 1000 skal antall brannslanger beregnes i samsvar med bestemmelsene i nr. 2.3.2.3.1. Antall slanger skal likevel ikke i noe tilfelle være mindre enn tre.

• .1 et fastmontert brannslokkingsanlegg med gass som er i samsvar med bestemmelsene i FSS-koden
• .2 et fastmontert brannslokkingsanlegg med høyekspanderende skum som er i samsvar med bestemmelsene i FSS-koden, og
• .3 et fastmontert vannforstøvningssystem til brannslokking som er i samsvar med bestemmelsene i FSS-koden.

• .1 de brannfarlige delene av forbrenningsmotorer eller, for skip bygget før 1. juli 2014, de brannfarlige delene av forbrenningsmotorer som brukes til skipets hovedframdrift og kraftproduksjon
• .2 kjelefronter
• .3 de brannfarlige delene av forbrenningsanlegg, og
• .4 separatorer for oppvarmet brennolje.

• .1 et CO₂-anlegg, utformet for å gi et minstevolum av fri gass tilsvarende 40 % av bruttovolumet av rommet som beskyttes
• .2 et pulverslokkingsanlegg, utformet for minst 0,5 kg pulver/m³
• .3 et vannforstøvningssystem eller sprinkleranlegg, utformet for 5 liter/m² per minutt. Vannforstøvningssystemer kan være koplet til skipets brannledning, eller
• .4 et system som gir likeverdig beskyttelse, som bestemt av administrasjonen.

• .1 skip med bredde under 30 m: minst to flyttbare vannkanoner, eller
• .2 skip med bredde 30 m eller mer: minst fire flyttbare vannkanoner.

• .1 alle flyttbare vannkanoner kan betjenes samtidig for å skape effektive vannbarrierer forut og akterut for hver containerbås
• .2 de to vannstrålene som kreves etter nr. 2.1.5.1, kan leveres ved trykket som kreves etter nr. 2.1.6, og
• .3 hver av de påkrevde flyttbare vannkanonene kan forsynes fra separate hydranter ved trykket som er nødvendig for å nå det øverste laget med containere på dekk.

• .1 den flyttbare vannkanonen kan festes sikkert til skipskonstruksjonen slik at sikker og effektiv drift sikres, og
• .2 strålen fra den flyttbare vannkanonen når det øverste laget med containere når alle påkrevde kanoner og vannstråler fra brannslanger betjenes samtidig.

• .1 kunne slokke brann i oljesøl på dekk samt hindre antenning av oljesøl som ennå ikke er antent, og
• .2 kunne bekjempe brann i tanker som har fått sprekker.

• .1 alarmene som gir et lydsignal om utslipp av slokkemiddel, skal være sikre for bruk i en brannfarlig blanding av damp fra last/luft, og
• .2 det skal være oppslått et skilt ved betjeningsinnretningene som sier at anlegget på grunn av faren for elektrostatisk antenning skal brukes bare til brannslokking og ikke til nøytraliseringsformål.

• .1 for hver 80. meter, eller del av dette, av den samlede lengden av alle passasjerrom og arbeidsrom på dekket som har slike rom eller, hvis det er mer enn ett slikt dekk, på dekket som har den største samlede lengden, to sett med røykdykkerutstyr og i tillegg to sett med personlig utstyr, der hvert sett består av det utstyret som er fastsatt i FSS-koden. På passasjerskip som transporterer mer enn 36 passasjerer, skal det finnes to ekstra sett med røykdykkerutstyr for hver vertikale hovedsone. Det kreves likevel ikke ekstra sett med røykdykkerutstyr for trappehus som danner egne vertikale hovedsoner, og for de vertikale hovedsonene i for- eller akterenden av et skip som ikke inneholder rom i kategori (6), (7), (8) eller (12) definert i regel 9 nr. 2.2.3, og
• .2 på skip som transporterer mer enn 36 passasjerer, skal det for hvert par med pusteapparater finnes en vanntåkespreder som skal oppbevares i tilknytning til et slikt apparat.

• .1 luftkompressorer som forsynes fra hoved- og nødtavlen eller er uavhengig drevet, med en kapasitet på minst 60 l/min og høyst 420 l/min per påkrevd pusteapparat, eller
• .2 bærbare høytrykkslagringssystemer med hensiktsmessig trykk for å lade pusteapparater som brukes om bord, med en kapasitet på minst 1200 l og høyst 50 000 l ekstra luft per påkrevd pusteapparat.

• .1 et positivt trykk som overstiger lastetankens prøvingstrykk, hvis lasten lastes ved høyeste nominelle kapasitet og alle andre utløp er lukket, og
• .2 et negativt trykk som overstiger 700 mm vannsøyle hvis lasten losses ved høyeste nominelle kapasitet for lastepumpene og nøytralgassviftene svikter.

• .1 de enkelte lugardørene kan åpnes innover i lugaren for å unngå å skade personer i korridorer når døren åpnes, og
• .2 dører i vertikale rømningssjakter til bruk i nødstilfeller kan åpnes utover fra sjakten for å gjøre det mulig å bruke sjakten både til rømning og til atkomst.

• .1 bestå av stenger eller paneler der aktiveringsdelen strekker seg over minst halvparten av dørbladets bredde, minst 760 mm og ikke mer enn 1120 mm over dekket,
• .2 løse ut dørklinken når det anvendes en kraft på høyst 67 N og
• .3 ikke være utstyrt med noen låseinnretning, justeringsskrue eller annet arrangement som hindrer at klinken utløses når det legges trykk på utløserinnretningen.

• .1 roro-passasjerskip som er bygd 1. juli 1999 eller senere
• .2 andre passasjerskip som er bygd 1. januar 2020 og fører mer enn 36 passasjerer.

• .1 to sett med stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig, som fører til dører i den øvre delen av rommet med tilsvarende avstand, og som gir atkomst til vedkommende dekk for innskiping i livbåter og redningsflåter. En av disse leiderne skal være plassert inne i en beskyttet innebygning som er i samsvar med regel 9 nr. 2.2.3, kategori (2), eller eventuelt regel 9 nr. 2.2.4, kategori (4), fra den nedre delen av rommet den betjener til et sikkert sted utenfor rommet. Selvlukkende branndører med samme standarder for brannmotstand skal monteres i innebygningen. Leideren skal monteres slik at det ikke overføres varme til innebygningen gjennom uisolerte festepunkter. Den beskyttede innebygningen skal ha innvendige minstemål på 800 mm x 800 mm og skal være utstyrt med nødbelysning, eller
• .2 en stålleider som fører til en dør i den øvre delen av rommet som gir atkomst til innskipingsdekket og i tillegg, i den nedre delen av rommet og på et sted godt atskilt fra nevnte leider, en ståldør som kan åpnes og lukkes fra begge sider, og som gir atkomst til en sikker rømningsvei fra nedre del av rommet til innskipingsdekket.

• .1 to sett med stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig, som fører til dører i den øvre delen av rommet med tilsvarende avstand, og som gir atkomst til åpent dekk. En av disse leiderne skal være plassert inne i en beskyttet innebygning som er i samsvar med regel 9 nr. 2.3.3, kategori (4), fra den nedre delen av rommet den betjener til et sikkert sted utenfor rommet. Selvlukkende branndører med samme standarder for brannmotstand skal monteres i innebygningen. Leideren skal monteres slik at det ikke overføres varme til innebygningen gjennom uisolerte festepunkter. Innebygningen skal ha innvendige minstemål på 800 mm x 800 mm og skal være utstyrt med nødbelysning eller
• .2 en stålleider som fører til en dør i den øvre delen av rommet som gir atkomst til åpent dekk og i tillegg, i den nedre delen av rommet og på et sted godt atskilt fra nevnte leider, en ståldør som kan åpnes og lukkes fra begge sider, og som gir atkomst til en sikker rømningsvei fra nedre del av rommet til åpent dekk.

• .1 konstruksjonsmessig brannvern, herunder brannsikre skiller og beskyttelse av åpninger og gjennomføringer i slike skiller
• .2 branndeteksjons- og brannalarmanlegg, og
• .3 rømningssystemer og -redskaper.

• .1 brannledninger, brannpumper og hydranter, herunder slanger, dyser og internasjonale landtilkoplinger
• .2 fastmonterte branndeteksjons- og brannalarmanlegg
• .3 fastmonterte brannslokkingsanlegg og andre brannslokkingsredskaper
• .4 automatiske sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmanlegg
• .5 ventilasjonssystemer, herunder brann- og røykspjeld, vifter og deres betjeningsinnretninger
• .6 nødavstenging av brenselstilførsel
• .7 branndører og deres betjeningsinnretninger
• .8 hovedalarmsystemer
• .9 pusteutstyr til nødevakuering
• .10 bærbare brannslokkingsapparater, herunder reserveladninger, og
• .11 røykdykkerutstyr.

• .1 generell brannvernpraksis og sikkerhetstiltak i forbindelse med farene ved røyking, elektriske faremomenter, brannfarlige væsker og lignende vanlige faremomenter om bord på skip
• .2 generelle instrukser om brannslokking og framgangsmåter ved brannslokking, herunder framgangsmåter for brannvarsling og bruk av manuelle brannmeldere
• .3 betydningen av skipets forskjellige alarmer
• .4 betjening og bruk av brannslokkingsanlegg og -redskaper
• .5 betjening og bruk av branndører
• .6 betjening og bruk av brann- og røykspjeld, og
• .7 rømningssystemer og -redskaper.

• .1 ventilasjonsutløpene som angitt i regel 4 nr. 5.3.4
• .2 utløp minst 2 m over lastetankdekket, med vertikal utstrømningshastighet på minst 30 m/s som opprettholdes hele tiden mens lastetankene gjøres gassfrie, eller
• .3 utløp minst 2 m over lastetankdekket, med vertikal utstrømningshastighet på minst 20 m/s og som er beskyttet med hensiktsmessige innretninger for å hindre at flammer trenger gjennom.

• .1 passasjerskip:

  • spesiallasterom 10 luftvekslinger per time
  • lukkede roro-rom og kjøretøyrom unntatt spesiallasterom for skip som transporterer mer enn 36 passasjerer 10 luftvekslinger per time
  • lukkede roro-rom og kjøretøyrom unntatt spesiallasterom for skip som transporterer høyst 36 passasjerer 6 luftvekslinger per time
• .2 lasteskip: 6 luftvekslinger per time