Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Forskrifter

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2026-03-01

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Saklig virkeområde

Forskriften gjelder spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger innen avgrensede deler av de medisinske fagområdene, jf. forskriftens vedlegg 1.
Forskriften gjelder også spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger der dette er særskilt angitt, jf. § 34.

§ 2. Spesialistutdanningen for leger

Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens.
Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del.
Den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifiserte leger. Under spesialistutdanningen i allmennmedisin skal veiledningen ytes jevnlig og i gjennomsnitt tilsvare minimum 42 timer per år i den tid lege i spesialisering har praktisk tjeneste i en registrert utdanningsvirksomhet.
Minst to år av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis. De to årene skal beregnes etter kravene i § 31. Spesialistutdanningen i allmennmedisin og arbeidsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over to år. Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin skal omfatte deltakelse i veiledningsgruppe over tre år.
Den vesentlige delen av spesialistutdanningen skal gjennomføres ved en godkjent utdanningsvirksomhet, jf. § 19 første ledd, eller tilknyttet en registrert utdanningsvirksomhet, jf. § 19 andre ledd. Utdanning utenfor godkjente eller registrerte utdanningsvirksomheter kan gjennomføres der dette er avtalt mellom utdanningsvirksomheten og andre virksomheter.
Den vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i allmennmedisin skal gjennomføres tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter. Den vesentlige delen av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter eller tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.
Utdanningen skal baseres på læringsmål som følger av forskriftens vedlegg 2. Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre. Krav til gjennomførte prosedyrer kan for enkelte spesialiteter inngå i læringsmålene.

Kapittel 2. Roller og ansvar i spesialistutdanningen for leger

§ 3a. Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 1 om legespesialitetene.

§ 3b. Helsedirektoratet

Direktoratet skal følge med på helheten og kvaliteten i spesialistutdanningen. For å bidra til enhetlig spesialistutdanning innen allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan direktoratet blant annet gi anbefalinger om utarbeidelse av og innhold i utdanningsvirksomhetenes utdanningsplaner.
Direktoratet kan fastsette endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål. Direktoratet kan også gi anbefalinger om læringsaktiviteter og om vurderingsformer av leger i spesialisering.
Direktoratet fatter vedtak om spesialistgodkjenning, godkjenning eller registrering av utdanningsvirksomheter mv. som bestemt i denne forskriften.

§ 4. De regionale helseforetakene

De regionale helseforetakene skal sørge for at regionens behov for utdanning av spesialister til spesialisthelsetjenesten blir dekket. Dette innebærer blant annet å sørge for
  1. at det er tilstrekkelig med stillinger for å sikre nødvendig tilgang på spesialister
  2. at det tilbys stillinger for å kunne ta sykehusdelen av utdanningens første del
  3. at det legges til rette for helhetlige utdanningsløp for utdanningens andre og tredje del i sykehusspesialitetene på tvers av helseforetak, private aktører, andre aktuelle aktører og eventuelle læringsarenaer i primærhelsetjenesten
  4. at det opprettes regionale utdanningssentra som skal ha ansvar for å utvikle og gjennomføre læringsaktiviteter
  5. samarbeid med andre regionale helseforetak for å bidra til en samordnet og harmonisert utdanning i hele landet.
De regionale helseforetakene skal også legge til rette for at leger i spesialisering i allmennmedisin, kan få nødvendig praktisk tjeneste i spesialisthelsetjenesten.

§ 5. Kommunen

Kommunen har for utdanningens første del ansvar for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter § 17.
Kommunen har for spesialistutdanningen i allmennmedisin ansvar for å legge til rette for utdanningen av spesialister. Dette innebærer blant annet å bidra til
  1. at spesialistutdanningen gjennomføres i åpen uselektert allmennpraksis og kommunale stillinger der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, slik at det blir nødvendig tilgang på spesialister i allmennmedisin
  2. helhetlige utdanningsløp på tvers av kommuner, private aktører, andre aktuelle aktører og læringsarenaer i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også på tvers av ulike læringsarenaer i kommunen der det ytes tjenester i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven
  3. samarbeid med andre kommuner for å oppnå en samordnet og harmonisert utdanning på tvers av kommunegrenser.

§ 6. Legeforeningen

Legeforeningens spesialitetskomiteer kan gi faglige råd til Helsedirektoratet i saker om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning. Helsedirektoratet skal be om råd ved
  1. utarbeidelse av forslag til endringer i forskriftens vedlegg 2 om læringsmål og til anbefalinger om læringsaktiviteter
  2. godkjenning og vurdering av utdanningsvirksomheter som omfattes av § 19 første ledd.
Legeforeningen kan ivareta læringsaktiviteter i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.

§ 7. Lege i spesialisering

Lege i spesialisering har ansvaret for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen.

Kapittel 3. Stillinger for leger i spesialisering

§ 8. Krav til stillinger og praksis for leger i spesialisering

Spesialistutdanning skal gjennomføres i særskilte stillinger for leger i spesialisering. Dette gjelder ikke for spesialistutdanning tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.
Stillingene skal utlyses og det skal stå i utlysningsteksten at den ledige stillingen er en stilling for lege i spesialisering.
For leger i spesialisering ved godkjente utdanningsvirksomheter, skal stillingene være heltidsstillinger. En lege kan likevel ansettes på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.
For leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter, skal utdanningen gjennomføres på heltid. En registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning, skal påse at spesialistutdanningen gjennomføres på heltid. Spesialiseringen kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene.

§ 9. Generelle vilkår for tiltredelse

Arbeidsgiveren skal påse at leger som tiltrer i stillinger for leger i spesialisering har
  2. tilstrekkelige språkkunnskaper for en forsvarlig yrkesutøvelse.
Tilsvarende gjelder for en registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning.

§ 10. Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens første del

Før ansettelse i stillinger i utdanningens første del skal arbeidsgiveren sjekke at det i stillingsportalen ikke er registrert at legen allerede har akseptert et tilbud om en stilling i utdanningens første del som har vært lyst ut tidligere i samme halvår, jf. § 12 tredje ledd. Dette gjelder bare ordinære stillinger i utdanningens første del, ikke reststillinger.
Før tiltredelsen skal arbeidsgiveren sjekke at legen ikke allerede har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del.

§ 11. Opprettelse og fordeling av stillinger i utdanningens første del

Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter hvor mange stillinger i spesialistutdanningens første del som skal opprettes i sykehusene og i kommunene. Helsedirektoratet fordeler antall stillinger i sykehus til hvert av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene oppretter stillinger innen helseregionen i de enkelte helseforetakene. Stillinger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fastsettes fylkesvis av Helsedirektoratet, og fordeles til de enkelte kommunene i samråd med statsforvalteren.
Helsedirektoratet kan om nødvendig pålegge det enkelte regionale helseforetaket eller den enkelte kommunen å ansette leger i utdanningens første del. Et slikt pålegg skal så langt som mulig gis i god tid før legen skal starte arbeidet. Helseforetaket eller kommunen skal få anledning til å uttale seg før slikt pålegg gis.
Kommunen og helseforetak eller sykehus kan inngå avtale om opprettelse av stillinger i spesialistutdanningens første del utover stillinger som er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet etter første ledd.

§ 12. Utlysning av stillinger i utdanningens første del

Stillinger i utdanningens første del skal lyses ut i Helsedirektoratets stillingsportal. Søkerne ansettes på bakgrunn av søknader via portalen. Stillingene skal lyses ut samlet to ganger årlig. Helsedirektoratet fastsetter når søkerne tidligst kan gis tilbud om en stilling. Søknadsfristen skal formidles i god tid og skal ikke være kortere enn to uker. Tidligere utlyste stillinger som blir ledige (reststillinger), skal lyses ut fortløpende i portalen.
Søkernes frist for å akseptere et tilbud etter første tilbudsrunde, skal ikke være kortere enn tre virkedager.
Når en lege har akseptert et tilbud om stilling i utdanningens første del i en ordinær halvårlig utlysningspulje, skal arbeidsgiveren registrere dette i stillingsportalen og gjøre informasjonen tilgjengelig for andre arbeidsgivere. Helsedirektoratet skal gjøre merkingen av legens aksept av stillingen utilgjengelig for arbeidsgivere én uke før den aksepterte stillingens tiltredelsesdato. Helsedirektoratet skal etter søknad gjøre merkingen utilgjengelig, dersom den aksepterte stillingen er sagt opp på grunn av nedsatt funksjonsevne hos legen eller en person som legen har tilknytning til.

§ 13. Kobling av stillinger i utdanningens første del

Kommunen og helseforetak eller sykehus skal samarbeide om å lyse ut stillinger koblet, slik at den som ansettes får gjennomført hele utdanningens første del innenfor en utlyst stilling. Helsedirektoratet kan pålegge helseforetak, sykehus og kommuner å lyse ut koblete stillinger. Stillingene i sykehuset og i kommunen er to ulike ansettelsesforhold. Stillingene kan kobles på en av følgende måter:
  1. Søkeren ansettes samtidig i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak, og i en stilling i en bestemt kommune.
  2. Søkeren ansettes først i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak. Søkeren gis deretter rett til ansettelse i én av de kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Søkeren skal ansettes i kommunen i rimelig tid før tjenesten der er planlagt å begynne.

§ 14. Fullføring av utdanningens første del etter fravær

En lege som har hatt fravær som er lovfestet eller tariffestet og som skal komme til fratrekk ved beregningen av utdanningstiden i utdanningens første del etter § 31 fjerde ledd, skal få tilbud om å fullføre utdanningens første del hos samme arbeidsgiver etter reglene i denne bestemmelsen.
Helseforetaket, sykehuset og kommunen skal samarbeide med legen om å legge til rette for at ventetiden mellom permisjonens utløp og tiltredelsen i den nye stillingen blir så kort som mulig. Den nye stillingen skal ikke lyses ut.
Har legen hatt fravær fra en stilling i et sykehus eller i et helseforetak, skal legen tilbys å fullføre sykehusdelen i utdanningens første del ved samme sykehus eller helseforetak. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i sykehus på minst ett år.
Har legen hatt fravær fra en stilling i en kommune, skal legen tilbys å fullføre kommunedelen i utdanningens første del i samme kommune. Stillingen skal gi legen en samlet praktisk tjeneste i kommunen på minst seks måneder.
Har legen blitt ansatt av en kommune i en koblet stilling etter § 13 bokstav a og har hatt fravær fra stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en stilling i kommunen når en stilling i utdanningens første del blir ledig.
Har legen rett til å bli ansatt i en kommune som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med, jf. § 13 bokstav b, og legen har hatt fravær fra en stilling i sykehuset eller helseforetaket, skal legen tilbys en ledig stilling i en av kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Kommunene skal avtale hvem av dem som skal tilby legen en ledig stilling. Helsedirektoratet kan i samråd med statsforvalteren pålegge en av kommunene å tilby en stilling.

§ 15. Ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller

Legen kan ansettes i en ny stilling i utdanningens første del i særlige tilfeller dersom det er behov for det av andre grunner enn lovfestet eller tariffestet fravær. Dette skal ikke føre til bortfall av en stilling som ellers ville vært tilgjengelig for nye søkere. Den nye stillingen skal ikke utlyses.
Leger som var ansatt i stilling i utdanningens første del under covid-19-utbruddet, og som ikke har oppnådd alle læringsmål i utdanningens første del, har rett til forlenget tjeneste, så lenge fraværet er en følge av covid-19-utbruddet.

§ 16. Tilskudd til kommunene

Kommunene mottar et økonomisk tilskudd for å medvirke til gjennomføringen av den praktiske tjenesten i utdanningens første del ved å ansette leger i stillinger opprettet etter § 11 første eller andre ledd. Dersom kommunen i en periode ikke har leger i spesialisering i utdanningens første del ansatt på grunn av forhold den ikke selv har kontroll over, skal kommunen likevel få tildelt tilskuddet.
Misligholder kommunen sine forpliktelser etter forskriften, kan Helsedirektoratet bestemme at tilskuddet skal bortfalle eller at kommunen i en nærmere fastsatt periode fratas stillinger for utdanning av legespesialister i utdanningens første del.

§ 17. Ansvaret for utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del

For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen
  1. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen
  2. sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon
  3. sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege
  4. sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd
  5. sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres
  6. utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.
Kommunen kan inngå avtaler med fastlegekontorer for gjennomføring av praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

§ 18. Tilleggsvilkår for stillinger i utdanningens andre og tredje del

Før tiltredelse i stilling i utdanningens andre eller tredje del skal arbeidsgiveren sjekke at legen har oppnådd alle læringsmålene i utdanningens første del. Dette gjelder ikke for leger som har gjennomført over halvparten av en spesialistutdanning i utlandet og som bare har en mindre del av læringsmålene i utdanningens første del som ikke er oppnådd. Læringsmål i utdanningens første del som ikke er oppnådd ved tiltredelsen må i disse tilfellene likevel oppnås i løpet av spesialistutdanningen.
Tilsvarende gjelder for en registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre spesialistutdanning.
Kravet i første ledd første punktum gjelder ikke dersom enkelte av læringsmålene i utdanningens første del ikke er oppnådd og utdanningsinstitusjonen kan bekrefte at dette skyldes en vesentlig endring eller bortfall av læringsaktiviteter som følge av covid-19-utbruddet. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Kapittel 4. Utdanningsvirksomheter for leger

§ 19. Utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er et helseforetak, privat sykehus, privat rusinstitusjon, laboratorium eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter, jf. § 20.
En registrert utdanningsvirksomhet er en kommune som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten allmennmedisin, jf. § 21. For spesialitetene samfunnsmedisin og arbeidsmedisin er en registrert utdanningsvirksomhet en kommune eller en annen offentlig virksomhet eller en privat virksomhet som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialiteten samfunnsmedisin eller arbeidsmedisin. For at en bedriftshelsetjeneste skal kunne registrere seg som utdanningsvirksomhet for spesialiteten arbeidsmedisin, må bedriftshelsetjenesten være godkjent av Arbeidstilsynet, jf. forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område kapittel 2.

§ 20. Godkjenning av utdanningsvirksomhet

Utdanningsvirksomheter godkjennes av Helsedirektoratet etter søknad. Helsedirektoratet kan fastsette hvordan det skal søkes og hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.
Godkjenning av utdanningsvirksomheten skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal tilby utdanning i. En vesentlig del av læringsmålene for den enkelte spesialiteten skal kunne oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra vesentlighetskravet dersom minst en tredjedel av læringsmålene for den enkelte spesialitet kan oppnås ved læringsaktiviteter i virksomheten og virksomheten har inngått samarbeidsavtale med godkjent utdanningsvirksomhet om gjennomføring av de læringsmålene virksomheten selv ikke kan tilby.
Godkjenningen skal baseres på en vurdering av om utdanningsvirksomheten oppfyller kravene i § 22, § 24 og § 25 for den eller de spesialitetene det søkes for. Før det fattes vedtak skal direktoratet be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer når det gjelder kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Helsedirektoratet skal påse at også regionale helseforetak og andre aktører med interesse i saken gis anledning til å gi uttalelse.

§ 21. Registrering av utdanningsvirksomheter

Utdanningsvirksomheter registreres av Helsedirektoratet etter søknad med plan for spesialistutdanningen. Planen skal oppfylle kravene som følger av § 23 bokstav d).
Registrering av utdanningsvirksomhet skal knyttes til spesialitetene virksomheten skal legge til rette for.
Når en virksomhet blir registrert, skal virksomheten regnes som registrert fra søknadstidspunktet.

§ 22. Godkjente utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen

Den godkjente utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet
  1. ha en eller flere ansatte spesialister for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for, og der minst halvparten av spesialistene skal være fast ansatte
  2. dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert på alle nivåene i virksomheten, blant annet hvordan fagmiljøet og leger i spesialisering sikres innflytelse på utformingen av utdanningstilbudet
  3. dokumentere at pasientgrunnlaget, klinisk og akademisk kompetanse, medisinskfaglige aktiviteter og forskningsaktiviteter er tilstrekkelige i forhold til læringsmålene og antall leger i spesialisering i virksomheten
  4. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
  5. utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om
    • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle
    • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene
    • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler
    • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene
    • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten
    • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen
    • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de enkelte læringsmålene
    • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen
    • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning.
Ved opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravene i første ledd bokstav a om å ha ansatte spesialister. Det kan stilles vilkår ved fritaket.

§ 23. Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen

Den registrerte utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømming i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet
  1. legge til rette for helhetlige utdanningsløp
  2. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
  3. dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert i virksomheten
  4. utarbeide en plan for spesialistutdanningen. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om
    • hvilke læringsarenaer som kan tilby de ulike læringsmålene
    • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres
    • hvordan det legges til rette for supervisjon.

§ 24. Godkjente utdanningsvirksomheters gjennomføring av internundervisning

Godkjente utdanningsvirksomheter skal gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år. Undervisningen skal gi legene i spesialisering nødvendig teoretisk bakgrunn for deres faglige virksomhet.

§ 25. Utdanningsvirksomhetenes ansvar for utdanningsløpet til den enkelte lege

Overfor den enkelte lege i spesialisering skal utdanningsvirksomheten legge til rette for at legen skal kunne oppnå læringsmålene og gjennomføre et utdanningsløp for henholdsvis utdanningens første del og for utdanningens andre og tredje del. Virksomheten skal blant annet
  1. sørge for at det utarbeides en individuell utdanningsplan med et utdanningsløp i samråd med legen og at planen revideres ved behov
  2. legge til rette for at utdanningen kan skje etter den individuelle planen
  3. legge til rette for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon
  4. oppnevne en individuell veileder
  5. utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.
Ved spesialistutdanning ved godkjente utdanningsvirksomheter skal veilederen som oppnevnes etter første ledd bokstav d, være ansatt i en godkjent utdanningsvirksomhet. Tilsvarende gjelder ikke ved spesialistutdanning tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter.
Veilederen for lege i utdanningens første del skal være en lege med nødvendig erfaring. Veilederen for lege i utdanningens andre og tredje del skal være godkjent spesialist i en av spesialitetene med felles faglig plattform for utdanningens andre del eller i den aktuelle spesialiteten for utdanningens tredje del. Under lengre tjenesteopphold utenfor den ansvarlige utdanningsvirksomheten i utdanningens andre eller tredje del, kan veilederen ha spesialistgodkjenning i en annen spesialitet.
Dersom særlige hensyn tilsier det kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten.
Ved opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomheten gi tidsavgrenset fritak fra kravet i tredje ledd andre punktum om at veilederen skal være godkjent spesialist.

§ 26. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd og at oppnådde læringsmål dokumenteres så snart som mulig. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen.
Dersom en lege i spesialisering i utdanningens andre eller tredje del ikke får dokumentasjon på at et læringsmål er oppnådd, har legen rett til en ny vurdering.
Dersom legen ber om det, skal det regionale helseforetaket sørge for en ny vurdering fra en annen virksomhet. Dersom lege under spesialistutdanning tilknyttet registrert utdanningsvirksomhet ber om det, skal statsforvalteren legge til rette for ny vurdering. Registrert utdanningsvirksomhet skal bistå statsforvalteren med gjennomføring av ny vurdering.
Dersom læringsmålet heller ikke oppnås etter den nye vurderingen, kan legen kreve ny vurdering etter å ha gjennomført relevante læringsaktiviteter i minst seks måneder.

§ 27. Vurdering av de godkjente utdanningsvirksomhetene

Etter at en utdanningsvirksomhet er godkjent kan Helsedirektoratet vurdere om vilkårene for godkjenning etter § 20 fortsatt er oppfylt for den eller de spesialitetene godkjenningen gjelder. Direktoratet skal blant annet vurdere om virksomheten gjennomfører utdanningen i samsvar med planene for den enkelte spesialitet og eventuell annen dokumentasjon som er lagt til grunn ved godkjenningen. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere utdanningsvirksomheten.
Helsedirektoratet kan trekke tilbake godkjenningen av en utdanningsvirksomhet dersom kravene ikke lenger er oppfylt. Før en godkjenning kan trekkes tilbake skal virksomheten få en rimelig frist til å iverksette de endringene som er nødvendige f or å oppfylle kravene.
Direktoratet skal be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer ved vurderingen av om en utdanningsvirksomhet gjennomfører utdanningen i samsvar med kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er ansatt i virksomheten.
Legeforeningens spesialitetskomiteer kan besøke utdanningsvirksomheter for å vurdere gjennomføringen av kravene i § 22 bokstavene c, d og e og § 24. Komiteene kan kreve de opplysningene som er nødvendige for vurderingen.

§ 28. Vurdering av de registrerte utdanningsvirksomhetene

Dersom opplysninger i søknad og plan for spesialistutdanningen etter § 21 endres vesentlig etter at en utdanningsvirksomhet er registrert, skal utdanningsvirksomheten sende Helsedirektoratet oppdaterte opplysninger og plan.
Etter at en utdanningsvirksomhet er registrert kan Helsedirektoratet vurdere om virksomheten oppfyller kravene etter § 23 og § 25. Direktoratet kan kreve de opplysningene som er nødvendige for å vurdere virksomheten og kan be om faglige råd fra Legeforeningens spesialitetskomiteer. Virksomheten skal også evalueres av leger i spesialisering som er tilknyttet virksomheten.
Dersom virksomheten ikke oppfyller kravene skal Helsedirektoratet følge opp virksomheten med råd og veiledning.

Kapittel 5. Spesialistgodkjenning av leger

§ 29. Spesialistgodkjenning

Helsedirektoratet skal gi spesialistgodkjenning etter søknad fra legen dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. Det er dokumentert at læringsmålene for utdanningens første del og for den aktuelle spesialiteten i forskriftens vedlegg 2 er oppnådd.
  2. Utdanningen er gjennomført i samsvar med § 2.
Søknaden kan avslås dersom det foreligger forhold som ville gitt grunn til å tilbakekalle spesialistgodkjenningen etter helsepersonelloven § 57.
Ved innføring av en ny legespesialitet, kan Helsedirektoratet gi spesialistgodkjenning til en lege selv om utdanningen i spesialiteten ikke er gjennomført i samsvar med kravet i § 2 andre ledd om utdanningens forskjellige deler, kravet i § 2 tredje ledd om at den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifisert lege og kravet i § 2 sjette ledd jf. § 8 første ledd om at den vesentlige delen av spesialistutdanningen for sykehusspesialitetene skal gjennomføres ved godkjente utdanningsvirksomheter i særskilte stillinger for lege i spesialisering. Søknad om slik spesialistgodkjenning må være sendt Helsedirektoratet innen to år etter ikrafttredelse av ny legespesialitet fastsatt i forskriftens vedlegg 1 og vedlegg 2.

§ 30. Behandling av søknader

Helsedirektoratet kan fastsette at
  1. det skal søkes på en bestemt måte
  2. oppnådde læringsmål og gjennomført praktisk tjeneste skal dokumenteres på en bestemt måte
  3. søkeren skal betale fastsatt gebyr før søknaden behandles.

§ 31. Beregning av utdanningstid

Samlet utdanningstid, jf. kravet om minste utdanningstid på seks og et halvt år etter § 2 første ledd og kravet om minst to år i åpen uselektert allmennpraksis under spesialistutdanningen etter § 2 fjerde ledd første punktum, skal beregnes ut fra gjennomført praktisk tjeneste bekreftet etter § 25 første ledd bokstav e.
Dersom legen har hatt tjeneste på deltid under utdanningen skal utdanningstiden forkortes tilsvarende.
Følgende fravær skal telle med ved beregningen av utdanningstiden:
  1. deltakelse på kurs eller liknende fravær som er relatert til utdanningen
  2. lovfestet eller tariffestet ferie, med unntak av overført ferie eller forskuddsferie.
Fravær som ikke omfattes av tredje ledd skal komme til fratrekk ved beregning av utdanningstiden, for den andelen som utgjør mer enn
  1. tolv dager av utdanningstiden i spesialisthelsetjenesten i utdanningens første del
  2. seks dager av utdanningstiden i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del
  3. ti prosent av utdanningstiden i utdanningens resterende del.
For fravær som er en følge av covid-19-utbruddet gjelder ikke fjerde ledd bokstav a og b. Slikt fravær skal ikke komme til fratrekk ved beregningen av utdanningstiden i utdanningens første del.
Spesialistutdanning som gjelder en annen spesialitet enn den det søkes om, kan være tellende med inntil tre år og tre måneder. Dette gjelder uavhengig av om utdanningen er gjennomført i Norge eller i et annet land, og om hele spesialistutdanningen eller bare deler av den er gjennomført. Begrensningen i første punktum gjelder også dersom deler av spesialistutdanningen i samme spesialitet er gjennomført i et annet land.

§ 32. Spesialistutdanning som er delvis gjennomført i et annet land

Deler av spesialistutdanningen kan gjennomføres i et annet land etter fullført grunnutdanning i medisin, i form av spesialistutdanning, praktisk tjeneste eller andre læringsaktiviteter.
Når det gjelder utdanningens første del og utdanningens tredje del i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin kan Helsedirektoratet etter søknad bekrefte at læringsmål skal anses som oppnådd.
Når det gjelder utdanningens andre og tredje del, med unntak for spesialitetene allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, er det en godkjent utdanningsvirksomhet som kan vurdere og dokumentere oppnåelse av ett eller flere læringsmål.

§ 33. Konvertering av spesialistgodkjenning fra andre land

Lege med norsk autorisasjon og utenlandsk spesialistgodkjenning som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning, jf. helsepersonelloven § 52, har etter søknad rett til spesialistgodkjenning i henhold til avtalen.
Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra et annet EØS-land eller Sveits, behandles etter reglene i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Leger som allerede har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter samme forskrift § 10, skal regnes som og har rett til å bruke tittelen spesialist i allmennmedisin. Helsedirektoratet skal registrere legen som spesialist i allmennmedisin i Helsepersonellregisteret (HPR) når Helsedirektoratet mottar særskilt anmodning om dette fra legen.
Søknad fra lege som har spesialistgodkjenning eller godkjenning som allmennpraktiserende lege fra Storbritannia eller Nord-Irland, behandles etter reglene i forskrift om godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.
Lege med norsk autorisasjon som har spesialistgodkjenning fra et land utenfor EØS, Sveits, Nord-Irland og Storbritannia kan søke Helsedirektoratet om spesialistgodkjenning. Søkeren kan få godkjenning dersom spesialistutdanningen anerkjennes som jevngod med den norske utdanningen for den aktuelle spesialiteten eller dersom søkeren godtgjør å ha den nødvendige kyndighet ved tilleggsutdanning eller yrkeserfaring i tillegg til spesialistutdanningen.
Dersom Helsedirektoratet fatter vedtak om at utdanningen ikke oppfyller vilkårene i fjerde ledd andre punktum, skal søkeren om mulig underrettes om hvilke læringsmål som ikke anses oppnådd og gis mulighet til å søke på nytt dersom disse læringsmålene senere bekreftes oppnådd av godkjente utdanningsvirksomheter i Norge.

Kapittel 6. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger

§ 34. Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger

Departementet fastsetter hvilke avgrensede deler av odontologiske fagområder det kan gis spesialistgodkjenning i.
Helsedirektoratet gir godkjenning for gjennomført spesialistutdanning.
Departementet fastsetter nærmere regler om gjennomføringen av spesialistutdanning av tannleger og om vilkår for godkjenning som spesialist. Departementet kan blant annet bestemme at søkere må gjennomgå prøve for å kunne godkjennes som spesialist.

Kapittel 7. Klager, overgangsregler og ikrafttredelse

§ 35. Klage på Helsedirektoratets vedtak

Statens helsepersonellnemnd er klageinstans for vedtak om avslag på søknad om
  2. bekreftelse av oppnådde læringsmål etter § 32 andre ledd.
Nasjonalt klageorgan for helse- og omsorgstjenesten (Helseklage) er klageinstans for vedtak om
  1. fritak fra kravet om en arbeidstid tilsvarende minst 50 prosent av heltid etter § 8 fjerde ledd femte punktum
  2. pålegg om å ansette i utdanningens første del etter § 11 andre ledd
  3. avslag på søknad etter § 12 tredje ledd tredje punktum
  4. kobling av stillinger etter § 13
  5. pålegg til kommunen om ny stilling etter § 14 sjette ledd tredje punktum
  6. tilskudd til kommunene etter § 16
  7. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravene om å ha ansatte spesialister etter § 22 andre ledd
  8. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravet om at veilederen for lege under spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin skal være godkjent spesialist i den aktuelle spesialiteten etter § 25 fjerde ledd
  9. avslag på søknad om tidsavgrenset fritak fra kravet om at veilederen skal være godkjent spesialist etter § 25 femte ledd
  10. avslag om eller tilbaketrekning av godkjenning av utdanningsvirksomhet etter § 20 første ledd første punktum eller § 27 andre ledd første punktum
  11. avslag på registrering av utdanningsvirksomhet etter § 21 første ledd.

§ 36. Overgangsregler som følge av avvikling av turnus

Leger som per 1. mars 2017 er ansatt eller har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, har frem til 1. mars 2019 rett til å fullføre turnusen i henhold til tilbudet eller ansettelsesavtalen og til å få godkjent eventuelt fullført turnus etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger § 10 jf. forskrift 20. desember 2001 nr. 1549 § 20. Dersom legen har hatt lovfestet eller tariffestet fravær, gjelder § 10 tilsvarende.
Leger som per 1. mars 2017 ikke er ansatt eller ikke har fått tilbud om ansettelse i en turnusstilling, men som har gjennomført deler av turnus, kan ansettes i reststillinger for utdanningens første del. De delene av turnus som er gjennomført skal da regnes med i vurderingen av oppnådde læringsmål i utdanningens første del.

§ 37. Overgangsregler for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger

Norsk spesialistgodkjenning som er gitt etter tidligere regler beholdes.
For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering gjelder, med unntak for spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, følgende overgangsregler:
  1. Legene har rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger. Utdanningsvirksomheten der legen er ansatt eller utdanningsvirksomheten legen er tilknyttet, skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 31. desember 2023. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.
  2. Praktisk tjeneste i utdanningsstilling før 1. mars 2019 skal telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 31.
  3. Leger som per 1. mars 2019 har mindre enn tre år igjen av spesialistutdanningen, kan søke om spesialistgodkjenning etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger.
For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler:
  1. Leger har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen i allmennmedisin og samfunnsmedisin og søke om spesialistgodkjenning etter tidligere ordning dersom de søker om spesialistgodkjenning innen 31. desember 2026. For arbeidsmedisin er fristen 31. desember 2028.
  2. Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften. Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. Virksomheten skal sørge for at oppnådde læringsmål vurderes og dokumenteres innen 31. desember 2023. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.
  3. Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 31.
For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering og har autorisasjon på grunnlag av gjennomført grunnleggende legeutdanning i andre EØS-land, gjelder ikke kravet i § 29 bokstav a om dokumentasjon på oppnådde læringsmål i utdanningens første del.

§ 38. Overgangsregler for godkjenning av utdanningsvirksomheter og registrering av utdanningsvirksomheter

Søknad om godkjenning som utdanningsvirksomhet etter denne forskriften som er sendt før 1. mars 2019, gjelder som godkjenning frem til søknaden er ferdig behandlet.
Virksomheter som innen 1. juni 2019 søker om registrering som utdanningsvirksomhet, skal ansees som registrert utdanningsvirksomhet etter denne forskriften fra 1. mars 2019 og frem til virksomheten er registrert som utdanningsvirksomhet etter § 21. Helsedirektoratet kan bestemme at virksomheter som søker om registrering før 31. desember 2023 og som har gitt utdanning i samsvar med kravene i § 23 og § 25, skal regnes som registrert fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.

§ 39. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. mars 2017 når det gjelder utdanningens første del, inkludert godkjenning etter § 32 andre ledd, og når det gjelder spesialisering for tannleger etter § 34.
Forskriften trer i kraft 1. mars 2019 når det gjelder utdanningens andre og tredje del og spesialistgodkjenning etter § 29 til § 33.
Endringer i øvrige forskrifter trer i kraft 1. mars 2017.

Vedlegg 1. Legespesialitetene

Legespesialitetene
Akutt- og mottaksmedisin
Allmennmedisin
Anestesiologi
Arbeidsmedisin
Barne- og ungdomspsykiatri
Barnekirurgi
Barnesykdommer
Blodsykdommer
Bryst- og endokrinkirurgi
Endokrinologi
Fordøyelsessykdommer
Fysikalsk medisin og rehabilitering
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
Gastroenterologisk kirurgi
Generell kirurgi
Geriatri
Hjertesykdommer
Hud og veneriske sykdommer
Immunologi og transfusjonsmedisin
Indremedisin
Infeksjonssykdommer
Karkirurgi
Klinisk farmakologi
Klinisk nevrofysiologi
Lungesykdommer
Maxillofacial kirurgi
Medisinsk biokjemi
Medisinsk genetikk
Medisinsk mikrobiologi
Nevrokirurgi
Nevrologi
Nukleærmedisin
Nyresykdommer
Onkologi
Ortopedisk kirurgi
Patologi
Plastikkirurgi
Psykiatri
Radiologi
Revmatologi
Rus- og avhengighetsmedisin
Samfunnsmedisin
Thoraxkirurgi
Urologi
Øre-, nese-, halssykdommer
Øyesykdommer

Vedlegg 2. Læringsmål for spesialistutdanningen av leger

Med læringsmål menes i spesialistforskriften hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Hvert læringsmål inneholder krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og spesifiserer også nivået på den kompetansen som skal oppnås.
Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter:
Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter
Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til
Kjenne til		 Ha kjennskap til
Kjenne til
Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske
Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv.

A. Felles kompetansemål (FKM) del 1–3

Vedlegg 2 del A tilføyd ved forskrift 16 jan 2017 nr. 46 (i kraft 17 mars 2017), endret ved forskrift 28 aug 2019 nr. 1123 (i kraft 1 mars 2020, se endringsforskriften del II for overgangsbestemmelse), endret i sin helhet ved forskrift 28 mars 2021 nr. 1068, endret ved forskrifter 25 aug 2023 nr. 1372 (i kraft 1 sep 2024), 24 jan 2025 nr. 114 (i kraft 1 sep 2025, gjelder Del 1, kapittelet ble endret i sin helhet, se endringsforskriften for overgangsregler, se tidligere versjon av kapittel A Del 1 lenger ned), 24 jan 2025 nr. 114 (i kraft 1 mars 2026, gjelder Del 2-3).
A1. Innledning
Felles kompetansemål (FKM) består av læringsmål som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering (LIS). Det fremgår av denne forskrift om det enkelte læringsmål skal nås i løpet av del 1 eller del 2–3.
Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen.
A2. Etikk
Del 1:
  • FKMS-001:   Under supervisjon kunne identifisere, analysere og håndtere etiske utfordringer i klinisk arbeid. Kjenne til arbeidet og rollen til Klinisk etisk komité (KEK).
Del 2–3:
  • FKM-001:   Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke etisk refleksjon til å identifisere, analysere og håndtere etiske utfordringer i eget arbeid.
A3. Kommunikasjon, samvalg og helsekompetanse
Del 1:
  • FKMS-002   Ha god kunnskap om betydningen av kommunikasjon og selvstendig kunne kommunisere med pasient, pårørende og andre samarbeidspartnere på en hensiktsmessig og profesjonell måte.
  • FKMS-003   Ha kunnskap om hva kompetansevurdering, veiledning og supervisjon innebærer, og under supervisjon kunne reflektere over egen læringsprosess.
  • FKMK-001   Ha kunnskap om begrepet samvalg, og under supervisjon kunne gjennomføre en beslutningsprosess om behandlingsalternativer hvor pasientens helsekompetanse vektlegges.
Del 2–3:
  • FKM-002:   Ha god kunnskap om styrker og svakheter i egne kommunikasjonsferdigheter, og selvstendig kunne endre praksis i tråd med tilbakemeldinger.
  • FKM-003:   Ha god kunnskap om kompetansevurdering, veiledning og supervisjon og selvstendig kunne kompetansevurdere, veilede og supervisere andre.
  • FKM-004:   Selvstendig kunne kommunisere om medisinsk usikkerhet og variasjon, og selvstendig kunne reflektere over kunnskapens begrensninger.
A4. Opplæring av pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
Del 1:
  • FKMK-002:   Under supervisjon gi opplæring til pasienter og pårørende ved bruk av kommunikative ferdigheter og med utgangspunkt i mottakers helsekompetanse
Del 2–3:
  • FKM-005:   Selvstendig kunne gi opplæring til pasienter, pårørende eller andre relevante samarbeidspartnere.
A5. Forebygging
Del 1:
  • FKMS-004:   Ha kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid på individ- og gruppenivå, herunder:
    • Kunnskap om hva helsefremmende arbeid innebærer.
    • Kunnskap om primær-, sekundær- og tertiærforebygging.
    • Kunnskap om grunnleggende smittevernsprinsipper.
  • FKMK-003:   Selvstendig kunne informere om og drøfte forebygging av de vanligste livsstilssykdommene med pasienter, og selvstendig iverksette nødvendige tiltak og oppfølging.
A6. Forskningsforståelse og kunnskapshåndtering
Del 2–3:
  • FKM-006:   Ha kjennskap til kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenning og datahåndtering og krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
  • FKM-007:   Selvstendig kunne finne frem til og kritisk vurdere relevant forskning, og utfra dette selvstendig utøve kunnskapsbasert praksis og foreta faglige vurderinger.
A7. Kvalitet og pasientsikkerhet
Del 1:
  • FKMS-005:   Ha kunnskap om pasientsikkerhet og risiko ved pasientbehandling på egen arbeidsplass. Under supervisjon kunne melde fra om uønskede hendelser og pasientskader, og reflektere over mulige forbedringer.
Del 2–3:
  • FKM-008:   Ha god kunnskap om melde- og avvikssystemer i helsetjenesten.
  • FKM-009:   Ha god kunnskap om systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid i egen virksomhet, og selvstendig kunne bidra i et forbedringsarbeid, herunder anvende verktøy og modeller for kvalitetsforbedring.
A8. Lovverk og sakkyndig arbeid
Del 1:
  • FKMK-004:   Ha god kunnskap om grunnleggende bestemmelser som regulerer plikter for helsepersonell og rettigheter for pasienter, og selvstendig anvende disse.
  • FKMK-005:   Ha god kunnskap om bruk av tvang og under supervisjon kunne gjennomføre tvangsinnleggelser.
Del 2–3:
  • FKM-010:   Ha kunnskap om sakkyndig arbeid.
A9. Systemforståelse, organisasjonsutvikling, ledelse og samhandling
Del 1:
  • FKMS-006:   Ha kjennskap til det norske helsesystemet, herunder samspillet mellom politikk, økonomi, fag og ledelse.
  • FKMS-007:   Selvstendig kunne samhandle med annet helsepersonell og kunne nyttiggjøre seg deres kompetanse.
  • FKMK-006:   Selvstendig kunne balansere rollene som behandler og som forvalter av samfunnets ressurser, herunder prioriteringsbeslutninger og over- og underbehandling.
  • FKMK-007:   Ha kunnskap om hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres, herunder kommunens samfunnsmedisinske oppgaver som smittevern, beredskap, planarbeid, forebyggende tiltak og folkehelsearbeid.
  • FKMK-008:   Ha kunnskap om ulike former for pasientforløp, inkludert helhetlige og standardiserte pasientforløp, og under supervisjon kunne bidra til gode overganger mellom behandlings- og omsorgsnivå og samhandling mellom ulike aktører i helsetjenestene.
Del 2–3:
  • FKM-011:   Selvstendig kunne reflektere over hvordan egne holdninger, verdier og egenskaper kan påvirke arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega
  • FKM-012:   Ha kunnskap om samspillet mellom politikk, økonomi, fag og ledelse, samt behovet for prioriteringer i helsetjenesten. Ha god kunnskap om prioriteringskriteriene og selvstendig kunne anvende disse i praktisk prioriteringsarbeid.
  • FKM-013:   Ha god kunnskap om egen rolle i møtet med samarbeidende profesjoner og selvstendig kunne bidra til hensiktsmessig samhandling.
  • FKM-014:   Ha god kunnskap om egen rolle i beredskapssituasjoner på eget arbeidssted.
[Tidligere kapittel A, læringsmål Del 1.1
1 Læringsmål i Del 1 som vist her ble opphevet 1. september 2025. Leger i spesialisering (LIS) som har startet del 1 sykehustjenesten før ikrafttredelsen, kan fullføre sykehustjenesten etter gammel plan for sykehus og kommune, men ikke lenger enn til 1. september 2027. Læringsmål Del 2-3 ble opphevet 1. mars 2026 og er tatt ut av dette kapittelet.
A1. Innledning
Felles kompetansemål (FKM) består av læringsmål som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte lege i spesialisering (LIS). Det fremgår av denne forskrift om det enkelte læringsmål skal nås i løpet av del 1 eller del 2–3.
Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen.
A2. Etikk
Del 1
LM-01
Kjenne til sentrale normer og verdier som styrer medisinsk og helsefaglig virksomhet og ha kunnskap om teorier og metoder i medisinsk etikk.
LM-02
Kunne identifisere, analysere og håndtere noen etiske utfordringer i egen klinisk praksis under veiledning.
LM-03
Kjenne til og ha bevissthet om etiske utfordringer i et multikulturelt samfunn og et folkehelseperspektiv.
A3. Forebygging
Del 1
LM-05
Kjenne til prinsipper ved ulike typer forebyggende arbeid på individ- og gruppenivå.
LM-06
Være kjent med begrepene overdiagnostikk/overbehandling og kunne reflektere over konsekvenser for pasient og samfunn.
LM-07
Kunne avdekke forhold i pasientens aktuelle livs- og sykdomssituasjon og andre helsemessige forhold, som kan ha betydning for prognose og behandlingsmuligheter.
LM-08
Kunne drøfte og informere om forebygging av vesentlige livsstilssykdommer med pasient og pårørende.
LM-09
Ha ferdigheter i bruk av kunnskapsbaserte metoder for endring av levevaner.
A4. Forskningsforståelse
Del 1
LM-10
Kjenne til nye trender i medisinsk forskning på tvers av spesialiteter, og kunne reflektere over konsekvenser for egen klinisk praksis.
LM-11
Forstå grunnleggende epidemiologiske og statistiske begreper.
LM-12
Kjenne til vanlige studiedesign, hvilke forskningsspørsmål de kan svare på, og styrker og svakheter ved de ulike design.
A5. Kommunikasjon
Del 1
LM-14
Ha kunnskap om betydningen av god kommunikasjon og kjennskap til grunnleggende kommunikasjonsteori.
LM-15
Kunne bruke kommunikasjon effektivt for å innhente og forstå pasientens perspektiver som grunnlag for presis diagnostikk.
LM-16
Kunne kommunisere med andre slik at det styrker deres muligheter til å formidle relevant informasjon til en tredjeperson (pasient, annet helsepersonell osv.).
LM-17
Kjenne til de grunnleggende prinsippene for veiledning og supervisjon, og kunne reflektere over å være i en læringsprosess gjennom veiledning og supervisjon.
LM-18
Kjenne styrker og svakheter i egne kommunikasjonsferdigheter og vite hvordan man kan få tilbakemeldinger og oppdatere sine ferdigheter.
A6. Kunnskapshåndtering
Del 1
LM-24
Kjenne til hvordan finne den mest pålitelige, relevante og kortfattede kunnskapen fra forskning (kunnskapspyramiden).
LM-25
Under veiledning kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen).
LM-26
Kjenne til hvilke typer kunnskap en må innhente og formidle til pasienten, ved behandlingsvalg der pasientens preferanser og personlige avveininger er relevante (samvalg).
LM-27
Under veiledning kunne innhente og presentere kunnskap om hva pasienter kan forvente av forsvarlige og tilgjengelige behandlinger for hvert behandlingsmål som er viktig for pasienten (samvalg).
LM-28
Under veiledning kunne bistå pasienter i å veie kunnskap om fordeler og ulemper ved behandlinger opp mot hverandre og bli enige om behandling (samvalg).
LM-29
Kunne følge anbefalt praksis for store pasientgrupper kandidaten møter i praksis gjennom å bruke gjeldende faglige retningslinjer og veiledere, behandlingslinjer/pasientforløp og faglige prosedyrer (kunnskapskilder).
LM-30
Kunne forbedre behandling av pasienter ved å bruke relevante og pålitelige elektroniske oppslagsverk, beslutningsstøtte, og nett- og smarttelefonverktøy som støtter pasientens egenbehandling (kunnskapskilder).
LM-31
Kjenne til og kunne understøtte muntlig informasjon til egne pasienter med informasjon på helsenorge.no (kunnskapskilder).
A7. Kvalitet og pasientsikkerhet
Del 1
LM-35
Kjenne til omfanget av uønskede hendelser og pasientskader på egen arbeidsplass og datakildene som finnes.
LM-36
Kjenne til risikoer ved pasientbehandling på egen arbeidsplass, kunne bidra til å utarbeide beredskap, iverksette relevante forebyggende tiltak og kjenne til hvordan vurdere om tiltakene etterleves og har effekt.
LM-37
Kunne melde uønskede hendelser og pasientskader, forstå mulige årsaker til hendelsen, vite hvordan hendelsen skal følges opp og hvordan ideer til forbedring kan fremmes og arbeides med på egen arbeidsplass.
LM-38
Kjenne til støtteordninger for leger og annet helsepersonell ved uønskede hendelser og pasientskader på egen arbeidsplass.
LM-39
Kjenne til pasientrettigheter og behov for kommunikasjon og oppfølging av pasient og pårørende ved uønskede hendelser og pasientskader.
LM-40
Kjenne til de ulike kvalitetsregistrene og hvordan disse brukes i forbedring av helsetjenesten.
A8. Lovverk
Del 1
LM-44
Ha kunnskap om sentrale bestemmelser som regulerer plikter og rettigheter for helsepersonell og pasienter.
LM-45
Kunne finne frem til og følge opp krav i aktuelt regelverk som regulerer egen virksomhet.
A9. Pasient- og brukermedvirkning
Del 1
LM-48
Kunne involvere pasienter, pårørende, brukerrepresentanter og framtidige brukere som aktive partnere på det nivå partnerne selv ønsker i et likeverdig samarbeid for å ivareta brukermedvirkning på individnivå.
LM-49
Kunne anerkjenne og anvende pasienters erfaringskompetanse på en slik måte at pasienten selv oppfatter seg verdsatt og respektert.
LM-50
Kunne vise evne til å tilstrebe frivillighet og selvbestemmelse for pasientene og under veiledning kunne involvere pasienten mest mulig i prosessen når tvangsutøvelse vurderes nødvendig.
A10. Pasient- og pårørendeopplæring
Del 1
LM-52
Ha kunnskap om hva pasientopplæring betyr for behandlingskvalitet.
LM-53
Kunne identifisere og konkretisere individuelle behov for opplæring og legge til rette for læring og mestring.
LM-54
Ha kunnskap om metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper.
A11. Samhandling
Del 1
LM-56
Kunne samhandle i tverrfaglige team slik at det blir et likeverdig samarbeid, hvor hele teamets kompetanse brukes optimalt, og kunne benytte samarbeidet til å lære av de andre medlemmenes kompetanse.
LM-57
Kunne lede et akutt behandlingsteam.
LM-58
Ha kjennskap til prinsipper for å lage standardiserte forløp for pasienter med kortvarige tilstander og for pasienter med komplekse langvarige lidelser.
A12. Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse
Del 1
LM-61
Ha kunnskap om den norske velferds- og helsemodellen og samspillet mellom politikk, fag og ledelse.
LM-62
Kunne reflektere over egen rolle og ansvar i et helhetlig helsevesen, og balansere rollen som pasientens hjelper med rollen som portvokter og forvalter.
LM-63
Kjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres.
LM-64
Kjenne til legevakttjenestens lokale organisering, funksjoner og rutiner i akuttmedisinske situasjoner.
LM-65
Ha kunnskap om at prevalens av sykdom er annerledes i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og kunne erkjenne at dette er viktig med tanke på utredning og behandling i en åpen og uselektert pasientpopulasjon.
LM-66
Kjenne til lokal organisering av svangerskapsomsorg og nasjonalt program for svangerskapsomsorg.
LM-67
Kjenne til helsestasjonens og skolehelsetjenestens oppgaver og organisering.
LM-68
Ha kunnskap om lokal organisering av forebyggende helsearbeid blant barn og unge, vaksinasjonsprogram og helseundersøkelser for barn.
LM-69
Kjenne til sykehjemmets plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegens rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling.]

B. Læringsmål for de kliniske fagene i del 1

Læringsmålene for del 1 av spesialistutdanningen dekker felles grunnleggende klinisk kompetanse som alle leger skal ha før de starter på videre spesialistutdanning. Læringsmålene omhandler kompetanse i indremedisin, kirurgi og allmennmedisin, og har spesielt fokus på akutte tilstander. I tillegg finnes det læringsmål i psykiatri for de legene hvor tjeneste på psykiatrisk avdeling inngår i del 1.
B1. Spesialisthelsetjenesten
1.1 Spesialitetsnøytrale læringsmål
KLS-001
Selvstendig kunne ta opp sykehistorie, foreta klinisk undersøkelse og føre opplysningene inn i pasientens journal.
KLS-002
Selvstendig kunne vurdere tentativ diagnose og relevante differensialdiagnoser. Kunne ordinere relevante supplerende undersøkelser underveis i utredningen i samråd med mer erfarne kollegaer.
Selvstendig kunne bruke gjeldende diagnosekodeverk.
KLS-003
Ha kunnskap om risiko og mulige komplikasjoner ved sykdom, utredning og behandling.
Selvstendig kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og drøfte disse med spesialister og pasienten.
KLS-004
Selvstendig kunne starte primærbehandling der dette er indisert, samt under supervisjon kunne følge opp pasientens tilstand og effekt av behandlingen.
KLS-005
Under supervisjon kunne lage og journalføre en utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan ved kompliserte tilstander og pasientforløp, i samråd med pasient, erfarne kollegaer og andre fagpersoner.
KLS-006
Selvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre.
KLS-007
Selvstendig kunne utføre legeundersøkelse ved dødsfall, konstatere død og fylle ut legeerklæring.
KLS-008
Under supervisjon kunne vurdere behov for undersøkelse som kan ha potensielle skadevirkninger, herunder stråling og bruk av kontrastmiddel.
KLS-009
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og legge transuretralt kateter hos menn og kvinner. Ha god kunnskap om indikasjonene for suprapubisk kateter.
KLS-010
Selvstendig kunne legge ned ventrikkelsonde ved indikasjon.
KLS-011
Beherske prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse.
KLS-012
Selvstendig kunne ta blodprøver fra vene og arterie, sette inn venekanyle, samt foreta subkutan, intramuskulær og intravenøs injeksjon av legemidler.
KLS-013
Under supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med uavklarte smertetilstander.
KLS-014
Under supervisjon kunne undersøke og vurdere pasienter med mistenkt kreftsykdom. Ha kunnskap om pakkeforløp og kreftmeldinger.
KLS-015
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne delta i vurdering av hastegrad, herunder anvendelse av triageringssystem.
KLS-016
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved blødningstilstander fra øvre og nedre gastrointestinal traktus, herunder hematemese, melena, rektalblødning, hemorroider og okkult blod i avføring. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad og foreta initial utredning og behandling av disse tilstandene.
KLS-017
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjenkjenne pasienter med sjokk. Ha kunnskap om sannsynlig årsak til hypovolemt sjokk, kardiogent sjokk, anafylaktisk sjokk, septisk sjokk og nevrogent sjokk basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse. Under supervisjon kunne iverksette livreddende strakstiltak ved sjokkutvikling basert på sannsynlig årsak.
KLS-018
Ha kunnskap om særskilte behov og diagnostiske utfordringer ved somatisk sykdom hos pasienter med psykiske lidelser.
KLS-019
Under supervisjon kunne diagnostisere, vurdere og eventuelt starte tiltak/behandling av pasienter med psykiske lidelser i somatiske sykehus, herunder depresjon, psykose, angst, forvirringstilstander, agitasjon og utagering, risiko for selvmord/selvskade, intoksikasjoner og rus.
1.2 Indremedisin
KLS-020
Selvstendig kunne vurdere indikasjonen for og starte livreddende behandling, inkludert AHLR, ved hjerte- og respirasjonsstans, anafylaksi, sirkulatorisk kollaps, og livstruende forgiftninger.
KLS-021
Selvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutte brystsmerter, herunder forårsaket av akutt koronarsyndrom (akutt hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris), lungeemboli og hjerterytmeforstyrrelser. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax, aortadisseksjon, hjertetamponade, pleuritt, perikarditt og akutt gastrointestinal sykdom.
KLS-022
Selvstendig kunne undersøke og vurdere pasienter med akutt dyspnoe, herunder forårsaket av astma, forverring av KOLS, lungeemboli, pneumoni, akutt koronarsyndrom, hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelse. Selvstendig kunne starte akuttbehandling av disse sykdommene og gjennomføre videre behandling under supervisjon. Ha god kunnskap om andre differensialdiagnoser, herunder pneumothorax og pleuravæske.
KLS-023
Ha kunnskap om symptombildet og selvstendig kunne undersøke pasienter med ulike infeksjonssykdommer. Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved akutte infeksjoner herunder pneumoni, sepsis, meningitt, gastroenteritter, UVI og bløtvevsinfeksjoner. Kunne utføre relevant diagnostikk og kunne ta stilling til indikasjon for antibiotikabehandling og eventuelt andre tiltak under supervisjon.
KLS-024
Under supervisjon kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus.
KLS-025
Ha kunnskap om, selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon behandle akutte endokrinologiske tilstander, herunder diabetisk ketoacidose og hypoglykemi. Ha kunnskap om andre akutte endokrinologiske tilstander som akutt binyrebarksvikt, thyreotoksisk krise, alvorlig hypotyreose og indikasjoner for henvisning til spesialist.
KLS-026
Ha kunnskap om utredning og behandling av pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer, leversvikt, galleveislidelser som håndteres ved medisinsk avdeling og ulcussykdom.
KLS-027
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt og kronisk nyresvikt.
KLS-028
Ha kunnskap om og selvstendig kunne bedømme bevissthetsnivå og gjøre innledende diagnostikk hos pasienter med akutt svekket bevissthet eller motorikk. Selvstendig kunne vurdere aktuelle differensialdiagnoser, herunder intoksikasjon, akutt hjerneslag, TIA, alvorlige infeksjonssykdommer, diabetisk koma, epileptisk anfall og hypotensjon. Kjenne til aktuelle behandlingsopplegg for nevnte tilstander.
1.3 Kirurgi
KLS-029
Selvstendig kunne ta opp sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse av pasienter (barn og voksne) med akutt abdomen, vurdere differensialdiagnoser og stille tentativ diagnose. Ha kunnskap om utredning og behandling, og kunne foreslå videre oppfølging.
KLS-030
Selvstendig kunne gjennomføre undersøkelse for blod i avføring og utføre anoskopi. Under supervisjon kunne utføre rektoskopi. Under supervisjon kunne vurdere alvorlighetsgrad og indikasjon for videre oppfølging.
KLS-031
Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med pneumotoraks.
KLS-032
Kunne gjøre en selvstendig klinisk vurdering av pasienter med perifer karsykdom, herunder kunne utføre Dopplerundersøkelse og måle ankel-arm-indeks.
KLS-033
Ha god kunnskap om behandlingsprinsippene for hemostase ved ytre blødning. Selvstendig kunne utføre hemostase med kompresjon der dette er indisert.
KLS-034
Selvstendig kunne bruke lokalanestesi i slimhinne og hud, samt kunne gjøre enkel ledningsanestesi.
KLS-035
Selvstendig kunne utføre revisjon av enkle sår og suturering av hud.
KLS-036
Ha kunnskap om prinsippene for behandling av overfladiske abscesser, og under supervisjon kunne utføre incisjon og drenasje av disse.
KLS-037
Selvstendig kunne fjerne enkle lesjoner i hud og underhud.
KLS-038
Selvstendig kunne undersøke pasienter med ekstremitetsskader, herunder enkle brudd, sene-/muskelruptur, luksasjoner og forstuvninger, og iverksette nødvendig førstehjelp. Selvstendig kunne vurdere behov for videre utredning, rekvirere riktig undersøkelse ved hjelp av billeddiagnostikk. Under supervisjon kunne håndtere og følge opp kompliserte skader eller usikre funn.
KLS-039
Selvstendig kunne utføre behandling av enkle, ukompliserte kontusjons- og bruddskader, herunder anleggelse av gipslaske og sirkulær gips.
KLS-040
Under supervisjon kunne utføre kontrollundersøkelser av pasienter med ekstremitetsskader. Ha kunnskap om forventede funn ved normale forløp og kunne gjenkjenne komplikasjoner.
KLS-041
Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og utføre klinisk undersøkelse ved hodeskader, og ut fra dette kunne vurdere alvorlighetsgrad og hastegrad. Under supervisjon kunne vurdere behov for videre utredning og behandling ved hodeskader.
KLS-042
Selvstendig kunne vurdere omfang og alvorlighetsgrad av brannskader. Ha god kunnskap om behandlingsprinsipper for førstehjelp ved ukompliserte brannskader. Ha kjennskap til akuttbehandling og indikasjon for videre henvisning ved alvorlige brannskader.
KLS-043
Ha kjennskap til systematisk undersøkelse av traumepasienter gjennom ABCDE-prinsippet.
KLS-044
Under supervisjon kunne vurdere pasienters komorbiditet og operabilitet.
KLS-045
Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer på operasjonsstuen og under supervisjon kunne assistere ved operasjon. Ha kjennskap til vanlige rutiner og prosedyrer i anestesi. Kjenne til prinsippene for nedleggelse av endotrakeal tube.
1.4 Psykiatri
KLP-001
Selvstendig kunne elementene i og kunne ta opp en psykiatrisk sykehistorie, samt kunne gjøre en psykiatrisk undersøkelse.
KLP-002
Kunne gjøre en grunnleggende psykiatrisk vurdering under supervisjon.
KLP-003
Kunne utarbeide en behandlingsplan under supervisjon.
KLP-004
Kjenne til og kunne bruke psykiatrisk diagnosekodeverk og enkelte psykiatriske graderingsskalaer under supervisjon.
KLP-005
Kjenne til de viktigste psykoterapiformene – kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, gruppeterapi – og deres vesentligste anvendelsesområder.
KLP-006
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av angst-/tvangslidelser under supervisjon.
KLP-007
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kognitiv svikt under supervisjon.
KLP-008
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kriser og traumer under supervisjon.
KLP-009
Ha kunnskap om metabolske bivirkninger av antipsykotisk medisin og viktigheten av å forebygge dette, og anvende denne kunnskapen på konkrete pasienter under supervisjon.
KLP-010
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av personlighetsforstyrrelser under supervisjon.
KLP-011
Kjenne til grunnleggende diagnostikk og behandling av psykoser.
KLP-012
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av rus- og avhengighetslidelser under supervisjon.
KLP-013
Kunnskap om de vanligste somatiske helseutfordringer hos pasienter med psykiske lidelser og rus- og avhengighetslidelser under supervisjon.
KLP-014
Ha kunnskap om økt dødelighet og årsaker til dette hos pasienter med psykiske lidelser.
KLP-015
Kjenne til relevante livsstilsintervensjoner (røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet) tilpasset pasienter med psykiske lidelser.
KLP-016
Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av stemningslidelser (bipolaritet og unipolare depresjoner) under supervisjon.
B2. Kommunehelsetjenesten
KLK-001
Under supervisjon kunne håndtere et bredt spekter av akuttmedisinske tilstander, og kunne inngå i kommunens legevaktstjeneste og akuttmedisinske beredskap.
KLK-002
Kjenne til legevaktdistriktets prosedyrer ved katastrofer og større ulykker. Selvstendig kunne varsle og prioritere ved akuttmedisinske situasjoner. Selvstendig kunne samarbeide tverrprofesjonelt i akuttmedisinske team i kommunen, herunder kunne samhandle med øvrige ledd i den akuttmedisinske kjeden og andre nødetater.
KLK-003
Selvstendig kunne basale akuttmedisinske praktiske ferdigheter og prosedyrer og kjenne til når disse skal brukes.
KLK-004
Selvstendig kunne identifisere pasienter med akutte livstruende tilstander og kunne avdekke svikt i vitale funksjoner gjennom anvendelse av ABCDE prinsippet.
KLK-005
Selvstendig kunne gi førstehjelp ved fremmedlegeme i luftveier, herunder kunne utføre Heimlichs manøver.
KLK-006
Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle pasienter med kroniske hjerte- og karsykdommer, herunder høyt blodtrykk, atrieflimmer, hjertesvikt, klaffesykdom, ischemisk hjertesykdom.
KLK-007
Selvstendig kunne diagnostisere astma og KOLS ved hjelp av klinisk lungeundersøkelse og spirometri. Selvstendig kunne bedømme alvorlighetsgrad, starte behandling, gi livsstilsråd og råd om røykeslutt.
KLK-008
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle vanlige infeksjoner i kommunehelsetjenesten.
KLK-009
Selvstendig kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
KLK-010
Selvstendig kunne diagnostisere diabetes. Under supervisjon kunne behandle diabetes type 2 med livsstilsråd og medikamenter.
KLK-011
Selvstendig kunne diagnostisere hypo- og hyperthyreose. Under supervisjon kunne starte opp behandling. Kjenne til indikasjonene for henvisning til spesialist.
KLK-012
Selvstendig kunne vurdere akutte magesmerter med tanke på alvorlighetsgrad og behov for sykehusinnleggelse, og kunne starte behandling for tilstander som kan behandles i kommunehelsetjenesten.
KLK-013
Under supervisjon kunne utrede og behandle ulike abdominale symptomer, herunder sykdom i lever/galleveier.
KLK-014
Under supervisjon kunne utrede nyresvikt, hematuri og LUTS, og evt. starte behandling.
KLK-015
Selvstendig kunne utføre gynekologisk undersøkelse, herunder utføre screening med celleprøve av livmorhalsen.
KLK-016
I samråd med pasienten finne egnet prevensjonsmiddel. Under supervisjon kunne sette inn spiral og/eller p-stav.
KLK-017
Under supervisjon kunne gi råd og veiledning til kvinner i forbindelse med gjennomføring av abortinngrep.
KLK-018
Under supervisjon kunne gjennomføre svangerskapskontroll, gi helseråd til gravide og bidra til å forebygge kompliserte fødsler.
KLK-019
Ha kunnskap om håndtering av uventet oppstart av fødsel utenfor sykehus.
KLK-020
Kjenne til de ulike hodepinetypene, årsaker til disse og under supervisjon kunne foreta kliniske undersøkelser knyttet til problemstillingen.
KLK-021
Selvstendig kunne foreta nevrologisk undersøkelse, og under supervisjon vurdere indikasjon for henvisning til utredning ved mistanke om nevrologiske sykdommer.
KLK-022
Under supervisjon kunne undersøke og behandle pasienter med revmatiske og degenerative leddlidelser, muskel-skjelettlidelser og osteoporose.
KLK-023
Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste hudsykdommene og selvstendig kunne utføre eksisjon og ta biopsi.
KLK-024
Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle de vanligste sykdommer i øre-nese-hals-regionen.
KLK-025
Kjenne behandlingsprinsipper for og selvstendig kunne utføre fremre tamponade ved neseblødning.
KLK-026
Under supervisjon kunne vurdere, diagnostisere og behandle akutt øyesykdom (rødt øye, fremmedlegeme og erosjoner).
KLK-027
Ha kjennskap til screeningundersøkelser med henblikk på brystkreft og livmorhalskreft og utfordringer knyttet til screeningundersøkelser generelt.
KLK-028
Under supervisjon kunne igangsette tidlig diagnostikk av mistenkt kreftsykdom, henvise til «pakkeforløp for kreft», samt kunne følge opp pasienter med kreftsykdom.
KLK-029
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne gi lindrende behandling i livets siste fase.
KLK-030
Under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette behandling ved akutte og langvarige psykiske lidelser, vurdere alvorlighetsgrad og behov for henvisning til spesialist.
KLK-031
Selvstendig kunne følge opp pasienter med vanlige psykiske plager og livsbelastninger.
KLK-032
Selvstendig kunne gi støttesamtaler til pasienter i krise.
KLK-033
Under supervisjon kunne avdekke og diagnostisere rus og avhengighet, og under supervisjon kunne følge opp pasienter med avhengighetslidelser. Selvstendig kunne forskrive vanedannende medikamenter på forsvarlig vis.
KLK-034
Kjenne til prinsippene for utredning, behandling og omsorg ved kognitiv svikt.
KLK-035
Under supervisjon kunne vurdere normal utvikling hos barn, starte utredning ved avvikende motorisk og kognitiv utvikling, vekstavvik, hjertebilyd, lyskebrokk og manglende testisdescens.
KLK-036
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere de vanligste sykdommer hos barn, iverksette behandling, evaluere effekt og håndtere komplikasjoner.
KLK-037
Under supervisjon kunne vurdere tegn til vanskjøtsel, mishandling og seksuelt misbruk av barn.
KLK-038
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle de vanligste aldersmedisinske og alderspsykiatriske tilstandene.
KLK-039
Under supervisjon kunne sikre trygg medikamentbruk hos eldre, herunder kunne anvende metode for legemiddelgjennomgang.
KLK-040
Selvstendig kunne utstede sykmeldinger, resepter og attester for pasienter i kommunehelsetjenesten. Under supervisjon kunne vurdere førerrett for pasienter i kommunehelsetjenesten. Ha kunnskap om skjemaer for meldepliktige sykdommer, herunder MSIS-meldinger, og innmelding til relevante registre.

C. Læringsmål for de enkelte legespesialitetene i utdanningens andre og tredje del

Vedlegg 2 del B tilføyd ved forskrift 1 mars 2018 nr. 325 (i kraft 1 mars 2019), endret ved forskrifter 20 des 2018 nr. 2243 (i kraft 4 jan 2019), 28 aug 2019 nr. 1123 som endret ved forskrift 24 feb 2020 nr. 210 (i kraft 1 mars 2020), endret i sin helhet ved forskrift 1 sep 2020 nr. 1773, endret ved forskrift 1 sep 2020 nr. 1773 (i kraft 1 mars 2021). Vedlegg 2 endret i sin helhet ved forskrift 28 mars 2021 nr. 1068 (del C var tidligere del B), endret ved forskrifter 28 mars 2021 nr. 1206 (i kraft 1 sep 2021), 17 aug 2021 nr. 2526 (i kraft 1 sep 2021), 19 aug 2021 nr. 2540 (i kraft 1 sep 2021), 17 sep 2021 nr. 2821, 11 okt 2022 nr. 1748, 11 okt 2022 nr. 1748 (i kraft 1 sep 2023), 25 aug 2023 nr. 1372 (i kraft 1 mars 2024), 25 aug 2023 nr. 1372 (i kraft 1 sep 2024), 10 sep 2024 nr. 2201 (i kraft 1 mars 2025), 10 sep 2024 nr. 2201 (i kraft 1 sep 2025), 17 jan 2025 nr. 51 (i kraft 1 sep 2025).
C1. Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2)
Læringsmålene inngår i hovedspesialiteten akutt- og mottaksmedisin, blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsessykdommer, geriatri, hjertesykdommer, indremedisin, infeksjonssykdommer, lungesykdommer og nyresykdommer.
1.1 Basiskompetanse
FIM-001
Beherske full klinisk somatisk undersøkelse av alle organsystemer.
Beherske tolkning av kliniske funn, blodprøvesvar og bildediagnostiske analyser med synergistisk forståelse av pasientens totale sykdomsbilde.
Kjenne kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.
Beherske vanskelige og stressede situasjoner med ro og sindighet.
Beherske tverrfaglig samarbeid og ivareta respekt for andre faggrupper.
Beherske nødvendig ivaretakelse av pasient og pårørende med respekt og empati hos personer med ulik kulturell og religiøs bakgrunn.
FIM-002
Selvstendig kunne fungere som en god faglig leder på indremedisinske avdelinger og i akuttmottak.
Ha god kunnskap om regional pasientflyt og ved indikasjon omdirigere pasienter til riktig kompetansenivå/andre avdelinger/sykehus.
Ha god kunnskap om inhospitale og prehospitale triagesystemer.
FIM-003
Selvstendig kunne samhandle med kommunehelsetjenesten og ha kunnskap om de ulike eksterne tjenestetilbud.
FIM-004
Ha god kunnskap om de administrative rutiner ved bruk av tvang i somatisk behandling.
Ha god kunnskap om prosedyre for varsling og samhandling med politiet samt bruk av vektertjenester.
1.2 Akutt indremedisin
FIM-005
Beherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme.
Selvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer.
FIM-006
Ha god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk):
  • kardiogent sjokk
  • hypovolemisk sjokk
  • septisk sjokk
  • anafylaktisk sjokk
FIM-007
Beherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger).
FIM-008
Beherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom.
FIM-009
Beherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem.
FIM-010
Selvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspne med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker.
FIM-011
Beherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier.
FIM-012
Selvstendig kunne behandle akutte forgiftninger, ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp og beherske samhandling med Giftinformasjonen.
FIM-013
Ha kunnskap om CBRNE-medisin og håndtering av tilstander som krever spesielle beskyttelsestiltak.
FIM-014
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene.
Selvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem.
Kjenne gjeldende behandlingsalgoritmer for disse tilstandene.
FIM-015
Ha god kunnskap om de tre hovedformene for hjerneslag: småkarsykdom, storkarsykdom og hjerneslag av kardiale årsaker.
Selvstendig kunne diagnostisere og under supervisjon iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA.
Selvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert.
FIM-016
Ha kunnskap om tilstander som kan gi forhøyet intrakranialt trykk. Selvstendig kunne utføre initial medisinsk behandling.
FIM-017
Beherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter.
FIM-018
Beherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi.
FIM-019
Kjenne de vanligste psykiske og somatiske komplikasjoner ved rusmisbruk.
Selvstendig kunne håndtere akutt rusede pasienter og rusrelatert delir.
Ha kunnskap om akutte psykoser med utagerende/voldelig atferd og hvordan dette bør håndteres.
FIM-020
Selvstendig kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter.
Ha kunnskap om følgende forstyrrelser:
  • hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi
  • hypernatremi
  • hypokalemi
  • hyperkalemi
  • hypokalsemi
  • hyperkalsemi
  • hypofosfatemi
  • hypomagnesemi
FIM-021
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder:
  • respiratorisk acidose
  • respiratorisk alkalose
  • metabolsk acidose
  • metabolsk alkalose
  • «blandede typer»
FIM-022
Beherske bruk av intravenøs væskebehandling og parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.
1.3 Andre generelle læringsmål
FIM-023
Kjenne til initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artrittene.
Kjenne til initial utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter.
FIM-024
Ha god kunnskap om vanlige hudmanifestasjoner ved indremedisinske tilstander.
FIM-025
Beherske bruk av sondeernæring.
FIM-026
Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer, herunder hos eldre.
Selvstendig kunne identifisere ernæringssvikt ved hjelp av gjeldende screeningverktøy og ha god kunnskap om problemer knyttet til re-ernæring.
FIM-027
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne iverksette palliativ behandling.
1.4 Hjertesykdommer
FIM-028
Selvstendig kunne tolke EKG ved ulike presentasjonsformer av iskemisk hjertesykdom, arytmier, perikardsykdom og kardiomyopatier.
Selvstendig kunne utføre og tolke arbeids-EKG.
FIM-029
Selvstendig kunne utføre og tolke en orienterende ekkokardiografisk undersøkelse av hjertet, aorta og store kar med følgende målsettinger:
  • vurdere hjertets pumpefunksjon og angi om den er tilnærmet normal, eller om den er moderat eller betydelig nedsatt/redusert; påvise større områder med dysfunksjon
  • finne klaffefeil som eventuelt kan være av betydning hos pasienter med akutt sykdom
  • kjenne til ekkokardiografiske funn ved aortaaneurismer/-disseksjon
  • påvise perikardvæske og sammenholdt med klinikk vurdere om det kan foreligge hjertetamponade
  • påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier
FIM-030
Ha god kunnskap om patogenesen ved koronarsykdom, hvilke forhold som avgjør presentasjonsformen (stabil koronarsykdom, ustabil angina, NSTEMI og STEMI) og hvilken betydning dette har for prognose og behandling.
FIM-031
Ha kompetanse om akutt koronarsyndrom, herunder:
  • god kunnskap om primær- og sekundærforebygging av koronarsykdom
  • god kunnskap om medikamentell behandling og klinisk oppfølgning
  • god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved NSTEMI og STEMI
  • kunnskap om stresstester
  • kunnskap om indikasjoner for bruk av bildediagnostikk ved koronarsykdom, herunder CT og MR
  • god kunnskap om prinsippene ved revaskularisering med PCI og kirurgi
  • god kunnskap om oppfølging etter PCI og kirurgi, inkludert hjerterehabilitering
FIM-032
Beherske utredning og behandling av akutt koronarsyndrom, herunder:
  • bruk av EKG og biomarkører
  • gjennomføring av veiledende ekkokardiografi
  • henvisning til koronar angiografi ifølge gjeldende retningslinjer
FIM-033
Selvstendig kunne vurdere risiko og hastegrad ved akutt koronarsyndrom.
FIM-034
Beherske utredning og initial behandling av synkope.
FIM-035
Selvstendig kunne bruke kronotrop medisinering akutt.
Selvstendig kunne benytte ekstern pacing ved alvorlig bradykardi.
Selvstendig kunne vurdere om det foreligger pacemakersvikt og bruke magnet for inaktivering av ICD.
FIM-036
Selvstendig kunne håndtere frekvens- og rytmebehandling ved atrieflimmer/-flutter samt prinsippene for antikoagulasjonsbehandling.
Ha god kunnskap om relevante skåringsverktøy for risikovurdering.
FIM-037
Ha kunnskap om og selvstendig kunne differensiere mellom supraventrikulære og ventrikulære takykardier.
Beherske behandling av de ulike arytmiene, herunder akutt elektrokonvertering, bruk av medikamentell konvertering og rytmestabiliserende behandling.
Kjenne til prinsippene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjonsbehandling.
FIM-038
Ha god kunnskap om hemodynamiske og funksjonelle konsekvenser av de ulike klaffelidelsene.
Ha kjennskap til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med ulike klaffesykdommer, herunder endokardittprofylakse og antikoagulasjon ved klaffeproteser.
Selvstendig kunne utføre initial diagnostikk og vurdering av pasienter som innlegges akutt der alvorlig klaffesykdom kan være årsaken.
Kjenne til indikasjoner for kirurgisk og kateterbasert behandling.
FIM-039
Selvstendig kunne identifisere pasienter som må utredes for endokarditt samt kjenne diagnostiske kriterier og starte utredning ved mistanke om endokarditt.
Selvstendig kunne initiere empirisk antimikrobiell behandling ved endokarditt.
FIM-040
Beherske diagnostikk, utredning og behandling ved akutt perikarditt.
FIM-041
Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.
Beherske initial diagnostikk av hjertesvikt, herunder utføre enkel ekkokardiografisk undersøkelse, vurdere røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.
FIM-042
Ha kjennskap til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk.
FIM-043
Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt.
FIM-044
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med dyslipidemi.
FIM-045
Ha kjennskap til hjerterehabilitering og sekundærprofylakse ved koronarsykdom og hjertesvikt.
FIM-046
Ha kjennskap til de vanligste medfødte hjertefeil (ASD, VSD, coarctatio).
FIM-047
Ha kunnskap om ulike årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning av disse.
FIM-048
Beherske diagnostikk og initial behandling av akutt aortasykdom (aortadisseksjon type A og B, rumpert aortaaneurisme).
1.5 Lungesykdommer
FIM-049
Ha god kunnskap om de fysiologiske mekanismene bak de vanligste respirasjonsforstyrrelsene og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med dyspnoe, stridor og andre respiratoriske symptomer.
Ha kunnskap om de ekstrapulmonale årsakene til respirasjonssvikt.
FIM-050
Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensninger av PEF-måling og spirometri.
Selvstendig kunne tolke flow-volumkurve og spirometri.
FIM-051
Ha god kunnskap om KOLS og astma, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
FIM-052
Ha god kunnskap om pneumoni/nedre luftveisinfeksjoner, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
Ha kunnskap om komplikasjoner i form av empyem og lungeabscess.
FIM-053
Ha god kunnskap om spontan og iatrogen pneumothorax, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
FIM-054
Ha kjennskap til interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter, bronkiektasier og pulmonal hypertensjon.
FIM-055
Ha kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte, fremmedlegeme i luftveier.
FIM-056
Ha god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft, samt ha kjennskap til vanligste komplikasjoner av behandling.
FIM-057
Beherske ulike strategier for oksygenlevering (high-flow og low-flow systemer) og non-invasiv ventilasjonsstøtte (overtrykksventilasjon med maske); herunder continuous positive airway pressure (CPAP) og bilevel positive airway pressure (BiPAP)) ved akutte tilstander.
Ha kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av slike systemer og forstå respiratoriske og sirkulatoriske effekter av disse.
Beherske forstøverbehandling.
FIM-058
Selvstendig kunne gjenkjenne sviktende respirasjonsarbeid, symptomer på hyperkapni og hypoksi og diagnostisere type I og type II respirasjonssvikt.
Selvstendig kunne utføre og tolke arterielle blodgasser.
Selvstendig kunne starte behandling med oksygen, CPAP og BiPAP, samt tilpasse innstillinger før og under behandling og justere tiltak i henhold til fysiologisk respons.
FIM-059
Under supervisjon kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise pneumothorax og pleuravæske.
Ha god kunnskap om prinsippene for drenasje av luft og væske fra pleurahulen, herunder vannlås og sug.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft.
FIM-060
Kjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og ved lunge- og pleurabiopsier.
FIM-061
Ha god kunnskap om indikasjon, utførelse og begrensninger ved røntgen og CT av thorax, og ved røntgen thorax selvstendig kunne tolke funn av luftholdighet, fortetninger, interstitielt ødem, frakturer, subkutant emfysem og luft/væske i pleurahulen.
1.6 Nyresykdommer
FIM-062
Selvstendig kunne beherske urinmikroskopi, gjenkjenne et nefrittsediment og tolke funn i lys av sykehistorie og klinisk undersøkelse.
FIM-063
Ha god kunnskap om nyremedisinske symptombilder og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom.
FIM-064
Selvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt.
FIM-065
Ha kjennskap til nyreaffeksjon ved vaskulitter og systemsykdommer.
FIM-066
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom.
FIM-067
Kjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom.
Ha kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet.
FIM-068
Ha kunnskap om de metabolske komplikasjonene ved nyresykdom, herunder elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og forstyrrelser i mineralmetabolismen.
FIM-069
Under supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.
FIM-070
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker.
Ha kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade.
FIM-071
Selvstendig kunne iverksette adekvate tiltak mot livstruende metabolske forstyrrelser ved akutt nyresvikt, herunder hyperkalemi og metabolsk acidose.
FIM-072
Ha kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette.
FIM-073
Beherske utredning og behandling av pasienter med hypertensjon.
Beherske diagnostikk og behandling av hypertensive kriser, inklusive oftalmoskopi for å identifisere papilleødem.
Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.
FIM-074
Ha kunnskap om indikasjon, nytte og risiko ved nyreerstattende behandling, herunder uremibehandling, dialyse og nyretransplantasjon.
FIM-075
Ha kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese.
FIM-076
Under supervisjon kunne identifisere og stabilisere pasienter tiltrengende nyreerstattende behandling.
FIM-077
Ha god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom.
Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.
FIM-078
Under supervisjon kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier med tanke på å avdekke postrenalt avløpshinder og strukturell nyresykdom.
1.7 Fordøyelsessykdommer
FIM-079
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og initial behandling av gastrointestinal blødning ved hematemese, melena og anemi, herunder kartlegging av alvorlighetsgrad og vurdering av hastegrad for henvisning til endoskopi eller annen intervensjon.
Beherske stabilisering av pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.
FIM-080
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon og selvstendig kunne utføre kar tlegging av alvorlighetsgrad.
FIM-081
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med magesmerter og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
FIM-082
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med ikterus og ascites, og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
FIM-083
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utføre diagnostikk og behandling av ernæringssvikt (inklusive alvorlig anoreksi), malabsorbsjon og vekttap, samt selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
FIM-084
Beherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus.
Under supervisjon kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi.
FIM-085
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus herunder reflukssykdom, varicer og motilitetsforstyrrelser.
Ha kunnskap om tilstander som krever videre utredning av spesialist, herunder strikturer og stenoser.
Selvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi og selvstendig kunne henvise til dette.
FIM-086
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcus, gastritt, helicobacter-infeksjon og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.
FIM-087
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm herunder cøliaki og andre malabsorbsjonstilstander.
FIM-088
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tykktarm, herunder inflammatorisk tarmsykdom.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av irritabel tarmsykdom, divertikkelsykdom og andre årsaker til tykktarmsbetennelse, herunder pseudomembranøs og mikroskopisk kolitt.
FIM-089
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av leversykdommer, herunder:
  • alkoholbetingede, medikamentutløste og andre toksiske
  • fettleversykdom og andre metabolske
  • virushepatitter og andre infeksiøse
  • autoimmune
  • genetiske
  • vaskulære
FIM-090
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i galleveiene, herunder gallestenssykdom og strikturer i galleveiene.
FIM-091
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt.
FIM-092
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus herunder karsinomer, nevroendokrine svulster og lymfomer.
FIM-093
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av medikamentbivirkninger i mage og tarm, og kjenne til hvilke medikamenter som kan gi bivirkninger og organskade i hvilke abdominalorganer.
1.8 Endokrinologi
FIM-094
Selvstendig kunne diagnostisere diabetes og starte insulinbehandling.
Selvstendig kunne gi kostråd ved diabetes type 1.
Beherske måling av blodsukker og urinketoner med hjemmemålingsutstyr.
FIM-095
Beherske diagnostikk og behandling av hypoglykemi, hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.
FIM-096
Beherske medikamentelle behandlingsalternativer og insulinbehandling ved diabetes mellitus type 2.
Selvstendig kunne gi kostråd til diabetes mellitus type 2 pasienter.
Ha god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av komplikasjoner ved diabetes mellitus, herunder hjerte-/kar-, øye-, metabolske og nevrologiske komplikasjoner.
FIM-097
Ha god kunnskap om behandling av non-ketotisk hyperosmolært koma.
FIM-098
Ha kunnskap om årsaker til hypotyreose.
Beherske standard behandling av ukomplisert hypotyreose.
FIM-099
Ha kunnskap om årsaker til og behandling av myxødemkoma.
FIM-100
Ha kunnskap om årsaker til og beherske initial behandling av hypertyreose
FIM-101
Ha kunnskap om årsaker til og behandling av tyreotoksisk krise.
FIM-102
Ha kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Beherske initial behandling av akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.
FIM-103
Ha kjennskap til symptomer og utredning ved feokromocytom.
FIM-104
Ha kunnskap om utredning og behandling av osteoporose.
FIM-105
Ha kjennskap til utredning og behandling av hypofyseadenomer og hypofysesvikt.
FIM-106
Ha kjennskap til symptomer, utredning og behandling av mannlig hypogonadisme.
FIM-107
Ha kjennskap til utredning, behandling og kontrollopplegg av binyreincidentalomer.
1.9 Infeksjonssykdommer
FIM-108
Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjonssykdom ved bruk av gjeldende anerkjente skåringsverktøy.
FIM-109
Beherske mikrobiologisk diagnostikk, prøvetaking og forsendelse, biokjemiske analyser og valg av bildemodalitet som er indisert ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger, samt tolke disse.
Beherske mikroskopi av spinalvæske, urin og gramfargede preparater.
FIM-110
Selvstendig kunne bruke de rådende skåringskriteriene om faresignaler ved truende septisk sjokk.
Selvstendig kunne finne sannsynlig fokus for sepsis og initiere adekvate videre undersøkelser.
Selvstendig kunne iverksette initial antibiotikabehandling og støttebehandling ved sepsis.
FIM-111
Selvstendig kunne ta opp anamnese knyttet til sannsynlige mikrober som årsak til pneumoni, særlig hvis relatert til utenlandsopphold.
Selvstendig kunne vurdere forventet følsomhet for antibiotika og iverksette behandling.
FIM-112
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose.
Ha god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner.
FIM-113
Ha kunnskap om smitteverntiltak ved særlig smittsomme lungeinfeksjoner.
FIM-114
Selvstendig kunne vurdere klinisk mistanke om UVI og rekvirere relevante videre prøver og undersøkelser.
Selvstendig kunne gjenkjenne tegn/prøveresultater som tilsier rask handling, samt iverksette behandling.
FIM-115
Ha god kunnskap om indikasjoner for og eventuelle kontraindikasjoner mot blærekateter og pyelostomikateter.
FIM-116
Ha god kunnskap om utredning, og selvstendig kunne behandle og iverksette smitteverntiltak ved akutt gastroenteritt.
FIM-117
Ha kunnskap om utredning, isolasjonsrutiner og behandling av Clostridium difficileenterokolitt.
Ha kunnskap om symptomer og tegn på komplikasjoner.
FIM-118
Ha kunnskap om utredning og behandling av akutt kolecystitt.
FIM-119
Ha kunnskap om utredning, smitteverntiltak og behandling av virale hepatitter.
FIM-120
Selvstendig kunne vurdere utredning og behandling samt differensialdiagnoser ved erysipelas/cellulitt.
FIM-121
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske tegn ved nekrotiserende fasciitt og selvstendig kunne iverksette nødvendige behandlingstiltak.
FIM-122
Ha god kunnskap om kliniske symptomer og tegn på septisk artritt, osteomyelitt og spondylodiskitt.
Ha kunnskap om leddpunksjon og tolkning av biokjemiske og mikroskopiske leddvæskeanalyser.
FIM-123
Selvstendig kunne kjenne indikasjoner for og kontraindikasjoner mot lumbalpunksjon.
Selvstendig kunne utføre lumbalpunksjon samt tolke resultatene.
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn på bakteriell meningitt og meningoencefalitt, samt ha god kunnskap om videre utredning, behandling og isolasjonsrutiner.
FIM-124
Ha kunnskap om de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende, samt ha kunnskap om adekvate tiltak for videre utredning.
FIM-125
Ha god kunnskap om de til enhver tid gjeldende anbefalinger knyttet til importsmitte av resistente mikrober, herunder MRSA, VRE og ESBL.
Ha god kunnskap om adekvate videre undersøkelser, prøvetaking og isolasjonsrutiner.
FIM-126
Ha kjennskap til symptomer og tegn som indikerer infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme.
Ha kjennskap til prinsipper for dannelse, forebygging og behandling av biofilm.
FIM-127
Ha kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av:
  • HIV
  • kreftsykdom
  • nyresvikt
  • bruk av immunmodulerende legemidler herunder cytostatika og biologiske legemidler.
FIM-128
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med nøytropen feber og iverksette nødvendige isolasjonstiltak.
FIM-129
Ha god kunnskap om personlig smittevern og selvstendig kunne gjennomføre grunnleggende isolasjonsrutiner og hygienetiltak.
FIM-130
Ha god kunnskap om antibiotikaresistens.
Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling ut fra rådende resistensforhold.
FIM-131
Ha kunnskap om særlig smittsomme sykdommer.
Ha kunnskap om tiltak og varslingsrutiner ved mistanke om særlig smittsomme sykdommer eller ved mistanke om større infeksjonsutbrudd.
1.10 Geriatri
FIM-132
Ha god kunnskap om diagnostikk og utredning av akutt funksjonssvikt, herunder delirium (forvirring), falltendens, mobilitetsendring og akutt inkontinens hos eldre.
FIM-133
Ha god kunnskap om symptompresentasjoner hos skrøpelige eldre med akutte tilstander.
Ha god kunnskap om vurdering av funksjonsnivå og komorbiditet.
FIM-134
Selvstendig kunne velge riktig behandlingsnivå for skrøpelige eldre med akutte tilstander i samråd med pasient, pårørende, fastlege og relevante spesialister som kjenner pasienten.
Selvstendig kunne fastsette begrensninger i behandlingsnivå på bakgrunn av dette.
FIM-135
Ha god kunnskap om utfordringer ved polyfarmasi hos eldre og selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.
FIM-136
Ha god kunnskap om de vanlige demensformer og forskjeller mellom demens og delirium hos eldre.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle delirium, herunder bruk av ikke-medikamentelle tiltak.
FIM-137
Selvstendig kunne utføre og tolke klinisk nevrologisk undersøkelse, med vekt på å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall, samt vurdering av lateralisering av utfall.
Selvstendig kunne utføre eller henvise til supplerende diagnostikk, samt kjenne til indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser herunder EEG.
FIM-138
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av hjerneslag og TIA.
FIM-139
Ha kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander:
  • hodepinesyndromer herunder sinusvenetrombose
  • akutt polyradikulitt
  • presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose, Mb Parkinson, myastenia gravis, hjerneabscess
  • svimmelhet
FIM-140
Selvstendig kunne identifisere multimorbide pasienter for henvisning til geriatrisk vurdering.
1.11 Blodsykdommer
FIM-141
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste anemier (jern, vitamin B12, folat, kronisk sykdom/sekundær anemi).
FIM-142
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne behandle trombocytopeni og neutropeni.
FIM-143
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle venøse tromboser og lungeemboli.
Ha god kunnskap om laboratorieovervåkning, samt dosering og varighet av antikoagulasjonsbehandling.
FIM-144
Ha kjennskap til hvordan man behandler blødningskomplikasjoner, herunder bruk av motmidler (antidot).
FIM-145
Under supervisjon kunne utrede unormal blødningstendens, med spesiell vekt på vurdering av trombocytter, INR, APTT og fibrinogen.
FIM-146
Ha kunnskap om symptomer og utreding av følgende tilstander:
  • akutte og kroniske leukemier
  • monoklonal gammapati av usikker betydning (MGUS)
  • myelomatose
  • lymfomer
  • myelofibrose
  • polycytemia vera
  • essensiell trombocytose
FIM-147
Kjenne til indikasjon for tverrfaglig vurdering av behov for akutt strålebehandling/laminektomi. Under supervisjon kunne:
  • identifisere og behandle pasienter med tumorlysesyndrom
  • identifisere pasienter med truende tverrsnittslesjon og kjenne til ved hvilke tilstander dette kan forekomme
  • identifisere og behandle pasienter med vena cava superior syndrom
FIM-148
Ha god kunnskap om generelle indikasjoner og rutiner for transfusjon av blodprodukter, samt kjenne til og selvstendig kunne håndtere de viktigste transfusjonsreaksjoner.
FIM-149
Under supervisjon kunne tolke blodutstryk ved mistanke om følgende tilstander som:
  • akutt leukemi
  • kronisk myelogen leukemi
  • kronisk lymfatisk leukemi
  • mikroangiopatiske anemier (TTP/HUS)
  • alvorlige infeksjoner
FIM-153
Ha kunnskap om indikasjonen og teknikken for å utføre benmargsaspirasjon fra sternum og/eller crista iliaca posterior superior.
Ha kjennskap til indikasjonen for utredning med benmargsbiopsi.
FIM-151
Ha kjennskap til symptomer og funn ved akutt og kronisk graft-versus-host-sykdom hos pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon.
FIM-152
Ha kjennskap til utredning og behandling av hemokromatose.
C2. Akutt- og mottaksmedisin
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
2.1 Klinisk ledelse og triage i akuttmottak
AMM-001
Ha god kunnskap om organisasjon og ledelse av akuttmottak. Selvstendig kunne forestå organiseringen og tverrfaglig klinisk ledelse av akuttmottaket. Ha god kunnskap om pasientforløp.
AMM-002
Ha god kunnskap om lokal og regional pasientflyt og i samråd med AMK kunne dirigere pasienter til riktig kompetansenivå (annet sykehus) i aktuelle region.
AMM-003
Ha god kunnskap om legevakt og prehospitale tjenester og deres håndtering av pasienter.
AMM-004
Ha god kunnskap om og beherske inhospitale og prehospitale triagesystemer.
AMM-005
Selvstendig kunne mobilisere tverrfaglige mottaksteam hos pasienter med høyt prioriteringsnivå (rød og oransje) der dette er indisert.
Selvstendig kunne sikre at pasienter med lave prioriteringsnivå (gul og grønn) ivaretas innenfor adekvate tidsmessige rammer.
2.2 Generelle kliniske læringsmål
AMM-006
Selvstendig kunne håndtere sammensatte og komplekse sykdomstilstander hos eldre, samt komplikasjoner av somatisk, psykisk og medikamentell karakter.
AMM-007
Ha god kunnskap om utredning og behandling av symptombaserte innleggelser, herunder:
  • brystsmerter
  • dyspnoe
  • redusert bevissthet
  • hypertermi
  • hypotermi
  • lammelser
  • buksmerter
  • blodtrykksfall (sjokk)
  • blodtrykkskriser
  • kramper
AMM-008
Ha god kunnskap om symptomer/tegn på overgrep, mishandling, voldtekt og vold hos voksne og barn.
Beherske henvisninger til relevante instanser for oppfølging.
Ha kunnskap om rettsmedisinske vurderinger i mottak knyttet til dette.
AMM-009
Beherske behandling av akutte smertetilstander, herunder:
  • adekvat smertelindring
  • analgesi og sedasjon i samarbeid med anestesipersonell ved akutte prosedyrer i mottak
AMM-010
Ha god kunnskap om katastrofemedisin og beredskap.
2.3 Klinisk toksikologi
AMM-011
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle forgiftninger i mottak og i intensiv- og overvåkningsavdeling.
AMM-012
Kjenne indikasjoner for bruk av eliminasjonsprosedyrer (ulike dialysemodaliteter) ved akutte forgiftninger.
AMM-013
Selvstendig kunne behandle hjertearytmier ved forgiftninger.
AMM-014
Selvstendig kunne identifisere pasienter for eventuell ECMO-behandling.
AMM-015
Selvstendig kunne forebygge og behandle rhabdomyolyse.
2.4 CBRNE
AMM-016
Ha god kunnskap om forgiftningsulykker og CBRNE-hendelser og selvstendig kunne håndtere pasientlogistikk ved eventuell massetilstrømning av pasienter til akuttmottaket.
AMM-017
Ha god kunnskap om beredskap og beskyttelsestiltak ved CBRNE-medisin.
2.5 Rus, abstinens, psykiatri og utagerende atferd
AMM-018
Ha god kunnskap om akutt somatisk rusomsorg.
Beherske samarbeid med andre virksomheter i rusomsorgen og overføring av pasienten til riktig omsorgsnivå etter behandling.
AMM-019
Selvstendig kunne behandle de alvorligste abstinenskomplikasjoner, også på overvåkningsavsnitt.
AMM-020
Ha god kunnskap om kompleksiteten av etiologi ved akutt psykose/delir.
AMM-021
Selvstendig kunne håndtere de rusutløste akuttsituasjoner i mottak, og innhente nødvendig psykiatrisk ekspertise ved psykoser, selvskading og suicidale handlinger.
AMM-022
Ha god kunnskap om og beherske initial utredning, diagnostikk og behandling ved vanlige akuttpsykiatriske tilstander.
Selvstendig kunne innhente relevant kompetanse ved akuttpsykiatriske tilstander hos barn og voksne, herunder ved følgende tilstander:
  • angst og panikkanfall
  • komplikasjoner av bulimi og anoreksi
  • depresjon
  • psykose
AMM-023
Ha kunnskap om bruk av tvang innen somatisk medisin og psykisk helsevern, særlig med hensyn til lovverk og samhandling med vektere og politi.
Ha god kunnskap om innleggelse i henhold til aktuelt lovverk om tvungent psykisk helsevern.
AMM-024
Ha god kunnskap om indikasjon for, og risiko ved, bruk av fysisk overmakt ved håndtering av utagerende pasienter.
Beherske kommunikasjon med slike pasienter med fokus på å dempe konfliktnivå og grad av paranoia.
AMM-025
Selvstendig kunne håndtere utagerende adferd og redusere risiko for «restraint position asphyxia».
AMM-026
Selvstendig kunne vurdere suicidalitet og iverksette forebyggende tiltak, for eksempel ved akutte selvpåførte intoxikasjoner.
2.6 Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser
AMM-027
Ha god kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser.
Beherske beregninger av «osmolalt gap» og «anion gap» i utredningen av metabolsk acidose av ukjent årsak.
AMM-028
Selvstendig kunne differensiere mellom akutte og kroniske dysnatremier og forestå deres behandling.
AMM-029
Beherske urinanalyser («spot-urin») av elektrolytter i diagnostikken.
Ha god kunnskap om hvordan forstyrrelser i natriumbalansen og osmolalitet henger sammen.
2.7 Nevrologi
AMM-030
Ha god kunnskap om og beherske god orienterende nevrologisk undersøkelse.
AMM-031
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere diagnostikk og behandling av de vanligste akutte nevrologiske tilstander.
AMM-032
Selvstendig kunne diagnostisere truende tverrsnittslesjon.
Selvstendig kunne starte initial behandling samt henvise til definitiv utredning og behandling.
AMM-033
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne henvise pasienter med vanlige nevrologiske sykdommer til riktig radiologisk modalitet med adekvat hastegrad.
Selvstendig kunne grovtolke CT- og MR-undersøkelser av hjernen.
Ha kunnskap om indikasjon for EEG ved akuttilstander.
2.8 Kirurgi
AMM-034
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, stabilisere og raskt kunne henvise til definitiv behandling av pasienter med akutte buksmerter, herunder:
  • appendicitt
  • cholecystitt
  • pankreatitt
  • peritonitt
  • subileus/ileus
  • vaskulære tilstander
  • ekstrauterin graviditet
  • salpingitt
AMM-035
Ha god kunnskap om vanlige akutte karkirurgiske problemstillinger, især tilstander i store kar.
Selvstendig kunne henvise til definitiv diagnostikk og behandling, ved tilstandene:
  • aortadisseksjon
  • rumpert aortaaneurisme
  • akutt iskemisk ekstremitet
AMM-036
Ha god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne initialbehandle akutte urologiske tilstander inntil definitiv urologisk avklaring, herunder ved:
  • «akutt scrotum»
  • nyrestein
  • urinretensjon
AMM-037
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initialbehandle akutte nevrokirurgiske tilstander inntil definitiv kirurgisk avklaring, herunder:
  • kraniebrudd
  • hjernerystelse og hjernekontusjon
  • hjerneblødninger (intrakraniell blødning, subarachnoidal blødning, epidural blødning, subdural blødning)
  • tumores
2.9 Ortopedi
AMM-038
Ha kunnskap om initial diagnostikk og behandling ved de vanligste skader.
Kunne innhente relevant kompetanse ved behov.
Selvstendig kunne overflytte pasienten til annet sykehus når dette er nødvendig.
2.10 Øyesykdommer
AMM-039
Ha god kunnskap om akutte øyetilstander («rødt øye») og selvstendig kunne diagnostisere og initialbehandle.
Ha kunnskap om systemsykdommer hvor iridocyclitt inngår.
2.11 Øye/Øre-nese-hals
AMM-040
Selvstendig kunne fjerne overflatiske fremmedlegemer fra øye, samt fra øre, nese og munn.
2.12 Kirurgiske og ortopediske prosedyrer
AMM-041
Ha kunnskap om relevante kirurgiske og ortopediske kliniske prosedyrer, herunder:
  • artroscentese
  • thoraksdren og plurasug
  • suprapubisk kateter
  • incisjon og drenasje
  • immobilisering og akuttreponering av frakturer/dislokasjoner før ev. transport til ortopedisk avdeling
  • teknikker for kontroll av epistaksis
AMM-042
Ha god kunnskap om og beherske bruk av:
  • nasogastrisk sonde
  • Foleykateter
  • suturering og generell sårbehandling
2.13 Gynekologi
AMM-043
Ha god kunnskap om og beherske gynekologisk undersøkelse.
AMM-044
Ha kunnskap om initial diagnostisering og stabilisering ved akutte gynekologiske og obstetriske tilstander.
2.14 Traumepasienter
AMM-045
Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer for organisering, mottak og behandling av traumepasienter iht. nasjonal traumeplan.
Kjenne til systematisk tilnærming til traumepasienter iht. ABCDE-prinsippet.
2.15 Luftveishåndtering og ventilasjon hos kritisk syke pasienter
AMM-046
Selvstendig kunne gjenkjenne ufri og/eller truet luftvei, samt sviktende respirasjonsarbeid.
AMM-047
Selvstendig kunne opprette og vedlikeholde fri luftvei (kjevetak, leiring).
AMM-048
Selvstendig kunne anvende basale hjelpemidler til å opprette og vedlikeholde fri luftvei, herunder med svelgtube og nesekantarell.
AMM-049
Selvstendig kunne anvende supraglottisk luftveisutstyr (larynxmaske, larynxtube) for å opprette og vedlikeholde fri luftvei hos sirkulasjonsløse pasienter.
AMM-050
Selvstendig kunne evaluere respons på og komplikasjoner ved anvendelsen av respirasjonsstøttende tiltak.
AMM-051
Selvstendig kunne ventilere pasienten med selvekspanderende bag via maske eller allerede etablert luftveisutstyr.
AMM-052
Ha kunnskap om aktuelt medisinskteknisk utstyr, herunder maskestørrelser, PEEP-ventil og gassforsyning.
AMM-053
Selvstendig kunne etablere og kvalitetssikre adekvat monitorering av vitale parametre.
AMM-054
Selvstendig kunne gjenkjenne behov for avansert luftveissikring, tidsnok innhente relevant spesialkompetanse til dette og kjenne varslingsrutiner.
AMM-055
Selvstendig kunne etablere og tilpasse innstillinger for High Flow Nasal Cannula (HFNC)/CPAP/BIPAP.
AMM-056
Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av HFNC/CPAP/BIPAP ved akutt respirasjonssvikt.
Selvstendig kunne evaluere og justere tiltakene i henhold til fysiologisk respons og forstå respiratoriske og sirkulatoriske interaksjoner ved bruk av respirasjonsstøtte.
AMM-057
Ha god kunnskap om og beherske tverrfaglig vurdering av behandlingsnivå ved akutt respirasjonssvikt.
2.16 Ultralydundersøkelse og annen bildediagnostikk
AMM-058
Ha god kunnskap om og beherske målrettet og symptombasert ekko-dopplerundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder:
  • vurdere hjertets pumpefunksjon (estimere EF) og påvise eventuell regional/global hypo-/akinesi
  • påvise moderate/store klaffefeil
  • vurdering av diameter og andre forhold ved store kar (aorta, vv cavae) inkludert å påvise aortaaneurismer/-disseksjon
  • påvise perikardvæske og hjertetamponade
  • påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier
  • vurdere volumstatus (hjerte/VCI) og relatere dette opp mot volumbehov
  • ha kunnskap om ultralyd som et redskap for hemodynamisk monitorering
  • påvise venøs trombose (DVT) også i mellomstore kar (legg/lår) via kompresjon og dopplerteknikk
AMM-059
Beherske målrettet ultralydundersøkelse av abdomen, herunder påvisning av:
  • cholecystitt
  • hydronefrose
  • acites
  • gallesten
  • hematomer
  • abcesser
AMM-060
Ha god kunnskap om ultralydundersøkelse av lunger/thorax med tanke på tilstander som kan avdekkes ved hjelp av ultralyd, herunder pneumothorax, pleuravæske og lungeødem.
AMM-061
Selvstendig kunne avgjøre om det foreligger perifer sirkulasjon ved hjelp av dopplerteknikk.
AMM-062
Selvstendig kunne bruke ultralyd ved enkelte akuttmedisinske prosedyrer, herunder:
  • pleuratapping
  • ascitestapping
  • diagnostisk leddpunksjon
  • diagnostisk abscessdrenasje/hudaspirat
AMM-063
Ha god kunnskap om pericardiocentese ved hjertetamponade.
AMM-064
Ha god kunnskap om påvisning/diagnostisering av de vanligste akutte tilstander i mottaket ved hjelp av vanlige bildediagnostiske undersøkelser som konvensjonell røntgen, CT og MR, herunder påvisning/diagnostisering av:
  • pneumoni
  • pneumothorax
  • pleuravæske
  • hjerneblødning
  • fri luft i abdomen
2.17 Etikk
AMM-065
Ha god kunnskap om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling.
2.18 Akutt syke og skadde barn
AMM-066
Ha kunnskap om vurdering, stabilisering og innledende behandling av akutt syke eller skadde barn, inkludert feber, kramper, luftveissymptomer, magesmerter, endret bevissthetsnivå, sjokk og akutte skader.
2.19 Termiske og kjemiske skader.
AMM-067
Ha god kunnskap om brannskader, kuldeskader og etseskader og selvstendig kunne iverksette initial behandling og stabilisering av pasienter med slike skader, samt beregne grad og omfang av skaden.
Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.
C3. Blodsykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
3.1 Benign hematologi
BLS-001
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi som skyldes mangel på jern, vitamin B12 og folat.
BLS-002
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi ved kronisk sykdom.
BLS-003
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av anemi forårsaket av toksiske stoffer.
BLS-004
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pure red cell aplasia.
BLS-005
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av thalassemier.
BLS-006
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sigdcellesykdom og andre hemoglobinopatier.
BLS-007
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av tilstander med patologi i cellemembranen, herunder sfærocytose.
BLS-008
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede immunologiske hemolytiske anemier.
BLS-009
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede ikke-immunologiske hemolytiske anemier.
BLS-010
Ha kunnskap om utredning og behandling av andre medfødte anemier, herunder CDA og sideroblastanemier.
BLS-011
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av erytrocytose utenom polycythemia vera.
BLS-012
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av primær hemokromatose.
BLS-013
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sekundær hemokromatose.
BLS-014
Ha kjennskap til utredning og behandling av porfyrisykdommer.
BLS-015
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervet aplastisk anemi.
BLS-016
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av paroxysmal nattlig hemoglobinuri.
BLS-017
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av benmargssvikt som ledd i ervervede og medfødte sykdommer, herunder Fanconi anemi.
BLS-018
Ha kjennskap til utredning og behandling av granulocyttfunksjonsforstyrrelser.
BLS-019
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av nøytropeni og agranulocytose.
BLS-020
Ha kjennskap til utredning og behandling av lymfopeni og lymfocyttfunksjonsforstyrrelser.
BLS-021
Ha kjennskap til utredning og behandling av hereditære immundefektsyndromer.
BLS-022
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hemofagocytisk lymfohistiocytose.
BLS-023
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av sekundær leukocytose.
BLS-024
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede trombocyttfunksjons-forstyrrelser, herunder medikamentrelatert som ved bruk av platehemmere og SSRI, og ved andre årsaker som nyresvikt.
BLS-025
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av immun trombocytopeni.
BLS-026
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av trombotisk mikroangiopati herunder trombotisk trombocytopen purpura.
BLS-027
Ha god kunnskap om og beherske utredning av pseudotrombocytopeni.
BLS-028
Ha kjennskap til utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner av medfødte metabolske sykdommer.
BLS-029
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner av andre sykdommer.
BLS-030
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner relatert til svangerskap.
BLS-031
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av hematologiske manifestasjoner til virusinfeksjoner herunder HIV, CMV, EBV.
3.2 Myeloide maligniteter
BLS-032
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk myelogen leukemi.
BLS-033
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av polycytemia vera.
BLS-034
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av prefibrotisk og fibrotisk primær myelofibrose.
BLS-035
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av essensiell trombocytose.
BLS-036
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk eosinofili leukemi.
BLS-037
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av systemisk mastocytose.
BLS-038
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av neoplasier med eosinofili og mutasjoner i PDGFR og/eller FGFR1.
BLS-039
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk myelomonocyttleukemi.
BLS-040
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av myelodysplastiske syndromer.
BLS-041
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av alle former for akutt myelogen leukemi med unntak av akutt promyelocyttleukemi.
BLS-042
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av akutt promyelocyttleukemi.
BLS-043
Ha kjennskap til symptomer og funn ved maligne myelogene sykdommer relatert til Downs syndrom.
Kunne starte behandling etter innhenting av råd.
3.3 Lymfoide neoplasier og plasmacellesykdommer
BLS-044
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom av B-celle opprinnelse.
BLS-045
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av diffust storcellet B-cellelymfom.
BLS-046
Ha kunnskap om symptomer og funn ved Burkitts lymfom.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-047
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av andre aggressive B-cellelymfomer, herunder mediastinalt storcellet B-cellelymfom, intravaskulært storcellet B-cellelymfom, plasmablastisk lymfom, ALK+ storcellet B-cellelymfom.
Kunne starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-048
Ha kunnskap om symptomer og funn ved mantelcellelymfom.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-049
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av follikulært lymfom.
BLS-050
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av andre indolente B-celle-lymfomer herunder lymfoplasmacytisk lymfom/Waldenströms makroglobulinemi, hårcelleleukemi og B-prolymfocyttleukemi.
BLS-051
Ha kunnskap om symptomer og funn ved marginalsonelymfomer herunder ekstranodalt marginalsone B-cellelymfom (MALT) og splenisk marginalsone B-cellelymfom.
Kunne utrede tilstandene, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-052
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av kronisk lymfatisk leukemi, småcellet lymfocyttært lymfom og monoklonal B-cellelymfocytose.
BLS-053
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av akutt lymfoblastisk leukemi/lymfom av T-celleopprinnelse.
BLS-054
Ha kunnskap om symptomer og funn ved perifert T-celle-lymfom.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte riktig behandling etter innhenting av råd.
BLS-055
Ha kunnskap om symptomer og funn ved anaplastisk storcellet T/NK-celle-lymfom.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-056
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pasienter med T-prolymfocyttleukemi, LGL-leukemi og NK-celleleukemi.
BLS-057
Ha kunnskap om symptomer og funn ved andre T- og NK-cellelymfomer.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonbehov og starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-058
Ha kunnskap om symptomer og funn ved nodulær lymfocyttrik og klassisk Hodgkin-lymfom.
Kunne utrede tilstandene, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-059
Ha kjennskap til symptomer og funn ved lymfomer hos immunsvekkede pasienter, herunder posttransplantasjonslymfomer (PTLD) og HIV-assosierte lymfomer.
BLS-060
Ha kjennskap til symptomer og funn ved kutane lymfomer.
BLS-061
Ha kunnskap om symptomer og funn ved primært CNS lymfom.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-062
Ha kjennskap til symptomer og funn ved histiocytt/dendrittisk celleneoplasier.
BLS-063
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av monoklonal gammopati av ukjent betydning (MGUS).
BLS-064
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av plasmocytom.
BLS-065
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av myelomatose.
BLS-066
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av AL amyloidose.
3.4 Hematopoietisk stamcelletransplantasjon
BLS-067
Ha god kunnskap om og beherske vurdering av indikasjon, nytte og risiko forbundet med autolog og allogen stamcelletransplantasjon herunder myeloablativ og doseredusert kondisjonering.
BLS-068
Ha kunnskap om administrering av høydose kjemoterapi, kunne identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og behandle pasienten etter innhenting av råd.
BLS-069
Ha kjennskap til metoder for identifisering og valg av stamcelledonor.
BLS-070
Ha kunnskap om symptomer og funn ved akutt graft versus host-sykdom.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og gi behandling etter innhenting av råd.
BLS-071
Ha kunnskap om symptomer og funn ved kronisk graft versus host sykdom.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og gi behandling etter innhenting av råd.
BLS-072
Ha kunnskap om symptomer og funn ved lungekomplikasjoner, veno-okklusiv sykdom og hemorragisk cystitt.
Kunne utrede tilstanden, identifisere eventuelle konsultasjonsbehov og starte behandling etter innhenting av råd.
BLS-073
Ha kjennskap til evaluering av kimærisme.
BLS-074
Ha kjennskap til mobilisering, høsting og videre håndtering av hematopoetiske stamceller.
3.5 Celle- og genterapi
BLS-075
Ha kjennskap til klinisk potensiale og begrensninger ved terapi med embryonale og adulte stamceller, inkludert etiske betraktninger.
BLS-076
Ha kjennskap til klinisk potensiale og begrensninger ved bruk av genterapi.
BLS-077
Ha kjennskap til terapi med mesenkymale celler, NK-celler og kimeriske antigenreseptor T-celler.
BLS-078
Ha kjennskap til tumorvaksiner.
3.6 Medikamentell behandling av hematologiske sykdommer
BLS-079
Ha god kunnskap om og beherske legemiddelterapi, herunder virkningsmekanismer, farmakologi og legemiddelresistens.
BLS-080
Ha god kunnskap om og beherske administrering av standard kjemoterapi herunder inspeksjon og vurdering av sentrale venekatetre.
BLS-081
Ha god kunnskap om og beherske behandling av korttids- og langtidskomplikasjoner av kjemoterapi og strålebehandling, herunder sterilitet og sekundære neoplasier.
BLS-082
Ha god kunnskap om og beherske administrering av immunsupprimerende midler og vekstfaktorer.
BLS-083
Ha god kunnskap om og beherske administrering av intratekal kjemoterapi.
BLS-084
Ha kunnskap om behandling av hematologiske maligniteter i svangerskapet.
3.7 Infeksjonskomplikasjoner ved hematologiske sykdommer
BLS-085
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av nøytropen feber.
BLS-086
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp og virus, herunder reaktivering av cytomegalovirus og Epstein-Barr-virus.
3.8 Akutt- og støttebehandling ved maligne blodsykdommer
BLS-087
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av komplikasjoner relatert til maligne blodsykdommer, herunder hyperkalsemi, hyperleukocytose og hyperviskositet.
BLS-088
Ha god kunnskap om og beherske forebygging, utredning og behandling av komplikasjoner til cellegiftsbehandling, herunder tumorlysesyndrom, mukositt, kvalme og smerter.
BLS-089
Ha kunnskap om og kunne identifisere ryggmargkompresjon og vena cava superior syndrom.
BLS-090
Ha kunnskap om nevrologiske og psykiatriske forstyrrelser assosiert med behandling av maligne blodsykdommer.
BLS-091
Ha kunnskap om ernæring til pasienter med maligne blodsykdommer.
BLS-092
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, forebygging og behandling av symptomer ved maligne blodsykdommer, herunder smerter, kvalme og obstipasjon.
BLS-093
Ha god kunnskap om henvisningsrutiner ved behov for tverrfaglig samhandling, herunder anestesiolog, palliativ avdeling, psykiater, sosionom, ernæringsfysiolog og fysioterapeut.
BLS-094
Ha kunnskap om lindring ved livets sluttfase.
3.9 Diagnostikk av hematologiske sykdommer
BLS-095
Ha god kunnskap om og beherske vurdering av resultater fra ulike laboratorieundersøkelser, kunne relatere disse til det kliniske bildet og stille en diagnose.
BLS-096
Ha kunnskap om variasjon i laboratorieprøver relatert til kjønn, alder og etnisitet.
BLS-097
Ha god kunnskap om og beherske tolkning av automatisert celletelling, herunder betydningen av «flagging».
BLS-098
Ha god kunnskap om og beherske aspirasjon og biopsi av benmarg, fremstilling av benmargsutstryk og rullepreparat.
BLS-099
Ha god kunnskap om og beherske spinalpunksjon og taking av prøver til diagnostikk.
BLS-100
Ha kunnskap om teknikken for å utføre lymfeknute finnålsaspirasjon og lymfeknutebiopsi og verdien av informasjonen man får fra disse undersøkelsene.
BLS-101
Ha kunnskap om metoder for farging av blod- og benmargsutstryk.
BLS-102
Ha god kunnskap om og beherske vurdering av blod- og benmargsutstryk.
BLS-103
Ha kunnskap om undersøkelse av blod- og benmargsutstryk for parasitter.
BLS-104
Ha god kunnskap om og beherske vurdering av jernfarget benmargsutstryk.
BLS-105
Ha kunnskap om histopatologiske undersøkelser ved hematologiske sykdommer, herunder undersøkelse av benmargsbiopsier, lymfeknuter og andre vevsbiopsier med immunhistokjemiske metoder.
BLS-106
Ha kjennskap til teknikk for utføring av hemoglobinanalyser, herunder hemoglobin elektroforese.
BLS-107
Ha kjennskap til andre cellulære erytrocyttanalyser, herunder ved mistanke om mangel på pyruvat kinase og glukose-6-fosfat dehydrogenase.
BLS-108
Ha kjennskap til laboratoriediagnostikk av jernmetabolismen og vitaminmangel.
BLS-109
Ha kjennskap til prinsippene for å påvise immunglobulin patologi, herunder protein elektroforese/immunfixasjon, kryogloblin deteksjon og lettkjedeassays.
BLS-110
Ha god kunnskap om og beherske taking av blod, benmarg og spinalvæske til væskestrømcytometriske undersøkelser (FCM).
BLS-111
Ha kjennskap til analytisk fase av FCM av blod, benmarg og kroppsvæsker, herunder håndtering av prøven, overflatefarging versus intracytoplasmatisk farging og gatingstrategier.
BLS-112
Ha kunnskap om bruk av viktige cellulære FCM markører i diagnostikk av hematologiske sykdommer, herunder linjespesifikke markører, progenitormarkører, differensieringsmarkører og klonalitetsmarkører.
BLS-113
Ha kunnskap om vurdering av minimal restsykdom med FCM.
BLS-114
Ha kunnskap om karyotyping i form av konvensjonell cytogenetikk og FISH.
BLS-115
Ha kunnskap om PCR for å påvise genmutasjoner, enkel nukleotid polymorfisme, kvantifisering av en spesifikk nukleotidsekvens, genekspresjon.
BLS-116
Ha kjennskap til andre teknikker for å påvise sykdomsrelevante genetiske avvik, herunder proteomikk, FISH, Northern blot, Southern blot, comparative genomic hybridization (CGH), high throughput sekvensering, mikroRNA-analyser og metyleringsstudier.
BLS-117
Ha kunnskap om bruk av cytogenetiske og molekylærgenetiske avvik for diagnostikk, evaluering av minimal restsykdom og vurdering av prognose.
3.10 Trombose og hemostase
BLS-118
Ha kunnskap om analyser for vurdering av koagulasjon og trombocytter.
BLS-119
Ha kunnskap om analyser for å påvise koagulasjonsinhibitorer, herunder antifosfolipid antistoffer.
BLS-120
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pasienter med forbrukskoagulopati (DIC).
BLS-121
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av blødninger ved lever- og nyresykdom.
BLS-122
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av blødning ved bruk av antikoagulantia og platehemmere herunder bruk av antidot.
BLS-123
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervede blødningstilstander hos voksne, herunder inhibitor mot faktor VIII og ervervet von Willebrand-sykdom.
BLS-124
Ha god kunnskap om og beherske behandling av bivirkninger ved bruk av blodprodukter og hemostatiske midler, herunder faktorkonsentrater.
BLS-125
Ha god kunnskap om og beherske utredning av blødningstendens, herunder vurdering av trombocytter, INR, APTT og fibrinogen.
BLS-126
Ha god kunnskap om mekanismene for hemostase.
BLS-127
Ha god kunnskap om og beherske opptak av anamnese og klinisk undersøkelse ved utredning av blødningstendens.
BLS-128
Ha kunnskap om utredning og behandling av hemofili A og B.
BLS-129
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av von Willebrand-sykdom
BLS-130
Ha kunnskap om andre blødningstilstander, herunder mangel på faktor XIII, XI, X, VII, V, II og hypofibrinogenemi.
BLS-131
Ha kjennskap til vurderinger knyttet til bærere av hemofili i relasjon til svangerskap.
BLS-132
Ha kunnskap om medfødte platedefekter, herunder Bernhard-Soulier-syndrom.
BLS-133
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av heparinindusert trombocytopeni.
BLS-134
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av trombocytopeni i svangerskapet.
BLS-135
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av venøs tromboembolisme, herunder dyp venetrombose og lungeemboli med og uten hemodynamisk påvirkning.
BLS-136
Ha god kunnskap om mekanismer og risikofaktorer for arteriell og venøs tromboembolisme.
BLS-137
Ha god kunnskap om og beherske dosering av antikoagulantia i behandling av og ved profylakse mot venøs tromboemboli.
BLS-138
Ha god kunnskap om og beherske laboratorieovervåking ved behandling med antikoagulantia.
BLS-139
Ha god kunnskap om komplikasjoner til trombotiske tilstander, herunder posttrombotisk syndrom og kronisk pulmonal hypertensjon.
BLS-140
Ha god kunnskap om betydningen av hereditære trombofilier som risikofaktorer for venøs trombose.
BLS-141
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av ervervet trombosetendens, herunder:
  • antifosfolipidsyndrom
  • heparinindusert trombocytopeni
  • paroxysmal nattlig hemoglobinuri
  • myeloproliferative neoplasier
  • annen kreftsykdom
BLS-142
Ha god kunnskap om og beherske behandling av og profylakse mot venøs trombose i svangerskapet.
BLS-143
Ha kunnskap om andre behandlingsmetoder ved venøs tromboembolisme og indikasjonene for disse, herunder systemisk trombolyse, lokal kateterbasert trombolyse, vena cava filter og karkirurgisk intervensjon.
BLS-144
Ha kjennskap til utredning og behandling av purpura fulminans.
BLS-145
Ha god kunnskap om og beherske bivirkninger av antikoagulantia, platehemmere og trombolytisk terapi.
3.11 Transfusjonsmedisin
BLS-146
Ha kunnskap om prinsippene for immunhematologiske undersøkelser, herunder cross matching, direkte og indirekte antiglobulintester (DAT), AB0 og Rhesus-typing.
BLS-147
Ha kunnskap om prinsippene for HLA-typing og påvisning av anti-HLA antistoff.
BLS-148
Ha god kunnskap om og beherske transfusjon av erytrocytter, trombocytter og plasma. Selvstendig kunne utrede og behandle eventuelle bivirkninger, herunder:
  • hemolytisk transfusjonsreaksjon akutt og forsinket
  • febril nonhemolytisk transfusjonsreaksjon
  • allergiske og anafylaktiske reaksjoner
  • transfusjonsassosiert akutt lungeskade (TRALI)
  • transfusjonsrelatert GvHD
BLS-149
Ha kunnskap om prinsippene for massive transfusjoner ved kirurgi, traume og svangerskap. Ha kunnskap om standard versus øyeblikkelig hjelp transfusjoner.
BLS-150
Ha god kunnskap om og beherske indikasjon for transfusjon av trombocytter til pasienter med antistoffbetinget refraktæritet, og andre pasienter med behov for trombocytter fra få givere.
BLS-151
Ha god kunnskap om og beherske indikasjon for å gi blodproduker, herunder bestrålte og vaskede erytrocytt- og trombocyttkonsentrater.
BLS-152
Ha god kunnskap om indikasjon for immunglobulinbehandling, faktorkonsentrat ved hemofili og fibrinogenkonsentrat.
BLS-153
Ha god kunnskap om og beherske bruk av alternativer til transfusjon av allogene erytrocytter herunder bruk av erytropoietin og jern.
3.12 Kliniske studier – blodsykdommer.
BLS-154
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C4. Endokrinologi
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
4.1 Diabetes
END-001
Beherske spesialisert og individualisert behandling av diabetes mellitus og dens undergrupper, herunder bruk av perorale og parenterale diabetesmedikamenter, insulinpumpe og bruk av kontinuerlig glukosemåler.
Selvstendig kunne gi pasienten og pårørende opplæring i egenbehandling og egenomsorg.
END-002
Selvstendig kunne gi individualisert livstilsveiledning til diabetespasienter, herunder forhold relatert til kosthold og diabetes, fysisk aktivitet og alkoholkonsum.
END-003
Beherske diagnostikk og behandling av diabetisk ketoacidose, hyperglykemisk hyperosmolært syndrom og akutt hypoglykemi.
END-004
Beherske diagnostikk og behandling av de hyppigst forekommende diabetiske senkomplikasjoner og beherske nødvendig oppfølgning og behandling av disse.
END-005
Beherske diagnostikk og behandling av diabetesrelaterte problemer, herunder
  • hypertensjon
  • hyperlipidemi
  • ereksjonssvikt
END-006
Beherske diagnostikk og behandling av spesielle diabeteskomplikasjoner og henvise til/samarbeide med relevant spesialist, herunder:
  • diabetiske fotsår, infiserte sår, ostemyelitt
  • Charcotfot
END-007
Beherske
  • diabetesbehandling ved anestesi/kirurgi
  • diabetesbehandling av pasienter innlagt på sykehus
  • behandling/oppfølging av spiseforstyrrelser ved diabetes
  • akutt hjerteinfarkt ved diabetes
  • behandling av alvorlige infeksjoner ved diabetes
  • behandling av metabolsk kardiovaskulært syndrom
Ha god kunnskap om førerkortforskriftene
END-008
Beherske en rolle som leder eller som deltaker av et tverrfaglig diabetesteam som ivaretar pasienter og pårørende, herunder å kunne delegere oppfølgingsansvar til diabetessykepleier eller annet helsepersonell.
END-009
Beherske diagnostikk og behandling av diabetes i svangerskapet, herunder særskilt oppfølging av diabetespasienter med barneønske før de blir gravide og beherske oppfølging etter nedkomst av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes.
END-010
Beherske diagnostikk og medisinsk behandling av sekundær diabetes.
4.2 Thyroidea
END-011
Beherske diagnostikk og behandling av thyroideasykdommer, herunder hyperthyreose og thyrotoksisk krise.
END-025
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av endokrin oftalmopati og kunne utrede og behandle dette i samarbeid med øyelege.
END-012
Beherske behandling av hypothyreose, inkludert myksødemkoma.
END-013
Beherske vurdering og behandling av struma med funksjonsforstyrrelser.
END-014
Beherske klinisk vurdering av tumor thyroidea og henvisning til videre utredning.
END-015
Beherske vurdering av thyroideaprøver ved sykdom som ikke er relatert til stoffskiftet og prøver som er tatt under graviditet.
END-016
Ha kjennskap til vanlige thyroideainngrep.
4.3 Hypofyse
END-017
Beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av ikke-hormonproduserende hypofysetumorer.
END-018
Beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av hormonproduserende hypofysetumor, herunder:
  • akromegali
  • Cushings sykdom
  • prolaktinom
END-019
Beherske diagnostikk og behandling av partiell og total hypofysesvikt.
END-026
Beherske diagnostikk og behandling av diabetes insipidus.
4.4 Stimulerings- og suppresjonstest
END-020
Beherske gjennomføring av og tolkning av resultater av endokrinologiske stimuleringstester og suppresjonstester.
4.5 Elektrolyttforstyrrelser
END-021
Beherske diagnostikk og behandling av elektrolyttforstyrrelser og forstyrrelser i vannbalansen, herunder SIADH, hypo- og hypernatremi og hypo- og hyperkalemi.
4.6 Endokrine svulster
END-022
Ha kunnskap om utredning og oppfølging av arvelige endokrine tumores (tumorsyndromer).
4.7 Overvekt
END-023
Ha kunnskap om endokrine årsaker til overvekt, arbeid på tverrfaglig overvektspoliklinikk, utredning før overvektsoperasjon, og oppfølging etter operasjoner.
Ha kjennskap til komplikasjoner etter bariatrisk kirurgi.
4.8 Osteoporose og kalsiumstoffskiftet
END-024
Beherske diagnostikk og behandling av osteoporose og andre metabolske skjelettsykdommer, herunder beherske tolkning av beintetthetsmålinger (DXA) og beinmarkører.
END-027
Beherske diagnostikk og behandling av forstyrrelser i kalsium-, fosfat- og magnesiummetabolismen, herunder hyperparathyroidisme, hypoparathyroidisme, hyperkalsemisk krise og D-vitaminmangel.
4.9 Andre endokrine lidelser
END-028
Beherske diagnostikk og behandling av binyrebarksvikt, herunder primær svikt, sekundær svikt og Addisonkrise.
END-029
Selvstendig kunne gjennomføre og tolke resultatet av en ACTH-stimuleringstest (Synacthentest).
END-030
Beherske diagnostikk og behandling av Cushings syndrom, herunder beherske medikamentelle behandlingsalternativer og kjenne til kirurgiske behandlingsmodaliteter.
END-031
Selvstendig kunne gjennomføre og tolke resultatet av kort og konvensjonell deksametason-suppresjonstest.
END-032
Beherske diagnostikk og behandling av hyperaldosteronisme.
Ha kunnskap om prosedyre ved binyrevenekateterisering, kunne vurdere indikasjoner og tolke resultat.
END-033
Beherske diagnostikk og indikasjoner for henvisning til (kirurgisk) behandling av ulike typer binyresvulster, herunder biokjemisk utredning, vurdering av radiologiske funn og indikasjoner for bildekontroll.
Ha god kjennskap til indikasjoner for kirurgisk behandling.
END-034
Beherske diagnostikk og behandling av feokromocytom og paragangliom, herunder kunnskap om anbefalinger om familiescreening og oppfølging utover indekspasienten.
Beherske medikamentell forbehandling før operasjon.
END-035
Ha kunnskap om årsaker til multippel endokrin svikt, herunder kriterier for når tilstanden skal mistenkes og hvordan dette utredes og behandles.
END-036
Beherske diagnostikk og behandling av endokrin hypertensjon, herunder familieoppfølging der det er indisert.
END-037
Beherske diagnostikk og behandling av polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og andre hyperandrogene tilstander hos kvinner.
END-038
Beherske utredning og behandling av primær og sekundær hypogonadisme.
END-039
Beherske utredning av hypoglykemiske tilstander med blant annet fastetest.
END-040
Ha god kunnskap om de ulike teknikker som brukes ved hormonanalyser.
Selvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av endokrine lidelser.
END-041
Ha god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av arvelige dyslipidemier.
END-042
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av gravide med etablert endokrin sykdom eller sykdom som først presenterer seg i svangerskapet.
END-043
Ha god kunnskap om diagnostikk, vurdering og behandling ved endokrine forstyrrelser forårsaket av immunologisk tumorbehandling og annen onkologisk behandling som kan påvirke endokrine funksjoner.
C5. Fordøyelsessykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
5.1 Endoskopi
FOR-001
Beherske øsofagogastroduodenoskopi inklusive biopsi.
FOR-002
Beherske ileokoloskopi inklusive biopsi.
FOR-003
Beherske polyppektomi i gastrointestinaltraktus.
FOR-004
Beherske endoskopisk hemostase i gastrointestinaltraktus, herunder strikkligering av varicer.
FOR-005
Beherske endoskopisk fjerning av fremmedlegemer i gastrointestinaltraktus.
FOR-006
Beherske endoskopisk dilatasjon av stenoser i gastrointestinaltraktus.
FOR-007
Beherske anleggelse av perkutan endoskopisk gastrostomi.
FOR-008
Selvstendig kunne håndtere komplikasjoner ved gastroenterologiske prosedyrer.
FOR-009
Ha god kunnskap om kapselendoskopi.
FOR-010
Ha god kunnskap om stentbehandling av strikturer i gastrointestinaltraktus.
FOR-011
Ha god kunnskap om enteroskopi.
FOR-012
Ha god kunnskap om endoskopisk retrograd choledokopankreatikografi (ERCP), herunder papillotomi, stenbehandling og stenting.
5.2 Ultralyd
FOR-013
Ha god kunnskap om og beherske orienterende transabdominal ultralyd.
FOR-014
Ha god kunnskap om acitestapping.
FOR-015
Ha god kunnskap om ultralydveiledet leverbiopsi.
FOR-016
Ha god kunnskap om endoskopisk ultralyd.
5.3 Andre undersøkelsesmetoder
FOR-017
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utføre pH- og impedansmåling i øsofagus.
FOR-018
Ha god kunnskap om manometri i øsofagus.
FOR-019
Ha god kunnskap om mikrobiota transplantasjon.
FOR-020
Ha god kunnskap om aktuelle pusteprøver innenfor fordøyelsessykdommer.
FOR-021
Ha kunnskap om radiologiske og nukleærmedisinske undersøkelser og prosedyrer i fordøyelsessystemet.
5.4 Henvisnings- og utredningskompetanse
FOR-022
Selvstendig kunne vurdere og prioritere henvisninger til fagfeltet fordøyelsessykdommer og planlegge relevant utredning.
5.5 Smertebehandling
FOR-023
Beherske smertebehandling ved sykdommer i fordøyelsessystemet.
5.6 Medikamentbivirkninger
FOR-024
Ha god kunnskap om medikamentbivirkninger i fordøyelsessystemet.
5.7 Medisinskteknisk utstyr
FOR-025
Ha god kunnskap om og beherske sikker bruk av relevant medisinskteknisk utstyr.
5.8 Pasientinformasjon
FOR-026
Selvstendig kunne informere pasienter om behandling, prosedyrer og mulige komplikasjoner ved øvre og nedre endoskopi.
5.9 Akutte tilstander
FOR-027
Ha god kunnskap om årsaker, presentasjonsformer, risikofaktorer, alvorlighetsgrad og komplikasjoner ved gastrointestinal blødning.
FOR-028
Selvstendig kunne stabilisere pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.
FOR-029
Selvstendig kunne vurdere behov for, og anvende, støttebehandling med antibiotika, vasokonstriktor og sikring av luftveier ved gastrointestinal blødning.
FOR-030
Selvstendig kunne vurdere hastegrad for endoskopi.
FOR-036
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, herunder endoskopi, og behandling av fremmedlegemer og etseskader i øvre gastrointestinaltraktus.
FOR-031
Ha god kunnskap om årsaker til, samt beherske diagnostikk og behandling av akutt kvalme og oppkast.
FOR-032
Ha god kunnskap om årsaker til, samt beherske diagnostikk og behandling av akutt diaré.
FOR-033
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av akutte magesmerter.
FOR-034
Selvstendig kunne identifisere hvilke pasienter med akutte magesmerter som trenger kirurgisk vurdering.
FOR-035
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, herunder endoskopi og behandling, av akutt alvorlig inflammatorisk tarmsykdom.
FOR-050
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og håndtere pasienter med akutt leversvikt, herunder vurdere indikasjon for levertransplantasjon.
FOR-051
Ha god kunnskap om akutt pankreatitt.
FOR-052
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av portal hypertensjon og komplikasjoner av denne, herunder ascites, spontan bakteriell peritonitt, varicer, hepatorenalt syndrom og hepatisk encefalopati.
5.10 Diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus, ventrikkel og duodenum
FOR-037
Beherske tolkning av funn ved endoskopiske prosedyrer i øsofagus, ventrikkel og duodenum.
FOR-038
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av funksjonelle lidelser i øsofagus.
FOR-048
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av funksjonelle lidelser i ventrikkel og duodenum.
FOR-039
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av gastroøsofageal reflukssykdom.
FOR-040
Beherske diagnostikk og oppfølging av Barretts øsofagus, samt ha god kunnskap om behandling.
FOR-041
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av motilitetsforstyrrelser i øsofagus, herunder achalasi.
Selvstendig kunne håndtere rådgivning og medikamentell behandling.
FOR-042
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved inflammatoriske tilstander i øsofagus, herunder eosinofil øsofagitt og infeksiøse øsofagitter.
Selvstendig kunne iverksette utredning og håndtere medikamentell behandling.
FOR-043
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av ulcussykdom, inflammasjon og infeksjoner i ventrikkel og duodenum, herunder Helicobacter pylori.
5.11 Kreft i øvre gastrointestinaltraktus
FOR-044
Ha god kunnskap om symptomer og funn ved kreftsykdommene i øsofagus, ventrikkel og duodenum, herunder ulike typer polypper.
FOR-045
Ha kunnskap om behandling og kontroll av premaligne lesjoner i ventrikkel og duodenum, herunder ulike typer polypper.
FOR-046
Selvstendig kunne iverksette utredning av ulike typer neoplasi i øvre gastrointestinaltraktus og tolke funn.
FOR-047
Ha kunnskap om stadieinndeling, prognose, onkologisk-, endoskopisk- og kirurgisk behandling ved kreft i øvre gastrointestinaltraktus.
5.12 Diagnostikk og behandling av sykdommer i lever, galle og pancreas
FOR-049
Ha god kunnskap om ekstrahepatiske årsaker til leveraffeksjon, herunder galleveissykdommer. Selvstendig kunne iverksette utredning og medisinsk behandling.
FOR-053
Ha god kunnskap om årsaker til, og betydningen av patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.
FOR-054
Selvstendig kunne iverksette utredning ved patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.
FOR-055
Selvstendig kunne håndtere behandling av og følge opp patologiske lever-, galle- og pankreasprøver.
FOR-056
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved toksiske leversykdommer, herunder alkohol- og medikamentutløste leversykdommer.
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved toksiske leversykdommer.
Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av toksiske leversykdommer.
FOR-057
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved metabolske leversykdommer, herunder fettleversykdom.
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved metabolske leversykdommer.
Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av metabolske leversykdommer.
FOR-058
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved infeksiøse leversykdommer herunder virushepatitter inkludert hepatitt A, -B og -C.
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved infeksiøse leversykdommer.
Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av infeksiøse leversykdommer.
FOR-059
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved autoimmune leversykdommer, herunder PBC, PSC og AIH.
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved autoimmune leversykdommer.
Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av autoimmune leversykdommer.
FOR-060
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved vaskulære leversykdommer, herunder Budd Chiari og portvenetrombose.
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved vaskulære leversykdommer.
Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av vaskulære leversykdommer.
FOR-061
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved genetiske leversykdommer, herunder hemokromatose og Wilsons sykdom.
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved genetiske leversykdommer.
Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av genetiske leversykdommer.
FOR-062
Selvstendig kunne håndtere behandling og oppfølging av pasienter med levercirrhose og portal hypertensjon.
FOR-063
Selvstendig kunne håndtere medisinsk behandling av pasienter med kronisk leversvikt.
FOR-064
Beherske utredning og behandling av ascites.
FOR-065
Ha god kunnskap om indikasjoner for levertransplantasjon.
FOR-066
Beherske oppfølging av pasienter før og etter levertransplantasjon.
FOR-067
Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for leverbiopsi.
FOR-068
Ha god kunnskap om benigne og maligne leversvulster, herunder indikasjoner for kirurgisk behandling.
FOR-069
Ha kunnskap om leversykdom i svangerskap, herunder oppfølging av gravide med kronisk leversykdom.
FOR-070
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved gallestenssykdom og strikturer i galleveier.
FOR-071
Selvstendig kunne iverksette utredning ved sykdommer i galleveiene.
FOR-072
Selvstendig kunne iverksette behandling og oppfølging ved sykdommer i galleveiene.
FOR-073
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved akutt- og kronisk pankreatitt, herunder autoimmun pankreatitt.
FOR-074
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved sykdommer i pankreas.
FOR-075
Selvstendig kunne håndtere medisinsk behandling og involvere annet fagpersonell ved sykdommer i pankreas.
FOR-076
Ha god kunnskap om utredning, og kjenne til behandling og oppfølging av benigne og maligne pankreastumores.
5.13 Diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm og tykktarm
FOR-077
Beherske tolkning av funn ved endoskopiske prosedyrer i tynn- og tykktarm.
FOR-078
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, funn og komplikasjoner ved sykdommer i tynntarm, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander, infeksjoner, endret anatomi og bakteriell overvekst.
FOR-079
Selvstendig kunne iverksette utredning og håndtere medikamentell- og diettbehandling ved sykdommer i tynntarm.
FOR-080
Ha god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt.
FOR-081
Selvstendig kunne iverksette utredning og tolke funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, herunder ulcerøs kolitt, Morbus Crohn og mikroskopisk kolitt.
FOR-082
Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom, herunder biologisk og annen immundempende behandling, oppfølging og samarbeid med annet fagpersonell.
FOR-083
Ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsalternativer og oppfølging etter kirurgi ved inflammatoriske tarmsykdommer.
FOR-084
Ha god kunnskap om utredning og behandling av funksjonelle tarmlidelser, herunder irritabel tarm.
FOR-091
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av kronisk diaré.
FOR-092
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av obstipasjon.
FOR-093
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av divertikkelsykdom i tarm.
FOR-094
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og medisinsk behandling av tarminfeksjoner.
FOR-096
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av stråle- og cytostatika indusert enteropati og «graft versus host disease» (GVHD).
FOR-097
Ha god kunnskap om anorektale sykdommer, herunder hemoroider, fissurer, abscesser og fistler.
FOR-099
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk av tarmiskemi.
5.14 Polypper og kreft i tynntarm og tykktarm
FOR-085
Ha god kunnskap om patogenese og kreftrisiko ved tarmpolypper.
FOR-086
Beherske utredning, behandling og oppfølging av tarmpolypper.
FOR-087
Ha god kunnskap om screening for kolorektal kreft.
FOR-088
Ha god kunnskap om symptomer og funn ved mistanke om tarmkreft, herunder kolorektal- og nevroendokrin kreft.
FOR-089
Selvstendig kunne iverksette utredning av tarmkreft.
FOR-090
Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av tarmkreft.
5.15 Ernæring
FOR-098
Ha god kunnskap om ernæring hos gastroenterologiske pasienter, herunder vurdering av kaloribehov og spesielle dietter.
Selvstendig kunne følge opp pasienter med behov for ernæringstilskudd og diett, og gi råd til pasienter med slike behov.
C6. Geriatri
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
6.1 Grunnleggende og overbyggende kompetanse
GER-001
Ha god kunnskap om aldring og dens effekt på organfunksjon, funksjonsevne, selvstendighet og livskvalitet.
GER-002
Ha god kunnskap om forekomst av sykdom ved høy alder.
Ha god kunnskap om samspillet mellom normal aldring, akutt og kronisk sykdom og hvordan dette endrer sykdomsforløp hos eldre.
GER-003
Ha god kunnskap om «frailty» og hvordan utredning og behandling bør tilrettelegges for å forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos eldre.
GER-004
Beherske samarbeid og ledelse av tverrfaglig team.
GER-005
Ha god kunnskap om kulturelle forskjeller i forståelsen av sykdom hos eldre og betydningen dette har for utredning og behandling.
GER-006
Ha god kunnskap om prognostiske faktorer. Beherske vurdering av funksjonsnivå og multimorbiditet.
Selvstendig kunne sette riktig behandlingsmål og -nivå i samråd med andre, herunder pasient, pårørende og fastlege.
6.2 Bred geriatrisk vurdering
GER-007
Beherske bred geriatrisk vurdering (comprehensive geriatric assessment).
GER-008
Ha god kunnskap om samspillet mellom aldersforandringer, sykdom, funksjonstap og sosiale forhold hos eldre.
GER-009
Beherske utredning og behandling av hyppig forekommende indremedisinske sykdommer hos eldre.
Ha kunnskap om og selvstendig kunne bidra til tverrfaglig utredning og behandling av kirurgiske, ortopediske og onkologiske problemstillinger.
GER-010
Ha god kunnskap om atypisk sykdomspresentasjon hos eldre.
GER-011
Beherske behandling og tiltak ved funksjonstap og selvstendig kunne gi råd om hensiktsmessig omsorgsnivå, vurdere rehabiliteringspotensiale og kjenne sentrale rehabiliteringsprinsipper.
GER-012
Beherske samhandling med kommunehelsetjenesten og ha god kunnskap om kommunale tilbud.
6.3 Akutt funksjonssvikt og delirium
GER-013
Ha god kunnskap om akutt funksjonssvikt og beherske identifisering og utredning av dette.
Beherske bruk av standardiserte utredningsverktøy i dette arbeidet.
GER-014
Beherske identifisering av pasienter med «frailty» og selvstendig kunne forebygge komplikasjoner og funksjonstap hos disse.
GER-015
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, utredning og behandling av delirium.
GER-016
Ha god kunnskap om sammenhengen og forskjellen mellom demens og delirium.
6.4 Demens
GER-017
Ha god kunnskap om ulike tilstander som kan gi demens og demenslignende klinisk bilde.
GER-018
Ha god kunnskap om de vanligste demensformene:
  • demens ved Alzheimers sykdom
  • vaskulær demens
  • demens med Lewylegemer
  • frontotemporallappsdemens
  • alkoholisk demens
  • demens ved Parkinsons sykdom
GER-019
Beherske utredning og behandling av alle vanlige, og ha kjennskap til mindre hyppig forekommende demenssykdommer.
Beherske gradering av demens og skillet mellom mild kognitiv svikt og demens.
GER-020
Beherske bruk og tolkning av vanlige kognitive tester, kartleggings- og skåringsskjema som brukes i demensutredning, inkludert utredning av funksjonssvikt og psykisk sykdom.
GER-021
Ha kunnskap om demensutredning av fremmedspråklige ved hjelp av tolk.
GER-022
Ha god kunnskap om bruk av aktuelle biomarkører i demensutredning.
6.5 Fall og synkope
GER-023
Ha god kunnskap om sykdommer, medikamenter og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko.
GER-024
Ha god kunnskap om vanlige tester og utredningsverktøy ved fallutredning og kartlegging av fysisk funksjon.
GER-025
Beherske gjennomføring og styring av fallutredning.
GER-026
Beherske synkopeutredning, herunder korrekt ortostatisk blodtrykksmåling og carotismassasje med rytmeovervåkning.
GER-027
Beherske vanlige undersøkelser for vestibulære lidelser og ha god kunnskap om enkle behandlingsprinsipper herunder Epleys manøver.
GER-028
Ha god kunnskap om årsaker, konsekvenser, utredning og behandling av sarcopeni.
GER-029
Ha god kunnskap om vanlige ledd- og muskellidelser hos eldre. Beherske utredning og behandling av disse, i samarbeid med relevant spesialist der det er aktuelt.
GER-030
Ha god kunnskap om og beherske behandling av osteoporose.
GER-031
Ha god kunnskap om samarbeid med andre relevante spesialiteter herunder ortogeriatrisk virksomhet.
6.6 Hjerneslag
GER-032
Beherske akutt diagnostikk, utredning og behandling av hjerneslag og TIA, herunder differensialdiagnostiske vurderinger og bruk av skåringsverktøy.
GER-033
Ha god kunnskap om forekomst, årsaker og risikofaktorer for hjerneslag.
Beherske utredning og behandling av bakenforliggende årsaker og risikofaktorer.
GER-034
Ha god kunnskap om og beherske primær- og sekundærforebygging av hjerneslag og følgetilstander etter hjerneslag.
GER-035
Selvstendig kunne utføre trombolysebehandling og ha god kunnskap om endovaskulær behandling ved akutt hjerneinfarkt.
6.7 Nevrologi
GER-036
Beherske nevrologisk undersøkelse og tolkning, inkludert å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall.
GER-037
Ha god kunnskap om epilepsi hos eldre og i samarbeid med nevrolog beherske diagnostisering og behandling.
GER-038
Ha god kunnskap om forskjeller på Mb Parkinson, parkinsonisme og essensiell tremor hos eldre.
Beherske behandlingsprinsipper ved Parkinsons sykdom.
GER-039
Ha god kunnskap om symptomer og utredning ved normaltrykkshydrocefalus.
GER-040
Ha god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder:
  • hodepinesyndromer inkludert sinusvenetrombose
  • akutt polyradikulitt
  • presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose og myastenia gravis
GER-041
Ha god kunnskap om indikasjonen for nevroradiologiske undersøkelser.
GER-042
Ha god kunnskap om indikasjonen for og nytteverdien av EEG, EMG og nevrografi.
6.8 Naturlige funksjoner
GER-043
Ha god kunnskap om utredning og behandling av blærefunksjonsforstyrrelser.
GER-044
Ha god kunnskap om obstipasjon, utredning og behandling av dette.
GER-045
Ha god kunnskap om søvnvansker, utredning og behandling av dette.
6.9 Alderspsykiatri
GER-046
Ha god kunnskap om utredning og behandling av depresjon og angst hos eldre.
GER-047
Beherske utredning og behandling av atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens.
GER-048
Ha god kunnskap om utredning av eldre med hallusinasjoner og vrangforestillinger.
GER-049
Ha god kunnskap om behandling av psykotiske symptomer hos eldre, alternativer til medikamentell behandling og faremomenter med antipsykotika.
6.10 Farmakoterapi hos eldre
GER-050
Ha god kunnskap om endringer i farmakokinetikk og farmakodynamikk ved økende alder.
GER-051
Ha god kunnskap om vanlige legemiddelrelaterte problemer hos eldre.
GER-052
Beherske kunnskapsbasert legemiddelgjennomgang, inkludert avveining av retningslinjer opp mot nytte-/risikovurdering hos eldre.
GER-053
Ha god kunnskap om verktøy og støttesystemer for rasjonell legemiddelbruk hos eldre og beherske bruken av disse.
6.11 Palliativ behandling
GER-054
Beherske smertebehandling og annen lindrende behandling av eldre, og bruk av validerte skåringsverktøy.
GER-055
Ha god kunnskap om helhetlig ivaretakelse av pasienter i terminal fase og beherske de ulike aspekter av terminal behandling.
6.12 Ernæring
GER-056
Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer hos eldre.
Beherske kartlegging og behandling av ernæringsproblemer, inkludert forebyggende behandling.
GER-057
Beherske vurdering av ernæringsstatus og bruk av ulike verktøy for dette.
Selvstendig kunne opprette og følge opp ernæringsplan.
GER-058
Ha god kunnskap om komplikasjoner ved ernæringsbehandling herunder reernæringssyndrom, vanlige problemer ved parenteral ernæring og sondeernæring.
Beherske behandlingen av disse.
6.13 Hud
GER-059
Ha god kunnskap om forebygging, utredning og behandling av vanlige hudlidelser hos eldre, herunder decubitus og sår.
Beherske samarbeid med relevante spesialister og kunne koordinere dette til en behandlingsplan.
6.14 Juridisk kompetanse
GER-060
Beherske praktisk gjennomføring.
GER-061
Ha god kunnskap om vergemålsloven og beherske søknadsprosess for oppretting av vergemål.
6.15 Livsforlengende behandling
GER-063
Beherske rådgivning og vurdering av livsforlengende behandling og avslutning av behandling i livets sluttfase.
6.16 Kliniske studier – geriatri.
GER-064
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C7. Hjertesykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
7.1 Koronarsykdom
HJS-001
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne beskrive CT koronar angiografi ved koronarsykdom.
HJS-002
Selvstendig kunne utføre belastnings-EKG.
HJS-003
Ha kunnskap om en eller flere bildebaserte stresstester, herunder ekkokardiografi, MR og nukleærmedisinske tester.
Under supervisjon kunne assistere ved gjennomføring av slike tester.
HJS-004
Beherske ekkokardiografisk vurdering av regional dysfunksjon og komplikasjoner ved koronarsykdom.
HJS-005
Ha god kunnskap om og ha deltatt i bruk av koronar angiografi ved utredning av iskemisk hjertesykdom ved ulike presentasjonsformer.
HJS-006
Selvstendig kunne utføre diagnostikk ved STEMI og ta stilling til valg av primærbehandling som trombolyse og/eller PCI.
Selvstendig kunne ta ansvar for videre oppfølging, diagnostikk og behandling av komplikasjoner som følge av infarktet eller behandlingen.
HJS-007
Ha kunnskap om bruk av supplerende invasive metoder som IVUS, FFR, IFR og OCT.
HJS-008
Beherske medikamentell behandling og klinisk oppfølging ved koronarsykdom.
HJS-009
Ha god kunnskap om revaskularisering med PCI og kirurgi, og kjenne retningslinjene for terapivalg og oppfølging etter slik behandling.
HJS-010
Selvstendig kunne legge frem pasienter på hjertemøter med thoraxkirurg og invasiv kardiolog.
Kjenne det per- og postoperative forløpet etter hjerteoperasjoner.
7.2 Hjerterytmeforstyrrelser og synkope
HJS-011
Selvstendig kunne tolke 12-kanals- og langtids-EKG for arytmidiagnostikk, og legge plan for videre utredning og behandling av arytmier.
HJS-012
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av synkoper.
HJS-013
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med atrieflimmer med frekvensregulering, rytmeregulering inkludert elektrokonvertering og antikoagulasjon.
HJS-014
Ha god kunnskap om supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier.
Kjenne indikasjonene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjon.
HJS-015
Selvstendig kunne bruke kronotrop medisinering akutt og benytte ekstern pacing ved ekstrem bradykardi.
Kjenne indikasjonene for pacemakerbehandling og selvstendig kunne vurdere hastegrad for slik behandling.
HJS-016
Ha god kunnskap om indikasjoner for ICD.
Selvstendig kunne avlese minnet og utføre enkel programmering av pacemaker, CRT og ICD, inklusive nødprogrammering.
HJS-017
Ha god kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød ut fra anamnese og EKG, og relatert til medikamentbruk og strukturell hjertesykdom.
Selvstendig kunne ta stilling til videre henvisning.
HJS-018
Under supervisjon kunne utrede, behandle og følge opp hjertestansoverlevere, inklusiv behandling i akuttfasen etter vellykket resuscitering.
7.3 Klaffefeil og endokarditt
HJS-019
Selvstendig kunne diagnostisere og kontrollere klaffelidelser ved ekkokardiografi, herunder transtorakale og transøsofageale undersøkelser, og velge adekvate supplerende undersøkelser.
HJS-020
Ha god kunnskap om det naturlige forløpet og prognosen ved klaffesykdommer, og selvstendig kunne vurdere optimalt tidspunkt for behandling.
HJS-021
Ha god kunnskap om indikasjoner for kirurgisk og kateterbasert behandling av klaffesykdommer, inngrepets art, risiko og postoperativt forløp herunder rehabilitering og oppfølging.
HJS-022
Selvstendig kunne behandle pasienter med akutt alvorlig hjerteklaffsykdom eller akutt forverrelse av slik sykdom.
HJS-023
Under supervisjon kunne utføre høyresidig hjertekateterisering med måling av hjerteminuttvolum og trykkregistrering hos pasienter med klaffesykdom.
HJS-024
Selvstendig kunne presentere pasienter med forskjellige klaffelidelser på hjertemøte med kirurg til stede.
HJS-025
Selvstendig kunne bidra i tverrfaglige møter med infeksjonsmedisiner og kirurg for å diskutere endokardittpasienter (endokarditt-team).
HJS-026
Beherske klinisk og ekkokardiografisk oppfølging av pasienter i postoperativ fase og senere kontroll.
7.4 Kardiomyopatier/Myokarditt/Perikardsykdommer
HJS-027
Ha god kunnskap om diagnostikk, medikamentell behandling og andre behandlingsalternativer, herunder indikasjon for ICD, septumablasjon og kirurgi ved hypertrofisk kardiomyopati.
HJS-028
Ha god kunnskap om diagnostikk, medikamentell behandling og indikasjoner for CRT-P/D, sirkulasjonsstøtte og transplantasjonsutredning ved dilatert kardiomyopati.
HJS-029
Ha god kunnskap om klinisk forløp, diagnostikk og behandling hos pasienter med myokarditt.
HJS-030
Ha god kunnskap om utredning og behandlingsalternativer ved kronisk perikarditt.
HJS-031
Beherske ekkokardiografisk vurdering av pasienter med perikardvæske, inkludert vurdering av tamponadetegn og behov for akutt intervensjon.
7.5 Hjertesvikt
HJS-032
Selvstendig kunne optimalisere behandling av pasienter som er innlagt med hjertesvikt, inkludert medikamentell behandling og vurdering av indikasjon for biventrikulær pacemaker og ICD.
HJS-033
Selvstendig kunne utføre poliklinisk oppfølgning av hjertesviktpasienter.
HJS-034
Selvstendig kunne utføre ekkokardiografisk kartlegging av bakenforliggende årsaker til hjertesvikt, og utføre hemodynamisk evaluering av pasienten.
HJS-035
Under supervisjon kunne utføre invasiv hemodynamisk utredning og monitorering hos pasienter med hjertesvikt.
HJS-036
Ha kjennskap til indikasjoner, gjennomføring og fortolkning av resultat av ergospirometri med måling av gassutveksling.
Selvstendig kunne utføre 6-minutters gangtest.
HJS-037
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med alvorlig hjertesvikt, herunder avgjøre om pasienten har behov for hemodynamisk støttebehandling og revaskularisering.
7.6 Forebygging/Rehabilitering
HJS-038
Selvstendig kunne informere pasienter om gjennomføringen av opptrening og rehabilitering ved koronarsykdom og hjertesvikt.
HJS-039
Selvstendig kunne utføre primær- og sekundærprofylaktisk vurdering og behandling av risikopasienter.
HJS-040
Selvstendig kunne utføre utredning og behandling av pasienter med diabetisk hjertesykdom, hypertensiv hjertesykdom og/eller hyperlipidemi.
7.7 Medfødt hjertesykdom
HJS-041
Selvstendig kunne vurdere og eventuelt viderehenvise voksne pasienter med medfødte hjertefeil, inkludert pasienter som tidligere har vært korrigert helt eller delvis.
HJS-042
Selvstendig kunne diagnostisere vanligste medfødte hjertefeil der disse debuterer med symptomer i voksen alder, herunder ASD, PFO, VSD, klaffefeil og koarktasjon av aorta.
HJS-043
Kjenne til øvrige medfødte hjertefeil med symptomdebut i voksen alder, herunder Ebsteins anomali, aortabueanomalier, anomal avgang av koronararterier, kongenitt korrigert transposisjon og partielt anomalt munnende lungevener.
HJS-044
Kjenne til andre medfødte hjertefeil, inkludert følgetilstander etter kirurgisk behandling, herunder persisterende ductus arteriosus, Fallot tetrade, transposisjon av store arterier og andre truncusanomalier, Fontan sirkulasjon/ettkammerhjerte.
HJS-045
Kjenne til kardiovaskulære manifestasjoner av Marfan, Turner og Loeys-Dietz syndrom.
7.8 Gravide med hjertesykdom
HJS-046
Selvstendig kunne veilede og vurdere videre henvisning ved planlegging og gjennomføring av svangerskap hos kvinner med medfødt hjertesykdom, herunder:
  • klaffesykdommer inkludert klaffeproteser
  • hypertensjon
  • Marfan syndrom
  • arytmier
  • kardiomyopati
  • koronarsykdom
HJS-047
Ha kunnskap om risiko for hjertesykdom hos barn av foreldre med hjertefeil.
HJS-048
Ha kunnskap om hvilke kardiovaskulære medikamenter som kan brukes ved svangerskap/fødsel/amming.
7.9 Tumores i hjertet
HJS-049
Ha kunnskap om patologi og kliniske manifestasjoner ved primære tumores i hjertet, ved metastaser til hjertet og ved andre kardiale oppfylninger, inkludert tromber og vegetasjoner.
HJS-050
Ha kunnskap om ulike symptomer og tegn ved tumores, herunder påvirkning av hjertefunksjonen, embolier, obstruksjon av blodstrømmen, involvering av perikard ved konstriksjon og tamponade.
HJS-051
Ha kunnskap om adekvate diagnostiske metoder og behandlingsopplegg ved tumores i hjertet.
7.10 Lungeemboli og pulmonal hypertensjon
HJS-052
Ha kunnskap om diagnostiske kriterier, kliniske manifestasjoner, utredning, behandling og vurdering av prognostiske markører for pulmonal arteriell hypertensjon.
HJS-053
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med lungeemboli, herunder selvstendig vurdere hemodynamisk betydning av lungeemboli.
7.11 Aortasykdommer
HJS-054
Ha kunnskap om ulike diagnostiske metoder ved aortasykdom, herunder CT, MR og ekkokardiografi.
HJS-055
Ha kunnskap om behandlingen av aortasykdommer, herunder aorta disseksjon, aorta aneurisme og ulcus.
HJS-056
Selvstendig kunne følge opp pasient(er) med aortadisseksjon i akuttfasen og postoperativt, inklusive samarbeid med kirurg.
HJS-057
Selvstendig kunne utføre ekkokardiografisk undersøkelse av pasienter med mistenkt aortadisseksjon.
7.12 Genetikk ved hjertesykdom
HJS-058
Kjenne til betydningen av genetikk ved hjertesykdommer, herunder kardiomyopati, aortopati, arytmi, trisomi og lipidsykdom. Kjenne indikasjon for genetisk utredning og veiledning.
7.13 Kliniske studier – hjertesykdommer
HJS-059
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C8. Indremedisin
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
8.1 Hjertesykdommer
MED-001
Ha kunnskap om indikasjonene for, og etter samråd med kardiolog, selvstendig kunne beslutte hastegrad for implantasjon av pacemaker og ICD.
MED-002
Selvstendig kunne avlese pacemaker/ICD ved akutte problemstillinger.
MED-003
Ha god kunnskap om videre behandling og oppfølging av endokardittpasienter, samt kjenne til faresignaler ved og håndtering av alvorlige komplikasjoner.
MED-004
Ha kunnskap om klinisk presentasjon og diagnostiske kriterier ved de forskjellige formene for kardiomyopati.
MED-005
Beherske initial utredning og ha kunnskap om videre behandling ved myokarditt.
MED-006
Ha kunnskap om behandling av kronisk/recidiverende perikarditt.
MED-007
Ha kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød.
MED-008
Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.
MED-009
Beherske diagnostikk av hjertesvikt, herunder sykehistorie, klinikk, enkel ekkokardiografisk undersøkelse, røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.
MED-010
Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt og vurdere behov for rådføring med/henvisning til kardiolog.
MED-011
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling ved ulike årsaker til sjokk, herunder kardiogent, hypovolemisk, septisk og anafylaktisk sjokk.
MED-012
Kjenne til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk.
MED-013
Ha kjennskap til indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter hjertetransplantasjon.
8.2 Lungesykdommer
MED-014
Ha kunnskap om indikasjon og diagnostisk nytte av pletysmografi og gassdiffusjonsmåling, samt selvstendig kunne tolke funnene.
MED-015
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med astma bronchiale.
Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av astma.
Ha god kunnskap om luftveisallergier.
MED-016
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med KOLS i alle sykdommens faser.
Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av KOLS, herunder røykeavvenning, KOLS rehabilitering, oksygenbehandling og palliasjon.
MED-017
Ha god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft og tumorsykdommer i mediastinum, brystvegg og pleura, samt ha kunnskap om de vanligste komplikasjoner av behandling.
MED-018
Ha god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne behandle de vanligste lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte pasienter.
MED-019
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av lungeabscesser og pleuraeffusjoner, herunder transudat, eksudat og infeksiøs pleuravæske/empyem.
MED-020
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter og pulmonal hypertensjon.
Ha kjennskap til behandling av cystisk fibrose.
MED-021
Ha god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom og følgetilstander av dette, samt selvstendig kunne organisere videre utredning og behandling.
MED-022
Ha god kunnskap om behandlingsnivå, relevante undersøkelser og behandling ved akutt alvorlig respirasjonssvikt.
Ha kunnskap om respiratorbehandling, samt beherske arbeid i team med oppfølging av pasienter på respirator.
MED-023
Selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise pneumothorax og pleuravæske.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft.
MED-024
Ha kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering.
MED-025
Ha kjennskap til indikasjoner for samt komplikasjoner og oppfølging etter lungetransplantasjon.
8.3 Nyresykdommer
MED-026
Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle pasienter med glomerulære sykdommer, herunder nefritter, nefrotisk syndrom og raskt progredierende glomerulonefritt.
MED-027
Ha god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle pasienter med tubulointerstitiell nyresykdom.
MED-028
Ha god kunnskap om utredning og behandling av sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom.
MED-029
Ha god kunnskap om diagnostikk av og selvstendig kunne behandle metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom, herunder anemi, benmineralforstyrrelser (CKD-MBD), uremiske manifestasjoner, elektrolyttforstyrrelser og syre-/baseforstyrrelser.
MED-030
Selvstendig kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.
MED-031
Selvstendig kunne identifisere, stabilisere og planlegge behandlingsforløp av pasienter tiltrengende akutt nyreerstattende behandling.
MED-032
Selvstendig kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt forebygge og diagnostisere endeorganskade ved hypertensjon.
MED-033
Under supervisjon kunne behandle hypertensjon under svangerskap.
MED-034
Ha kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av plasmaferese.
MED-035
Ha kunnskap om indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter, nyretransplantasjon.
MED-036
Selvstendig kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier ved akutt nyresykdom.
MED-037
Ha god kunnskap om indikasjoner for og kontraindikasjoner mot nyrebiopsi.
8.4 Fordøyelsessykdommer
MED-105
Ha god kunnskap om indikasjon for og utførelse av gastroskopi ved GI-blødning.
MED-039
Selvstendig kunne identifisere hvilke pasienter med akutte magesmerter som trenger kirurgisk vurdering.
MED-040
Selvstendig kunne utføre ascitestapping.
MED-041
Beherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus. Selvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi.
MED-042
Selvstendig kunne behandle reflukssykdom medikamentelt.
MED-043
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcussykdom og Helicobacter pylori-infeksjon, gastritt/duodenitt og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.
MED-044
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i tynntarmen, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander og infeksjoner.
Ha kunnskap om sykdommer/tilstander som skyldes endret anatomi i tynntarmen.
MED-045
Ha god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt.
MED-046
Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle irritabel tarm syndrom og andre funksjonelle mage-tarmlidelser.
MED-047
Ha god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved andre tarmsykdommer, herunder infeksjoner, divertikkelsykdom, tarmiskemi, stråle- og cytostatikaindusert enteropati.
MED-048
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle leversykdommer, herunder:
  • alkoholbetingede, medikamentuløste og andre toksiske
  • fettleversykdom og andre metabolske
  • virushepatitter og andre infeksiøse
  • autoimmune
  • genetiske og vaskulære
MED-049
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne gi medikamentell behandling av sykdommer i galleveiene.
MED-050
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt.
MED-051
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder rekvirere nødvendige laboratorie-, bildediagnostiske og endoskopiske undersøkelser.
MED-052
Ha god kunnskap om anorektale sykdommer, herunder hemoroider, fissurer, abscesser og fistler.
MED-053
Selvstendig kunne utføre orienterende transabdominal ultralyd av abdominalorganer.
8.5 Endokrinologi
MED-054
Selvstendig kunne gi spesialisert behandling med parenterale og perorale medikamenter ved diabetes.
Ha god kunnskap om oppfølging av diabetesbehandling og eventuelle senkomplikasjoner av diabetes.
MED-055
Selvstendig kunne gi adekvate råd om diabetesbehandling ved anestesi/kirurgi.
MED-056
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetes ved svangerskap.
MED-057
Ha god kunnskap om årsaker til og selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av hypo- og hyperthyreose.
MED-058
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle myxødemkoma.
MED-059
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle thyreotoksisk krise.
MED-060
Ha god kunnskap om vurdering og behandling av struma med funksjonsforstyrrelser.
MED-061
Ha kjennskap til utredning av thyroideatumores.
MED-062
Ha god kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt, og selvstendig kunne behandle akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.
MED-063
Beherske diagnostikk og initial behandling av osteoporose og forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet.
MED-064
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med hypofysesvikt og hypofyseadenomer, herunder Cushings syndrom og prolaktinom.
MED-065
Ha god kunnskap om symptomer, utredning og behandling av mannlig hypogonadisme.
MED-066
Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne kontrollere binyreincidentalomer.
8.6 Infeksjonssykdommer
MED-067
Beherske tolking av mikroskopi av tykk og tynn dråpe ved malariadiagnostikk.
MED-068
Selvstendig kunne vurdere og behandle sepsis, herunder sepsis med multiorgansvikt, samt beherske arbeid i team med oppfølging av slike pasienter på overvåkningsavdeling.
MED-069
Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling.
Ha god kunnskap om mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og nosokomiale resistensforhold.
MED-070
Under supervisjon kunne iverksette relevant utredning og behandling ved lungetuberkulose.
MED-071
Selvstendig kunne utrede, medikamentelt behandle og iverksette nødvendige smittetiltak ved Clostridium difficile enterokolitt.
MED-072
Selvstendig kunne diagnostisere og medikamentelt behandle akutt cholecystitt og cholangitt.
MED-073
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle osteomyelitt, herunder spondylodiskitt.
MED-074
Selvstendig kunne diagnostisere septisk artritt, herunder utføre leddpunksjon av større ledd, og iverksette videre utredning og behandling.
MED-075
Selvstendig kunne medikamentelt behandle meningitt og encefalitt.
MED-076
Ha god kunnskap om utredningen av de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og infeksjoner hos hjemvendte reisende, innvandrere og asylsøkere, samt under supervisjon kunne iverksette behandling og isolasjonstiltak.
MED-077
Ha god kunnskap om infeksjoner i proteser, graft eller andre fremmedlegemer og under supervisjon kunne iverksette medisinsk behandling.
MED-078
Ha god kunnskap om faktorer som kan føre til, og kliniske manifestasjoner ved ervervet/sekundær immunsvikt.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer.
MED-079
Ha god kunnskap om særlig smittsomme sykdommer og risikofaktorer for større infeksjonsutbrudd.
Ha god kunnskap om utredning og varsling ved slik mistanke samt kjenne til melderutiner for smittsomme sykdommer.
Ha kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å hindre smittespredning.
MED-080
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle flåttbårne sykdommer.
8.7 Geriatri
MED-081
Ha god kunnskap om utredning og behandling av alle vanlige demenssykdommer:
  • demens ved Alzheimers sykdom
  • vaskulær demens
  • demens med Lewy-legemer
  • frontotemporallapp-demens
  • alkoholisk demens
  • demens ved Parkinsons sykdom
Ha kunnskap om gradering av demens og om skillet mellom mild kognitiv svikt og demens.
MED-082
Ha god kunnskap om palliativ behandling og selvstendig kunne iverksette et palliativt regime.
MED-083
Ha god kunnskap om sykdommer og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko hos eldre.
MED-084
Beherske diagnostikk og behandling av hjerneslag og TIA, herunder trombolysebehandling og henvisning til nevroradiologisk intervensjon når indisert.
8.8 Blodsykdommer
MED-085
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av antistoffmedierte hemolytiske anemier.
MED-086
Ha god kunnskap om utredning og behandling av unormale benigne tilstander i erytrocytter.
MED-087
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle ukomplisert hemokromatose.
MED-088
Ha kunnskap om initial utredning og behandling av pasienter med benmargssvikt.
MED-089
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede underliggende årsaker til venøse tromboser, herunder arvelige årsaker, kreftsykdommer og andre ervervede årsaker.
MED-090
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med disseminert intravaskulær koagulopati.
MED-091
Ha kunnskap om utredning og behandling av medfødte og ervervede blødningstilstander.
MED-092
Ha god kunnskap om symptomer og funn ved kronisk lymfatisk leukemi, MGUS, myelomatose og lymfomer. Under supervisjon kunne initialt utrede kronisk lymfatisk leukemi og myelomatose.
MED-093
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutt leukemi.
MED-094
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med truende tverrsnittslesjon, og ha kunnskap om ved hvilke tilstander dette kan forekomme.
MED-095
Selvstendig kunne tolke blodutstryk ved mistanke om tilstander som akutt leukemi, kronisk myelogen leukemi, kronisk lymfatisk leukemi, mikroangiopatiske anemier (TTP/HUS) og alvorlige infeksjoner.
MED-096
Ha kjennskap til utredning og vurdering av pasienter for mulig stamcelletransplantasjon.
8.9 Andre læringsmål
MED-097
Selvstendig kunne utføre preoperative medisinske tilsyn.
Ha god kunnskap om medisinsk oppfølging av pasienter i postoperativ fase.
MED-098
Ha god kunnskap om utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter.
Selvstendig kunne behandle polymyalgia revmatika.
MED-099
Ha god kunnskap om utredning og kirurgiske behandlingsalternativer ved sykelig overvekt.
Ha kunnskap om komplikasjoner ved bariatrisk kirurgi.
MED-100
Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av voksne med medfødte metabolske sykdommer.
MED-101
Ha kunnskap om initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artritter.
MED-102
Ha kjennskap til utredning av CFS/ME.
MED-103
Beherske innleggelse av arteriekanyle.
Beherske innleggelse av introducer i lyskevenen.
MED-104
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser. Ha god kunnskap om sammenhengen mellom syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser, herunder:
  • hypo-/hypernatremi
  • hypo-/hyperkalemi
  • hypo-/hyperkalsemi
  • hypo-/hyperfosfatemi
  • hypo-/hypermagnesemi
  • respiratorisk acidose og alkalose
  • metabolsk acidose og alkolose
  • «blandede typer»
8.10 Kliniske studier – indremedisin.
MED-106
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C9. Infeksjonssykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
9.1 Basiskompetanse
INF-001
Ha god kunnskap om symptomer og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med alle typer infeksjoner, både infeksjoner oppstått i samfunnet, i sykehus og i utlandet.
INF-002
Ha god kunnskap om interaksjonsmekanismer mellom mikrober og vert.
INF-003
Ha god kunnskap om differensialdiagnostiske vurderinger ved inflammatoriske tilstander.
INF-004
Beherske diagnostikk, prøvetaking og terapeutiske vurderinger hos pasienter med feber av ukjent årsak.
INF-005
Ha oppdatert kunnskap om fremmedlegemeinfeksjoner, infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter og hos pasienter under intensivbehandling.
Selvstendig kunne behandle slike pasienter og gi råd om håndtering av pasienter som behandles av andre spesialister.
9.2 Intensivbehandling
INF-006
Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling.
INF-007
Selvstendig kunne vurdere den kliniske betydningen av mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og ha god kunnskap om nosokomiale resistensforhold.
INF-008
Selvstendig og, ved behov, i samråd med andre spesialister kunne vurdere og behandle sepsis med multiorgansvikt.
INF-009
Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og iverksette behandling ved infeksjonskomplikasjoner til kirurgiske inngrep.
9.3 HIV
INF-010
Beherske diagnostikk og behandling av HIV-infeksjoner. Ha god kunnskap om resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer.
INF-011
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle opportunistiske infeksjoner ved HIV-infeksjon med immunsvikt, inkludert AIDS.
Ha god kunnskap om andre HIV-relaterte opportunistiske sykdommer.
INF-012
Selvstendig kunne gjennomføre smitteoppsporing og rådgi i HIV-relaterte smittespørsmål.
INF-013
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og gjennomføre pre- og post-eksposisjonsprofylakse (PrEP og PEP).
9.4 Annen immunsvikt
INF-014
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med de vanligste former for medfødt/primær immunsvikt.
Selvstendig kunne vurdere når det er behov for henvisning til avdeling med spesialkompetanse i håndtering av immunsviktpasienter.
INF-015
Ha god kunnskap om faktorer som kan føre til ervervet/sekundær immunsvikt og tilstandens kliniske manifestasjoner.
INF-016
Ha god kunnskap om hvordan ulike legemidler, inklusive immunmodulerende legemidler, påvirker immunresponser og hvilke infeksjonsmedisinske sykdommer disse disponerer for.
INF-017
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer.
9.5 Viral hepatitt
INF-018
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med akutt viral hepatitt.
INF-019
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med kronisk viral hepatitt.
9.6 Seksuelt overførbare sykdommer
INF-020
Ha god kunnskap om epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare sykdommer.
INF-021
Ha kunnskap om diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar ved seksuelt overførbare sykdommer.
INF-022
Ha kunnskap om pasientveiledning og behandling av de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene, herunder:
  • klamydia
  • mykoplasma
  • gonoré
  • syfilis
9.7 Importsykdommer
INF-023
Ha god kunnskap om og beherske infeksjonsepdiemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjonshåndtering av infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, flyktninger og innvandrere.
INF-024
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og smitteverntiltak ved særlig farlige infeksjonssykdommer, herunder viral hemorrhagisk feber, anthrax og SARS.
Selvstendig kunne rådgi andre instanser, inkludert håndtering av pressen.
INF-025
Ha kunnskap om infeksjonsepidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise, inkludert vaksinasjonsrådgivning og annen reiseprofylakse.
9.8 Mykobakterieinfeksjoner
INF-026
Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med aktiv tuberkulose.
INF-027
Ha god kunnskap om behandling av pasienter med resistent tuberkulose.
INF-028
Selvstendig kunne utrede, følge opp og behandle pasienter med latent tuberkulose.
INF-029
Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med andre mykobakterielle infeksjoner enn tuberkulose.
9.9 Antimikrobiell behandling
INF-030
Ha god kunnskap om nasjonale mikrobiologiske overvåkningsdatabaser og nasjonal antibiotikaveileder som grunnlag for infeksjonsmedisinske vurderinger og rådgivning.
INF-031
Ha god kunnskap om indikasjoner for og beherske valg av antimikrobiell profylakse.
INF-032
Ha god kunnskap om antimikrobielle legemidlers virkningsmekanismer, famakokinetikk og eliminasjon.
INF-033
Ha god kunnskap om og beherske indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer ved bruk av antimikrobielle legemidler.
INF-034
Ha god kunnskap om og beherske medikamentvalg og dosejusteringer ved nyresvikt, leversvikt og ved andre metabolske avvik.
INF-035
Ha god kunnskap om uheldige sider ved antibiotikabruk på samfunns-, institusjons- og individnivå.
Selvstendig kunne gi faglig råd om antibiotikabruk ved egen institusjon (antibiotika stewardship – «forvaltning»).
9.10 Epidemiologi
INF-036
Ha kunnskap om metoder for epidemiologiske studier og epidemiologisk kartlegging, inkludert svakheter og begrensninger ved disse metodene.
Ha gode nok statistikk-kunnskaper til selvstendig å kunne tolke epidemiologiske metoder og data.
INF-037
Ha god kunnskap om infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd.
INF-038
Ha god kunnskap om melderutiner for smittsomme sykdommer og selvstendig kunne diagnostisere og melde slike tilfeller.
9.11 Bioterrorisme
INF-039
Ha kunnskap om særlig farlige smittsomme sykdommer som kan benyttes innen bioterrorisme, herunder anthrax, botulisme, pest, kopper og viral hemorrhagisk feber.
Ha kunnskap om klinikk, smittemåter, behandling og isolasjon og vite hvor ekspertise kan hentes inn.
9.12 Smittevern
INF-040
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risiko for smittespredning av smittsomme sykdommer inkludert multiresistente mikrober.
INF-041
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne oppdage sykdomstilfeller forårsaket av resistente mikrober.
Beherske utredning og varsling ved slik mistanke.
INF-042
Ha god kunnskap om isolasjonsrutiner og hvilke tiltak som kan settes i verk for å hindre smittespredning.
Selvstendig kunne iverksette adekvate sykehushygieniske tiltak.
INF-043
Ha god kunnskap om og beherske rutiner for sanering av bærerskap av resistente mikrober.
9.13 Mikrobiologi
INF-044
Ha god kunnskap om sykdomsfremkallende bakterier, sopp, virus og prioner.
INF-045
Ha god kunnskap om hvilke mikrober som kan føre til infeksjoner hos immunsvekkede pasienter.
INF-046
Beherske adekvat prøvetaking og valg av transportmedium.
Ha god kunnskap om betydningen av transporttid, prøvemottak, korrekt registrering, samt prinsipper for valg av analyser i laboratoriet basert på opplysninger i rekvisisjon.
INF-047
Ha god kunnskap om klinisk mikrobiologiske identifikasjonsmetoder samt resistensbestemmelse.
Under supervisjon kunne utføre diagnostikk av sykdomsfremkallende bakterier og virus.
INF-048
Selvstendig kunne utføre mikrobiologisk hurtigdiagnostikk.
INF-049
Selvstendig kunne tolke den kliniske relevansen av mikrobiologiske funn og utlede relevant antimikrobiell behandling og eventuelle nødvendige sykehushygieniske tiltak.
INF-050
Ha god kunnskap om formidling av foreløpige og endelige mikrobiologiske svar.
9.14 Vaksiner
INF-051
Ha god kunnskap om vaksiners virkemåte, bivirkninger, indikasjoner, kontraindikasjoner, vaksinasjon ved immunsvekkelse og reisevaksinasjon.
INF-052
Ha kunnskap om barnevaksinasjonsprogrammet, det nasjonale vaksinasjonsregisteret, melding av bivirkninger, og strategier for å sikre nødvendig vaksinasjonsdekning for ulike befolkningsgrupper.
C10. Lungesykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
10.1 Astma og allergiske luftveissykdommer
LUN-001
Ha god kunnskap om vanlige luftveissymptomer, herunder dyspnoe, hoste, respiratoriske fremmedlyder, heshet, slimproduksjon, hemoptyse og brystsmerter.
Selvstendig kunne utrede disse tilstandene.
LUN-002
Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av astma.
LUN-003
Ha god kunnskap om avanserte behandlingsformer av astma.
LUN-004
Selvstendig kunne utarbeide individuell behandlingsplan til pasienter med astma.
LUN-005
Ha god kunnskap om luftveisallergier og selvstendig kunne utføre og tolke basal allergologisk utredning.
Ha god kunnskap om håndtering og utredning av anafylaksi
Ha kjennskap til allergenspesifikk immunterapi.
LUN-006
Ha god kunnskap om allergisk bronkopulmonal aspergillose og andre eosinofile lungesyndromer.
10.2 KOLS
LUN-007
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med KOLS i alle faser av sykdommen, inkludert akutte og livstruende forverrelser.
Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av KOLS, herunder røykeavvenning, KOLS rehabilitering, oksygenbehandling og palliasjon.
10.3 Bronkietasier og andre luftveissykdommer
LUN-008
Ha god kunnskap om årsaker til bronkiektasier og prinsipper for diagnostikk og behandling, inkludert teknikker for slimmobilisering og behandling av aktuelle mikrobiologiske agens.
LUN-009
Ha kunnskap om sykdomsbilder ved andre luftveissykdommer, herunder:
  • bronkiolitt
  • luftveisstenose
  • trakeobronkomalasi
  • trakeo-øsofageal fistel
  • sykdommer i øvre luftveier
  • stemmebåndsdysfunksjon/exercise induced laryngeal obstruction
  • aspirasjon av fremmedlegeme
10.4 Thorakale tumorsykdommer
LUN-010
Ha god kunnskap om invasiv og non-invasiv diagnostikk og klassifisering av thorakale tumorsykdommer, inkludert stadieinndeling og funksjonsvurdering.
Selvstendig kunne vurdere egnethet for de forskjellige behandlingsalternativene.
LUN-011
Selvstendig kunne gi medikamentell behandling for lungekreft.
LUN-012
Under supervisjon kunne gi medikamentell behandling for mesoteliom.
LUN-013
Ha kjennskap til behandling av andre tumorsykdommer i thorax og mediastinum.
LUN-014
Ha god kunnskap om indikasjonen for strålebehandling, kirurgisk behandling og intervensjonsendoskopi.
Som del av tverrfaglig team kunne fatte beslutning om målrettet individualisert behandling.
LUN-015
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til maligne thorakale tumorsykdommer.
LUN-016
Ha god kunnskap om medikamentell og ikke-medikamentell palliativ behandling av malign thorakal tumorsykdom.
10.5 Tuberkulose
LUN-017
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med thorakal tuberkulose.
LUN-018
Ha god kunnskap om risikofaktorer og sykdomsutvikling ved tuberkulose.
Selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av aktiv og latent pulmonal tuberkulose.
Ha god kunnskap om utredning og behandling av ekstrapulmonal tuberkulose.
LUN-019
Ha god kunnskap om smitteoppsporing og kjenne gjeldende regelverk og retningslinjer.
LUN-020
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle infeksjoner med non-tuberkuløse mykobakterier (NTM) i lungene.
10.6 Ikke-mykobakterielle lungeinfeksjoner
LUN-021
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandlingsprinsipper ved lungeinfeksjoner, inkludert opportunistiske infeksjoner, samt komplikasjoner, herunder empyem og lungeabscess.
LUN-022
Ha god kunnskap om de vanligste former for medfødt og ervervet immunsvikt som disponerer for lungeinfeksjoner.
10.7 Pulmonal vaskulær sykdom
LUN-023
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av lungeemboli og andre pulmonale vaskulære sykdommer, herunder pulmonal hypertensjon, vaskulitt og pulmonale shunter.
10.8 Yrkes- og miljøbetingede lungesykdommer
LUN-024
Ha god kunnskap om utredning og behandling av yrkesbetingede lungesykdommer.
LUN-025
Selvstendig kunne utforme spesialisterklæringer.
10.9 Interstitielle lungesykdommer (ILS)
LUN-026
Ha god kunnskap om sarkoidose, inkludert ekstrapulmonale manifestasjoner.
Selvstendig kunne utrede og behandle sarkoidose.
LUN-027
Ha god kunnskap om utredning og behandling av sjeldne interstitielle lungesykdommer, herunder:
  • idiopatisk pulmonal fibrose og andre idiopatiske interstitielle lungesykdommer
  • lungemanifestasjoner ved systemsykdom
  • pneumokonioser
  • hypersensitivitetspneumonitt
  • cystiske lungesykdommer
10.10 Respirasjonssvikt
LUN-028
Ha god kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av non-invasiv ventilasjonsbehandling (NIV) ved akutt og kronisk respirasjonssvikt.
Ha god kunnskap om vanlige komplikasjoner ved NIV.
Selvstendig kunne gjennomføre NIV behandling ved akutt respirasjonssvikt.
LUN-029
Ha god kunnskap om de forskjellige formene for oksygenterapi.
Ha god kunnskap om indikasjoner for langtids oksygenterapi (LTOT), og selvstendig kunne starte behandling og følge opp pasienter som får LTOT.
LUN-030
Ha god kunnskap om behandling av inhalasjonsskader, herunder obstruktivitet i luftveiene, hypoksi, termisk skade og/eller systemisk toksisitet.
LUN-031
Ha god kunnskap om indikasjonene for og gjennomføring av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) hos pasienter med kronisk hyperkapnisk respirasjonssvikt.
10.11 Sykdommer i pleura
LUN-032
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av maligne og ikke-maligne pleuraeffusjoner.
LUN-033
Selvstendig kunne utføre diagnostisk og terapeutisk pleuradrenasje.
LUN-034
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for perkutan biopsi av lunge og pleura, samt thorakoskopi.
LUN-035
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med spontan pneumothorax, herunder trykkpneumothorax og pneumomediastinum.
LUN-036
Ha god kunnskap om indikasjonene og metodene for skleroserende intrapleural behandling (pleurodese), og selvstendig kunne utføre slik behandling.
10.12 Ekstrapulmonale restriktive tilstander
LUN-037
Ha god kunnskap om sykdommer i brystvegg, respirasjonsmuskulatur og diafragma, herunder deformiteter i thoraxveggen, nevromuskulære sykdommer, parese av n. phrenicus og diafragmahernie.
10.13 Genetiske og medfødte lungesykdommer
LUN-038
Ha god kunnskap om utredning og behandling av primær ciliær dyskinesi (PCD) og cystisk fibrose (CF).
LUN-039
Ha god kunnskap om alfa-1-antitrypsinmangel og selvstendig kunne utrede pasienter med dette.
LUN-040
Ha kjennskap til utviklingsforstyrrelser i øvre og nedre luftveier og komplikasjoner til disse hos voksne.
10.14 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
LUN-041
Ha god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom, sentralt søvnapnesyndrom og obesitas hypoventilasjonssyndrom, og selvstendig kunne utrede og behandle disse.
10.15 Lungetransplantasjon
LUN-042
Ha god kunnskap om indikasjoner for lungetransplantasjon og nasjonal henvisningspraksis.
Ha god kunnskap om komplikasjoner og oppfølging etter lungetransplantasjon.
10.16 Røykeslutt og forebyggende arbeid
LUN-043
Ha god kunnskap om effekter av røyking på helse og sykdom, om behandlingsmetoder for røykeslutt og selvstendig kunne gi råd og følge opp pasienter i forbindelse med røykeslutt.
LUN-044
Ha god kunnskap om vaksinasjon som forebyggende tiltak ved lungesykdom.
10.17 Lungerehabilitering
LUN-045
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering.
10.18 Palliativ behandling
LUN-046
Selvstendig kunne gi palliativ behandling ved både maligne og ikke-maligne lungesykdommer.
Ha god kunnskap om tverrfaglig tilnærming til palliasjon.
10.19 Bildediagnostiske undersøkelser
LUN-047
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke og beskrive normale og patologiske røntgen thorax.
LUN-048
Ha god kunnskap om indikasjon og prinsipper for ultralydundersøkelser.
Selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse av thorax og gjenkjenne vanlige patologiske tilstander.
LUN-049
Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for CT thorax og grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metoden.
Ha god kunnskap om vanlige funn ved CT thorax. Under supervisjon kunne tolke CT thorax.
LUN-050
Ha kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for MR thorax og grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metoden.
LUN-051
Ha kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for nuklærmedisinske undersøkelser (PET-CT, octreotidscintigrafi, SPECT) samt grunnleggende prinsipper og begrensninger ved metodene.
10.20 Lungefunksjonsundersøkelser
LUN-052
Selvstendig kunne gjennomføre og tolke respirasjonsfysiologiske undersøkelser, herunder:
  • spirometri inkludert reversibilitetstesting
  • statiske lungevolum (RV, TLC) Helkroppspletysmografi
  • måling av diffusjonskapasitet (DLCO)
  • bronkial provokasjon
  • gangtest
  • 6 min. eller tilsvarende
  • arbeidsbelastning m/måling av gassveksling/O2-opptak
  • kalibrering av apparatur anvendt ved ovennevnte prosedyrer
LUN-053
Selvstendig kunne utføre preoperativ lungemedisinsk vurdering før thorakal og ekstrathorakal kirurgi.
10.21 Bronkoskopi
LUN-054
Ha god kunnskap om bronkoskopi, og selvstendig kunne utføre fleksibel bronkoskopi.
LUN-055
Selvstendig kunne ta bronkiale og transbronkiale biopsier, transbronkiale finnålsprøver og gjøre bronkialskylling.
LUN-056
Ha kjennskap til endobronkial ultralydundersøkelse, endobronkial kryobiopsitaking og prosedyre for fullstendig bronkial lavage.
LUN-057
Ha kjennskap til bronkoskopiveiledet endotrakeal intubasjon og bronkoskopi med stivt skop.
LUN-058
Selvstendig kunne utføre bronkoskopisk slimsanering av luftveiene.
LUN-059
Ha kjennskap til indikasjoner for bronkoskopisk intervensjonsbehandling, herunder stent, laser og bronkial ventilbehandling.
LUN-060
Ha kjennskap til hvordan man skal fjerne fremmedlegemer funnet ved bronkoskopi.
C11. Nyresykdommer
Alle felles indremedisinske læringsmål i kapittel C1. og følgende læringsmål:
11.1 Nyrefysiologi og elektrolyttforstyrrelser
NYR-001
Ha god teoretisk kunnskap om nyrefysiologi og patofysiologi, herunder renal hemodynamikk, glomerulær filtrasjon og tubulære transportmekanismer.
NYR-002
Beherske utredning og behandling av elektrolyttforstyrrelser, herunder forstyrrelser i kalium-, natrium-, kalsium-, fosfat- og magnesiumhomeostasen.
NYR-003
Beherske utredning og behandling av syre-/baseforstyrrelser.
11.2 Nyremedisinske sykdomsbilder
NYR-004
Beherske utredning av pasienter med glomerulære sykdomsbilder, herunder nefrittisk presentasjon, nefrotisk presentasjon og raskt progredierende glomerulonefritt.
NYR-005
Beherske behandling av glomerulære sykdommer og herunder kunne anvende kunnskap om patogenese, klassifikasjon, prognose og komplikasjoner.
NYR-006
Beherske utredning og behandling av pasienter med tubulointerstitielle sykdomsbilder.
Kunne anvende kunnskap om utløsende årsaker, herunder systemsykdommer, infeksjoner, medikamenter, toksiner, medfødte og ervervede tubulopatier.
NYR-066
Beherske utredning og behandling av arvelige og sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, onkologiske tilstander, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom.
11.3 Kronisk nyresykdom
NYR-008
Ha god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon, utvikling av og prinsipper for forebygging av kronisk nyresykdom.
NYR-009
Ha god kunnskap om og beherske prinsipper for nyrebeskyttende og nyrebevarende behandling.
NYR-010
Beherske diagnostikk og behandling av metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom.
NYR-011
Selvstendig kunne anvende kunnskap om hjerte-/karsykdom hos pasienter med kronisk nyresykdom, herunder hjertesvikt, koronarsykdom, endokarditt og arytmier.
I samarbeid med kardiolog kunne utrede og behandle kardiorenale sykdomsbilder.
NYR-012
Beherske kommunikasjon med pasient og pårørende om indikasjon og potensiell nytte og komplikasjoner av nyreerstattende behandling.
Selvstendig kunne anvende dette til å beslutte behandlingsmodalitet ved behov for nyreerstattende behandling.
NYR-013
Beherske konservativ uremibehandling, herunder symptomlindrende og palliative tiltak.
NYR-014
Beherske planlegging av tidspunkt for dialysetilgang, utredning til transplantasjon og tid for oppstart av nyreerstattende behandling.
11.4 Akutt nyreskade
NYR-015
Ha god kunnskap om epidemiologi, klassifikasjon og patofysiologi av akutt nyreskade og beherske prinsipper for forebygging.
NYR-016
Beherske diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved akutt nyreskade.
NYR-017
Beherske oppfølging og behandling av pasienter med multiorgansvikt og akutt nyreskade, herunder væskebehandling, medikamentjusteringer og samarbeid med anestesileger/andre spesialiteter.
NYR-018
Selvstendig kunne være ansvarlig for oppstart og gjennomføring av nyreerstattende behandling ved akutt nyreskade.
NYR-019
Ha god kunnskap om dialyseprinsipper i behandling av forgiftninger og selvstendig kunne være ansvarlig for dialysebehandling i de tilfeller det er indisert.
11.5 Nyreerstattende behandling
NYR-020
Beherske ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med peritonealdialyse (PD).
NYR-021
Ha kunnskap om typer av PD katetre og teknikker for innleggelse, dialysevæsker, tilkoplingssystem og maskiner brukt i PD behandling.
NYR-022
Selvstendig kunne anvende kunnskap om tester av membranegenskaper og dialysekvalitet og på grunnlag av dette evaluere PD regimet.
NYR-023
Beherske diagnostikk og behandling av PD relaterte komplikasjoner.
NYR-024
Beherske oppstart, ordinasjon og oppfølging av pasienter som behandles med hemodialyse.
NYR-025
Ha god kunnskap om fysiologiske prinsipper, fordeler og ulemper ved hemodialyse, hemofiltrasjon og hemodiafiltrasjon.
Selvstendig kunne anvende dette i vurdering av egnet dialyseform i ulike kliniske situasjoner.
NYR-026
Ha kunnskap om dialyseapparatur og vannrenseanlegg.
NYR-027
Ha god kunnskap om teknikk for innleggelse og komplikasjoner ved intravaskulære dialysekatetre for hemodialyse.
I samråd med andre spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner, tromboser og andre kateterrelaterte komplikasjoner.
NYR-028
Ha kunnskap om teknikk for anleggelse av arteriovenøs fistel og graft (AV-fistel/-graft) for hemodialyse.
Beherske klinisk vurdering av slik dialysetilgang og under supervisjon kunne utføre ultralydveiledet vurdering.
NYR-029
Beherske vurdering av dialysekvalitet hos pasienter som behandles med hemodialyse.
NYR-030
Ha god kunnskap om antikoagulasjon, natrium- og ultrafiltrasjonsprofilering, arterie- og venetrykk, dialysat-, blod- og aksess-flow og resirkulering.
Selvstendig kunne anvende dette i ordinasjon og oppfølgning av hemodialysebehandling.
NYR-031
Ha god kunnskap om komplikasjoner under hemodialysebehandling.
NYR-032
Ha kunnskap om basal transplantasjonsimmunologi.
NYR-033
Beherske utredning av nyreresipient og henvisning til nyretransplantasjon.
NYR-034
Beherske utredning og henvisning av levende giver til nyredonasjon.
NYR-035
Ha kunnskap om kirurgisk teknikk og deltatt ved nyretransplantasjon.
Under supervisjon kunne følge opp og behandle nyretransplanterte i de første 8 uker etter nyretransplantasjon.
NYR-036
Beherske oppfølging av nyretransplanterte pasienter fra 8 uker etter nyretransplantasjon.
NYR-037
Beherske utredning og behandling av akutte og kroniske komplikasjoner etter nyretransplantasjon, herunder rejeksjoner, kreftsykdom, infeksjoner og kardiovaskulær sykdom, i samråd med andre spesialister.
NYR-038
Beherske oppfølging og kontroll av nyredonorer.
NYR-039
Beherske oppfølging og kontroll av pasienter med kombinert nyre- og pankreastransplantat.
11.6 Nyreerstattende behandling – Nyreerstattende behandling hos barn
NYR-040
Ha kunnskap om ordinasjon og gjennomføring av dialysebehandling hos barn.
11.7 Plasmaferese
NYR-041
Ha kunnskap om apparatur og fysiologiske prinsipper for gjennomføring av plasmaferese.
NYR-042
Ha god kunnskap om nyresykdommer der plamaferese kan være indisert og ha kjennskap til andre tilstander der plasmaferese kan være aktuell behandling.
NYR-043
Selvstendig kunne være ansvarlig for plasmaferesebehandling.
NYR-044
Ha god kunnskap om komplikasjoner til plasmaferese.
Beherske behandling av disse.
11.8 Hypertensjon
NYR-045
Ha god kunnskap om epidemiologi, årsaker til og komplikasjoner av hypertensjon.
NYR-046
Beherske utredning av hypertensjon og ha god kunnskap om de ulike målemetodene for blodtrykk.
NYR-047
Beherske behandling av hypertensjon, herunder ta hensyn til komorbiditeter, total kardiovaskulær risiko og individuelle forhold for valg av type behandling og behandlingsintensitet.
NYR-048
Beherske prinsipper for å forebygge og behandle endeorganskader ved hypertensjon.
NYR-049
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av hypertensive kriser.
11.9 Nyresykdom og hypertensjon ved svangerskap og fødsel og under amming
NYR-050
Ha god kunnskap om utredning, behandling og komplikasjoner av hypertensjon og nyresykdom som oppdages under svangerskap eller i tilslutning til fødsel.
I samråd med gynekolog/obstetriker kunne ivareta pasienten.
NYR-051
Ha god kunnskap om risiko ved svangerskap, fødsel og amming hos kvinner med hypertensjon, kronisk nyresykdom eller gjennomgått nyretransplantasjon.
I samråd med gynekolog/obstetriker kunne ivareta pasienten.
11.10 Sekundære nyretilstander
NYR-052
Ha kunnskap om behandlingsprinsippene for sykdomstilstander hvor nyrekomplikasjoner er hyppig forekommende, herunder diabetes mellitus, kronisk hjerte-/karsykdom, revmatologiske-, hematologiske-, onkologiske- og urologiske tilstander.
Beherske samarbeid med andre relevante spesialister for å sikre et helhetlig behandlingstilbud for disse pasientene.
11.11 Diagnostiske metoder
NYR-053
Beherske valg av bildediagnostiske metoder og funksjonsmåling ved utredning av nyresykdom.
NYR-054
Beherske vurdering av biokjemiske urinundersøkelser og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde.
NYR-055
Beherske urinmikroskopi med vurdering av sediment og kunne sette funn i sammenheng med klinisk bilde.
NYR-056
Under supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av native nyrer og urinveier.
NYR-057
Under supervisjon kunne gjennomføre orienterende ultralyd av graftnyre for vurdering av størrelse, avløpsforhold og vaskularisering.
NYR-058
Beherske indikasjoner for, og kontraindikasjoner mot akutt og elektiv nyrebiopsi, være fortrolig med prosedyren og kunne informere om forholdsregler, risiko og komplikasjoner.
Beherske vurdering av biopsimaterialet i lysmikroskop under prosedyren.
11.12 Farmakokinetikk og farmakodynamikk ved nyresykdom
NYR-059
Ha god kunnskap om farmakokinetiske prinsipper for medikamenter som har renal eliminasjon og beherske dosering og medisinjustering av slike medikamenter.
NYR-060
Ha god kunnskap om farmakodynamiske prinsipper og hvordan disse kan endres ved nyresykdom.
NYR-061
Ha god kunnskap om nefrotoksiske medikamenter og selvstendig beherske indikasjoner for bruk, dosering og seponering ved nyresykdom.
NYR-062
Beherske medisinjustering hos pasienter med kroniske nyresykdommer eller etter nyretransplantasjon.
NYR-063
Beherske medisinjustering til pasienter som behandles med kontinuerlig eller intermitterende hemodialyse/hemofiltrasjon/peritoneal dialyse.
11.13 Etikk
NYR-064
Ha god kunnskap om etiske forhold i vurdering av palliasjon og konservativ uremibehandling hos pasienter med nyresvikt i endestadiet og kort forventet levetid.
NYR-065
Ha god kunnskap om etiske dilemmaer i relasjon til organdonasjon ved bruk av avdød og levende donor.
11.14 Kliniske studier – nyresykdommer
NYR-067
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C12. Felles læringsmål for kirurgiske spesialiteter (del 2)
Læringsmålene inngår i hovedspesialiteten barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, generell kirurgi, karkirurgi, plastikkirurgi, thoraxkirurgi og urologi.
12.1 Akuttkirurgiske tilstander
FKI-001
Selvstendig kunne gjøre vurdering av pasienter med akutte buksmerter, stille tentativ diagnose, starte utredning og vurdere hastegrad av behandling.
Under supervisjon kunne utføre behandling av pasienter med lokalisert og generalisert peritonitt, blødning fra gastrointestinaltraktus og obstruksjonstilstander.
FKI-002
Ha kunnskap om de vanligste årsaker til og initial vurdering/utredning av akutte buksmerter hos barn.
FKI-003
Ha kunnskap om gynekologiske tilstander i differensialdiagnostikk hos pasienter med buksmerte og under supervisjon kunne gjøre vurdering av behov for videre utredning.
FKI-004
Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kjennskap til tiltak for behandling.
FKI-005
Ha god kunnskap om indikasjoner for avlastning av nyrebekken.
FKI-006
Selvstendig kunne diagnostisere blæretamponade og sørge for at rett behandling iverksettes.
FKI-007
Selvstendig kunne gjøre vurdering av akutt scrotum og akutt penis og kjenne hastegrad for behandling.
FKI-008
Under supervisjon kunne vurdere brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden.
Under supervisjon kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.
FKI-009
Selvstendig kunne gjøre vurdering av infeksjoner i hud og underhud og kunne behandle bløtvevsabscesser.
Under supervisjon kunne vurdere og sette i gang behandlingstiltak ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.
FKI-010
Ha kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk.
Under supervisjon kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk og vurdere indikasjon for behandling.
FKI-011
Selvstendig kunne vurdere bevissthetsnivå og gradere dette hos pasienter med isolerte hodeskader.
Under supervisjon kunne vurdere behov for utredning, behandling og observasjon samt behov for å ta kontakt med teamleder eller nevrokirurg for overføring av ansvar ved behov for observasjon eller behandling på høyere behandlingsnivå.
FKI-012
Selvstendig kunne utføre systematisk undersøkelse av pasienter med skader i rygg og nakke og mistenke nerveskade og nivå basert på nevrologiske utfall.
12.2 Pasientforløp
FKI-013
Ha kunnskap om pasienthåndtering i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging.
Under supervisjon kunne anvende kunnskapen i det praktiske arbeidet.
Under supervisjon kunne bidra i intensivmedisinsk behandling av kirurgiske pasienter.
FKI-014
Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon.
Under supervisjon kunne utføre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
FKI-015
Under supervisjon kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning.
Under supervisjon kunne tolke dette på en helhetlig måte.
FKI-016
Ha kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.
Under supervisjon kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
FKI-017
Ha kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
Ha kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.
FKI-018
Ha kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og under supervisjon kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.
FKI-019
Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og under supervisjon kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
FKI-020
Under supervisjon kunne behandle døende pasienter og bidra i diskusjon omkring livsforlengende behandling.
Under supervisjon kunne samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom.
Ha kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus.
Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
FKI-021
Ha kjennskap til respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
FKI-022
Beherske tolkning av blodgassanalyse.
FKI-023
Ha kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med kirurgi.
Under supervisjon av spesialisert fagperson kunne gjenkjenne unormale endringer i hemodynamikken.
Ha kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos gravide og hos barn.
FKI-024
Under supervisjon kunne vurdere pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper.
Ha kjennskap til prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.
FKI-025
Under supervisjon kunne foreta diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.
FKI-026
Ha kunnskap om kardiogent sjokk.
Under supervisjon kunne gjenkjenne vanlige arytmier og bidra i behandling og utredning av årsak.
FKI-027
Ha kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte.
Under supervisjon kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.
FKI-028
Selvstendig kunne bruke nasjonale retningslinjer ved oppstart av antibiotikabehandling hos pasienter med vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner til kirurgi, og ha god kunnskap om prinsipper for antibiotikaprofylakse ved kirurgi.
FKI-029
Ha kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette.
Under supervisjon kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt bidra til avansert smertebehandling og palliasjon i samarbeid med spesialisert fagperson.
FKI-030
Ha kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.
Ha kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi.
Under supervisjon kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.
FKI-031
Selvstendig kunne videreformidle nødvendig informasjon til kollega ved annet sykehus ved håndtering av kompliserte tilstander som krever rådgivning og eventuell henvisning/overføring av pasientansvar/overflytting til annet sykehus.
FKI-032
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.
12.3 Kreftbehandling
FKI-033
Ha kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og kjenne til pakkeforløpene for vanlige kreftformer.
FKI-034
Ha kjennskap til rollen til multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.
12.4 Traumehåndtering og behandling
FKI-035
Selvstendig kunne bruke ATLS-prinsippet til systematisk undersøkelse av multitraumepasient og selvstendig kunne bidra i traumemottak som undersøkende kirurg.
FKI-036
Under supervisjon kunne vurdere skadeomfang, planlegging av videre tiltak og utredning og eventuell stabilisering før overflytting til annet sykehus.
FKI-037
Ha kjennskap til «damage control»-prinsippet ved store traumer.
12.5 Vevshåndtering, kirurgiske tilganger og grunnleggende kirurgiske prinsipper
FKI-038
Ha kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:
  • prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
  • vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
  • blodbårne virussykdommer
  • rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring
FKI-039
Ha kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.
FKI-040
Beherske bruk av sjekkliste ved alle kirurgiske inngrep samt formidling av annen relevant informasjon til operasjonsteamet der dette er nødvendig.
FKI-041
Ha god kunnskap om vanlige kirurgiske instrumenter og anvendelse av disse.
Ha god kunnskap om forskjellige typer suturmateriale og bruksområder samt når suturmaterialet skal fjernes.
FKI-042
Beherske basale kirurgiske ferdigheter, herunder incisjon, disseksjon, sutur, ligatur, omstikning og anleggelse av dren.
Beherske mindre inngrep som fjerning av tumores i hud og underhud og ha kunnskap om metode og margin ved mistanke om malignitet.
FKI-043
Beherske behandling av overfladiske abcesser med punksjon eller incisjon og drenasje der det er indisert.
FKI-044
Ha kunnskap om indikasjon for evakuering av hematom og vite når operatør eller annen erfaren kollega må tilkalles.
Under supervisjon kunne evakuere hematom.
FKI-045
Ha god kunnskap om indikasjonene for tapping av postoperativt serom og selvstendig kunne gjennomføre prosedyren dersom det er indisert.
FKI-046
Beherske hemostase/få manuell kontroll ved overfladisk blødning.
FKI-047
Ha kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter som diatermi, ultralydforsegling og staplere.
Ha kunnskap om strålevern for pasient og helsepersonell ved bruk av radiologiske undersøkelser.
FKI-048
Ha kunnskap om vev og vevshåndtering, ha god anatomikunnskap og kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres.
FKI-049
Ha god kunnskap om sårtilheling og prinsipper for behandling av akutte og kroniske sår, herunder selvstendig kunne gjøre vurdering og iverksette behandling ved akutte sårskader og kjenne til indikasjoner for tetanusvaksinasjon.
FKI-050
Selvstendig kunne vurdere, behandle og kjenne indikasjoner for videre utredning ved infiserte og kroniske sår.
FKI-051
Selvstendig kunne vurdere trykksår, og iverksette forebyggende tiltak og behandling.
FKI-052
Selvstendig kunne gjøre tilfredsstillende revisjon av både akutte og kroniske sår.
FKI-053
Ha kunnskap om prinsippene for komplisert sårbehandling med bruk av vakuumassistert behandling.
FKI-054
Ha kjennskap til dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter; direkte lukning, transplantater og vevslapper.
FKI-055
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon og kjenne indikasjonene for suprapubisk kateter.
FKI-056
Selvstendig kunne undersøke pasienter med akutt og kronisk ischemi i ekstremitet.
Beherske bruk av doppler for å måle ankel/arm trykk og regne ut index samt tolke svar.
FKI-057
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med pneumothorax, inkludert trykkpneumothorax.
Ha kunnskap om indikasjon for behandling av pleuravæske.
Beherske innleggelse av thoraxdren ved pneumothorax.
FKI-058
Ha kunnskap om etablering av vanlige kirurgiske tilganger, kjenne til indikasjoner for valg av tilgang ved vanlige kirurgiske prosedyrer og kjenne til risikomomenter ved valgt tilgang.
Under supervisjon kunne utføre laparoskopi eller thorakoskopi.
Under supervisjon kunne utføre laparotomi eller thorakotomi.
FKI-059
Beherske rollen som assistent under kirurgiske prosedyrer.
Kunne utføre kirurgiske prosedyrer av lav og moderat vanskelighetsgrad som assistent og hovedoperatør under supervisjon.
C13. Barnekirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
13.1 Nyfødtkirurgi
BAK-001
Ha kunnskap om de vanligste barnekirurgiske tilstandene i urogenitaltrakten, herunder hydronefrose, urethraklaffer, kryptorkisme, testistorsjon, nyresvikt og misdannelser, og beherske initial utredning og behandling.
BAK-002
Ha god kunnskap om lyskebrokk hos nyfødte.
Beherske utredning, diagnostikk, reponering, definitiv behandling og oppfølging.
BAK-003
Ha kunnskap om initial vurdering og diagnostikk av medfødte vaskulære malformasjoner (hemangiomer, lymfangiomer) og halsfistler.
Ha kunnskap om definitiv behandling og oppfølging.
BAK-004
Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av de vanligste relevante tilstandene i det endokrine system, herunder thyroidea, parathyroidea, pankreas og binyrer.
BAK-005
Ha god kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte. Beherske definitiv behandling og ha kunnskap om følgetilstander og langtidsprognose.
BAK-006
Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved medfødte misdannelser i toraks.
Ha kunnskap om definitiv behandling, andre assosierte tilstander, følgetilstander og langtidsprognose.
BAK-007
Ha god kunnskap om medfødte mellomgulvsbrokk.
Beherske initial utredning og behandling.
Ha kjennskap til prenatal diagnostikk.
Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander og behandling av langtidsproblemer.
BAK-008
Ha god kunnskap om medfødte bukveggsdefekter.
Beherske initial utredning og behandling.
Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander og behandling av langtidsproblemer.
13.2 Perioperativ behandling
BAK-009
Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og om å forholde seg til foreldre til syke barn.
Ha kunnskap om trygderettigheter og behov for tverrfaglig oppfølging.
BAK-010
Ha kunnskap om det spesielle med å behandle kritisk syke barn og det å forholde seg til deres foreldre.
Ha kunnskap om betydning av tverrfaglig tilnærming.
BAK-011
Ha god kunnskap om barns spesielle fysiologi.
Selvstendig kunne vurdere hemodynamikk, væskebalanse og ernæringsstatus hos barn.
Kjenne til indikasjoner for sondeernæring og total parenteral ernæring.
Selvstendig kunne beregne væskebehov og kunne sette opp intravenøse og enterale ernæringsprogram/væskeprogram for barn.
BAK-012
Ha god kunnskap om medikamentvalg og dosering av medikamenter til barn, herunder smertelindring og retningslinjer for bruk av antibiotika.
BAK-013
Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon og bidra i risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
BAK-014
Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.
Kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til foreldre og alderstilpasset informasjon til pasienten.
BAK-015
Ha god kunnskap om kort- og langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep.
Beherske postoperativ oppfølging av barn som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
13.3 Gastrokirurgi
BAK-016
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, definitiv behandling og oppfølging av lyskebrokk, navlebrokk og epigastriske brokk.
BAK-017
Ha god kunnskap om medfødte misdannelser i anorektalregionen og utredning av disse, herunder anorektale malformasjoner, Hirschsprung sykdom og svulster.
Beherske initial behandling.
Ha kunnskap om definitiv behandling og langtidsoppfølging av disse tilstandene.
BAK-018
Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning.
BAK-019
Ha kjennskap til utredning og kirurgisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom, herunder Mb Crohn og ulcerøs colitt.
BAK-020
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt, Meckels divertikkel og ductus omphaloentericus.
BAK-021
Ha god kunnskap om indikasjon for stomi.
Beherske etablering av stomi og behandling av komplikasjoner til stomier.
BAK-022
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pylorusstenose.
BAK-023
Ha kunnskap om utredning, behandling og langtidsoppfølging av H-fistel, achalasi, øsofagitt, øsofagusstriktur og gastroøsofageal reflukssykdom.
BAK-024
Ha kjennskap til gallestenssykdom, gallegangsatresi, choledochuscyste, pankreatitt, splenomegali samt utredning og behandling av disse.
BAK-025
Beherske kirurgisk behandling av ernæringsproblemer, herunder etablering av gastro-/jejunostomi og behandling av komplikasjoner.
13.4 Urologi
BAK-026
Ha god kunnskap om diagnostikk, komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon.
Beherske kirurgisk behandling av testisretensjon.
BAK-027
Ha god kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose.
Ha god kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer.
Beherske operativ behandling av disse tilstandene.
BAK-028
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske behandling av hydrocele testis og funiculi.
BAK-029
Ha kunnskap om utredning, operativ behandling, komplikasjoner og langtidsresultater etter operativ behandling av hypospadi.
Beherske kirurgisk behandling av de enkleste formene for hypospadi.
BAK-030
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av vesicoureteral refluks, obstruktiv megaureter og ren duplex.
Beherske operativ behandling av disse tilstandene.
BAK-031
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av nyre-/ureteranomalier.
Beherske operativ behandling av disse tilstandene.
BAK-032
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for operativ behandling av urachusanomalier.
Beherske kirurgisk behandling av disse tilstandene.
BAK-033
Ha kjennskap til vurdering av nyrefunksjon og utredning av årsaker til nyresvikt hos barn.
Beherske innleggelse av peritonealt dialysekateter.
BAK-034
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urethraklaffer.
Beherske initial behandling.
BAK-035
Ha god kunnskap om utredning og behandling av akutt skrotum. Beherske operativ behandling.
BAK-036
Ha kunnskap om diagnostikk ved urininkontinens og kirurgisk behandling.
Beherske utredning med cystometri og flowmetri.
BAK-037
Ha kjennskap til utredning, behandling, komplikasjoner og oppfølging av blæreekstrofi, epispadi, urogenital sinus og persisterende kloakk.
13.5 Torakskirurgi
BAK-038
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og legge toraksdren.
BAK-039
Ha god kunnskap om muskelbesparende teknikk, valg av nivå intercostalt ved forskjellige tilstander, komplikasjoner og oppfølging av disse.
BAK-040
Ha kunnskap om problemstillinger relatert til barnets størrelse, behov for spesielt utstyr og spesielle hensyn knyttet til anestesi ved torakoskopi hos små barn.
BAK-041
Selvstendig kunne diagnostisere pneumotoraks hos barn og vurdere indikasjon for dren, annen operativ behandling, oppfølging og komplikasjoner.
BAK-042
Ha kunnskap om utredning, behandling, oppfølging og komplikasjoner ved empyem hos barn.
13.6 Mini-invasiv kirurgi (MIS)
BAK-043
Ha kunnskap om indikasjon, muligheter, begrensninger og kontraindikasjoner knyttet til MIS på barn.
BAK-044
Ha kunnskap om ergonomi, utstyr, portplassering, leiring, spesielle fysiologiske forhold knyttet til CO2-insufflasjon og en-lunge ventilasjon.
BAK-045
Beherske intrakorporal suturteknikk og hensiktsmessig vevshåndtering.
Beherske tilgjengelige hemostatiske teknikker/hjelpemidler.
BAK-046
Ha kunnskap om indikasjon for eksplorativ laparoskopi.
Beherske systematisk undersøkelse av bukhulen.
BAK-047
Ha kunnskap om gastroskopi og ERCP, og kjenne indikasjoner for når det er aktuelt hos barn.
13.7 Onkologi
BAK-048
Ha kunnskap om nevroblastom, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
BAK-049
Ha kunnskap om Wilms tumor, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
BAK-050
Ha kunnskap om leversvulster, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
BAK-051
Ha kunnskap om de vanligste germinalcellesvulster, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
BAK-052
Ha kjennskap til de vanligste mesenkymale svulster hos barn, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller.
13.8 Generell kirurgi og traume
BAK-053
Ha god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling.
Beherske behandling av infiserte sår.
BAK-054
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer.
Beherske kirurgisk drenasje av abscesser.
Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.
BAK-055
Ha kunnskap om vanlige medfødte og ervervede hudforandringer hos barn.
Beherske kirurgisk teknikk for eksisjon av hudlesjoner på forskjellige deler av kroppen.
Ha kjennskap til grunnleggende plastikkirurgiske prinsipper ved huddefekter.
BAK-056
Ha kunnskap om medfødte anomalier i halsregionen.
Ha kjennskap til kirurgisk behandling av mediale og laterale halscyster.
BAK-057
Beherske blottlegging av vener og arterier, og anleggelse av sentralt venekateter ved perkutan og åpen tilgang.
Ha kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske teknikker.
BAK-058
Ha god kunnskap om mottak, vurdering og primærbehandling av barn med alvorlige skader, herunder prinsipper for hemostatisk nødkirurgi, skadebegrensende kirurgi og kirurgisk teknikk for å sikre frie luftveier.
Ha kunnskap om bildediagnostikk hos traumepasienter og kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske metoder.
C14. Bryst- og endokrinkirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
14.1 Basiskompetanse
BEK-001
Ha god kunnskap om hvordan brystdiagnostikk og brystkirurgi er organisert i Norge.
BEK-002
Ha kjennskap til bakgrunnen for mammografiscreening inkludert kost-nytte-faktorer.
BEK-003
Ha god kunnskap om brystdiagnostiske sentra og organisering av disse.
BEK-004
Ha kunnskap om organisering av diagnostikk og behandling av sykdommer i bryst.
BEK-005
Beherske tverrfaglig samarbeid innen diagnostikk og behandling.
BEK-006
Ha god kunnskap om sykdommer i bryst.
BEK-007
Ha kunnskap om relevant anatomi.
BEK-008
Ha kunnskap om brystfysiologi og -utvikling, samt endogen og eksogen påvirkning. Dette inkluderer kunnskap om det lakterende brystet med implikasjoner på diagnostikk og behandling.
BEK-009
Ha god kunnskap om brystsvulsters biologi, patologi og spredningsmønster.
BEK-010
Ha god kunnskap om andre sykdommer i bryst.
BEK-011
Ha kunnskap om histopatologiske varianter og cytologi, inklusive immunteknikker.
BEK-012
Ha kunnskap om molekylærbiologi relevant for klinikk og forskning.
BEK-013
Ha kjennskap til relevant litteratur, klinisk og eksperimentell forskning innen brystkirurgi.
14.2 Diagnostikk og behandling av brystkreft og andre sykdommer i bryst
BEK-014
Ha kunnskap om de forskjellige metodene i brystdiagnostikk, inkludert metodenes sensitivitet, spesifisitet, begrensninger og bruksområder.
BEK-015
Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk, herunder mammografi, ultralyd, MR, CT og PET.
Kunne velge riktig modalitet ut i fra utredningsbehov.
BEK-016
Ha kunnskap om cytologisk og histologisk diagnostikk, herunder tilleggsmetodikk.
Kunne forstå og bedømme svar fra patolog.
BEK-017
Ha kunnskap om lymfoscintigrafi og kjenne dens begrensninger.
BEK-018
Beherske klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner.
BEK-019
Selvstendig kunne bestemme kirurgisk eller onkologisk behandling ut i fra radiologisk utredning, patologisk svar og anamnese.
BEK-020
Ha kunnskap om adjuvant og neoadjuvant terapi, lokoregional og systemisk.
BEK-021
Ha god kunnskap om og beherske brystbevarende kirurgi, biopsi, merkebiopsi, mastektomi, ductektomi, sentinel node biopsi, axilledisseksjon og onkoplastiske teknikker nivå 1.
BEK-022
Ha god kunnskap om og kunne assistere ved terapeutisk onkoplastikk nivå 2.
BEK-023
Ha kunnskap om rekonstruktiv kirurgi: primær, sekundær, samt profylaktisk mastektomi.
BEK-024
Ha god kunnskap om medisinsk genetikk og brystkreft.
Selvstendig kunne informere, henvise til testing og anbefale gjeldende kirurgisk tilnærming.
BEK-025
Ha god kunnskap om og beherske behandling av benigne forandringer i bryst, herunder forskjellige typer mastitt, papillom og fibroadenom.
BEK-026
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av premaligne tilstander i brystet.
BEK-027
Ha god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose og serom.
BEK-028
Ha god kunnskap om oppfølging og kontroll av sykdommer i bryst.
Kjenne gjeldende nasjonale retningslinjer.
14.3 Endokrinkirurgi (thyreoidea og parathyreoidea) – Organisering, teoretisk og klinisk kunnskap
BEK-029
Ha kunnskap om organisering av diagnostikk og behandling innen endokrinkirurgi.
BEK-030
Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for utredning i pakkeforløp ved mistanke om cancer thyreoidea.
BEK-031
Ha kunnskap om behov for og kunne bidra til multidisiplinære tverrfaglige (MDT) møter ved enkelte diagnoser som cancer thyreoidea og avansert hyperparathyreoidisme.
BEK-032
Ha kunnskap om endokrine organers anatomi og embryologi.
Ha kjennskap til anatomiske varianter.
BEK-033
Ha kunnskap om endokrin fysiologi innen hypofyse-/thyreoideaaksen samt parathyreoideahormon/kalsiumstoffskiftet.
BEK-034
Beherske biokjemisk utredning av thyreoidea- og parathyreoideasykdommer, inkludert ha kunnskap om utredning av familiær hypokalseurisk hyperkalsemi (FHH).
BEK-035
Ha kunnskap om genetisk utredning, rådgivning og screening av arvelige sykdommer i thyreoidea og parathyreoidea, herunder multiple endokrine adenopatier og neoplasier (MEN1 og MEN2) samt familiær hypokalseurisk hyperkalsemi (FHH).
Kjenne til indikasjonene for henvisning til avdeling for medisinsk genetikk og selvstendig kunne utrede med genetisk testing ved medullært thyreoideakarsinom.
BEK-036
Ha god kunnskap om cytologisk vurdering av tumor thyreoidea med Bethesda klassifisering.
BEK-037
Ha god kunnskap om muligheter og begrensninger (sensitivitet og spesifisitet) ved diagnostiske metoder, inklusive hormonanalyser, radiologiske teknikker og isotopteknikker.
BEK-038
Ha kunnskap om molekylærbiologi relevant for klinikk og forskning.
BEK-039
Ha kjennskap til relevant litteratur samt klinisk og eksperimentell forskning innen endokrinkirurgi.
14.4 Endokrinkirurgi (thyreoidea og parathyreoidea) – Teoretisk og klinisk kunnskap i diagnostikk og behandling
BEK-040
Selvstendig kunne utføre orienterende/preoperativ ultralydundersøkelse av halsen.
Ha kunnskap om punksjonsteknikk.
BEK-041
Selvstendig kunne vurdere cytologi- og histologisvar, og kunne bestemme videre tiltak eller behandling ut fra svaret.
BEK-042
Selvstendig kunne vurdere ulike sykdommer i thyreoidea og kjenne kirurgiske, medikamentelle og nukleærmedisinske behandlingsmuligheter.
BEK-043
Ha god kunnskap om nervemonitorering, indikasjonsstilling og nytte samt gjeldende anbefalinger.
BEK-044
Ha god kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme og selvstendig kunne håndtere og behandle disse.
BEK-045
Ha kunnskap om behandlingsmuligheter ved parese eller skade av nervus laryngeus recurrens.
BEK-046
Ha god kunnskap om postoperativ behandling med hormonsubstitusjon, kalsium- og D-vitaminsubstitusjon, og selvstendig kunne monitorere behandlingen.
14.5 Sykdomsspesifikke læringsmål – Benigne thyreoidealidelser
BEK-047
Ha god kunnskap om benigne thyreoidealidelser.
BEK-048
Ha god kunnskap om etiologien bak og selvstendig kunne utrede kolloid knutestruma, herunder intrathorakalt struma samt benigne neoplasie r som follikulært adenom og hürtlecelleadenom.
Ha god kunnskap om behandlingsstrategi, indikasjoner for kirurgi kontra observasjon, og beherske operative strategier.
BEK-049
Ha kunnskap om de ulike former for og selvstendig kunne utrede og diagnostisere thyreotoxicose.
Selvstendig kunne vurdere behandlingsalternativene kirurgi, radiojod og thyreostatika opp mot hverandre.
Ha god kunnskap om forbehandling av Graves sykdom før kirurgi og samarbeid med endokrinologer.
BEK-050
Selvstendig kunne kirurgisk behandlingsstrategi og spesielle risikomomenter ved anestesi og kirurgi ved thyreotoxicose.
Kunne behandle thyreotoxisk krise i multidisiplinært samarbeid med intensivlege og endokrinolog.
Kjenne til komplikasjoner til thyreotoxicose og behandlingen av disse, inkludert endokrin ophtalmopati.
BEK-051
Ha god kunnskap om ulike former for thyreoiditt, kunne utrede og diagnostisere samt kjenne etiologien.
Beherske behandlingsstrategi både ved hypo- og hyperthyreose.
BEK-052
Ha kjennskap til etiologien og de ulike stedene ektopisk thyreoidea kan finnes.
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle ektopisk thyreoidea.
14.6 Sykdomsspesifikke læringsmål med thyreoidea; neoplasi og cancer thyreoidea
BEK-053
Ha god kunnskap om benigne og maligne tumores i thyreoidea.
Beherske operasjon av sykdommer i thyreoidea.
BEK-054
Selvstendig kunne vurdere cytologisvar ved follikulær lesjon/follikulær neoplasi, og ta stilling til videre anbefalt tiltak.
Ha god kunnskap om operasjonsstrategi ved follikulær lesjon/neoplasi og selvstendig kunne vurdere behov for profylaktisk lymfeknutedisseksjon.
BEK-055
Ha kunnskap om cytologiske særtrekk og kardinaltegn ved papillært thyreoideakarsinom.
Kjenne til hva som skiller follikulært adenom og follikulært karsinom histologisk.
Ha kunnskap om ulike histologiske undergrupper til papillært og follikulært thyreoideakarsinom med ulike prognosegrupper.
BEK-056
Beherske operative strategier ved kirurgisk behandling av ikke-lokalavansert cancer thyreoidea, med thyreoidektomi og sentral lymfeknutedisseksjon.
Kunne operative strategier ved lateral lymfeknutedisseksjon på hals ved operasjon for cancer thyreoidea.
BEK-057
Ha kunnskap om de ulike lavt differensierte thyreoideakarsinomer, og kjenne behandlingsstrategi og nødvendighet med tverrfaglig samarbeid.
BEK-058
Ha kunnskap om postoperativ behandling herunder hormonsupresjon og radiojodterapi etter kirurgisk behandling for differensiert thyreoideakarsinom.
BEK-059
Ha god kunnskap om ulike tumormarkører som er diagnostisk for medullært thyreoideakarsinom (MTC).
Ha kunnskap om cytologiske og histologiske karakteristika ved MTC.
Ha kunnskap om arvelige aspekter med behov for genetisk utredning, binyre- og parathyreoideautredning.
BEK-060
Ha kunnskap om kirurgisk behandlingsstrategi ved operasjon for medullært thyreoideakarsinom.
BEK-061
Selvstendig kunne vurdere bildemessig og klinisk når det er mistanke om lokalavansert thyreoideakarsinom, kjenne strategien for multimodal utredning og vurdering av operabilitet og tverrfaglig håndtering og behandling.
BEK-062
Ha kjennskap til adjuvant lokoregional og systemisk terapi ved maligne tumores i thyreoidea:
  • strålebehandling
  • thyrosinkinasehemmere (TKI)
  • cytostatikabehandling der dette er relevant
BEK-063
Ha kjennskap til etanolbehandling av lymfeknuteresidiv:
  • indikasjonsstilling
  • muligheter og begrensninger
  • komplikasjoner
BEK-064
Ha god kunnskap om hele behandlingsforløpet ved behandling av cancer thyreoidea og kunne bidra i multidisiplinære tverrfaglige møter.
BEK-065
Ha god kunnskap om og beherske oppfølgingsstrategi etter behandlet cancer thyreoida.
BEK-066
Ha kunnskap om utredning og ulike behandlingsmodaliteter ved residiv av cancer thyreoidea.
BEK-067
Ha kunnskap om andre sjeldne former for kreft i thyreoidea, herunder lymfom, plateepitelkarsinom og sarkom.
Kjenne indikasjon for henvisning til annen spesialitet for disse sykdommene.
BEK-068
Ha kunnskap om symptomatologi og hastegrad ved diagnostikk og behandling av anaplastisk thyreoideakarsinom.
Ha god kunnskap om og beherske utredningsstrategi og henvisningsrutiner med rask henvisning til onkologisk avdeling.
Ha kunnskap om behandlingsprotokoll ved anaplastisk thyreoideakarsinom.
14.7 Sykdommer i parathyreoidea
BEK-069
Ha god kunnskap om sykdommer i parathyreoidea.
Beherske kirurgiske ferdigheter innen operasjoner av parathyreoidea.
BEK-070
Ha god kunnskap om primær, sekundær og tertiær hyperparathyreoidesme samt forskjell på parathyreoideaadenom som enkjertelsykdom (adenom) og flerkjertelsykdom (hyperplasi).
BEK-071
Ha kjennskap til endokrinologiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av hyperparathyreoidisme.
BEK-072
Ha kunnskap om hyperkalsemisk krise grunnet hyperparathyreoidisme.
Ha kunnskap om etiologi, differensialdiagnoser, diagnostiske prinsipper samt medisinsk forbehandling og kirurgisk hastegrad.
BEK-073
Ha kunnskap om radiologiske og scintigrafiske undersøkelser (multimodal diagnostikk), og kjenne deres sensitivitet og spesifisitet.
BEK-074
Selvstendig kunne vurdere operasjonsindikasjon og ha kunnskap om operasjonsstrategi ved primær og sekundær/tertiær hyperparathyroidisme.
BEK-075
Ha kunnskap om biokjemi og klinikk ved mistanke om cancer parathyreoidea.
Kunne strategi ved operasjon og oppfølging.
BEK-076
Selvstendig kunne tolke og vurdere peroperativ parathyreoideahormonmåling.
BEK-077
Ha god kunnskap om kirurgisk strategi ved primær hyperparathyreoidisme som ledd i MEN1 syndromet.
BEK-078
Kjenne prinsippene for utredning og operativ strategi ved residiv av primær hyperparathyreoidisme.
BEK-079
Selvstendig kunne utføre autotransplantasjon av parathyreoidea ved thyreoideakirurgi.
BEK-080
Ha kunnskap om operasjonsstrategi ved autotransplantasjon av parathyreoidea ved operasjon for sekundær/tertiær hyperparathyreoidisme.
BEK-081
Ha kjennskap til medikamentell behandling av hyperparathyreoidisme.
14.8 Andre endokrinkirurgiske tilstander
BEK-082
Ha kunnskap om tilstander og sykdommer i binyrer, herunder Cushings sykdom og syndrom, Conns syndrom, incidentalomer, binyrebarkkarsinom og feokromocytomer.
Ha kjennskap til prinsipper for utredning, medikamentell og kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om medikamentell forbehandling og anestesi ved feokromocytomer.
Kjenne til spesielle forhold vedrørende anestesi og farmakologi ved binyrekirurgi.
Ha kunnskap om substitusjonsbehandling etter adrenalektomi.
BEK-083
Ha kunnskap om nevroendokrine tumores i ventrikkel, tarm, pankreas og bronkier:
  • utredning, inklusive arvelige syndromer som blant andre MEN 1
  • kirurgiske og medisinske behandlingsprinsipper
  • relevante henvisningsinstanser
14.9 Holdninger og fagetikk
BEK-084
Beherske å kommunisere diagnoser med alvorlig prognose og å ta hensyn til pasientens spesielle behov i denne situasjonen.
BEK-085
Beherske kommunikasjon med en pasient i palliativ fase.
BEK-086
Ha kjennskap til arbeidsområdene til andre grupper helsepersonell som er samarbeidspartnere i bryst- og endokrinkirurgien.
BEK-087
Ha kunnskap om problemstillinger som arvelig kreft innen bryst- og endokrinkirurgi og de følelsesmessige konsekvenser slik diagnostikk medfører, og kjenne til rådgivnings- og veiledningsmuligheter.
BEK-088
Ha kunnskap om prioritering og ressursbruk i det offentlige helsevesen i forhold til bryst- og endokrinkirurgi.
C15. Gastroenterologisk kirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
15.1 Basiskompetanse
GAK-001
Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi.
Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.
GAK-002
Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder.
Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.
GAK-003
Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, klinisk fysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.
GAK-004
Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.
GAK-005
Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder:
  • medikamenter som påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko
  • medikamenter som kan ha endret opptak eller effekt som følge av gastrokirurgiske inngrep
  • medikamenter som brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter
GAK-006
Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika.
Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.
GAK-007
Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.
GAK-008
Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring.
Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.
GAK-009
Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved gastrokirurgiske operasjoner, herunder prinsippene for optimale perioperative forløp.
GAK-010
Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.
GAK-011
Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.
GAK-012
Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.
GAK-013
Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.
GAK-014
Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.
15.2 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon
GAK-015
Beherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi.
GAK-016
Beherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere.
Ha god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt.
GAK-017
Selvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis.
GAK-018
Ha god kunnskap om kirurgens rolle når det gjelder pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering.
Ha innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.
GAK-019
Ha god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter.
Ha god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten.
GAK-020
Ha god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall.
Beherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser.
GAK-021
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå.
GAK-022
Ha god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter.
Ha god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
15.3 Akuttkirurgi
GAK-023
Beherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved gastrokirurgisk avdeling og generellkirurgisk avdeling med akuttfunksjon.
GAK-024
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødingstilstander og andre akuttkirurgiske tilstander i abdomen.
Beherske følgende prosedyrer: gastroskopi, appendektomi, laparoskopi, cholecystektomi, akutte ventrikkeloperasjoner, laparotomi inkludert «damage control», tarmreseksjon, anleggelse av stomi og akutte brokkoperasjoner.
GAK-025
Selvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg.
GAK-026
Selvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog.
GAK-027
Selvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren.
Kunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.
GAK-028
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst.
Selvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst-endokrinkirurg.
GAK-029
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn.
Beherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg.
GAK-030
Selvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.
Ha god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt.
GAK-031
Ha god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og gastrokirurg er nødvendig.
15.4 Traume/katastrofe
GAK-032
Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder.
Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter.
Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap.
GAK-033
Selvstendig kunne bruke ATLS-prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter.
Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til nasjonal traumeplan.
GAK-034
Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling.
Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.
GAK-035
Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter. Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander:
  • hodeskader
  • hals-/nakkeskader
  • thoraxskader
  • bukskader
  • bekkenskader
  • ryggskader
  • ekstremitetsskader
  • brannskader
  • eksplosjonsskader
  • hypotermi
  • frostskader
GAK-036
Ha god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette. Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av:
  • fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft
  • maske/bag ventilasjon
  • endotracheal intubasjon
  • kirurgisk luftvei
  • thoraxdren
  • nødthorakotomi
  • traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll
  • splenektomi
  • nefrektomi
GAK-037
Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.
15.5 Øsofagus/ventrikkel/duodenum
GAK-038
Beherske diagnostikk og utredning av akutte og kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum.
Ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperative komplikasjoner.
Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og håndtering av slike komplikasjoner.
Beherske oppfølging av ukomplisert og komplisert forløp ved øsofagus- og ventrikkeloperasjoner.
GAK-039
Ha god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved gastroskopi.
Beherske diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner.
GAK-040
Selvstendig kunne fjerne fremmedlegeme i øsofagus/ventrikkel og utføre hemostase ved akutte øvre gastrointestinale blødninger.
GAK-041
Ha kjennskap til strikkbehandling av øsofagusvaricer.
GAK-043
Ha god kunnskap om initial behandling av øsofagusperforasjon og kriterier for henvisning til spesialavdeling.
GAK-044
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel.
Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp.
Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep.
GAK-045
Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av gastroenterostomi.
GAK-046
Ha god kunnskap om patofysiologi, symptomer på og diagnostikk av ulcus ventriculi/duodeni.
Beherske medisinsk og kirurgisk behandling av ukomplisert og komplisert ulcus ventriculi/duodeni.
Beherske akutt resuscitering ved stort blodtap og indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer.
Beherske endoskopisk og kirurgisk blødningskontroll.
GAK-047
Ha kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.
GAK-048
Ha kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel.
GAK-049
Beherske indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi.
15.6 Fedmekirurgi
GAK-050
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt samt relevant multidisiplinært utrednings- og oppfølgingsprogram.
Ha kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling.
Beherske rollen som assistent ved fedmekirurgiske inngrep.
GAK-051
Ha kunnskap om operasjonsmetodene gastric bypass og sleeve gastrektomi og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt.
Ha kunnskap om nødvendige kosttilskudd etter slike operasjoner.
GAK-052
Ha kjennskap til operasjonsmetodene BPD/DS, gastric banding og endoluminale prosedyrer for behandling av sykelig overvekt.
GAK-053
Ha kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.
GAK-054
Ha kunnskap om indikasjoner for å gjennomføre fedmekirurgiske prosedyrer for behandling av diabetes type 2 og andre fedmerelaterte tilleggslidelser.
GAK-055
Ha kjennskap til aktuelle revisjonsprosedyrer ved manglende effekt eller komplikasjoner etter fedmekirurgi.
15.7 Tynntarm/tykktarm
GAK-056
Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, med spesielt fokus på oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft.
Beherske kirurgisk behandling av sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder operasjoner for tarmkreft, tarmobstruksjon, tarmperforasjon eller sirkulasjonsforstyrrelse i tarm i akutt og elektiv situasjon.
GAK-057
Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendicitt og andre sykdomstilstander i appendix.
GAK-058
Beherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus.
GAK-059
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom.
GAK-060
Ha kunnskap om medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom.
Ha kunnskap om behandling av tarmfistler.
GAK-061
Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar.
GAK-062
Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.
GAK-063
Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm.
GAK-064
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft.
Beherske valg av behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger.
GAK-065
Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft.
GAK-066
Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose.
GAK-067
Ha god kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm.
GAK-068
Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm.
GAK-069
Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.
GAK-070
Ha god kunnskap om indikasjon for og komplikasjonsrisiko ved koloskopi.
Beherske diagnostisk koloskopi. Ha kunnskap om polyppektomi i kolon.
15.8 Rectumcancer og adenomer i rectum
GAK-071
Ha god kunnskap om svulster i rectum, utredning og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander.
Ha kunnskap om hvordan nasjonale retningslinjer utarbeides og revideres.
Beherske rollen som medoperatør eller hovedoperatør ved rectumreseksjon og rectumamputasjon.
Beherske preoperativ utredning og postoperativ oppfølging av pasienter som behandles for rectumcancer.
Beherske oppfølging av ukomplisert og komplisert forløp etter rectumkirurgi.
GAK-072
Ha god kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av benigne, premaligne og maligne svulster i rectum.
GAK-073
Beherske utredning av pasienter med rectumcancer, herunder presentasjon i tverrfaglige møter, oppfølging av behandlingsbeslutninger og sikring av gode pasientforløp.
GAK-074
Ha kunnskap om åpen og laparoskopisk rectumkirurgi.
Beherske rollen som medoperatør ved lav fremre rectum reseksjon, Hartmanns operasjon og rectumamputasjon. Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging og behandling av komplikasjoner.
GAK-075
Ha kjennskap til moderne mini-invasive behandlinger av tidligcancer og benigne svulster i rectum.
15.9 Analcancer
GAK-076
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer.
15.10 Proktologi
GAK-077
Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander, herunder hemoroider, analfissur, analprolaps og perianale fistler.
Beherske utredning og behandling av disse tilstandene.
GAK-078
Beherske anorectoskopi og strikkligatur av hemoroider og analprolaps.
GAK-079
Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner.
GAK-080
Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og fistler.
GAK-081
Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens.
GAK-082
Kjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps.
GAK-083
Kjenne til behandlingsalternativ ved residiverende pilonidal sykdom.
15.11 Galleveier
GAK-084
Ha god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom.
GAK-085
Beherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren.
GAK-086
Ha god kunnskap om indikasjon for ERCP ved gallegangsstein og obstuerende tilstander, ha god kunnskap om hvordan prosedyren gjennomføres og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP.
GAK-087
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.
15.12 Lever
GAK-088
Ha kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever.
Beherske rollen som assistent ved leverreseksjoner, beherske pre- og postoperative rutiner og oppfølging ved leverkirurgi.
Ha god kunnskap om rutiner ved ukomplisert og komplisert postoperativt forløp etter leverkirurgi.
GAK-089
Ha kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser.
Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng.
Beherske pasientpresentasjon i MDT-møte og oppfølging av behandlingsbeslutning.
GAK-090
Ha kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier.
GAK-091
Ha kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier.
GAK-092
Ha kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng.
GAK-093
Ha kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte.
15.13 Pancreas
GAK-094
Ha god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttkjertelen.
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen.
Beherske rollen som assistent ved pancreasoperasjoner og ha god kunnskap om rutiner ved ukomplisert og komplisert postoperativt forløp.
GAK-095
Beherske diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp.
GAK-096
Ha kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt.
GAK-097
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas.
GAK-098
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer.
GAK-099
Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas som krever kirurgisk behandling.
Beherske rollen som assistent ved pancreasoperasjoner.
15.14 Milt
GAK-100
Ha kunnskap om indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og oppfølging etter splenektomi, herunder anbefalte vaksinasjonsråd.
GAK-101
Beherske kirurgisk prosedyre ved splenektomi.
15.15 Brokkbehandling
GAK-102
Ha god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder.
Ha god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.
GAK-103
Beherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt.
GAK-104
Beherske diagnostikk og behandling av barnebrokk akutt og elektivt.
GAK-105
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko.
Beherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk.
GAK-106
Ha kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking.
C16. Generell kirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
16.1 Gastrokirurgi
KIR-001
Ha god kunnskap om indikasjon for og kontraindikasjoner ved kirurgisk behandling, herunder preoperativ utredning av kirurgiske pasienter, moderne perioperative rutiner og oppfølging etter kirurgi.
Ha god kunnskap om nødvendige støttefunksjoner til kirurgisk praksis.
KIR-002
Ha god kunnskap om anatomi, patofysiologi og kirurgiske behandlingsmetoder.
Beherske god kirurgisk teknikk, korrekt bruk av kirurgiske instrumenter, energibaserte forseglingsmodaliteter og suturmaskiner.
KIR-003
Ha god kunnskap om bruk og beherske klinisk fortolkning av bildediagnostikk, biokjemiske undersøkelser, mikrobiologiske, kliniskfysiologiske og histologiske undersøkelser i diagnostikk og behandling av kirurgiske pasienter.
KIR-004
Ha god kunnskap om strålevern ved røntgendiagnostikk.
KIR-005
Ha god kunnskap i farmakologi relevant for trygg kirurgisk praksis, herunder medikamenter som:
  • påvirker kroppens tilhelingsevne eller blødningsrisiko
  • kan ha endret opptak eller effekt som følge av generellkirurgiske inngrep
  • brukes ved de vanligste tilleggssykdommer hos kirurgiske pasienter.
KIR-006
Beherske korrekt bruk av antibiotika som profylakse ved kirurgi og ved behandling av kirurgiske sykdommer og komplikasjoner ut fra Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika.
Ha god kunnskap om tiltak som begrenser risiko for antibiotikaresistens.
KIR-007
Ha god kunnskap om anbefalte rutiner for tromboseprofylakse ved kirurgi.
KIR-008
Ha god kunnskap om tilpassing av anestesimetoder til kirurgiske inngrep, og prosedyrer for optimal postoperativ smertelindring.
Beherske bruk av infiltrasjonsanestesi under operasjoner.
KIR-009
Ha god kunnskap om pre- og postoperative rutiner ved generellkirurgiske operasjoner, inkludert prinsippene for optimale perioperative forløp.
KIR-010
Ha god kunnskap om væskebehandling og ernæringsstøtte i kirurgisk praksis.
KIR-011
Ha god kunnskap om diagnostikk av postoperative komplikasjoner og indikasjoner for behandling av organsvikt i det postoperative forløp og hos den akutt syke kirurgiske pasient.
KIR-012
Ha god kunnskap om fysiologiske forhold som er av betydning ved kirurgisk behandling av barn, gravide og eldre.
KIR-013
Ha kunnskap om intensivbehandling/organsviktbehandling av kirurgiske pasienter og kunne følge opp kirurgiske pasienter på intensivavdeling i samarbeid med anestesilege.
KIR-014
Ha kjennskap til den transplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos organtransplanterte.
16.2 Kommunikasjon, etikk, jus og administrasjon
KIR-015
Beherske god og trygg kommunikasjon med pasient og pårørende ved informasjon om nytte og risiko ved kirurgisk inngrep, samt informasjon til pasient og pårørende etter kirurgi.
KIR-016
Beherske god skriftlig og muntlig kommunikasjon med andre leger og medarbeidere.
Ha god kunnskap om journalsystem og intern/ekstern informasjonsflyt.
KIR-017
Selvstendig kunne utøve ledelse i krevende situasjoner i klinisk praksis.
KIR-018
Ha god kunnskap om kirurgens rolle i forhold til pasientlogistikk, som å angi hastegrad og prioritering.
Ha innsikt i administrative rutiner for kommunikasjon mellom pasient og sykehus.
KIR-019
Ha god kunnskap om pasientrettigheter og rutiner for prioritering av pasienter.
Ha god kunnskap om medisinsk koding og finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten.
KIR-020
Ha god kunnskap om når og hvordan komplikasjoner til kirurgi og annen pasientbehandling skal meldes som avvik/uønsket hendelse/unaturlig dødsfall.
Beherske oppfølging av pasienter, pårørende og medarbeidere etter slike hendelser.
KIR-021
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og lokale støttefunksjoner og kjenne rutiner for rådføring med eller overføring til høyere kompetansenivå.
KIR-022
Ha god kunnskap om etiske vurderinger rundt livsforlengende behandling, inkludert formaliteter og rutiner ved å avstå fra eller avslutte livsforlengende behandling.
Ha god kunnskap om og beherske behandling av døende pasienter.
Ha god kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
16.3 Gastrokirurgi – Akuttkirurgi
KIR-023
Beherske diagnostikk og initial behandling av akuttkirurgiske tilstander svarende til den kompetanse som trengs som bakvakt ved generell kirurgisk avdeling med akuttfunksjon.
KIR-024
Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutte buksmerter, akutte blødingstilstander og andre akuttkirurgisk tilstander i abdomen. Beherske følgende prosedyrer:
  • appendektomi
  • laparoskopi
  • cholecystektomi
  • akutte ventrikkeloperasjoner
  • laparotomi inkludert damage control
  • tarmreseksjon
  • anleggelse av stomi
  • akutte brokkoperasjoner.
KIR-025
Selvstendig kunne vurdere akutte karkirurgiske tilstander og vurdere hastegrad for videre behandling i samråd med karkirurg.
KIR-026
Selvstendig kunne vurdere akutte urologiske tilstander, beherske akuttbehandling av nyrestein, akutte operasjoner på scrotum og avlastning av urinveier ved obstruksjon/retensjon og for øvrig vurdering av hastegrad for videre behandling i samråd med urolog.
KIR-027
Selvstendig kunne vurdere akutte thoraxkirurgiske tilstander, beherske indikasjon og prosedyre ved innlegging av thoraxdren.
Kunne vurdere hastegrad for videre behandling av akutte thoraxkirurgiske tilstander i samarbeid med thoraxkirurg.
KIR-028
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander i bryst, beherske indikasjon og prosedyre ved drenasje av abscess, postoperativt hematom og serom i bryst.
Selvstendig kunne vurdere akutte komplikasjoner til operasjoner på thyreoidea/parathyreoidea, og hastegrad for videre behandling i samråd med bryst- og endokrinkirurg.
KIR-029
Selvstendig kunne vurdere akutte kirurgiske tilstander hos barn og beherske vanlige akuttkirurgiske operasjoner hos barn, herunder laparoskopi, laparotomi, appendektomi, operasjon for barnebrokk og drenasje av abscess.
Beherske diagnostikk og vurdering av hastegrad for behandling for sjeldnere tilstander i samråd med barnekirurg.
KIR-030
Selvstendig kunne diagnostisere infeksjoner i hud og underhud, beherske drenasje av abscesser, diagnostikk og initialbehandling ved mistanke om nekrotiserende fasciitt.
Ha god kunnskap om rutiner for samarbeid med infeksjonsmedisiner, ortoped og plastikkirurg i vurdering og behandling av nekrotiserende fasciitt.
KIR-031
Ha god kunnskap om gynekologiske årsaker til buksmerter og tilstander hvor samarbeid mellom gynekolog og generell kirurg er nødvendig.
16.4 Gastrokirurgi – Traume/Katastrofe
KIR-032
Ha god kunnskap om initialbehandling av traumepasienter og selvstendig kunne delta i traumemottak som teamleder.
Ha god kunnskap om å stabilisere traumepasienter og beherske kirurgiske hastetiltak (damage control) før eventuell overflytting til traumesenter.
Ha god kunnskap om Nasjonal traumeplan og lokale beredskapsplaner og vakthavende kirurgs rolle ved masseskade og beredskap.
KIR-033
Selvstendig kunne bruke ATLS prinsippet til systematisk undersøkelse og behandling av traumepasienter.
Beherske rollen som teamleder ved traume ved akuttsykehus med traumefunksjon i henhold til Nasjonal traumeplan.
KIR-034
Ha god kunnskap om vurdering av skadeomfang hos pasienter med stumpe og penetrerende skader samt planlegging av videre tiltak, utredning og behandling.
Ha god kunnskap om oppfølging av traumepasienter med enklere skader.
KIR-035
Ha god kunnskap om hvilke skader som skal behandles ved traumesenter.
Beherske stabilisering før eventuell overflytting til traumesenter ved følgende tilstander:
  • hodeskader
  • hals-/nakkeskader
  • thoraxskader
  • bukskader
  • bekkenskader
  • ryggskader
  • ekstremitetsskader
  • brannskader
  • eksplosjonsskader
  • hypotermi
  • frostskader
KIR-036
Ha god kunnskap om «damage control»-prinsippet og kunne anvende dette.
Beherske indikasjonsstilling og gjennomføring av:
  • fri luftvei med enklere tiltak som kjeveløft
  • maske/bag ventilasjon
  • kirurgisk luftvei
  • thoraxdren
  • nødthorakotomi
  • traumelaparotomi med systematisk gjennomgang og blødningskontroll inkludert pakking samt kontaminasjonskontroll
  • splenektomi
KIR-037
Ha kunnskap om definitiv behandling og videre oppfølging av traumepasienter.
16.5 Gastrokirurgi – Øsofagus/ventrikkel/duodenum
KIR-038
Ha god kunnskap om akutte tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum, ha god kunnskap om kirurgiske behandlingsmetoder og håndtering av akutte postoperativt komplikasjoner.
Ha kunnskap om kroniske tilstander i øsofagus, ventrikkel og duodenum.
Ha kunnskap om langtidskomplikasjoner til gjennomgått kirurgi i disse organene og kjennskap til håndtering av slike komplikasjoner.
KIR-039
Ha kunnskap om diagnostisk øvre endoskopi i akutte og elektive situasjoner.
KIR-040
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av cancer i øsofagus og ventrikkel.
Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer og multimodale behandlingsløp.
Ha kunnskap om operasjonsmetoder ved øsofagus- og ventrikkelcancer, håndtering av akutte komplikasjoner og langtidseffekter av slike inngrep.
KIR-041
Ha god kunnskap om patofysiologi, symptomer, diagnostikk og medisinsk behandling av ulcus ventriculi/duodeni.
Beherske medisinsk og kirurgisk behandling av akutt komplisert ulcus ventriculi/duodeni.
Beherske akutt resuscitering ved stort blodtap og ha god kunnskap om indikasjoner for intervensjonsradiologiske prosedyrer.
KIR-042
Ha kunnskap om forekomst, utredning, og prinsipper for kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluxsykdom, paraøsofageale brokk, Barrets øsofagus og achalasi.
KIR-043
Ha kjennskap til endoskopisk ultralyd og endoskopisk reseksjon av premaligne tilstander i ventrikkel.
KIR-044
Kjenne til indikasjon og prosedyre ved anleggelse av percutan og åpen gastrostomi.
16.6 Gastrokirurgi – Fedmekirurgi
KIR-045
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk behandling av sykelig overvekt.
Ha kunnskap om akutte komplikasjoner og langtidskomplikasjoner til fedmekirurgiske inngrep som krever medikamentell eller kirurgisk behandling.
KIR-046
Ha kunnskap om operasjonsmetodene ved fedmekirurgi, og hvilke anatomiske, fysiologiske og ernæringsmessige konsekvenser disse operasjonene har på kort og lang sikt.
KIR-047
Ha kunnskap om behov for akuttkirurgiske tiltak ved komplikasjoner til fedmekirurgi og kriterier for henvisning til avdeling med spesialkompetanse.
16.7 Gastrokirurgi – Tynntarm/tykktarm
KIR-048
Ha god kunnskap om forekomst, diagnostikk og behandling av akutte og kroniske sykdommer i tynn- og tykktarm, herunder oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av tarmkreft.
Beherske kirurgisk behandling av akutte sykdommer i tynn- og tykktarm. Beherske rollen som assistent og operatør ved tarmreseksjoner og anleggelse av stomi.
KIR-049
Beherske diagnostikk og behandling av akutt appendisitt og andre sykdomstilstander i appendiks.
KIR-050
Beherske klinisk vurdering, utredning og behandling av mekanisk og paralytisk ileus.
KIR-051
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling ved inflammatorisk tarmsykdom og beherske akutte strikturplastikker, tarmreseksjoner og totalkolektomi ved inflammatorisk tarmsykdom.
KIR-052
Ha kjennskap til medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom.
Ha kjennskap til behandling av tarmfistler.
KIR-053
Kjenne til indikasjoner, operasjonsprosedyre og langtidsoppfølging for bekkenreservoar.
KIR-054
Ha kunnskap om kort tarm-syndrom og aktuelle behandlingstiltak.
KIR-055
Beherske indikasjonsstilling og kirurgiske metoder for anleggelse og tilbakelegging av bøylestomier og endestomier i tynntarm og tykktarm.
KIR-056
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av tykktarmskreft.
Ha god kunnskap om behandlingsmetode, kirurgisk behandling og oppfølging av tykktarmskreft etter gjeldende nasjonale anbefalinger.
KIR-057
Ha kunnskap om onkologisk og kirurgisk behandling av metastaser fra tarmkreft.
KIR-058
Ha kjennskap til HIPEC-behandling for pseudomyxom og karsinomatose.
KIR-059
Ha kunnskap om behandling og oppfølging av godartede svulster i tarm.
KIR-060
Beherske utredning, behandling og oppfølging av divertikkelsykdom i tarm.
KIR-061
Ha kunnskap om utredning av motilitetsforstyrrelser i tarm og indikasjoner for medikamentell og kirurgisk behandling.
KIR-062
Ha kunnskap om diagnostisk og terapeutisk koloskopi.
16.8 Gastrokirurgi – Rectumcancer og adenomer i rectum
KIR-063
Ha kunnskap om svulster i rektum, utredning, behandling og behandlingsforløp ved benigne og maligne tilstander.
16.9 Gastrokirurgi – Analcancer
KIR-064
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av analcancer.
16.10 Gastrokirurgi – Proctologi
KIR-065
Ha god kunnskap om anoproktologiske tilstander herunder hemorroider, analfissur, enkle analprolaps og perianale fistler.
Beherske utredning og behandling av disse tilstandene.
KIR-066
Beherske anorektoskopi og strikkligatur av hemorroider og analprolaps.
KIR-067
Beherske diagnostisk klassifikasjon og indikasjon for behandling ved hemoroidesykdom og selvstendig kunne utføre hemoroideoperasjoner.
KIR-068
Ha god kunnskap om klassifikasjon og utredning og beherske behandling av perianale absesser og enkle fistler.
KIR-069
Ha kunnskap om utredning og behandlingsalternativer for analinkontinens.
KIR-070
Kjenne til symptomer, utredning og alternative behandlingsprosedyrer ved obstruert defekasjonsyndrom, eksternt og internt rectumprolaps.
KIR-071
Kjenne til behandlingsalternativ ved recidiverende pilonidal sykdom.
16.11 Gastrokirurgi – Galleveier og lever
KIR-072
Ha god kunnskap om patofysiologi, diagnostikk og behandling av ukomplisert og komplisert gallesteinssykdom.
KIR-073
Beherske assistanse og utførelse av cholecystektomi, og ha god kunnskap om faren for komplikasjoner og håndtering av postoperative komplikasjoner ved prosedyren.
KIR-074
Ha kunnskap om indikasjon for ERCP og om diagnostikk og behandling av komplikasjoner til ERCP.
KIR-075
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av cancer i galleveier.
KIR-076
Ha kunnskap om akutte og kroniske tilstander i lever som kan kreve kirurgisk behandling.
Ha kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne svulster i lever.
Ha kunnskap om leversvikt.
KIR-077
Ha kunnskap om utredning/diagnostikk og behandling av primære leversvulster og levermetastaser.
Ha kunnskap om kirurgisk og onkologisk behandling av levercancer og levermetastaser i kurativ og palliativ sammenheng.
KIR-078
Ha kunnskap om utredning og oppfølging av benigne og premaligne tilstander i lever/galleveier.
KIR-079
Ha kunnskap om hepatitter og autoimmune sykdommer i galleveier.
KIR-080
Ha kunnskap om leversvikt og konsekvenser tilstanden har i kirurgisk sammenheng.
KIR-081
Ha kjennskap til den levertransplanterte pasient og hensyn som må tas ved andre kirurgiske inngrep hos levertransplanterte.
16.12 Gastrokirurgi – Pancreas
KIR-082
Ha god kunnskap om akutte, kroniske, premaligne og maligne sykdommer i bukspyttskjertelen.
Ha kunnskap om kirurgisk behandling og palliative tiltak ved kreft i bukspyttkjertelen.
KIR-083
Ha god kunnskap om diagnostikk, akuttbehandling og oppfølging av akutt pancreatitt med ukomplisert og komplisert forløp.
KIR-084
Ha kjennskap til diagnostikk og oppfølging ved kronisk pancreatitt.
KIR-085
Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av cystiske tilstander og nevroendokrin tumor i pancreas.
KIR-086
Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging ved pancreascancer og periampullær cancer.
KIR-087
Ha kjennskap til operasjonsmetoder ved tilstander i pancreas.
16.13 Gastrokirurgi – Milt
KIR-088
Selvstendig kunne stille indikasjoner for akutt og elektiv splenektomi og beherske oppfølging etter splenektomi inkludert anbefalte vaksinasjonsråd.
16.14 Gastrokirurgi – Brokkbehandling
KIR-089
Ha god kunnskap om brokksykdommer, indikasjoner for behandling og valg av behandlingsmetoder.
Beherske åpne og minimalinvasive teknikker for operasjon av brokk.
Ha god kunnskap om komplikasjoner til brokkirurgi.
KIR-090
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av lyskebrokk/femoralbrokk, akutt og elektivt.
KIR-091
Beherske åpen og preperitoneal teknikk for operasjon av lyskebrokk/femoralbrokk og ha god kunnskap om komplikasjoner på kort og lang sikt.
KIR-092
Beherske diagnostikk og behandling av barnebrokk elektivt.
KIR-093
Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for behandling av bukveggsbrokk, valg av operasjonsmetode og komplikasjonsrisiko.
Beherske kirurgisk behandling av bukveggsbrokk.
KIR-094
Ha kunnskap om indikasjoner for åpen buk, VAC-behandling og komplisert bukveggslukking.
16.15 Generell kirurgi
KIR-095
Ha kunnskap om akutte tilstander i store kar samt symptomer og tegn ved hjertetamponade og ha kunnskap om tiltak for behandling.
KIR-096
Beherske vurdering av brannskader, kuldeskader og etseskader, beregne grad og omfang av skaden.
Selvstendig kunne iverksette behandling og vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse.
KIR-097
Ha god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter og buk.
Beherske klinisk vurdering av tilstanden, måle buktrykk, vurdere indikasjon for behandling og selvstendig kunne iverksette behandling.
KIR-098
Selvstendig kunne gjøre risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
KIR-099
Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer.
Selvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
KIR-100
Ha god kunnskap om postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
Ha god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep og behandling av disse.
KIR-101
Ha god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og selvstendig kunne møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte i oppfølging etter slike hendelser.
KIR-102
Ha god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
KIR-103
Beherske behandling av døende pasienter og diskusjon omkring livsforlengende behandling.
Beherske samtale med pasient og pårørende ved terminal sykdom.
Ha god kunnskap om formalitet og rutiner ved HLR/respirator minus.
Ha kunnskap om rutiner ved organdonasjon.
KIR-104
Ha kunnskap om respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
KIR-105
Beherske vurdering av pasienter med blødningssjokk, ha kunnskap om årsaker og behandlingsprinsipper.
Ha god kunnskap om prinsipper for transfusjon av blodprodukter, også ved massiv blødning.
KIR-106
Beherske diagnostikk og behandling av pasienter med septisk sjokk.
KIR-107
Ha god kunnskap om væskebalanse, ernæringsstatus og indikasjoner for ernæringsstøtte. Selvstendig kunne iverksette korrekt væskebehandling og ernæringsmessige tiltak.
KIR-108
Ha god kunnskap om smertebehandling og symptomlindrende behandling og selvstendig kunne iverksette dette.
Selvstendig kunne benytte kartleggingsverktøy og gjenkjenne komplekse smertesituasjoner samt delta i samarbeid med spesialisert fagperson for avansert smertebehandling og palliasjon.
KIR-109
Ha god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.
Ha god kunnskap om tromboserisiko i forbindelse med kirurgi.
Selvstendig kunne stille indikasjon for tromboseprofylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep.
KIR-110
Ha god kunnskap om rutinene ved diagnostisering og behandling av kreftpasienter innenfor kirurgiske fagområder, og ha god kunnskap om pakkeforløpene for vanlige kreftformer.
KIR-111
Ha god kunnskap om multidisiplinære team og ha forståelse for tverrfaglig samarbeid i utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.
KIR-112
Ha god kunnskap om rutiner for smittevern, herunder:
  • prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
  • vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
  • blodbårne virussykdommer
  • rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring.
KIR-113
Ha god kunnskap om prinsipper ved lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne bidra i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi avhengig av prosedyren og pasientens komorbiditet.
16.16 Barnekirurgi
KIR-114
Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte.
KIR-115
Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og forholde seg til foreldre til syke barn.
KIR-116
Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen hos barn, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning.
KIR-117
Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt og Meckels divertikkel.
KIR-118
Ha kunnskap om ikke-descendert eller manglende testis hos barn. Ha kjennskap til diagnostikk av og kirurgisk behandling av testisretensjon.
Ha kjennskap til komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon.
KIR-119
Ha kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose.
Ha kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer.
KIR-120
Ha god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling.
Beherske behandling av infiserte sår.
KIR-121
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer.
Beherske kirurgisk drenasje av abscesser.
Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje.
16.17 Thoraxkirurgi
KIR-122
Ha kunnskap om vanlige forløp og de hyppigst forekommende komplikasjoner etter hjerte- og lungekirurgiske inngrep og kunne håndtere disse i samråd med thoraxkirurg.
KIR-123
Ha kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning og tamponade etter hjertekirurgi.
KIR-124
Ha kunnskap om diagnose og behandling ved postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje etter lungekirurgi.
KIR-125
Ha kunnskap om utredning og vurdering av pasienter med sykdommer i de store kar.
KIR-126
Ha kunnskap om behandling av empyem med thoraxdren og ha kunnskap om indikasjon for kirurgi.
16.18 Karkirurgi
KIR-127
Ha god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom.
KIR-128
Ha god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast.
KIR-129
Ha kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling ved perifer aterosklerotisk sykdom (PAS) og venesykdommer.
KIR-130
Beherske tilgang til arterier i lysken og gjennomføre enkle prosedyrer på kar, herunder suturering/anastomosering.
Beherske tilgang til vener.
KIR-131
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetesfot.
KIR-132
Ha kunnskap om komplikasjoner etter behandling av perifer karsykdom, herunder:
  • kompartmentsyndrom
  • infeksjoner
  • lymfelekkasjer
  • okklusjon
  • blødning.
KIR-133
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere aneurismer.
KIR-134
Ha kunnskap om aortadisseksjoner.
Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B.
KIR-135
Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer:
  • perifer embolisering
  • koloniskemi
  • spinaliskemi
  • abdominalt kompartmentsyndrom
  • graftinfeksjoner
KIR-136
Ha god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi ved karskade.
16.19 Plastikkirurgi
KIR-137
Ha kunnskap om vurdering av pasienter med hode-, ansikts- og tannskader.
Selvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til relevant spesialitet.
KIR-138
Ha god kunnskap om eget kompetansenivå og når rådføring med mer erfaren kollega er nødvendig, herunder kunne ta instruksjon fra overordnet lege.
KIR-139
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår.
Selvstendig kunne:
  • behandle akutte sårskader og bittskader både konserv ativt og kirurgisk
  • vurdere behov for tetanusvaksine
  • behandle og utrede infiserte sår
  • revidere akutte sår
  • komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling.
KIR-140
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av kroniske sår.
Selvstendig kunne:
  • behandle og utrede infiserte og kroniske sår
  • vurdere trykksår, igangsette forebyggende tiltak og behandling
  • revisjon av kroniske sår
  • komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling
KIR-141
Ha god kunnskap om traumatiske amputasjoner.
Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning.
KIR-142
Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom.
KIR-143
Ha kunnskap om diagnostisering av malignt melanom og utredning av alle kliniske stadier av sykdommen.
KIR-144
Beherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom.
Selvstendig kunne skille mellom benignt utseende hudtumores, malignitetssuspekte og hudtumores ved sikker malignitet.
KIR-145
Beherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer.
KIR-146
Ha kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non melanoma hudcancer og andre tumores.
KIR-147
Ha kunnskap om diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores, herunder:
  • basalcellekarsinom (nodulære, superficielle, morfea)
  • plateepitelkarsinom
  • Merkelcelletumor
  • adnextumores
  • sarkomer
  • metastaser
KIR-148
Beherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk.
16.20 Urologi
KIR-149
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med akutt nyresteinsanfall.
KIR-150
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske:
  • cystoskopi
  • evakuering av koagler fra urinblære
  • JJ stent vs nefrostomikateter.
KIR-151
Selvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre.
Beherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter.
KIR-152
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI.
KIR-153
Selvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne.
KIR-154
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av priapisme.
KIR-155
Selvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære.
KIR-156
Ha kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse.
KIR-157
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndtering av disse.
KIR-158
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse.
KIR-159
Ha kunnskap om utredning ved mistanke om testikkelkreft.
KIR-160
Ha kunnskap om utredning og vurdering av obstruksjonstilstander i øvre urinveier.
KIR-161
Selvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt.
KIR-162
Ha kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner.
KIR-163
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser.
KIR-164
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier's gangren.
Ha kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling.
KIR-165
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølgning av pasienter med epididymitt og orkitt.
KIR-166
Selvstendig kunne stille indikasjon for å utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum.
KIR-167
Ha kunnskap om indikasjon for og kirurgisk behandling for hydrocele.
KIR-168
Ha kunnskap om komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi.
16.21 Bryst- og endokrinkirurgi
KIR-170
Ha kunnskap om behandling av benigne forandringer i bryst.
KIR-171
Ha god kunnskap om og beherske behandling av komplikasjoner til kirurgi i bryst og axille, herunder blødning, infeksjon, nekrose, serom.
KIR-172
Ha kunnskap om per- og postoperative komplikasjoner ved thyreoideakirurgi som blødning, nerveskader, hypoparathyreoidisme.
KIR-173
Beherske klinisk undersøkelse av bryst og regionale lymfeknutestasjoner.
16.22 Kliniske studier – generell kirurgi
KIR-174
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C17. Karkirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
17.1 Basal kunnskap om perifer aterosklerotisk sykdom (PAS)
KAK-001
Ha god kunnskap om grunnleggende hemodynamiske prinsipper ved perifer karsykdom.
Ha god kunnskap om basale patofysiologiske mekanismer ved aterotrombose/aterosklerose.
KAK-002
Ha god kunnskap om risikofaktorer for perifer karsykdom.
KAK-003
Ha farmakologisk kunnskap om antihypertensiva og antidiabetisk behandling (AR).
Ha god kunnskap om retningslinjer for primær og sekundær profylakse ved hjerte- og perifer karsykdom.
Ha god kunnskap om indikasjon for og behandling med platehemmer, antikoagulantia og lipidsenkende agens.
KAK-004
Ha god kunnskap om beste medisinske behandling ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder:
  • indikasjoner og iverksettelse
  • ikke-kirurgiske behandlingsmetoder ved klaudikasjon
  • sekundærprofylakse og oppfølging etter karkirurgisk og endovaskulær behandling
Selvstendig kunne gi relevant veiledning til pasienten om beste medisinske behandling ved hjerte- og perifer karsykdom.
17.2 Bildediagnostikk ved karsykdommer
KAK-005
Ha god kunnskap om de ulike bildediagnostiske metoder ved karsykdommer (DSA, CT- og MR- angio).
KAK-006
Selvstendig kunne utføre og bedømme digital substraksjons-angiografi av perifere kar.
KAK-007
Ha god kunnskap om CT- og MR-angiografi av perifere kar.
KAK-008
Selvstendig kunne utføre, bedømme og tolke ultralyd/duplex av perifere kar.
KAK-009
Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet punksjon av perifere arterier og vener.
KAK-010
Ha god kunnskap om prinsipper for strålehygiene.
KAK-011
Ha god kunnskap om bruk av ulike kontrastmidler, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner, nyreproteksjon og alternativ til kontrast.
17.3 Utredning og behandling av perifer karsykdom
KAK-012
Ha god kunnskap om epidemiologi, patofysiologi, manifestasjoner, symptomer og naturlig forløp ved perifer aterosklerostisk karsykdom (PAS).
KAK-013
Beherske klinisk undersøkelse, måling av ankeltrykk og gangtest ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS).
KAK-014
Selvstendig kunne utføre ultralyddiagnostikk ved perifer aterosklerotisk karsykdom (PAS).
KAK-015
Kunne utføre tåtrykksmåling under supervisjon og selvstendig kunne tolke målingene.
KAK-016
Selvstendig kunne utføre åpen rekonstruktiv karkirurgi ved perifer aterosklerotisk karsykdom, herunder:
  • stille indikasjoner
  • selvstendig kunne utføre trombendarterektomi, ringstripping, plastikker, femoropopliteal, femorofemoral og aortobifemorale bypass
KAK-017
Kunne utføre femorodistal bypass, ekstraanatomiske bypasser og reoperasjoner som hovedoperatør under supervisjon av spesialist.
KAK-018
Selvstendig kunne stille indikasjon for endovaskulær behandling hos pasienter med PAS.
KAK-019
Selvstendig kunne utføre PTA/stentinnleggelse i bekkenkar og AFS.
KAK-020
Kunne utføre komplekse endovaskulære prosedyrer under supervisjon.
KAK-021
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle diabetesfot.
Kunne utføre forebyggende tiltak og behandle diabetiske fotsår.
Ha god kunnskap om metoder for avlastning av diabetesfot.
KAK-022
Ha kjennskap til uvanlige tilstander i arteria poplitea (popliteal entrapment og cystisk adventitiadegenerasjon).
KAK-023
Ha kunnskap om utredning og behandling av visceralkarsykdom og nyrearteriesykdom.
KAK-024
Selvstendig kunne behandle komplikasjoner til perifer aterosklerotisk sykdom, herunder:
  • kompartmentsyndrom
  • Infeksjoner
  • lymfelekkasjer
  • okklusjon
  • blødning
KAK-025
Ha kunnskap om vaskulitter, herunder:
  • Takayasu og kjempecellearteritt
  • systemiske vaskulitter
  • Trombangiitis obliterans (mb Buerger)
  • Raynauds syndrom
17.4 Aneurismer
KAK-026
Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og forebyggende behandling av aneurismer i aorta, visceralkar og ekstremitetskar.
KAK-027
Selvstendig kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av ultralyd og kunne gjennomføre EVAR-planlegging.
KAK-028
Under supervisjon kunne utrede pasienter med aneurismer ved hjelp av CT-/MR-angiografi.
KAK-029
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle infrarenale aortaaneurismer:
  • selvstendig kunne gjennomføre oppfølgning, indikasjonsstilling og preoperativ utredning
  • selvstendig kunne utføre åpen operasjon og behandling av perioperative komplikasjoner
  • selvstendig kunne utføre EVAR og behandling av perioperative komplikasjoner
KAK-030
Selvstendig kunne utføre operasjon av rumperte AAA som hovedoperatør under supervisjon av spesialist.
KAK-031
Kunne behandle inflammatoriske abdominale aortaaneurismer under supervisjon av spesialist.
KAK-032
Selvstendig kunne diagnostisere perifere aneurismer.
Selvstendig kunne utføre behandling av pseudoaneurismer og aneurismer i ekstremitetssarterier.
Ha kunnskap om behandling av viscerale aneurismer.
KAK-033
Ha kjennskap til behandling av suprarenale, torakale og torakoabdominale aortaaneurismer.
Ha kjennskap til aneurismer forårsaket av bindevevssykdom.
KAK-034
Kunne diagnostisere og behandle infeksiøse aneurismer under supervisjon av spesialist.
KAK-035
Kunne stille indikasjon for og utføre reoperasjon etter aneurismekirurgi under supervisjon av spesialist.
KAK-036
Ha kunnskap om aortadisseksjoner.
Ha kunnskap om primær og langtidsbehandling av torakal aortadisseksjon type A og B.
KAK-037
Ha kunnskap om postoperative komplikasjoner og sene komplikasjoner ved behandling av aneurismer, herunder:
  • perifer embolisering
  • koloniskemi
  • spinaliskemi
  • abdominalt kompartmentsyndrom
  • graftinfeksjoner
17.5 Supraaortal sykdom
KAK-038
Ha god kunnskap om patofysiologi, manifestasjoner, epidemiologi og symptom ved karotisstenose.
Ha god kunnskap om utredning og kunne stille indikasjon for operativ behandling med karotisendarterektomi.
KAK-039
Selvstendig kunne utføre karotisendarterektomi.
Beherske postoperativ overvåkning og primær behandling av komplikasjoner ved karotisendarterektomi.
KAK-040
Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av karotisdisseksjon og -aneurismer.
KAK-041
Ha kjennskap til glomustumor.
KAK-042
Ha kunnskap om utredning og indikasjon for behandling av subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome.
KAK-043
Ha kjennskap til åpen kirurgisk rekonstruksjon og endovaskulær behandling av subklaviastenose/okklusjon og thoracic outlet syndrome.
17.6 Akutt iskemi og karskade
KAK-044
Ved akutt iskemi og karskade, ha god kunnskap om:
  • patofysiologi
  • initial traumebehandling
  • anestesi/intensivbehandling
  • bildediagnostikk
  • indikasjon for åpen og endovaskulær behandling
KAK-045
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt ekstremitetsiskemi.
KAK-046
Selvstendig kunne utføre embolektomi/trombektomi i ekstremitetsarterier.
KAK-047
Selvstendig kunne stille indikasjon for oppstart av kateterbasert trombolysebehandling.
KAK-048
Selvstendig kunne utføre fasciotomi på legg.
KAK-049
Ha god kunnskap om akutt iskemi i viscerale kar.
KAK-050
Beherske vurdering og initial behandling (damage control) av karskade på ekstremitet, hals, aorta og bekkenkar.
KAK-051
Ha kunnskap om definitiv behandling av karskader på hals, aorta, bekkenkar og ekstremitet.
KAK-052
Ha god kunnskap om komplikasjoner til akutt iskemi og karskade.
17.7 Venesykdommer
KAK-053
Ha god kunnskap om veneanatomi og anatomiske varianter.
Ha god kunnskap om basale fysiologiske og patofysiologiske mekanismer, samt viktige risikofaktorer for venøs insuffisiens.
KAK-054
Beherske utredning med ultralyd ved overfladisk venøs insuffisiens.
KAK-055
Beherske behandling av overfladisk venøs insuffisiens.
KAK-056
Kunne utføre diagnostikk, utredning og konservativ behandling av dyp venøs insuffisiens og posttrombotisk syndrom under supervisjon av spesialist.
KAK-057
Ha kjennskap til kirurgisk og endovaskulær behandling av kronisk dyp venøs insuffisiens og obstruksjon.
KAK-058
Kunne utføre medikamentell behandling av venøs tromboembolisk sykdom under supervisjon av spesialist.
KAK-059
Ha kjennskap til behandling av phlegmasia og sentral venøs tromboembolisk sykdom.
17.8 Aksesskirurgi
KAK-060
Ha kjennskap til dialysemetoder hos pasienter med terminal nyresvikt.
KAK-061
Ha god kunnskap om karanatomi for å kunne planlegge dialysetilgang.
KAK-062
Selvstendig kunne utføre valg av lokalisasjon og konstruksjon av AV-fistel.
KAK-063
Kunne utføre inngrep på aksesskomplikasjoner under supervisjon.
C18. Plastikkirurgir
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
18.1 Traumatologi
PLA-001
Ha god kunnskap om pasienter med akuttkirurgiske tilstander innen det plastikkirurgiske fagfelt, selvstendig kunne stille differensialdiagnoser og planlegge videre diagnostikk og behandling.
PLA-002
Ha god kunnskap om brannskader, kuldeskader og etseskader.
Selvstendig kunne beregne grad og omfang av skaden.
Selvstendig kunne behandle mindre og mellomstore skader og vurdere behov for overflytting til senter med høyere kompetanse.
PLA-003
Ha god kunnskap om, og selvstendig kunne behandle infeksjoner i hud og underhud, bløtvevsabscesser og nekrotiserende fasciitt.
PLA-004
Ha god kunnskap om tilstander som gir risiko for utvikling av kompartmentsyndrom i ekstremiteter.
Selvstendig kunne gjøre klinisk vurdering av tilstanden og igangsette nødvendige tiltak.
PLA-005
Selvstendig kunne vurdere pasienter med hode-, ansikts- og tannskader.
Selvstendig kunne vurdere behov for utredning og henvisning til nevrokirurg eller kjevekirurg.
18.2 Pre-, per- og postoperativt forløp
PLA-006
Ha god kunnskap om pasienthåndtering av plastikkirurgiske pasienter i pre-, per- og postoperativt forløp samt operative rutiner og oppfølging.
PLA-007
Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon for plastikkirurgiske pasienter og delta i risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi.
PLA-008
Selvstendig kunne stille korrekt indikasjon for radiologiske, biokjemiske, mikrobiologiske, histologiske og kliniskfysiologiske undersøkelser og prøvetakning, samt tolke dette på en helhetlig måte.
PLA-009
Ha god kunnskap om risiko ved vanlige plastikkirurgiske prosedyrer, selvstendig kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til pasienten og sammen med pasienten vurdere nytte i forhold til risiko ved kirurgi.
PLA-010
Selvstendig kunne bidra i postoperativ oppfølging av pasienter som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi.
Ha god kunnskap om potensielle komplikasjoner ved vanlige plastikkirurgiske inngrep og selvstendig kunne behandle disse.
PLA-011
Ha god kunnskap om og forstå betydningen av melderutiner ved uønsket hendelse i forbindelse med kirurgi og annen pasientbehandling.
Selvstendig kunne bidra under oppfølging etter uønskede hendelser, og møte pårørende og pasienter på en støttende, respektfull og informativ måte.
PLA-012
Ha god kunnskap om langtidskomplikasjoner ved vanlige plastikkirurgiske prosedyrer.
Selvstendig kunne rådgi ved henvendelser fra primærhelsetjenesten omkring pasienter som har gjennomgått kirurgi.
PLA-013
Kjenne til respirasjonsfremmende tiltak, non-invasiv respirasjonsstøtte (NIV) og respiratorbehandling.
PLA-014
Ha kunnskap om hemodynamikk i forbindelse med plastikkirurgiske inngrep og under supervisjon kunne gjenkjenne unormale endringer i samarbeid med anestesipersonell.
Ha kunnskap om spesielle hensyn i vurdering av hemodynamikk hos barn.
PLA-015
Ha god kunnskap om sjokktilstander, herunder blødningssjokk og septisk sjokk.
PLA-016
Selvstendig kunne initiere væskebehandling.
Ha kunnskap om ernæringsstøtte og selvstendig kunne iverksette enklere tiltak.
PLA-017
Beherske oppstart av antibiotikabehandling ved vanlige kirurgiske tilstander og komplikasjoner.
Ha god kunnskap om antibiotikaprofylakse ved kirurgi.
PLA-018
Ha god kunnskap om smertebehandling og selvstendig kunne utrede smertetilstander.
PLA-019
Ha god kunnskap om hvordan blodfortynnende behandling påvirker blødningsrisiko, og ha kjennskap til rutiner for eventuelt opphold i slik behandling i forbindelse med kirurgiske prosedyrer.
Selvstendig kunne vurdere tromboserisiko i forbindelse med kirurgi og kjenne til indikasjoner for tromboseprofylakse.
18.3 Basal plastikkirurgi
PLA-020
Ha god kunnskap om smitteforebyggende tiltak, herunder:
  • prinsipper omkring sterilitet ved kirurgi
  • vanlige sykehusinfeksjoner og forebygging av disse
  • blodbårne virussykdommer med rutiner og tiltak ved risiko for smitteoverføring
PLA-021
Ha god kunnskap om lokal, regional og generell anestesi ved kirurgiske prosedyrer og selvstendig kunne delta i diskusjon om valg av hensiktsmessig anestesi.
PLA-022
Ha god kunnskap om trygg bruk av vanlige kirurgiske spesialinstrumenter herunder diatermi, ultralydforsegling og staplere.
PLA-023
Ha god kunnskap om vev og vevshåndtering.
Ha god anatomikunnskap og selvstendig kunne bruke dette i praksis for å kunne gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med det kirurgiske inngrepet som skal utføres.
Kunne utføre nyttig assistanse under kirurgiske prosedyrer og kunne operere selvstendig.
18.4 Akutte sår
PLA-024
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av akutte sår.
Selvstendig kunne:
  • behandle akutte sårskader og bittskader både konservativt og kirurgisk
  • vurdere behov for tetanusvaksine
  • behandle og utrede infiserte sår
  • revidere akutte sår
  • komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling
  • utføre dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter, herunder direkte lukning, hudtransplantater og vevslapper
18.5 Kroniske sår
PLA-025
Ha god kunnskap om sårtilheling og behandling av kroniske sår.
Selvstendig kunne:
  • behandle og utrede infiserte og kroniske sår
  • vurdere trykksår, igangsette forebyggende tiltak og behandling
  • revisjon av kroniske sår
  • komplisert sårbehandling med etablering av vakuumassistert behandling
  • utføre dekningsprosedyrer ved ulike vevsdefekter: direkte lukning, hudtransplantater og vevslapper.
18.6 Generell kreftbehandling
PLA-026
Ha god kunnskap om kreftbehandling innen plastikkirurgi og pakkeforløp.
PLA-027
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle kreftpasienter innen plastikkirurgiske fagområder.
18.7 Rekonstruktiv plastikkirurgi
PLA-028
Beherske planlegging av rekonstruktive inngrep basert på anatomi- og fysiologikunnskap og vurdering av muligheter.
PLA-029
Ha god kunnskap om suturering og sårtilheling:
  • ulike suturmaterialer og nåletyper
  • suturvalg
  • tidspunkt for fjernelse av suturer avhengig av lokalisasjon og inngrepets karakter. Beherske sutur- og knuteteknikk.
PLA-030
Beherske arrkorreksjoner, både etter kirurgi, skader eller brannskader, herunder:
  • Z-, V-Y, Y-V, W-plastikker
  • hudtransplantater, delhud og fullhud
PLA-031
Selvstendig kunne planlegge og utføre operasjoner der såret ikke kan lukkes ved direkte sutur.
Beherske flere rekonstruksjonsmetoder herunder underminering og sutur, direkte lukking, hudtransplantater, lappeplastikk, lokale lapper.
Ha god kunnskap om prinsippene ved den «rekonstruktive» stige.
PLA-032
Ha god kunnskap om ulike transplantater herunder delhud, fullhud, komposittgraft, brusk- og nervetransplantat.
Ha god kunnskap om donorsteder, tilhelingsprosess, forventet resultat og beherske håndtering av komplikasjoner.
PLA-033
Ha god kunnskap om prinsippene for fettransplantasjon og beherske teknikken.
Ha god kunnskap om valg av donorsted, forventet resultat og beherske håndtering av komplikasjoner.
PLA-034
Ha god kunnskap om prinsippene ved xenograft, allograft og bruk av annet syntetisk materiale.
PLA-035
Ha god kunnskap om ulike typer vevslapper, herunder:
  • rotasjon, forskyvning, transposisjon
  • random lapp, aksial lapp, perforantlapp
  • fasciokutanlapp, muskellapp
  • fri lapp
PLA-036
Selvstendig kunne planlegge og under supervisjon kunne utføre rekonstruksjon med større stilkede lapper.
Selvstendig kunne redegjøre for fordeler og ulemper med tanke på funksjon, utseende og donorsted.
PLA-037
Ha kunnskap om planlegging av rekonstruksjon med frie lapper.
Ha god kunnskap om fordeler og ulemper med tanke på funksjon, utseende og donorsted.
Beherske rollen som assistent ved slike inngrep.
PLA-038
Ha god kunnskap om forventet forløp ved stilkede og frie lapper.
Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner herunder arteriell og venøs insuffisiens, serom, hematom og infeksjon.
Selvstendig kunne avgjøre når mer erfaren kollega må tilkalles.
PLA-039
Beherske ulike typer vevsekspansjon med planlegging, innleggelse, påfyll, fjerning, forventet resultat og mulige komplikasjoner.
PLA-040
Beherske prinsippene ved fettsuging og selvstendig kunne utføre inngrep.
Selvstendig kunne redegjøre for forventet resultat og mulige komplikasjoner.
PLA-041
Ha god kunnskap om kirurgi i stråleskadet vev med tanke på vaskularitet og tilheling.
Selvstendig kunne planlegge inngrep og informere om forventet resultat og mulige komplikasjoner.
18.8 Medfødte misdannelser
PLA-042
Ha kunnskap om øremisdannelser og operasjonsmetoder, herunder microti, cup ear og preaurikulære tags.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-043
Ha god kunnskap om utstående ører og beherske indikasjon for operativ behandling. elvstendig kunne operere utstående ører.
PLA-044
Ha kunnskap om øyelokksmisdannelser og operasjonsmetoder.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-045
Ha kunnskap om leppe-kjeve-ganespalter og operasjonsmetoder, herunder:
  • primære og sekundære spalteoperasjoner
  • leppelukning
  • ganelukning
  • pharyngeallapp
  • bentransplantat
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-046
Ha kunnskap om håndmisdannelser og operasjonsmetoder.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-047
Ha kunnskap om genitale misdannelser og operasjonsmetoder, herunder hypospadi.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-048
Ha god kunnskap om kongenitte nevi og operasjonsmetoder. Selvstendig kunne operere mindre og mellomstore kongenitale nevi.
PLA-049
Ha kunnskap om vaskulære og lymfatiske malformasjoner.
Selvstendig kunne redegjøre for operasjonsmetoder, herunder hemangiomer og vaskulære malformasjoner.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-050
Ha kunnskap om thoraxdeformiteter og operasjonsmetoder, herunder pectus excavatum.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-051
Ha kunnskap om ulike brystmisdannelser og operasjonsmetoder, herunder:
  • inverterte mamiller
  • tuberøse bryst
  • brysthypoplasi
  • asymmetri av bryst
  • Poland syndrom Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-052
Ha kunnskap om ulike kraniofaciale misdannelser, syndromer og operasjonsmetoder.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
18.9 Brannskader
PLA-053
Ha god kunnskap om brannskader, skademekanismer og patofysiologi.
PLA-054
Beherske vurdering av brannskader, herunder utbredelse, dybde og alvorlighetsgrad.
Beherske behandling av barn og voksne.
PLA-055
Ha god kunnskap om primærbehandling av brannskader med sårrevisjon, tangentiell eksisjon, escarotomi, fasciotomi.
PLA-056
Beherske ulike teknikker for bandasjering av brannskader og ha kunnskap om bandasjer.
PLA-057
Ha god kunnskap om sekundærbehandling av brannskader med nedskjæring av 2. og 3. gradsskader og dekning med delhud- eller fullhudstransplantat.
PLA-058
Ha kjennskap til behandlingsmetoder ved xeno- og allograft, og dyrket egenhud ved brannskader.
PLA-059
Ha god kunnskap om brannskader i ansikt, på hender og genitalia.
Under supervisjon kunne operere slike tilstander.
PLA-060
Selvstendig kunne vurdere nødvendighet av væskebehandling ved brannskader, estimere mengde og starte opp væskebehandlingen.
PLA-061
Selvstendig kunne vurdere behov for sykehusinnleggelse ved brannskade.
Ha god kunnskap om kriterier for overflytting til brannskadeavsnitt.
PLA-062
Ha god kunnskap om kompresjonsbehandling ved brannskader.
Selvstendig kunne følge opp pasienter med kompresjonsbehandling.
18.10 Facialispareser
PLA-063
Ha kunnskap om facialisparese og ulik etiologi.
PLA-064
Under supervisjon kunne vurdere og informere om facialisparese og beherske rollen som assistent ved inngrep, herunder:
  • cross-face nervegrafting
  • dynamisk reanimasjon
  • statisk rekonstruksjon
  • muskeltransposisjon
  • fri muskellapp
  • gullvekt
  • tarsorafi
  • canthopeksi
  • øyebrynsløft
18.11 Mikrokirurgi
PLA-065
Ha god kunnskap om prinsippene innen mikrokirurgi.
Beherske mikrokirurgisk suturteknikk.
Beherske ende-til-ende anastomose, ende-til-side anastomose.
PLA-066
Under supervisjon kunne vurdere pasienter og informere om mikrokirurgi.
Ha kunnskap om ulike operasjonsmetoder for frie lapper.
Beherske rollen som assistent ved operasjoner, herunder:
  • ALT
  • Gracilis lapp
  • DIEP lapp
18.12 Mammakirurgi
PLA-067
Ha god kunnskap om normal brystanatomi og -patologi herunder:
  • hypertrofia mammae
  • ptosis mammae
  • tuberøse bryst
  • hypoplasia/aplasia mammae
  • asymmetria mammae
  • inverterte mamiller
  • gynekomasti
PLA-068
Selvstendig kunne gi informasjon om ulike brystinngrep med tanke på behandlingsalternativer, forventet resultat, komplikasjoner og postoperativt regime.
PLA-069
Ha god kunnskap om planlegging og selvstendig kunne gjennomføre brystreduksjon og mastopexi.
PLA-070
Ha god kunnskap om planlegging og selvstendig kunne gjennomføre operasjon for gynekomasti og/eller fettsuging i bryst.
PLA-071
Ha kunnskap om cancer mammae.
Selvstendig kunne undersøke mammae og lymfeknuter.
Ha kunnskap om mastektomi, lumpektomi, sentinel node, aksilledisseksjon.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-072
Ha kunnskap om behandlingen av cancer mammae med stråleterapi, kjemoterapi og hormonterapi.
Ha kunnskap om residiv av cancer mammae og behandling.
PLA-073
Ha god kunnskap om onkoplastisk mammakirurgi.
Selvstendig kunne planlegge og utføre onkoplastiske inngrep og informere om forventet forløp.
PLA-074
Ha god kunnskap om primær rekonstruksjon og hudbesparende mastektomi ved cancer mammae.
Selvstendig kunne planlegge og utføre primær rekonstruksjon og informere om forventet forløp.
PLA-075
Ha god kunnskap om sekundær rekonstruksjon ved cancer mammae.
Selvstendig kunne planlegge og utføre sekundær rekonstruksjon og informere om forventet forløp.
PLA-076
Ha god kunnskap om primær og sekundær brystrekonstruksjon.
Selvstendig kunne planlegge og utføre brystrekonstruksjon (unntatt fri lapp), herunder:
  • ekspander-permanent protese
  • permanent ekspander
  • protese og ev. mesh/nett
  • protese og ev. lapp
  • fettransplantasjon
  • lokal lapp/perforantlapp
  • stilket lapp/Latissimus dorsi
PLA-077
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre mamille- og areolarekonstruksjon.
PLA-078
Ha god kunnskap om symmetriserende inngrep på kontralateral side ved ensidig cancer mamma.
Selvstendig kunne utføre:
  • brystreduksjon
  • mastopeksi
  • innleggelse av protese
  • fettransplantasjon
18.13 Håndkirurgi
PLA-079
Ha god kunnskap om håndtraumer og operasjonsmetoder.
Selvstendig kunne utføre:
  • åpen reposisjon med intern fiksasjon
  • lukket reposisjon og fiksasjon
  • fleksorsenesutur
  • ekstensorsenesutur
  • nervesutur
  • ligament- eller kapselsutur
  • amputasjon
PLA-080
Ha god kunnskap om traumatiske amputasjoner av fingre/hånd.
Selvstendig kunne vurdere behov for overføring til senter med høyere kompetanse, kontakte disse og iverksette initial nødvendig klargjøring for overflytning.
PLA-081
Ha god kunnskap om tendovaginitt og pulpitt.
Selvstendig kunne behandle tilstandene operativt.
PLA-082
Ha god kunnskap om alvorlige infeksjoner i underarm/hånd herunder nekrotiserende fasciitt og ulike operasjonsmetoder.
Selvstendig kunne operere slike tilstander.
PLA-083
Ha god kunnskap om kompartmentsyndrom i underarm/hånd og ulike operasjonsmetoder.
Selvstendig kunne operere slike tilstander.
PLA-084
Ha god kunnskap om Dupuytrens kontraktur og behandlingsmetoder og selvstendig kunne operere denne tilstanden.
PLA-085
Ha god kunnskap om ganglion og behandlingsmetoder.
Beherske rollen som assistent ved operasjoner/punksjon.
PLA-086
Ha god kunnskap om triggerfinger og behandlingsmetoder.
Selvstendig kunne operere slike tilstander.
PLA-087
Ha god kunnskap om karpaltunnelsyndrom og behandlingsmetoder.
Selvstendig kunne operere slike tilstander.
PLA-088
Ha god kunnskap om ulnar tunnel syndrom og behandlingsmetoder.
Beherske rollen som assistent ved slike inngrep.
PLA-089
Ha god kunnskap om fingerleddsartrose og behandlingsmetoder, herunder artrodese.
Selvstendig kunne operere slike tilstander.
PLA-090
Ha kunnskap om CMC-artrose og behandlingsmetoder, herunder trapeziumekstirpasjon.
Beherske rollen som assistent ved operasjoner av slike tilstander.
PLA-091
Ha kunnskap om senetransposisjon/-transplantasjon.
Beherske rollen som assistent ved operasjoner av slike tilstander.
PLA-092
Ha kunnskap om senfølger av finger- og håndskader.
Beherske rollen som assistent ved operasjoner, herunder ved:
  • osteotomi/artrodese
  • bentransplantasjon
  • senetransplantasjon
  • nervetransplantasjon
18.14 Estetisk kirurgi
PLA-093
Ha kunnskap om estetisk ansiktskirurgi, operasjonsmetoder, komplikasjoner og beherske rollen som assistent, herunder ved:
  • ansiktsløft
  • panneløft
  • øyebrynsløft
  • kjemisk/mekanisk/laser peeling
  • nedre øyelokksplastikk
  • rhinoplastikk
  • ansiktsproteser
  • fettransplantasjon
  • fillers
  • Botox
  • hårtransplantasjon
  • fettsuging
PLA-094
Ha god kunnskap om øvre øyelokksplastikk og operasjonsmetode. Selvstendig kunne gjennomføre operasjoner.
PLA-095
Ha god kunnskap om estetisk brystkirurgi, operasjonsmetoder og mulige komplikasjoner samt behandlingen av disse, herunder ved:
  • brystreduksjon
  • mastopeksi
  • brystaugmentasjon
  • mastopeksiaugmentasjon
  • fettsuging av bryst
  • fettransplantasjon til bryst
  • gynekomasti
PLA-096
Ha god kunnskap om brystaugmentasjon og operasjonsmetoder og under supervisjon kunne operere.
PLA-097
Ha god kunnskap om fettsuging på abdomen og trunkus.
Selvstendig kunne operere og håndtere komplikasjoner.
PLA-098
Ha god kunnskap om bukplastikk.
Selvstendig kunne operere og håndtere komplikasjoner.
PLA-099
Ha kunnskap om estetisk kirurgi på ekstremiteter.
Ha kunnskap om operasjonsmetoder, mulige komplikasjoner og behandling av disse, herunder ved:
  • overarmsplastikk
  • lårplastikk
  • fettsuging av arm
  • fettsuging av underekstremitet
  • glutealplastikker
18.15 Postbariatrisk kirurgi
PLA-100
Ha god kunnskap om postbariatrisk kirurgi og selvstendig kunne vurdere, utrede og behandle postbariatriske pasienter.
PLA-101
Beherske utreding av postbariatriske pasienter og patofysiologi ved postbariatrisk kirurgi.
PLA-102
Ha god kunnskap om hudkorrigerende inngrep hos postbariatriske pasienter og ulike operasjonsmetoder.
Ha kunnskap om forventet resultat og eventuelle komplikasjoner, herunder ved:
  • abdominalplastikker
  • korreksjon av rektusdiastase
  • torsoplastikk
  • lårplastikk
  • armplastikk
  • mastopeksi
PLA-103
Under supervisjon kunne delta i planlegging og gjennomføring av postbariatriske inngrep.
PLA-104
Beherske abdominalplastikk hos postbariatriske pasienter.
Abdominalplastikk inkluderer:
  • Fleur de lis-teknikk
  • korreksjon av rektusdiastase
  • korreksjon av mons pubis
18.16 Hudcancer
PLA-105
Ha god kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved malignt melanom.
PLA-106
Beherske diagnostisering av malignt melanom.
Beherske utredning av alle kliniske stadier av sykdommen.
PLA-107
Beherske eksisjonsbiopsi, eksisjon og eksisjonsmarginer ved mistanke om malignt melanom.
Selvstendig kunne skille mellom hudtumores med benignt utseende, malignitetssuspekte hudtumores og hudtumores med sikker malignitet.
PLA-108
Beherske utvidet eksisjon av malignt melanom og ekstirpasjon av Sentinel Node.
PLA-109
Ha kunnskap om aksille-, lyske- og halsglandeltoalett.
Beherske rollen som assistent ved slike operasjoner.
PLA-110
Beherske kontroll av malignt melanom etter gjeldende retningslinjer.
PLA-111
Ha god kunnskap om etiologi, patologi, patogenese og epidemiologi ved non-melanoma hudcancer og andre tumores.
PLA-112
Beherske diagnostisering av non-melanom hudcancer og andre tumores herunder:
  • basalcellekarsinom (nodulære, superficielle, morfea)
  • plateepitelkarsinom
  • Merkelcelletumor
  • adnextumores
  • sarkomer
  • metastaser
PLA-113
Beherske utredning av non-melanom hudcancer med bildediagnostikk.
PLA-114
Selvstendig kunne vurdere om pasienten egner seg for plastikkirurgisk behandling, behandling hos hudlege eller stråleterapi, og selvstendig kunne henvise til best egnet behandling.
PLA-115
Selvstendig kunne vurdere om pasienten skal opereres i kurativ hensikt mht. marginer sammenholdt med best mulig funksjonelt og estetisk resultat.
PLA-116
Beherske plastikkirurgisk behandling av non-melanoma hudcancer med biopsi, eksisjon, lukning med direkte sutur, hudtransplantat eller hudlapper, herunder ved tumores i ansikt (nese, munn/leppe, øye, øre), i skalpen og utenom ansikt.
PLA-117
Ha god kunnskap om dermatologiske behandlingsmetoder ved non-melanom hudcancer herunder kryoterapi, PDT, shaving og stråleterapi.
18.17 Lymfødem og lipødem
PLA-118
Ha kunnskap om lymfødem med utredning og behandling, herunder konservativ behandling og plastikkirurgiske behandlingsmetoder.
PLA-119
Ha kunnskap om lipødem med utredning og behandling, herunder konservativ behandling og plastikkirurgiske behandlingsmetoder.
C19. Thoraxkirurgi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
19.1 Diagnostikk og utredning av pasienter med lidelser i thorax
THX-001
Ha god kunnskap om vanlige rutiner, teknikker og prosesser til bruk under utredning og vurdering av hjerte- og lungepasienter.
19.2 EKG
THX-002
Selvstendig kunne utføre ischemi- og arytmidiagnostikk på EKG.
19.3 Koronar angiografi
THX-003
Kunne utføre koronar angiografi under supervisjon.
Selvstendig kunne tolke resultatet og kjenne til metodens styrker, svakheter og komplikasjoner.
19.4 Ekkokardiografi
THX-004
Selvstendig kunne utføre og tolke orienterende ekkokardiografi og kjenne til metodens styrker og svakheter.
19.5 Røntgen
THX-005
Selvstendig kunne tolke røntgen og CT av thorax.
19.6 Bronkoskopi
THX-006
Ha kjennskap til bronkoskopi og kjenne metodens styrker og begrensninger.
19.7 Lungefunksjonsundersøkelser
THX-007
Ha kjennskap til lungefunksjonsundersøkelser, herunder spirometri, trappetest og oksygenopptaksmålinger.
19.8 Mediastinoskopi
THX-008
Ha kjennskap til mediastinoskopi og metodens styrker og begrensninger.
19.9 Risikovurdering
THX-009
Selvstendig kunne utføre risikovurdering av pasienter som kommer til hjerte- og lungekirurgi.
Kjenne til risikoskåringssystemer.
19.10 Basale kunnskaper og ferdigheter
THX-010
Ha god kunnskap om de vanligste behandlingsprinsipper og beherske de vanligste behandlingsteknikker i hjerte- og lungekirurgi.
19.11 Kirurgisk teknikker og suturer
THX-011
Beherske de mest anvendte instrumenter og suturer i hjerte- og lungekirurgi.
19.12 ECC og mekanisk sirkulasjon
THX-012
Ha god kunnskap om prinsippene bak kardioplegi, hypotermi og ekstrakorporal sirkulasjon.
Selvstendig kunne kanylere og anlegge hjerte- lungemaskin, sentralt og perifert.
19.13 Mekanisk sirkulasjonsstøtte
THX-013
Ha god kunnskap om prinsippene bak mekanisk sirkulasjonsstøtte og selvstendig kunne anlegge IABP og ECMO.
19.14 Respiratorbehandling
THX-014
Ha kunnskap om prinsippene ved respiratorbehandling per- og postoperativt, herunder bruk av en-lungeventilasjon.
19.15 Stråling
THX-015
Ha kunnskap om prinsippene ved røntgen, CT samt diagnostisk og terapeutisk gjennomlysning.
Kunne ivareta strålehygiene ved bruk av røntgen og CT.
19.16 Onkologiske behandlingsprinsipper
THX-016
Ha kunnskap om hovedprinsippene bak moderne stråleterapi og cytostatikabehandling, herunder adjuvant kjemoterapi etter lungecancer.
19.17 Etikk
THX-017
Selvstendig kunne vurdere pasientens utredning og behandling som enkeltindivid opp mot gjeldende retningslinjer for utredning og behandling.
19.18 Kommunikasjon
THX-018
Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om preoperativ vurdering og risiko, inngrep og det postoperative forløp.
Selvstendig kunne behandle klage- og tilsynssaker.
19.19 Postoperativ overvåking og behandling
THX-019
Selvstendig kunne vurdere og håndtere vanlige forløp og de hyppigst forekommende komplikasjoner etter hjerte- og lungekirurgiske inngrep.
THX-020
Ha god kunnskap om prinsipper for hemodynamisk og respiratorisk overvåkning og behandling av pasienter postoperativt.
THX-021
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle postoperativ blødning og tamponade etter hjertekirurgi.
THX-022
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle postoperativ blødning, luftlekkasje og chyluslekkasje etter lungekirurgi.
THX-023
Selvstendig kunne vurdere og behandle pasienter i den vanlige postoperative fase, herunder vurdere behov for videre forebygging, behandling og rehabilitering etter kirurgi.
19.20 Traumatologi
THX-024
Selvstendig kunne vurdere og behandle de vanligst forekommende stumpe og penetrerende thoraxskader.
THX-025
Selvstendig kunne vurdere behov for, og selvstendig kunne anlegge, thoraxdren ved traumatisk hemo- eller pneumothorax.
THX-026
Selvstendig kunne vurdere behov for og utføre nødtorakotomi eller akutt sternumsplitt ved traumer.
THX-027
Selvstendig kunne utføre invasiv behandling av hypoterme pasienter med ekstrakorporal sirkulasjon.
19.21 Koronarkirurgi
THX-028
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre kirurgisk behandling ved ischemisk hjertesykdom.
THX-029
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre koronarkirurgi.
THX-030
Ha kjennskap til PCI og kjenne til metodens styrker og begrensninger.
THX-031
Ha kjennskap til reoperasjoner på hjertet (REDO kirurgi).
THX-032
Ha kjennskap til kirurgisk behandling av mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt, herunder ventrikkelseptumruptur, pumpesvikt og papillemuskelruptur.
19.22 Klaffekirurgi
THX-033
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre de vanligste former for klaffekirurgi.
THX-034
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre innsetting av aortaklaffeprotese.
THX-035
Ha kjennskap til prinsippene for aortaklaffebevarende kirurgi/aortarotplastikk.
THX-036
Ha kunnskap om prinsippene ved utskifting av aortarot og innsetting av klaffebærende graft.
THX-037
Kunne utføre innsetting av mitralklaffeprotese under supervisjon.
THX-038
Ha kjennskap til prinsippene for klaffebevarende mitralkirurgi/mitralplastikk.
THX-039
Ha kjennskap til prinsippene for kirurgi på trikuspidalklaffen.
THX-040
Ha kunnskap om prinsippene ved minimal invasiv klaffeintervensjon og kunne utføre dette under supervisjon.
THX-041
Ha kunnskap om endokarditt, herunder utredning, alternative behandlinger, indikasjon for kirurgi og kirurgiske prinsipper.
19.23 Aortakirurgi
THX-042
Selvstendig kunne gjennomføre utredning og vurdering av pasienter med sykdommer i de store kar.
THX-043
Selvstendig kunne diagnostisere, vurdere og planlegge behandling av akutt aortadisseksjon, Stanford type A.
THX-044
Ha kunnskap om behandlingsprinsippene ved aneurisme i aorta ascendens.
THX-045
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene ved aneurisme og disseksjon i aorta descendens.
19.24 Arytmibehandling
THX-046
Ha kunnskap om behandlingsprinsipper for og selvstendig kunne behandle de vanligst forekommende hjertearytmier.
THX-047
Selvstendig kunne utføre diagnostikk og behandling av de vanligst forekommende postoperative arytmier.
THX-048
Ha kjennskap til prinsippene ved kirurgisk ablasjon for atrieflimmer.
THX-049
Ha kjennskap til indikasjonsstilling og behandlingsprinsipper ved bruk av temporær og implantert pacemaker.
19.25 Medfødte hjertelidelser
THX-050
Ha kjennskap til forekomst, etiologi, patofysiologi og kirurgisk behandling av de vanligst forekommende medfødte hjertelidelser.
19.26 Hjerte- og lungetransplantasjon
THX-051
Ha kjennskap til prinsippene for hjerte- og lungetransplantasjon, herunder indikasjonsstilling, utredning, behandling og komplikasjoner.
19.27 Lungetumores
THX-052
Selvstendig kunne vurdere og gjennomføre kirurgi ved maligne og benigne tumores i thorax.
THX-053
Selvstendig kunne planlegge og gjennomføre pulmektomi, lobektomi og kilereseksjon ved cancer pulm og metastaser.
THX-054
Selvstendig kunne utføre VATS-kirurgi på lungen.
19.28 Benigne lunge- og pleuralidelser
THX-055
Selvstendig kunne vurdere og utføre kirurgi for de vanligste ikke-maligne tilstander i pleurahulen.
THX-056
Selvstendig kunne vurdere og behandle empyem med thoraxdren eller kirurgi.
THX-057
Selvstendig kunne vurdere og behandle pasienter med spontanpneumothorax.
19.29 Mediastinale tumores
THX-058
Selvstendig kunne vurdere og behandle pasienter med de vanligst forekommende mediastinale tumores.
Selvstendig kunne gjøre tymektomi.
19.30 Brystveggsdeformiteter
THX-059
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene ved pectus excavatum.
THX-060
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene ved pectus carinatum.
C.20 Urologi
Alle felles kirurgiske læringsmål i kapittel C12. og følgende læringsmål:
20.1 Akutte skader og sykdommer i urinveiene og mannlige kjønnsorganer
URO-001
Selvstendig kunne utrede og initialt behandle akutt hematuri og hydronefrose, herunder beherske:
  • cystoskopi
  • evakuering av koagler fra urinblære
  • JJ-stent versus nefrostomikateter
URO-002
Selvstendig kunne behandle akutt urinretensjon i alle aldre.
Beherske innleggelse av transuretralt og suprapubisk kateter.
URO-003
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med akutt og alvorlig øvre og nedre UVI.
URO-004
Selvstendig kunne utrede og operere akutt skrotum både hos barn og voksne.
URO-005
Selvstendig kunne utrede og initialt håndtere skader i urinveiene og genitalia, både ytre og iatrogene, herunder beherske sutur av urinblære.
20.2 Nyrekreft
URO-006
Ha kunnskap om utredning av nyrekreft, inkludert bildediagnostikk og biopsi.
URO-007
Ha kunnskap om kirurgisk behandling av nyrekreft med nefrektomi og nyrereseksjon.
URO-008
Ha kunnskap om oppfølging av pasienter med nyrekreft.
URO-009
Ha kunnskap om komplikasjoner ved nyrekirurgi og håndteringen av disse.
URO-010
Ha god kunnskap om ulike typer kirurgisk behandling for nyrekreft og kreft i øvre urinveier.
URO-011
Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med nyrekreft.
20.3 Urotelial cancer i øvre urinveier
URO-012
Ha god kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av urotelial kreft i øvre urinveier.
URO-013
Selvstendig kunne utføre diagnostisk ureterorenoskopi.
URO-014
Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved urotelial cancer i øvre urinveier.
URO-015
Ha kunnskap om endoskopisk behandling av kreft i øvre urinveier. Kunne assistere ved kirurgisk behandling av kreft i øvre urinveier og ved nefroureterektomi.
URO-016
Kjenne til onkologisk behandling ved cancer i øvre urinveier.
URO-017
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i øvre urinveier og håndteringen av disse.
URO-018
Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i øvre urinveier.
20.4 Blærekreft
URO-019
Ha kunnskap om utredning inkludert bildediagnostikk og TNM klassifisering av blærekreft.
URO-020
Selvstendig kunne utføre urethrocystoskopi.
URO-021
Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved blærekreft.
URO-022
Selvstendig kunne utføre transurethral kirurgisk behandling av kreft i blæren.
Ha kunnskap om cystektomi og urinavledninger.
URO-023
Kjenne til onkologisk behandling av blærekreft.
URO-024
Ha kunnskap om komplikasjoner ved inngrep i blæren og håndteringen av disse.
URO-025
Ha kunnskap om palliativ behandling av pasienter med kreft i urinblæren.
20.5 Prostatakreft
URO-026
Ha god kunnskap om indikasjoner for utredning av prostatakreft.
URO-027
Ha god kunnskap om diagnostikk, utredning, risikovurdering og stadieinndeling av prostatakreft.
URO-028
Ha god kunnskap om behandlingsstrategier ved ulike sykdomsstadier av prostatakreft.
URO-029
Ha god kunnskap om indikasjoner og selvstendig kunne informere pasienter med prostatakreft ved behandlingsvalg av radikal behandling.
URO-030
Ha kunnskap om akutte komplikasjoner ved utredning og behandling av prostatakreft.
URO-031
Ha kunnskap om komplikasjoner ved avansert prostatakreft.
URO-032
Ha kunnskap om onkologisk behandling av prostatakreft.
URO-033
Selvstendig kunne utføre transrektal ultralyd av prostata og ha kunnskap om metoder for prostatabiopsi.
URO-034
Ha kunnskap om radikal kirurgisk behandling av prostatakreft.
URO-035
Ha kunnskap om radikal strålebehandling av prostatakreft.
20.6 Testikkelkreft
URO-036
Selvstendig kunne utrede ved mistanke om testikkelkreft.
URO-037
Beherske radikal orchiektomi og biopsering av testikkel ved testikkelkreft.
URO-038
Ha kunnskap om onkologisk behandling av testikkelkreft og retroperitonealt glandeltoilette.
20.7 Peniscancer
URO-039
Ha kunnskap om utredning av pasienter med mistenkt peniskreft og kunne diagnostisere pasienter med peniskreft.
URO-040
Ha kjennskap til partiell og total penisamputasjon ved peniskreft og inguinalt glandeltoilette.
20.8 Stein og obstruksjon i øvre urinveier
URO-041
Selvstendig kunne utrede mistanke om stein i urinveiene, vurdere behovet for intervensjon og ha kunnskap om radiologisk og endoskopisk utredning og behandling av andre benigne tilstander i øvre urinveier.
URO-042
Ha god kunnskap om de ulike behandlingsalternativene for behandling av stein i øvre urinveier, fordelene og ulempene ved disse og sammen med pasienten kunne velge en hensiktsmessig behandlingsstrategi, inkludert oppfølging etter behandling.
URO-043
Ha kunnskap om prinsippene for utredning og behandling av spesielle grupper med nyrestein, herunder gravide, barn og pasienter med singel nyre.
URO-044
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre enklere steinbehandling og øyeblikkelig hjelp-prosedyrer.
Ha god kunnskap om mer avanserte former for steinbehandling.
URO-045
Ha god kunnskap om etiologi, medisinsk behandling og profylakse av nyrestein.
Selvstendig kunne utføre hensiktsmessig metabolsk utredning av steinpasienter, samt vurdere behovet for profylakse.
Selvstendig kunne initiere og kontrollere profylaktisk behandling.
URO-046
Selvstendig kunne utrede og vurdere behandlingsbehov ved obstruksjonstilstander i øvre urinveier.
URO-047
Selvstendig kunne diagnostisere og stille indikasjon for kirurgisk avlastning ved akutt avstengningspyelitt.
URO-048
Selvstendig kunne utrede, vurdere behandlingsstrategi og følge opp pasienter med mistenkt obstruksjon/obstruksjon i øvre urinveier.
Ha god kunnskap om forskjellige funksjonsundersøkelser av øvre urinveier, indikasjonen for og tolkningen av disse.
Selvstendig kunne utføre enkle avlastende prosedyrer (JJ-stent).
Ha kunnskap om annen kirurgisk behandling av obstruksjon, og sammen med pasienten kunne velge behandlingsstrategi.
20.9 Infeksjoner og inflammatoriske tilstander i nyre og urinveier
URO-049
Ha kunnskap om diagnostikk, patofysiologi og behandling ved nedre og øvre urinveisinfeksjoner.
URO-050
Ha kunnskap om behandlingsmuligheter ved strålecystitt.
URO-051
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av akutt prostatitt.
URO-052
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av skrotale abscesser.
URO-053
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av Fournier's gangren.
Selvstendig kunne stille indikasjon for kirurgisk behandling.
20.10 Vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshindre i nedre urinveier
URO-054
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med vannlatingsplager/funksjonelle forstyrrelser og avløpshinder i nedre urinveier.
URO-055
Ha kunnskap om urodynamisk undersøkelse.
URO-056
Ha god kunnskap om tolkning av drikke-/miksjonslister og symptomskåreskjema i utredningen av vannlatingsplager.
URO-057
Selvstendig kunne utrede LUTS og inkontinens og initiere behandling.
URO-058
Ha god kunnskap om indikasjon for og selvstendig kunne utføre transuretral kirurgi i nedre urinveier, herunder transuretral reseksjon av prostata (TURP), intern uretratomi og cystolitotripsi.
URO-059
Ha god kunnskap om indikasjon for ulike kirurgiske inngrep for benigne tilstander i nedre urinveier.
Ha god kunnskap om indikasjon for prostataenukleasjon og cystolitotripsi.
URO-060
Selvstendig kunne tolke symptom ved fistulering, og kunne initiere diagnostikk og behandlingsalternativ.
Ha kunnskap om symptomer/diagnostikk og kjenne til behandlingsmetoder.
URO-061
Kjenne til minimal invasive behandlingsmetoder for benign prostatahyperplasi.
URO-062
Ha kunnskap om indikasjon for forskjellige typer operasjoner for urethrastrictur.
URO-063
Ha god kunnskap om og kunne utrede pasienter med ulike typer inkontinens.
URO-064
Ha kunnskap om behandlingsmetoder og operasjonsmetoder både ved primær inkontinens og ved inkontinens sekundært til annen behandling, herunder:
  • kirurgi ved stressincontinens
  • sfinkterprotese
  • elektrostimulering
URO-065
Ha kunnskap om cystoplastikker og ulike urinavledende inngrep.
20.11 Sykdommer/forstyrrelser i mannlige kjønnsorganer
URO-066
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med epididymitt og orkitt.
URO-067
Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for tilstandene fimose, parafimose og kort frenulum.
URO-068
Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for hydrocele.
URO-069
Selvstendig kunne stille indikasjon for og utføre kirurgisk behandling for spermatocele.
URO-070
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre orkiektomi.
URO-071
Ha kunnskap om og selvstendig kunne håndtere komplikasjoner etter skrotal- og peniskirurgi.
URO-072
Ha kunnskap om utredning og kjennskap til radiologisk og kirurgisk behandling av pasienter med varicocele.
URO-073
Selvstendig kunne utføre akutt behandling og ha kunnskap om kirurgisk behandling for priapisme.
URO-074
Ha kunnskap om prinsippene for kirurgisk behandling av penisfraktur.
URO-075
Selvstendig kunne stille indikasjon for behandling av induratio penis plastica og kjenne til prinsippene for kirurgisk behandling.
20.12 Tilstander knyttet til mannlig seksualitet
URO-076
Ha kunnskap om mannlig pubertetsutvikling.
URO-077
Ha kunnskap om årsaker og kjenne til utredning av mannlig infertilitet.
URO-078
Ha kunnskap om lov om begjæring ved sterilisering og selvstendig kunne utføre kirurgisk vasektomi.
URO-079
Ha kjennskap til kirurgisk prosedyre for refertilisering.
URO-080
Ha kunnskap om patofysiologi og beherske diagnostikk av erektil dysfunksjon.
URO-081
Ha kunnskap om og kunne iverksette medikamentell behandling av erektil dysfunksjon, inkludert å beherske injeksjonsbehandling.
URO-082
Selvstendig kunne vurdere indikasjon og redegjøre for prinsippene ved innsetting av penisimplantat.
20.13 Barneurologiske tilstander
URO-083
Ha kunnskap om de vanligste barneurologiske tilstandene og utredning, behandling og kontroll av disse, herunder bildediagnostikk.
URO-084
Selvstendig kunne utrede og stille operasjonsindikasjon hos barn med spørsmål om fimose.
Selvstendig kunne behandle fimose hos barn.
URO-085
Selvstendig kunne utrede ikke-descendert eller manglende testis hos barn, velge behandling og stille operasjonsindikasjon.
Selvstendig kunne følge opp slike pasienter.
URO-086
Selvstendig kunne behandle retentio testis med åpen kirurgi.
Ha kunnskap om andre typer kirurgisk behandling for retensio testis.
20.14 Kroniske smertetilstander tilknyttet urinveiene og mannlige kjønnsorganer
URO-087
Ha god kunnskap om kronisk bekkenbunnsmertesyndrom.
URO-088
Ha god kunnskap om kronisk blæresmertesyndrom og interstitiell cystitt.
URO-089
Ha god kunnskap om Hunner'ske sår i blæren og selvstendig kunne stille indikasjon for behandling.
20.15 Kliniske studier – urologi
URO-090
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C21. Allmennmedisin
21.1 Allmennmedisinsk profesjonalitet
ALM-001
Selvstendig kunne sikre faglig forsvarlighet av egen, klinisk praksis.
ALM-002
Kunne evaluere styrker og begrensninger i egne kunnskaper og ferdigheter, og selvstendig kunne veilede kolleger i tilsvarende evaluering.
ALM-003
Selvstendig kunne reflektere over hvordan egen rolle som lege påvirker lokalsamfunnet og blir påvirket av lokalsamfunnet.
ALM-004
Selvstendig kunne reflektere over hvordan kultur, samfunn, historie og nasjonale strømninger påvirker forventningene til allmennlegens rolle.
ALM-005
Ha kunnskap om forhold ved eget yrke og praksis som kan påvirke helse og trivsel for legen og legens medarbeidere; samt kjenne til hvordan yrkesskade kan forebygges.
21.2 Samfunnsoppdrag og forebyggende helsearbeid
ALM-006
Selvstendig kunne ivareta pasientens behov for forebyggende helsetjenester i et klinisk og samfunnsmessig perspektiv.
ALM-007
Sammen med pasienten kunne avdekke forhold ved levevaner, nærmiljø og arbeidsliv av betydning for liv, helse og pasientens tilgang til nødvendige helsetjenester.
ALM-008
Selvstendig kunne ha en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende, og kunne bruke kommunikasjonsferdigheter og -strategier for å hjelpe pasienter og pårørende til å fatte kvalifiserte beslutninger om egen helseatferd.
ALM-009
Selvstendig kunne innarbeide forebygging, helsefremmende tiltak og helseovervåkning i klinisk praksis.
ALM-010
Selvstendig og i samarbeid med andre bidra til sosialt ansvarlige tiltak på system- og samfunnsnivå for å påvirke faktorer i lokalsamfunnet av betydning for liv og helse.
ALM-011
Selvstendig kunne bidra med observasjoner og kunnskap inn i det lokale folkehelsearbeidet, samt ivareta helsemessige utsatte grupper spesielt.
ALM-012
Selvstendig kunne utføre sakkyndighetsvurderinger, også for pasienter man står i et langvarig behandlerforhold til.
ALM-013
Ha kunnskap om hvordan behandlerrollen skiller seg fra rollen som sakkyndig, og selvstendig kunne benytte teknikker for å tre ut av allmennlegerollen og gå inn i sakkyndighetsrollen.
ALM-014
Selvstendig kunne beskrive pasientens medisinske utfordringer slik at det gis et riktigst mulig grunnlag for korrekte ytelser.
ALM-015
Selvstendig kunne prioritere i egen praksis og kunne bidra til at pasienten får rett behandling på rett sted til rett tid.
ALM-016
Selvstendig kunne organisere egen praksis slik at pasienter som trenger mest, også får mest, og slik at legen er tilgjengelig ved behov for øyeblikkelig hjelp.
ALM-017
Selvstendig kunne fordele egen tilgjengelighet mellom egne pasienter og samarbeidspartnere.
ALM-018
Kjenne til og selvstendig kunne vurdere utfordringer ved over- og underdiagnostikk, samt ved over- og underbehandling.
ALM-019
Selvstendig kunne formulere henvendelser og henvisninger slik at de inneholder relevant informasjon og bidrar til oppnåelse av nødvendig helsehjelp for pasientene.
21.3 Allmennmedisinsk metode
ALM-020
Ha kjennskap til allmennmedisinsk forskning, og kjenne til historisk bakgrunn og den faglige forankringen for allmennmedisinen og den personlige legen.
ALM-021
Selvstendig kunne tilegne seg evidensbasert kunnskap og fortolke den kritisk i relasjon til den allmennmedisinske hverdagen, og kunne benytte kunnskapen i faglige beslutninger og i veiledning av pasienter og kolleger.
ALM-022
Ha kjennskap til særtrekk ved allmennmedisin og utfordringer ved legearbeid i uselekterte populasjoner.
ALM-023
Ha god kunnskap om forekomst av symptomer og sykdommer i en uselektert populasjon.
ALM-024
Ha kjennskap til hvordan faktorer i pasientens erfaringsbakgrunn, arbeidslivstilknytning og sosiale miljø og forutsetninger kan virke inn på sykdom og mestringsevne, og selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med hver enkelt pasient.
ALM-025
Selvstendig kunne tilegne seg relevant kunnskap om lokalsamfunnet.
ALM-026
Selvstendig kunne bruke tid og gjentatte konsultasjoner som virkemiddel i diagnostikk og behandling.
ALM-027
Selvstendig kunne inngå i en varig og forpliktende profesjonell relasjon til pasienten.
ALM-028
Selvstendig kunne arbeide pasientsentrert med fokus på pasienten, pasientens kontekst og pasientens presenterte problem.
ALM-029
Selvstendig kunne tilpasse behandling og oppfølging til hver enkelt pasient.
ALM-030
Selvstendig kunne bidra til økt mestring hos pasienten og til lindring av pasientens plager.
ALM-031
Selvstendig kunne yte adekvate primærhelsetjenester til pasientpopulasjonen gjennom hele livsløpet.
ALM-032
Selvstendig kunne veilede og motivere pasienter for helsefremmende endringer i forhold til levevaner eller behandling på en måte som fremmer autonomi og mestring.
ALM-033
Ha kunnskap om betydningen av individuelle forskjeller i legesøkningsatferd og hvilke implikasjoner det har for fortolkning av symptomer, samt selvstendig kunne bruke denne kunnskapen i møtet med den enkelte pasient.
ALM-034
Selvstendig kunne gjennomføre trinnvis utredning med tilpasset bruk av ressurser.
ALM-035
Selvstendig kunne prioritere forskjellige allmennmedisinske oppgaver og tiltak og være fleksibel i sin tilnærming til problemstillinger.
ALM-036
Selvstendig kunne bruke tilgjengelig tid og ressurser på en effektiv måte.
ALM-037
Selvstendig kunne reflektere over, tolerere og håndtere usikkerhet i diagnostikk og behandling.
ALM-038
Selvstendig kunne bidra til aksept for usikkerhet hos pasienter og pårørende.
ALM-039
Ha utviklet god kompetanse i selvstendig problemløsning og beslutningstaking.
ALM-040
Selvstendig kunne improvisere tiltak og løsningsstrategier i komplekse kliniske situasjoner.
ALM-041
Kjenne til og selvstendig kunne bruke relevante allmennmedisinske kunnskapskilder, retningslinjer og beslutningsstøtteverktøy.
21.4 Kommunikasjon og samhandling
ALM-042
Ha gode kommunikasjonsferdigheter, både muntlig og skriftlig, og kunne forstå pasientens non-verbale kommunikasjon.
ALM-043
Selvstendig kunne skape trygge fysiske rammer som ivaretar pasientens verdighet, diskresjon, engasjement og sikkerhet.
ALM-044
Selvstendig kunne kommunisere med en pasientsentrert tilnærming som støtter pasientens tillit og autonomi, og som er karakterisert ved empati, respekt og innlevelse.
ALM-045
Selvstendig kunne tilpasse kommunikasjonen til pasientens ståsted og preferanser, og til pasientens situasjon og medisinske tilstand.
ALM-046
Selvstendig kunne gjenkjenne når verdier, holdninger og perspektiver hos lege, pasient, pårørende og annet helsepersonell kan ha en betydning for tilnærmingen til pasientens helseproblemer og behandlingskvalitet.
ALM-047
Selvstendig kunne håndtere uenighet og følelsesmessige vanskelige samtaler.
ALM-048
Kjenne til konsekvensene av at mennesket er fortolkende av natur og kunne ta hensyn til at de opplysninger, fakta og funn som blir omhandlet i et pasientmøte blir fortolket av både lege og pasient, der fortolkningene ofte bærer preg av tidligere erfaringer hos begge parter.
ALM-049
Selvstendig kunne bruke forskjellige konsultasjonsteknikker og ha kunnskap om nytten av teknikkene ved ulike problemstillinger.
ALM-050
Selvstendig kunne effektivt innhente og bearbeide relevant medisinsk informasjon fra pasient gjennom anamneseopptak og andre kilder, inkludert pårørende der pasienten har gitt sitt samtykke.
ALM-051
Selvstendig kunne påpeke og handle på en hensiktsmessig måte når pasientsikkerhet er i fare.
ALM-052
Ha kunnskap om kompetansen hos andre yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten og selvstendig kunne samarbeide med ulike aktører til pasientens beste.
ALM-053
Ha kunnskap om lokale ressurser for utredning, forebygging, behandling og rehabilitering, og hvordan disse kan brukes på en mest mulig effektiv måte.
ALM-054
Selvstendig kunne lede tverrfaglig medisinsk arbeid i primærhelsetjenesten.
ALM-055
Ha en godt utviklet samhandlingskompetanse ved å kjenne rammebetingelser, arbeidsmåter og prosedyrer fra en eller flere godkjente utdanningsinstitusjoner innen primær- eller spesialisthelsetjenesten.
21.5 Medisinsk kompetanse
ALM-056
Ha god evidensbasert kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige og de mest alvorlige årsakene til ulike symptomer presentert av pasienter i en uselektert befolkning.
ALM-057
Selvstendig kunne vurdere subjektive symptomer og ha god kompetanse om hva disse symptomene kan være forårsaket av.
ALM-058
Selvstendig kunne fremskaffe nyansert objektiv informasjon om symptomer ved å ta i bruk ulike undersøkelser og praktiske ferdigheter relatert til allmennpraksis, og ved effektivt å selektere hvilke undersøkelser som er mest relevante i forhold til tids- og ressursbruk.
ALM-059
Kjenne indikasjon, kontraindikasjon og nytte av relevante diagnostiske tester i en uselektert populasjon.
ALM-060
Selvstendig kunne utforske og fortolke objektiv informasjon i lys av subjektiv pasientinformasjon og egen erfaring med liknende kasuistikker og tilpasse dette til den aktuelle pasienten.
ALM-061
Selvstendig kunne diagnostisere sykdom, eller ut fra symptomer iverksette tiltak som aktiv observasjon, behandling eller henvisning.
ALM-062
Selvstendig kunne iverksette adekvat allmennmedisinsk behandling og oppfølging basert på diagnose eller symptomer og funn.
ALM-063
Selvstendig kunne utføre praktiske behandlingsprosedyrer som brukes i allmennpraksis.
ALM-064
Ha utviklet god seleksjonskompetanse og klinisk mønstergjenkjennelse.
ALM-065
Selvstendig kunne ta rollen som den medisinske eksperten i primærhelsetjenesten.
ALM-066
Selvstendig kunne håndtere akutt, kritisk syke pasienter i primærhelsetjenesten.
ALM-067
Selvstendig kunne skille kritiske symptomer fra uvesentlige symptomer under stress, tidsnød og påtrykk fra omgivelsene.
ALM-068
Selvstendig kunne yte allmennmedisinsk akuttbehandling og kunne stabilisere pasienten i påvente av videre behandling i spesialisthelsetjenesten.
ALM-069
Selvstendig kunne innta rollen som medisinsk leder helse og kunne samarbeide effektivt med nødetatene i akuttmedisinske situasjoner.
ALM-070
Ved samtidighetskonflikt selvstendig kunne prioritere mellom forskjellige pasienter med kritisk sykdom eller alvorlig skade og kunne organisere, kommunisere og delegere videre behandling.
ALM-071
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle kroniske sykdommer i primærhelsetjenesten, og kunne samarbeide med spesialisthelsetjenester om slike pasienter.
ALM-072
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste kroniske folkesykdommene.
ALM-073
Selvstendig kunne iverksette, følge opp og justere en målrettet behandlings- og oppfølgingsplan tilpasset den enkelte pasient med kronisk sykdom.
ALM-074
Selvstendig kunne oppdage og agere på symptomer som tilsier behov for endret behandlingsplan som medikamentjustering, henvisning videre eller innleggelse.
ALM-075
Selvstendig kunne koordinere pasientens helsetjenester i samarbeid med andre deler av helsetjenesten, der dette ikke er tillagt andre instanser.
ALM-076
Selvstendig kunne vurdere utfordringer, gjøre avveiinger og prioritere når det foreligger mer enn en sykdom hos pasienten.
ALM-077
Selvstendig kunne de viktigste interaksjoner ved multifarmasi og etter en samlet vurdering kunne prioritere rett behandling for pasienten.
ALM-078
Kjenne til og kunne ivareta særtrekk ved diagnostikk og behandling av ulike aldersgrupper og etnisiteter.
ALM-079
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold under svangerskap, fødsel og barsel, og være oppmerksom på når det er behov for intervensjon.
ALM-080
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold, og spesielle sykdomsuttrykk i forskjellige faser i livet, som hos spedbarn, barn og eldre.
ALM-081
Ha kunnskap om spesielle fysiologiske og epidemiologiske forhold hos ulike etniske grupper.
ALM-082
Selvstendig kunne ta medisinskfaglig ansvar for oppfølging av pasienter med sjeldne sykdommer eller tilstander.
ALM-083
Selvstendig kunne sette seg inn i fagkunnskap om en sjelden sykdom eller tilstand.
ALM-084
Selvstendig kunne søke informasjon og veiledning om utredning og for å tilrettelegge for pasienten i den delen av behandlingen som forgår i primærhelsetjenesten og samhandle med spesialisthelsetjenesten for å sikre et optimalt pasientforløp.
ALM-085
Ha dybdekompetanse i utredning, behandling og oppfølging av en eller flere selekterte pasientpopulasjoner.
21.6 Praksisdrift og ledelse
ALM-086
Ha kjennskap til lover, regler og avtaleverk som er styrende for å kunne drive et legekontor i Norge og ha særlig kunnskap om innholdet i fastlegeforskriften og det øvrige regelverket for fastlegeordningen.
ALM-087
Ha kunnskap om ledelsesteori, arbeidslivsorganisering og økonomi/regnskap på et slikt nivå at man kan være både medisinskfaglig ansvarlig og juridisk leder av et legekontor eller en lignende primærmedisinsk enhet.
ALM-088
Ha kunnskap om ulike organisasjons- og driftsmodeller som er aktuelle for å kunne ivareta en primærmedisinsk pasientpopulasjon på en slik måte at helsehjelpen blir kostnadseffektiv og fordelt slik at de med størst hjelpebehov blir prioritert.
C22. Anestesiologi
22.1 Basiskompetanse
ANE-001
Ha god kunnskap om anestesiologisk relevant anatomi og fysiologi.
ANE-002
Ha god kunnskap om grunnleggende farmakokinetikk og -dynamikk, herunder forståelse for absorbsjon, distribusjon/redistribusjon, biotransformasjon, bruk av multikompartment modeller, dose-respons- forhold, egenskaper for reseptorbinding og basal gassfysiologi.
ANE-003
Ha god kunnskap om farmakologiske forhold ved de ulike anestesiformer, herunder spesielle forhold knyttet til alder og komorbiditet.
ANE-004
Ha gode kunnskaper om farmakologiske egenskaper ved alle medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet, herunder forventet virkning, bivirkninger, klinisk betydningsfulle interaksjoner og potensielle utilsiktede effekter.
ANE-005
Ha kunnskap om sykehusets sentralgassanlegg, herunder oppbygning, funksjon, sikkerhetsmekanismer og reserveanlegg.
ANE-006
Ha god kunnskap om grunnleggende oppbygning og funksjon av anestesiapparat og ventilator. Kjenne rutiner for klargjøring og kontroll av anestesiapparatet.
Selvstendig kunne ivareta pasientsikkerhet ved systemsvikt.
ANE-007
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke medisinskteknisk utstyr som rutinemessig anvendes i anestesiologisk og intensivmedisinsk praksis, herunder:
  • aktuelle respiratorer og utstyr til non-invasiv respirasjonsstøtte
  • laryngoskop
  • bronkoskop og videolaryngoskop
  • blodtrykksapparatur, EKG, noninvasivt og invasivt hemodynamisk monitoreringsutstyr
  • kapnograf og pulsoksimeter
  • nervestimulator
  • defibrillator og ekstern pacemaker
  • infusjonspumper, pasientkontrollerte infusjonspumper
  • utstyr for væske/blodvarming
  • ultralydapparat
  • utstyr for nyreerstattende behandling
  • utstyr for hypo/hypertermibehandling
ANE-008
Ha kjennskap til system for blodsamling og retransfusjon og risikomoment ved bruk av diatermi.
ANE-009
Ha god kunnskap om basalt strålevern ved bruk av radiologisk utstyr.
ANE-010
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling ved akutte cerebrale tilstander, herunder:
  • endret bevissthetsnivå
  • cerebrovaskulære tilstander
  • epilepsi
ANE-011
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte kardiologiske tilstander, herunder:
  • akutt koronarsyndrom
  • arytmier
  • hypertensive kriser
  • aortadisseksjon
  • akutt dekompensert hjertesvikt
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.
ANE-012
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte respirasjonstilstander, herunder:
  • akutt respirasjonssvikt
  • obstruktive luftveistilstander
  • lungeembolisme
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.
ANE-013
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte nefrologiske og endokrinologiske tilstander herunder:
  • akutt nyresvikt
  • forstyrrelser i væske-/elektrolytt og syre-/basebalansen
  • hyper- og hypoglykemi
  • thyrotoxisk krise
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.
ANE-014
Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste gastroenterologiske tilstander, herunder:
  • blødninger fra GI-traktus
  • akutt leversvikt
  • akutt pancreatitt
  • akutt abdomen
Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.
ANE-015
Selvstendig kunne håndtere akuttbehandling av allergiske reaksjoner. Ha god kunnskap om rutiner for prøvetaking ved anafylaksiutredning.
ANE-016
Ha god kunnskap om kroniske tilstander hos voksne og barn som har betydning for spesialiteten anestesiologi, herunder:
  • kronisk obstruktive og restriktive lungelidelser
  • pulmonal hypertensjon
  • kronisk hjertesvikt inkludert klaffelidelser
  • koronarsykdom
  • koagulopatier/trombofili
  • cerebrovaskulær sykdom
  • nevromuskulære lidelser
  • epilepsi
  • kronisk mage- og tarmsykdom
  • leversvikt
  • nyresvikt
  • diabetes mellitus
  • binyrebarksvikt
  • thyreoideadysfunksjon
  • sykelig overvekt
  • posttransplantasjonsmedisin
Selvstendig kunne ivareta behandling av kroniske tilstander ved anestesi og interkurrent akutt sykdom.
Selvstendig kunne identifisere behov for endret behandling og gjennomføre dette i samråd med aktuelle spesialiteter.
ANE-017
Ha god kunnskap om nytte og begrensninger av ulike diagnostiske undersøkelser, herunder:
  • ekkokardiografi
  • arbeids-EKG
  • koronar angiografi
  • spirometri
  • blodgassanalyse
  • måling av gassdiffusjon.
Selvstendig kunne nyttiggjøre seg av informasjonen i anestesiologiske vurderinger.
ANE-018
Ha god kunnskap om og kunne beherske prosedyre for elektrokonvertering ved ulike arytmier.
ANE-019
Ha god kunnskap om temporær og permanent pacemaker og implanterbar hjertestarter (ICD), herunder spesielle hensyn i forhold til anestesi/operasjon, inkludert inaktivering med magnet. Selvstendig kunne utføre ekstern pacing ved bradyarytmier.
ANE-020
Selvstendig kunne håndtere pasienter med alvorlig infeksjon ut fra gjeldende retningslinjer, herunder beherske mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotikabehandling og kunne koordinere kirurgisk og/eller radiologisk intervensjon der dette er nødvendig for infeksjonskontroll.
ANE-021
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle akutte intoksikasjoner i samarbeid med aktuelle spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:
  • klinisk presentasjon og farmakologi for de vanligste brukte rusmiddel og stoffer assosierte med aksidentell og voluntær intoksikasjon
  • akuttbehandling inklusive bruk av antidoter, medisinsk kull, brekkmiddel og ventrikkelskylling
  • giftinformasjonstjenesten i Norge
ANE-022
Beherske grunnleggende stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre, inntil transport til høyere behandlingsnivå er mulig, herunder ha god kunnskap om:
  • spesielle fysiologiske og anatomiske forhold
  • vurdering av alvorlighetsgrad ut fra klinisk undersøkelse, vitalparametere og etablerte skåringssystem
  • bruk av aldersjusterte referanseverdier
  • spesielle farmakologiske hensyn
  • spesielle forhold ved organstøttende behandling, herunder mekanisk ventilasjon, sirkulasjonsstøtte, blod- og væskebehandling
ANE-023
Ha kunnskap om stabilisering av vitale funksjoner hos premature og fullbårne nyfødte, og kunne utføre slik behandling under supervisjon/i samråd med pediater, herunder:
  • vurdering av barnets tilstand, inkludert Apgar-score
  • overvåkning av vitale funksjoner
  • kuvøsebehandling
  • etablering og vedlikehold av non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte ved respirasjonssvikt
  • anleggelse av navlevenekateter
  • initialbehandling av neonatal hypoglykemi, infeksjon, abstinens og kramper i samråd med pediater
  • prostaglandinbehandling ved mistanke om hjertefeil
ANE-024
Ha god kunnskap om bruk av ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder:
  • grunnleggende fysiske prinsipper
  • ultralydapparatets funksjoner og viktigste innstillinger
  • vurdering av bildekvalitet
  • begrensninger i egen tolkningsevne og hvordan dette påvirker diagnostisk bruk
ANE-025
Selvstendig kunne utføre en orienterende ultralydundersøkelse av lunger/thorax for påvisning av pneumothorax, pleuraeffusjon og konsolidert lungevev/atelektaser.
Ha god kunnskap om indikasjon og metode for ultralydveiledet pleuradrenasje, samt kunne utføre slik behandling under supervisjon.
ANE-026
Selvstendig kunne utføre en fokusorientert ultralydundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder:
  • å visuelt bedømme pumpefunksjon
  • kunne prinsipp om bruk av fargedoppler, herunder påvisning av klaffelekkasjer
  • å måle diameter av aorta og se etter aortadisseksjon
  • å påvise perikardvæske og tegn til hjertetamponade
  • å gjenkjenne akutt belastning av høyre hjertehalvdel, herunder ved stor lungeemboli
  • bruk av hjerteultralyd i vurdering av hemodynamikk under resuscitering
  • være bevisst begrensinger, feilkilder og fallgruver som ligger i bruk av hjerteultralydmetoden
ANE-027
Ha god kunnskap om indikasjoner for bruk av abdominal ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder selvstendig kunne undersøke for fri væske i buk.
ANE-028
Ha god kunnskap om patofysiologi og behandling ved ulike typer sjokk.
Beherske aktuelle akuttprosedyrer ut fra gjeldende retningslinjer.
ANE-029
Ha god kunnskap om væskebehandling, herunder:
  • valg av væske for transfusjon; indikasjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler
  • metoder for å estimere væskerespons
  • monitorering
ANE-030
Ha god kunnskap om patofysiologi ved store blødninger og bruk av blodkomponenter.
Beherske behandling av store blødninger/blødningssjokk, herunder beherske:
  • etablering av høy-flow intravenøse tilganger og hemodynamisk monitorering
  • indikasjonsstilling for og gjennomføring av blodtransfusjon inkludert akutt blødningsprotokoll
  • påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner
  • behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning
  • algoritme for reversering av de vanlige antikoagulantia ved akutt blødning
  • fortløpende vurdering av koagulasjonen
ANE-031
Beherske anleggelse av vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon og innføring av kateter med Seldingers teknikk.
Ha kunnskap om anatomi og prinsipper for blind teknikk.
Ha god kunnskap om indikasjon, praktisk bruk av kateter, og håndtering av de vanligste komplikasjoner. Selvstendig kunne anlegge sentralt venekateter, dialysekateter (tunnelert og utunnelert), peripherally inserted central catether-kateter (PICC) og arterietilgang for invasiv blodtrykksmåling og transpulmonal termodilusjon.
ANE-032
Ha god kunnskap om sterilitet ved invasive prosedyrer, herunder steril håndvask, oppakking av utstyr, samt steril vask og dekning av operasjonsfelt og aktuelt MTU.
ANE-033
Ha god kunnskap om indikasjoner for implantasjon og fjerning av langtidskatetere/veneporter, og ha kjennskap til prosedyrer for oppfølging og praktisk bruk.
22.2 Akuttmedisin og prehospitalmedisin
ANE-034
Selvstendig kunne utføre avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) på voksne, barn og spedbarn etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Ha god kunnskap om behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering.
ANE-035
Selvstendig kunne iverksette livreddende og stabiliserende behandling, samt gjenoppliving, ved ulike utløsende tilstander, herunder beherske spesielle hensyn og tiltak ved:
  • drukning
  • tromboemboliske tilstander
  • intoxikasjoner
  • hjertetamponade og postoperativ hjertestans etter thoraxkirurgi
  • trykkpneumothorax
  • hypo- og hypertermi
  • hypovolemi
  • alvorlige elektrolyttforstyrrelser
  • primær hypoksi og inhalsjonsskader
  • primære maligne arytmier
  • stumpe og penertrerende traumer
  • hjertestans hos gravide
ANE-036
Selvstendig kunne gjøre etiske refleksjoner rundt beslutning om start og avslutning av gjenopplivningsforsøk på voksne og barn.
ANE-037
Ha god kunnskap om gjeldende retningslinjer for behandling etter gjenopplivning, herunder terapeutisk hypotermi.
ANE-038
Beherske mottak av traumepasienter etter gjeldende nasjonale retningslinjer.
ANE-039
Selvstendig kunne gjennomføre systematisk undersøkelse og ivareta behandling av vitale funksjoner hos traumepasienter etter ABCDE-prinsippet, herunder kjenne til spesielle vurderinger knyttet til traumer hos barn, eldre og gravide.
ANE-040
Ha god kunnskap om nasjonal traumeplan.
Selvstendig kunne estimere forventet skadeomfang ut fra traumemekanisme og pasientfaktorer, og ut fra dette bestemme riktig behandlingsnivå.
Beherske kommunikasjon mellom sykehusene i traumekjeden etter gjeldende retningslinjer.
ANE-041
Ha god kunnskap om håndtering av brannskadde pasienter.
Selvstendig kunne utføre basal behandling i samarbeid med aktuelle spesialiteter samt ha god kunnskap om kriterier for overflytting til høyere behandlingsnivå.
ANE-042
Ha god kunnskap om håndteringen av hypoterme pasienter, herunder indikasjon for oppvarming ved hjelp av ekstrakorporal sirkulasjon.
ANE-043
Ha god kunnskap om aktuelle nødkirurgiske prosedyrer for skade-kontroll kirurgi og kunne vurdere indikasjon for disse i samråd med kirurg.
ANE-044
Ha kunnskap om sykehusets beredskapsplan inkludert håndtering av personskade ved ioniserende stråling, biologiske- og kjemiske stoffer (CBRNe).
Ha kunnskap om de ulike rollene og kunne delta i de ulike behandlingsfunksjonene.
Ha deltatt aktivt i en reell beredskapssituasjon eller en øvelse.
ANE-045
Ha kunnskap om prinsipper for organisering av skadested og triagering av pasienter prehospitalt.
ANE-046
Ha kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, herunder:
  • organiseringen av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og håndtering av nødsamtaler
  • hvordan ressurser aktiveres ved ulike hendelser
ANE-047
Ha kunnskap om organisering av ambulanse og luftambulansetjenesten og deres rolle i den akuttmedisinske kjeden, herunder:
  • kriterier for utkall
  • primær- og sekundæroppdrag
  • tjenestens operative og faglige kompetanse
ANE-048
Selvstendig kunne planlegge transporter av kritisk syke i sykehus og ha god kunnskap om planlegging av slik transport, herunder:
  • aktuelt medisinsk teknisk utstyr og monitorering
  • sedasjon og organstøttende behandling
  • kommunikasjon ved avhenting og overlevering
22.3 Anestesi og perioperativ medisin
ANE-049
Ha god kunnskap om retningslinjer for vurdering av perioperativ risiko.
Selvstendig kunne vurdere risiko ved anestesi ut fra alder, komorbiditet og tidligere anestesi-historie, samt vurdere behov for ytterligere utredning og stabiliserende behandling.
Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om perioperativ risiko og kunne rådgi til medbestemmelse i valg av anestesimetode og innhente informert samtykke.
ANE-050
Selvstendig kunne utarbeide en helhetlig plan for anestesi og perioperativt forløp.
ANE-051
Selvstendig kunne håndtere sikker overflytting til postoperartiv-/intensivavdeling, kontinuerlig postopertiv overvåkning og behandling av de vanligste problemer i den postoperative fasen, herunder:
  • respirasjons- og luftveiskomplikasjoner
  • væske og elektrolyttforstyrrelser
  • sviktende nyrefunksjon
  • hjerte- og sirkulasjonssvikt
  • multimodal smertelindring med alders- og funksjonstilpassede verktøy
  • kvalme og oppkast
  • blødninger
  • delir og CNS-påvirkning
ANE-052
Ha god kunnskap om og beherske bruk av ulikt utstyr for luftveistilgang:
  • maskeventilasjon med bag
  • svelgtuber
  • nasofaryngeal luftvei
  • ulike supraglottiske luftveisutstyr, herunder larynxmaske
  • endotrakealtube
  • dobbeltlumentube
  • trakealkanyler
  • tubeleder (boogie)
Selvstendig kunne sikre luftveistilgang med intubasjon ved hjelp av direkte laryngoskopi, videolaryngoskopi og fiberoptisk bronkoskop.
ANE-053
Ha god kunnskap om luftveisvurdering.
Selvstendig kunne identifisere en forventet vanskelig intubasjon og planlegge en våkenintubasjonsprosedyre, herunder ha god kunnskap om våken intubasjon med fleksibelt bronkoskop.
Selvstendig kunne håndtere en uventet vanskelig luftvei etter algoritme for håndtering av vanskelig luftvei.
ANE-054
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ulike metoder for innledning av anestesi, herunder:
  • hurtiginnledning
  • maskeinnledning/gassinnledning
ANE-055
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre en kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon.
ANE-056
Ha god kunnskap om og beherske bruk av de ulike anestesiformene, herunder
  • total intravenøs anestesi
  • gassanestesi
  • neuraxial- og regionalanestesi
  • sedasjon, alene og i kombinasjon med neuraxial-/regionalanestesi.
ANE-057
Ha god kunnskap om spesielle anatomiske, fysiologiske og farmakologiske utfordringer ved overvekt.
Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.
ANE-058
Ha god kunnskap om fysiologiske og farmakologiske utfordringer hos eldre. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.
ANE-059
Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative luftveiskomplikasjoner, herunder:
  • ufri luftvei
  • øsofagusintubasjon
  • endobronkial intubasjon
  • aksidentell ekstubasjon
  • laryngospasme og bronkospasme
  • gassemboli
  • aspirasjon
  • pneumothorax
  • hypoksi, hypo- og hyperventilasjon, og høyt luftveistrykk
ANE-060
Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative anestesirelaterte komplikasjoner, herunder:
  • postpunksjonshodepine etter neuraxial anestesi/analgesi
  • toxisitet av lokalanestestika
  • hyper- og hypotensjon
  • arytmier
  • myokardiskemi
  • oliguri og anuri
  • hypo- og hypertermi
  • malign hypertermi
  • anafylaksi
  • inadekvat neuraxial blokkade
  • intraoperativ 'awareness'
  • kramper
ANE-061
Ha god kunnskap om bruk av muskelrelakserende medikamenter, herunder:
  • monitorering av nevromuskulær funksjon
  • gjenkjennelse av restblokkade og reversering
ANE-062
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til akutt og elektiv laparotomi, herunder:
  • større blødning
  • væskeskift
  • perioperativ smertestilling
  • kombinert neuraxial blokkade og generell anestesi
ANE-063
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til laparoskopi, herunder:
  • ekstrem leiring av pasient
  • effekter av CO2-inflasjon i buk herunder hypercarbi, økt intraabdominalt trykk
  • gassemboli
ANE-064
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre spinal anestesi, herunder kjenne til indikasjon for anestesi med spinalkateter.
ANE-065
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre epidural anestesi/analgesi.
ANE-066
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet plexus brachialis blokade.
Ha god kunnskap om bruk av nervestimulator.
ANE-067
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet perifere nerveblokader på over- og underekstremitet.
Ha god kunnskap om bruken av nervestimulator.
ANE-068
Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved anestesi til ortopedisk kirurgi.
ANE-069
Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved obstetrisk anestesi og analgesi, herunder:
  • svangerskapsfysiologi, inklusiv påvirkning av hemodynamikk ved anestesi til friske gravide
  • de vanligste og mest alvorlige akutte tilstander i svangerskapet, herunder preeklampsi og peripartumblødninger
  • indikasjoner og kontraindikasjoner for regionalanestesi til friske fødende og kvinner med komorbiditet
  • postpartumblødninger, inklusiv bruk av uterotonika
ANE-070
Ha god kunnskap om og beherske de ulike former for analgesi ved vaginal fødsel, herunder epidural og spinal analgesi.
ANE-071
Ha god kunnskap om og kunne beherske spinal-, epidural- og generell anestesi ved sectio.
ANE-072
Ha god kunnskap om og beherske anestesi ved ØNH-kirurgi hos voksne og barn.
Ha kjennskap til jet-ventilasjon.
Selvstendig kunne håndtere de spesielle utfordringene knyttet til «delt luftvei» og forventet vanskelig luftveishåndtering ved intubasjon og ekstubasjon, inkludert delvis luftveisobstruksjon.
ANE-073
Selvstendig kunne utføre anestesi ved anleggelse av åpen tracheostomi.
ANE-074
Ha god kunnskap om og beherske spesielle forhold knyttet til anestesiprosedyrer utenfor operasjonsavdelingen.
ANE-075
Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til barneanestesi, herunder:
  • anatomiske forhold relevante for luftveishåndtering, sirkulasjon og bruk av regional anestesi
  • spesielle forhold knyttet til respirasjon og sirkulasjonsfysiologi, væskebalanse og termoregulering
  • fysisk og mental utvikling av friske barn
  • spesielle farmakologiske forhold ved de vanligst brukte medikamentene
  • vanligst forekommende tilstander/komorbiditet som påvirker håndtering av anestesi
Beherske anestesi og perioperativ håndtering av barn eldre enn 3 år.
ANE-076
Ha kunnskap om spesielle forhold og risiko ved og anestesi til barn under 3 år, herunder barn under 1 år inkludert nyfødte.
Kunne utføre anestesi til barn under 3 år under supervisjon av spesialist med god erfaring i barneanestesi.
ANE-137
Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold ved anestesi og perioperativ behandling av nevrokirurgiske pasienter, herunder:
  • Leiring med hodet høyest
  • Anestesi ved hodetraume og ryggmargsskade
  • Anestesi ved organdonasjon
ANE-079
Kunne utføre anestesi ved cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi under supervisjon, herunder anestesi ved trombektomi, subaraknoidalbløding og intrakranielle karanomalier.
ANE-080
Kunne utføre anestesi ved hjertekirurgi under supervisjon, herunder ha kunnskap om:
  • hemodynamiske forhold ved hjerte- og thoraxanestesi
  • aorta ballong-pumpe, hjerte-lungemaskin og ekstrakorporal membranoksygenering
  • antikoagulasjon og bruk av kardioplegi
  • håndtering av thoraxdrenasje, pneumothorax og pericardtamponade
ANE-081
Under supervisjon kunne utføre anestesi ved større karkirurgi og endovaskulære prosedyrer, inklusiv carotis- og aortakirurgi.
Herunder ha god kunnskap om:
  • fysiologiske effekter ved avklemming av store kar
  • komplikasjoner og forventede effekter av reperfusjon
  • cerebralt perfusjonstrykk ved carotiskirurgi
ANE-082
Ha kunnskap om og kunne håndtere under supervisjon de særskilte utfordringene ved anestesi for lungekirurgi, herunder:
  • preoperativ vurdering av lungefunksjon
  • effekter av ulikt leie og en-lungeventilasjon på ventilasjon og lungesirkulasjon
  • ulike teknikker for separert lungeventilasjon og kontroll av tubeposisjon
  • perioperativ håndtering av aktiv og passiv thoraxdrenasje
ANE-136
Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold hos pasienter med forhøyet intrakranielt trykk, herunder:
  • monitorering av cerebralt blodfløde, intrakranielt trykk og cerebralt perfusjonstrykk
  • neuroprotektiv behandling inkl. væske- og osmotisk-terapi, sedasjon og ventilasjonsstøtte
  • spesielle farmakologiske hensyn
  • indikasjon for og håndtering av pasienter med ekstern ventrikkeldrenasje, i samråd med nevrokirurg
22.4 Intensivmedisin
ANE-083
Ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger for selvstendig å kunne delta aktivt i behandlingen av intensivpasienter i alle aldre, inkludert thorax- og nevrointensivpasienter, herunder beherske fortløpende diagnostiske overveielser.
ANE-084
Selvstendig kunne gjenkjenne tegn på begynnende organsvikt, triagere/risikovurdere og stille indikasjon for overvåkning og/eller behandling i intensivenhet, herunder kunne identifisere behov for høyere behandlingsnivå.
ANE-085
Selvstendig kunne ivareta god pasientbehandling gjennom et fullstendig intensivforløp, herunder beherske:
  • multidisiplinært samarbeid med intensivsykepleiere og andre relevante spesialiteter
  • kontinuerlig overvåkning av organfunksjon
  • fortløpende vurdering av behandlingsplan ut fra klinisk respons, akutt- og kronisk komorbiditet
  • god kommunikasjon med pasienter og pårørende
  • forsvarlig dokumentasjon av behandlingsforløpet og sikkert mottak og utskrivning til annet behandlingsnivå
ANE-086
Selvstendig kunne ta beslutning om avslutning eller tilbakehold av behandling i et multidisiplinært samarbeid, basert på generelle og individuelle prognostiske faktorer, herunder beherske samarbeid om
  • diskusjon rundt omsorg og behandling med pasient og pårørende
  • planlegging og gjennomføring av palliativ behandling i intensivavdeling
  • gjennomføring av ettersamtale med pårørende
ANE-087
Selvstendig kunne gjenkjenne, forebygge og behandle smerte og delirium under intensivbehandling, herunder:
  • utforme en individuelt tilpasset plan for analgesi, sedasjon og profylakse mot delirium
  • anvende skåringssystemer for smerte, sedasjonsdybde og delirium for løpende vurdering av behandlingsbehov
  • planlegge og gjennomføre nedtrapping og forebygge, identifisere og behandle abstinens
ANE-088
Selvstendig kunne vurdere ernæringstilstand, og med hensyn til aktuell situasjon forordne en individuell ernæringsplan ved ulike intensivmedisinske tilstander, herunder:
  • brannskader
  • sepsis
  • traumer
  • organsvikt
  • gastrointestinal dysfunksjon
  • underernæring/feilernæring
  • reernæringssyndrom
ANE-089
Selvstendig kunne vurdere risiko for og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak ved de vanligst forekommende komplikasjoner, herunder:
  • tromboemboliske hendelser
  • ventilatorassosiert lungeskade
  • stressulcus
  • nyresvikt
  • nosokomial infeksjon
  • obstipasjon/ventrikkelretensjon
  • delirium
  • trykksår/liggesår
  • medikamentbivirkninger
ANE-090
Beherske relevante skåringssystemer for vurdering av intensivpasienter herunder
  • prognostiske skåringssystem
  • organsviktskår
  • ressursbrukskår
ANE-091
Ha god kunnskap om betydningen av kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom.
ANE-092
Ha god kunnskap om og i samarbeid med andre spesialister beherske generell intensivbehandling ved sirkulasjonssvikt av ulike årsaker, herunder beherske intervensjon med:
  • vasoaktiva
  • inotropika
  • antiarytmika
  • elektrokonvertering
  • ekstern pacing
  • væske- og volumterapi
ANE-093
Ha god kunnskap om og beherske hemodynamisk monitorering med invasive og non-invasive metoder, herunder selvstendig kunne tolke målinger fra termodilusjonsteknikker.
ANE-094
Ha kunnskap om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering.
ANE-095
Ha kunnskap om monitorering og behandling av pasienter etter gjennomgått thoraxkirurgi.
ANE-096
Ha god kunnskap om og beherske generell intensivbehandling ved akutte luftveistilstander i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:
  • akutt forverring av kronisk lungesvikt; obstruktiv og restriktiv
  • øvre luftveisobstruksjon
  • lungeødem
  • pneumothorax
  • akutt lungesviktsyndrom
  • aspirasjon
  • luftveisinfeksjoner
ANE-097
Ha gode kunnskaper om og selvstendig kunne gjennomføre respiratorbehandling, herunder:
  • forberede og gjennomføre intubasjon i en intensivsetting
  • velge respiratorinnstillinger på grunnlag av komorbiditet, aktuell situasjon og komplikasjonsrisiko
  • fortløpende evaluere og endre respiratorbehandling på grunnlag av klinisk utvikling og prøvesvar
  • planlegge og gjennomføre avvenning fra respirator
  • forebygge mekanisk ventilasjonsskade og aspirasjon, samt gjenkjenne og behandle volu- og barotraumer
  • håndtere inhalasjonsbehandling
  • håndtere bruk av trachealkanyle
ANE-098
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere behandling med de ulike former for non-invasiv ventilasjonsstøtte.
ANE-099
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre bronkoskopi av intubert pasient for sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk.
ANE-100
Ha god kunnskap om teknikk og utstyr for percutan tracheostomi og kunne utføre slik behandling under supervisjon.
ANE-101
Ha god kunnskap om renal fysiologi og biokjemi, inkludert væske-, elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser som er vanlige i intensivsammenheng. Selvstendig kunne overvåke og iverksette tiltak ved sviktende nyrefunksjon, herunder:
  • vurdere og monitorere nyrefunksjon på basis av kliniske og biokjemiske parametre
  • identifisere og klassifisere begynnende og manifest nyresvikt i henhold til gjeldende internasjonalt anerkjente kriterier
  • forebygge/redusere risiko for nyresvikt gjennom valg av medikamenter og væskebehandling
ANE-102
Ha god kunnskap om ulike teknikker og relevante modi for nyreerstattende behandling.
Selvstendig kunne stille indikasjon for, iverksette, gjennomføre og avvikle kontinuerlig behandling, herunder tilpasse medikamentdosering.
ANE-103
Selvstendig kunne vurdere, monitorere og håndtere gastrointestinal funksjon hos intensivpasienten.
Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling, herunder:
  • akutt pancreatitt
  • tarmperforasjon og peritonittilstand
  • ileus
  • gastrointestinale blødninger
  • komplikasjoner ved abdominalkirurgi
  • intraabdominal hypertensjon
  • akutt abdomen hos immunsupprimerte
ANE-104
Ha god kunnskap om kronisk og akutt leversvikt.
Beherske diagnostikk, overvåkning og iverksette behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder ha god kunnskap om:
  • encefalopati
  • koagulasjonsforstyrrelser
  • ledsagende nyresvikt
  • kriterier for overføring til transplantasjonssenter
ANE-105
Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling av akutte nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander, herunder
  • koma
  • epilepsi/kramper
  • cerebralt ødem
  • traumatisk hjerneskade
  • cerebrovaskulære blødninger
  • tromboemboliske tilstander
ANE-106
Ha kunnskap om og kjenne til monitorering av cerebralt perfusjonstrykk og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, herunder kunnskap om intrakraniell trykkmåling og ekstern ventrikkeldrenasje.
ANE-107
Ha god kunnskap om monitorering og behandling av pasienter som har gjennomgått nevrokirurgi, herunder:
  • monitorering av cerebralt perfusjonstrykk
  • behandling av forstyrrelser i elektrolytt og osmoregulering
  • vurdering av nevrologisk funksjon
ANE-108
Ha god kunnskap om håndtering av pasienter med akutte/subakutte nevromuskulære sykdommer.
Beherske utredning og behandling av intensivrelaterte nevromuskulære tilstander, herunder Guillain Barré og intensivpasienter med polynevro- og myopati, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.
ANE-109
Ha god kunnskap om relevant fysiologi innen forstyrrelser i væske-/elektrolytt- og syre-/basebalansen, og beherske diagnostikk og behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter av de vanligste tilstandene, herunder:
  • metabolsk og respiratorisk acidose og alkalose
  • kombinerte syre-/baseforstyrrelser
  • hyper- og hyponatremi
  • hyper- og hypokalemi
  • magnesium-, kalsium- og fosfatforstyrrelser
ANE-110
Ha god kunnskap om og i samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av metabolske og endokrine forstyrrelser ved kritisk sykdom og akutte tilstander, herunder:
  • hypo- og hyperglykemi/diabetisk ketoacidose
  • forstyrrelser i thyroideafunksjon
  • forstyrrelser i binyrebarkfunksjon
ANE-111
Ha god kunnskap om relevant fysiologi, diagnostikk og behandling av akutt syke obstetriske pasienter.
Selvstendig kunne håndtere behandling av de vanligst forekommende tilstander, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder:
  • pre-eklampsi
  • HELLP-syndrom/DIC
  • eklampsi
  • postpartum blødning
  • sepsis
  • peripartumkardiomyopati/hjertesvikt
  • akutt fettlever i svangerskapet
  • fostervannsemboli
ANE-112
Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til intensivbehandling av barn i ulike aldre.
Selvstendig kunne starte opp behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder kunne vurdere behov for overflytning til høyere behandlingsnivå.
ANE-113
Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og retningslinjer for diagnostikk og medikamentell behandling ved alvorlig infeksjon og inflammasjon, herunder valg av antibiotika og resistensutvikling.
I samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk, monitorering og intensivmedisinsk behandling, herunder:
  • systemisk inflammasjon
  • sepsis
  • alvorlige infeksjonstilstander
ANE-114
Ha god kunnskap om ervervede og medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter.
Selvstendig kunne håndtere koagulasjonsforstyrrelser i samarbeid med tilgrensende spesialiteter.
ANE-115
Ha god kunnskap om og kunne beherske behandlingen av akutte koagulasjonsforstyrrelser, herunder:
  • disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
  • transfusjonsreaksjoner
  • blødningssjokk og multitransfusjoner
  • hemolyse
  • heparinindusert trombocytopeni
ANE-116
Ha god kunnskap om ulike tiltak for tromboseprofylakse.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon i lys av komorbiditet, risikofaktorer og aktuell situasjon.
ANE-117
Ha god kunnskap om organisering av organdonasjon, aktuelt lovverk og etiske betraktninger.
Ha god kunnskap om medisinske og patofysiologiske forhold av betydning ved organdonasjon.
I samarbeid med tilgrensende spesialiteter kunne ivareta:
  • identifikasjon av potensiell donor
  • diagnostikk av opphørt hjernesirkulasjon/klinisk hjernedød
  • god kommunikasjon og samarbeid med pårørende, andre involverte spesialiteter og transplantasjonssenter
  • organpreserverende behandling i påvente av donasjon
22.5 Smerte
ANE-118
Ha god kunnskap om lindring av akutt smerte.
Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde smertelindring.
Selvstendig kunne evaluere effekt av smertebehandling ved bruk av ulike funksjonsrelaterte smertevurderingsverktøy.
ANE-119
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av akutte smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger, potensielle utilsiktede effekter og behandling av bivirkninger.
ANE-120
Ha god kunnskap om smertelindring ved bruk av epidural analgesi.
Selvstendig kunne anlegge og gjennomføre behandlingen.
ANE-121
Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av kontinuerlig intravenøs og subcutan smertelindring.
Selvstendig kunne etablere, vedlikeholde og evaluere effekt av kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.
ANE-122
Ha god kunnskap om indikasjon for vedlikehold av analgesi med perifert nervekateter.
Selvstendig kunne anlegge kateter ultralydveiledet, gjennomføre og evaluere effekt av smertebehandling med perifert nervekateter.
ANE-123
Ha god kunnskap om indikasjon for bruk av pasientkontrollert analgesi (PCA).
Selvstendig kunne etablere og følge opp behandling med PCA ved intravenøs, subcutan, epidural eller perifer regional smertelindring.
ANE-124
Ha god kunnskap om behandling av akutte smerter hos barn og ungdom, herunder indikasjon og bruk av blokader.
Selvstendig kunne etablere og vedlikeholde intermitterende bolusbehandling og kontinuerlig intravenøs eller subkutan infusjon med smertelindrende medikamenter.
Selvstendig kunne evaluere effekt av behandlingen ved bruk av alders- og funksjonstilpassede vurderingsverktøy.
ANE-125
Ha god kunnskap om behandling av pasienter med langvarig opioid-behandling ved maligne og ikke-maligne tilstander, pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og pasienter med avhengighet av benzodiazepiner og rusmiddelmisbruk.
ANE-126
Ha god kunnskap om vurdering og behandlingstiltak hos pasienter med sammensatt langvarig smertetilstand, herunder ha kunnskap om en bio-psyko-sosial forklaringsmodell for sammensatte smertetilstander.
Selvstendig kunne kartlegge nociseptiv, nevropatisk og visceral smerte.
ANE-127
Ha god kunnskap om samarbeid med andre faggrupper i utredning og behandling, herunder psykolog, fysioterapeut, sykepleier og spesialister i andre fagfelt.
ANE-128
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av langvarige smerter, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielt utilsiktede effekter.
Selvstendig kunne behandle bivirkninger.
ANE-129
Ha kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingstiltak for langvarige smerter.
Ha kunnskap om muligheter og begrensninger ved invasive teknikker.
ANE-130
Ha god kunnskap om vurdering og gjennomføring av behandling av smerter og symptomer hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder ha god kunnskap om bruk av nerveblokader og invasive prosedyrer ved maligne smerter, inkludert intrathecal infusjon.
Selvstendig kunne vurdere smerte hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom og iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av medikamentell og ikke medikamentell smertebehandling.
ANE-131
Ha god kunnskap om medikamenter som anvendes i behandlingen av smerter hos pasienter med kreftsykdom eller uhelbredelig sykdom, herunder klinisk betydningsfulle interaksjoner, bivirkninger og potensielle utilsiktede effekter.
Selvstendig kunne kontinuere behandlingen gjennom et operativt forløp.
ANE-132
Ha god kunnskap om lindring av plagsomme symptomer, herunder kvalme, obstipasjon, subileus/ileus-tilstander og søvnproblemer.
Selvstendig kunne iverksette, vedlikeholde og evaluere effekt av behandling for plagsomme symptomer.
22.6 Akademisk kompetanse
ANE-133
Selvstendig kunne utvikle og fortløpende evaluere evidensbasert anestesiologisk praksis, herunder beherske:
  • systematisk evaluering/k valitetskontroll av klinisk praksis
  • systematisk innhenting og vurdering av vitenskapelig litteratur for å løse en spesifikk klinisk problemstilling
  • vurdering av fordeler og ulemper ved innføring av nye metoder i klinisk praksis ut fra medisinske, etiske, lovmessige og økonomiske forhold
ANE-134
Selvstendig kunne identifisere utdanningsbehov og undervise andre etter moderne undervisningsprinsipp relevant for medisinsk praksis, herunder selvstendig kunne:
  • gi en ryddig og tydelig fremstilling av et tema etter litteraturgjennomgang/review
  • legge frem og kritisk evaluere en kasus-rapport
  • legge frem og kritisk evaluere resultater fra en forskningsstudie
  • fasilitere en enkel medisinsk simulering
ANE-135
Beherske dynamisk situasjonsforståelse for akutt-, operasjons- og intensivforløp.
Selvstendig kunne ta velfunderte valg ut fra erfaringsbaserte antagelser, både i normalsituasjon og ved tidspress/krisesituasjon, herunder beherske effektiv teamledelse slik at tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt.
Selvstendig kunne lede en gjennomgang/debriefing etter en alvorlig hendelse.
C23. Arbeidsmedisin
23.1 Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring
ARB-001
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre risikoanalyse/-vurdering og -kommunikasjon, herunder vurdering av ressurser for å håndtere risiko.
ARB-002
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risikoforhold knyttet til arbeidsmiljø i sentrale bransjer, herunder:
  • jordbruk, skogbruk og fiske
  • transport og lagring
  • olje- og gassutvinning
  • hotell- og restaurantvirksomhet
  • industri og bergverksdrift
  • kommunikasjon, finans, eiendom, forretningsmessige tjenester
  • kraft, vann, avløp og renovasjon
  • offentlig administrasjon og undervisning
  • bygge- og anleggsvirksomhet
  • helse og sosiale tjenester
  • varehandel
ARB-003
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet, herunder;
ARB-004
Ha god kunnskap om prinsipper for forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen:
  • primærforebygging
  • sekundærforebygging
  • tertiærforebygging
ARB-005
Ha god kunnskap om helsefremmende faktorer i arbeidslivet på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå.
ARB-006
Ha god kunnskap om systematisk HMS-arbeid og internkontroll og selvstendig kunne rådgi virksomhetens ledere og medarbeidere.
ARB-007
Ha kunnskap om virksomheters rammevilkår, drift, organisasjon og ledelsesforhold, inklusive arbeidslivets parter og avtaleverk.
ARB-008
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer/regelverk omkring sykefraværsoppfølging, inklusive de ulike aktørers roller i sykefraværsarbeidet med sine rettigheter og plikter.
ARB-009
Ha god kunnskap om systemer for rusforebyggende arbeid på arbeidsplassen (bedrifters ruspolicy, AKAN), samt arbeidsmedisinerens rolle i slike systemer.
ARB-010
Ha kunnskap om misbruk/avhengighet og rusmidlers effekter på helse, arbeidsevne og evne til å ivareta sikkerhet.
ARB-011
Ha god kunnskap om spesielt utsatte og sårbare grupper i arbeidslivet, herunder gravide, kronisk syke, yngre/eldre og utenlandske arbeidstakere.
23.2 Holdninger og faglig etikk
ARB-012
Beherske kommunikasjon med og ha gode holdninger til arbeidstakere og ledere i virksomhetene.
ARB-013
Ha kjennskap til og oversikt over aktuelle samarbeidsparter i offentlig, frivillig og privat sektor for tverrsektorielt samarbeid om saker på individ- og gruppenivå.
ARB-014
Beherske samarbeid i tverrfaglige team.
ARB-015
Ha god kunnskap om spesielle forhold når det gjelder taushetsplikt, sakkyndigrolle, ansvarsforhold/-roller og etikk i utøvelsen av arbeid som spesialist i arbeidsmedisin.
Ha god kunnskap om bedriftslegereollen og bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
23.3 Organisasjon og ledelse
ARB-016
Ha kunnskap om lederrollen med tanke på linjeleders ansvar for arbeidsmiljøutvikling (systematisk HMS-arbeid) i virksomheter.
ARB-017
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende ledelses- og organisasjonsteori i arbeidsmiljøarbeidet.
ARB-018
Ha god kunnskap om endrings- og omstillingsprosesser i arbeidslivet og hvordan disse påvirker arbeidsmiljøet.
ARB-019
Ha kunnskap om organisasjonspsykologi, gruppedynamikk og kommunikasjon og hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet.
ARB-020
Ha kunnskap om administrative forhold, herunder personalsaker, budsjett og regnskap.
23.4 Informasjons- rådgivnings- og bistandskompetanse
ARB-021
Selvstendig kunne gi informasjon, råd og bistand knyttet til arbeidsmiljø, herunder å rådgi ved planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.
ARB-022
Selvstendig kunne informere og rådgi om helsefremming og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader, både på individ- og virksomhetsnivå.
ARB-023
Selvstendig kunne bistå arbeidsgiver med vurdering og oppfølging av relevant statistikk, herunder ved sykefravær, arbeidsrelaterte sykdommer og skader, arbeidsulykker og nestenulykker, som grunnlag for analyse og planlegging av forebyggende aktiviteter.
ARB-024
Selvstendig kunne rådgi om de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet.
ARB-025
Selvstendig kunne rådgi om helserisiko og forebyggende tiltak for arbeidstakere som reiser, herunder:
  • vaksiner
  • døgnrytmeforstyrrelser
  • smitterisiko
  • klima
  • vold og ulykker
  • rusadferd
ARB-026
Selvstendig kunne rådgi arbeidsgiver og ansatte om helsefremmende tiltak, helserisiko og tilrettelegging for spesielt sårbare grupper som gravide, unge/eldre, kronisk syke m.m.
23.5 Eksponeringsfaktorer
ARB-027
Ha god kunnskap om støy og dens effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
ARB-028
Ha god kunnskap om vibrasjon (helkropp og hånd-arm) og dens effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
ARB-029
Ha kunnskap om trykkforhold og disses effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
ARB-030
Ha kunnskap om termisk miljø og hvordan temperaturforhold kan ha effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
ARB-031
Ha kunnskap om lys og hvordan lysforhold kan virke inn på helse, funksjon og sikkerhet.
ARB-032
Ha kunnskap om ulike typer skademekanismer og hvordan disse kan forebygges.
ARB-033
Ha god kunnskap om mekanisk-ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet, herunder arbeid med PC, fysisk krevende arbeid og arbeid i krevende arbeidsstillinger.
ARB-034
Ha god kunnskap om de mest sentrale kjemiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
ARB-035
Ha god kunnskap om biologiske arbeidsmiljøfaktorer, dvs. komponenter fra planter, dyr og mikroorganismer, og deres effekter, samt forebyggende tiltak som vaksiner.
ARB-036
Ha god kunnskap om psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
ARB-037
Ha kunnskap om hvordan livsstilsfaktorer/levevaner i samspill med arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke helse.
23.6 Virksomhetsrettet arbeid
ARB-038
Selvstendig kunne bistå arbeidsgiver med å føre lovpålagte og andre nødvendige registre, inkludert hvilke arbeidstakere som skal registreres; for eksempel over arbeidstakere eksponert for asbest, bly og kreftfremkallende kjemikalier og arbeidsrelatert skade/sykdom.
ARB-039
Ha god kunnskap om og beherske veiledning og rådgivning vedrørende psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
ARB-040
Ha kunnskap om arbeidspsykologi og menneskelige faktorer for å forebygge feilhandlinger og ulykker på arbeidsplassen.
ARB-041
Ha kunnskap om akuttmedisinske og beredskapsmessige forhold i arbeidslivet.
23.7 Arbeidsmiljøkartlegginger
ARB-042
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for ulike typer kartlegginger av fysiske/kjemiske/biologiske faktorer og kunne vurdere resultater, foreslå risikoreduserende tiltak og gi tilbakemelding, med spesiell vekt på helsemessig relevans.
ARB-043
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av støy.
ARB-044
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av partikler.
ARB-045
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av kjemikalier.
ARB-046
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av inneklima og ventilasjon.
ARB-047
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av vibrasjon (hånd-arm-vibrasjon og helkroppsvibrasjon).
ARB-048
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av ergonomi.
ARB-049
Ha god kunnskap om prinsipper for kartlegging og intervensjon relatert til psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet.
ARB-050
Selvstendig kunne utføre kartlegging av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold (praktisk).
23.8 Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid
ARB-051
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne ta opp fullstendig arbeidsanamnese og sykehistorie, med særlig vekt på eksponeringsforhold og utvikling av symptomer/sykdom, samt foreta eller iverksette relevante undersøkelser.
ARB-052
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne innhente relevant bakgrunnsinformasjon, både om den konkrete pasient, eksponeringsopplysninger og aktuell litteratur, og beherske tverrfaglig samarbeid med andre spesialiteter og yrkesgrupper.
ARB-053
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne vurdere sammenheng mellom eksponering og sykdom ved å bruke prinsipper for årsaksvurdering; i mer kompliserte saker under veiledning.
ARB-054
Ved oppfølging etter utredning av arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak, samt rådgi om trygde- og forsikringsytelser og sende relevante meldinger til Arbeidstilsynet, NAV og andre.
ARB-055
Selvstendig kunne utarbeide arbeidsmedisinske spesialisterklæringer for NAV og andre, med særlig vekt på vurdering av eksponering, årsakssammenheng og ev. medisinsk invaliditet som følge av yrkessykdom/-skade i henhold til gjeldende lover og forskrifter.
Under veiledning kunne utarbeide mer kompliserte spesialisterklæringer.
ARB-056
Selvstendig kunne planlegge og utføre målrettede helseundersøkelser på arbeidstakere utsatt for ulike eksponeringer.
ARB-057
Ha kunnskap om krav til funksjon og sikkerhet på ulike arbeidsplasser.
ARB-058
Selvstendig, og på bakgrunn av nødvendig innhentet bakgrunnsinformasjon, kunne gjennomføre seleksjonsmedisinske undersøkelser i minst 2 yrker som krever attest og foreta vurderinger knyttet til disse.
ARB-059
Selvstendig kunne utføre individuell oppfølging ved rusmisbruk.
ARB-060
Selvstendig kunne utføre individuell sykefraværsoppfølging, inkludert funksjonsvurdering, samt kunne rådgi om arbeidsrettet rehabilitering.
23.9 Arbeidsrelaterte luftveissykdommer
ARB-061
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved mulig skadelige påvirkninger på øvre og nedre luftveier.
ARB-062
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte luftveissykdommer, herunder:
  • rhinitt og sinusitt
  • astma (irritant, allergisk, arbeidsforverret) og RADS (Reactive Airways Dysfunction Syndrome)
  • kronisk obstruktiv lungesykdom
  • kreft i øvre og nedre luftveier
  • hypersensitivtetspneumonitt
  • annen allergi og overfølsomhet
  • støvlungesykdommer
ARB-063
Selvstendig kunne utføre spirometri og tolke resultatet.
ARB-064
Ha kunnskap om gassdiffusjon og tolkning av resultatet.
ARB-065
Ha god kunnskap om reversibilitetstest og tolkning av resultatet.
ARB-066
Ha kunnskap om uspesifikk provokasjonstest.
ARB-067
Selvstendig kunne instruere pasienter i serie-PEF-målinger og tolke resultatet.
ARB-068
Ha kjennskap til utredning i eksponeringskammer av pasienter med arbeidsrelatert lungesykdom.
ARB-069
Ha god kunnskap om metoder for utredning av allergisk luftveislidelse.
ARB-070
Ha god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede luftveissykdommer, herunder
  • eksponerings-/effektforhold
  • ventilasjon og avsug
  • typer av åndedrettsvern
ARB-071
Ha god kunnskap om luftveissykdom knyttet til spesielle bransjer, yrker og påvirkninger.
23.10 Arbeidsrelaterte hudsykdommer
ARB-072
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger av huden, herunder huden som både opptaks- og målorgan.
ARB-073
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging av mulig arbeidsrelaterte hudsykdommer, herunder:
  • irritativt (toksisk) og allergisk kontakteksem
  • kontakturticaria
  • arbeidsrelatert hudkreft
ARB-074
Ha kunnskap om epicutantester og epicutantestserier utviklet for arbeidsrelatert allergi.
ARB-075
Ha kunnskap om prikktester.
ARB-076
Ha kjennskap til brukertest ROAT (Repeated open application test).
ARB-077
Ha god kunnskap om aktuelle forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede hudsykdommer, spesielt eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr.
ARB-078
Ha god kunnskap om hudproblemer knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger.
23.11 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
ARB-079
Ha god kunnskap om omfanget av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager generelt, samt innenfor spesielt utsatte bransjer/yrker og påvirkninger.
ARB-080
Ha kunnskap om mulige mekanismer for utvikling og forløp av muskel- og skjelettplager, herunder:
  • multifaktorielle forståelsesmodeller (f.eks. læring, psykologiske, organisatoriske, kulturelle og ulike fysiske/fysiologiske forhold)
  • tradisjonelle fysiske/fysiologiske modeller ved tilstander der det rimelig klart er dokumentert slike sammenhenger
ARB-081
Ha god kunnskap om hvordan plager fra muskel- og skjelettapparatet kan forebygges i arbeidslivet.
ARB-082
Selvstendig kunne foreslå forebyggende og helsefremmende (intervenerende) tiltak med tanke på muskel- og skjelettplager, for enkeltpersoner og grupper.
ARB-083
Beherske undersøkelse av personer med ulike vanlig forekommende plager fra muskel- og skjelettapparatet.
ARB-084
Ha kunnskap om behandling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.
23.12 Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer
ARB-085
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade nervesystemet.
ARB-086
Ha god kunnskap om risiko for skader i nervesystemet knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger, herunder:
  • organiske løsemidler
  • metaller (kvikksølv, bly)
  • støy
  • vibrasjon
  • hypoksi
  • trykkendringer
  • strømgjennomgang
ARB-087
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte sykdommer i nervesystemet og sanseorganene, herunder:
  • toksisk encefalopati
  • polynevropati
  • støyskade
  • trykkfallsyke
  • hånd-/arm-vibrasjonssyndrom
  • strømskade
ARB-088
Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av rentoneaudiometri.
ARB-089
Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av vibrametri.
ARB-090
Ha kunnskap om relevant undersøkelsesteknikk, herunder:
  • nevrofysiologiske undersøkelser
  • bildediagnostikk
  • prinsipper ved nevropsykologisk utredning
  • taleaudiometri og andre hørselsundersøkelser
ARB-091
Ha god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet, herunder kunnskap om
  • eksponerings-/effektforhold
  • eliminasjonsteknikk
  • bruk av personlig verneutstyr
23.13 Arbeidsrelaterte psykiske lidelser
ARB-092
Ha kunnskap om hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade psykisk helse, for eksempel mobbing og traumatiske hendelser.
ARB-093
Ha kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging for mulig arbeidsrelaterte psykiske sykdommer, herunder:
  • post-traumatisk stresslidelse
  • «utbrenthet»
  • depresjon
ARB-094
Ha kunnskap om psykiske sykdommer og plager knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger.
ARB-095
Beherske håndtering av individuelle arbeidstakere og situasjoner der det er sykelighet som følge av psykososiale og organisatoriske forhold på en arbeidsplass.
23.14 Arbeidsrelatert kreftsykdom
ARB-096
Ha god kunnskap om hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan medføre økt risiko for utvikling av kreft.
ARB-097
Ha god kunnskap om de viktigste kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet.
ARB-098
Ha god kunnskap om kreftsykdommer som kan være arbeidsrelatert, herunder:
  • lungekreft
  • mesoteliom
  • blærekreft
  • leukemi
  • nyrekreft
23.15 Toksikologi
ARB-099
Ha god kunnskap om toksikologiske mekanismer ved eksponering, opptak, distribusjon, deponering, biotransformasjon og utskillelse/eliminasjon av fremmede stoffer, samt betydningen av individuell følsomhet.
ARB-100
Ha god kunnskap om hovedtyper effekter som kan oppstå ved toksikologiske påvirkninger på ulike organsystemer, samt ikke-organspesifikke effekter.
ARB-101
Ha kunnskap om muligheter og begrensninger ved risikovurderinger basert på toksikologiske data, herunder som grunnlag for lovregulering og grenseverdier, og hvordan risiko kommuniseres overfor de som er eller kan bli berørt av potensielt helseskadelig eksponering.
ARB-102
Ha god kunnskap om grunnleggende prinsipper for måling og karakterisering av eksponeringer, sikkerhetsdatablader, samt praktisk håndtering av kjemisk helsefare i arbeidslivet.
ARB-103
Ha kunnskap om prinsippene for biologisk overvåkning, samt muligheter og begrensninger ved bruk i arbeidslivet.
23.16 Grunnleggende miljømedisinsk kompetanse
ARB-104
Ha kjennskap til og forståelse for de viktigste miljøproblemer globalt og nasjonalt.
ARB-105
Ha kunnskap om de mest sentrale norske og internasjonale organer og regelverk for å sikre helse og miljø, herunder miljørettet helsevern.
ARB-106
Ha kunnskap om klimaforandringer og helseeffekter.
ARB-107
Ha kjennskap til miljømedisinske aspekter ved ressursforvaltning, inkludert energikilder og avfall.
ARB-108
Ha god kunnskap om de viktigste typer kjemiske miljøgifter, herunder tungmetaller, plantevernmidler og halogenerte hydrokarboner, samt de viktigste helseeffektene.
ARB-109
Ha kjennskap til den helsemessige betydning biologiske agens har for vann og mat.
ARB-110
Selvstendig kunne benytte kunnskap om kjemiske/fysiske arbeidsmiljøfaktorer, herunder stråling, støy og støv, i vurderingen av ytre miljøs påvirkning av helse.
ARB-111
Ha god kunnskap om inneklima og helseeffekter.
ARB-112
Under supervisjon kunne utføre risikovurdering ved miljømedisinske problemstillinger.
ARB-113
Under supervisjon kunne utføre risikokommunikasjon ved miljømedisinske problemstillinger.
ARB-114
Ha kunnskap om betydningen av miljømessige forhold for forekomst av allergi.
ARB-115
Beherske håndtering av problemstillinger og utredning av pasienter med helseplager tilskrevet miljøfaktorer.
ARB-116
Ha kjennskap til psykososiale sider ved eksterne trusler i miljøet (akutte hendelser, ulykker mv.).
ARB-117
Selvstendig kunne gi informasjon, rådgivning og bistand med tanke på helserisiko som kan oppstå ved virksomhetens påvirkninger på det ytre miljø, for eksempel ved utslipp til omgivelsene.
23.17 Akademisk kompetanse
ARB-118
Ha god kunnskap om epidemiologiske metoder i arbeidsmedisinen.
ARB-119
Ha kunnskap om juridiske og etiske krav/problemstillinger ved forskningsarbeid i arbeidslivet.
ARB-120
Ha god kunnskap om prosjektarbeid som metode i arbeidsmedisin, og om hvordan systematisk registrering av kvantitative og kvalitative sammenhenger kan brukes i det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i arbeidslivet, herunder:
  • kunnskap om hensiktsmessigheten av og metoder for dataregistrering i bedriftshelsetjenesten
  • kunnskap om metoder for systematisk innsamling av data fra arbeidsmiljøet og effektvariabler
  • kunnskap om organisering og rapportering av prosjekter
C24. Barne- og ungdomspsykiatri
24.1 Generell klinisk kompetanse
BUP-001
Kunne gi kvalifisert kunnskapsbasert behandling, sikre pasientens samvalg og kunne arbeide selvstendig og systematisk med psykiske vansker hos barn og unge, og arbeide med deres familier.
BUP-002
Ha god kunnskap om de vanligste psykiske lidelser hos voksne og beherske akuttvurdering av psykiske lidelser hos voksne.
BUP-003
Ha kunnskap om barns utvikling:
  • normal utvikling fra spedbarnsalder til ung voksen, utviklingsmessige milepæler og ulike aldersperspektiver
  • barn og unges seksuelle utvikling og manifestasjoner, utviklingspsykopatologi og forhold av betydning for skjevutvikling
  • psykososiale og miljømessige faktorer; risikofaktorer og beskyttende faktorer
Ha kunnskap om at belastende livshendelser påvirker psyken og at disse kan være årsaken til symptomer på psykiske lidelser.
BUP-004
Selvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling.
BUP-005
Beherske motivasjonsfremmende arbeid både med pasient alene og sammen med pårørende.
BUP-006
Beherske fullstendig barne- og ungdomspsykiatrisk undersøkelse.
Selvstendig kunne vurdere behov for supplerende undersøkelser og vurdere somatiske differensialdiagnoser.
BUP-007
Beherske dokumentasjon i journal på en korrekt, enkel og forståelig måte.
24.2 Utredning og behandling av pasienter innen området transkulturell psykiatri
BUP-008
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell bakgrunn og psykiske lidelser.
Ha kunnskap om hvordan kulturell bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende.
24.3 Sped- og småbarnsforståelse 0–3 års alder
BUP-009
Ha god kunnskap om basale psykopatologiske fenomener og diagnostikk i 0–3 års alder.
Ha kjennskap til forebygging av alvorlige forstyrrelser i foreldre-barnrelasjonen.
Selvstendig kunne gi psykoedukasjon til familie og nettverk.
24.4 Emosjonelle reaksjoner og adferdsforstyrrelser
BUP-010
Ha kunnskap om emosjonelle reaksjoner og adferd og sammenhengen mellom disse. Ha kunnskap om adferdsanalyse og tilgjengelige ikke-medikamentelle tiltak mot gjentatt og varig mønster av sosialt uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel.
Selvstendig kunne samarbeide med og gi råd til ansatte i barnevernsinstitusjoner.
24.5 Vurdering av suicidfare
BUP-011
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og kunne håndtere selvmordsfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser.
Selvstendig kunne utføre kartlegging av selvmordsfare og kjenne til indikasjon for akutt innleggelse.
24.6 Voldsrisiko – farlighetsvurdering
BUP-012
Ha kunnskap om kartleggingsverktøy og forståelse for voldsrisiko.
Kunne bidra i vurdering av voldsrisiko hos pasienter.
24.7 Spesialisert undersøkelse og vurdering
BUP-013
Ha kunnskap om de viktigste diagnostiske verktøy, deres oppbygning, psykometriske egenskaper og tolkningsmåter.
Selvstendig kunne gjennomføre og tolke screeningsinstrumenter og diagnostisk intervju.
BUP-014
Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultatet som ledd i utredning, behandling og oppfølging. Kjenne til indikasjon for og vurdering av kognitive og nevropsykologiske tester.
BUP-015
Ha god kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for observasjon på standardisert lekerom og tolkningsmåter.
Selvstendig kunne gjennomføre lekeromsobservasjon.
BUP-016
Ha kunnskap om observasjon av barn og unge på ulike arenaer som barnehage, skole og hjem.
BUP-017
Ha kunnskap om samspillvurdering mellom barn og foreldre/foresatte.
BUP-018
Beherske sammenfatning av innhentede opplysninger og undersøkelsesresultater og på grunnlag av dette kunne sette diagnose i henhold til gjeldende diagnosesystem inkludert multiaksial diagnostikk på alle seks akser.
BUP-019
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering og behandling av pasienter i akuttfase og videreformidle hypoteser og behov for oppfølging i en akuttsituasjon.
24.8 Behandling og psykososiale tiltak
BUP-020
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle erfaringer og andre livserfaringer påvirker forholdet.
Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.
BUP-021
Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individual-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder.
BUP-022
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk behandling og samtalebehandling av barn og ungdom med ulike problemstillinger over kortere og lengre tid og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
BUP-023
Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner i en anerkjent spesifikk psykoterapimetode.
BUP-024
Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder ved ulike tilstander overfor individuelle pasienter, pårørende og andre.
BUP-025
Ha god kunnskap om betydningen av utviklingsnivå, kognitiv funksjon og basale behov som trygg omsorgsbase, søvn og ernæring for utvikling av psykiske lidelser.
BUP-026
Ha kunnskap om betydningen av alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning for å kunne tilpasse behandling.
BUP-027
Ha kunnskap om familie- og nettverksarbeid.
Beherske kartlegging av ressurser og bruk av disse.
BUP-028
Ha kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å arbeide med pasienter på andre arenaer.
BUP-029
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.
Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
BUP-030
Ha god kunnskap om refusjonsregler.
Kjenne regler for og iverksette søknad om refusjon for legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell.
24.9 Psykose
BUP-031
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.10 Nysyke pasienter med mistenkt psykose
BUP-032
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.11 Affektive symptomer og bipolar lidelse
BUP-033
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer og mistenkt bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.12 Depresjon
BUP-034
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.13 Angstlidelser
BUP-035
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.14 Tvangslidelser
BUP-036
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.15 Spesifikk klinisk kompetanse
BUP-037
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tilpasnings- og belastningsreaksjoner.
Ha kunnskap om hvordan ulike typer belastninger påvirker barn og unge.
BUP-038
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med somatoforme lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
BUP-039
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
BUP-040
Ha god kunnskap om og kunne bidra med barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse i team rundt oppfølging av kronisk utmattelse, Myalgisk Encefalopati og lignende sykdommer.
BUP-041
Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser og faktorer som påvirker utvikling av disse.
24.16 Hyperkinetiske forstyrrelse
BUP-042
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.17 Tics og Tourettes syndrom
BUP-043
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tics og Tourettes syndrom, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.18 Spesifikke utviklingsforstyrrelser
BUP-044
Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og tiltak for spesifikke utviklingsforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.19 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser
BUP-045
Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hos barn og unge, og i dette sikre pasientens samvalg.
24.20 Psykisk utviklingshemming
BUP-046
Ha kunnskap om psykisk utviklingshemming og hvordan det påvirker psykisk helse.
24.21 Rus og avhengighet
BUP-047
Ha kunnskap om utredning og behandling av pasienter med rus og avhengighet.
24.22 Juridisk og faglig rammeverk
BUP-048
Ha kunnskap om relevante lover, forskrifter og retningslinjer.
BUP-049
Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvunget psykisk helsevern etter lov om psykisk helsevern.
BUP-050
Ha kjennskap til sakkyndighetsarbeid etter ulike lovverk.
BUP-051
Ha innsikt i og kunne reflektere over spesifikke etiske problemstillinger og egen rolleforståelse og verdigrunnlag.
24.23 Kommunikasjon og samhandling
BUP-052
Selvstendig kunne sammenfatte egne og andres undersøkelser samt øvrig informasjon for drøfting i team.
Beherske samarbeid i tverrfaglig team med respekt for de øvrige medlemmers faglige og personlige ressurser og begrensninger.
Selvstendig kunne bidra faglig ut fra egen ekspertise og gi råd om behandling.
BUP-053
Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser:
  • ha kunnskap om førstelinje, barnevern, politi og NAV, samt andre medisinske spesialiteter og tjenesteytere på ulike nivå
  • selvstendig kunne være igangsetter og pådriver i tverretatlig samarbeid rundt pasienter med behov for koordinerte tjeneste
  • beherske god kommunikasjon og samhandling i samarbeidsteam
  • ha kunnskap om konstruktiv konfliktløsning, internt og eksternt
24.24 Helsefremmende og samfunnsmedisinsk arbeid
BUP-054
Ha god kunnskap om forebygging av psykisk lidelse hos barn og unge.
Ha kunnskap om risikofaktorer og helsefremmende faktorer for barn og unges psykiske helse.
Ha kunnskap om tilgjengelige psykososiale hjelpetiltak.
24.25 Ledelse
BUP-055
Selvstendig kunne innta en faglig og administrativ lederrolle i samarbeid om pasientbehandling.
BUP-056
Selvstendig kunne vurdere rett til nødvendig helsehjelp, for døgnenhet og poliklinikk i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern.
Kunne bidra faglig i prioritering av enhetens samlede ressurser og prioritering av egne ressurser.
24.26 Grunnleggende pediatri
BUP-057
Selvstendig kunne ta opp målrettet anamnese og gjennomføre klinisk undersøkelse.
Kunne informere barnet og foreldrene om vurderingen av barnet og utrednings og behandlingsstrategier.
BUP-058
Ha kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets og beskrive avvik fra normal vekst.
BUP-059
Selvstendig kunne måle blodtrykk på barn og ungdom og vurdere blodtrykket opp mot normalverdier for alder.
BUP-060
Ha kunnskap om og selvstendig kunne resuscitere etter gjeldende AHLR-algoritme.
BUP-061
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med ukompliserte infeksjonssykdommer.
BUP-062
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn og deres familie.
Ha god kunnskap om hvordan kronisk sykdom påvirker psykososial utvikling og sikre at pasienten har god forståelse for sykdommens behandling og prognose.
Ha god kunnskap om risiko for psykiske og sosiale problemer.
Selvstendig kunne vurdere behov og iverksette relevant behandling for psykiske vansker hos det kronisk og/eller alvorlig syke barnet.
24.27 Akutt pediatri
BUP-063
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle akutt syke barn.
24.28 Ernæring
BUP-064
Ha kunnskap om ernæring og ernæringstilskudd og ha kunnskap om undervekt og adipositas.
BUP-065
Ha god kunnskap om utredning og behandling av barn med malabsorpsjon.
24.29 Gastroenterologi og nefrologi
BUP-066
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med gulping, oppkast og refluks.
BUP-067
Ha kunnskap om vurdering og behandling av barn med akutte og kroniske magesmerter.
BUP-068
Ha kunnskap om ulike avførings- og vannlatningsproblemer.
Ha kjennskap til prinsippene for diagnostisering, utredning og behandling.
Selvstendig kunne vurdere behov for tverrfaglig behandling og oppfølging.
24.30 Genetikk og metabolske sykdommer
BUP-069
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil.
24.31 Kardiologi
BUP-070
Ha kunnskap om indikasjon for utredning og behandling av barn og unge med brystsmerter, hjertebank, synkope og bilyder.
24.32 Neonatalogi
BUP-071
Ha kunnskap om den initiale behandlingen etter fødsel, herunder tildeling av Apgar score og nyfødtundersøkelse.
BUP-072
Kjenne til nasjonale retningslinjer for oppfølging av premature og syke nyfødte.
24.33 Nevrologi
BUP-073
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med utviklingsavvik og forsinket psykomotorisk utvikling.
Kjenne til aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.
BUP-074
Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med epilepsi.
BUP-075
Ha kunnskap om utreding og behandling av barn med hodepine.
24.34 Sosialpediatri
BUP-076
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta barn og ungdom utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.
BUP-077
Ha kunnskap om barn utsatt for Factitious disorder by proxy (Münchhausen by proxy).
24.35 Ungdomsmedisin
BUP-078
Ha god kunnskap om somatiske sykdommer og problemområder som er hyppige i, eller spesifikke for ungdomsårene.
24.36 Intoksikasjoner
BUP-079
Ha kunnskap om vurdering av og symptomatisk behandling ved akutte intoksikasjoner.
Selvstendig kunne vurdere akutt intoksikasjon som differensialdiagnose ved ulike symptombilder hos barn og unge.
C25. Barnesykdommer
25.1 Grunnleggende pediatri
PED-001
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjøre en medisinsk vurdering av barn og ungdom, og informere barnet og foreldrene om vurderingen.
PED-002
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets, og beskrive avvik fra normal vekst.
PED-003
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere barnets motoriske og kognitive utvikling.
PED-004
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle akutte og kroniske smerter hos barn.
PED-005
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn.
PED-006
Ha god kunnskap om trygderettigheter for barn og deres familie, lover og forskrifter som skal sikre barns rettigheter, herunder forskrift om barn i sykehus.
25.2 Akutt pediatri
PED-007
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne lede resuscitering etter gjeldende AHLR-algoritme.
PED-008
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved anafylaksi.
Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.
PED-009
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved dehydrering, ketoacidose, elektrolytt- og syre-/baseforstyrrelser.
Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.
PED-010
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved meningitt og sepsis.
Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.
PED-011
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved kramper og redusert bevissthet.
Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.
PED-012
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Selvstendig kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, ved ovennevnte tilstander, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.
PED-013
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere akuttbehandling ved brann- og strømskader og hypotermi.
Under supervisjon kunne håndtere videre utredning og behandling, inkludert behandling av komplikasjoner, også i samarbeid med andre aktuelle fagmiljøer.
PED-014
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne planlegge og gjennomføre transport av syke barn.
25.3 Praktiske ferdigheter
PED-015
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne etablere intravenøs og intraossøs tilgang på barn.
PED-016
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre venepunksjon for blodprøve på barn.
PED-017
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre lumbalpunksjon på barn.
PED-018
Ha kjennskap til beinmargspunksjon og -biopsi og selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner og kontraindikasjoner.
Under supervisjon kunne gjøre enklere bedømmelse av beinmargsutstryk.
PED-019
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne etablere navlevenekateter.
PED-020
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utføre perifert venekateter (long-line).
PED-021
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne innsette navlearteriekateter eller perifert arteriekateter.
PED-164
Selvstendig kunne utføre blærekateterisering og ha kjennskap til blærepunksjon.
PED-023
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne evakuere pneumothoraks på nyfødte.
PED-024
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende behandling med svelgtube, bag/maske, kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP), Bi-nivå positivt luftveistrykk (BiPAP) og High-flow.
PED-025
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre intubasjon.
PED-026
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne etablere, vedlikeholde og avslutte respiratorbehandling.
PED-027
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anlegge ventrikkelsonde på barn.
PED-028
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre og tolke elektrokardiogram (EKG), herunder gjenkjenne arytmier, ventrikkelhypertrofi og belastningstegn, beregne korrigert QT-tid.
PED-029
Ha kunnskap om indikasjon for og under supervisjon kunne utføre leddpunksjon på barn.
PED-030
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre urinmikroskopi.
PED-031
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av toppstrømshastighet (PEF) og spirometri og tolke resultatet av disse.
25.4 Allergologi og lungesykdommer
PED-032
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med allergiske sykdommer.
PED-033
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med atopisk eksem.
PED-034
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med matvareallergi og -intoleranse.
PED-035
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med astma.
PED-036
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne iverksette supplerende undersøkelser ved lungesykdommer.
Kjenne indikasjoner for bildediagnostiske undersøkelser og gjøre preliminær tolking av disse.
Kjenne indikasjoner for bronkoskopi, biopsi, bronkoalveolær lavage og ciliefunksjonsundersøkelser.
PED-037
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle cystisk fibrose og ciliedyskinesi.
PED-038
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle kongenitale misdannelser, anatomiske misforhold og kronisk interstitiell lungesykdom.
25.5 Barnekirurgiske tilstander
PED-039
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere initial behandling, samt planlegge og forberede endelig behandling ved medfødte tilstander som krever umiddelbar eller tidlig kirurgisk behandling.
PED-040
Ha god kunnskap om symptomer, relevant utredning og initial behandling, herunder henvisning til og samarbeid med kirurgisk kompetanse, ved akutt abdomen, akutt skrotum, ileus/volvulus, invaginasjon, lyskebrokk og pylorusstenose.
25.6 Barneortopediske tilstander
PED-041
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og iverksette behandling av barn med hofteleddsdysplasi. Kjenne til prinsippene for videre oppfølging.
PED-042
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere andre medfødte lidelser i ledd og bein.
Kjenne prinsipper for behandling og oppfølging av andre medfødte lidelser i ledd og bein.
PED-043
Ha kunnskap om og kjenne til indikasjon for henvising av barn med ervervede lidelser i muskler og skjelett til ortoped.
25.7 Barnepsykiatriske tilstander
PED-044
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne oppdage forstyrrelser i foreldre-barn-forhold, tilknytningsforstyrrelser og sosiale funksjonsforstyrrelser.
PED-045
Ha kjennskap til psykiske belastningsreaksjoner, stresstilstander og posttraumatiske stressreaksjoner på forskjellige alderstrinn.
PED-046
Ha kjennskap til typiske kliniske manifestasjoner ved generelle, gjennomgripende og spesifikke utviklingsforstyrrelser.
PED-047
Ha kjennskap til spiseforstyrrelser hos barn og unge, kjenne indikasjon for akutt innleggelse i somatisk avdeling, kunne iverksette medisinsk behandling og ha kunnskap om reernæringssyndrom.
PED-048
Ha kjennskap til atferdsforstyrrelser, spesielt ADHD, hos barn og unge.
PED-049
Ha kjennskap til psykosomatiske lidelser hos barn og unge.
PED-050
Ha kjennskap til alvorlig psykiatrisk sykdom hos barn og unge.
PED-051
Ha kjennskap til suicidal atferd og selvskading hos barn og unge.
25.8 Endokrinologi
PED-052
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og tegn på diabetes mellitus hos barn og unge.
Selvstendig kunne starte initial behandling ved nyoppdaget diabetes både med og uten ketoacidose.
Kjenne prinsippene for den videre behandling inkludert ulike insulintyper og administrasjonsmåter og overvåking med kontinuerlig glukosemåling (GCM).
Kjenne symptomer, kliniske funn og screeningmetoder for kroniske komplikasjoner.
PED-053
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og initialbehandle kongenitte og ervervede thyreoideasykdommer hos barn og unge.
Kjenne prinsippene for videre behandling og oppfølging.
PED-054
Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne håndtere akuttbehandling ved forstyrrelser i kalsium/fosfat-stoffskiftet hos barn.
Ha kunnskap om prinsippene for videre behandling og oppfølging.
PED-055
Ha god kunnskap om symptomer og tegn på vekstforstyrrelser hos barn og unge, inkludert bruk av nasjonale og internasjonale vekstkurver. Selvstendig kunne håndtere initial utredning og ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.
PED-056
Ha god kunnskap om symptomer og tegn på binyrebarksykdom hos barn og unge.
Selvstendig kunne starte initial behandling ved binyrebarksvikt, også hos nyfødte, og ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.
PED-057
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn med systemiske glukokortikoider.
PED-058
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og tegn på unormal pubertetsutvikling hos barn og unge.
Selvstendig kunne klassifisere pubertetsstadium hos jenter.
Ha kunnskap om prinsippene for videre utredning og behandling.
PED-059
Kjenne symptomer og tegn på feil i somatisk kjønnsutvikling og henvise til videre utredning og behandling.
PED-060
Kjenne symptomer og tegn på de ulike former for hypofysesvikt hos barn og unge, herunder nyfødte, og ha kunnskap om videre utredning og behandling.
25.9 Ernæring
PED-061
Ha god kunnskap om anbefalinger om ernæring og ernæringstilskudd.
PED-062
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere og behandle barn med spise- og ernæringsvansker, underernæring og dårlig trivsel.
PED-063
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn og ungdom med sykelig overvekt, herunder kjenne årsaker til overvekt.
PED-064
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere parenteral ernæring av barn.
25.10 Gastroenterologi og leversykdommer
PED-065
Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne håndtere initial behandling av barn med gastrointestinal blødning.
PED-066
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med gulping, oppkast og refluks.
PED-067
Kjenne indikasjoner for øsofageal pH-måling, beherske nedlegging av pH-sonde og tolke resultat av pH-måling.
PED-068
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med akutte og kroniske magesmerter.
PED-069
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle barn med inflammatoriske tarmsykdommer, herunder kostbehandling, lokal og systemisk behandling, inkludert behandling med biologiske legemidler.
PED-070
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, vurdere og behandle barn med diaré og dehydrering.
PED-071
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med obstipasjon og enkoprese.
PED-072
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med malabsorpsjon.
PED-073
Ha kunnskap om utredning og beherske akutt behandling av barn med hyperbilirubinemi etter neonatalperioden.
Ha kunnskap om indikasjoner for henvisning til spesialavdeling.
Ha kunnskap om retningslinjer for oppfølging, herunder vaksinasjon av barn utsatt for smitterisiko.
25.11 Genetikk og metabolske sykdommer
PED-074
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil.
PED-075
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og gi akutt behandling av metabolske sykdommer.
PED-076
Ha kunnskap om og kjenne henvisningsrutiner til genetisk veiledning og genetisk utredning, herunder for prenatal diagnostikk.
25.12 Hematologi
PED-077
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne vurdere blodutstryk ved infeksjonssykdommer og hematologiske sykdommer.
PED-078
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og utrede anemi og iverksette riktig behandling ut fra etiologisk årsak.
Kjenne indikasjoner for beinmargsundersøkelse.
PED-079
Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne ivareta akuttbehandling ved idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP).
Ha kunnskap om oppfølging og behandling av kronisk ITP.
PED-080
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av barn med disseminert intravaskulær koagulasjon.
PED-081
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og iverksette initial behandling ved de viktigste former for koagulopatier.
Kjenne indikasjoner for og kunne gi faktorerstatning til barn med hemofili.
PED-082
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle barn med lymfadenopati, herunder kjenne de viktigste differensialdiagnoser, iverksette utredning ved patologisk forstørrede lymfeknuter samt kjenne indikasjon for biopsi.
25.13 Malign sykdom hos barn
PED-083
Ha god kunnskap om symptomer og beherske primær utredning og initial behandling ved mistenkt malign sykdom hos barn.
PED-084
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av akutte onkologiske tilstander, herunder vena cava superior syndrom, truende tverrsnittlesjon, tumor lyse syndrom og økt intrakranielt trykk.
PED-085
Ha kunnskap om oppfølgende behandling ved malign sykdom hos barn, herunder beherske enklere cytostatikakurer.
PED-086
Ha god kunnskap om komplikasjoner ved cytostatikabehandling og selvstendig kunne behandle disse, herunder indikasjoner for antibiotikabehandling ved nøytropen feber, erytrocytt- og trombocyttransfusjon.
25.14 Infeksjoner
PED-087
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med ukompliserte infeksjonssykdommer.
PED-088
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med alvorlige infeksjonssykdommer, herunder sepsis, meningitt og encefalitt, osteomyelitt og purulent artritt og alvorlige luftveis- og hudinfeksjoner.
PED-089
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med komplikasjoner til nedre luftveisinfeksjoner, herunder abscesser, pleuraeffusjoner og empyem.
PED-090
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle barn med importerte infeksjonssykdommer samt kjenne prinsipper for isolasjon av pasienter med importerte infeksjonssykdommer.
PED-091
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberkulose.
PED-092
Ha god kunnskap om oppfølging av barn født av mødre med HIV, hepatitt B og C. Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med disse sykdommene.
25.15 Immunologi, transplantasjon og revmatologi
PED-093
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle revmatiske og autoimmune sykdommer, herunder juvenil artritt.
PED-094
Ha god kunnskap om diagnostikk av og selvstendig kunne utrede og behandle akutte immunologiske sykdommer, herunder Henoch Schønlein purpura, Kawasaki sykdom, virale og reaktive artritter (post-streptokokkartritt og serøs coxitt) og periodisk febersyndrom.
PED-095
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med medfødt og ervervet immunsvikt.
PED-096
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle infeksjoner hos barn med medfødt og ervervet immunsvikt.
PED-097
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne følge opp transplanterte pasienter i samarbeid med spesialavdeling.
PED-098
Ha god kunnskap om det norske vaksinasjonsprogrammet.
Ha kunnskap om forhold som vil kunne redusere effekten av vaksinasjon.
PED-099
Ha god kunnskap om andre vaksiner og immunprofylakse enn de som inngår i vaksinasjonsprogrammet, herunder immunprofylakse mot infeksjon med RS-virus og profylaktisk behandling etter varicellaeksponering hos immunkompromitterte barn.
25.16 Kardiologi
PED-100
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske stabiliserende behandling og klargjøring for transport av pasienter med komplisert medfødt hjertesykdom, herunder cyanotiske hjertefeil, hjertefeil med svikt og medfødte rytmeforstyrrelser.
PED-101
Ha kunnskap om symptomer og funn, og under supervisjon kunne starte utredning og initial behandling ved akutt hjertesykdom som oppstår etter nyfødtperioden, herunder kardiomyopatier, infeksjoner og inflammasjoner.
PED-102
Ha god kunnskap om vanlige differensialdiagnoser og selvstendig kunne iverksette adekvat utredning hos barn og unge med brystsmerter, hjertebank og synkope.
PED-103
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle barn med kronisk hjertesykdom.
Ha kunnskap om prinsipper for oppfølging av barn med hjertesykdom, herunder barn som venter på operasjon eller er operert for, kongenitt hjertefeil.
Ha kunnskap om mulige postoperative komplikasjoner.
PED-104
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne behandle kronisk hjertesvikt.
PED-105
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere ulike kardiale bilyder.
PED-106
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av akutte arytmier.
Kjenne prinsipper for videre utredning og endelig behandling.
PED-107
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med primær og sekundær hypertensjon, herunder beherske metoder for blodtrykksmåling.
25.17 Nefrologi
PED-108
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med inkontinens og enurese, herunder kjenne indikasjoner for og kunne tolke ulike radiologiske og urodynamiske undersøkelser.
PED-109
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hematuri.
Ha kunnskap om indikasjon for nyrebiopsi ved hematuri og vurdering av hematuri som ledd i systemsykdom.
PED-110
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle urinveisinfeksjon.
Kjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og kontrollundersøkelser.
PED-111
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med nefrotisk syndrom og glomerulonefritt.
Ha kunnskap om indikasjon for nyrebiopsi.
PED-112
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske akutt behandling av hemolytisk uremisk syndrom.
PED-113
Ha god kunnskap om utredning og beherske initial behandling av kongenitt avløpshinder i urinveiene.
Kjenne indikasjoner for profylaktisk behandling, videre utredning og kontrollundersøkelser.
Ha god kunnskap om postnatal oppfølging av barn med prenatalt påvist avløpshinder.
PED-114
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle proteinuri.
Ha kunnskap om indikasjoner for nyrebiopsi ved proteinuri.
PED-115
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle akutt og kronisk nyresvikt, inkludert behandling av tilgrunnliggende sykdom.
25.18 Neonatologi
PED-116
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre prenatal rådgivning ved truende prematur fødsel.
PED-117
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta allmenn behandling av nyfødte.
Kjenne ordinært forløp for friske nyfødte på barsel, herunder rutiner for hørsels- og pulsoksymetriscreening.
PED-118
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere premature med gestasjonsalder 28 uker og høyere.
Kjenne væske- og ernæringsbehov, ordinere væske og ernæring og tilrettelegge passende overvåkning.
PED-119
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere ekstremt premature med gestasjonsalder under 28 uker.
PED-120
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ivareta den initiale behandling ved fødsel, herunder bestemme Apgar skåre.
Kjenne indikasjon for innleggelse på neonatalavdeling.
PED-121
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre nyfødtundersøkelse. Beherske diagnostikk av retinert testikkel samt behandling av enklere medfødte misdannelser, herunder preaurikulære vedheng, stramt tungebånd og finger-/tåvedheng.
PED-122
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne lede resuscitering av nyfødte barn ved alle gestasjonslengder.
Beherske manuell luftveishåndtering, både med utstyr med trykk-kontroll og PEEP og med maske/bag.
Kjenne indikasjon for intubasjon og navlevenekateter.
PED-123
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle neonatal hypoglykemi.
PED-124
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle nyfødte med infeksjon.
PED-125
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle nyfødte med kongenitt infeksjon.
PED-126
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle nyfødte med abstinens.
PED-127
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle neonatale kramper.
PED-128
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere initial behandling ved perinatal asfyksi.
Kjenne nasjonale retningslinjer for hypotermibehandling, bedømme om kriterier for slik behandling er oppfylt og starte hypotermibehandling.
PED-129
Ha kunnskap om og under supervisjon delta i videre behandling ved perinatal asfyksi, herunder bestemme monitorering og vurdere relevante undersøkelser.
Ha kunnskap om prognose ved ulik grad av asfyksi og delta i beslutning om opphør av behandling etter alvorlig perinatal asfyksi.
PED-130
Ha god kunnskap om risikofaktorer for og årsaker til neonatal ikterus.
Beherske behandling av de ulike former for neonatal ikterus, inkludert immunglobulinbehandling ved immunisering.
Kjenne indikasjoner for utskiftingstransfusjon.
PED-131
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle barn med pulmonal adaptasjonsforstyrrelse, respiratorisk distress syndrom (RDS) og bronkopulmonal dysplasi (BPD), herunder respirasjonsstøttende behandling med HiFlow, CPAP og konvensjonell respirator.
Kjenne indikasjon for og beherske administrering av surfaktant.
PED-132
Ha kunnskap om risikofaktorer for prematuritetsretinopati (ROP) og hvilke pasienter som skal følges opp med screening.
Kjenne til prognose ved de ulike grader av ROP.
PED-133
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle nekrotiserende enterokolitt (NEC)
PED-134
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne forberede transport av syke nyfødte.
Ha kunnskap om begrensninger i monitorering og mulighet for intervensjon under pågående transport.
Under supervisjon kunne ledsage syke nyfødte under transport.
PED-135
Ha kunnskap om oppfølging av for tidlig fødte og syke nyfødte barn.
PED-163
Ha god kunnskap om det norske neonatale screeningprogrammet og selvstendig kunne veilede foreldre vedrørende dette.
Selvstendig kunne vurdere relevant screening for pasienter i særlige risikogrupper.
25.19 Nevrologi
PED-137
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse og vurdere barnets normale utvikling ved hjelp av vanlige bedømmingsverktøy.
PED-138
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede barn med forsinket psykomotorisk utvikling og syndromer, kjenne aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.
Kjenne indikasjon for henvisning til spesialavdeling, inkludert indikasjon for henvisning til genetisk utredning og veiledning.
PED-139
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske initial behandling av barn med nevrokirurgiske sykdommer, både medfødte og ervervede, herunder tumor cerebri.
Kunne samarbeide med nevrokirurgisk avdeling om videre behandling og oppfølging.
PED-140
Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske initial behandling av vaskulære og inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet.
PED-141
Ha kunnskap om risikofaktorer for, utredning og behandling av barn med cerebral parese.
PED-142
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med epilepsi, herunder behandling av status epilepticus.
PED-143
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle barn med hodepine.
PED-144
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn med tuberøs sklerose og nevrofibromatose.
PED-145
Ha kunnskap om prinsipper for habilitering/rehabilitering av barn.
Ha kunnskap om og kunne medvirke i aktuelle tverrfaglige arbeidsformer som ledd i oppfølging.
PED-146
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle barn med nevromuskulære sykdommer.
PED-147
Ha god kunnskap om utredning og selvstendig kunne lage oppfølgingsplan for barn med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).
25.20 Sosialpediatri
PED-148
Ha god kunnskap om og kjenne fysiske og psykiske symptomer som gir mistanke om fysisk, psykisk eller seksuelt overgrep eller omsorgssvikt. Selvstendig kunne ivareta barn og ungdom utsatt for overgrep eller omsorgssvikt.
PED-149
Ha god kunnskap om og kjenne symptomer og funn som gir mistanke om påført hodeskade (filleristingsskade – abusive head trauma).
PED-150
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne identifisere symptomer og funn som gir mistanke om fabrikert eller påført sykdom (Factitious dis order by proxy – Münchhausen by proxy).
PED-151
Ha god kunnskap om akutt utredning og dokumentasjon i mishandlings- og overgrepssaker og selvstendig kunne iverksette adekvate tiltak for å beskytte barnet.
Kjenne lovverk og retningslinjer vedrørende melding til politi og barnevern.
Kunne inngå i tverrfaglig oppfølging og behandling. Ha kunnskap om de grunnleggende prinsipper for rettsmedisinsk aktivitet og kunne skrive en rettsmedisinsk legeerklæring.
25.21 Ungdomsmedisin
PED-152
Ha god kunnskap om ungdoms kognitive og psykososiale utvikling og selvstendig kunne utrede og behandle sykdommer hos ungdom.
Ha kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder.
PED-153
Ha kunnskap om sykdommer og problemområder som er hyppige i eller spesifikke for ungdomsårene, herunder pubertets- og vekstforstyrrelser, psykosomatiske lidelser, spiseforstyrrelser, rusproblematikk, seksualitet og prevensjon.
Under supervisjon og ved tverrfaglig samarbeid kunne diagnostisere og behandle disse.
PED-154
Ha god kunnskap om spesielle behov for oppfølging av kroniske sykdommer i ungdomsårene, herunder gjennom alderstilpasset kommunikasjon sikre at ungdommen selv har god forståelse av sin sykdom, behandling og prognose.
PED-155
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere overføring av ungdom fra barnemedisinsk til voksenmedisinsk oppfølging.
25.22 Intoksikasjoner
PED-156
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gi symptomatisk behandling ved akutt intoksikasjon.
PED-157
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gi spesifikk behandling ved intoksikasjoner med metanol og etylenglykol, narkotika og sedativa, paracetamol, jern, digitalis, acetylsalicylsyre og NSAIDs.
PED-158
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle petroleumsaspirasjon.
PED-159
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle huggormbitt.
25.23 Legemidler til barn
PED-160
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne administrere legemidler, herunder:
  • dosere legemidler avhengig av barnets alder, vekt og ev. sykdomstilstander
  • kjenne prinsipper for bruk av intravenøse versus perorale legemidler i behandling av ulike sykdommer, vurdere tidspunkt for skifte mellom administrasjonsformene
  • kjenne ulikheter i farmakodynamikk og
  • kinetikk hos barn sammenlignet med voksne pasienter, herunder doseringsintervaller hos nyfødte og premature barn
  • kjenne legemiddelreaksjoner og bivirkninger spesifikke for barn
  • kjenne kontraindikasjoner for bruk av legemidler til barn
  • kjenne prinsipper for utblanding og fortynning av legemidler som skal gis til barn
PED-161
Ha god kunnskap om og kunne benytte oppslagsverk, databaser og doseringsveiledere for god og trygg legemiddelhåndtering til barn.
PED-162
Ha god kunnskap om bruk av ikke-registrerte preparater og spesialformuleringer.
Kjenne prosedyre for utskriving av legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell til barn, og kjenne refusjonsreglene.
25.24 Kliniske studier – barnesykdommer
PED-165
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C26. Fysikalsk medisin og rehabilitering
26.1 Rehabiliteringsledelse
FMR-001
Selvstendig kunne anvende kunnskap om anatomi, fysiologi og biomekanikk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer som på grunn av sykdom eller skade har, eller står i fare for å få redusert funksjonsevne.
FMR-002
Selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, forebygge og behandle ut fra en biopsykososial forståelsesmodell, og ut fra dette vurdere prognose og rehabiliteringspotensial, planlegge og lede rehabiliteringsforløpet, herunder formulere rehabiliteringsplan.
FMR-003
Selvstendig kunne kartlegge og klassifisere funksjon, funksjonshemming og helse etter International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), og ha kunnskap om hvordan disse elementene påvirkes av sykdom og skade.
FMR-004
Selvstendig kunne lede tverrfaglig team, herunder lede tverrfaglige møter, prioritere rehabiliteringstiltak, løse faglige konflikter i tverrfaglig team og bidra til at teamet/annet helsepersonell utøver kunnskapsbasert praksis.
FMR-005
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for kartlegging og oppfølging hos andre relevante profesjoner, herunder sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, sosionom og nevropsykolog, og ha kunnskap om deres utrednings- og behandlingsmetoder.
FMR-006
Selvstendig kunne samarbeide med fastleger, kommunehelsetjenesten, NAV og andre aktører i rehabiliteringsforløpet.
FMR-007
Ha god kunnskap om komplikasjoner som kan oppstå i rehabiliteringsforløp.
FMR-008
Selvstendig kunne utøve rollen som sakkyndig i fysikalsk medisin og rehabilitering i henhold til gjeldende regelverk og lovgivning.
FMR-009
Selvstendig kunne vurdere forventet arbeidsevne og indikasjoner for arbeidsrettede tiltak.
FMR-010
Selvstendig kunne utføre førerkortvurderinger, individuelt og tverrfaglig.
FMR-011
Selvstendig kunne utarbeide spesialisterklæringer, etter mandat, til forsikringsselskap eller spesialisterklæringer om ménerstatning til NAV.
FMR-012
Kjenne til regelverk for hjelpemidler og tilpasning av bolig.
FMR-013
Kjenne til relevante offentlige stønadsordninger.
FMR-014
Ha kunnskap om den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for behandling og rehabilitering av de viktigste diagnosegruppene i fagområdet.
FMR-015
Ha kunnskap om bruk av måleinstrumenter og effektmål i klinikk og forskning innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
26.2 Psykologiske, psykiatriske og sosiale faktorers betydning for sykdoms- og rehabiliteringsforløp
FMR-016
Selvstendig kunne kartlegge og vurdere betydningen av psykologiske og sosiale faktorer, motivasjon og mestringsstrategier for sykdoms- og rehabiliteringsforløp, både klinisk og ved bruk av standardiserte skjemaer.
FMR-017
Ha kunnskap om diagnostikk og vanlige behandlingsmodeller ved psykoser, depresjon, angst og søvnforstyrrelser, samt selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til psykisk helsevern.
FMR-018
Selvstendig kunne avdekke medikament- og rusmisbruk og ha kjennskap til validerte kartleggingsverktøy og behandlingsprinsipper.
FMR-019
Selvstendig kunne håndtering av livskriser og sorgreaksjoner.
26.3 Metoder for utredning og rehabilitering ved ulike problemstillinger
FMR-020
Ha god kunnskap om indikasjoner for kartlegging av personlig og instrumentell Activities of Daily Life (ADL).
FMR-021
Selvstendig kunne vurdere behov for og ha kunnskap om utprøving av fysiske og kognitive hjelpemidler.
FMR-022
Ha god kunnskap om bruken og nytten av metoder for fremkalling av motivasjon og mestringsstrategier ved problemstillinger innen fysikalsk medisinsk og rehabilitering.
FMR-023
Ha god kunnskap om bruken og nytten av kognitiv terapi ved fysikalsk medisinske problemstillinger i rehabiliteringsprosessen.
26.4 Nervesystemet
FMR-024
Ha god kunnskap om nervesystemets anatomi og funksjon, herunder plastisitet og perifer og sentral sensitivisering.
FMR-025
Ha god kunnskap om patofysiologi ved skader i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.
FMR-026
Selvstendig kunne utføre nevrologisk undersøkelse, herunder nivådiagnostikk og primitive reflekser ved alvorlig skade.
FMR-027
Ha god kunnskap om hvordan man avdekker og utreder kognitiv svikt, og selvstendig kunne vurdere betydningen av utfallene for aktivitet og deltakelse.
FMR-028
Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder utfall i sansefunksjoner etter sykdom og skade.
FMR-029
Ha kunnskap om hvordan man avdekker og utreder språk- og talevansker, inkludert lesing og skriving.
FMR-030
Selvstendig kunne vurdere nevrologiske skader og sykdommers påvirkning på sirkulasjon, blodtrykksregulering og respirasjon.
FMR-031
Ha god kunnskap om utredning av dysfagi og prinsipper for svelgtrening. Selvstendig kunne vurdere risiko for aspirasjon.
FMR-032
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av tarmproblematikk etter nevrologisk sykdom eller skade.
FMR-033
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urinveisproblematikk, herunder nevrogen blære, etter nevrologisk sykdom eller skade.
FMR-034
Ha kunnskap om diagnostikk, behandling og rådgiving vedrørende seksual dysfunksjon etter nevrologisk sykdom eller skade.
FMR-035
Ha god kunnskap om forebygging og behandling av smerteproblematikk, ødem og bevegelsesinnskrenkning ved paretisk ekstremitet.
FMR-036
Ha kunnskap om årsaker til og behandling av spastisitet.
Selvstendig kunne utrede spastisitet.
FMR-037
Ha god kunnskap om fokal injeksjonsbehandling ved spastisitet.
FMR-038
Selvstendig beherske kommunikasjon med pasient eller pårørende ved tilstand med nedsatt kommunikativ evne, herunder afasi, bevissthetsreduksjon og kognitiv svikt.
FMR-039
Ha god kunnskap om rehabilitering av kroniske nevrologiske sykdommer, herunder MS, Parkinson, voksne med cerebral parese og muskeldystrofier.
FMR-040
Ha kunnskap om perifere nerveskader og perifer nevropati.
26.5 Bevegelsesapparatet
FMR-041
Ha god kunnskap om normale og aldersbetingede leddutslag, sener og musklers oppbygning, funksjon og biomekaniske egenskaper, herunder utspring, feste og innervasjon for de muskler og muskelgrupper som er viktige ved de vanligste tilstander.
FMR-042
Ha god kunnskap om hvordan immobilisering og økt aktivitet/belastning påvirker bevegelsesapparatet.
FMR-043
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av artrose og bruskforandringer.
FMR-110
Selvstendig kunne diagnostisere tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer klinisk og ved bruk av bildediagnostikk.
Ha kunnskap om behandling av tendinopatier, partielle senerupturer og fulltykkelsesrupturer.
FMR-045
Selvstendig kunne kartlegge risikofaktorer i bevegelsesapparatet for utvikling av langvarige plager, eller alvorlig patologi med behov for videre utredning.
FMR-046
Selvstendig kunne utføre kliniske undersøkelser/tester av bevegelsesapparatet, og ha god kunnskap om deres sensitivitet og spesifisitet.
FMR-047
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i nakke.
FMR-048
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i rygg.
FMR-049
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i skulder.
FMR-050
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av de vanligste tilstander i albue, håndledd og hånd.
FMR-051
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle tilstander i bekken og hofter.
FMR-052
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i kne.
FMR-053
Selvstendig kunne diagnostisere og ha kunnskap om behandling av tilstander i legg, ankel og fot.
FMR-111
Under supervisjon kunne anvende ultralyd for diagnostikk og veiledede injeksjoner ved tilstander i bløtdeler og ledd.
FMR-112
Under supervisjon kunne utføre injeksjoner i ledd og bløtdeler.
FMR-056
Selvstendig kunne vurdere indikasjonene for bruk av ortoser og andre ortopediske hjelpemidler samt å ha god kunnskap om gjeldende regelverk for refusjon.
FMR-057
Selvstendig kunne vurdere hypermobilitet og bruke validerte skåringsverktøy.
FMR-058
Selvstendig kunne bruke validerte skåringsverktøy og skjema som målemetode i det kliniske arbeid med bevegelsesapparatet.
FMR-059
Ha kunnskap om indikasjoner for kirurgisk intervensjon ved tilstander i bevegelsesapparatet.
FMR-060
Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering ved bruddskader og postoperativ rehabilitering etter bruddskader.
FMR-061
Ha god kunnskap om prinsipper for kontrakturprofylakse.
FMR-062
Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av heterotop ossifikasjon.
26.6 Bildediagnostikk og supplerende undersøkelser
FMR-063
Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for bildediagnostikk av nervesystemet og bevegelsesapparatet.
FMR-064
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser.
FMR-065
Selvstendig kunne tolke klinisk betydning av svar på ulike tilleggsundersøkelser og kjenne deres styrker og svakheter, herunder bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser, sirkulasjonsundersøkelser og ultralyd.
FMR-066
Selvstendig kunne bedømme fysiske og kognitive utfall sammenholdt med bildediagnostikk, nevrofysiologiske undersøkelser og nevropsykologiske tester.
26.7 Smerte
FMR-067
Selvstendig kunne diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med ulike typer smertetilstander som fører til nedsatt funksjon.
FMR-069
Ha god kunnskap om nervesystemets oppbygning og funksjon ved smerter, herunder smertefibre, reseptorer, baner, autonome nervesystem, sentralnervesystemet (SNS), det perifere nervesystem (PNS) og nevroendokrine system.
FMR-070
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne kartlegge ulike smertetyper, utbredelse og intensitet ved hjelp av smerteskjemaer.
FMR-071
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av ulike smertetyper og bruk av smertetrapp.
FMR-072
Ha god kunnskap om ikke-medikamentelle behandlingsformer ved ulike smertetilstander.
26.8 Hjerte, lunge og sirkulasjon
FMR-073
Selvstendig kunne vurdere risiko for trombose i et rehabiliteringsforløp og kjenne til prinsippene for forebygging og behandling.
FMR-074
Ha kunnskap om bruk av trening og hjelpemidler for sekretmobilisering og respirasjonsstøtte ved redusert lungefunksjon hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
FMR-075
Ha kunnskap om arbeidsfysiologiske tester, herunder spirometri, kondisjonstest med maks O2-opptak og arbeids-EKG.
26.9 Ernæring, elektrolytter og benhelse
FMR-076
Selvstendig kunne vurdere ernæringsbehov og avdekke underernæring og feilernæring i et rehabiliteringsforløp.
FMR-077
Selvstendig kunne igangsette tiltak for å forebygge, diagnostisere og behandle osteoporose og hyperkalsemi hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
26.10 Fysisk aktivitet
FMR-078
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for fysisk aktivitet i forebygging og behandling av sykdom og skade.
Ha kunnskap om grunnleggende treningsfysiologi og utarbeidelse av treningsprogram.
FMR-108
Ha kunnskap om vanlige idrettsmedisinske problemstillinger knyttet til fysisk aktivitet, trening og prestasjon. Ha kjennskap til dopingmidler, antidopingarbeid og WADAs antidopingreglement.
26.11 Hud
FMR-079
Selvstendig kunne igangsette tiltak for forebygging og behandling av trykksår hos pasienter i et rehabiliteringsforløp.
26.12 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter
FMR-081
Selvstendig kunne ta kliniske avgjørelser og prioriteringer på dag og vaktarbeid innen annet relevant fagfelt, samt samarbeide med kollegaer i andre spesialiteter om aktuelle kliniske problemstillinger.
FMR-109
Selvstendig kunne utarbeide utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan for pasienter i en eller to av følgende spesialiteter:
  • indremedisinske spesialiteter
  • revmatologi
  • ortopedi
  • nevrologi
  • nevrokirurgi
  • psykiatri
  • onkologi
  • rus- og avhengighetsmedisin
  • allmennmedisin
26.13 Rehabilitering i intensivfasen
FMR-082
Ha kunnskap om tidlig rehabilitering og kjenne til hvordan rehabilitering ivaretas i akuttfasen.
26.14 Rehabilitering ved ervervet hjerneskade
FMR-083
Ha god kunnskap om rehabiliteringsforløp for pasienter med ervervet hjerneskade.
FMR-084
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende nasjonale retningslinjer ved behandling og rehabilitering av hjerneslag.
FMR-085
Selvstendig kunne anvende prinsipper for primærrehabilitering av ervervede hjerneskader.
FMR-086
Selvstendig kunne utrede komplikasjoner og følgetilstander etter hjerneskade.
FMR-087
Selvstendig kunne vurdere alvorlighetsgrad ved hjerneskade, varighet av posttraumatisk forvirring (PTF), bevissthet og nevrologisk status ved klinisk undersøkelse, og ved bruk av validerte skåringsverktøy og -skjema.
FMR-088
Selvstendig kunne vurdere og behandle adferdsforstyrrelser som følge av hjerneskade.
26.15 Rehabilitering ved multitraume
FMR-089
Ha god kunnskap om skademekanismer ved multitraumer og skadeomfangets betydning for kroppsfunksjon og -strukturer, samt vanlige komplikasjoner.
FMR-090
Ha kjennskap til prinsipper for rehabilitering av alvorlige brannskader.
FMR-091
Ha kjennskap til nasjonal traumeplan.
26.16 Rehabilitering ved ryggmargsskade
FMR-092
Ha god kunnskap om etiologi, rehabiliteringsforløp, vanlige komplikasjoner og spesielle utfordringer etter ryggmargsskade.
FMR-093
Ha god kunnskap om ryggmargsskadens betydning for ulike kroppsfunksjoner og -strukturer.
FMR-094
Ha god kunnskap om klassifikasjon og undersøkelse av ryggmargsskade etter gjeldende internasjonal standard.
FMR-095
Ha kunnskap om prinsipper for akutt- og subakutt håndtering og behandling av ryggmargsskader, herunder spinalt/nevrogent sjokk, BT- og temperaturregulering.
FMR-096
Ha god kunnskap om mekanismer, symptomer og behandling ved autonom dysrefleksi ved ryggmargsskader.
FMR-097
Ha kunnskap om symptomer og diagnostikk ved nevrologisk forverring etter ryggmargsskader herunder syringomyeli.
FMR-098
Ha kunnskap om treningsprinsipper og kroppslig respons på fysisk aktivitet ved ryggmargsskade.
FMR-099
Ha kunnskap om indikasjon for og urodynamisk undersøkelse ved ryggmargsskade
26.17 Metoder for utredning og rehabilitering av andre pasientgrupper
FMR-100
Ha god kunnskap om rehabilitering ved amputasjoner, forutsetninger for bruk av proteser, protesetilpasning og protesebruk.
FMR-101
Selvstendig kunne vurdere og behandle de vanligste komplikasjoner ved amputasjoner og protesebruk.
FMR-102
Ha kunnskap om rehabilitering av lungesykdom og hjerte- og karsykdom.
FMR-103
Ha kunnskap om rehabilitering ved kreftsykdommer og senskader etter kreftsykdom og behandling.
FMR-104
Ha kjennskap til utredning og rehabilitering ved utmattelsestilstander, herunder CFS/ME.
FMR-105
Ha kjennskap til utredning og rehabilitering av sykelig overvekt.
FMR-106
Ha kjennskap til sjeldne diagnoser med relevans for fysikalsk medisin og rehabilitering.
FMR-107
Selvstendig kunne forebygge, diagnostisere og behandle funksjonsnedsettelser og komplikasjoner som følge av nevrologisk sykdom eller skade.
C27. Fødselshjelp og kvinnesykdommer
27.1 Svangerskapsomsorg
GYN-119
Ha god kunnskap om non-invasiv prenatal test (NIPT), tidlig ultralydundersøkelse og bioteknologilovens bestemmelser for fosterdiagnostikk.
Selvstendig kunne veilede gravide om NIPT og tidlig ultralydundersøkelse, og under supervisjon kunne utføre ultralydundersøkelse i første trimester.
GYN-001
Ha god kunnskap om normal svangerskapsfysiologi, herunder:
  • biokjemiske endringer i svangerskapet
  • kostråd
  • reise
  • medikamenter
  • vaksine
  • vanlige plager i svangerskapet
GYN-002
Ha god kunnskap om normal fosterutvikling, inkludert basal embryologi og fosterfysiologi.
GYN-003
Ha god kunnskap om ultralyddiagnostikk for undersøkelse av utviklingsavvik hos fosteret samt blodstrømsundersøkelser.
GYN-004
Kjenne til indikasjoner og prinsipper for pregestasjonell diagnostikk.
GYN-005
Ha god kunnskap om vurdering og indikasjon for behandling av truende preterm fødsel, herunder:
  • progesteron
  • pessar
  • cerclage
  • cervixmåling
  • tokolyse
  • steroider
  • fibronektintest
  • etiske betraktninger
  • levedyktighet
GYN-006
Ha god kunnskap om oppfølging og overvåkning av fostre med vekstavvik.
GYN-007
Ha god kunnskap om pasienter med mulig placentainnvekst.
GYN-008
Ha kunnskap om blodstrømsmåling i ductus venosus.
GYN-009
Ha god kunnskap om håndtering av svangerskap med avvikende leie.
GYN-010
Ha god kunnskap om oppfølging av flerlingesvangerskap, herunder:
  • transfusjonssyndrom
  • selektiv veksthemning
  • intrauterin fosterdød
  • chorionisitet
GYN-011
Ha god kunnskap om kvinner med hypertensive svangerskapssykdommer.
GYN-012
Ha god kunnskap om kvinner med sjeldne, alvorlige tilstander i svangerskapet, herunder:
  • hemolytisk uremisk syndrom
  • akutt fettlever
GYN-013
Ha god kunnskap om pasienter med intrahepatisk kolestase i svangerskapet.
GYN-014
Ha kunnskap om oppfølging av svangerskap hos kvinner med komplisert maternell sykdom, herunder:
  • stoffskiftesykdom
  • epilepsi
  • revmatologiske lidelser
  • transplanterte
  • hjertesykdom
  • leversykdom
  • infeksjonssykdommer
GYN-015
Ha god kunnskap om pasienter med immunisering i svangerskap.
GYN-016
Ha kunnskap om svangerskap hos kvinner med rusproblemer, inkludert henvisning og oppfølging, herunder LAR-behandling.
GYN-017
Ha god kunnskap om svangerskap hos kvinner med pregestasjonell og gestasjonell diabetes og/eller livsstilssykdommer, herunder adipositas.
GYN-018
Ha god kunnskap om svangerskap hos kvinner med trombose og/eller trombofili.
GYN-019
Ha god kunnskap om vurderinger ved overtidige svangerskap.
GYN-020
Ha god kunnskap om hvordan omskjæring påvirker svangerskap og fødsel.
GYN-021
Ha god kunnskap om barselforløp og vanlige komplikasjoner, herunder:
  • amming
  • psykiske reaksjoner
  • anemi
  • infeksjoner
  • retinerte graviditetsprodukter
  • urinretensjon
GYN-022
Selvstendig kunne utføre ultralyddiagnostikk for undersøkelse av utviklingsavvik, herunder:
  • biometri
  • fostervannsmengde
  • rutine ultralyd for terminbestemmelse
  • doppler i a umbilicalis
  • doppler i a cerebri media
GYN-023
Selvstendig kunne diagnostisere vannavgang.
GYN-024
Selvstendig kunne vurdere pasienter med «lite liv».
GYN-025
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle truende preterm fødsel ved hjelp av cervixmåling, tokolyse og behandling med steroider.
GYN-026
Under supervisjon kunne utføre behandling av truende preterm fødsel, herunder:
  • progesteron
  • pessar
  • cerclage
  • fibronektintest
GYN-027
Selvstendig kunne utføre induksjon av fødsel.
GYN-028
Under supervisjon kunne utføre vending av seteleie.
27.2 Fødselshjelp
GYN-029
Ha god kunnskap om det normale fødselsforløp og fødselsmekanikk og selvstendig kunne lede normale fødsler.
GYN-030
Ha god kunnskap om smertelindring under fødsel.
GYN-031
Ha god kunnskap om vurdering av posisjon, stasjon og innstilling under fødsel og kunne vurdere når fødselen ikke forløper normalt.
GYN-032
Ha god kunnskap om vanlige problemstillinger ved fødsel til termin, herunder:
  • induksjon
  • vannavgang med eller uten rier
  • protrahert forløp
  • infeksjon
GYN-033
Ha god kunnskap om hvordan man opptrer i møte med pasientene. Kunne formidle informasjon på en god måte i en fødselssituasjon til pasienter og resten av teamet på stuen.
GYN-034
Ha god kunnskap om fosterovervåkning under fødsel, herunder:
  • CTG
  • STAN
  • fosterskalpblodprøve
GYN-035
Ha god kunnskap om akutte fødselsproblemer, herunder:
  • placentaløsning
  • navlesnorframfall
  • skulderdystoci
  • postpartum blødning
  • maternell kollaps
GYN-036
Ha god kunnskap om fødsler ved avvikende leie, herunder:
  • avvikende hodeleie
  • seteleie
  • tverrleie
GYN-037
Ha god kunnskap om fødsler ved flerlinger.
GYN-038
Ha god kunnskap om indikasjon for og selvstendig kunne utføre operativ vaginal forløsning med vakum/tang.
GYN-039
Ha god kunnskap om indikasjon for og utføring av keisersnitt.
GYN-040
Ha god kunnskap om og kunne fremstå rolig og trygg, samt selvstendig kunne formidle informasjon på en god måte i stressede/akutte situasjoner på fødestua.
GYN-041
Ha god kunnskap om årsaker til og behandling av postpartumblødning.
GYN-042
Ha god kunnskap om alvorlige, akutte hendelser under fødsel, herunder:
  • uterusruptur
  • placentaløsning
  • inversjon av uterus
GYN-043
Ha god kunnskap om forebygging og behandling av skader i fødselskanalen.
GYN-044
Ha god kunnskap om resuscitering av nyfødte.
GYN-045
Ha god kunnskap om oppfølging av foreldrene etter kompliserte forløsninger og perinatale dødsfall.
GYN-046
Selvstendig kunne utføre vaginal seteforløsning, inkludert bruk av tang på sistkommende hode.
GYN-047
Selvstendig kunne forløse flerlingesvangerskap.
GYN-048
Selvstendig kunne utføre keisersnitt.
GYN-049
Selvstendig kunne vurdere og behandle skader etter fødsel, herunder:
  • vaginalrifter
  • perineale rifter
  • cervixrifter
GYN-050
Selvstendig kunne behandle postpartumblødning, herunder:
  • kompresjon av uterus
  • medikamentell behandling
  • placentauthenting
  • B-lynch
  • ballongtamponade
GYN-051
Under supervisjon kunne utføre postpartumhysterektomi.
27.3 Gynekologi
GYN-052
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne ta opp en generell og målrettet anamnese.
GYN-053
Selvstendig kunne utføre en målrettet, objektiv gynekologisk undersøkelse, utføre vaginal ultralyd og beherske vannscanning (SIS).
GYN-054
Selvstendig kunne utføre prøvetaking ved gynekologisk undersøkelse.
GYN-055
Selvstendig kunne håndtere kvinner som søker selvbestemt svangerskapsavbrudd. Ha god kunnskap om norske lover og regler om selvbestemt abort.
Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp kvinner som skal ha medikamentell abort.
GYN-056
Ha god kunnskap om ulike typer prevensjon og selvstendig kunne gi prevensjonsveiledning.
GYN-057
Ha god kunnskap om, kunne utrede og behandle spontanabort og ekstrauterin graviditet.
GYN-058
Selvstendig kunne utrede og behandle ekstrem kvalme i tidlig svangerskap.
GYN-059
Selvstendig kunne utrede og behandle habituell abort.
GYN-060
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med overstimuleringssyndrom.
GYN-061
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle blødningsforstyrrelser, herunder:
  • myoma uteri
  • ektopi/postcoital blødning
  • polypper
  • komplikasjoner i tidlig svangerskap
  • maligne/premaligne tilstander
  • dysfunksjonelle blødninger
  • postmenopausal blødning
GYN-062
Ha god kunnskap om svulster i bekkenet.
Selvstendig kunne anvende RMI og ulike tumormarkører.
Selvstendig kunne diagnostisere og beskrive ovarialcyster, paraovarialcyster, hydro/sactosalpinx og fri væske med vaginal og abdominal ultralyd.
GYN-063
Ha god kunnskap om utredning og behandling av bekkenabscess.
GYN-064
Ha god kunnskap om torkvert adnex.
GYN-065
Ha god generell kunnskap om urogynekologi.
GYN-066
Selvstendig kunne utrede inkontinens og descens.
GYN-067
Ha god kunnskap om de ulike operasjonsteknikkene, herunder:
  • TVT/TVTO/TOT
  • fremre plastikk
  • bakre plastikk
  • perineoplastikk
  • portioamputasjon
  • vaginal hysterektomi
Ha kunnskap om:
  • spinafiksasjon
  • sakrokolpopexi
  • nettplastikk
  • botox og bulkamid injeksjoner
GYN-068
Ha kjennskap til fistelutredning og behandling.
GYN-069
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle amenore/oligomenore.
GYN-070
Ha god kunnskap om hirsutisme/polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Selvstendig kunne utrede og behandle ovulasjonsforstyrrelse.
GYN-071
Ha god kunnskap om klimakteriet.
Selvstendig kunne utrede og behandle klimakterielle plager.
GYN-072
Ha kunnskap om barn med abnormal pubertetsutvikling.
GYN-073
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle ulike utviklingsanomalier, herunder:
  • imperforert hymen
  • hematokolpos og hematometra
  • septae
GYN-074
Ha god kunnskap om ulike genitale utviklingsavvik, herunder:
  • genitale misdannelser
  • MRKH
  • Turner
GYN-075
Ha god kunnskap om:
  • endometriose
  • dysmenore
  • dyspareuni
  • vaginisme
  • vestibulitt
  • PMS
Selvstendig kunne utrede og behandle smertepasienter.
GYN-076
Ha kunnskap om seksuelle dysfunksjoner.
GYN-077
Ha kjennskap til gynekologisk undersøkelse med prøvetaking og fotodokumentasjon ved seksuelle overgrep.
GYN-078
Ha god kunnskap om omskjæring. Selvstendig kunne utføre deinfibulering.
GYN-079
Ha god kunnskap om, selvstendig kunne utrede og behandle ulike vulvalidelser, herunder:
  • lichen sclerosus
  • dermatitter
  • psoriasis
  • bartholinitt
  • SOS
  • kløe, svie og utflod
GYN-080
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle alvorlige infeksjonssykdommer, herunder:
  • bakteriemi og sepsis
  • gruppe A-streptokokker
  • UVI
GYN-081
Ha god kunnskap om:
  • trygg kirurgi
  • sjekklister
  • operasjonsatlas
  • kvalitetsregistre
  • pasientforeninger
Ha god kunnskap om kirurgiske instrumenter ved åpen kirurgi og endoskopi.
Ha god kunnskap om suturmateriale, nålestørrelse og apparatur, herunder diatermi og andre energiformer.
GYN-082
Selvstendig kunne utføre intrauterine inngrep, herunder:
  • kirurgisk abort
  • evacuatio/revisio
  • blokke cervix og utføre fraksjonert abrasio
  • diagnostisk hysteroskopi
Ha god kunnskap om terapeutisk hysteroskopi og kjenne til inngrep som:
  • TCPR
  • TCMR
  • TCER
  • ulike ablasjonsteknikker
GYN-083
Selvstendig kunne ta ulike cervixprøver, herunder:
  • cytologisk prøvetaking
  • bakteriologiske og virologiske prøver
  • portiobiopsier
  • cervical abrasio
  • fjerne cervixpolypper
  • fjerne myom i fødsel
GYN-084
Selvstendig kunne ta biopsier som:
  • endometriebiopsier
  • stansebiopsier
  • portiobiopsier
GYN-085
Selvstendig kunne anvende lokalanestesi, herunder:
  • paracervikal blokade
  • lokalanestesi
  • pudendalanestesi
GYN-086
Selvstendig kunne håndtere prevensjon, herunder:
  • legge inn og ta ut en spiral
  • legge inn og fjerne en p-stav
GYN-087
Selvstendig kunne vurdere grad av prolaps. Kunne legge inn og tilpasse ringpessar.
GYN-088
Selvstendig kunne identifisere lesjoner på cervix og utføre kolposkopi for å ta målrettede biopsier.
Ha kjennskap til skåringssystemer.
GYN-089
Selvstendig kunne marsupialisere og ekstirpere Bartolinikjertel/vaginalcyster.
GYN-090
Selvstendig kunne cystoskopere og legge inn suprapubisk kateter.
GYN-091
Selvstendig kunne rektoskopere.
GYN-092
Selvstendig kunne utføre ascitestapping.
GYN-093
Selvstendig kunne laparoskopere, herunder:
  • anvende og kunne basale kirurgiske prinsipper og instrumenter
  • kunne utføre diagnostisk laparoskopi
  • kunne kjenne igjen og behandle overflatisk endometriose
  • kunne operere en ekstrauterin graviditet (salpingektomi eller salpingostomi)
  • kunne utføre detorkvering av adnex
  • kunne fjerne adnex
  • kunne utføre cysteekstirpasjon
  • kunne assistere ved laparoskopiske hysterektomier
GYN-094
Selvstendig kunne:
  • åpne og lukke bukhulen (laparotomi)
  • sy serosarifter
  • utføre adheranseløsning
  • sy blærelesjon
Ha god kunnskap om:
  • informasjon og rådgiving før hysterektomi
  • ulike kirurgiske teknikker ved åpen hysterektomi
Kunne utføre en åpen hysterektomi under supervisjon.
GYN-095
Selvstendig kunne utføre ulike typer vaginalplastikker herunder:
  • fremre og bakre kolporrafi
  • perineoplastikk
  • cervixamputasjon
GYN-096
Ha god kunnskap om kirurgiske komplikasjoner, herunder:
  • sårinfeksjon
  • fascieruptur
  • blære- og tarmperforasjon
  • blødning
  • ileus
  • tromboemboliske komplikasjoner
Selvstendig kunne utføre sårrevisjon, anlegge VAC-pumpe, sy peroperative blære- og tarmperforasjoner.
27.4 Basale kirurgiske ferdigheter
GYN-097
Ha god kunnskap om vurdering av differensialdiagnoser ved akutt abdomen.
GYN-098
Ha god kunnskap om og beherske pre- og postoperativ utredning og behandling, herunder væskebehandling, smertebehandling og mobilisering.
GYN-099
Ha god kunnskap om og beherske korrekt bruk av suturteknikk/-materiale.
Beherske bruk av teknisk apparatur på operasjonsstuen.
GYN-100
Beherske laparotomi med løsning av adheranser samt sutur av tarm- og blærerift.
GYN-101
Selvstendig kunne:
  • drenere absesser
  • behandle sårrupturer og sårinfeksjoner
27.5 Gynekologisk onkologi
GYN-102
Ha god kunnskap om:
  • carcinogenese
  • cellulær biologi
  • risikofaktorer for kreftutvikling
  • genetisk disposisjon
GYN-103
Ha god kunnskap om:
  • patologisk klassifisering
  • anatomisk klassifisering
  • cancermarkører
GYN-104
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp:
  • premaligne tilstander i vulva
  • premaligne tilstander i cervix
  • premaligne tilstander i uterus (hyperplasier med og uten atypi)
Ha god kunnskap om HPV og vaksinasjonstilbud.
GYN-105
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle borderline tumores (BOT).
GYN-106
Ha kunnskap om utredning og behandling av trofoblastsykdom.
GYN-107
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede, behandle og følge opp:
  • ovarialcancer
  • endometriecancer
  • cervixcancer
  • vulvacancer
GYN-108
Ha kunnskap om cytostatika og hormonell behandling.
GYN-109
Selvstendig kunne følge opp barn som pårørende.
GYN-110
Ha god kunnskap om palliativ behandling og om når behandlingen skal avsluttes.
GYN-111
Ha god kunnskap om fertilitetsbevarende kirurgi.
GYN-112
Ha god kunnskap om konsekvenser av cytostatika gitt til fertile.
27.6 Reproduksjon og infertilitet
GYN-113
Ha god kunnskap om prinsipper for reproduksjonsendokrinologi:
  • normal menstruasjonssyklus og samspill hypothalamus-hypofyse-ovarier og uterus
  • anovulasjon-årsaker/utredning
  • polycystisk ovariesyndrom
  • definisjoner, fysiologiske manifestasjoner, langtidseffekter
GYN-114
Ha god kunnskap om kvinnelig infertilitet, herunder definisjoner og klassifisering.
Ha god kunnskap om utredning av kvinnelig infertilitet. Selvstendig kunne utføre og tolke nødvendige supplerende undersøkelser.
GYN-115
Ha kunnskap om mannlig infertilitet herunder bakgrunn, årsaker og utredning.
Ha kunnskap om supplerende undersøkelser.
GYN-116
Ha god kunnskap om behandlingsstrategier for kvinne/mann.
Ha god kunnskap om medikamentell behandling/ovulasjonsinduksjon.
Kjenne til ART-assistert befruktning.
GYN-117
Ha kunnskap om resultater og kvalitetskontroll.
Ha kunnskap om sunnhetsaspekter hos barn født etter assistert befruktning, samt kort- og langtidseffekter som kan relateres til behandlingen.
GYN-118
Ha god kunnskap om etiske betraktninger knyttet til assistert befruktning.
C28. Hud og veneriske sykdommer
28.1 Dermatologiske og venerologiske undersøkelsesteknikker, terminologi og relevant prøvetaking
HUD-001
Selvstendig kunne håndtere anamneseopptak for pasienter med tentativ hudsykdom, inkludert hudstatus og seksualanamnese.
HUD-002
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med alvorlige dermatoser.
HUD-003
Selvstendig kunne håndtere prøvetaking ved mistanke om infestasjoner.
HUD-004
Selvstendig kunne anvende og tolke allergologisk utredning herunder epikutantest, prikktest og spesifikk IgE-testing.
HUD-005
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere prøvetaking og undersøkelser ved mistanke om sopp, herunder mikroskopi og Woods lys.
HUD-006
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere dermatoskopi.
HUD-007
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere fysikalske tester ved urtikaria.
HUD-008
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere virologisk og bakteriologisk prøvetaking.
HUD-009
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende lystesting, inkludert fotoepikutantesting.
HUD-010
Ha kjennskap til kolposkopi.
HUD-011
Ha kjennskap til proktoskopi.
HUD-012
Ha kjennskap til digital dermatoskopi.
28.2 Diagnostikk og behandling av vanlige og viktige hud- og venerologiske sykdommer
HUD-013
Ha god kunnskap om utredning og behandling av psoriasis og andre papuloskvamøse sykdommer.
HUD-014
Ha god kunnskap om utredning og behandling av vaskulitter.
HUD-015
Ha god kunnskap om utredning og behandling av svangerskapsdermatoser.
HUD-016
Ha god kunnskap om utredning og behandling av bulløse dermatoser.
HUD-017
Ha god kunnskap om utredning og behandling av eksemsykdommer.
HUD-018
Ha god kunnskap om utredning og behandling av legemiddelreaksjoner/toksikodermier.
HUD-019
Ha god kunnskap om utredning og behandling av vaskulære lesjoner.
HUD-020
Ha god kunnskap om utredning og behandling av kutane lymfomer.
HUD-021
Ha god kunnskap om utredning og behandling av yrkes- og miljødermatoser.
HUD-022
Ha god kunnskap om utredning og behandling av benigne og maligne hudtumores.
HUD-023
Ha god kunnskap om utredning og behandling av tilstander innen acnegruppen, inkludert rosacea.
HUD-024
Ha god kunnskap om utredning og behandling om sykdommer i hudens adneks.
HUD-025
Ha god kunnskap om pigmenteringsforstyrrelser.
HUD-026
Ha god kunnskap om utredning og behandling av hudinfeksjoner.
HUD-027
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanlige sykdommene innenfor reisemedisin som kan gi symptomer fra hud, vanlige forekommende tropiske hudsykdommer og vanlige dermatoser i mørk hud.
HUD-028
Ha god kunnskap om utredning og behandling av hudmanifestasjoner ved sykdom i andre organer.
HUD-029
Ha god kunnskap om utredning og behandling av neonatale dermatoser.
HUD-030
Ha god kunnskap om utredning og behandling av genodermatoser.
HUD-031
Ha god kunnskap om utredning og behandling av hudsykdommer hos eldre.
HUD-032
Ha god kunnskap om utredning og behandling av sykdommer i munnslimhinne.
HUD-033
Ha god kunnskap om utredning og behandling av granulomatøse sykdommer i hud.
HUD-034
Ha god kunnskap om utredning og behandling av psykokutane lidelser.
HUD-035
Ha god kunnskap om hudmanifestasjoner ved inflammatoriske bindevevsykdommer, herunder systemiske vaskulitter.
HUD-036
Ha god kunnskap om utredning og behandling av lysdermatoser.
HUD-037
Ha god kunnskap om symptomer og funn ved graft versus host disease.
HUD-038
Ha kunnskap om hudsykdommer aktuelle for genetisk veiledning.
HUD-039
Ha god kunnskap om genitale smertetilstander.
28.3 Diagnostikk og kirurgisk behandling av vanlige og viktige hudtumores samt vaskulære misdannelser
HUD-040
Selvstendig kunne utføre infiltrasjonsanestesi, topikal anestesi og ledningsanestesi.
HUD-041
Selvstendig kunne utføre biopsitaking og eksisjon.
HUD-042
Selvstendig kunne utføre kurettage, kryokirurgi, elektrokoagulasjon og intralesjonelle injeksjoner.
HUD-043
Selvstendig kunne utføre preoperativ bedømming og gjennomføring av primæreksisjoner i ulike regioner, og håndtere postoperative komplikasjoner.
HUD-044
Kunne utføre under supervisjon non-ablativ laserbehandling.
HUD-045
Kunne utføre under supervisjon ablativ laserbehandling.
HUD-046
Ha kjennskap til lappeplastikker, Mohs kirurgi, dermabrasio og vaktpostlymfeknutediagnostikk.
28.4 Diagnostikk og behandling av sår
HUD-047
Ha god kunnskap om sår samt kunne vurdere tilheling og planlegge utredning og behandling.
HUD-048
Beherske måling av ankel/arm indeks og ha kunnskap om tåtrykksmåling.
HUD-049
Beherske enkel sårrevisjon og ha god kunnskap om bandasjering, sårbehandlingsprodukter og kompresjonsbehandling.
HUD-050
Beherske smertelindring av kroniske sår.
HUD-051
Kunne utføre undertrykksbehandling under supervisjon.
HUD-052
Ha kjennskap til full- og delhudstransplantasjon, pinch-graft.
HUD-053
Kjenne til larvebehandling av sår.
28.5 Dermatologisk lokal- og systembehandling, inklusive fototerapi
HUD-054
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne iverksette behandling med konvensjonelle og systemiske midler.
HUD-055
Ha god kunnskap om og beherske behandling med biologiske og småmolekylære midler, inkludert kunnskap om forundersøkelser, nødvendig oppfølging og risiko.
HUD-056
Ha god kunnskap om og kunne utføre selvstendig fotodynamisk terapi (PDT).
HUD-057
Ha god kunnskap om og kunne selvstendig iverksette behandling med ultrafiolett lys, inkludert PUVA.
HUD-058
Ha kunnskap om grensestrålebehandling.
HUD-059
Ha kunnskap om muligheter for persontilpasset dermatologisk behandling.
HUD-060
Ha kunnskap om behandling med iontoferese.
HUD-061
Ha kjennskap til foto- og plasmaferese.
HUD-062
Ha kjennskap til melanocytt-transplantasjon.
28.6 Diagnostikk og behandling av vanlige og viktige seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)
HUD-063
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av genitale infeksjoner.
HUD-064
Ha god kunnskap om smitteoppsporing etter retningslinjer i aktuell smittevernlovgivning.
HUD-065
Ha god kunnskap om prøvetaking og beherske mikroskopering av fluor for påvisning av sopp (candida), bakteriell vaginose og aerob vaginitt.
HUD-066
Selvstendig kunne gjennomføre mikroskopering og mikrobiologisk prøvetaking for SOI.
HUD-067
Selvstendig kunne gjennomføre behandling av genitale vorter.
HUD-068
Ha god kunnskap om hudmanifestasjoner, utredning og behandling av syfilis.
HUD-069
Ha god kunnskap om behandling av komplikasjoner ved SOI, herunder salpingitt, epididymitt og artritt.
HUD-070
Beherske rådgivning om prevensjonsmidler/-metoder og rådgivning om PrEP/PEP («pre- og post-exposure prophylaxis»).
HUD-071
Ha kjennskap til mørkefeltsmikroskopi.
HUD-072
Ha kjennskap til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
HUD-073
Ha kjennskap til seksuelle dysfunksjoner.
28.7 Håndtering av yrkesdermatologiske sykdommer
HUD-074
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre utredning og behandling av vanlige yrkes- og miljødermatoser.
HUD-075
Selvstendig kunne vurdere og iverksette forebyggende yrkesrelaterte tiltak (primær- og sekundær-profylakse).
HUD-076
Selvstendig kunne melde mistenkt yrkesrelatert hudsykdom til arbeidstilsynet.
HUD-077
Selvstendig kunne utforme ulike typer spesialisterklæring.
HUD-078
Ha kjennskap til hvordan arbeidsplassbesøk gjennomføres.
HUD-079
Kjenne til utredning med spesielle tester og undersøkelser som foretas på yrkesdermatologiske spesialavdelinger, herunder tynnsjiktskromatografi og gasskromatografi-massespektrometri.
28.8 Læringsmål i tilgrensende kliniske spesialiteter
HUD-080
Beherske tolkning av kliniske funn, prøvesvar og bildediagnostikk med forståelse av pasientens sykdomsbilde.
HUD-081
Beherske tolkning av kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.
HUD-082
Ha kunnskap om symptombilder med brystsmerter og dyspné med henblikk på kardiale og andre årsaker, og selvstendig kunne initiere behandling av pasienter med disse symptomene.
HUD-083
Kunne kjenne igjen og initiere behandling av akutte allergiske reaksjoner.
HUD-084
Ha kunnskap om risikofaktorer for koronarsykdom, og ha kjennskap til behandling og intervensjon ved:
  • hypertensjon
  • røyking
  • dyslipidemi
  • diabetes mellitus
  • overvekt
  • metabolsk syndrom
HUD-085
Ha kunnskap om farmakokinetiske og farmodynamiske forhold ved nyresykdom, og kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.
HUD-086
Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjon.
HUD-087
Beherske valg av bildediagnostikk ved ulike infeksjonsmedisinske tilstander og kunne tolke resultatene.
HUD-088
Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling utfra resistensforhold og ha god kunnskap om vanlige infeksjonssykdommer.
HUD-089
Ha god kunnskap om og kunne gjenkjenne sepsis samt selvstendig kunne iverksette behandling.
HUD-090
Ha god kunnskap om smittevernrutiner, isolasjonsrutiner, hygienetiltak og personlig smittevern.
HUD-091
Kunne vurdere polyfarmasi og selvstendig kunne iverksette tiltak hos eldre.
HUD-092
Beherske diagnostikk og behandling av de vanligste anemiene, herunder anemi ved mangel av jern, vitamin B12 og folat; og ved kronisk sykdom/sekundær anemi.
HUD-093
Selvstendig kunne iverksette diagnostiske tiltak ved mistanke om tromboembolisk sykdom.
HUD-094
Ha kunnskap om diagnostikk av infeksiøse tilstander hos utsatte grupper.
HUD-095
Ha god kunnskap om de vanligste inflammatoriske leddsykdommene.
HUD-096
Ha god kunnskap om inflammatoriske bindevevssykdommer, herunder vaskulitter.
C29. Immunologi og transfusjonsmedisin
29.1 Basal immunologi
ITR-001
Ha god kunnskap om immunsystemets struktur og funksjon.
ITR-002
Ha god kunnskap om immunsystemets anatomi, utvikling og samhandling.
ITR-003
Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste celler og molekyler i medfødt immunitet.
ITR-004
Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste antigengjenkjennende molekyler i ervervet immunitet, herunder antistoffer, major histocompatibility complex (MHC) molekyler og T-cellereseptorer.
ITR-005
Ha god kunnskap om dannelse, modning og regulering av B- og T-celler.
ITR-006
Ha god kunnskap om antistoffstruktur, immunglobulinklasser og biologisk funksjon.
ITR-007
Ha god kunnskap om komplementsystemet i form av komponenter og funksjon.
ITR-008
Ha god kunnskap om mekanismer ved de viktigste immunreaksjoner ved:
  • ulike infeksjoner
  • overfølsomhetsreaksjoner (type I til IV)
  • transplantasjon
  • transfusjon
  • immunisering i svangerskapet
ITR-009
Ha god kunnskap om mekanismer for toleranse og autoimmunitet.
ITR-010
Ha god kunnskap om forsvarsmekanismer mot ulike mikroorganismer.
ITR-011
Ha god kunnskap om struktur og funksjon til de viktigste cytokiner og kjemokiner.
ITR-012
Ha god kunnskap om viktige CD-markører (Cluster of Differentiation), herunder CD3, CD4, CD8, CD19, CD34.
ITR-013
Ha god kunnskap om:
  • NK-celler
  • andre innate lymfoide celler (ILC)
  • dendrittiske celler
  • monocytter
  • granulocytter
  • makrofager
29.2 Immunologiske metoder
ITR-014
Ha god kunnskap om metoder for bestemmelse av humorale, cellulære, inflammatoriske og genetiske parametere innen immunologi og transfusjonsmedisin for selvstendig å kunne anbefale analysemetode, vurdere analyseresultat og følge utvikling av nye analysemetoder og teknikker.
ITR-015
Ha god kunnskap om:
  • Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA)
  • agglutinasjonstester
  • erytrocyttantistoffidentifisering
  • hemagglutinasjonsmetoder; automatisert/manuelt for blodtyping
  • separasjon og preparering av celler
  • flowcytometri
  • nefelometri/turbidometri
ITR-016
Ha god kunnskap om metoder for:
  • serologiske og molekylærbiologiske metoder for vevstyping
  • lymfocytt-crossmatch
  • molekylærbiologiske metoder: DNA preparering, Polymerase Chain Reaction (PCR), sekvensering og mutasjonsanalyser
  • immunfluorescens
  • immunoblot-analyser
  • elektroforese
  • komplementfunksjonsanalyser
  • cellefunksjonsanalyser blant annet proliferasjonstester og tester for granulocyttfunksjon
29.3 Allergi
ITR-017
Ha god kunnskap om immunologiske laboratorieundersøkelser og laboratorieresultater ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer.
Selvstendig kunne anbefale analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.
ITR-018
Ha god kunnskap om:
  • etiologi og patogenese ved allergi/hypersensitivitet inkludert mekanismer for hovedtyper av hypersensitivitetsreaksjoner
  • kliniske manifestasjoner og forløp ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer, samt kunnskap om behandling
  • betydning av IgE ved allergisk sykdom
  • in vivo-tester (hudtest og provokasjonstester)
ITR-019
Ha god kunnskap om metoder for allergitester og analyserepertoar, herunder:
  • IgE-analyser
  • allergenkomponentanalyser
  • basofil aktiveringstest
  • inflammasjonmarkører inkludert tryptase, Eosinofilt Kationisk Protein (EKP)
Selvstendig kunne anbefale rett analyse, vurdere resultater og mulige feilkilder.
29.4 Autoimmune tilstander
ITR-020
Selvstendig kunne anbefale relevante immunologiske analyser, vurdere analysemetode, vurdere og validere analyseresultat og veilede klinikere ved autoimmune tilstander.
ITR-021
Ha god kunnskap om kliniske manifestasjoner av autoimmune sykdommer.
ITR-022
Ha god kunnskap om patogene autoantistoffer versus autoantistoffer som sykdomsmarkører.
ITR-023
Ha god kunnskap om diagnostiske versus prognostiske autoantistoffer.
ITR-024
Selvstendig kunne velge relevante metoder for utredning av autoimmune sykdommer.
ITR-025
Ha kjennskap til genetikk og samspill med eksterne faktorer ved autoimmune sykdommer.
ITR-026
Ha god kunnskap om autoinflammatoriske og postinfeksiøse autoimmune sykdommer.
ITR-027
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved revmatiske ledd- og systemsykdommer, herunder:
  • revmatoid artritt
  • spondyloartritter, inkludert postinfektiøse
  • systemisk lupus erythematosus
  • blandet bindevevssykdom
  • Sjøgrens syndrom
  • polymyositt
  • dermatomyositt
  • systemisk sklerose
  • systemiske vaskulitter
ITR-028
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nevrologiske sykdommer, herunder:
  • myastenia gravis
  • inflammatoriske polynevropatier
  • inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet
ITR-029
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved endokrinologiske sykdommer, herunder:
  • diabetes mellitus
  • hypo/hypertyreose
  • autoimmunt polyglandulært syndrom
  • Addisons sykdom
ITR-030
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved gastroenterologiske sykdommer, herunder:
  • autoimmune leversykdommer
  • cøliaki
  • pernisiøs anemi/atrofisk gastritt
ITR-031
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nefrologiske sykdommer, herunder:
  • Goodpastures sykdom
  • immunkompleksmedierte nefritter, IgA-nefritt
ITR-033
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved hematologiske sykdommer, herunder:
  • fosfolipidantistoffsyndrom
  • autoimmune cytopenier
  • kryoglobulinemier
  • immunkomplekssykdom
  • komplementmangel
  • angioødem
ITR-144
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved dermatologiske sykdommer, herunder:
  • bulløs pemfigoid
  • pemfigus vulgaris
  • dermatitis herpetiformis
  • antistoffsmedierte vaskulitter/Henoch-Schønleins purpura
  • lineær IgA-dermatose
  • svangerskapspemfigoid
29.5 Immunsvikt
ITR-034
Ha kunnskap om immunologisk diagnostikk ved immunsvikttilstander. Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.
ITR-035
Ha kunnskap om:
  • Common Variabel Immunodeficiency (CVID)
  • ulike former for alvorlig kombinert immunsvikt (SCID)
  • kjønnsbunden hypogammaglobulinemi (XLA)
  • ulike former for hyper-IgM-syndrom
  • selektiv IgA-mangel
  • IgG subklassemangel
  • ulike former for mangel i komplementsystemet
  • kronisk granulomatøs sykdom
  • andre former for granulocytt-/fagocyttdefekter inklusive medfødt nøytropeni
  • andre defekter (eksempel cytokindefekter, defekter i Toll-like receptors (TLR), NOD-like receptors (NLR) med flere)
  • DiGeorges syndrom
  • ervervet immunsvikt
29.6 Cellulær immunologi
ITR-140
Ha kunnskap om immunologisk utredning av hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.
ITR-141
Ha kunnskap om monoklonale gammopatier og proteinelektroforese av immunoglobuliner.
ITR-142
Ha kunnskap om flowcytometriske undersøkelser av maligne og non-maligne hematologiske sykdommer.
ITR-143
Under supervisjon kunne tolke og besvare immunfenotyping av leukemi og lymfom, og ha god kunnskap om flowcytometrisk undersøkelse av minimal residual sykdom.
29.7 Blodgivning
ITR-036
Selvstendig kunne utføre utvelgelse av blodgivere.
ITR-037
Ha god kunnskap om regler for allogen og autolog blodgivning.
ITR-038
Ha god kunnskap om bestemmelser for blodgivning.
ITR-039
Ha god kunnskap om smittestoffer som kan overføres med transfusjon og testing av disse. Ha kunnskap om testmetoder for smittestoffer, vurdering av smittetestresultater og konsekvensene for blodgivning.
ITR-040
Ha god kunnskap om identitetskontroll, merking av blodposer og obligatoriske prøver.
ITR-041
Selvstendig kunne vurdere legemiddelbruk hos blodgiver og eventuelle konsekvenser for blodgivning.
ITR-042
Ha god kunnskap om komplikasjoner og forebyggende tiltak for komplikasjoner ved blodgivning.
Selvstendig kunne vurdere og behandle komplikasjoner.
ITR-043
Selvstendig kunne vurdere helsetilstand og egnethet hos blodgivere på bakgrunn av helseopplysninger og intervju.
ITR-044
Selvstendig kunne utføre fullblodtapping.
ITR-045
Ha god kunnskap om aferesetapping.
ITR-046
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning ved avvikende laboratorieresultater/kliniske funn hos blodgivere i forbindelse med vurdering av egnethet og eventuelt karantene.
ITR-047
Ha god kunnskap om blodgiverrekruttering og informasjonsmateriell for blodgivere.
ITR-048
Ha kjennskap til IT-systemer for innkalling og registrering av blodgivere.
29.8 Transplantasjonsimmunologi
ITR-049
Ha god kunnskap om transplantasjoner og transplantasjonsimmunologiske utredninger.
Selvstendig kunne anbefale og vurdere relevante transfusjonsmedisinske undersøkelser i forbindelse med transplantasjon.
ITR-050
Ha god kunnskap om allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) med stamceller fra beslektede og ubeslektede givere.
ITR-051
Ha god kunnskap om HLA-systemet og relaterte gener.
ITR-052
Ha god kunnskap om klinisk betydning av HLA-spesifikke antistoffer ved transfusjon og transplantasjon.
Ha god kunnskap om immunologiske analyser og tolkning av disse analysene ved utredning hos pasienter med mistenkt HLA-immunisering.
Selvstendig kunne utføre seleksjon av trombocyttgiver til HLA-immuniserte pasienter.
ITR-053
Ha god kunnskap om klinisk betydning av ABO-systemet ved transfusjon og transplantasjon.
Selvstendig kunne vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.
ITR-054
Ha kjennskap til søk etter HLA-forlikelige stamcelledonorer i databaser.
ITR-055
Ha kjennskap om matching og seleksjon av giver og mottaker ved organtransplantasjoner.
ITR-056
Ha kunnskap om immunologiske og transfusjonsmedisinske aspekter ved organtransplantasjon, og kriterier for utveksling av organer mellom nordiske land.
ITR-057
Ha kunnskap om av hyperakutte, akutte og kroniske avstøtningsreaksjoner.
ITR-058
Ha kunnskap om betydning av minor histocompatibility antigens.
ITR-059
Ha kunnskap om kimerisme.
29.9 Blodkomponenter
ITR-060
Ha god kunnskap om fremstilling, lagring og kvalitetskontroll av komponenter for hemoterapi, transplantasjon og immunmodulering.
ITR-061
Ha god kunnskap om lagringsbetingelser og holdbarhet for blodkomponenter og lagringsinduserte endringer av blodkomponenters kvalitet.
ITR-062
Ha god kunnskap om autologe blodkomponenter.
ITR-063
Ha god kunnskap om teknikker for bakterieovervåkning av blodkomponenter og patogenreduksjon.
ITR-064
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for bestråling av blodkomponenter.
ITR-065
Ha god kunnskap om fremstilling av blodkomponenter for intrauterine og pediatriske transfusjoner.
ITR-066
Ha god kunnskap om frysning og tining av blodkomponenter.
ITR-067
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for vasking av blodkomponenter.
ITR-068
Selvstendig kunne planlegge blodbeholdning og tiltak ved lav beholdning.
ITR-069
Ha god kunnskap om merking og registrering av blodkomponenter.
ITR-070
Ha kjennskap til planlegging av lager med fryst blod av uvanlige og sjeldne blodtyper.
ITR-071
Ha god kunnskap om afereseteknikker for seleksjon og terapeutisk reduksjon av ulike celletyper.
ITR-072
Ha kunnskap om frysning og tining av komponenter for transfusjon, transplantasjon og immunmodulering.
ITR-073
Ha god kunnskap om lagring av komponenter fra donor/pasient med blodsmitte.
29.10 Immunhematologi
ITR-074
Ha god kunnskap om immunhematologiske metoder, undersøkelser og utredninger ved transfusjon og svangerskap.
Selvstendig kunne anbefale relevant immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat, vurdere betydning av disse for valg av blodprodukt samt veilede klinikere.
ITR-075
Ha god kunnskap om pretransfusjonsprøve: blodtyping, antistoffscreening og direkte antiglobulintest (DAT).
ITR-076
Ha god kunnskap om fenotyping innen ulike blodtypesystemer.
ITR-077
Ha god kunnskap om genetikk, ekspresjon og biokjemi innen de vanligste blodtypesystemer.
ITR-078
Ha god kunnskap om problemer ved blodtyping og videre utredning.
ITR-079
Ha god kunnskap om ulike typer reagenser som brukes i immunhematologi.
ITR-080
Ha god kunnskap om blodtypeantistoffer: naturlig forekommende, auto- og alloantistoffer.
ITR-081
Ha god kunnskap om betydning av komplementfaktorer innen immunhematologi.
ITR-082
Ha god kunnskap om immunhematologi ved akutte situasjoner.
ITR-083
Ha god kunnskap om prinsipper for blodtypeantistoffutredning.
ITR-084
Ha god kunnskap om adsorpsjonsmetoder og eluering ved autoantistoffer.
ITR-085
Ha god kunnskap om immuniseringsmekanismer i svangerskap.
ITR-086
Ha god kunnskap om immunhematologisk håndtering av hemolytisk sykdom: forebygging og behandling prenatalt og neonatalt.
ITR-087
Ha god kunnskap om klinisk betydning av funn etter immunhematologisk utredning.
ITR-088
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av erytrocyttkonsentrater til pasienter med blodtypeantistoffer (auto- og alloantistoffer).
ITR-089
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for trombocyttantistoffundersøkelser.
Ha god kunnskap om valg av riktig trombocyttkonsentrat og seleksjon av blodgiver til pasienter med anti-HPA- og HLA-antistoffer.
ITR-090
Ha god kunnskap om klinisk betydning av immunisering mot trombocytter i svangerskap og ved transfusjon.
ITR-091
Ha god kunnskap om ulike metoder for kvantitering av erytrocyttantistoffer.
ITR-092
Ha god kunnskap om genomisk blodtyping.
ITR-093
Ha kunnskap om biologiske legemidler inkludert monoklonale antistoffer, og hvordan disse kan påvirke immunologiske analyser.
29.11 Transfusjonsmedisin
ITR-094
Ha god kunnskap om samt kunne håndtere akutte transfusjonsmedisinske problemstillinger.
ITR-095
Ha god kunnskap om behandling med blodkomponenter og komplikasjoner relatert til transfusjon og transplantasjon.
ITR-096
Ha god kunnskap om indikasjoner for ulike blodkomponenter og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av blodprodukter og veilede klinikere.
ITR-097
Ha god kunnskap om praktisk utførelse av transfusjonsprosedyrer, inklusive transfusjoner hos barn.
ITR-098
Ha god kunnskap om akutte transfusjoner.
ITR-099
Ha god kunnskap om diagnostikk og tiltak ved transfusjonsreaksjoner, herunder:
  • hemolytiske (akutte, forsinkede)
  • febrile non-hemolytiske
  • allergiske
  • Transfusion-related acute lung injury (TRALI)
  • Transfusion-associated circulatory overload (TACO)
  • Transfusion-related graft versus host disease (TR-GvHD)
  • Post-transfusion purpura (PTP)
Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.
ITR-100
Ha kjennskap til volumsubstitusjon med krystalloider, kolloider og andre plasmasubstitutter.
ITR-101
Ha god kunnskap om utredning og håndtering ved bakteriell kontaminasjon av blodkomponenter.
Selvstendig kunne vurdere analyseresultat og gjøre en risikovurdering.
Selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.
ITR-102
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette utredning ved mistanke om transfusjonsoverført smitte, inklusive sporing av blodgivere.
ITR-103
Ha god kunnskap om tiltak ved påvist smitte hos blodgiver, inklusive sporing av blodmottakere.
Selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.
ITR-104
Ha god kunnskap om blodsparing.
ITR-105
Ha god kunnskap om hemovigilanssystemet.
ITR-106
Ha god kunnskap om Patient Blood Management.
29.12 Hemoterapi, celleterapi
ITR-107
Ha kunnskap om hemoterapi og terapeutisk aferese.
ITR-108
Ha god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av plasmautskiftning.
ITR-109
Ha god kunnskap om substitusjonsvæsker og indikasjoner for forskjellige substitusjonsvæsker ved plasmautskiftning.
ITR-110
Ha god kunnskap om komplikasjoner ved aferese samt selvstendig kunne igangsette behandling av disse.
ITR-111
Ha god kunnskap om basale virkningsmekanismer og valg av antikoagulans ved aferese, samt fordeler og ulemper ved disse.
ITR-112
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for utskiftning av erytrocytter.
ITR-113
Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering, høsting, lagring og infusjon av stamceller.
ITR-114
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for venesectio.
ITR-115
Ha god kunnskap om ulike muligheter for venetilgang.
ITR-116
Ha kjennskap til spesielle hensyn ved aferesebehandling av barn.
ITR-117
Ha god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av terapeutisk cytaferese.
ITR-118
Ha god kunnskap om indikasjoner for høsting og infusjon av andre terapeutiske celler, herunder monocytter for tillaging av dendrittiske celler.
ITR-119
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene og indikasjoner for selektiv adsorpsjon med kolonneteknikk.
ITR-120
Ha god kunnskap om legemiddelbruk i forbindelse med aferesebehandling.
ITR-121
Ha god kunnskap om avansert celleterapi, inkludert immunmodulerende behandlinger.
ITR-122
Ha god kunnskap om intravenøst immunglobulin (IVIG), virkningsmekanismer og indikasjoner.
ITR-123
Ha god kunnskap om biologiske inflammasjonshemmere og immunmodulerende legemidler som påvirker blant annet B- og T-lymfocytter.
Ha god kunnskap om kjemokiners rolle ved tumor-neovaskularisering og i forbindelse med stamcellemobilisering.
ITR-124
Ha kjennskap til virkningsmekanismer av biologiske legemidler.
ITR-125
Ha kjennskap til cellulære immunterapier, inklusive enkelte eksperimentelle terapier, herunder ex vivo manipulering og propagering av celler.
ITR-126
Ha god kunnskap om profylaktiske og terapeutiske vaksinasjoner inkludert ulike typer antigen og adjuvans, samt betydning av administrasjonsmåte for immunresponsen.
ITR-127
Ha kjennskap til vaksinasjonsprogram i Norge.
29.13 IKT-kunnskap
ITR-128
Ha god kunnskap om egne laboratorieinformasjonssystem (LIS) og transfusjonsmedisinske informasjonssystem (TIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med.
29.14 Administrasjon og kvalitetsarbeid
ITR-129
Ha god kunnskap om administrasjon og drift av blodbanker og immunhematologisk/immunologiske seksjoner og avdelinger.
ITR-130
Selvstendig kunne gi medisinskfaglig rådgivning til andre blodbanker.
ITR-131
Ha god kunnskap om kvalitets- og forbedringsarbeid, og selvstendig kunne lede, gjennomføre og evaluere kvalitetsarbeid og kvalitetssikring, interne og eksterne kvalitetskontroller som er relevant for spesialiteten.
ITR-132
Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.
ITR-133
Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.
ITR-134
Ha god kunnskap om prinsipper for validering og verifisering av metoder og utstyr.
Selvstendig kunne utføre validering av utstyr og metoder.
ITR-135
Ha god kunnskap om utvikling av nye laboratoriemetoder og selvstendig kunne skrive og implementere nye prosedyrer og metodebeskrivelser.
ITR-136
Ha god kunnskap om endringsprosesser, risikovurderinger og beredskap.
29.15 Læringsmål i andre kliniske spesialiteter
ITR-137
Ha kunnskap om og erfaring med klinisk håndtering av pasienter i en relevant klinisk spesialitet.
ITR-138
Selvstendig kunne ta opp relevant anamnese og håndtere vanlige problemstillinger i en klinisk avdeling i relevant spesialitet.
ITR-139
Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer i daglig klinisk arbeid i en klinisk avdeling i relevant spesialitet.
C30. Klinisk farmakologi
30.1 Klinisk medisinsk virksomhet
KLF-001
Ha god kunnskap om prinsipper innen farmakokinetikk og farmakodynamikk når det gjelder legemidler og andre kroppsfremmede stoffer, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-002
Ha god kunnskap om bivirkninger av legemidler, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-003
Ha god kunnskap om legemiddelinteraksjoner og polyfarmasi, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-004
Ha god kunnskap om laboratoriemessig og klinisk diagnostikk av forgiftninger og korrekt behandling og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-005
Ha god kunnskap om hvordan sykdomspåvirkning/endret organfunksjon, som hjertesvikt, leversvikt eller nyresvikt, kan påvirke legemiddeleffekt og sikkerhet, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-006
Ha god kunnskap om legemiddelbruk ved graviditet og amming, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-007
Ha god kunnskap om legemiddelbruk i spesielt sårbare aldersgrupper, det vil si barn og eldre, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-008
Ha kjennskap til naturmidler og kosttilskudd, samt assosiert risiko ved bruk.
KLF-009
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne utføre utredning, diagnostikk og behandling innen én til tre kliniske spesialiteter.
KLF-010
Ha kunnskap om legemiddelsikkerhetsarbeid, herunder sikker håndtering av legemidler i og utenfor sykehus, med og uten digitale verktøy.
30.2 Laboratoriemedisinsk virksomhet
KLF-011
Ha god kunnskap innen analytisk farmakologi, og selvstendig kunne anvende kunnskapen innen farmakologisk laboratorievirksomhet.
KLF-012
Ha god kunnskap om gjeldende lovverk og retningslinjer for laboratorievirksomhet.
KLF-013
Ha god kunnskap om legens roller i terapeutisk sammenheng versus rollen som vitne eller sakkyndig, samt om taushetsplikt versus opplysningsplikt overfor offentlige myndigheter.
KLF-014
Ha god kunnskap om indikasjon for legemiddelanalyser, rusmiddelanalyser og farmakogenetiske analyser, og selvstendig kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-015
Ha god kunnskap om terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM), og selvstendig kunne tolke analyseresultater.
KLF-016
Ha god kunnskap om rusmiddelanalyser, og selvstendig kunne tolke analyseresultater.
KLF-017
Ha god kunnskap om farmakogenetisk variabilitet.
KLF-018
Ha kjennskap til tolkning av farmakogenetiske analyseresultater.
KLF-019
Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved bruk av ulike biologiske materialer for påvisning av rusmidler og legemidler, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-020
Ha kjennskap til relevante analysemetoder for legemidler, rusmidler og farmakogenetisk utredning, og de enkelte metoders begrensninger.
KLF-021
Ha god kunnskap om betydningen av preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder for analyseresultatene, og kunne anvende denne kunnskapen i rådgivning og pasientbehandling.
KLF-022
Ha kjennskap til kvalitetsarbeidet i laboratorievirksomheten.
30.3 Samfunnsmedisinsk virksomhet
KLF-023
Ha kunnskap om legemiddelkomitéarbeid i sykehus.
KLF-024
Ha kunnskap om fagfeltet legemiddelepidemiologi.
KLF-025
Ha kjennskap til klinisk utprøving av legemidler.
KLF-026
Ha kjennskap til regulatoriske forhold av betydning for legemiddelfeltet.
KLF-027
Ha kjennskap til offentlige aktører innen legemiddelforvaltningen nasjonalt og internasjonalt.
KLF-028
Ha kjennskap til legemiddeløkonomi.
KLF-029
Ha kjennskap til legemidlers innvirkning på det ytre miljøet.
KLF-030
Ha kjennskap til forsyningssikkerhet og beredskapsarbeid på legemiddelfeltet.
KLF-031
Selvstendig kunne gi faglige råd for sikker, rasjonell og kostnadseffektiv legemiddelbehandling på individ- og populasjonsnivå.
30.4 Kommunikasjon
KLF-032
Beherske formidling av produsentuavhengig legemiddelinformasjon muntlig og skriftlig.
KLF-033
Selvstendig kunne anvende farmakologisk kunnskap innen informasjonsarbeid og i undervisning av ulike yrkesgrupper, pasienter og/eller pårørende.
30.5 Akademisk kompetanse
KLF-034
Selvstendig kunne utarbeide skriftlige farmakologiske arbeider.
C31. Klinisk nevrofysiologi
31.1 Basale nevrovitenskapelige kunnskaper
KNF-001
Ha god kunnskap om generell og spesiell nevroanatomi og muskelanatomi.
KNF-002
Ha god kunnskap om generell nevrofysiologi.
KNF-003
Ha kunnskap om det sentrale og perifere nervesystemets og muskelsystemets biokjemi og farmakologi.
31.2 EEG
KNF-004
Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av de vanligste EEG-metodene på pasienter i alle aldre, herunder:
  • montere og praktisk utføre standard-EEG
  • standard-EEG på voksne og barn
  • provokasjon med hyperventilasjon og fotostimulering
  • søvndeprivert EEG
  • EEG hos nyfødte og premature
  • EEG-diagnostikk ved koma og spørsmål om opphevet elektrisk hjerneaktivitet (hjernedød)
  • langtids-EEG med video
  • beskrive anfallssemiologi
KNF-005
Ha kjennskap til indikasjon for og utførelse av mindre vanlige EEG-metoder.
31.3 Nevrografi
KNF-006
Selvstendig kunne utføre og tolke de vanlige rutinemessig utførte nevrografiundersøkelsene på pasienter over 10 år, herunder:
  • motorisk og sensorisk nevrografi
  • F-responser
  • repetitiv nervestimulering for å bestemme dekrement og inkrement
  • H-refleksundersøkelse
  • blink-refleksundersøkelse
KNF-007
Under supervisjon kunne utføre nevrografi og tolke funn hos barn under 10 år.
KNF-008
Ha kjennskap til indikasjon for og utførelse av mindre vanlige nevrografimetoder og enkelte spesialnerveundersøkelser.
31.4 EMG
KNF-009
Selvstendig kunne utføre, vurdere og tolke de vanlige og rutinemessig utførte EMG-undersøkelsene på pasienter over 10 år, herunder:
  • normal og patologisk spontan aktivitet
  • rekrutterings- og interferensmønstre
  • visuell og kvantitativ analyse av motoriske enheter
KNF-010
Under supervisjon kunne utføre, vurdere og tolke EMG hos barn under 10 år.
KNF-011
Selvstendig kunne utføre og tolke jitteranalyse/singel-fiber-EMG hos pasienter med mistenkt nevromuskulær transmisjonsforstyrrelse.
KNF-012
Ha kjennskap til mindre vanlige EMG-baserte undersøkelser.
KNF-013
Selvstendig kunne anvende nevrografi og EMG på kritisk syke pasienter ved intensivavdelinger til å vurdere om de har komplikasjoner fra det perifere nervesystem eller fra muskler.
31.5 Polysomnografi (PSG) og multippel søvnlatens test (MSLT)
KNF-014
Ha gode kunnskaper om spesielle metoder for diagnostikk av søvnsykdommer.
KNF-015
Beherske klassifisering av søvnstadier og søvnapnøanalyse og selvstendig kunne tolke funnene i en klinisk sammenheng.
KNF-016
Selvstendig kunne tolke og beskrive polysomnografi.
KNF-017
Selvstendig kunne tolke og beskrive multippel søvnlatenstest.
31.6 Fremkalte responser
KNF-018
Ha gode kunnskaper om indikasjon for, og selvstendig kunne utføre og tolke resultatet av sensorisk fremkalte responser (SEP), visuelt fremkalte responser (VEP) og auditive hjernestammeresponser (BAEP).
KNF-019
Selvstendig kunne tolke svar på fremkalte responser på komatøse pasienter.
KNF-020
Ha kjennskap til indikasjon og prinsipper for elektrooculografi (EOG) og elektroretinografi (ERG) og P300 test.
KNF-021
Ha kunnskap om bruk av motoriske svar fremkalt ved kortikal stimulering og andre klinisk nevrofysiologiske metoder til intraoperativ monitorering.
31.7 Autonome tester og kvantitative sensoriske tester
KNF-022
Selvstendig kunne utføre og tolke kardial autonom funksjonstest og sympatisk hudreflekstest.
KNF-023
Selvstendig kunne utføre og tolke termotest.
KNF-024
Ha kunnskap om andre kvantitative sensoriske tester og tynnfibertester.
31.8 Medisinsk elektronikk
KNF-025
Ha teoretisk kunnskap om de vanlige lover for elektrisitet, funksjon av ulike filtre og forsterkere. Ha kunnskap om digitalisering av signaler og frekvensanalyse innen signalanalyse.
KNF-026
Ha praktisk kunnskap om ulike typer forsterkere, bruk av filtre, kilder for elektrisk støy og elektrisk sikkerhet.
KNF-027
Ha kunnskap om de viktigste offentlige forskrifter for elektromedisinsk utstyr.
31.9 Klinisk nevrologi
KNF-028
Selvstendig kunne utføre god klinisk nevrologisk undersøkelse, herunder også mental status og komatilstander.
KNF-029
Ha kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene og utredning og behandling av disse.
C32. Maxillofacial kirurgi
32.1 Traumatologi
MAX-001
Beherske kirurgisk etablert luftvei i akutt- og elektiv situasjon.
MAX-002
Selvstendig kunne samarbeide med- og ta lederrolle i traumeteam ved store ansiktsskader.
MAX-003
Selvstendig kunne koordinere og legge plan for traumepasienten med tanke på optimale behandlingsresultater.
MAX-004
Selvstendig kunne kirurgisk håndtere hard- og bløtvevsskader i ansiktet, inkludert kirurgiske tilganger i ansiktet og på halsen.
MAX-005
Ha kunnskap om prinsippene for sekvensiell behandling av multitraumepasienten.
MAX-006
Selvstendig kunne vurdere frakturmorfologi og adekvat iverksette behandling av de ulike typene konservativt eller kirurgisk.
MAX-007
Ha kjennskap til prinsippene ved rehabilitering av pasienter med hodeskader.
MAX-008
Selvstendig kunne snakke med pårørende for pasient med selvpåført skade i suicidal hensikt.
MAX-009
Selvstendig kunne forklare pårørende og pasient om skadeomfang og behandling som er utført og om postoperativt forløp og prognose.
MAX-010
Ha kjennskap til metabolske reaksjoner på traumer og deres kliniske implikasjoner:
  • nevro-endokrine respons
  • inflammatoriske mediatorer
MAX-011
Ha kunnskap om tilhelingsprosess etter traumatiske skader, inkludert:
  • bløtvev
  • bein
  • brusk
MAX-012
Ha kunnskap om overvåkning og intensivbehandling av traumepasienten:
  • ernæringsregime etter traumer
  • konsekvenser av underernæring
  • metabolsk respons til katabolisme og traume
  • enteral ernæring/parenteral ernæring
MAX-013
Selvstendig kunne gjøre en fokusert nevrologisk undersøkelse og evaluering av traumepasienten.
MAX-014
Ha kjennskap til triagering av multitraumepasienter.
MAX-015
Selvstendig kunne oppdage sameksisterende øyeskader hos pasienter med ansiktsfrakturer og gjøre en enkel oftalmologisk vurdering.
MAX-016
Ha kunnskap om utfordringer ved ansiktsfrakturer i geriatrisk populasjon, herunder:
  • vevsforandringer i det aldrende ansiktet
  • systemiske betraktninger
  • spesielle hensyn, herunder blodtilførsel til kjeven og forvaltningen av atrofisk kjevebrudd
  • beingraft av atrofisk kjevekam
  • postoperative komplikasjoner
MAX-017
Selvstendig kunne vurdere skader på strukturer som krever spesiell behandling, herunder spyttkjertler og nerver i ansiktet.
MAX-018
Ha kjennskap til de vanligste intrakranielle tilstander ved traumer.
MAX-019
Ha kjennskap til patofysiologien ved skuddskader.
32.2 Hode- og halsanatomi og -embryologi
MAX-020
Ha god kunnskap om blodtilførsel til hode/hals og kunne bruke denne kunnskapen til lapprekonstruksjon i maxillofacial kirurgi.
MAX-021
Ha god kunnskap om fascieplan i hode/hals og forstå betydningen av disse i forbindelse med infeksjonsspredning.
MAX-022
Ha kunnskap om vanlige anatomiske varianter og deres kliniske relevans, samt kunne identifisere disse.
MAX-023
Ha god kunnskap om kraniets osteologi inkludert ekstra- og intrakranielle landemerker.
MAX-024
Ha god kunnskap om kraniets artikulerende ben inklusive orbita, neseapertur, skallebasis og fossa pterygopalatina.
MAX-025
Ha kunnskap om cervikale vertebrae, deres artikulasjon og feste for bløtvev.
MAX-026
Ha god kunnskap om os hyoid og feste for bløtvev.
MAX-027
Ha god kunnskap om halsens anatomi, inklusive overflateanatomi, hudinnervering, overflatiske og dype strukturer.
MAX-028
Ha god kunnskap om ansiktets overflatiske anatomi og dype mastikatoriske strukturer.
MAX-029
Ha kunnskap om skalpen inklusive inervasjon og blodforsyning.
MAX-030
Ha god kunnskap om orbitas anatomi og fysiologi inklusive øye, øyelokk, tåreapparatet, ekstraokulære muskler, nerver, arterier og vener i orbita.
MAX-031
Ha god kunnskap om anatomi til ytre nese og nesekavitet, bihulesystemet og fossa pterygopalatina.
MAX-032
Ha god kunnskap om oral anatomi inklusive tenner, oral mucosa, spyttkjertler, oral muskulatur og ganemuskulatur, inklusive innervering, blodforsyning og lymfedrenasje.
MAX-033
Ha god kunnskap om anatomi og funksjon til farynx (nasofarynx, orofarynx og hypofarynx) samt muskulatur, innervasjon og blodforsyning til området.
MAX-034
Ha god kunnskap om betydning og timing av forskjellige embryologiske stadier for utvikling av hode/hals, og mulige anomalier og deformiteter som kan oppstå i relasjon til dette.
MAX-035
Ha god kunnskap om vekst og utvikling av skalle fra foster, til barn og til voksen.
MAX-036
Ha god kunnskap om vekst og utvikling av hard- og bløtvev i ansiktet inklusive teorier om ansiktsvekst som funksjonell matrix.
MAX-037
Ha god kunnskap om forskjeller og klinisk relevans av kartilaginøs og membranøs benvekst.
MAX-038
Ha kunnskap om anatomi til plexus choroideus og cerebrospinalvæsken.
MAX-039
Ha kunnskap om blodforsyning til sentralnervesystemet inklusive blod-hjerne-barrieren.
MAX-040
Ha kunnskap om skallebasis og innhold i fremre/midtre og bakre skallegrop samt hjernehinner.
MAX-041
Selvstendig kunne forklare pasienter risiko ved operasjon ut fra anatomiske prinsipper.
MAX-042
Kunne beskrive spyttkjertlenes anatomi og fysiologi.
MAX-043
Kunne redegjøre for trigeminusnervens anatomi og dens forløp.
MAX-044
Kunne redegjøre for facialisnervens anatomi samt rekonstruksjonsprinsipper.
MAX-045
Kunne forstå anatomi i infratemporalfossa og betydningen av denne ved skallebasis tumores.
MAX-046
Kunne forstå maxillens- og sinus maxillaris anatomi og betydningen av disse ved rekonstruksjon med protese/epitese.
32.3 Orofacial smerte
MAX-047
Ha kunnskap om de ulike teorier rundt ansiktssmerte.
MAX-048
Ha kunnskap om det biologiske grunnlaget for ansiktssmerte, inklusive nevroanatomien og nevrofysiologien.
MAX-049
Selvstendig kunne ta anamnese, undersøke og diagnostisere pasienter med ansiktssmerte.
MAX-050
Ha kunnskap om de ulike farmakologiske mekanismene ved smertebehandling, herunder analgetika, anestesimidler, antiepileptika og psykotrope medikamenter.
MAX-051
Ha god kunnskap om rollen til andre klinikere i håndteringen av ansiktssmerte og ved behov kunne utføre tverrfaglig samarbeid eller henvise til rett instans.
MAX-052
Selvstendig kunne håndtere personer med kroniske ansiktssmerter i samarbeid med andre klinikere.
MAX-053
Ha kjennskap til smerteklinikkenes rolle for kroniske smerter, og håndteringen av disse.
MAX-054
Ha kjennskap til kryoterapi i behandling av kronisk ansiktssmerte.
MAX-055
Ha kunnskap om terapeutisk bruk av nerveblokkade ved ansiktssmerte.
MAX-056
Selvstendig kunne terapeutisk bruk av Botox i håndteringen av ansiktssmerte.
MAX-057
Selvstendig kunne håndtere den multiopererte kjeveleddpasienten med kronisk ansiktssmerte.
MAX-058
Ha kjennskap til mikrokirurgi som behandling av trigeminusnevralgi.
MAX-059
Selvstendig kunne diagnostisere psykogen smerte inkludert atypisk ansiktssmerte.
32.4 Onkologi
MAX-060
Ha god kunnskap om patogenese og etiologi ved oral cancer.
MAX-061
Selvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter med potensiell oral cancer.
MAX-062
Kunne kommunisere med pasienter og deres pårørende om prosedyrer, behandlingsmål, begrensninger og risiko assosiert med behandlingen.
MAX-063
Ha kunnskap om basisprinsipper for kirurgi ved behandling av oral cancer.
MAX-064
Ha kunnskap om diagnostisering, vurdering og stadieinndeling av oral cancer.
MAX-065
Selvstendig kunne delta aktivt i multidisiplinært team ved operative prosedyrer under kirurgisk behandling av oral cancer.
MAX-066
Kjenne til bruk av stråleterapi i oral cancer.
MAX-067
Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker for segment/kortikal mandibulektomi og maxillektomi.
MAX-068
Selvstendig kunne utføre tumorreseksjon i bløtvev, herunder kinn, mucosa, tunge og munngulv.
MAX-069
Selvstendig kunne utføre tumorreseksjon i mandibelens strukturer, herunder ramus, angulus, symfyse og kondyl.
MAX-070
Selvstendig kunne utføre følgende rekonstruksjoner:
  • ganerotasjonslapp
  • facialis myomucosallapp
  • buccal fettputelapp
  • temporalislapp
MAX-071
Ha kunnskap om tungetumores som trenger hemiglossektomi.
MAX-072
Selvstendig kunne utføre incisjonsbiopsi og finnålsaspirasjon.
MAX-073
Kunne diskutere bruk av strålebehandling av oral cancer.
MAX-074
Selvstendig kunne utføre indirekte- og fleksibel laryngoskopi.
MAX-075
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av hals ved oral cancer (nivå 1-5).
MAX-076
Ha kunnskap om postoperativ oppfølging av cancerpasienter inklusive håndtering av komplikasjoner.
MAX-077
Selvstendig kunne utføre maxillektomi.
MAX-078
Ha kunnskap om elektiv halsdisseksjon.
MAX-079
Kjenne til prinsipper for kompleks rekonstruksjon ved oral cancer.
MAX-080
Selvstendig kunne håndtere pasienter med osteoradionekrose.
32.5 Rekonstruktiv maxillofacial kirurgi
MAX-081
Kunne informere pasienten og pårørende om prosedyrer, realistiske forventninger, begrensninger og komplikasjoner assosiert med rekonstruksjonskirurgi.
MAX-082
Ha kunnskap om hensiktsmessige rekonstruktive teknikker for å oppnå forutsigbare resultater og optimal funksjon.
MAX-083
Ha kunnskap om fordeler og ulemper ved proteserekonstruksjon versus vital rekonstruksjon hos pasienter med defekt i munnhule.
MAX-084
Ha kunnskap om fordeler og ulemper ved proteserekonstruksjon versus vital rekonstruksjon hos pasienter med defekter i eksterne deler av ansiktet.
MAX-085
Ha kunnskap om ulike alloplastiske materialer brukt i ansiktsrekonstruksjon og deres indikasjoner for bruk, inklusive risiko, fordeler og ulemper.
MAX-086
Ha kunnskap om forskjeller i tilheling av fritt- og vaskularisert hard- og bløtvevstransplantat i ansiktet.
MAX-087
Kunne forstå hvilke implikasjoner vekst har for barn med behov for rekonstruksjon.
MAX-088
Kunne beskrive indikasjoner for adjuvante teknikker ved rekonstruktiv kirurgi.
MAX-089
Ha kunnskap om hvordan kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi og medisinske tilstander påvirker utfall og komplikasjoner ved rekonstruktiv kirurgi.
MAX-090
Ha kunnskap om anatomisk basis for lapper i maxillofacialregionen.
MAX-091
Ha kunnskap om donorsites for høsting av nonvaskulariserte graft.
MAX-092
Ha kunnskap om anatomisk basis for høsting av vaskulariserte lapper for bruk i maxillofacial region.
MAX-093
Kunne delta i høsting av de vanligste frie lappene for rekonstruksjon av ansikt.
MAX-094
Selvstendig kunne identifisere og skåne nervus facialis.
MAX-095
Selvstendig kunne vurdere behovet for rekonstruksjon av hardvev, bløtvev, hard/bløt vev.
MAX-096
Selvstendig kunne bruk av implantater ved rekonstruktiv kirurgi.
MAX-097
Beherske teknikker for rekonstruksjon av orbita.
MAX-098
Selvstendig kunne delta i MDT ved ansiktsrekonstruksjon med frie lapper.
MAX-099
Selvstendig kunne rekonstruksjon av marginal del av corpus mandibula ved defekter grunnet osteoradionekrose.
MAX-100
Ha kunnskap om estetisk perspektiv ved ansiktsrekonstruksjon og plassering av kirurgiske tilganger.
MAX-101
Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved forskjellige intraorale incisjoner.
MAX-102
Ha kunnskap om tilstander som gir ansiktsasymmetri inklusive posttraumatisk deformiteter.
MAX-103
Selvstendig kunne utføre temporale og coronale lapper.
MAX-104
Selvstendig kunne utføre kirurgisk tilgang til orbita.
MAX-105
Selvstendig kunne utføre rekonstruksjon/korreksjon av orbitadeformiteter inklusive dystopi og enoftalmus.
MAX-106
Ha god kunnskap om prinsipper og teknikker ved distraksjonsosteogenese.
MAX-107
Selvstendig kunne utføre kirurgisk tilgang til mellomansikt inklusive neseben og brusket nese, Weber-Ferguson og ansiktsdegloveringstilgang.
32.6 Maxillofacial preprotetisk kirurgi og implantatbehandling
MAX-108
Kunne velge riktig metode for implantatrekonstruksjon ut fra symptomer og behov hos pasienten.
MAX-109
Selvstendig kunne undersøke og diagnostisere pasienter i behov av preprotetisk kirurgi og implantater.
MAX-110
Selvstendig kunne utarbeide behandlingsplan, inklusive preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi, i samarbeid med protetiker/tannlege.
MAX-111
Selvstendig kunne utføre preprotetisk kirurgi inklusive:
  • frenektomi
  • fjerne protesehyperplasi
  • submukøsvestibuloplastikk
  • vestibuloplasikk med hud eller slimhinne
  • munngulvsenking
  • reduksjon av linea mylohyoidea
  • reduksjon av tuber
  • reposisjon av nervus mentalis
  • augmentering av benvev i over- og underkjeve
  • alveolarkamplastikk
  • sekundær alveolærkamplastikk
  • tuberplastikk
  • eksisjon av tuber og papillehyperplasi
MAX-112
Selvstendig kunne utføre implantatkirurgi med alle godkjente og vanlig benyttede implantatsystemer i Norge.
MAX-113
Selvstendig kunne lokal bengrafting for implantater til maxille og mandibel.
MAX-114
Ha god kunnskap om teori om plassering av tannimplantater og problemstillinger rundt dette.
MAX-115
Ha god kunnskap om bløtvev i relasjon til dentale implantater.
MAX-116
Selvstendig kunne utføre navigasjon i relasjon til implantatplassering.
MAX-117
Ha kunnskap om zygomaticusimplantater.
MAX-118
Ha kunnskap om medisinske problemstillinger som kan påvirke implantatbehandlingen.
MAX-119
Ha kunnskap om anatomi og patofysiologi ved bentap grunnet tanntap.
MAX-120
Kunne redegjøre for prinsipper ved stimulering av benvekst.
MAX-121
Selvstendig kunne kommunisere med pasienten og pårørende angående prosedyrer, potensiell risiko forbundet med preprotetisk kirurgi og implantatkirurgi som gir grunnlag for informert samtykke.
MAX-122
Ha kunnskap om osseointegrering og belastning.
MAX-123
Selvstendig kunne håndtere postoperative komplikasjoner ved implantater.
MAX-124
Selvstendig kunne augmentere alveolarkam.
MAX-125
Selvstendig kunne lateralisering av nervus alveolaris inferior.
MAX-126
Selvstendig kunne sinusliftprosedyrer.
MAX-127
Selvstendig kunne distraksjon av alveolarkam.
MAX-128
Selvstendig kunne utføre ortognatkirurgi i kombinasjon med implantater.
MAX-129
Selvstendig kunne utføre distraksjonsosteogenese for reposisjon av kjeve og segmenter av kjeve.
MAX-130
Selvstendig kunne håndtere bestrålt ben.
MAX-131
Selvstendig kunne installere ekstraorale implantater.
32.7 Dentoalveolær kirurgi
MAX-132
Selvstendig kunne kirurgisk fjerne frembrudte, ikke frembrudte og retinerte tenner.
MAX-133
Selvstendig kunne reponere tenner.
MAX-134
Selvstendig kunne behandle lokale odontogene infeksjoner.
MAX-135
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle odontogene cyster med relaterte patologiske tilstander.
MAX-136
Selvstendig kunne diagnostisere og kirurgisk behandle periradikulær patologi inklusive å utføre apicektomi.
MAX-137
Kunne farmakologisk behandling av odontogene infeksjoner og -smerter.
MAX-138
Selvstendig kunne designe/legge mucoperiostlapper for oralkirurgiske prosedyrer.
MAX-139
Ha kunnskap om nerveskade ved fjerning av retinerte visdomstenner.
MAX-140
Selvstendig kunne utføre hemiseksjon av tann, relatert til traumer og akutte infeksjoner.
MAX-141
Selvstendig kunne utføre periodontalkirurgi relatert til akutte tilstander.
MAX-142
Selvstendig kunne utføre guidet vevsregenerasjon.
MAX-143
Ha kunnskap om mikrobiologi ved odontogene infeksjoner.
MAX-144
Selvstendig kunne vurdere fokus og alvor hos en pasient med spredning av odontogen infeksjon.
MAX-145
Selvstendig kunne utføre incisjon og drenasje ved odontogene infeksjoner med ekstra- og intraoral manifestasjon.
MAX-146
Selvstendig kunne diagnostisere og starte opp medisinsk og kirurgisk behandling av osteomyelitt i kjever.
MAX-147
Selvstendig kunne vurdere luftveier og sikring av disse hos pasienter med dyp halsinfeksjon.
MAX-148
Selvstendig kunne jobbe i team for å oppnå hensiktsmessig respons ved behandling av pasienter med fulminant og livstruende hode/hals infeksjon som nekrotiserende fasciitt og rhinocerebral zygomykose.
MAX-149
Selvstendig kunne utføre vestibuloplastikk inklusive bløtvevsgraft og donorstedbehandling.
MAX-150
Selvstendig kunne utføre senking av munngulv med og uten hud, og mucosa graft.
MAX-151
Selvstendig kunne utføre eksisjon av overflødig vev.
MAX-152
Selvstendig kunne håndtere dentoalveolære problemstillinger hos medisinsk kompromitert pasient, inklusive høy kronologisk alder.
32.8 Kjeveledd
MAX-153
Ha kunnskap om anatomien og fysiologien til kjeveleddet.
MAX-154
Selvstendig kunne vurdere og differensiere mellom de ulike symptomer og tegn ved sykdom i kjeveleddet.
MAX-155
Selvstendig kunne velge, rekvirere og tolke radiologiske undersøkelser av kjeveleddet.
MAX-156
Selvstendig kunne håndtere de ulike ikke-kirurgiske behandlingsmodaliteter ved kjeveleddslidelser.
MAX-157
Ha kunnskap om indikasjonene for kirurgisk intervensjon av kjeveleddet.
MAX-158
Ha kunnskap om de ulike kirurgiske prosedyrer for kjeveleddet.
MAX-159
Selvstendig kunne utføre adekvat oppfølging av pasienter som har gjennomgått kjeveleddskirurgi, inkludert håndtering av mulige komplikasjoner.
MAX-160
Ha kunnskap om behandling av mandibulær hypomobilitet, inkludert kjeveleddsankylose.
MAX-161
Ha kunnskap om behandling av mandibulær hypermobilitet.
MAX-162
Ha kunnskap om den multiopererte kjeveleddspasienten.
MAX-163
Ha kunnskap om systemiske artritter slik de kan manifestere seg i kjeveleddet.
MAX-164
Ha kunnskap om degenerative prosesser i kjeveleddet.
MAX-165
Selvstendig kunne utføre reposisjon av kjeveleddet.
MAX-166
Selvstendig kunne utføre intraartikulære injeksjoner, aspirasjoner og artrocentese av kjeveleddet.
MAX-167
Kunne utføre diagnostisk artroskopi under supervisjon.
MAX-168
Kunne assistere ved innsetting av kjeveleddsprotese.
MAX-169
Ha kunnskap om medisinsk og kirurgisk håndtering av pasienter med kroniske smerter og dysfunksjonssyndromer etter feilslått kjeveleddsbehandling.
MAX-170
Selvstendig kunne håndtere pasienter med kroniske kjeveleddsplager som ikke bør håndteres kirurgisk.
32.9 Bihuler
MAX-171
Ha kunnskap om anatomien og fysiologien i nese- og bihuler.
MAX-172
Ha god kunnskap om detaljert differensialdiagnostikk ved bihulelidelser.
MAX-173
Selvstendig kunne rekvirere og tolke radiologiske undersøkelser av nese/bihuler.
MAX-174
Selvstendig kunne diskutere differensialdiagnosene til sinusitt og kunne ekskludere odontogene årsaker.
MAX-175
Ha kunnskap om oppdatert konservativ og kirurgisk håndtering av bihulelidelser.
MAX-176
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle oro-antral og oro-nasal kommunikasjon, konservativt eller kirurgisk.
MAX-177
Selvstendig kunne håndtere nese og bihuler ved maxillofaciale traumer og ortognatisk kirurgi.
MAX-178
Selvstendig kunne håndtere den atrofiske maxille med tanke på beingraftprosedyrer i nese og bihuler.
MAX-179
Selvstendig kunne fjerne displasserte tenner fra sinus maxillaris inkludert bruk av enkel endoskopisk sinus kirurgi (ESS).
MAX-180
Ha kunnskap om endoskopisk rhinoskopi, herunder undersøkelse av nesehulen og nasofarynks i forbindelse med tumorpatologi og spaltekirurgi.
MAX-181
Ha kunnskap om malign- og benign bihulepatologi.
MAX-182
Ha kunnskap om mikrobiologien ved bihuleinfeksjoner.
MAX-183
Ha kunnskap om behandling av malign bihulepatologi, herunder maxillektomi, rekonstruksjon og obturering.
MAX-184
Selvstendig kunne utføre rekonstruksjon av defekter i pannebihule inkludert håndtering av dreneringensproblematikk.
MAX-185
Ha kunnskap om endoskopisk rekonstruksjon av orbitagulv.
MAX-186
Ha kunnskap om legemidlenes rolle i håndteringen av bihulelidelser og i bihulekirurgi.
MAX-187
Selvstendig kunne klinisk og radiologisk vurdere risikoen for affeksjon av sinus maxillaris ved dentoalveolær kirurgi.
MAX-188
Ha kunnskap om utviklingen av oro-nasal fistel ved både penetrerende og ikke-penetrerende traume mot ganen.
MAX-189
Under supervisjon kunne utføre enkel kirurgi på neseseptum og concha inferior.
MAX-190
Selvstendig kunne utføre rigid og fleksibel rhinoskopi.
MAX-191
Selvstendig kunne håndtere persisterende/kronisk oro-antral fistel.
32.10 Endodonti
MAX-192
Ha kjennskap til pulpa-dentin-organets og det apikale periodontiets anatomi og fysiologi.
MAX-193
Ha kjennskap til de immunpatologiske aspektene ved pulpal og apikal periodontal sykdom.
MAX-194
Ha kjennskap til de grunnleggende delene av det endodontiske armamentarium inklusive rotfyllingsmaterialer.
MAX-195
Ha kjennskap til etiologi og patogenese av pulpasykdommer og av primær, persisterende og sekundær apikal.
MAX-196
Ha kjennskap til behandlingsalternativer for reversibel og irreversibel pulpitt, primær, persisterende eller sekundær apikal periodontitt.
MAX-197
Ha kjennskap til endodontisk radiologi.
MAX-198
Ha kjennskap til endodontiske infeksjoners mikrobiologi.
MAX-199
Selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling av traumatiserte tenner i det voksne tannsett.
MAX-200
Ha kjennskap til fordeler, ulemper, mulige komplikasjoner og det sannsynlige utfall av kirurgisk endodontisk behandling
MAX-201
Ha kjennskap til postoperativ oppfølging etter kirurgisk endodontisk behandling.
MAX-202
Ha kjennskap til tilstander egnet for kirurgisk endodontisk behandling.
MAX-203
Ha kjennskap til dentale resorpsjonstilstander.
MAX-204
Selvstendig kunne kommunisere effektivt skriftlig og muntlig med andre deltagere i et helsesamarbeid om pasienter med særskilte endodontiske problemer.
32.11 Kariologi
MAX-205
Ha kjennskap til salivas sammensetning og begrepet 'saliva clearance' i forhold til karies.
MAX-206
Ha kjennskap til egenskapene hos de vanligste kariogene mikroorganismene.
MAX-207
Ha kjennskap til hvordan kosten virker inn på kariesbildet.
MAX-208
Ha kjennskap til de vanligste sukkererstatningene og deres kariologiske betydning.
MAX-209
Ha kjennskap til det mikrobiologiske grunnlaget for utvikling av kariøse lesjoner.
MAX-210
Ha kjennskap til mulighetene og prinsippene for kosmetisk/estetisk tannbehandling.
MAX-211
Ha kjennskap til biofilm og prinsippene for biofilmdannelse.
MAX-212
Ha kjennskap til plaque hypotese og hvilke bakterier som er involvert i utvikling av karies.
MAX-213
Ha kjennskap til bruk av dentale biomaterialer (blant annet tannrestaureringsmaterialer), deres indikasjoner for bruk og retningslinjer for anvendelse.
MAX-214
Ha kjennskap til begrepene karieserfaring, kariesprevalens og insidens, kariesrisiko, kariesaktivitet og kariesprogresjon.
MAX-215
Ha kjennskap til salivas sammensetning, fysiologiske funksjoner og normale variasjoner.
MAX-216
Ha kjennskap til salivas rolle når det gjelder utvikling av karies og erosjoner.
MAX-217
Ha kjennskap til kliniske konsekvenser av hyposalivasjon, samt forebyggende og lindrende behandling.
MAX-218
Ha kjennskap til begrepene pellikel og prinsippene for pellikeldannelse og pellikelens kliniske relevans.
MAX-219
Ha kjennskap til hvordan forskjeller i struktur og oppbygning av emalje, dentin og cement påvirker kariesutviklingen.
MAX-220
Ha kjennskap til typiske lokalisasjoner samt det kliniske og røntgenologiske bildet av primær- og sekundærkaries.
MAX-221
Ha kjennskap til dentinreaksjoner ved akutt og kronisk karies.
MAX-222
Ha kjennskap til pulparespons på karies og biomaterialer.
MAX-223
Ha kjennskap til generell og lokal bruk av fluor i kariesforebyggelse og behandling (interseptiv kariesbehandling).
MAX-224
Ha kjennskap til de vanligste tannslitasjeskadene, herunder erosjon, abrasjon og attrisjon, samt resorpsjoner og deres årsaker.
MAX-225
Ha kjennskap til de mest utbredte mineraliseringsforstyrrelser i emaljen.
MAX-226
Ha kjennskap til prinsipper, midler og metoder for kjemisk plakk-kontroll.
MAX-227
Ha kjennskap til prinsippene ved dentinbonding av fyllingsmaterialer.
MAX-228
Ha kjennskap til tilsetningsstoffer i munnpleiemidler.
MAX-229
Ha kjennskap til vanlige orale årsaker til halitose, diagnose og prinsipper ved behandling.
MAX-230
Ha kjennskap til trygderefusjoner som utløses ved behandling av pasienter med enkelte diagnoser.
MAX-231
Ha kjennskap til fluors virkningsmekanismer og bivirkninger.
MAX-232
Ha kjennskap til risikofaktorer, diagnostikk, forebygging og behandling av rotkaries lesjoner.
MAX-233
Ha kjennskap til årsaker til misfarging av tenner og behandling.
MAX-234
Ha kjennskap til hypersensitivitet/hypersensibilitet og hvordan man går frem i diagnostikk av hypersensitive tenner.
32.12 Odontologisk radiologi
MAX-235
Ha kjennskap til normalanatomiske tann- og benstrukturer på tannbilder.
MAX-236
Ha kjennskap til normalanatomiske strukturer på panoramarøntgenbilde og cephalogram.
MAX-237
Selvstendig kunne utføre 2D dentale røntgenundersøkelser.
MAX-238
Selvstendig kunne vurdere ulike aspekter som påvirker bildekvaliteten til intraorale røntgenbilder.
MAX-239
Selvstendig kunne gjenkjenne karies samt marginal og apikal periodontitt på røntgenbilder og differensialdiagnostiske tilstander/normalanatomi.
MAX-240
Ha kjennskap til prinsippene for røntgenologiske lokaliseringsundersøkelser.
MAX-241
Ha kjennskap til radiologiske karakteristika av de vanligste kjevecyster, godartede svulster og tumor-lignende tilstander.
32.13 Kjeveortopedi
MAX-242
I samråd med kjeveortoped selvstendig kunne diagnostisere alle typer avvik i tannfrembrudd og okklusjon gjennom systematisk undersøkelse av barn på ulike alderstrinn.
MAX-243
I samråd med tannlege selvstendig kunne vurdere pasientens behandlingsbehov og kunne avgjøre hvilke pasienter som skal henvises til spesialist i kjeveortopedi og når behandling bør igangsettes.
MAX-244
I tverrfaglig team selvstendig kunne vurdere behov for kjeveortopedisk behandling av voksne i samråd med odontologisk spesialist.
MAX-245
Ha kjennskap til sammenheng i tid mellom generell somatisk utvikling, vekst av kjevene og tannutvikling.
MAX-246
Ha kjennskap til normal okklusjonsutvikling.
MAX-247
Ha kjennskap til identifikasjon av kefalometriske målepunkter og kunne tolke de mest aktuelle variablene.
MAX-248
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene for de ulike malokklusjoner.
MAX-249
Ha kjennskap til vevsreaksjoner ved kjeveortopedisk behandling.
MAX-250
Ha kjennskap til kjeveortopediske materialer og apparater.
MAX-251
Ha kjennskap til kombinasjonsbehandling med ortognatisk kirurgi.
MAX-252
Ha kjennskap til preprotetisk kjeveortopedi og kjeveortopedisk behandling for pasienter med periodontal sykdom.
32.14 Oral protetikk
MAX-253
Ha kjennskap til ulike former for indirekte framstilte tannerstatninger.
MAX-254
Ha kjennskap til aktuelle erstatningsmaterialer, deres biokompatibilitet og tekniske egenskaper.
MAX-255
Ha kjennskap til prepareringsprinsipper for fullkroner, partielle kroner, innlegg og laminater.
MAX-256
Ha kjennskap til biomekaniske prinsipper for konstruksjon og retensjon av faste proteser.
MAX-257
Ha kjennskap til sementer og sementeringprosedyrer for temporære indirekte framstilte tannerstatninger.
MAX-258
Ha kjennskap til konvensjonell og digital avtrykkstakning.
MAX-259
Ha kjennskap til prinsipper for stiftforankring.
MAX-260
Ha kjennskap til prinsipper for og bruk av artikulator for simulering av kjevebevegelser.
MAX-261
Ha kjennskap til hvordan faste proteser retineres.
MAX-262
Ha kjennskap til de vanligste feil som kan oppstå under avtrykkstakning.
MAX-263
Ha kjennskap til mikrobielle forhold relatert til proteser.
MAX-264
Ha kjennskap til funksjonelle krefter som virker på proteser.
MAX-265
Ha kjennskap til de viktigste faktorer som styrer valget av proteseform.
MAX-266
Ha kjennskap til de viktigste faktorer som styrer tilvenning til protesebruk.
MAX-267
Ha kjennskap til allmenne konstruksjonsprinsipper for proteser med henblikk på estetikk, vertikal og lateral stabilitet.
MAX-268
Ha kjennskap til retensjon samt risiko for skade på protese og underlag.
MAX-269
Selvstendig kunne gjenkjenne mekaniske defekter i og rundt implantatforankrede proteser.
MAX-270
Ha kjennskap til prognoser for ulike protetiske løsninger.
MAX-271
Ha kjennskap til fonetikk i relasjon til protetisk behandling.
32.15 Pedodonti
MAX-272
Ha kjennskap til hensikt og indikasjon for ulike former for pulpabehandling i det primære og unge permanente tannsettet, relatert til karies og traumer.
MAX-273
Ha kjennskap til indikasjon og konsekvens av ekstraksjon av primære tenner og permanente tenner.
MAX-274
Ha kjennskap til tannskaders epidemiologi og etiologi.
MAX-275
Ha kjennskap til hvor ofte og hvor lenge tannskader bør kontrolleres.
MAX-276
Ha kjennskap til normal tannutvikling, tannfrembrudd og tannfelling i det primære og permanente tannsett og avvik fra det normale (numeriske og morfologiske).
MAX-277
Ha kjennskap til forstyrrelser i tannvevenes oppbygging og sammensetning, anomalienes inndeling og de behandlingsmessige konsekvenser, inkludert økonomiske bidragsordninger.
MAX-278
Ha kjennskap til indikasjoner for ekstraksjon av primære og permanente tenner hos barn.
MAX-279
Kunne gjenkjenne og henvise ved mistanke om periodontal sykdom.
MAX-280
Ha kjennskap til etiologi og patogenese relatert til periodontale og peri-implantat tilstander og sykdommer, for eksempel dannelse av oral biofilm, dets struktur, komposisjon og patogene relevans i tillegg til vertens respons mot oral biofilm.
MAX-281
Ha kjennskap til effekten av «occlusal loadning» på periodontalt og peri-implantat vev.
MAX-282
Ha kjennskap til den mest benyttede klassifiseringen av periodontale tilstander og peri-implantat tilstander.
MAX-283
Ha kjennskap til etiologi og patogenese av oral halitose, og dets relasjon til periodontale tilstander.
MAX-284
Ha kjennskap til effekten av tobakk på periodontale og peri-implantat tilstander.
MAX-285
Ha kjennskap til prinsippene for periodontal regenerasjon og bein-regenerasjon.
MAX-286
Ha kjennskap til terapeutiske tilnærminger og behandling av peri-implantitt.
32.16 Oral medisin
MAX-287
Selvstendig kunne undersøke, diagnostisere, vurdere og behandle pasienter med benigne og premaligne orale slimhinnelidelser, inkludert:
  • aftøse sår
  • oral lichen planus
  • slimhinne pemfigoid
  • pemfigus vulgaris
  • ertytema multiforme
  • lupus erytematosus
  • oral dysestesi
MAX-288
Selvstendig kunne delta i oralmedisinsk klinisk teamaktivitet og tverrdisiplinære patologimøter.
MAX-289
Ha kunnskap om orale slimhinnelidelser som er assosiert med- eller skyldes virus.
MAX-290
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle:
  • brennende munn syndrom
  • nevropati og nevropatisk smerte i klinisk praksis
  • deskvammativ gingivitt som manifestasjon av ulike sykdomsprosesser
  • orofacial granulomatose
  • Sjögrens syndrom
MAX-291
Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og håndtere pasienter med orale manifestasjoner av soppinfeksjon, virusinfeksjoner, bakterielle infeksjoner og dermatoser.
MAX-292
Selvstendig kunne diagnostisere årsaker til endogen og eksogen pigmentering av orale slimhinner og perioralt.
MAX-293
Selvstendig kunne rekvirere og tolke ulike prøver/tester til utredning av oralmedisinsk diagnose.
MAX-294
Ha kunnskap om når immunfluorescens er relevant å benytte, og hvordan man rekvirerer teknikken.
MAX-295
Ha kunnskap om orale manifestasjoner ved syndromer og systemiske sykdommer.
MAX-296
Ha kunnskap om orale manifestasjoner ved avleiringssykdommer, herunder amyloidose og sarkoidose.
32.17 Ortognatisk kirurgi
MAX-297
Ha kunnskap om de ulike utviklingsmessige, ervervede og traumatiske tilstander som fører til deformiteter/dysproposjon av kjeverelasjoner og ansiktsprofil.
MAX-298
Selvstendig kunne planlegge kirurgisk behandling med tanke på vekst og utvikling.
MAX-299
Ha kunnskap om diagnostiske modaliteter og planleggingsprosedyrer som er tilgjengelige.
MAX-300
Ha kunnskap om undersøkelse, diagnostisering, planlegging og kirurgisk behandling av pasienter med obstruktiv søvnapne ved hjelp av bimaxillær ortognati.
MAX-301
Selvstendig kunne utføre kliniske fotografier.
MAX-302
Selvstendig kunne utføre kirurgiske prosedyrer ved bruk av hensiktsmessige og etablerte operative teknikker ved behandling av dentofaciale deformiteter:
  • mandibelosteotomier
  • maxilleosteotomier
  • zygomaosteotomier
MAX-303
Selvstendig kunne utføre enkel cephanalyse.
MAX-304
Selvstendig kunne sette opp modeller i artikulator og modellere, inkludert modellkirurgi.
MAX-305
Ha kunnskap om ulikheter i dentalt og basalt betingete malokklusjoner, og kunne skille disse klinisk.
MAX-306
Ha kunnskap om hypoplasi/hyperplasi av kondyler og hypertrofi/hyperplasi av mandibula inkludert asymmetrier.
MAX-307
Selvstendig kunne benytte graftteknikker og kunstmaterialer ved ortognatisk kirurgi.
MAX-308
Selvstendig kunne håndtere per- og postoperative komplikasjoner ved ortognatisk kirurgi.
MAX-309
Ha kjennskap til spesielle vurderinger ved leppe-kjeve-ganespalter og craniofaciale syndromer.
MAX-310
Ha kunnskap om hvilke pasienter som på ikke-somatisk grunnlag er uegnet for ortognatisk kirurgi og selvstendig håndtere disse gjennom samarbeid med annet helsepersonell/viderehenvisning.
MAX-311
Ha kunnskap om fikseringsmetoder brukt i ortognatisk kirurgi inklusive biomaterialer.
MAX-312
Ha kunnskap om tekniske utfordringer ved ortognatisk kirurgi på medisinsk kompromittert pasient som obstruktiv søvnapne, spalter og craniofaciale syndromer.
32.18 Patologi i hode-/halsregionen
MAX-313
Ha kunnskap om normal histologi og selvstendig kunne anvende denne til behandling av tilstander i maxillofacialregionen.
MAX-314
Ha kunnskap om histopatologien til ulike tilstander i maxillofacialregionen og selvstendig kunne anvende denne til behandling.
MAX-315
Ha kunnskap om histopatologiske trekk ved vanlige orale og maxillofaciale tilstander som kjevecyster, odontogene tumores og spyttkjertelneoplasier.
MAX-316
Selvstendig kunne diskutere og håndtere granulomatøse tilstander i maxillofacialregionen.
MAX-317
Ha kunnskap om fibroossøse og systemiske tilstander som påvirker benvev.
MAX-318
Ha kunnskap om prosessene mot fastsettelse av endelig diagnose, herunder serologi, mikroskopi, histopatologi, immunhistokjemi.
MAX-319
Ha kunnskap til å sammenligne indikasjoner og teknikker for biopsitaking, herunder finnålsaspirasjonscytologi, incisjonsbiopsi, eksisjonsbiopsi og frysesnitt.
32.19 Pediatrisk maxillofacialkirurgi
MAX-320
Selvstendig kunne undersøke, utrede, behandle og følge opp barn med maxillofaciale problemstillinger.
MAX-321
Selvstendig kunne utføre undersøkelse ved bruk av teknikker hensiktsmessige for individuell alder og behov, samt kunne tolke disse.
MAX-322
Selvstendig kunne informere pasient og pårørende angående prosedyrer, realistisk behandlingsmål og risiko assosiert med behandling av barn.
MAX-323
Selvstendig kunne behandle barn med henblikk på både fysiske og psykiske behov.
MAX-324
Selvstendig kunne innhente informert samtykke hos barn og foreldre.
MAX-325
Ha kunnskap om farmalogiske aspekter ved smertelindring og antimikrobiell terapi hos barn samt selvstendig kunne håndtere adekvat smertelindring hos barn.
MAX-326
Ha kunnskap om implikasjoner av kirurgi og traume i voksende skjelett.
MAX-327
Kjenne til pediatrisk maxillofacialt team eller leppe-kjeve-ganespalte team og kunne gi en kompetent vurdering og behandling ved behov i slikt samarbeid.
MAX-328
Ha kunnskap om håndtering av kraniosynostoser og ansiktspalter, fra fødsel til voksen, beskrive stadier i behandling og behandlingsplan ved kirurgisk skeletal korreksjon.
MAX-329
Selvstendig kunne utføre dentoalveolær kirurgi ved syndromer, herunder leppe-kjeve-ganespalte.
MAX-330
Selvstendig kunne utføre ortognatkirurgi, ved leppe-kjeve-ganespalter og på pasienter i kraniofacialt team.
MAX-331
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandlingsplanlegge barn med redusert gapeevne eller patologi i kjeveledd.
MAX-332
Ha kunnskap om distraksjonsosteogenese for pediatriske pasienter generelt og spesielt for pasienter med obstruksjon av øvre luftveier.
MAX-333
Selvstendig kunne utrede og behandle mandibulær kongenital asymmetri.
MAX-334
Ha kunnskap om prinsipper for behandling av ansiktsfrakturer hos barn og selvstendig kunne håndtere frakturer.
MAX-335
Ha kunnskap om prinsipper for interdisiplinær håndtering av alvorlig kraniofacial skade.
MAX-336
Kunne prinsipper for vurdering av øvre luftveisobstruksjon hos barn samt kunne anatomiske utfordringer ved eventuell trakeostomi hos barn.
MAX-337
Selvstendig kunne håndtere cystisk og odontogen lesjon hos barn.
MAX-338
Selvstendig kunne håndtere orofaciale infeksjoner.
MAX-339
Selvstendig kunne fjerne eller blottlegge retinerte eller ankyloserte tenner hos barn med syndrom eller spalte.
MAX-340
Ha kunnskap om håndtering av pasienter med osteogenesis imperfecta.
MAX-341
Selvstendig kunne utføre kirurgi for fibroossøse tilstander.
MAX-342
Ha kunnskap om kirurgisk håndtering i interdisiplinært team ved hypodontisyndromer.
MAX-343
Ha kunnskap om psykologisk og etisk behandling, balansert diskusjon med barn og foreldre angående mulighet for ortognatkirurgi hos pasient med signifikant komorbiditet (f.eks. cystisk fibrose), redusert kognitiv funksjon, redusert forventet levetid eller religiøs overbevisning som forhindrer potensiell behandling.
MAX-344
Ha kunnskap om prekirurgisk kjeveortopedi og tidlig kjeveortopedisk behandling. Ha kunnskap om prinsipper ved primær spaltebehanding:
  • alveolærspalte
  • kirurgisk assistert maxilleekspansjon
  • fistellukking
  • kirurgisk håndtering av maxillespalte og relatert ortognatisk kirurgi
  • rekonstruksjon av alveolarspalte for tannreplassering
  • craniofacial implantatbehandling
  • øre- og orbitaproteser
  • kirurgisk protokoll for håndtering av vanlige craniofaciale syndromer som oto-aurikulo-vertebralt syndrom
  • craniosynostoser
32.20 Maxillofacial protetikk og teknikker
MAX-345
Selvstendig kunne utføre hensiktsmessige laboratorieprosedyrer og riktige trinn involvert i fremstilling av maxillofacial modeller og splinter.
MAX-346
Selvstendig kunne legge behandlingsplaner som inkluderer hensiktsmessig applikasjon av nyere teknologi, spesielt med tanke på custom made proteser og 3D biomodell.
MAX-347
Ha kunnskap om computerassistert navigasjonsplanlegging og kirurgi, samt kunne bruke navigering peroperativt.
MAX-348
Selvstendig kunne designe og konstruere splinter for palatinal-/maxillekirurgi digitalt
MAX-349
Selvstendig kunne bruke biomodeller ved maxillofacial kirurgi.
MAX-350
Ha kunnskap om bruk av 3D biomodeller i nåværende maxillofacial kirurgi.
MAX-351
Ha kunnskap om computersimulering ved ortognatkirurgi.
MAX-352
Ha kunnskap om bruk av alloplastiske materialer ved rekonstruktiv maxillofacial kirurgi.
MAX-353
Ha kunnskap om design og bruk av intraorale splinter.
MAX-354
Kunne behandle pasient som trenger overkjeveobturator.
32.21 Radiologi og nukleærmedisin i maxillofacial kirurgi
MAX-355
Selvstendig kunne bestille hensiktsmessige bilder relatert til pasientens problemstilling, i samarbeid med kompetent radiolog.
MAX-356
Ha kunnskap om sikker bruk av konvensjonell CT og conebeam CT, spesielt potensielle farer ved ioniserende stråler og forstå relative stråledoser.
MAX-357
Ha kunnskap om sikker bruk av MR og vite absolutte kontraindikasjoner.
MAX-358
Ha kunnskap om radiologisk anatomi, forvrengninger og artefakter ved vanlige bildemodaliteter brukt i spesialiteten.
MAX-359
Kunne utføre grunnleggende granskning av konvensjonell røntgen, ortopantomografi, CT, MR og scintigrafi i maxillofacialregionen med beskrivelse av radiologiske funn og formulering av differensialdiagnoser basert på dette.
MAX-360
Selvstendig kunne bestille og presist beskrive røntgen, OPG og CT ved traumer.
MAX-361
Selvstendig kunne bestille hensiktsmessige bildeundersøkelse ved evaluering av TMJ, og kunne forstå bilder på et grunnleggende nivå.
MAX-362
Ha kunnskap om nukleærmedisinske teknikker anvendt i maxillofacial kirurgi, herunder bruk av PET ved malign sykdom, SPECT ved kondylhyperplasi og Gallium scanning ved infeksjoner.
MAX-363
Ha kunnskap om hensiktsmessig implementering av intervensjonsradiologi og bruksområder innen maxillofacial kirurgi.
MAX-364
Ha kunnskap om vurdering av bilder i forbindelse med tumores i maxillofacial region.
MAX-365
Ha kunnskap om bruk av CT og OPG for vurdering av kjeveanatomi før plassering av implantater.
MAX-366
Ha kunnskap om normal radiologisk anatomi i maxillofacialregionen og tilgrensende strukturer inklusive cervikale del av ryggmarg.
MAX-367
Ha kunnskap om å granske radiologiske undersøkelser ved enkle og komplekse maxillofaciale traumer.
MAX-368
Ha kunnskap om biologisk basis og nøyaktighet av technetium- 99 benscanning ved diagnostisering av vekstforstyrrelser i maxillofacial region.
MAX-369
Ha kunnskap om MR-bilders rolle ved utredning av odontogene neoplasmer.
MAX-370
Ha kunnskap om valg av riktig nukleærmedisinsk undersøkelse ved utredning av kroniske infeksjoner, inklusive osteomyelitt.
MAX-371
Ha kunnskap om bruk av UL ved oral og maxillofacial kirurgi.
MAX-372
Selvstendig kunne formulere detaljerte differensialdiagnoser ved lesjoner i maxillofacialregionen ved bruk av avanserte bildeteknikker.
MAX-373
Kjenne til aktualiteten av CT og intrathekal kontrast for vurdering av lokalisasjon av cerebrospinalvæske-lekkasje.
MAX-374
Kjenne til behov for, korrekt bestille og tolke PET-scanning for stadieinndeling av hode-/halscancer og identifisering av residiv.
MAX-375
Kjenne til bruk av CT og UL presist for vurdering av infeksjon i dypere lag av halsen.
32.22 Spesielle teknikker innen maxillofacial kirurgi
MAX-376
Ha kunnskap om prinsippene ved laser og dens terapeutiske bruk.
MAX-377
Selvstendig kunne diagnostisere og velge kasus egnet for laser eller kryoterapi.
MAX-378
Selvstendig kunne utføre virtuell planlegging av kirurgisk prosedyre.
MAX-379
Under supervisjon kunne bruke navigasjon i TMJ kirurgi eller sekundær orbita rekonstruksjon.
MAX-380
Ha kunnskap om relevante komplekse prosedyrer.
32.23 Annen spesifikk kompetanse
MAX-381
Ha kjennskap til maxillofacialkirurgiens internasjonale og nasjonale historie, organisasjoner og foreninger, og deres akademiske og politiske arbeid.
MAX-382
Ha kunnskap om utviklingen av fagets etablerte behandlingsprinsipper og operasjonsmetoder, og holde seg teoretisk og praktisk oppdatert i disse.
MAX-383
Selvstendig kunne legge strukturert plan og innarbeide rutiner for vedlikehold av faglig oppdatering.
MAX-384
Selvstendig kunne tilpasse/velge riktig ressurs som står i forhold til kompleksitet og omfang av aktuell problemstilling eller spørsmål.
MAX-385
Selvstendig kunne undervise og motivere LIS og studenter i forbindelse med visitt, poliklinikk eller i andre læresituasjoner.
MAX-386
Selvstendig kunne samarbeide med palliative team.
MAX-387
Kjenne til og erkjenne andre medarbeideres ekspertise og spesialområder.
MAX-388
Selvstendig kunne være samfunnsmedisinsk rådgiver for folkehelseperspektivet i maxillofacialkirurgi.
MAX-389
Selvstendig kunne anvende lovverk for å håndtere maxillofacialkirurgiske pasienter med yrkesskader og varige mén.
MAX-390
Selvstendig kunne foreta innrapportering av meldepliktige sykdommer til myndighetene, herunder meldinger om hode-/halscancer til kreftregisteret.
MAX-391
Selvstendig kunne vurdere maxillofaciale henvisninger til spesialisthelsetjenesten og vite om lovverk for fritt sykehusvalg.
MAX-392
Ha kjennskap til rasjonell kirurgisk praksisdrift.
MAX-393
Selvstendig kunne prioritere i egen arbeidsinnsats og rasjonell tidsbruk.
C33. Medisinsk biokjemi
33.1 Analyse og måleprinsipper
MBK-001
Ha god kunnskap om enzymatiske metoder.
MBK-002
Ha god kunnskap om elektrokjemiske og spektrofotometriske metoder.
MBK-003
Ha god kunnskap om turbidimetri.
MBK-004
Ha god kunnskap om nephelometri.
MBK-005
Ha god kunnskap om flowcytometri.
MBK-006
Ha god kunnskap om absorpsjon.
MBK-007
Ha god kunnskap om fluorescens.
MBK-008
Ha god kunnskap om impedanse.
MBK-009
Ha god kunnskap om kromatografi.
MBK-010
Ha god kunnskap om massespektrometri.
MBK-011
Ha god kunnskap om immunoassay.
MBK-012
Ha god kunnskap om elektroforese.
MBK-013
Ha god kunnskap om isoelektrisk fokusering.
MBK-014
Ha god kunnskap om metoder brukt i koagulasjonsanalyser.
MBK-015
Ha god kunnskap om metoder brukt ved pasientnære analyser.
MBK-016
Ha god kunnskap om mikroskopi.
MBK-017
Ha god kunnskap om tørrkjemi.
MBK-018
Ha god kunnskap om PCR.
MBK-019
Ha god kunnskap om sekvensering.
MBK-020
Ha god kunnskap om andre molekylærgenetiske metoder.
33.2 Feilkilder
MBK-021
Ha god kunnskap om analytiske feilkilder og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-022
Ha god kunnskap om preanalytiske og postanalytiske feilkilder, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
33.3 Diagnostisk nøyaktighet
MBK-023
Ha god kunnskap om metoder for å vurdere diagnostisk nøyaktighet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-024
Ha god kunnskap om nomenklatur og måleenheter.
MBK-025
Beherske etablering av referansegrenser og kliniske beslutningsgrenser.
MBK-026
Ha god kunnskap om generell statistikk og tilstøtende emner som er sentrale for medisinsk biokjemisk laboratorievirksomhet.
Selvstendig kunne benytte dette i laboratoriehverdagen, herunder sensitivitet og spesifisitet, prediktiv verdi, signifikante endringer, biologisk og analytisk variasjon samt Receiver Operating Characteristic kurve.
MBK-027
Ha kjennskap til prinsipper for biokjemisk screeningprogram, fordeler og ulemper.
Ha kjennskap til screeningprogram av ulike pasientgrupper.
33.4 Kvalitetskontroll
MBK-028
Ha god kunnskap om kvalitetsovervåkning av laboratorieanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-029
Selvstendig kunne gjennomføre og vurdere resultater fra validering/verifisering inkludert bedømmelse av kliniske krav, sporbarhet, riktighet, presisjon, interferens, holdbarhet, samkjøring av instrumenter og kontrollsystem.
MBK-030
Ha god kunnskap om interne og eksterne analysekontrollsystemer og analytiske kvalitetskrav.
33.5 Organisering og drift av laboratoriet
MBK-031
Ha god kunnskap om organisering og drift av eget laboratorium.
MBK-032
Ha kjennskap til prosessen for anskaffelse av analyseinstrumenter og annet kostbart medisinsk utstyr.
MBK-033
Ha kjennskap til lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet.
MBK-034
Ha god kunnskap om prøvens gang i laboratoriet, inkludert rekvirering, prøvetaking, prøvebehandling, oppbevaring og forsendelse nasjonalt og internasjonalt.
MBK-035
Ha kjennskap til drift og organisering ved medisinsk biokjemiske laboratorier med og uten universitetsfunksjoner.
MBK-036
Ha kjennskap til analysemetoder og repertoar ved sykehuslaboratorier innen andre laboratoriemedisinske spesialiteter.
33.6 Helse, miljø og sikkerhet
MBK-037
Ha kjennskap til helse- og miljømessige risikofaktorer ved kjemikalier, smittestoffer og radioaktive isotoper.
MBK-038
Ha kunnskap om rutiner ved stikkskader ved prøvetaking og i laboratoriet.
33.7 Implementere ny analyse i laboratoriet
MBK-039
Ha god kunnskap om implementering av ny analyse i laboratoriet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-040
Ha god kunnskap om vurdering av kostnad/nytte ved innføring av nye analyser i eget laboratorium.
MBK-041
Selvstendig kunne vurdere dokumentasjon fra instrument- og reagensleverandører, herunder metodebeskrivelser, pakningsvedlegg og klinisk nytteverdi.
MBK-042
Selvstendig kunne utarbeide informasjonsmateriale til bruk internt på laboratoriet, til klinikere og til pasienter.
MBK-043
Ha kjennskap til prissetting av analyser.
33.8 IKT
MBK-044
Ha kjennskap til uttrekk og analyse av data fra laboratorieinformasjonssystem (LIS).
MBK-045
Ha god kunnskap om eget journalsystem og laboratorieinformasjonssystem (LIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med.
MBK-046
Beherske de viktigste kanaler for elektronisk kommunikasjon med laboratoriets brukere.
33.9 Pasientnære analyser (PNA)
MBK-047
Selvstendig kunne gi råd om bruk av pasientnære analyser i sykehus, i primærhelsetjenesten og hos pasienter.
MBK-048
Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved pasientnær analysering.
33.10 Hematologi
MBK-049
Ha god kunnskap om hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-050
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av hematologiske sykdommer.
MBK-051
Selvstendig kunne vurdere hematologiske cytogrammer.
MBK-052
Selvstendig kunne vurdere blodutstryk, herunder normal morfologi, de viktigste patologiske funn og deres kliniske betydning.
MBK-053
Ha kunnskap om diagnostikk av hemoglobinopatier.
MBK-054
Ha god kunnskap om biokjemisk utredning av anemi.
33.11 Hemostase og koagulasjon
MBK-055
Ha god kunnskap om hemostase- og koagulasjonsforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-056
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av blødningstilstander og trombofiliutredning, samt monitorering av antikoagulasjonsbehandling.
33.12 Enzymer, proteiner og vevsskademarkører
MBK-057
Ha god kunnskap om sentrale enzymer, proteiner og vevsskademarkører brukt i medisinsk biokjemisk diagnostikk og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-058
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av leverfunksjon og leversykdommer.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
MBK-059
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av nyrefunksjon og nyresykdommer.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
MBK-060
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lidelser i gastrointestinaltraktus.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
MBK-061
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av hjertesykdommer.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
MBK-062
Ha god kunnskap om de viktigste plasmaproteiner til bruk for å diagnostisere aktiv prosess og kunnskap om hvordan akuttfasereaksjonen påvirker ulike plasmaproteiner.
MBK-063
Selvstendig kunne vurdere biokjemiske analyser for diagnostikk av intratekal immunglobulinsyntese og nedsatt blod-hjernebarriere, herunder isoelektrisk fokusering av spinalvæske.
MBK-064
Selvstendig kunne vurdere spektrofotometrisk undersøkelse av spinalvæske ved mistanke om subaraknoidalblødning.
MBK-065
Ha kjennskap til spinalvæskeundersøkelser ved diagnostikk av sykdommer i CNS.
MBK-066
Ha kunnskap om kjemisk og morfologisk urinundersøkelse og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
33.13 Lipider
MBK-067
Ha kunnskap om lipidforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lipidforstyrrelser.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
33.14 Elektrolytter, blodgasser og syre-base
MBK-068
Ha god kunnskap om elektrolyttbalansen ved normale og patologiske tilstander.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
MBK-069
Ha god kunnskap om blodgasser og syre-base balansen ved normale og patologiske tilstander.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
33.15 Tumormarkører og elektroforese
MBK-070
Ha kunnskap om de vanligste tumormarkørene.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere undersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av de vanligste kreftsykdommer der tumormarkører brukes.
MBK-071
Ha kunnskap om hvilke tumormarkører som er anbefalt brukt ved screening, diagnostikk og oppfølging av kreftsykdom i sykehus og i primærhelsetjenesten.
MBK-072
Ha god kunnskap om monoklonale gammopatier.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
MBK-073
Selvstendig kunne beskrive proteinelektroforese og immuntyping i serum og ha god kunnskap om tilsvarende undersøkelser i urin.
33.16 Vitaminer og sporelementer
MBK-074
Ha kjennskap til fett- og vannløselige vitaminer, indikasjoner for å måle de ulike vitaminene og hvor analysene utføres.
MBK-075
Ha kunnskap om kobalamin og folat og indikasjoner for å måle disse.
Selvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser.
MBK-076
Ha god kunnskap om vitamin D og indikasjoner for å måle vitamin D.
Selvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser.
MBK-077
Ha kjennskap til ulike sporelementer, indikasjoner for å måle dem og hvor analysene utføres.
33.17 Endokrinologi
MBK-078
Ha god kunnskap om vanlige endokrinologiske sykdommer og relevante analyser.
Selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-079
Ha god kunnskap om endokrine akser og negativ tilbakekobling.
Selvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av sykdommer i hypofysen, thyreoidea, binyrene og gonadene.
MBK-080
Ha kjennskap til stimulerings- og hemningstester for endokrine akser og selvstendig kunne forstå tolkningen av disse.
MBK-081
Ha god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av diabetes mellitus.
MBK-082
Ha god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av osteoporose.
MBK-083
Ha god kunnskap om renin-, angiotensin-, aldosteron-systemet og utredning av endokrine årsaker til hypertensjon.
33.18 Immunologi
MBK-084
Ha kunnskap om de vanligste immunsviktstilstander som påvises ved analyser som utføres i medisinsk biokjemiske laboratorier.
33.19 Allergologi
MBK-085
Ha kunnskap innen fagfeltet allergologi, herunder indikasjon og tolkning av de mest brukte allergianalyser.
33.20 Farmakologi
MBK-086
Ha kjennskap til de vanligste legemiddelanalyser og rusmiddelanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-087
Ha kunnskap om vanlige legemiddelanalyser som brukes ved monitorering av behandling.
MBK-088
Ha kunnskap om vanlige rusmiddelanalyser.
Ha kjennskap til immunkjemiske og kromatografiske målemetoder til bruk ved rusmiddelanalyser.
MBK-089
Ha kjennskap til genetiske polymorfismer relatert til omsetningen av legemidler.
33.21 Medfødte stoffskiftesykdommer
MBK-090
Ha kjennskap til medfødte stoffskiftesykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
MBK-091
Ha kjennskap til når man skal mistenke en medfødt stoffskiftesykdom og hvor man skal sende prøver/henvende seg ved en slik mistanke.
MBK-092
Ha kjennskap til vanlige biokjemiske analyser som kan være avvikende ved medfødte stoffskiftesykdommer.
33.22 Akademisk kompetanse
MBK-093
Selvstendig kunne utarbeide forslag til forskningsprotokoll og søknader til relevante instanser.
MBK-094
Beherske basale og ha kjennskap til avanserte statistiske analyser.
MBK-095
Selvstendig kunne forfatte tekst til laboratorie-håndbok basert på sammenfatning av vitenskapelig litteratur, eller kunne bidra som medforfatter på vitenskapelige artikler.
33.23 Medisinsk biokjemi i klinisk virksomhet
MBK-096
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemiske analyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete kliniske situasjoner.
Selvstendig kunne ivareta kommunikasjonen mellom klinisk avdeling og laboratorium.
MBK-097
Ha god kunnskap om rekvirering og tolkning av medisinsk biokjemiske analyser i klinisk virksomhet.
MBK-098
Ha god kunnskap om samhandling mellom medisinsk biokjemi og klinisk virksomhet.
C34. Medisinsk genetikk
34.1 Klinisk genetikk – genetisk utredning og veiledning
GEN-001
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere, teste, veilede og følge opp pasienter og familier med både hyppige og sjeldne genetisk betingede tilstander.
GEN-002
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede sent debuterende tilstander, og tilhørende prediktiv og presymptomatisk testing.
GEN-003
Ha god kunnskap om medfødte utviklingsforstyrrelser, selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning samt selvstendig kunne foreta klinisk syndromutredning.
GEN-004
Ha god kunnskap om og beherske presentasjon av syndrompasienter på nasjonale/internasjonale syndrommøter/dysmorfologikonferanser.
GEN-005
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av stoffskiftesykdommer.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for metabolsk utredning, ha kjennskap til prinsippene bak dette, samt ha kjennskap til tolkning av funn.
GEN-006
Ha kjennskap til «nyfødtscreeningen».
GEN-007
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av tidlig og sent debuterende nevrologiske og nevromuskulære tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-008
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av tidlig og sent debuterende arvelige hjerte-karsykdommer, herunder kardiomyopatier, hjerterytmeforstyrrelser, lipidforstyrrelser og genetisk sykdom som i hovedsak affiserer blodkar, og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn
GEN-009
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av arvelig kreft og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-010
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av skjelettdysplasier og bindevevssykdommer og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-011
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av endokrinologiske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning. Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-012
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av sansedefekter, herunder høretap, synsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser av øret og øyet, og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-013
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av hematologiske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-014
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av nyresykdommer og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-015
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av immunologiske og inflammatoriske tilstander og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-016
Ha god kunnskap om genetisk veiledning og genetisk utredning av sjeldne tilstander, herunder genetiske hudsykdommer, mosaikktilstander, gastrointestinale lidelser, lungelidelser, immunsvikt og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning.
Ha kjennskap til prinsippene bak slik utredning samt ha god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-017
Ha kjennskap til behandling og terapi av genetiske tilstander.
GEN-018
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne samle inn relevant informasjon som personlig anamnese og familie anamnese, inkludert oppsett av slektstre.
GEN-019
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne foreta en fullstendig klinisk dysmorfologiundersøkelse.
GEN-020
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere tentative diagnoser samt velge videre utredningsstrategi ut fra anamnese, klinisk undersøkelse og søk i genetisk litteratur og/eller genetiske databaser.
GEN-021
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne forstå, tolke og bruke resultatet av molekylærgenetiske og cytogenetiske laboratorieundersøkelser i pasientsaker.
GEN-022
Ha god kunnskap om genetisk veiledning som kommunikasjonsprosess og beherske kommunikasjon ved alle typer genetisk veiledning.
GEN-023
Ha god kunnskap om aktuelle etiske problemstillinger knyttet til medisinsk genetikk, herunder prediktiv genetisk testing, genetisk undersøkelse av barn samt genetisk testing i forbindelse med fosterdiagnostikk.
GEN-024
Ha kunnskap om krisereaksjoner og krisehåndtering relatert til genetisk veiledning.
GEN-025
Ha god kunnskap om hvordan poster og/eller muntlig innlegg relatert til genetisk forskning av internasjonal standard lages og selvstendig kunne presentere et slikt arbeid.
GEN-026
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initiere og gjennomføre tverrfaglig teamarbeid for pasienter med genetiske tilstander.
GEN-027
Ha god kunnskap om genetisk variasjon som årsak til sykdom og utviklingsavvik hos mennesker, spesielt mendelsk arvegang.
GEN-028
Ha god kunnskap om arvemønster ved imprintingssykdommer og uniparentale disomier.
GEN-029
Ha god kunnskap om arvemønster ved mitokondrielt nedarvede sykdommer.
GEN-030
Ha god kunnskap om arvegang ved mosaikktilstander.
GEN-031
Ha god kunnskap om variabel ekspressivitet og inkomplett penetrans.
GEN-032
Ha kunnskap om genetiske modifiserende faktorer og multifaktorielle tilstander.
GEN-033
Ha god kunnskap om arvegang ved ekspansjonssykdommer.
GEN-034
Ha god kunnskap om risikoberegning og arvegang ved balanserte strukturelle kromosomavvik.
GEN-035
Ha god kunnskap om alle typer X-bundet arvemønster, samt prinsippene bak X-inaktivering.
GEN-036
Ha kunnskap om grunnleggende cellebiologi.
GEN-037
Ha kunnskap om grunnleggende molekylærgenetikk.
GEN-038
Ha kunnskap om Loss-of-Function som mutasjonsmekanisme.
GEN-039
Ha kunnskap om Gain-of-Function som mutasjonsmekanisme.
GEN-040
Ha kunnskap om dominant-negativ effekt som mutasjonsmekanisme.
GEN-041
Ha kunnskap om spleisemaskineriet og hva en spleisemutasjon er.
GEN-042
Ha kunnskap om imprinting og epigenetiske mekanismer.
GEN-043
Ha kunnskap om 3D genomstruktur og hvordan endringer i denne kan forårsake sykdom.
GEN-044
Ha kunnskap om mitokondrielt DNA, herunder punktmutasjoner, bottle-neck effekt, mutasjonsload, mt-DNA depletion vs mtDNA deletions.
GEN-045
Ha god kunnskap om små og store kopitallavvik (CNV) inklusiv numeriske kromosomfeil.
GEN-046
Ha kjennskap til hvordan og hvorfor strukturelle kopitallsavvik og kromosomfeil oppstår.
GEN-047
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne beregne gjentagelsesrisiko ved mistanke om autosomal dominant, autosomal recessiv eller X-bundet sykdom i en familie, herunder bruk av bayesianske metodikk.
GEN-048
Ha kunnskap om prinsippene for sannsynlighetsregning dersom kun én mutasjon påvises ved antatt autosomal recessiv sykdom.
GEN-049
Ha kunnskap om genetisk epidemiologi.
GEN-050
Ha kunnskap om populasjonsgenetikk og selvstendig kunne regne seg frem til allelfrekvens og bærerfrekvens.
GEN-051
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke genetiske variantdatabaser.
GEN-054
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre prenatal genetisk veiledning og selvstendig kunne vurdere indikasjon for genetisk utredning i svangerskap, ha kunnskap om prinsippene bak fosterdiagnostikk samt ha god kunnskap om feilkilder og tolkning av funn.
GEN-055
Ha kunnskap om fosterutvikling, mutagenese og teratogenese.
GEN-056
Ha god kunnskap om de til enhver tid aktuelle metoder for genetisk fosterdiagnostikk samt selvstendig kunne vurdere fordeler og ulemper ved metodene.
GEN-057
Ha kunnskap om preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD).
GEN-058
Ha kunnskap om prøvetakingstidspunkter, risikoaspekter og praktisk gjennomføring av fosterdiagnostiske prosedyrer.
GEN-059
Ha kjennskap til føtal ultralydundersøkelse og kunnskap om sammenhengen mellom strukturelle fostermisdannelser og genomiske avvik.
GEN-060
Selvstendig kunne anvende kunnskap om prenatal diagnostikk i kommunikasjon med kollegaer og gravide pasienter.
GEN-061
Ha kunnskap om prøvetakingsmetoder, håndtering, identifisering, forsendelse og arkivering/oppbevaring av ulike prøvematerialer for diagnostikk av genetiske tilstander.
GEN-062
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre hudbiopsi.
GEN-063
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre munnhuleavskrap.
34.2 Laboratorieferdigheter
GEN-064
Ha kunnskap om de til enhver tid aktuelle laboratoriemetoder, herunder tidsbruk, ressursbruk, mulige feilkilder, samt styrker og svakheter ved de ulike analysene.
GEN-065
Ha kjennskap til praktisk utførelse av de viktigste laboratorieundersøkelsene.
GEN-066
Ha kjennskap til laboratorietekniske spørsmål som dreier seg om prøvetakning og feilsøking i laboratoriet.
GEN-067
Ha kjennskap til prinsippene for hvordan karyotypering utføres i prøver fra ulike vev, inkludert prenatale prøver.
GEN-068
Ha kjennskap til prinsippene for FISH-analyse.
Ha god kunnskap om indikasjon for analysen og tolkning av funn.
GEN-069
Ha god kunnskap om prinsippene for høyoppløselige metoder til å detektere kopitallsavvik.
Ha god kunnskap om indikasjon for analysen og tolkning av både kopitallsvariasjon og områder med tap av heterozygositet.
GEN-070
Ha god kunnskap om prinsippene for MLPA, inkludert metyleringsspesifikk MLPA.
Ha god kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.
GEN-071
Ha god kunnskap om prinsippene for Sanger sekvensering.
Ha god kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.
GEN-072
Ha god kunnskap om prinsippene for genomisk sekvenseringsteknologi.
Ha kunnskap om indikasjon for slik undersøkelse og tolkning av funn, samt svakheter, feilkilder og begrensninger ved analysen og tolkningen.
GEN-073
Ha kjennskap til prinsippene for fragmentanalyser og Triplet-Primed PCR for undersøkelse av utvalgte ekspansjonssykdommer, samt god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-074
Ha god kunnskap om prinsippene for DNA-basert trisomitest brukt i hurtigdiagnostikk av foster og nyfødte samt god kunnskap om tolkning av funn.
GEN-075
Ha kjennskap til prinsippene for funksjonelle analyser av genekspresjon.
Ha kunnskap om indikasjon for analysen samt tolkning av funn.
GEN-076
Ha kunnskap om prinsippene ved PCR og kjenne til de viktigste bruksområdene for analysen.
GEN-077
Ha kjennskap til prinsippene ved Southern Blot analyse, samt kjenne til indikasjon for analysen og tolkning av funn.
GEN-078
Ha kjennskap til prinsippene ved dyrkning av cellekultur.
GEN-079
Ha kjennskap til prinsippene for DNA-isolering fra ulike kilder.
GEN-080
Ha kjennskap til prinsippene ved gel elektroforese.
GEN-081
Ha kunnskap om hva en haplotype er og indikasjon for haplotyping.
GEN-082
Ha kjennskap til prinsippene for analyse av cellefritt DNA.
GEN-083
Ha kjennskap til assosiasjonsstudier.
GEN-084
Ha kjennskap til metoder for å undersøke 3D-genomstruktur, indikasjon for analysene og tolkning av resultat.
GEN-085
Ha god kunnskap om vurdering av innkomne prøverekvisisjoner og selvstendig kunne bestemme hvilke tester som bør utføres ved diagnostiske, bærer-, prediktive og presymptomatiske samt prenatale problemstillinger.
GEN-086
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere hastegrad av analyser ved diagnostiske, bærer-, prediktive og presymptomatiske samt prenatale problemstillinger.
GEN-087
Ha kunnskap om kost-nytte verdien av bestemte genetiske analyser ut fra et helse- og samfunnsøkonomisk perspektiv.
GEN-088
Ha god kunnskap om hvordan, og selvstendig kunne innhente informasjon om hvor, genetiske analyser tilbys, både innen- og utenlands.
GEN-089
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utforme svarrapporter som er forståelige for rekvirenten.
GEN-090
Ha god kunnskap om usikkerheten ved laboratoriesvar som gis ut, forstå begrensningene ved analysen og eventuelt kunne foreslå supplerende analyser.
GEN-091
Ha god kunnskap om gjeldende nomenklatur og internasjonale retningslinjer for svarutgivelse.
GEN-092
Ha god kunnskap om vurdering av VUS (variant av uavklart betydning), både på kopitall- og enkeltbasenivå.
34.3 Akademisk kompetanse og internasjonale kontakter
GEN-093
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne presentere oppdatert genetisk kunnskap og forskning, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljøet.
GEN-094
Selvstendig kunne knytte internasjonale kontakter innenfor fagfeltet, herunder delta i internasjonalt samarbeid om ultrasjeldne tilstander og registrere genetiske varianter anonymisert på matchmaker-databaser.
GEN-095
Selvstendig kunne identifisere saker som grenser mellom diagnostikk og forskning ved internasjonalt samarbeid, og under supervisjon diskutere strategi for disse sakene.
C35. Medisinsk mikrobiologi
35.1 Medisinsk mikrobiologi generelt: Teoretisk kunnskap
MMB-001
Ha god teoretisk kunnskap om basal mikrobiologi, herunder struktur, genetikk, taksonomi, fylogeni, epidemiologi for hovedtyper av bakterier, virus, sopp og parasitter.
MMB-002
Ha god teoretisk kunnskap om immunsystemet, herunder basale mekanismer, medfødt og ervervet immunitet, immundefekter.
MMB-003
Ha god teoretisk kunnskap om humane infeksjonssykdommer, herunder epidemiologi, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, forebygging.
MMB-004
Ha kunnskap om normalfloraen og dens betydning for helse og sykdom.
35.2 Medisinsk mikrobiologi generelt: Holdninger og etisk standard
MMB-005
Selvstendig kunne vurdere henvisninger både på klinikernes og fagets egne premisser, herunder:
  • søke å oppfylle klinikernes sentrale diagnostiske behov i størst mulig grad
  • erkjenne rett og plikt til å korrigere indikasjonsstillinger, endre metodevalg, og prioritere i henhold til fagets utvikling, rammebetingelser og ansvarlig ressursbruk
35.3 Sterilisering og desinfeksjon
MMB-006
Ha kunnskap om prinsippene og bruksområdene for steriliserings- og desinfeksjonsprosedyrer for instrumenter og smitteavfall samt ved tillaging av medier.
Ha kjennskap til metoder for overvåkning av slike prosesser.
35.4 Medisinsk mikrobiologi generelt: Prøvetaking, -transport og -håndtering
MMB-007
Ha god kunnskap om optimale metoder for prøvetaking, transport og mottak av prøver i laboratoriet.
35.5 Medisinsk mikrobiologi generelt: Databehandling
MMB-008
Ha kunnskap om og kunne praktisk bruke IT-systemer som brukes i laboratorier for medisinsk mikrobiologi.
35.6 Medisinsk mikrobiologi generelt: Rapportering av resultat
MMB-009
Selvstendig kunne kommunisere laboratorieresultat med adekvat tolkning og rådgiving.
MMB-010
Ha god kunnskap om laboratoriesvarets betydning for fornuftig antibiotikabruk og infeksjonskontroll.
35.7 Medisinsk mikrobiologi generelt: Substratproduksjon
MMB-011
Ha kjennskap til prinsippene for produksjon og kvalitetskontroll av dyrkningsmedier.
35.8 Medisinsk mikrobiologi generelt: Medisinsk vurdering
MMB-012
Selvstendig kunne vurdere hvilke prøvematerialer og analyser som er aktuelle ved gitte kliniske problemstillinger.
MMB-013
Selvstendig kunne vurdere eventuelle supplerende analyser underveis i analyseforløpet.
MMB-014
Selvstendig kunne tolke resultater av laboratorieprøver i forhold til den aktuelle kliniske problemstilling, og kunne anbefale eventuelle kontrollprøver eller supplerende prøver samt aktuelle behandlingsalternativer.
35.9 Medisinsk mikrobiologi generelt: Biotrygghet (biosafety) og biosikkerhet (biosecurity)
MMB-015
Ha kunnskap om nasjonalt regelverk for laboratoriearbeid og lagring av mikroorganismer.
MMB-016
Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer for transport av mikrobiologiske prøver.
MMB-017
Ha kunnskap om prinsippene for standard beskyttelsestiltak, smittefaregrupper og inneslutningsnivåer for laboratoriearbeid med mikrobiologiske prøver.
MMB-018
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for bruk av P3-laboratorier, samt under supervisjon kunne arbeide i P3-laboratorium.
MMB-019
Ha kunnskap om retningslinjer for risiko og sårbarhetsanalyse og kunne gjennomføre denne type analyser.
MMB-020
Ha kunnskap om lokale og nasjonale planer for mikrobiologisk beredskap.
MMB-021
Ha kunnskap om aktuelle pre- og posteksposisjonelle tiltak ved laboratoriesmitte.
MMB-022
Ha kjennskap til mikrobiologiske agens som kan bli brukt i bioterror, samt kjennskap til prosedyrer for håndtering av slike prøver.
35.10 Medisinsk mikrobiologi generelt: Infeksjonsimmunologi/serologi
MMB-023
Ha god kunnskap om prinsipper for serologiske metoder, herunder enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA/EIA), immunfluorescens, bruk av kontroller.
MMB-024
Ha kjennskap til produksjon av antigen og antistoff.
MMB-025
Under supervisjon kunne utføre immunoassaybaserte metoder inkludert hurtigtester.
MMB-026
Under supervisjon kunne utføre immunoblot.
MMB-027
Ha kunnskap om virus nøytralisasjonstest.
MMB-028
Ha kunnskap om aviditetsmåling.
35.11 Medisinsk mikrobiologi generelt: Mikroskopi
MMB-029
Ha kunnskap om prinsippene for lys-, fluorescens- og elektronmikroskopi.
MMB-030
Selvstendig kunne innstille et lysmikroskop.
MMB-031
Selvstendig kunne utføre vanlige fargemetoder, herunder:
  • Gram-preparat
  • syrefast farging
  • fluorescens
  • våtpreparat
  • Giemsa
MMB-032
Selvstendig kunne gjenkjenne ulike mikrober i mikroskop, samt kunne gjenkjenne artefakter, herunder:
  • bakterier
  • sopp
  • parasitter
35.12 Bakteriologi
MMB-033
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av bakterielle infeksjoner.
MMB-034
For dyrkning av aerobe og anaerobe bakterier selvstendig kunne velge:
  • medier, inkludert selektive medier, anrikningsmedier, kromogene medier
  • atmosfære
  • temperatur
MMB-035
Ha god kunnskap om kliniske situasjoner og problemstillinger som krever spesiell håndtering og vurdering av bakteriologiske prøver.
MMB-036
Selvstendig kunne så ut bakteriologiske rutineprøver mottatt i laboratoriet, inkludert utsæd med semi-/kvantitative metoder.
MMB-037
Selvstendig kunne vurdere vekst på bakteriologiske dyrkningsskåler og tolke funn.
Selvstendig kunne gjenkjenne mulige patogene bakterier i en blanding av kolonier på dyrkningsskåler.
Selvstendig kunne lage renkultur, nødvendig for videre arbeid.
MMB-038
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere anvendelse av molekylærbiologiske metoder til bakteriologisk diagnostikk.
MMB-039
Ha god kunnskap om bruk og nytte av massespektrometri i bakteriologisk diagnostikk.
MMB-040
Selvstendig kunne tolke bakteriologiske funn og gi råd og veiledning til kliniker.
MMB-041
Ha kunnskap om tilgjengelige bakteriologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
MMB-042
Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder i identifikasjon og typing av bakterieisolater.
MMB-043
Ha kunnskap om bruk av molekylærbiologiske metoder til typing av bakterier.
MMB-044
Ha kunnskap om prinsippene for biokjemisk og annen fenotypisk identifikasjon av bakterier.
MMB-045
Ha god kunnskap om aktuelle hurtigtester for bakterieantigen-påvisning.
MMB-046
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av mykobakterielle infeksjoner.
MMB-047
Ha god kunnskap om diagnostikk av prøver fra normalt sterile områder, herunder blodkulturer og spinalvæsker, og selvstendig kunne vurdere funn i slike prøver.
35.13 Virologi
MMB-048
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av virusinfeksjoner.
MMB-049
Selvstendig kunne vurdere valg av analyser og egnet prøvemateriale for påvisning av virusinfeksjoner.
MMB-050
Ha god kunnskap om bruk og nytte av serologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.
MMB-051
Ha god kunnskap om bruk og nytte av molekylærbiologiske metoder til virologisk diagnostikk, og selvstendig kunne vurdere anvendelse av disse i daglig arbeid.
MMB-052
Ha kunnskap om virusdyrkning i cellekultur, herunder egnede metoder og prinsipper.
MMB-053
Selvstendig kunne tolke virologiske analyseresultater for klinisk rådgivning og beslutning, infeksjonskontroll og forebygging av virusinfeksjoner.
MMB-054
Ha kunnskap om virusinfeksjoner som kan gi immunsvikt, inkludert epidemiologi, klinikk, laboratoriediagnostikk og forebygging.
MMB-055
Ha kunnskap om virusinfeksjoner assosiert til alvorlig immunkompromitterte pasienter, herunder klinikk og laboratoriediagnostikk.
MMB-056
Ha kunnskap om forebyggingsstrategier for virusinfeksjoner hos helsearbeidere, gravide og transplantasjonspasienter.
MMB-057
Ha kunnskap om tilgjengelige virologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
35.14 Mykologi
MMB-058
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av soppinfeksjoner.
MMB-059
Ha kunnskap om konvensjonelle (fenotypiske), molekylærbiologiske og immunologiske metoder for påvisning av sopp, samt inneha kunnskap om den enkelte metodes nytteverdi og begrensning.
MMB-060
Ha kunnskap om ulike mykologiske problemstillinger knyttet til immunsupprimerte pasienter.
MMB-061
Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for mykologisk diagnostikk.
MMB-062
Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for mykologisk diagnostikk.
MMB-063
Ha kjennskap til serologiske tester og antigenpåvisning ved soppinfeksjoner.
MMB-064
Ha kjennskap til vekstkrav og kunne velge relevante dyrkningsmedier for sopp.
MMB-065
Ha kunnskap om tilgjengelige mykologiske referansefunksjoner og muligheter for videre diagnostikk og typing.
MMB-066
Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av mykologiske funn.
35.15 Parasittologi
MMB-067
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, klinikk, mikrobiologisk diagnostikk, behandling og forebygging av de vanligst forekommende og viktigste parasittinfeksjoner.
MMB-068
Selvstendig kunne mikroskopere feces-preparat og blodutstryk for å se etter parasitter der dette er relevant.
Ha kunnskap om tilgjengelige molekylærbiologiske og immunologiske tester.
MMB-069
Selvstendig kunne vurdere klinisk relevans av parasittologiske funn.
MMB-070
Selvstendig kunne veilede kliniker i metoder for prøvetaking, valg av transportmedier og prøveforsendelse for parasittologisk diagnostikk.
MMB-071
Selvstendig kunne vurdere egnet prøvemateriale og valg av analyse for parasitter.
MMB-072
Under supervisjon kunne utføre konsentrering og forbehandling av prøver til mikroskopi for parasitter.
MMB-073
Kjenne til de viktigste parasittologiske henvisningslaboratorier i inn- og utland.
35.16 Sykehushygiene, smittevern og infeksjonsepidemiologi
MMB-074
Selvstendig kunne inneha rollen som smittevernkoordinerende lege i sykehus.
MMB-075
Ha god kunnskap om lokale infeksjonskontrollproblemer, inkludert infeksjonsutbrudd og håndtering av disse.
MMB-076
Ha kjennskap til retningslinjer for smittevern i sykehus på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå, inkludert kjennskap til nasjonale og internasjonale anbefalinger.
MMB-077
Ha kjennskap til organisering og arbeid innen smittevern lokalt og regionalt.
MMB-078
Selvstendig kunne gi råd om smittevern i kliniske og ikke-kliniske arealer.
MMB-079
Ha kunnskap om prinsippene for isolering av pasienter og selvstendig kunne anvende disse.
MMB-080
Ha kjennskap til nasjonale retningslinjer for kontroll av smittsomme sykdommer utenfor sykehus.
MMB-081
Ha kunnskap om desinfeksjons-, dekontaminerings- og steriliseringsteknikker som benyttes ved smittevern i sykehus.
MMB-082
Ha kunnskap om prinsippene for melding og epidemiologisk overvåkning av infeksjonssykdommer og antimikrobiell resistens, og ha kjennskap til lov- og forskriftskrav til rapportering av smittsomme sykdommer og utbrudd til folkehelsemyndighetene.
MMB-083
Ha kunnskap om smitteveier og forebyggende metoder mot nosokomial spredning av vanlige og viktige mikroorganismer.
MMB-084
Selvstendig kunne benytte kunnskap om infeksjonsforebygging og -kontroll i rådgivning om infeksjonspasienter.
MMB-085
Selvstendig kunne kommunisere effektivt med smittevernpersonell og klinikere, kunne koordinere infeksjonsforebygging og -kontroll og ivareta folkehelserelaterte aspekter i pasientbehandling.
MMB-086
Ha god kunnskap om basale smittevernrutiner i helsetjenesten.
35.17 Antimikrobielle midler
MMB-087
Ha god kunnskap om antimikrobielle midler, inkludert klassifikasjon, virkningsmekanismer og klinisk bruk.
MMB-088
Selvstendig kunne angi klinisk indikasjon for bruk av ulike antimikrobielle midler.
Ha kjennskap til deres bivirkningsprofil og resistensdrivende effekt.
MMB-089
Selvstendig kunne gi råd om antibiotikabehandling i henhold til nasjonale retningslinjer.
MMB-090
Ha kunnskap om prinsippene for farmakokinetikk og farmakodynamikk.
MMB-091
Selvstendig og kritisk kunne vurdere indikasjon for og rådgi om profylaktisk bruk av antimikrobielle midler.
MMB-092
Ha kunnskap om serumkonsentrasjonsmåling av antibiotika, antimykotika og antiviralia.
35.18 Resistens mot antimikrobielle midler
MMB-093
Ha kunnskap om klinisk relevante, naturlige og ervervede, resistensmekanismer hos vanlig forekommende bakterier.
Ha kjennskap til deres angrepspunkter, påvisningsmetoder og konsekvens for valg av antibiotikabehandling.
MMB-094
Ha kunnskap om klinisk viktige resistensmekanismer hos vanlig forekommende sopp og virus.
MMB-095
Ha kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og kjenne til systemer for resistensovervåkning.
MMB-096
Selvstendig kunne gjenkjenne bakterier og sopp med uvanlig resistensprofil.
MMB-097
Ha god kunnskap om kvalitetssikring av resistensbestemmelse og selvstendig kunne utføre feilsøking ved utilfredsstillende resultater av kvalitetskontroll.
MMB-098
Ha god kunnskap om fenotypisk og genotypisk resistensbestemmelse av bakterier og sopp.
MMB-099
Ha god kunnskap om prinsippene for etablering av kliniske brytningspunkter.
MMB-100
Selvstendig kunne utføre resistensbestemmelse av bakterieisolater med agardiffusjon og agargradientdiffusjon, og tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.
MMB-101
Ha kunnskap om bestemmelse av minste hemmende konsentrasjon (MIC) og minste baktericide konsentrasjon (MBC) for bakterieisolat ved buljongfortynning.
MMB-102
Under supervisjon kunne utføre resistensbestemmelse av gjærsoppisolater og selvstendig tolke resultatet i henhold til kliniske brytningspunkt.
MMB-103
Ha kunnskap om antiviral resistensbestemmelse.
35.19 Molekylærbiologiske og nyere metoder
MMB-104
Ha god kunnskap om sentrale teknikker herunder nukleinsyre amplifikasjonstester og DNA-sekvensering og deres anvendelse i mikrobiologisk diagnostikk.
MMB-105
Ha god kunnskap om prinsipper og problemstillinger knyttet til isolering av nukleinsyrer.
MMB-106
Ha kunnskap om design og validering av nukleinsyre amplifikasjonstester.
MMB-107
Ha kunnskap om prinsippene for tolkning av nukleinsyresekvens og selvstendig kunne tolke slike.
MMB-108
Ha kjennskap til mindre brukte og nye molekylærbiologiske- og andre teknikker, som kan være relevante for diagnostiske mikrobiologiske laboratorier.
MMB-109
Ha kunnskap om aktuelle molekylærbiologiske teknikker som benyttes innenfor utbruddskartlegging.
Ha kjennskap til styrker og svakheter ved de mest brukte metodene.
MMB-110
Selvstendig kunne anbefale relevante molekylærbiologiske tester ved ulike infeksjonsmedisinske problemstillinger og kjenne styrker og svakheter ved de ulike testene.
MMB-111
Selvstendig kunne vurdere nytten av fremvoksende teknologier innen diagnostikk sett i sammenheng med logistikk og kostnader i laboratoriet.
MMB-112
Ha kunnskap om prinsippene for oppbygning og organisering av mikrobers genomer.
MMB-113
Ha kjennskap til bioinformatiske metoder for analyse og sammenligning av mikrobielle genomer.
MMB-114
Ha kjennskap til det humane mikrobiom, hvilken betydning mikrobiomet har for helse og sykdom, og bioinformatiske metoder for analyse av metagenomdata.
35.20 Administrasjon og ledelse
MMB-115
Ha innsikt i ledelse, organisering og administrasjon av en medisinsk mikrobiologisk avdeling.
35.21 Kvalitetssikring
MMB-116
Ha god kunnskap om prinsipper for kvalitetssikring av mikrobiologisk laboratorievirksomhet.
MMB-117
Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.
MMB-118
Selvstendig kunne skrive og implementere nye metodebeskrivelser/prosedyrer.
MMB-119
Selvstendig kunne validere og verifisere nye metoder.
MMB-120
Ha kjennskap til kvalitetssikringssystemer, kvalitetsnormer og kvalitetskontrollinstanser for laboratoriearbeid og diagnostiske metoder.
MMB-121
Ha god kunnskap om betydning av revisjon og kvalitetskontroller.
MMB-122
Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.
MMB-123
Kunne bidra i etablering og evaluering av interne og eksterne kvalitetssystemer og kvalitetssikring.
MMB-124
Ha kunnskap om de eksisterende kvalitetskontrollordninger og selvstendig kunne behandle data fra disse ordningene.
MMB-125
Selvstendig kunne se til at prøver distribuert av en organisasjon for ekstern kvalitetskontroll blir håndtert korrekt i laboratoriet, og kunne følge opp resultat og feilanalyser.
MMB-126
Ha kjennskap til lovgivning som er relevant for faget medisinsk mikrobiologi, laboratoriedrift og helsepersonell.
35.22 Klinisk infeksjonsmedisin
MMB-127
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne håndtere infeksjonspasienter i sykehus.
MMB-128
Selvstendig kunne ta opp en relevant sykehistorie og håndtere vanlige og viktige infeksjonsmedisinske problemstillinger.
MMB-129
Selvstendig kunne skille mellom infeksjoner og andre tilstander basert på en samlet vurdering av kliniske opplysninger, laboratoriedata og epidemiologiske data.
MMB-130
Selvstendig kunne velge ut og tolke relevante infeksjonsmedisinske ikke-mikrobiologiske undersøkelser.
MMB-131
Selvstendig kunne samarbeide med kliniske kollegaer i andre spesialiteter om infeksjonsmedisinske problemstillinger.
MMB-132
Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer både i elektive og akutte situasjoner.
MMB-133
Ha kunnskap om og forståelse av rutiner på vakt og på post inkludert samarbeid og ansvarsfordeling mellom ulike spesialiteter og profesjoner.
MMB-134
Kunne utføre diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging av de vanligste og viktigste kliniske infeksjoner.
35.23 Pasientnære analyser
MMB-135
Ha kunnskap om pasientnære mikrobiologiske tester, herunder kvalitet, kvalitetskontroll, logistikk, ansvarsfordeling, opplæring av brukere samt svarrapportering.
C36. Nevrokirurgi
36.1 Faglig teoretisk kunnskap og akademisk kompetanse
NKI-001
Selvstendig kunne undersøke og utrede pasienter med akutte nevrokirurgiske tilstander, herunder som medlem av traumeteam undersøke og utrede multitraumatiserte pasienter, stille differensialdiagnoser og planlegge videre oppfølging og behandling.
NKI-002
Selvstendig kunne stille operasjonsindikasjon på akutte og elektive pasienter etter vurdering i akuttmottak/traumeteam, på poliklinikk og på sengepost.
NKI-003
Selvstendig kunne gjøre preoperativ vurdering av pasienter som skal opereres akutt og elektivt, herunder innhente relevant pasientinformasjon:
  • anamnese
  • klinisk undersøkelse
  • bildeundersøkelser
  • eventuelt andre supplerende undersøkelser
  • evaluere operasjonsindikasjon og type inngrep, operabilitet og risiko ved inngrepet
NKI-004
Selvstendig kunne formidle tilpasset og nødvendig informasjon til pasienten/pårørende om inngrepets art, hensikt og relevante komplikasjoner, samt innhente samtykke til inngrepet.
NKI-005
Selvstendig kunne planlegge et akutt og elektivt inngrep med leie, tilgang og nødvendig utstyr.
Selvstendig kunne vurdere spesielle utfordringer og risikomomenter under inngrepet, og bruk for eventuell spesiell kompetanse ved de vanligste nevrokirurgiske prosedyrer.
NKI-006
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gi god informasjon til relevant helsepersonell om den umiddelbare og langsiktige postoperativ oppfølging etter vanlige akutte og elektive nevrokirurgiske inngrep.
Selvstendig kunne følge opp pasienter på egen poliklinikk.
NKI-007
Ha god kunnskap om akutt- og langtidskomplikasjoner ved vanlige nevrokirurgiske inngrep og oppfølging og behandling av disse.
NKI-037
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
36.2 Basale kirurgiske ferdigheter
NKI-008
Ha god kunnskap om vev og vevshåndtering, kunne oppdatere og anvende anatomikunnskap og gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med et hvert nevrokirurgisk inngrep.
NKI-009
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte de vanligste nevrokirurgiske instrumenter under de vanligste nevrokirurgiske inngrep.
NKI-010
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende de til en hver tid gjeldene bildetekniske og nevrofysiologiske hjelpemidler under nevrokirurgiske inngrep.
36.3 Hodetraumer
NKI-011
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer hodeskader og skader på pre- og intrakraniale kar (arterier og vener).
NKI-012
Selvstendig kunne utføre:
  • innleggelse av intrakranial trykkmåler (ICP måler)
  • innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD)
NKI-013
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av:
  • skalletak- og enklere skallebasisfrakturer
  • epidurale hematom (EDH)
  • akutte og kroniske subdurale hematom (A/KSDH)
  • kontusjoner
NKI-014
Selvstendig kunne utføre:
  • hemikraniektomier
  • kranioplastikker
36.4 Intrakranielle tumorer
NKI-015
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av intrakraniale tumorer.
NKI-016
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av de vanligste supra- og infratentorielle tumorer herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer.
NKI-017
Ha kunnskap om transsphenoidal hypofysekirurgi.
NKI-018
Ha kjennskap til ikke-operativ behandling av intrakraniale tumorer, herunder:
  • gammakniv
  • protonbestråling
  • generell bestråling
  • cytostatika
  • andre medikamentelle behandlinger
36.5 Cerebrovaskulære lidelser
NKI-019
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av de ulike cerebrovaskulære lidelsene der nevrokirurgiske tiltak vil kunne være aktuelle, herunder:
  • hjerneblødninger (ICH)
  • intraventrikulære blødninger (IVH)
  • maligne hjerneinfarkt
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre supra- og infratentorielle kraniotomier med evakuering av intraparenchymatøse blødninger, hemikraniektomi ved maligne hjerneinfarkt og innleggelse av eksternt ventrikkeldren ved intraventrikulære blødninger.
NKI-020
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av subarachnoidale blødninger (SAH).
Kunne bidra i vurdering, planlegging og gjennomføring av operativ behandling av aneurismer og arteriovenøse malformasjoner (AVM) samt endovaskulær behandling av aneurismer og AVM sammen med spesialister med spisskompetanse i vaskulærkirurgi.
36.6 Hydrocephalus
NKI-021
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi og patofysiologi, og selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av alle typer hydrocephalus, herunder:
  • kommuniserende og obstruktiv hydrocephalus
  • normaltrykkshydrocephalus
  • post-traumatisk hydrocephalus
NKI-022
Selvstendig kunne utføre:
  • innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD)
  • innleggelse av ekstern lumbal drenasje
  • anleggelse av ventrikuloperitoneal (VP) shunt
Under supervisjon kunne utføre:
  • anleggelse av ventrikuloaterial (VA) shunt
  • anleggelse av lumboperitoneal (LP) shunt
  • tredje ventrikulostomi (ETV)
36.7 Spinale traumer
NKI-023
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer spinale traumer, herunder de ulike typene frakturer i cervikal, thorakal og lumbal columna med de mest brukte klassifikasjonssystemene samt skader på medulla og nerverøtter og klassifiseringen av disse.
NKI-024
Selvstendig kunne:
  • anlegge nakkekrage og skallestrekk
  • utføre fremre dekompresjon og fiksasjon cervikalt
  • utføre bakre dekompresjon cervikalt, thorakalt og lumbalt
Under supervisjon kunne:
  • anlegge halovest
  • utføre bakre fiksasjon cervikalt
  • utføre bakre fiksasjon thorakalt og lumbalt
  • utføre åpen og lukket reponering av cervikale luksasjoner og frakturer
36.8 Degenerative spinale lidelser
NKI-025
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de ulike degenerative tilstandene i columna.
NKI-026
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av cervikale og lumbale prolaps og bakre dekompresjon i hele columna, herunder:
  • dekompresjon av cervikale nerverøtter og medulla
  • dekompresjon av thorakal medulla
  • dekompresjon av lumbale nerverøtter
Kunne under supervisjon utføre bakre instrumentering i columna ved degenerative tilstander.
36.9 Spinale tumorer
NKI-027
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av spinale tumorer.
Under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling av spinale tumorer, herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer samt instrumentering ved tumor i columna.
Ha kunnskap om bruken av intraoperativ monitorering.
Ha kunnskap om ikke-operativ behandling av spinale tumorer herunder bestråling og cytostatika.
36.10 Infeksjoner i sentralnervesystemet (SNS)
NKI-028
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av infeksiøse tilstander i SNS.
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av infeksiøse tilstander i SNS, herunder punksjon og evakuering av intrakraniale og spinale abcesser.
36.11 Nevrokirurgiske tilstander hos barn
NKI-029
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av nevrokirurgiske tilstander hos barn (<18 år), herunder basale kunnskaper i medisinsk genetikk og prinsippene for famileutredning. Kunne under supervisjon planlegge og gjennomføre nevrokirurgisk behandling av barn, herunder:
  • medfødte tilstander
  • intrakraniale og spinale tumorer
  • nevrotraumer
  • infeksiøse tilstander i SNS
  • tilstander der funksjonelle nevrokirurgiske inngrep kan være aktuelle
NKI-030
Selvstendig kunne utføre behandling av hydrocephalus hos barn.
36.12 Funksjonell nevrokirurgi
NKI-031
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av tilstander der det kan være aktuelt med funksjonell nevrokirurgisk intervensjon.
Kunne delta i vurdering, planlegging og under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling med innlegging og bytting av baklofenpumper og nervestimulator.
Ha kjennskap til hovedprinsippene for innlegging av dyp hjernestimulering (DBS), epilepsikirurgi og smertekirurgi.
36.13 Perifer nevrokirurgi
NKI-032
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene innen perifer nevrokirurgi herunder entrapment-tilstander og tumorer i det perifere nervesystemet.
36.14 Bildediagnostikk
NKI-033
Ha god kunnskap om bildediagnostikk og selvstendig kunne bidra til den diagnostiske og behandlingsmessige beslutningsprosessen som baserer seg på denne modaliteten.
36.15 Nevrointensiv behandling
NKI-034
Kjenne til hovedprinsipper innen nevrointensiv behandling og mulighetene for rehabilitering og sosiale støtteordninger.
36.16 Læringsmål i nevrologi
NKI-035
Ha god kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene, nevrologisk undersøkelse og de viktigste nevrologiske utredningsmodalitetene.
Ha kunnskap om de vanligste nevrofysiologisk tester.
NKI-036
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi og under supervisjon kunne utrede og behandle:
  • slag
  • epilepsi
  • bevegelsesforstyrrelser
  • normaltrykkshydrocephalus
C37. Nevrologi
37.1 Grunnleggende kunnskap og ferdigheter
NEV-001
Beherske mottak, utredning, behandling og oppfølging av nevrologiske pasienter, herunder ha god kunnskap og selvstendig kunne utføre nevrologisk anamneseopptak, klinisk nevrologisk undersøkelse med tolking av funn og utføre standardiserte kognitive tester.
Ha god kunnskap i skriving av innkomstjournal, journalnotater og epikrise.
NEV-002
Ha god kunnskap om de ulike pasientgruppene ved en nevrologisk sengepost, og selvstendig kunne fungere som postansvarlig lege.
NEV-003
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av polikliniske nevrologiske pasienter.
37.2 Akuttnevrologi
NEV-004
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere akuttnevrologiske tilstander i, herunder:
  • akutt hjerneslag og hjerneslagimitatorer
  • status epileptikus
  • nevroimmunologiske tilstander
  • hyperakutt hodepine inklusive subaraknoidal blødning
  • synkope og kramper
  • redusert bevissthet
  • akutt økt intrakranialt trykk
  • akutte perifere pareser
  • infeksjoner
  • tverrsnittslesjoner
  • akutte nevrotoksiske tilstander
  • akutte nevrometabolske tilstander
37.3 Nevrologisk tjeneste ved annen enhet
NEV-005
Ha god kunnskap om både sjeldne nevrologiske lidelser og generell nevrologi.
37.4 Nevroanatomi
NEV-006
Ha god kunnskap om det sentrale, perifere og autonome nervesystemet.
37.5 Bildetolkning
NEV-007
Selvstendig kunne tyde vanlige forandringer på MR og CT og kunne identifisere blødninger, tidlige infarktforandringer og romoppfyllende prosesser på bildeundersøkelse av hjernen.
Ha god kunnskap om begrensninger og nytte ved ulike bildeundersøkelser.
37.6 Nevrofysiologi
NEV-066
Ha kunnskap om nevrofysiologiske undersøkelser av nervesystemet, herunder EEG, EMG og nevrografi, fremkalte responser og søvnundersøkelser.
Under supervisjon kunne gjenkjenne de vanligste patologiske forandringene i et voksen EEG (skarp aktivitet).
Selvstendig kunne forstå detaljer i svarrapportene fra kliniske nevrofysiologer, og forstå hvilken betydning resultatene har for videre behandling.
37.7 Spesifikke prosedyrer og undersøkelser
NEV-009
Ha god kunnskap om indikasjon og kontraindikasjon for lumbal spinalpunksjon.
Beherske lumbalpunksjon med trykkmåling.
Selvstendig kunne tolke resultatet av spinalvæskeundersøkelse.
NEV-010
Ha god kunnskap om enkle autonome tester som ortostatisk blodtrykksmåling.
Ha kunnskap om når det er nødvendig å henvise til andre spesialundersøkelser av det autonome nervesystemet.
NEV-011
Ha god kunnskap om og beherske kvantifisering av nevrologiske symptomer og utfall.
Selvstendig kunne bruke de hyppigst brukte skåringsskjema.
NEV-012
Ha kunnskap om nevropsykologiske tester og selvstendig kunne utføre enkle nevropsykologiske tester.
NEV-013
Ha god kunnskap om indikasjon og prinsippet for de vanligste nevrofarmakologiske diagnostiske tester.
Selvstendig kunne utføre nevrofarmakologiske tester.
NEV-014
Ha god kunnskap om indikasjon for muskelbiopsi.
Selvstendig kunne vurdere patologens tolkning av muskelbiopsi og hvilken betydning dette har for videre oppfølging/behandling.
NEV-015
Ha kunnskap om indikasjon for nervebiopsi.
Under supervisjon kunne tolke et resultat av nervebiopsi og hvilken betydning dette har for videre oppfølging/behandling.
NEV-016
Ha god kunnskap om indikasjon for intramuskulær behandling med botulinumtoksin.
Selvstendig kunne diagnostisere fokale tonusforstyrrelser og vurdere om disse kan behandles med botulinumtoksin.
NEV-017
Ha god kunnskap om nevroimmunologiske undersøkelser og indikasjon for disse.
Selvstendig kunne tolke resultater og, sammenholdt med det kliniske bildet, beslutte videre behandling og oppfølging.
NEV-018
Ha god kunnskap om nevrogenetisk utredning, metoder og etiske dilemmaer.
NEV-020
Ha god kunnskap om indikasjon for blood patch.
NEV-021
Ha kunnskap om indikasjon for nerveblokader ved kroniske smertetilstander.
NEV-067
Ha kunnskap om urodynamiske undersøkelser, indikasjon og tolkning av resultater. Selvstendig kunne beslutte videre behandling og oppfølging.
37.8 Sykdomsspesifikke læringsmål
NEV-022
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling/behandlingsmuligheter ved tilstander som gir bevissthetsforstyrrelser.
NEV-023
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre klinisk vurdering ved hjernedødsdiagnostikk.
Selvstendig kunne utføre og tolke hjernestammereflekser.
37.9 Cerebrovaskulære sykdommer
NEV-024
Ha god kunnskap om, og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av cerebrovaskulære sykdommer.
Ha god kunnskap om behandling og medikamentenes virkningsmekanisme.
NEV-025
Ha god kunnskap om forebygging og beherske behandling av komplikasjoner ved hjerneslag.
NEV-026
Selvstendig kunne behandle pasienter med akutt hjerneinfarkt og akutt hjerneblødning i en nevrologisk overvåkingsenhet.
Ha god kunnskap om indikasjon for kirurgisk behandling.
NEV-027
Ha god kunnskap om morfologi og hemodynamikk i halskar samt indikasjon for transkranial Doppler.
NEV-028
Beherske grunnleggende ultralydundersøkelse inkludert farge-Doppler og spektral hastighets-Doppler av halskar.
NEV-029
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre trombolysevurderinger og behandling.
Ha god kunnskap om indikasjon for endovaskulær behandling.
NEV-030
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av andre cerebrale vaskulære sykdommer.
37.10 Nevrohabilitering/-rehabilitering
NEV-031
Ha god kunnskap om indikasjon for rehabilitering etter skade i nervesystemet eller ved kronisk sykdom i nervesystemet.
NEV-032
Ha god kunnskap om indikasjon for nevrohabilitering.
37.11 Hodepine
NEV-033
Ha god kunnskap om årsaker, utredning og behandling av akutt hodepine.
Ha kjennskap til spesifikke kliniske funn herunder temporal ømhet, stasepapiller, relevante nevrologiske symptomer.
Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av migrene, spenningshodepine, klasehodepine, trigeminusnevralgi og idiopatisk intrakranial hypertensjon.
Ha god kunnskap om injeksjonsbehandling ved hodepine.
Selvstendig kunne identifisere symptomer som kan representere alvorlig sekundær hodepine.
37.12 Nevroonkologi
NEV-034
Ha god kunnskap om symptomer, utredning, behandling og oppfølging av svulster i nervesystemet.
37.13 Epilepsi og andre anfallssykdommer
NEV-035
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av epilepsi og anfallssykdommer.
Ha god kunnskap om ulike anfallstyper og -syndromer.
NEV-036
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling av status epileptikus.
NEV-037
Ha kunnskap om typiske EEG-forandringer ved epileptisk anfall hos voksne (skarp aktivitet), og om indikasjon for langtids-EEG.
37.14 Nevroimmunologi
NEV-038
Ha kunnskap om immunsystemets oppbygning og funksjon.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroimmunologiske/inflammatoriske tilstander i nervesystemet.
NEV-039
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og starte behandling av MS attakker.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initiere sykdomsmodulerende behandling og planlegge videre oppfølging av dette.
Ha god kunnskap og selvstendig kunne initiere symptomatisk behandling ved MS.
Ha god kunnskap om differensialdiagnoser, immunmodulerende behandling og virkningsmekanismen for de viktigste behandlingsformene.
NEV-040
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging ved nevroimmunologiske tilstander utover MS.
37.15 Bevegelsesforstyrrelser
NEV-041
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede, diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med bevegelsesforstyrrelser.
NEV-042
Ha god kunnskap om, og ferdigheter i, utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Parkinsons sykdom og annen parkinsonisme. Ha god kunnskap om differensialdiagnoser og håndtering av disse.
NEV-043
Ha god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med ulike former av tremor, dystoni, ataksi, restless legg og andre former for bevegelsesforstyrrelser.
37.16 Nevrodegenerative lidelser
NEV-044
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med nevrodegenerative lidelser.
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med motornevronsykdommer og tilstander med kognitiv svikt.
37.17 Nevromuskulære lidelser og sykdommer i det perifere nervesystem
NEV-045
Ha god kunnskap om og beherske utredning av, behandling og oppfølging av pasienter med myopatier og andre muskelsykdommer.
NEV-046
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevromuskulære transmisjonssykdommer.
NEV-047
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevropatier.
NEV-048
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer i hjernenerver.
37.18 Spinale lidelser
NEV-049
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med spinale lidelser.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med cauda equina, tverrsnittslesjon og nerverotsaffeksjon.
Ha god kunnskap om indikasjon for kirurgi og annen behandling.
37.19 Muskel-/skjelettlidelser
NEV-050
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med muskel-/skjelettlidelser.
37.20 Smertetilstander
NEV-051
Ha god kunnskap om pasienter med ulike smertetilstander og beherske utredning, behandling og oppfølging av disse.
37.21 Infeksjoner i nervesystemet
NEV-052
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med infeksjoner i nervesystemet.
37.22 Autonome forstyrrelser, nevrourologi og seksuelle funksjonsforstyrrelser
NEV-053
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med autonome forstyrrelser.
Ha kunnskap om nevrourologi og seksuelle funksjonsforstyrrelser.
Ha kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av urogenitale forstyrrelser.
37.23 Nevrooftalmologi
NEV-054
Ha god kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevrooftalmologiske tilstander.
Ha kunnskap om differensialdiagnoser.
37.24 Nevrootologi
NEV-055
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av pasienter med nevrootologiske tilstander.
Ha god kunnskap om og beherske utredning, behandling og oppfølging av svimmelhet.
Ha god kunnskap om differensialdiagnoser. Selvstendig kunne utføre Dix-Hallpike test.
Selvstendig kunne bruke Frenzell brille.
37.25 Psykiatri
NEV-056
Ha kunnskap om og beherske vurdering av pasienter med endret stemningsleie, forstyrrelser i tanke, tale, atferd og persepsjon.
Ha kunnskap om dissosiative lidelser og behandling av disse.
37.26 Nevrointensiv behandling
NEV-057
Ha god kunnskap om nevrointensiv overvåkning og behandling.
37.27 Jus og trygdemessige aspekter
NEV-058
Ha god kunnskap om regelverk for bruk av tvang i somatisk institusjon.
Ha kunnskap om veiledning av nevrologiske pasienter og pårørende om ulike trygdeytelser og pasientforeninger.
Ha god kunnskap om og beherske utarbeidelse av spesialist- og sakkyndighetserklæringer.
37.28 Søvnsykdommer
NEV-059
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med søvnsykdommer.
37.29 Nevrotoksikologi
NEV-060
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter ved toksisk påvirkning av nervesystemet ved forgiftning, rus og medikamenter.
37.30 Nevrologiske manifestasjoner og komplikasjoner til primært ikke nevrologiske tilstander
NEV-061
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av nevrologiske komplikasjoner til indremedisinske, svangerskapsrelaterte og autoimmune lidelser.
37.31 Arbeidsbetingede nevrologiske lidelser
NEV-062
Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med arbeidsbetingede nevrologiske lidelser.
37.32 Palliasjon
NEV-063
Ha god kunnskap om etiske problemstillinger og behandling ved livet slutt.
Ha god kunnskap i kommunikasjon om nevrologiske sykdommer med alvorlig prognose.
37.33 Nevrokirurgi
NEV-064
Ha god kunnskap om de vanligste nevrokirurgiske problemstillinger og inngrep, inkludert nevrologisk vurdering av traumepasienter i akuttfasen.
Ha god kunnskap om oppfølging av nevrokirurgisk behandlede pasienter.
NEV-065
Ha god kunnskap om CNS-shunt og beherske kliniske tegn på over- eller underdrenasje (shuntsvikt).
Ha kunnskap om avlesning av eventuell ventilmotstand.
37.34 Kliniske studier – nevrologi
NEV-068
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C38. Nukleærmedisin
C38.1 Strålevern
NUK-103
Ha god kunnskap om radioaktivitet, strålefysikk og strålebiologi.
NUK-104
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere hvordan stråleeksponering for pasienter, personale, pårørende og besøkende kan minimaliseres i henhold til ALARA-prinsippet.
NUK-105
Ha god kunnskap om strålevernloven og strålevernforskrifter relevant for nukleærmedisinsk virksomhet.
NUK-106
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere og prioritere henvisninger i henhold til vanlig praksis, og gjeldende nasjonale og internasjonale anbefalinger.
C38.2 Nukleærmedisinsk basalfag
NUK-107
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre måling av radioaktivitet med de vanligste typene måleinstrumenter, inkludert dosekalibrator.
NUK-108
Ha god kunnskap om teknologi for de forskjellige nukleærmedisinske kameratypene.
NUK-109
Ha god kunnskap om akkvirering og selvstendig kunne utføre rekonstruksjon av nukleærmedisinske undersøkelser. Ha god kunnskap om attenuasjonskorreksjon ved SPECT/CT og PET/CT. Ha kjennskap til attenuasjonskorreksjon ved PET/MR.
NUK-110
Ha kunnskap om de grunnleggende prinsippene for produksjon av radionuklider, herunder syklotron med forskjellige targets og de vanligste generatorsystemene.
NUK-111
Ha kunnskap om arbeidet i hot-lab. Under supervisjon kunne delta i tillaging av de vanligste radiofarmasøytiske legemidlene.
NUK-112
Ha kunnskap om kvalitetskontroll av radiofarmasøytiske legemidler.
NUK-113
Ha kunnskap om kvalitetskontroll av nukleærmedisinske kameratyper.
NUK-114
Ha kunnskap om de grunnleggende prinsippene innen radiokjemi og radiofarmasi.
NUK-115
Ha god kunnskap om bruk av semikvantitative og kvantitative målinger ved nukleærmedisinske undersøkelser.
C38.3 Nukleærmedisinsk organdiagnostikk
NUK-116
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk undersøkelse av skjelett og benmarg.
NUK-117
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre ergometri og farmakologisk belastning, samt selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk myokardperfusjonsundersøkelse.
NUK-118
Ha god kunnskap om EKG-styrt hjertefunksjonsundersøkelse basert på merking av autologe erytrocytter (MUGA), inkludert indikasjon for undersøkelsen. Ha kjennskap til alternative utredningsmetoder, slik som ekkokardiografi og MR hjerte.
NUK-119
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk undersøkelse for påvisning av amyloid avleiring i hjertet og andre organer.
NUK-120
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinsk lungeventilasjons- og lungeperfusjonsundersøkelse, herunder både planare bilder og SPECT/CT.
NUK-121
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser for benigne sykdommer i tyreoidea. Ha kunnskap om bruk av ultralydundersøkelse og finnålscytologi som supplement til nukleærmedisinsk tyreoideaundersøkelse.
NUK-122
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske paratyreoideaundersøkelser. Ha kunnskap om bruk av ultralydundersøkelse og CT som supplement til nukleærmedisinsk paratyreoideaundersøkelse.
NUK-123
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av fordøyelsessystemet.
NUK-124
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske miltundersøkelser.
NUK-125
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske nyreundersøkelser.
NUK-126
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive clearance-målinger (GFR).
NUK-127
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske sentinel node (SN) undersøkelser.
NUK-128
Selvstendig kunne foreta injeksjon og kutan markering ved nukleærmedisinsk sentinel node (SN) undersøkelse. Ha kjennskap til praktisk bruk av gammaprobe for lokalisering av sentinel node (SN) peroperativt.
NUK-129
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved nevrodegenerative sykdommer. Ha kunnskap om nukleærmedisinske undersøkelser ved avleiringssykdommer i hjernen.
NUK-130
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved sykdommer i det dopaminerge systemet.
NUK-131
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved lokale og systemiske inflammasjons- og infeksjonstilstander.
NUK-132
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av lymfesystemet ved spørsmål om lymfødem.
C38.4 Onkologisk diagnostikk i nukleærmedisin
NUK-133
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende TNM-klassifikasjon og stadieinndeling av kreft relevant for nukleærmedisinske undersøkelser. Ha god kunnskap om internasjonal terminologi for angivelse av lokalisasjon av lymfeknuter ved forskjellige krefttyper.
NUK-134
Ha kunnskap om PET-undersøkelse ved maligne hjernesvulster.
NUK-135
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av øre-nese-hals (ØNH)-kreft.
NUK-136
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved kreft i tyreoidea.
NUK-137
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser ved feokromocytom, paragangliom og nevroblastom.
NUK-138
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av lungekreft.
NUK-139
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved brystkreft.
NUK-140
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved primærdiagnostikk og oppfølging av kreft i fordøyelsessystemet.
NUK-141
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved nevroendokrin neoplasi.
NUK-142
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved gynekologisk kreft.
NUK-143
Ha god kunnskap om og selvstendig tolke/beskrive PET-undersøkelse ved urogenital kreft.
NUK-144
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved prostatakreft.
NUK-145
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse ved lymfom, herunder i primærdiagnostikk, interim responsevaluering, sluttevaluering, ved residivmistanke og ved mistanke om transformert lymfom.
NUK-146
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging ved malignt melanom.
NUK-147
Ha kunnskap om PET-undersøkelse i primærdiagnostikk og oppfølging av sarkomer.
NUK-148
Ha god kunnskap om bruk av PET-undersøkelse i planlegging av ekstern strålebehandling.
C38.5 Radionuklidterapi
NUK-149
Ha god kunnskap om de vanligste typer radionuklidbehandlinger.
NUK-150
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne anvende dosimetri til radionuklidbehandling, herunder vurdering av både doseberegning for kritiske organer og tumordosimetri.
NUK-151
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre behandling med 131I av benigne sykdommer i tyreoideakjertelen.
NUK-152
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre behandling med 131I av maligne sykdommer i tyreoideakjertelen.
NUK-153
Ha god kunnskap om målrettet radionuklidbehandling ved differensierte nevroendokrine tumores.
NUK-154
Ha god kunnskap om målrettet radionuklidbehandling ved metastasert prostatakreft.
C38.6 Nukleærmedisinske undersøkelser av barn
NUK-155
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke/beskrive nukleærmedisinske undersøkelser av barn.
Ha god kunnskap om praktisk tilrettelegging og gjennomføring av nukleærmedisinske undersøkelser av barn.
C38.7 Radiologi for nukleærmedisin
NUK-156
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT i caput.
NUK-157
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av collum.
NUK-158
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av thorax.
NUK-159
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av abdomen/bekken.
NUK-160
Ha god kunnskap om snittanatomi og sykdomsprosesser som sees ved lavdose CT av ekstremitetene.
NUK-161
Ha kunnskap om bildedanning, strålefysikk og strålebelastning ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel.
NUK-162
Ha kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder og protokoller ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel.
NUK-163
Ha kunnskap om organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved CT-undersøkelser med kontrastmiddel (caput/collum/thorax/abdomen/bekken).
NUK-164
Under supervisjon kunne tolke/beskrive CT-undersøkelser med kontrastmiddel.
NUK-165
Ha kunnskap om bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.
NUK-166
Ha kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av ulike faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling.
NUK-167
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre medikamentadministrasjon ved konstrastmiddelreaksjon.
NUK-168
Ha kjennskap til indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder, protokoller/sekvenser ved MR-undersøkelser.
NUK-169
Ha god kunnskap om sikkerhet for pasienter og personalet ved MR-undersøkelser.
NUK-170
Ha kjennskap til normal anatomi fremstilt ved MR-undersøkelser.
NUK-171
Ha kjennskap til organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved MR-undersøkelser.
NUK-172
Under supervisjon tolke/beskrive MR-undersøkelser.
NUK-173
Ha kjennskap til indikasjoner, kontraindikasjoner, feilkilder og valg av prober ved UL-undersøkelser.
NUK-174
Ha kjennskap til normal anatomi fremstilt ved UL-undersøkelser.
NUK-175
Ha kjennskap til organdiagnostikk (patologi og normalvarianter) ved UL-undersøkelser.
NUK-176
Under supervisjon tolke/beskrive UL-undersøkelser.
C39. Onkologi
39.1 Generell del
ONC-001
Ha god kunnskap om og kunne håndtere onkologiske pasienter med hensyn til:
  • dosering, bivirkninger og valg av behandling
  • komorbiditet
  • polyfarmasi
  • vurdering av om behandling skal igangsettes, herunder vurdering av funksjonsnivå
ONC-002
Ha god kunnskap om og kunne håndtere pasienter i terminalfasen og håndtere vanlige plager som:
  • angst
  • dyspnoe
  • smerter
  • slim i luftveier
ONC-003
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere palliativ behandling relatert til:
  • smerte
  • kvalme
  • obstipasjon
ONC-004
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere og samtale med pasient og pårørende om relevante onkologiske problemstillinger, herunder:
  • gi helhetlig informasjon om utredning, diagnose, behandling, prognose, akutte bivirkninger og seneffekter
  • samtale om avslutning av aktiv tumorrettet behandling
  • formidle beskjeder på en empatisk måte
  • identifisere og håndtere med empati en kriserammet pasient og pårørende
  • være åpen og inkluderende, respektere pasientenes autonomi og deres rett til å delta i beslutningen om egen behandling innenfor etablert standardterapi
ONC-005
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne være administrator, herunder:
  • planlegge, gjennomføre og evaluere visittgang på sengepost sammen med andre leger og sykepleiere
  • lede tverrfaglige møter på en tydelig måte i henhold til oppsatt program
  • ta ledelsen ved mottak av pasient til akutt innleggelse eller andre akutte situasjoner
  • delta i planlegging og implementering av nye prosjekter i avdelingen
  • påta seg organisatoriske oppgaver i avdelingen
  • forstå og kunne kommunisere onkologiens rolle og plassering i forhold til andre spesialiteter
ONC-006
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne være helserådgiver, herunder:
  • redegjøre for den vitenskapelige evidens for sammenheng mellom risikofaktorer og utvikling av kreftsykdom
  • informere og gi råd om sammenhenger mellom livsstil og kreftrisiko til pasienter, helsepersonell og samfunnet for øvrig
  • forstå hvordan kostnadseffektivitet og kostnadsnytteanalyse av nye kreftmedisiner bestemmes
  • forstå de etiske, juridiske og helsepolitiske prinsipper som styrer bruk og innføring av nye behandlinger
  • forstå økonomiske og organisatoriske konsekvenser av å endre faglig praksis
ONC-007
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne opptre profesjonelt, herunder kunne:
  • vurdere egen faglig kompetanse, kjenne egne begrensinger og be om hjelp ved behov
  • ta initiativ til egen læring
  • bidra til et aktivt læringsmiljø
  • håndtere vanskelige situasjoner på arbeidsplassen, som feilbehandling og uheldige hendelser, i overensstemmelse med gjeldende lover og etiske standarder
  • anvende og fortolke relevant lovgivning og regler med relevans for spesialiteten onkologi
  • anvende etiske refleksjoner i beslutningsgrunnlag og evaluering av behandling
39.2 Mage- og tarmkreft
ONC-008
Ha god kunnskap om mage- og tarmkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.3 Brystkreft
ONC-009
Ha god kunnskap om brystkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.4 Urologisk kreft
ONC-010
Ha god kunnskap om prostata- og annen urologisk kreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.5 Lungekreft
ONC-011
Ha god kunnskap om lungekreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.6 Lymfekreft
ONC-012
Ha god kunnskap om lymfekreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.7 Føflekkreft og annen hudkreft
ONC-013
Ha god kunnskap om føflekkreft og annen hudkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.8 Kreft med ukjent utgangspunkt
ONC-014
Ha god kunnskap om kreft med ukjent utgangspunkt og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.9 Øre-, nese-, halskreft
ONC-015
Ha kunnskap om øre-, nese-, halskreft og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.10 Testikkelkreft
ONC-016
Ha kunnskap om testikkelkreft og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.11 Kreft i sentralnervesystemet (CNS)
ONC-017
Ha kunnskap om kreft i sentralnervesystemet (CNS) og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.12 Nevroendokrine svulster
ONC-018
Ha kunnskap om nevroendokrine svulster og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.13 Kreft i skjoldbruskkjertelen
ONC-019
Ha kunnskap om kreft i skjoldbruskkjertelen og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.14 Sarkom
ONC-020
Ha kunnskap om sarkom og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
  • vurdere henvisninger
  • lage individuelle behandlingsplaner
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.15 Endokrin kreft
ONC-021
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med endokrin kreft, herunder kunne:
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til TNM
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.16 Gynekologisk kreft
ONC-022
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med gynekologisk kreft, herunder kunne:
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele i henhold til TNM
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.17 Blodkreft
ONC-023
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med myelomatose, herunder kunne:
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
ONC-024
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med leukemi, herunder kunne:
  • rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
  • stadieinndele
  • responsevaluere behandlingen
  • vurdere når behandlingen bør avsluttes
39.18 Kreftbehandling
ONC-025
Ha god kunnskap om dosering og administrering av relevant systembehandling.
ONC-026
Ha kunnskap om høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) og kunne vurdere indikasjonen for behandlingen.
39.19 Smertelindring
ONC-027
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere smertebehandling med ulike administrasjonsformer, herunder peroral, transdermal, subcutan og intravenøs.
Kjenne indikasjon for og bruk av epidural og spinal smertebehandling.
39.20 Akutte tilstander
ONC-028
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved følgende onkologiske ø-hjelpssituasjoner:
  • trombose, emboli
  • vena cava superior-syndrom
  • medullakompresjon
  • hyperkalsemi
  • tumorlysesyndrom
  • paraneoplastiske syndromer
  • akutt (tumor-) blødning
  • nøytropen feber
  • pneumonitt
ONC-029
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling ved øyeblikkelig hjelp-situasjoner, herunder kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi for å lindre smerte og/eller bedre funksjon ved:
  • medullakompresjon
  • tumorblødning
  • vena cava superior-syndrom
39.21 Komplikasjoner og bivirkninger av kreftbehandling
ONC-030
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved komplikasjoner eller bivirkninger av systemisk onkologisk behandling, herunder:
  • akutt anafylaksi
  • myelosuppresjon
  • infeksjoner
  • kvalme og oppkast
  • blødninger
  • obstipasjon/diaré
  • mukositt
  • organtoksisitet
  • pyreksi
  • hypertensjonendokrinopatier
  • okulær toksisitet
ONC-031
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av infertilitet etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-032
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av fatigue/kronisk tretthetssyndrom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-033
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av lungesykdom, herunder pneumonitt og lungefibrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-034
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hjertesykdom herunder klaffeskade, myokardskade og ischemisk hjertesykdom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-035
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av osteoporose og osteonekrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-036
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hudskade, herunder fibrose i hud og underhud etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-037
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av muskelatrofi etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-038
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hypotyreose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-039
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av lymfødem etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-040
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av tannhelse etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-041
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av sekundærcancer etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-042
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av nevropatier/medullopati etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-043
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av vekstforstyrrelser hos barn etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
ONC-044
Ha god kunnskap om forebygging, diagnostikk og behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler, herunder:
  • kunne generelle forholdsregler med tanke på intravenøs behandling
  • kunne symptomer på ekstravasasjon
  • ha kunnskap om potensiell vevstoksisitet av aktuell behandling
  • ha kunnskap om behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler
  • kunne vurdere behov for henvisning til annen spesialitet
39.22 Stråleterapi
ONC-045
Ha god kunnskap om strålefysikk og radioaktivitet, herunder:
  • vekselvirkningsprosesser
  • fotonstråling
  • partikkelstråling
  • doseberegning
  • dybdedosekurver/isodoser
  • dosimetri
  • dose-volumhistogrammer
ONC-046
Ha kunnskap om grunnleggende tekniske prinsipper i stråleterapien, spesielle behandlingsmetoder og pasientgrupper, lovverk og rapportering, herunder:
  • grunnleggende tekniske prinsipper ved lineærakseleratorer
  • grunnleggende tekniske prinsipper ved konvensjonell røntgen, CT, MR, PET og fusjon av ulike bildemodaliteter
  • vurdere indikasjonsstilling og kjenne prinsippene for radioaktiv jodbehandling
  • brachyterapi- planlegging og doseberegning
  • partikkelbehandling og de viktigste indikasjoner for denne behandlingen
  • forholdsregler ved strålebehandling av barn
  • relevante kapitler i lovverket vedrørende arbeid med ioniserende stråling (Strålevernet)
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte rapporteringssystem for uheldige behandlingsforløp og pasientskader.
ONC-047
Ha god kunnskap om planlegging og gjennomføring av strålebehandling, herunder:
  • vurdering av behandlingsindikasjon/rekvirere strålebehandling
  • definisjon av målvolum og risikoorganer
  • vurdering og godkjenning av doseplaner
  • vurdering og godkjenning av feltkontrollbilder
ONC-048
Ha god kunnskap om forskjellige behandlingsteknikker, herunder:
  • 3-D conformal (3-DCRT)
  • imageguided (IGRT)
  • intensitetsmodulert (IMRT/VMAT)
  • stereotaktisk
  • gating
ONC-049
Ha god kunnskap om effekt av ioniserende stråling på tumorvev og friskt vev:
  • radiobiologiske grunnprinsipper, effekt av:
  • totaldose
  • fraksjonering
  • tid
  • strålekvalitet
  • akutte bivirkninger
  • senfølger/skader
  • gaderingssystemer for registrering av bivirkninger/senskader (WHO, CTC, RTOG)
  • effekt av multimodalitetsbehandling; kombinasjon av stråleterapi med:
  • immunterapi
  • kjemoterapi
  • målstyrt terapi (targeted therapy)
  • hormoner
ONC-050
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for prostatakreft:
  • primær radikal (kurativ) behandling
  • postoperativ behandling
  • kombinasjon med endokrin behandling
  • palliativ behandling
ONC-051
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for brystkreft:
  • neoadjuvant behandling
  • adjuvant behandling
  • primær radikal behandling
  • kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
  • palliativ behandling
ONC-052
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for småcellet og ikke-småcellet lungekreft:
  • primær radikal behandling
  • preoperativ behandling
  • postoperativ behandling
  • kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
  • palliativ behandling
ONC-053
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for kreft i rectum:
  • primær radikal behandling
  • preoperativ behandling
  • postoperativ behandling
  • kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
  • palliativ behandling
ONC-054
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling for maligne lymfomer, herunder non-Hodgkin, både indolente og aggressive, og Morbus-Hodgkin.
Selvstendig kunne bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum, godkjenne doseplaner, vurdere kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling og palliativ behandling.
ONC-055
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for tumor cerebri, herunder primære CNS-tumores:
  • primær radikal behandling
  • kombinasjon med kjemoterapi
  • postoperativ behandling
  • palliativ behandling
ONC-056
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med øre-, nese-, halskreft:
  • primær radikal behandling
  • postoperativ behandling
  • kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
  • palliativ behandling
ONC-057
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med hudkreft:
  • postoperativ behandling
  • kombinasjon med systembehandling
ONC-058
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med sarkom:
  • primær radikal behandling
  • postoperativ behandling
  • kombinasjon med kjemoterapi
  • palliativ behandling
ONC-059
Selvstendig kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi ved skjelett- og bløtvevsmetastaser for å lindre smerte og/eller bedre funksjon.
39.23 Indremedisin
ONC-060
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre basal hjerte- og lungeredning. Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av akutt hjertesykdom.
ONC-061
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle akutt hjerneslag.
ONC-062
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle sepsis.
ONC-063
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle dyp venetrombose (DVT)/lungeemboli.
ONC-064
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle binyrebarksvikt.
ONC-065
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt delir.
ONC-066
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle vanlige indremedisinske tilstander, herunder:
  • Nyresykdommer: Nyresvikt. Elektrolyttforstyrrelser. Hypertensjon.
  • Hjertesykdommer: Hjertesvikt. Atrieflimmer.
  • Endokrinologi: Diabetes mellitus. Hypo-/hyperthyreose.
  • Lungesykdommer: Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)/astma.
  • Infeksjonssykdommer: Meningitt. Pneumoni. Urinveisinfeksjon. Infeksjoner i gastrointestinaltraktus, inklusive galleblære, galleveier og tynn- og tykktarm. Erysipelas. Herpes zoster. Invasive og non-invasive soppinfeksjoner.
  • Gastroenterologi: Dyspepsi. Ulcus ventriculi/duodeni. Pankreatitt. Hemoroider.
  • Blodsykdommer: Anemi. Maligne blodsykdommer. Ikke-maligne blodsykdommer.
ONC-067
Selvstendig kunne:
  • tolke EKG
  • tolke røntgen thorax
  • indikasjon for CPAP/BiPAP
  • ta og tolke arteriell blodgass
  • tolkning av svar på dyrkningsprøver og resistensbestemmelse
  • forordning av adekvat antimikrobiell behandling
39.24 Medisinsk genetikk
ONC-068
Ha kunnskap om arvelig kreft og kjenne indikasjon for genetisk utredning.
39.25 Kliniske studier – onkologi
ONC-069
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
C40. Ortopedisk kirurgi
40.1 Basiskompetanse
ORT-001
Kunne aseptisk prosedyre, prinsipper for vask og steril oppdekning, prinsipper for leiring og bandasjeringsteknikk ved ulike ortopediske inngrep.
ORT-002
Selvstendig kunne behandle akutte og kirurgiske sår, herunder debridement, vevsbehandling, suturteknikk og bruk av forebyggende antibiotika.
ORT-003
Selvstendig kunne bestille relevant og ressurseffektiv bildediagnostikk og kjenne til risiko og kontraindikasjoner ved ulike bildediagnostiske modaliteter.
ORT-004
Selvstendig kunne redegjøre for de hyppigste postoperative komplikasjoner og iverksette utredning og behandling av:
  • infeksjon i sår
  • dyp venetrombose
  • blødning/sepsis/nerveskader
ORT-005
Selvstendig kunne bestille nødvendig preoperativ utredning med henblikk på kirurgi og anestesi.
ORT-006
Selvstendig kunne gjennomføre nødvendig smertebehandling av ortopediske pasienter.
ORT-007
Beherske diagnostikk og behandling av skadde pasienter, herunder selvstendig å kunne motta og innlede primær behandling av multitraumepasient og redegjøre for primær og sekundær gjennomgang.
ORT-008
Selvstendig kunne foreta diagnostikk, klassifikasjon og initial behandling for alle ortopediske brudd, herunder reponering og primærstabilisering.
ORT-009
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle hyppigst forekommende distorsjoner, ligamentskader, luksasjoner, muskel- og senelesjoner.
ORT-010
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner for og kunne utføre relevant osteosyntese ved de alminneligste forekommende brudd i over- og underekstremiteter.
ORT-011
Selvstendig kunne diagnostisere kar- og nervelesjoner ved alvorlige ekstremitetsskader, samt kunne diagnostisere og behandle akutt kompartmentssyndrom.
ORT-012
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av de vanligst forekommende pseudartroser.
ORT-013
Beherske konservativ bruddbehandling.
ORT-014
Beherske operativ behandling av seneskader.
ORT-015
Selvstendig kunne gjennomføre operativ behandling av brudd i øvre femur, herunder innsetting av hemiproteser.
ORT-016
Selvstendig kunne utføre operativ behandling av brudd i underekstremitetene, herunder sperrenagling.
ORT-017
Selvstendig kunne utføre operativ behandling av brudd i overekstremitetene.
ORT-018
Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i columna.
ORT-019
Selvstendig kunne redegjøre for diagnostikk og behandling av stabile og ustabile columnafrakturer og iverksette initialbehandling.
ORT-020
Kunne starte utredning av skoliose og andre ryggdeformiteter og behandle disse under supervisjon.
ORT-021
Under supervisjon kunne utrede og foreslå behandling av degenerative lidelser i lumbalcolumna. Selvstendig kunne utrede og diagnostisere akutt nervekompresjon og tverrsnittslesjon samt viderehenvise til relevant avdeling.
ORT-022
Under supervisjon kunne utføre diagnostikk og initial behandling av infeksiøse rygglidelser.
ORT-023
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med thorakolumbale rotkompresjonssyndromer, herunder spinal stenose og skiveprolaps.
ORT-024
Under supervisjon kunne utføre operativ behandling i rygg.
ORT-025
Beherske diagnostikk og behandling av hoftelidelser.
ORT-026
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for totalprotese i hofte ved primær artrose og kjenne til prinsipper for konservativ behandling av degenerative hoftelidelser.
ORT-027
Ha kjennskap til årsaker til sekundær artrose inkludert sekvele etter proksimale femurfrakturer, og følgetilstander av ulike hoftesykdommer hos barn.
ORT-028
Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for tidlige og sene komplikasjoner etter primærprotese i hofte.
ORT-029
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjoner for revisjon av hofteproteser.
ORT-030
Ha kjennskap til behandling av de vanligste ekstraartikulære tilstander omkring hofte.
ORT-031
Under supervisjon kunne sette inn totalprotese i hofte.
ORT-032
Beherske diagnostikk og behandling av knelidelser.
ORT-033
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for primær kneprotese samt kjenne til prinsipper for konservativ behandling av degenerative knelidelser.
ORT-034
Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for tidlige og sene komplikasjoner etter primær kneprotese.
ORT-035
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for revisjon av kneprotese.
ORT-036
Ha kjennskap til behandling av de vanligste ekstraartikulære tilstander omkring kne.
ORT-037
Under supervisjon kunne sette inn totalprotese i kne.
ORT-038
Beherske diagnostikk og behandling av tilknyttet artroskopisk kirurgi og idrettstraumatologi.
ORT-039
Selvstendig kunne diagnostisere, forebygge og behandle vanlige overbelastningsskader i bevegelsesapparatet:
  • fremre knesmerter
  • Mb Schlatter
  • tendinopatier
ORT-040
Selvstendig kunne stille indikasjon for og selvstendig utføre diagnostisk artroskopi/skylling av kneledd.
ORT-041
Selvstendig kunne diagnostisere akutt og kronisk instabilitet i kne, kjenne til initial behandling og kjenne indikasjoner for stabiliserende kirurgi.
ORT-042
Selvstendig kunne diagnostisere og initialt behandle akutte kneskader herunder hemartros og låst kne.
ORT-043
Selvstendig kunne utføre enkel kneskopi, herunder:
  • fjerning av corpus librum
  • behandling av menisklesjoner
  • gjenkjenne bruskforandringer Under supervisjon kunne utføre kneskopi utover meniskreseksjon.
ORT-044
Beherske diagnostikk og behandling av sykdom og skade i skulder.
ORT-045
Selvstendig kunne diagnostisere kroniske skulderplager, herunder avgrensning mot nakke- og thoraxpatologi.
ORT-046
Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved:
  • impingement i skulder
  • adhesjonskapsulitt
ORT-047
Kjenne til diagnostikk og behandling ved:
  • cuffrupturer
  • superior labrum anterior posterior (SLAP) og bicepspatologi
  • kronisk instabilitet i skulder og akromioklavikularledd (AC-ledd)
  • akromioklavikularleddsartrose
  • skulderleddsartrose
ORT-048
Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved akutte skulderskader:
  • skulderluksasjoner
  • akutte cuffrupturer
  • akutte AC-luksasjoner
ORT-049
Selvstendig kunne utføre enkel skulderskopi. Under supervisjon kunne utføre enkel skulderskopi utover akromionreseksjon.
ORT-050
Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner.
ORT-051
Selvstendig kunne foreta akutt behandling av ortopediske infeksjoner i bløtdeler, seneskjeder, ben og ledd, herunder den diabetiske fot.
ORT-052
Selvstendig kunne diagnostisere og initiere behandling ved infeksjoner i proteseledd.
ORT-053
Selvstendig kunne utføre revisjon ved dype infeksjoner.
ORT-054
Beherske diagnostikk knyttet til tumores, herunder:
  • ha kjennskap til de maligne ben- og bløtdelssvulster som forekommer, kjenne til tidlige symptomer ved svulstsykdom, hvordan symptomene utredes og hvilke henvisningsrutiner som gjelder
  • ha basal kunnskap om behandlingsmetoder og sentraliseringsrutiner
  • kjenne til de vanligste differensialdiagnoser og ha basal kunnskap om behandling av de vanligste benigne ben- og bløtdelssvulster
  • kjenne til prinsippene for håndtering av patologiske brudd
ORT-055
Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i fot.
ORT-056
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste deformiteter og degenerative tilstander i foten, herunder hallux valgus, hammertær, hallux rigidus, metatarsalgi, artroser, plattfot og hulfot.
ORT-057
Selvstendig kunne redegjøre for indikasjon for bruk av ortoser og såler ved feilstillinger og deformiteter.
ORT-058
Selvstendig kunne utføre fot- og ankelkirurgiske inngrep.
ORT-059
Beherske diagnostikk og behandling av forhold knyttet til amputasjoner.
ORT-060
Selvstendig kunne stille indikasjon for de vanligste amputasjoner av underekstremitet samt ha kjennskap til prinsippene for protesetilpassing.
ORT-061
Selvstendig kunne utføre amputasjoner på underekstremitet over ankelnivå.
ORT-062
Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i barneortopedi.
ORT-063
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligst forekommende barnefrakturer og luksasjoner.
ORT-064
Selvstendig kunne diagnostisere og foreta den akutte behandling av osteomyelitt samt septisk og aseptisk artritt hos barn.
ORT-065
Ha kunnskap om tegn på barnemishandling.
Selvstendig kunne undersøke barn der man mistenker barnemishandling.
ORT-066
Selvstendig kunne redegjøre for, diagnostisere og undersøke pasienter med anisomeli.
ORT-067
Selvstendig kunne diagnostisere og undersøke tidlig- og senoppdaget hofteleddsdysplasi og redegjøre for behandlingsprinsippene for disse.
ORT-068
Selvstendig kunne diagnostisere og redegjøre for behandlingen av morbus Calvé-Legg-Perthes og epifysiolysis capitis femoris.
ORT-069
Selvstendig kunne diagnostisere og undersøke obstetriske ekstremitetsskader samt de hyppigste medfødte over- og underekstremitetsmisdannelser, herunder fotdeformitetet, samt ha kunnskap om behandlingen av disse.
ORT-070
Ha kunnskap om ortopedisk behandling av pasienter med cerebrale pareser og andre nevromuskulære lidelser.
ORT-071
Selvstendig kunne utføre inngrep hos barn, herunder brudd og epifysiolyse av caput femoris.
ORT-072
Beherske diagnostikk og behandling av tilstander i hånd.
ORT-073
Kunne redegjøre for indikasjon og selvstendig kunne utføre vanlige elektive håndkirurgiske inngrep inkludert dorsale håndleddsganglier, de Quervain, karpaltunnel- og cubitaltunnel syndrom, triggerfinger.
ORT-074
Kjenne til indikasjon for og behandling av elektive håndkirurgiske tilstander, herunder nevromproblematikk, scafoidpseudartroser, håndleddsmerter, kroniske instabiliteter og Dupuytrens kontraktur.
ORT-075
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutte ekstensorseneskader i hånd.
ORT-076
Selvstendig kunne diagnostisere og primær behandle akutte fleksorseneskader og akutte nerveskader i hånd.
ORT-077
Selvstendig kunne diagnostisere og iverksette initial behandling av kompliserte håndskader herunder traumatiske amputasjoner i hånden, og ha kunnskap om prinsipper for henvisning til replantasjonssenter.
ORT-078
Ha god kunnskap om ergoterapeutiske behandlingsprinsipper og metoder.
ORT-079
Selvstendig kunne utføre elektive og akutte håndoperasjoner.
ORT-080
Beherske diagnostikk og selvstendig kunne redegjøre for behandling av de vanligste tilstander i albue, herunder:
  • epikondylitt
  • instabiliteter
  • corpus librum
ORT-081
Selvstendig kunne gjøre diagnostikk av tilstander i revmakirurgi. Selvstendig kunne beskrive indikasjon for og prinsippene for kirurgisk behandling av revmatiske leddlidelser.
40.2 Fordypning
ORT-082
Selvstendig kunne utføre operativ behandling og supervisere innen ett av følgende områder:
  • traumatologi
  • kneprotesekirurgi
  • hofteprotesekirurgi
  • artroskopisk kirurgi
  • kreftortopedi
  • fot- og ankelkirurgi
  • håndkirurgi
  • revmakirurgi
  • barneortopedi
  • ryggkirurgi
Under supervisjon kunne utføre revisjonskirurgi.
40.3 Akademisk kompetanse
ORT-083
Under supervisjon kunne utarbeide og presentere et vitenskapelig arbeid.
C41. Radiologi
41.1 Generell kompetanse og holdninger radiologi
RAD-001
3a. Under supervisjon kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal.
RAD-002
3b. Selvstendig kunne kommunisere radiologiske funn muntlig og skriftlig til kliniker med vekt på systematikk og hensyntaken til klinisk problemstilling, men samtidig ha i mente pasientenes innsynsrett i sin journal.
RAD-003
3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn.
RAD-004
3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om ytterligere bildediagnostiske undersøkelser avhengig av klinikk og tidligere funn.
RAD-005
3a. Under supervisjon kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn.
RAD-006
3b. Selvstendig kunne gi anbefalinger om radiologiske intervensjonsprosedyrer avhengig av klinikk og radiologiske funn.
RAD-007
3a. Selvstendig kunne gi pasienten trygghet i undersøkelsessituasjonen og kommunisere eventuelle funn der det er naturlig i pasientnære diagnostiske situasjoner.
RAD-008
3a. Selvstendig kunne erkjenne sine faglige begrensninger og erkjenne når det er hensiktsmessig å søke hjelp fra en mer erfaren kollega.
RAD-009
3a. Selvstendig kunne rettferdiggjøre en bildediagnostisk undersøkelse avhengig av spørsmålstillingen og informasjon i henvisningen.
RAD-010
3a. Selvstendig kunne velge riktig modalitet og protokoll i henhold til spørsmålsstillingen.
41.2 Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern – Teori
RAD-011
3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk/-biologi innen konvensjonell/digital røntgendiagnostikk, inkludert gjennomlysningsteknikker og angiografi med subtraksjon.
RAD-012
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen konvensjonell røntgendiagnostikk.
RAD-013
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for konvensjonell røntgendiagnostikk.
RAD-014
3a. Ha god kunnskap innen bildedanning og strålefysikk ved CT.
RAD-015
3a. Ha kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen CT.
RAD-016
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen CT.
RAD-017
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner for CT.
RAD-018
3a. Ha god kunnskap innen MR-fysikk og bildedanning.
RAD-019
3b. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen MR, herunder MR sikkerhet for pasient og personale.
RAD-020
3b. Ha god kunnskap om valg av MR sekvenser og spoler.
RAD-021
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen MR.
RAD-022
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder og kontraindikasjoner mot gjennomføring innen MR.
RAD-023
3a. Ha god kunnskap om bildedanning innen ultralyd, inkludert valg av prober.
RAD-024
3a. Ha god kunnskap om apparatur for praktisk gjennomføring og bildedokumentasjon innen ultralyd.
RAD-025
3b. Ha kunnskap om bruk av kontrastforsterket ultralyd.
RAD-026
3a. Ha god kunnskap om muligheter og feilkilder ved bildeopptak og tolkning av ultralydbilder.
RAD-027
3a. Ha god kunnskap om anvendelsesområder for ultralyd.
RAD-028
3a. Ha kunnskap i hemodynamikk for tolkning av dopplerkurver i arterier og vener med ultralyd.
RAD-029
3a. Ha god kunnskap om virkningsmekanismer for kontrastmidler innen radiologi.
RAD-030
3a. Ha god kunnskap om dosering av kontrastmidler innen radiologi og bruk av faser for best mulig bildeframstilling ut fra diagnostisk problemstilling.
RAD-031
3a. Ha god kunnskap om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og eventuell forbehandling ved bruk av kontrastmidler innen radiologi.
RAD-032
3a. Ha god kunnskap om gjenkjennelse og behandling av akutte kontrastmiddelreaksjoner.
RAD-033
3b. Kjenne til prinsipper for bildedanning og praktisk gjennomføring innen SPECT/PET CT.
RAD-034
3b. Kjenne til anvendelsesområder og mulige feilkilder ved bildeopptak og tolkning innen SPECT/PET CT.
RAD-035
3a. Ha god kunnskap om generell relevant strålefysikk, herunder røntgenstrålers effekt/vekselvirkning på vev.
RAD-036
3a. Ha god kunnskap om generelle prinsipper for strålevern.
RAD-037
3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot personale.
RAD-038
3a. Ha god kunnskap om strålehygiene rettet mot pasienter.
RAD-039
3a. Ha god kunnskap om ALARA prinsippet generelt og strålevern hos barn spesielt.
RAD-040
3a. Ha god kunnskap vedrørende strålebelastning ved bildeopptak hos voksne og barn i CNS, thorax og abdomen/bekken samt ekstremiteter.
RAD-041
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for pasientrådgiving knyttet til uhell med røntgenstråler.
41.3 Modalitetslære radiologi inkludert strålehygiene og strålevern – Ferdigheter
RAD-042
3a. Selvstendig kunne utføre relevant medikamentadministrasjon ved kontrastmiddelreaksjon.
RAD-043
3a. Selvstendig kunne håndtere strålevern på røntgenlab.
RAD-044
3b. Selvstendig kunne håndtere strålevern på intervensjonsrøntgenlab.
41.4 Abdominalradiologi – Teori
RAD-045
3a. Ha kunnskap om normal anatomi i abdomen og de hyppigste normale varianter i tarm, parenkymatøse organer, oment, mesenterium og peritoneum på CT, ultralyd, MR og konvensjonell radiologi.
RAD-046
3a. Ha god kunnskap om aktuelle bildediagnostiske metoder og funn etter tidligere operasjoner eller intervensjoner i abdomen.
RAD-047
3a. Ha god kunnskap om abdominale akutte tilstander ved relevante undersøkelser.
RAD-048
3a. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.
RAD-049
3b. Ha god kunnskap om klinisk presentasjon og forløp av vanlige og mer sjeldne sykdommer i abdomen og prinsippet for behandling av disse.
RAD-050
3b. Ha god kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved primære og sekundære tumores i de solide organer, øsofagus, ventrikkel, tynntarm, kolon og rectum.
RAD-051
3a. Ha kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg.
RAD-052
3b. Ha god kunnskap om gjeldende TNM klassifisering og betydning av disse ved behandlingsopplegg.
RAD-053
3a. Ha kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET.
RAD-054
3b. Ha god kunnskap om betydningen av den komplementære rollen til endoskopi, endoskopisk ultralyd, nukleærmedisinske undersøkelser og PET.
RAD-055
3a. Ha kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner.
RAD-056
3b. Ha god kunnskap om funn ved inflammatoriske tarmsykdommer, malabsorpsjonsstillstander og infeksjoner.
RAD-057
3a. Ha god kunnskap om etiologi og funn ved kroniske leversykdommer, inklusiv portal hypertensjon.
RAD-058
3a. Ha kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever.
RAD-059
3b. Ha god kunnskap om prinsippene bak kvantifisering, herunder av avleiring av fett og jern i lever.
RAD-060
3a. Ha kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene.
RAD-061
3b. Ha god kunnskap om vaskulære tilstander og konsekvensene av disse tilstandene.
RAD-062
3a. Ha kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner.
RAD-063
3b. Ha god kunnskap om bruken av perfusjon for differensiering av lesjoner. Ha god kunnskap om prinsippene bak perfusjonsavbildning for sykdommer i abdomen.
RAD-064
3a. Ha kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.
RAD-065
3b. Ha god kunnskap om prinsippene og standarder ved evaluering etter behandling av kreft og inflammatoriske sykdommer.
RAD-066
3a. Ha kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen.
RAD-067
3b. Ha god kunnskap om indikasjoner og teknikker ved radiologiske intervensjoner i abdomen.
RAD-068
3a. Ha god kunnskap om og kunne forklare behovet for å ha protokoller for både CT og MR på bakgrunn av metodenes ulike diagnostiske egenskaper og begrensninger.
41.5 Abdominalradiologi – Ferdigheter
RAD-069
3a. Selvstendig kunne tolke oversikt abdomen.
RAD-070
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen tarmpassasje med per oral kontrast.
RAD-071
3a. Kunne utføre og tolke røntgen øsofagus under supervisjon.
RAD-072
3a. Ha kjennskap til røntgen ventrikkel og duodenum.
RAD-073
3a. Ha kjennskap til røntgen kolon.
RAD-074
3b. Ha kjennskap til røntgen tynntarm med sonde.
RAD-075
3b. Ha kjennskap til defecografi.
RAD-076
3b. Ha kjennskap til reservoarografi.
RAD-077
3a. Selvstendig kunne utføre ultralyd med basal doppler av abdominalorganene.
RAD-078
3b. Selvstendig kunne utføre ultralyd av abdominalorganene med doppler og iv kontrast.
RAD-079
3b. Kunne utføre ultralydveiledet leverbiopsi med henblikk på parenkym og fokale lesjoner under supervisjon.
RAD-080
3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet ascitestapping.
RAD-081
3b. Kunne utføre ultralydveiledet abscessdrenasje i abdomen under supervisjon.
RAD-082
3b. Selvstendig kunne protokollere og tolke CT av abdominalorganene.
RAD-083
3b. Ha kjennskap til CT-veiledet intervensjon i abdomen.
RAD-084
3a. Kunne tolke CT tynntarm under supervisjon.
RAD-085
3b. Selvstendig kunne tolke CT tynntarm.
RAD-086
3a. Ha kjennskap til CT kolografi.
RAD-087
3b. Kunne tolke CT kolografi under supervisjon.
RAD-088
3a. Kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling under supervisjon.
RAD-089
3b. Selvstendig kunne tolke CT bekkenorganer med bruk av ulike protokoller tilpasset problemstilling.
RAD-090
3a. Kunne tolke MRCP under supervisjon.
RAD-091
3b. Selvstendig kunne protokolere og tolke MRCP.
RAD-092
3a. Ha kjennskap til MR lever og MR pancreas.
RAD-093
3b. Kunne tolke MR lever og pancreas under supervisjon.
RAD-094
3b. Ha kjennskap til MR rectum.
RAD-095
3b. Ha kjennskap til MR ved perianalfistler.
RAD-096
3b. Kunne tolke MR tynntarm under supervisjon.
RAD-097
3b. Kunne tolke ERCP under supervisjon.
RAD-098
3b. Ha kjennskap til biopsi i abdomen utenom lever og nyrer.
RAD-099
3b. Ha kjennskap til percutan cholangiografi, galleveisdrenasje og stenting.
RAD-100
3a. Ha kjennskap til fistulografi.
RAD-101
3b. Ha kjennskap til blødningsangiografi med embolisering.
RAD-102
3b. Ha kjennskap til herniografi.
41.6 Thoraxradiologi – Teori
RAD-103
3a. Ha god kunnskap om anatomi av lunger, hjerte, mediastinum og thoraxveggen på røntgen, CT og MR.
RAD-104
3a. Ha god kunnskap om patologi i thorax.
RAD-105
3b. Ha kunnskap om funn og differensialdiagnoser ved interstitielle og alveolære lungesykdommer, luftveissykdommer og obstruktive lungesykdommer på røntgen og CT.
RAD-106
3a. Selvstendig kunne anbefale oppfølging av solitære og multiple nodulære fortetninger med tanke på benigne og maligne sykdommer.
RAD-107
3b. Ha kunnskap om thoraxsykdommer hos immunsupprimerte pasienter og pasienter med medfødte lungesykdommer.
RAD-108
3a. Ha god kunnskap om patologi i lungekar og diagnostisering av sykdommer på røntgen, CT, MR og nukleærmedisin.
RAD-109
3a. Ha god kunnskap om patologiske funn i thoraxveggen, mediastinum og pleura.
RAD-110
3a. Ha god kunnskap om årsaker til lungeembolier og betydning av rask oppfølging.
RAD-111
3a. Selvstendig kunne vurdere indikasjoner for og komplikasjoner av ultralydveiledet pleuratapping og aspirasjon.
RAD-112
3a. Ha god kunnskap om bruken av forskjellige protokoller på CT og MR.
RAD-113
3b. Selvstendig kunne foreslå riktig modalitet og tilgang for biopsier i thorax.
41.7 Thoraxradiologi – Ferdigheter
RAD-114
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax.
RAD-115
3a. Kunne utføre gjennomlysning av hjerte og lunger under supervisjon.
RAD-116
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL brystvegg, pleuravæske og perikardvæske.
RAD-117
3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT thorax.
RAD-118
3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke HRCT lunger.
RAD-119
3b. Kunne planlegge og tolke MR mediastinum under supervisjon.
RAD-120
3b. Kunne planlegge og tolke MR thorakalaorta under supervisjon.
RAD-121
3a. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet drenasje av pleuravæske.
RAD-122
3b. Kunne utføre bildeveiledet biopsi/cytologi under supervisjon.
RAD-123
3b. Ha kjennskap til drenasje av pericardvæske.
41.8 Hjerte og kar-radiologi – Teori
RAD-124
3a. Ha god kunnskap om normal anatomi av hjerte og de store kar på røntgen, CT, MR og ultralyd.
RAD-125
3a. Ha kunnskap om patologi i hjerte og kar.
RAD-126
3a. Ha god kunnskap om årsaker til cardiomegali og klaffesykdommer.
RAD-127
3a. Ha kunnskap om diagnostisering av ischemiske hjertesykdommer.
RAD-128
3a. Ha god kunnskap om funn ved vaskulitt, tromboser og aneurysmer i både arterier og vener.
RAD-129
3a. Ha god kunnskap om funn ved perikardsykdommer ved UL, radiografi, CT og MR.
RAD-130
3a. Ha kjennskap til diagnostisering og behandling av psuedoanuerysmer i femoralarterier.
41.9 Hjerte og kar-radiologi – Ferdigheter
RAD-131
3b. Beherske de relevante bildediagnostiske modalitetene ved sykdommer i hjerte- og karsystemet.
RAD-132
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med doppler av vener.
RAD-133
3b. Kunne utføre og tolke ultralyd med doppler på arterier under supervisjon.
RAD-134
3b. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi hals- og cerebrale kar.
RAD-135
3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi pulmonalarterier.
RAD-136
3b. Kunne planlegge og tolke CT-angiografi nyrearterier under supervisjon.
RAD-137
3a. Selvstendig kunne planlegge og tolke CT-angiografi thorakal- og lumbalaorta.
RAD-138
3b. Ha kjennskap til CT cor.
RAD-139
3b. Kunne planlegge og tolke MR-angiografi nyrearterier under supervisjon.
RAD-140
3b. Kunne planlegge og tolke MR-angiografi thorakal- og lumbalaorta under supervisjon.
RAD-141
3b. Ha kjennskap til MR cor.
RAD-142
3b. Ha kunnskap om CT cor-angio.
RAD-143
3b. Ha kjennskap til arteriografi – aortografi.
RAD-144
3b. Ha kjennskap til arteriografi og -plastikk av underekstremitetsarterier.
RAD-145
3b. Ha kjennskap til arteriografi- og plastikk av nyrearterier.
RAD-146
3a. Ha kunnskap om venografi av over- og underekstremiteter.
RAD-147
3b. Ha kjennskap til venøs og arteriell trombolyse.
RAD-148
3b. Ha kjennskap til angiografi og -plastikk av koronararterier.
RAD-149
3b. Ha kjennskap til arterielle emboliseringer.
41.10 Muskelskjelett-radiologi – Teori
RAD-150
3b. Ha kjennskap til medfødte skjelettsykdommer og dysplasier.
RAD-151
3b. Ha kjennskap til radiologi ved osteopeni/osteoporose og bentetthetsmåling.
RAD-152
3b. Ha god kunnskap om radiologiske funn ved bentumores og bløtvevssarkomer, herunder prinsipper for bildediagnostikk (valg av modalitet og protokoll).
RAD-153
3a. Ha god kunnskap om inndeling/klassifikasjon og beskrivelse av frakturer, inkludert rygg, bekkenring og acetabulum.
RAD-154
3a. Ha god kunnskap om vurdering av postoperativ status og komplikasjoner ved osteosytese/protese.
RAD-155
3a. Ha god kunnskap om degenerative sykdommer i muskel-/skjelettsystemet og deres radiologiske manifestasjon.
RAD-156
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av muskel og senerupturer.
RAD-157
3b. Ha god kunnskap om hvordan revmatologiske og metabolske sykdommer, infeksjoner og inflammasjon manifesterer seg radiologisk i muskel-/skjelettsystemet.
RAD-158
3a. Ha god kunnskap om muskel-/skjelettanatomi, inkludert normalvarianter i skjelett.
RAD-159
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for bildediagnostikk ved skjelett- og bløtdelstraume, inkludert valg av beste modalitet.
RAD-160
3b. Ha kjennskap om artrografier og grunnleggende prinsipper for tolkning, inkludert indikasjoner.
41.11 Muskelskjelett-radiologi – Ferdigheter
RAD-161
3b. Ha kjennskap til utføring og beskrivelse av artrografier.
RAD-162
3a. Kunne utføre og tolke ultralyd av bløtvev under supervisjon.
RAD-163
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av ledd inkludert punksjon av de store ledd.
RAD-164
3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive røntgendiagnostikk av skjelett, herunder både axiale og appendikulære skjelett.
RAD-165
3a. Selvstendig kunne tolke og beskrive CT av skjelett og ledd.
RAD-166
3a. Kunne planlegge MR av skjelett og bløtdeler under supervisjon.
RAD-167
3b. Selvstendig kunne tolke og beskrive MR av skjelett under supervisjon med fokus på store ledd (kne/skulder) og osteomyelitt.
RAD-168
3a. Selvstendig kunne beskrive frakturer, akseavvik og sentrale funn ved patologi i muskel-/skjelettsystemet.
RAD-169
3a. Selvstendig kunne håndtere administrasjon av relevant bildediagnostikk ved sykdom og skade innen muskel-/skjelettsystemet.
41.12 Nevroradiologi – Teori
RAD-170
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi, normalvarianter og de vanligste misdannelser i hjerne, medulla, nerverøtter, caput med skallebasis og spinalkanal i alle aldre.
RAD-171
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, deres begrensninger og bruk av kontrast for å vurdere sykdommer i sentralnervesystemet.
RAD-172
3a. Ha god kunnskap om de vanligste akutte tilstander, herunder infarkt, forskjellig typer blødning, hypoksi, hernieringstegn. Ha god kunnskap om mulige komplikasjoner ved nevnte tilstander.
RAD-173
3b. Ha god kunnskap om de vanligste hvit substans og nevrodegenerative sykdommer i sentralnervesystemet.
RAD-174
3a. Ha god kunnskap om de vanligste benigne og maligne tumores, samt diffuse maligne tilstander i sentralnervesystemet.
RAD-175
3b. Ha god kunnskap om postoperativ utvikling og komplikasjoner ved tumores i sentralnervesystemet.
RAD-176
3a. Ha god kunnskap om post kjemo- og stråleforandringer ved tumores i sentralnervesystemet.
RAD-177
3a. Ha god kunnskap om aldersrelaterte endringer i sentralnervesystemet.
RAD-178
3a. Ha god kunnskap om traumatiske skader i sentralnervesystemet.
RAD-179
3b. Ha god kunnskap om de vanligste infeksiøse tilstander. Ha god kunnskap om komplikasjoner etter infeksiøse tilstander.
RAD-180
3b. Ha kjennskap til nukleærmedisin, inkludert PET ved sykdommer i sentralnervesystemet.
41.13 Nevroradiologi – Ferdigheter
RAD-181
3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning, tumor.
RAD-182
3b. Kunne tolke CT perfusjonskart under supervisjon.
RAD-183
3a. Selvstendig kunne tolke CT caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål.
RAD-184
3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de vanligste problemstillinger som infarkt, blødning og tumor.
RAD-185
3b. Kunne tolke MR perfusjon av caput under supervisjon.
RAD-186
3b. Kunne tolke MR spektroskopi av caput under supervisjon.
RAD-187
3b. Selvstendig kunne tolke MR Caput ved de andre tilstandene listet opp under teoretiske læringsmål.
RAD-188
3a. Selvstendig kunne tolke CT og MR Angiografi av caput og collum ved vanligste problemstillinger som aneurysmer, stenoser, disseksjon og karmalformasjoner.
RAD-189
3a. Selvstendig kunne tolke CT columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon.
RAD-190
3b. Ha kjennskap til CT myelografi ved prolaps og spinalstenose.
RAD-191
3a. Selvstendig kunne tolke MR ved prolaps og degenerative tilstander.
RAD-192
3b. Selvstendig kunne tolke MR columna med nerverøtter ved de vanligste problemstillinger som prolaps, degenerative tilstander, fraktur, tumor og infeksjon.
RAD-193
3b. Ha kjennskap til konvensjonell angiografi av caput og halskar ved de vanligste tilstandene som stenoser og aneurysmer.
RAD-194
3b. Ha kjennskap til agonal arcografi og selektiv agonal angiografi.
RAD-195
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen columna ved de vanligste problemstillinger som fraktur, degenerative tilstander, tumor, infeksjon, misdannelser og skoliose.
RAD-196
3b. Ha kjennskap til nevrovaskulære intervensjoner.
41.14 Barneradiologi – Teori
RAD-197
3a. Ha god kunnskap om normal anatomi og normalvarianter hos barn, samt ulike stadier av utvikling og vekst, slik de fremstår på ulike radiologiske modaliteter.
Ha god kunnskap om områder der barn skiller seg mest fra voksne.
RAD-198
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å skape et barnevennlig miljø.
RAD-199
3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av de vanligste sykdommer hos barn, deres kliniske presentasjon og tilhørende radiologiske funn.
RAD-200
3a. Ha god kunnskap om indikasjoner for UL, røntgen, CT og MR hos barn.
Vurdere risiko ved bruk av ioniserende stråling opp mot diagnostisk nytte.
RAD-201
3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved vanlige og/eller alvorlige nevrologiske tilstander hos barn.
RAD-202
3b. Ha kunnskap om radiologisk diagnostikk ved nevrologiske tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant blødninger, leukomalaci og asfyksi.
RAD-203
3b. Ha kunnskap om radiologisk utredning av hydrocephalus, craniosynostoser og hyppige medfødte tilstander.
RAD-204
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av aksidentell og ikke-aksidentell hodeskade hos barn.
RAD-205
3b. Ha god kunnskap om akutte abdominale tilstander hos premature, nyfødte og spedbarn, deriblant nekrotiserende enterocolitt, malrotasjon, tarmobstruksjon, pylorusstenose og hernier.
Ha kunnskap om plassering av kateter via navlevene/-arterie.
RAD-206
3b. Ha god kunnskap om abdominale tilstander hos eldre barn, deriblant invaginasjon, appendicitt, inflammatorisk tarmsykdom, tumores og medfødte tilstander.
Ha god kunnskap om avdelingens prosedyre for reponering av invaginat.
RAD-207
3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i urinveier hos barn, deriblant infeksjoner, hydronefrose, svulster, stein og medfødte tilstander.
RAD-208
3a. Ha god kunnskap om vanlige tilstander i skrotum hos barn, deriblant torsjon av testis og appendix testis, infeksjon, hydrocele og hernier.
RAD-209
3a. Kjenne til transabdominal ultralyd av genitalia interna hos jenter.
RAD-210
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning av vanlige barneortopediske tilstander, herunder skolioser, anisomeli, avaskulære nekroser, artritt, vanlige medfødte misdannelser, osteomyelitt, hofteleddsdysplasi, epifysiolyse og traumer.
Ha kunnskap om vurdering av skjelettalder for vurdering av barns vekstpotensiale.
RAD-211
3b. Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos premature.
Ha god kunnskap om radiologisk utredning og typiske funn ved vanlige tilstander i thorax hos nyfødte og eldre barn.
Ha god kunnskap om plassering av intravasale katetre, dren, sonder og trachealtuber i thorax.
RAD-212
3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved vanlige tilstander på hals.
RAD-213
3a. Ha god kunnskap om radiologisk utredning ved barnemishandling.
RAD-214
3a. Ha kunnskap om radiologisk utredning ved onkologiske tilstander hos barn.
41.15 Barneradiologi – Ferdigheter
RAD-215
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd cerebrum av nyfødte og spedbarn med vurdering av væskerom og intracraniell blødning.
RAD-216
3b. Selvstendig kunne tolke CT caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
RAD-217
3b. Under supervisjon kunne tolke MR caput av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
RAD-218
3b. Under supervisjon kunne tolke MR columna av barn, herunder vurdere indikasjon og velge protokoll.
RAD-219
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av nyfødte og under supervisjon kunne tolke røntgen thorax av premature.
RAD-220
3a. Selvstendig kunne tolke røntgen thorax av større barn.
RAD-221
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd thorax med fokus på væske i pleura eller pericard.
Under supervisjon kunne utføre ultralyd av thymus eller lesjoner i thoraxveggen.
RAD-222
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke CT thorax.
RAD-223
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR-thorax.
RAD-224
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av collum hos barn.
RAD-225
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT hals hos barn.
RAD-226
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR hals hos barn.
RAD-227
3b. Selvstendig kunne tolke røntgen oversikt abdomen hos barn, herunder kjenne indikasjon for undersøkelsen.
RAD-228
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd abdomen hos barn.
RAD-229
3b. Selvstendig kunne utføre ØVD med tanke på malrotasjon.
RAD-230
3b. Under supervisjon kunne utføre røntgen kolon med kontrast, spesielt ved lav neonatal obstruksjon.
RAD-231
3b. Selvstendig kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke CT abdomen/bekken hos barn.
RAD-232
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon, velge protokoll og tolke MR abdomen/bekken hos barn.
RAD-233
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd med spørsmål om invaginasjon.
RAD-234
3b. Ha kjennskap til reponering av invaginasjon.
RAD-235
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-urinveier hos barn.
RAD-236
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke UL-scrotum hos barn.
RAD-237
3b. Under supervisjon kunne utføre transabdominal UL-genitalia internae hos jenter.
RAD-238
3a. Under supervisjon kunne utføre miksjonscystografi/-uretragrafi.
RAD-239
3b. Selvstendig kunne tolke røntgen av skjelett og ledd hos barn.
RAD-240
3b. Selvstendig kunne skille normalanatomi fra patologi ved skjelett i vekst og gjenkjenne inflammasjonstegn ved ultralyd av ledd og bløtdeler hos barn.
RAD-241
3b. Under supervisjon kunne vurdere indikasjon for, velge protokoll og tolke MR av skjelett, ledd og bløtdeler hos barn.
41.16 Urogenital radiologi – Teori
RAD-242
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi og normalvarianter i nyrer, ureteres og blære.
RAD-243
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi i retroperitoneum inklusive binyrer og bekken.
RAD-244
3b. Ha god kunnskap om normalanatomi og varianter i kvinnelige og mannlige urogenitale organer og utvikling/endringer ved alder.
RAD-245
3a. Ha god kunnskap om nyrefunksjon og de vanligste sykdommer i nyreparenchym.
RAD-246
3a. Ha god kunnskap om årsaker til og utredning av steinsykdommer.
RAD-247
3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved ureterobstruksjon og refluks, inkludert kjennskap til scintigrafi.
RAD-248
3a. Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i nyrer og samlesystemet.
RAD-249
3a. Ha god kunnskap om nyresvikt og bruk av kontrastmiddel.
RAD-250
3a. Ha god kunnskap om funn ved og differensialdiagnose til oppfyllinger (benigne og maligne) i binyrer.
RAD-251
3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i ovarier, uterus og vagina.
RAD-252
3a. Ha god kunnskap om utredning av og funn ved sykdommer i prostata, vesiculae seminales og testes/scrotum.
RAD-253
3b. Ha god kunnskap om angiografiske prosedyrer i bekkenet.
RAD-254
3b. Ha god kunnskap om intervensjoner i urinveier.
RAD-255
3b. Ha god kunnskap om utredning av nyredonor og recipient, samt kontroller etter transplantasjon.
RAD-256
3b. Ha kjennskap til hysterosalpingografi.
RAD-257
3b. Ha god kunnskap om staging av kreft i urogenitale organer hos kvinner og menn.
41.17 Urogenital radiologi – Ferdigheter
RAD-258
3a. Selvstendig kunne tolke oversikt urinveier.
RAD-259
3b. Ha kjennskap til urografi.
RAD-260
3a. Selvstendig kunne tolke pelvimetri med røntgen, CT eller MR.
RAD-261
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL med doppler av nyre- og urinveier.
RAD-262
3b. Ha kjennskap til UL av binyrer.
RAD-263
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke UL scrotum/testis.
RAD-264
3a. Selvstendig kunne utføre og tolke transabdominal UL bekken.
RAD-265
3a. Selvstendig kunne tolke CT nyre- og urinveier.
RAD-266
3a. Selvstendig kunne tolke CT binyrer.
RAD-267
3a. Selvstendig kunne tolke CT kvinnelige og mannlige genitalier.
RAD-268
3a. Ha kjennskap til MR urinveier.
RAD-269
3b. Ha kjennskap til MR kvinnelige genitalia.
RAD-270
3b. Ha kjennskap til MR mannlige genitalia (hovedfokus prostata).
RAD-271
3b. Selvstendig kunne håndtere antegrad/retrograd pyelografi.
RAD-272
3b. Ha kjennskap til og deltatt ved miksjonscystografi.
RAD-273
3b. Ha kjennskap til urethracystografi.
RAD-274
3b. Selvstendig kunne utføre UL-veiledet nyrebiopsi.
RAD-275
3b. Kunne utføre anleggelse av nefrostomi under supervisjon.
RAD-276
3b. Ha kjennskap til antegrad innleggelse av ureterstent.
41.18 Onkologisk radiologi – Teori
RAD-277
3b. Ha god kunnskap om diagnostisering av, utfra anvendte modaliteter, de hyppigst forekommende onkologiske sykdommer, inklusive ikke-organspesifikke sykdommer.
RAD-278
3b. Ha kunnskap om vekstmønster, samt spredningsmønster, for de hyppigst forekommende onkologiske sykdommer, inklusive ikke-organspesifikke sykdommer.
RAD-279
3b. Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensning av CT, MR, kontrastforsterket ultralyd og PET-CT/PET-MR i diagnostisering av cancersykdommer.
RAD-280
3b. Ha kunnskap om bruk av, samt styrker og svakheter ved, stadieinndeling; TNM.
Ha kunnskap om bruk av, samt styrker og svakheter ved, responsevalueringsverktøy
RAD-281
3b. Ha kunnskap om bildediagnostisk utseende av forventet virkningsmønster og de vanligste komplikasjoner av onkologiske behandlinger.
RAD-282
3b. Ha kunnskap om behandlingsmuligheter, og nytten av utredning også i palliativ fase, herunder stråleterapi, radiofrekvensbehandling og stenting for smertelindring og symptomreduksjon.
RAD-283
3a. Ha god kunnskap om utredning av, og bildediagnostisk utseende for, tilstander som kan kreve øyeblikkelig eller halv-øyeblikkelig behandling.
41.19 Onkologisk radiologi – Ferdigheter
RAD-284
3b. Selvstendig kunne anvende vanligste og gjeldende responsevalueringskriterier og formidle resultatet, tilpasset forventning fra onkologisk avdeling.
41.20 Øre-nese-hals og øye – Teori
RAD-285
3a. Ha god kunnskap om normalanatomi i hode, hals og kjeveregion.
RAD-286
3a. Ha god kunnskap om de vanligste medfødte tilstander/lesjoner i hode og halsregion.
RAD-287
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for å velge modalitet, og bruken av kontrast for å diagnostisere sykdommer i hode -og halsregion.
RAD-288
3b. Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og orbita, inkludert traume, fremmedlegemer, inflammatoriske tilstander og tumores.
RAD-289
3a. Ha kunnskap om funn ved sykdommer og unormal funksjon i kjeveleddet.
RAD-290
3b. Ha god kunnskap om de vanligste sykdommer i tinningben, inklusive otosklerose og cholesteatom.
RAD-291
3b. Ha god kunnskap om funn ved infeksjon og tumores i bihuler, larynx, pharynx, munnhule og ansikt.
RAD-292
3b. Ha god kunnskap om funn ved sykdommer i glandula thyreoidea, paratyreoidea og spyttkjertler.
RAD-293
3b. Ha god kunnskap om bruken av ultralydveiledet punksjon av lymfeknuter og glandula thyreoidea.
RAD-294
3b. Ha kunnskap om bruken av nuklærmedisinske undersøkelser i glandula thyroidea utredning.
41.21 Øre-nese-hals og øye – Ferdigheter
RAD-295
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd collum, inklusive glandula thyreoidea, paratyreoidea, lymfeknuter og spyttkjertler.
RAD-296
3a. Kunne tolke CT orbita, tinningben, ansikt/bihuler og hals under supervisjon.
RAD-297
3b. Selvstendig kunne tolke CT orbita, tinningben, ansikt/bihuler og hals.
RAD-298
3b. Kunne tolke MR orbita, tinningben, ansikt og hals under supervisjon.
RAD-299
3b. Selvstendig kunne utføre ultralydveiledet punksjon/drenasje/cytologi/biopsi hals samt ultralydveiledet punksjon/drenasje/cytologi av glandula thyreoidea.
RAD-300
3b. Selvstendig kunne utføre og tolke røntgen hypopharynx.
41.22 Mammaradiologi – Teori
RAD-301
3a. Ha god kunnskap om normal anatomi, samt endringer ved aldring av bryst og axiller. Ha kjennskap til de vanligste normalvarianter og abnormaliteter i bryst og axille.
RAD-302
3a. Ha kjennskap til screeningprogrammets oppbygging.
Ha kjennskap til fordeler og ulemper ved screeningprogrammet.
RAD-303
3a. Ha kjennskap til de vanligste benigne og maligne sykdommer i bryst og deres kliniske relevans.
RAD-304
3a. Ha kjennskap til bildedannelse ved mammografi, ultralyd og MR.
Ha kjennskap til indikasjon for mammografi, ultralyd og MR.
RAD-305
3a. Ha kunnskap om hvordan utføre cytologisk og histologisk prøvetagning, samt drenasje av cyster og abscess.
41.23 Mammaradiologi – Ferdigheter
RAD-306
3a. Under supervisjon kunne tolke mammografi og utføre ultralyd mammae.
Selvstendig kunne gjenkjenne på ultralyd, tilstander som i utseende ikke er unike for bryst, som cyster, abscesser og inflammasjonsforandringer.
41.24 Traume-/akuttradiologi – Generell traumeradiologi – Teori
RAD-307
3a. Ha god kunnskap om funn ved traume og sekvele etter traume.
RAD-308
3a. Ha god kunnskap om traumeutredning på røntgen, CT og MR.
RAD-309
3a. Ha god kunnskap om prinsipper for FAST-Ultralyd.
41.25 Traume-/akuttradiologi – Abdominal radiologi – Teori
RAD-310
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av intra og retroperitoneale blødninger, og intra- og ekstraperitoneal fri luft.
RAD-311
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av parenkym- og tarmskader.
RAD-312
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av aktiv blødning og hypoperfusjons kompleks.
41.26 Traume-/akuttradiologi – Uroradiologi – Teori
RAD-313
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av nyreskader.
RAD-314
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av ureter, blære og urethraskader.
RAD-315
3b. Ha kunnskap om diagnostikk av testis/skrotum og penile traumer.
RAD-316
3b. Ha kunnskap om diagnostikk av cervico-vaginale traumer.
41.27 Traume-/akuttradiologi – Muskel-skjelett radiologi – Teori
RAD-317
3a. Ha god kunnskap om bildeutredning av muskel-skjelettsystemet ved hardt skadede pasienter, inkludert valg av beste modalitet.
41.28 Traume-/akuttradiologi – Thorax/Kar radiologi – Teori
RAD-318
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av pneumothorax og pneumo-mediastinum.
RAD-319
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av mediastinal blødning, tracheobronkial skade, hjertekontusjon og aortaruptur.
RAD-320
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner, lacerasjoner, øsofagusskader og diafragmarupturer.
RAD-321
3a. Ha god kunnskap om vurdering av akutt blødning fra kar i thorax/abdomen/bekken og parenkymatøse organer etter traume.
41.29 Traume-/akuttradiologi – Nevroradiologi, øye- og ØNH radiologi – Teori
RAD-322
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av skalle og skallebasisfrakturer samt ansiktsfrakturer.
RAD-323
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av subdural, epidural og sub-arachnoidale blødninger.
RAD-324
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av parenkymskader og dyp axonal skade.
RAD-325
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av skader på bihuler og larynx, pharynx og munnhule.
41.30 Traume-/akuttradiologi – Barneradiologi – Teori
RAD-326
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av hodetraumer, nakkefrakturer og pseudoluksasjoner hos barn.
RAD-327
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av lungekontusjoner og -lacerasjoner hos barn.
RAD-328
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av luftlekkasjer hos barn.
RAD-329
3a. Ha god kunnskap om diagnostikk av abdominale traumer og tarmskader hos barn.
RAD-330
3a. Ha god kunnskap om hypoperfusjonstegn.
41.31 Traumeradiologi – Ferdigheter
RAD-331
3a. Selvstendig kunne utføre FAST Ultralyd.
RAD-332
3b. Selvstendig kunne utføre urethragrafi.
RAD-333
3a. Selvstendig kunne velge rett modalitet og protokoll for evaluering av akutt syke/multitraume.
RAD-334
3a. Selvstendig kunne bedømme bildekvalitet og relevans ved akutt syke/multitraume.
RAD-335
3a. Selvstendig kunne bedømme leie av katetre/annet relevant medisinsk teknisk utstyr.
C42. Patologi
42.1 Generell diagnostisk patologikompetanse
PAT-001
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere et variert utvalg av histologipreparater og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-002
Ha god kunnskap om ulike tilleggsundersøkelsesmetoder som er aktuelle ved de forskjellige vevsprøver og ha teoretisk innsikt i disse.
PAT-004
Selvstendig kunne formulere en skriftlig rapport om de makro- og mikroskopiske funn, drøfte dem og konkludere med en så presis diagnose som omstendighetene tillater.
PAT-005
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne beskjære og utføre makroskopiske undersøkelser av preparater fra de sentrale organsystemer innenfor faget.
PAT-006
Beherske bruk av maler og anbefalte retningslinjer for beskjæring av ulike typer preparater.
PAT-007
Selvstendig kunne behandle fiksert og ufiksert vev på en adekvat måte med henblikk på videre håndtering/undersøkelser.
PAT-008
Ha god kunnskap om histologisk prepareringsteknikk, herunder fremstilling av frysesnitt.
PAT-187
Selvstendig kunne bedømme mikroskopiske forandringer i frysesnitt.
Selvstendig kunne avgi muntlig rapport om frysesnittet til den rekvirerende legen.
42.2 Hud
PAT-009
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hud og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-010
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hud.
PAT-011
Selvstendig kunne diagnostisere epiteliale prekankroser i hud.
PAT-012
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier og hyperplasier i hud.
PAT-013
Selvstendig kunne diagnostisere benigne nævi og melanocyttproliferasjoner i hud.
PAT-014
Selvstendig kunne diagnostisere benigne mesenchymale neoplasier i hud.
PAT-015
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende maligne epiteliale neoplasier i hud.
PAT-016
Selvstendig kunne diagnostisere ulike varianter av malignt melanom/maligne melanocyttproliferasjoner i hud inkludert vaktpostlymfeknutediagnostikk.
PAT-017
Under supervisjon kunne diagnostisere de hyppigste forekommende maligne mesenchymale neoplasier, lymfoide og myeloproliferative sykdommer.
PAT-018
Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til hud.
PAT-019
Ha kjennskap til sjeldne dermatitter og dermatoser.
PAT-020
Ha kjennskap til sjeldne benigne og maligne neoplasier i hud utgått fra epidermis og dermis inkludert adneksale strukturer og subkutis.
42.3 Brystpatologi
PAT-021
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bryst og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-022
Selvstendig kunne diagnostisere ikke-neoplastiske forandringer i bryst.
PAT-023
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne epiteliale neoplasier i bryst.
PAT-024
Selvstendig kunne diagnostisere premaligne og maligne epiteliale neoplasier i bryst, herunder klassifikasjon, malignitetsgradering, relevante prognostiske og prediktive faktorer og vaktpostlymfeknutediagnostikk.
PAT-025
Selvstendig kunne diagnostisere benigne og maligne fibroepiteliale neoplasier i bryst.
PAT-026
Under supervisjon kunne diagnostisere benigne og maligne stromale neoplasier i bryst.
PAT-027
Ha kjennskap til metastaser i bryst.
PAT-028
Ha kjennskap til sjeldne ikke-epiteliale maligne neoplasier i bryst.
42.4 Bein og ledd
PAT-029
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bein og ledd og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-030
Selvstendig kunne diagnostisere reaktive, inflammatoriske og degenerative forandringer i ben og ledd.
PAT-031
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere skjelettmetastaser.
PAT-032
Ha kjennskap til benigne og maligne ben- og bruskneoplasier.
42.5 Bløtvev
PAT-033
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i bløtvev og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-034
Selvstendig kunne diagnostisere benigne fibroblastiske og myofibroblastiske proliferasjoner.
PAT-035
Selvstendig kunne diagnostisere benigne fibrohistiocytære neoplasier.
PAT-036
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne lipomatøse neoplasier.
PAT-037
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier.
PAT-038
Selvstendig kunne diagnostisere benigne karneoplasier.
PAT-039
Selvstendig kunne diagnostisere benigne nerve- og nerveskjedeneoplasier.
PAT-040
Selvstendig kunne diagnostisere gastrointestinal stromal tumor (GIST).
PAT-041
Ha kjennskap til maligne fibrohistiocytære neoplasier.
PAT-042
Ha kjennskap til maligne karneoplasier og karmalformasjoner.
PAT-043
Ha kjennskap til maligne nerve- og nerveskjedeneoplasier.
PAT-044
Ha kjennskap til maligne lipomatøse neoplasier.
PAT-045
Ha kjennskap til sjeldne benigne og maligne leiomyomatøse neoplasier.
42.6 Lunge og pleura
PAT-046
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer og tilstander i lunger, bronkier og pleura og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-047
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne tilstander i lunge og pleura, inkludert metastaser.
PAT-048
Selvstendig kunne diagnostisere infarkt i lunge og pleura.
PAT-049
Selvstendig kunne diagnostisere granulomatøs betennelse i lunge og pleura og diskutere aktuelle differensialdiagnoser.
PAT-050
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier inkludert metastaser.
PAT-051
Ha kjennskap til klassifikasjon av interstitiell lungesykdom og de ulike reaksjonsmønstrene ved de vanligste formene for interstitiell pneumoni.
PAT-052
Ha kjennskap til avleiringssykdommer og pneumokonioser.
PAT-053
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende vaskulittene.
PAT-054
Ha kjennskap til akutte lungeskader.
PAT-055
Ha kjennskap til arbeidsrelaterte lungesykdommer.
PAT-056
Selvstendig kunne diagnostisere tilstander som ofte sees ved obduksjon.
42.7 Munnhule og øre, nese og hals
PAT-057
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i munnhulen og øre-, nese-, halsregionen og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-058
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende inflammatoriske og reaktive tilstander i slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals.
PAT-059
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier utgått fra slimhinne og hud i munnhule, øre, nese og hals, herunder relevant virusdiagnostikk.
PAT-060
Selvstendig kunne diagnostisere hyppigst forekommende spyttkjertelneoplasier.
PAT-061
Ha kjennskap til hyppigst forekommende odontogene cyster.
PAT-062
Ha kjennskap til sjeldne typer neoplasier inkludert odontogene neoplasier.
PAT-063
Ha kjennskap til utviklingsavvik/misdannelser som ektopisk vev og halscyster.
42.8 Lever, galleveier og pankreas
PAT-064
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i lever, galleveier og pankreas, samt kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-065
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i lever, galleveier og pankreas.
PAT-066
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i lever.
PAT-067
Selvstendig kunne diagnostisere levermetastaser.
PAT-068
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i pankreas.
PAT-069
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i galleblære.
PAT-070
Under supervisjon kunne diagnostisere dysplasi og in situ lesjoner i galleveier og pankreasganger.
PAT-071
Ha kjennskap til sjeldne infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lever.
PAT-072
Ha kjennskap til toksiske og metabolske leverskader.
PAT-073
Ha kjennskap til transplantasjonspatologi i lever, galleveier og pankreas.
42.9 Mage- og tarmsystemet
PAT-074
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mage- og tarmsystemet, og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-075
Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske tilstander i mage- og tarm, inkludert inflammatorisk tarmsykdom (IBD).
PAT-076
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende infeksiøse tilstander i mage og tarm.
PAT-077
Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser i mage og tarm.
PAT-078
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i mage- og tarmsystemet.
PAT-079
Ha kjennskap til vaskulære lesjoner i mage- og tarmsystemet.
PAT-080
Ha kjennskap til nevromuskulære tarmsykdommer.
PAT-081
Ha kjennskap til parasitter og innvollsorm.
PAT-082
Ha kjennskap til misdannelser/anomalier i mage- og tarmsystemet.
42.10 Nyrer og urinveier
PAT-083
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i nyrer og urinveier og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-084
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne neoplasier i nyrer hos voksne.
PAT-085
Selvstendig kunne diagnostisere infeksiøse forandringer i nyre.
PAT-086
Selvstendig kunne diagnostisere benign nefrosklerose, hypertensiv nefropati og diabetisk nefropati.
PAT-087
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra.
PAT-088
Selvstendig kunne diagnostisere benigne, premaligne og maligne neoplasier i nyrebekken, ureteres, urinblære og urethra.
PAT-089
Ha kjennskap til sjeldne neoplasier i nyrer og urinveier hos voksne.
PAT-090
Ha kjennskap til neoplasier i nyrer og urinveier hos barn.
PAT-091
Ha kjennskap til misdannelser i nyrer og urinveier.
PAT-092
Ha kjennskap til vanlige forandringer i nyrebiopsier, inkludert glomerulonefritter, tubulointerstitielle sykdommer og systemsykdommer.
42.11 Mannlige genitalia
PAT-093
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i mannlige genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-094
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende varianter av prostatitt.
PAT-095
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i prostata.
PAT-096
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander, herunder sirkulasjonsforstyrrelser i testis.
PAT-097
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i testis.
PAT-098
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander på penis inkludert virusrelaterte lesjoner.
PAT-099
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier på penis.
PAT-100
Under supervisjon kunne subklassifisere non-seminomer.
PAT-101
Ha kjennskap til sjeldnere neoplasier i mannlige genitalia.
PAT-102
Ha kjennskap til medfødte misdannelser i mannlige gentalia.
PAT-103
Ha kjennskap til fertilitetsbedømmelse i testisbiopsier.
42.12 Kvinnelige genitalia
PAT-104
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i kvinnelig genitalia og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-105
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i vulva og vagina.
PAT-106
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i vulva og vagina.
PAT-107
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander inkludert virusrelaterte lesjoner i cervix.
PAT-108
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i cervix.
PAT-109
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i uterus.
PAT-110
Selvstendig kunne diagnostisere corpusutskrap med tanke på fasebestemmelse og graviditetsinduserte forandringer.
PAT-111
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, premaligne og maligne neoplasier i uterus.
PAT-112
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i tube.
PAT-113
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne, intraepiteliale og maligne neoplasier i tube.
PAT-114
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende ikke-neoplastiske forandringer i ovariet.
PAT-115
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende premaligne og maligne neoplasier i ovariet.
PAT-116
Under supervisjon kunne diagnostisere de viktigste variantene av andre neoplasier i kvinnelig genitalia, herunder sex cord-stromale svulster og andre sjeldne neoplasier.
PAT-117
Ha kjennskap til medfødte misdannelser i kvinnelig genitalia.
42.13 Placenta med fosterhinne og navlesnor
PAT-118
Ha kjennskap til placentas normale utvikling og funksjon, samt hvordan fysiologi og patofysiologi hos mor og foster/barn påvirker placenta.
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste forandringer i placenta, fosterhinner og navlesnor.
PAT-119
Selvstendig kunne diagnostisere sirkulasjonsforstyrrelser, inflammatoriske tilstander og modnings-/utviklingsforstyrrelser i placenta, fosterhinner og navlesnor, og relatere dette til tilstander hos mor og foster/barn.
PAT-120
Ha kjennskap til trofoblastsykdom, herunder mola og choriokarsinom.
42.14 Binyre
PAT-121
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i binyrer og kjenne til relevante differensialdiagnoser.
PAT-122
Selvstendig kunne diagnostisere atrofi og hyperplasi i binyre.
PAT-123
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende benigne og maligne binyrebark- og binyremargneoplasier.
PAT-124
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere metastaser i binyre.
PAT-125
Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i binyre.
42.15 Thyreoidea og parathyreoidea
PAT-126
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i thyreoidea og parathyroidea og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-127
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende thyreoiditter.
PAT-128
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigste forekommende årsaker til struma.
PAT-129
Selvstendig kunne diagnostisere follikulært adenom og de hyppigste maligne neoplasier i thyreoidea.
PAT-130
Selvstendig kunne diagnostisere hyperplasier og adenomer i parathyreoidea.
PAT-131
Ha kjennskap til sjeldnere varianter av thyreoiditter.
PAT-132
Ha kjennskap til sjeldnere typer neoplasier i parathyreoidea.
42.16 Sentralnervesystemet
PAT-133
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i sentralnervesystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-134
Selvstendig kunne diagnostisere cerebrovaskulære sykdommer og hyppigst forekommende inflammatoriske tilstander i hjerne og hinner.
PAT-135
Selvstendig kunne diagnostisere blødning i hjerne og hjernehinner, og årsaker til blødning.
PAT-136
Selvstendig kunne diagnostisere metastaser i sentralnervesystemet.
PAT-137
Under supervisjon kunne diagnostisere hypoksiforandringer i hjernen.
PAT-138
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende primære neoplasier i sentralnervesystemet, herunder meningeomer.
PAT-139
Ha kjennskap til de hyppigste forekommende nevrodegenerative tilstander inkludert demenstilstander.
PAT-140
Ha kjennskap til typiske forandringer ved demyeliniserende sykdommer som multippel sklerose.
PAT-141
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende nevromuskulære sykdommene samt de vanligste perifere nervesykdommer.
PAT-142
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende misdannelser i sentralnervesystemet.
42.17 Lymfoid og bloddannende organ
PAT-143
Ha god kunnskap om normal biologi og histologi i lymfoid og hematopoietisk vev, og selvstendig kunne diagnostisere benigne og reaktive tilstander samt hovedgrupper av maligne sykdommer.
PAT-144
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forkommende infeksiøse og inflammatoriske tilstander i lymfeknute/lymfoid vev/beinmarg, herunder granulomatøse forandringer.
PAT-145
Selvstendig kunne diagnostisere benign lymfoid hyperplasi og identifisere lymfom og plasmacelleneoplasi.
PAT-146
Selvstendig kunne diagnostisere metastaser til lymfoide organer.
PAT-147
Ha kjennskap til subklassifisering av de hyppigst forekommende lymfomer og leukemier.
PAT-148
Ha kjennskap til molekylærgenetiske teknikker i lymfomdiagnostikk.
PAT-149
Ha kjennskap til subklassifikasjon av sjeldne lymfomer og leukemier.
PAT-150
Ha kjennskap til reaktive tilstander, myeloproliferative sykdommer og myelodysplasi i beinmarg.
42.18 Hjerte- og karsystemet
PAT-151
Selvstendig kunne diagnostisere de vanligste sykdommer i hjerte- og karsystemet og kjenne relevante differensialdiagnoser.
PAT-152
Selvstendig kunne diagnostisere hjertesykdom ved obduksjon, herunder iskemisk hjertesykdom, kardiomyopatier og inflammatoriske/infeksiøse tilstander.
PAT-153
Ha kjennskap til klaffesykdom og hjertemisdannelser.
PAT-154
Selvstendig kunne diagnostisere de hyppigst forekommende vaskulitter, herunder arteritt.
PAT-155
Selvstendig kunne diagnostisere og bedømme grad av aterosklerose.
PAT-156
Ha kjennskap til benigne og maligne neoplasier i hjertet, herunder metastaser og kunne diagnostisere disse under supervisjon.
42.19 Øye
PAT-157
Ha kunnskap om de vanligste sykdommer i øyet og relevante differensialdiagnoser.
PAT-158
Ha kunnskap om intraokulære svulster, herunder melanom og retinoblastom.
42.20 Cervix og vaginalcytologi
PAT-159
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre cervixcytologisk diagnostikk.
PAT-160
Selvstendig kunne vurdere en cytologisk prøve fra cervix og vagina, herunder vurdere representativitet og egnethet.
PAT-161
Selvstendig kunne diagnostisere en normal cytologisk prøve fra cervix og vagina med sykliske og postmenopausale forandringer.
PAT-162
Selvstendig kunne diagnostisere inflammatoriske og infeksiøse tilstander, metaplasier og atrofiske forandringer i cytologisk prøve fra cervix og vagina.
PAT-163
Selvstendig kunne diagnostisere suspekte forandringer, herunder ASC-US, ASC-H og AGUS.
PAT-164
Selvstendig kunne diagnostisere lavgradige og høygradige celleforandringer, herunder LSIL, HSIL og AIS samt inkorporering av Humant Papilloma Virus (HPV)-resultat i henhold til gjeldende nasjonalt screeningsprogram.
PAT-165
Selvstendig kunne diagnostisere maligne neoplasier i vagina og cervix.
42.21 Ikke-gynekologisk exfoliativ og finnålsaspirasjonscytologi
PAT-166
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere ikke-gynekologisk cytologi.
PAT-167
Ha god kunnskap om ulike måter å ta cytologiske prøver, og selvstendig kunne vurdere en celleprøves representativitet og egnethet.
PAT-168
Ha kjennskap til ulike preparerings- og fargemetoder og supplerende undersøkelser som kan brukes på cytologiske prøver.
PAT-169
Selvstendig kunne vurdere cytologiske prøver fra luftveier, urin, serøse væsker, punktater fra cyster og fra solide tumores/noduli.
PAT-170
Selvstendig kunne vurdere ulike celletyper og skille normale og reaktive celler fra maligne og mulig maligne celler i cytologiske prøver.
PAT-171
Selvstendig kunne vurdere de hyppigst forekommende tilstander fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra spyttkjertel, lunge, lymfeknute og thyreoidea.
PAT-172
Ha kjennskap til de hyppigst forekommende tilstandene fra finnålsaspirasjonscytologiske prøver fra bryst-, bein- og bløtdelssvulster.
42.22 Obduksjoner
PAT-173
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre voksenobduksjon, inkludert patologisk undersøkelse av hjernen, herunder likåpning, organuttak og organdisseksjon.
Selvstendig kunne utforme en obduksjonsrapport og formidle resultatet på en hensiktsmessig og meningsfull måte for rekvirenten.
PAT-174
Ha god kunnskap om gjeldende lover og forskrifter for håndtering av dødsfall og obduksjonsvirksomhet, herunder krav til informasjon og samtykke, bruk og oppbevaring av biologisk materiale tatt ut ved obduksjon og meldeplikter ved mulig unaturlige dødsfall.
PAT-175
Ha god kunnskap om legeerklæring om dødsfall (dødsattest) og oppbyggingen av denne, herunder ha kjennskap til forskjellen mellom dødsårsak og dødsmåte.
PAT-176
Ha god kunnskap om aktuelle meldeplikter, herunder ved smittsomme sykdommer (MSIS) og legemiddelbivirkninger (RELIS).
PAT-177
Selvstendig kunne gi råd til klinikere i og utenfor sykehus med hensyn til behov for obduksjon, meldeplikt og rutiner for rekvisisjon.
PAT-178
Selvstendig kunne evaluere en klinisk journal og oppsummere informasjonen slik at denne kan danne grunnlag for vurdering av patologisk-anatomiske funn ved obduksjon.
PAT-179
Ha kunnskap om spesielle teknikker som anvendes ved uttak av sentralnervesystemet og foster- og barneobduksjoner.
PAT-180
Ha kjennskap til indikasjoner for, og fremgangsmåte ved, ulike typer tilleggsundersøkelser ved obduksjon.
PAT-181
Ha kjennskap til prinsippforskjeller mellom rettsmedisinske og medisinske obduksjoner, og ha kjennskap til vurdering av dødstegn for dødstidspunktbestemmelse og vurdering av skader (utvendig og innvendig).
PAT-182
Ha kjennskap til rettspatologisk sakkyndighetserklæring, samt ha kjennskap til den sakkyndiges rolle i retten og den rettsmedisinske kommisjon (DRK) og dennes funksjon.
PAT-183
Ha kunnskap om barne- og fosterobduksjon, og kjennskap til prinsippene for gjennomføring av fosterobduksjon samt kjenne til de hyppigst forekommende misdannelser og årsaker til intrauterin fosterdød.
42.23 Molekylærpatologi
PAT-184
Ha oppdatert kunnskap om anvendelse, tolkning og klinisk betydning av molekylære analyser i diagnostikk av ulike neoplasier.
PAT-185
Under supervisjon kunne formulere en skriftlig rapport med molekylærpatologiske funn.
PAT-186
Ha kjennskap til ulike molekylærgenetiske metoder som brukes i rutinediagnostikk.
C43. Psykiatri
43.1 Generell klinisk kompetanse innen ulike tjenesteområder
VOP-001
Selvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling.
VOP-002
Selvstendig kunne motta akuttpsykiatriske pasienter i en lukket akuttavdeling, vurdere/diagnostisere, iverksette umiddelbare tiltak og behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-003
Selvstendig kunne gjennomføre døgnbehandling i lukket døgnpost av pasienter i akuttfase, og deretter sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter.
I dette sikre pasientens samvalg.
VOP-004
Selvstendig kunne motta, utrede, diagnostisere, planlegge, gjennomføre, avslutte, sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter i allmenpsykiatrisk poliklinikk.
I dette sikre pasientens samvalg.
VOP-005
Selvstendig kunne gjennomføre tilsyn på pasienter innlagt på somatisk avdeling, vurdere pasientens psykiske helse, inkludert somatiske faktorer og deres betydning for psykiatrisk problemstilling, foreslå tiltak og gi tilbakemelding til henviser.
VOP-006
Ha kunnskap om hvordan personlighetstrekk og somatisk og psykiatrisk samsykelighet påvirker og utfordrer utredning, diagnostisering og behandling.
43.2 Diagnostikk
VOP-007
Selvstendig kunne anvende relevante strukturerte diagnostiske intervjuverktøy.
VOP-008
Selvstendig kunne anvende relevante psykometriske kartleggingsverktøy.
VOP-009
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til og forstå klinisk betydning av MR caput, CT caput og EEG.
VOP-010
Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultat som ledd i utredning, behandling og oppfølging.
VOP-011
Ha kunnskap om psykologiske spesialundersøkelser/tester og kunne anvende resultatene i behandlingsforløp.
43.3 Somatisk differensialdiagnostikk
VOP-012
Selvstendig kunne vurdere somatisk undersøkelse og differensialdiagnostikk hos pasienter henvist til psykisk helsevern.
VOP-013
Selvstendig kunne følge opp igangsatt somatisk behandling og ivareta komorbiditetsproblematikk hos pasienter i psykisk helsevern.
VOP-014
Ha kunnskap om, forstå konsekvensen av og selvstendig kunne håndtere somatiske helseutfordringer for pasienter med spesifikke psykiske lidelser, samt tilby relevante livsstilsintervensjoner.
43.4 Biologisk behandling av psykiske lidelser
VOP-015
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.
Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-016
Selvstendig kunne utrede behov for, tilrettelegge for og utføre elektrostimulerende behandling (ECT), og i dette sikre pasientens samvalg.
Selvstendig kunne monitorere effekt og bivirkninger.
VOP-017
Ha kjennskap til andre biologiske metoder.
43.5 Psykoterapeutisk behandling
VOP-018
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet.
Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.
VOP-019
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
VOP-020
Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individuell-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder.
VOP-021
Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner fra minst to anerkjente spesifikke psykoterapimetoder, herunder selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser.
VOP-022
Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder overfor pasienter og pårørende.
43.6 Sosiale behandlingstiltak
VOP-023
Ha god kunnskap om betydningen av sosiale forhold for sykdomsforløp (forebygging, behandling og rehabilitering), og kunne oppta relevant sosial anamnese inkludert sosioøkonomiske forhold, familie og nettverk.
VOP-024
Ha kjennskap til og kunne ta initiativ til nødvendige sosiale intervensjoner og bidra til samhandling med andre helse- og sosialinstanser, herunder primær helse- og sosialtjeneste, arbeid, bolig, utdanning, barnevern og politi.
VOP-025
Ha god kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å møte pasienter på deres arenaer.
43.7 Spesifikk klinisk kompetanse
VOP-026
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-027
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-028
Selvstendig kunne ta ansvar for og bidra til aktiv rehabilitering av pasienter med psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-029
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med rusutløste psykoser, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-030
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer som gir mistanke om bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-031
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med alvorlig affektiv lidelse med psykose, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-032
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-033
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med personlighetsforstyrrelser i alle faser av behandlingsforløpet, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-034
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-035
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med stress- og traumerelaterte lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-036
Ha kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med somatoforme lidelser.
VOP-037
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-038
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-039
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle voksne pasienter med ADHD, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-040
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle utviklingsforstyrrelser hos voksne pasienter, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-041
Ha kjennskap til psykiske lidelser hos voksne pasienter med psykisk utviklingshemming.
VOP-042
Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med demens, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-043
Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med øvrige alderspsykiatriske tilstander, herunder eldre med angst, psykose og depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-044
Ha kunnskap om medikamentelle og andre spesifikke utfordringer hos alderspsykiatriske pasienter, inkludert medikamentinteraksjoner og somatiske forhold.
VOP-045
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter som trenger avrusing og abstinensbehandling, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-046
Ha kunnskap om legemiddelassistert rehabilitering.
VOP-047
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk, herunder pasienter på legemiddelbasert rehabilitering, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-048
Beherske differensialdiagnostisk utredning og behandling av ulike spesifikke lidelser og/eller tilstander hos voksne pasienter knyttet til transkulturelle problemstillinger, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-049
Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med annen kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn og psykiske lidelser, og ha kunnskap om hvordan kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende.
VOP-050
Ha kjennskap til psykiatriske følgetilstander hos asylsøkere og flyktninger eksponert for krig, tortur og andre brudd på menneskerettighetene.
VOP-051
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og håndtere suicidfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg.
VOP-052
Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av voldsrisiko ved hjelp av anerkjent kartleggingsverktøy og håndtere økt voldsrisiko hos pasienter med ulike psykiske lidelser.
VOP-053
Ha god kunnskap innenfor et valgfritt fagområde.
43.8 Annen spesifikk kompetanse – Juridisk arbeid
VOP-054
VOP-055
Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven.
VOP-056
Selvstendig kunne utferdige uttalelser til kontrollkommisjonen i klagesaker, inkludert fremlegging/presentasjon.
VOP-057
Ha kjennskap til rettspsykiatrisk sakkyndighetsarbeid og gjeldende lovverk.
VOP-058
Ha kunnskap om spesielle forhold knyttet til oppfølging av pasienter med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.
VOP-059
Ha kunnskap om nødrett.
43.9 Annen spesifikk kompetanse – Kommunikasjon og undervisning
VOP-060
Selvstendig kunne utføre ulike typer samtaler i undersøkelses- og behandlingsøyemed ved hjelp av tolk.
VOP-061
Selvstendig kunne disponere og styre en pasientsamtale/pårørendesamtale.
VOP-062
Selvstendig kunne rapportere en klinisk psykiatrisk problemstilling fokusert, kort og strukturert til kollegaer eller til andre samarbeidspartnere.
VOP-063
Selvstendig kunne bidra til kompetanseoverføring og veiledning av helse- og omsorgspersonell i primærhelsetjenesten.
43.10 Annen spesifikk kompetanse – Samarbeid
VOP-064
Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser som førstelinjen, politi, barnevern, NAV og andre vedrørende enkeltpasienter.
VOP-065
Ha kunnskap om og anerkjenne andre profesjoners kompetanse og selvstendig kunne delta i et gjensidig samarbeid om enkeltpasienter, samt selvstendig kunne bidra og delta aktivt i forskjellige typer teamarbeid og tverrfaglig samarbeid.
VOP-066
Selvstendig kunne utforme spesialisterklæringer til offentlig trygde- og sosialvesen, samt redegjørelse til tilsynsmyndigheter og Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
VOP-067
Selvstendig kunne samarbeide med pårørende om utredning, behandlingsvalg og behandlingsforløp.
VOP-068
Ha kunnskap om konflikthåndtering og -løsning overfor interne og eksterne samarbeidspartnere.
VOP-069
Selvstendig kunne kartlegge og følge opp barn som pårørende til pasienter med psykisk sykdom.
43.11 Annen spesifikk kompetanse – Helsefremmende arbeid og sosialpsykiatri
VOP-070
Selvstendig kunne utarbeide og gjennomføre undervisning/generell informasjon om psykiske lidelser hos voksne i et forebyggende folkeopplysningsperspektiv.
VOP-071
Ha kjennskap til relevante internasjonale konvensjoner og traktater og mulige konsekvenser av brudd på menneskerettigheter for psykisk helse i den voksne befolkningen og for den enkelte.
VOP-072
Ha kjennskap til utfordringer og problemstillinger innenfor mental helse i et globalt perspektiv.
VOP-073
Ha kunnskap om særlige forhold og utfordringer for barn av psykisk syke.
43.12 Annen spesifikk kompetanse – Ledelse og administrasjon
VOP-074
Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern.
VOP-075
Ha kjennskap til organisering og ressurser på kommunalt nivå og hos andre samarbeidspartnere innen psykisk helse-området.
VOP-076
Ha kjennskap til hvordan nasjonale særtrekk og lokale forutsetninger kan gi variasjon i behandlingstilnærminger, både ønsket og uønsket.
VOP-077
Selvstendig kunne lede tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid om enkeltpasienter.
VOP-078
Selvstendig kunne reflektere og forvalte sin faglighet i overensstemmelse med lovgivning, profesjonsetikk, personlig integritet, rolleforståelse og eget verdigrunnlag.
43.13 Akademisk kompetanse
VOP-079
Ha kunnskap om relevante fagområder og forskning fra tilstøtende akademiske fag som psykologi, sosiologi og filosofi.
VOP-080
Ha kjennskap til forskningsetiske problemstillinger rundt forskning på pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern og/eller manglende samtykkekompetanse.
VOP-081
Ha kunnskap om hvordan sosiokulturelle forhold har betydning for anvendelsen av forskningsresultater, planleggingen og gjennomføringen av forskningsprosjekter.
VOP-082
Ha god kunnskap om fagets vitenskapsteoretiske grunnlag inkludert fagets historie, forståelsesmodeller, behandlingstilnærminger og fagkritikk.
C44. Revmatologi
44.1 Basiskompetanse
REV-001
Ha god kunnskap om anatomi og fysiologi ved normale og patologiske prosesser relevant for revmatiske sykdommer, herunder beinmetabolisme, fatigue, inflammasjon, smertefysiologi og smertemekanismer.
REV-002
Ha god kunnskap om normal samt mikroskopisk og makroskopisk patoanatomi og histologi av organsystemer og vev relevant for revmatologiske sykdommer.
REV-003
Ha god kunnskap om immunsystemets oppbygning og funksjon, herunder osteoimmunologi, mekanismer for toleranse og autoimmunitet.
REV-004
Selvstendig kunne starte utredning, behandle og følge opp alle revmatiske sykdommer.
REV-005
Selvstendig kunne foreta en helhetlig vurdering av en revmatisk pasients helse- og sykdomssituasjon.
REV-042
Ha god kunnskap om egnede modaliteter for bildediagnostisk utredning av revmatisk sykdom: CT, MR, PET og andre modaliteter.
44.2 Inflammatoriske artrittsykdommer
REV-006
Ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for RA, psoriasisartritt, aksial og perifer spondylartritt, herunder ankyloserende spondylitt.
REV-007
Ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose ved palindrom revmatisme, Stills sykdom, RS3PE, IBD-relatert artritt, reaktiv artritt.
REV-008
Ha god kunnskap om differensialdiagnostikk og differensialdiagnoser ved artrittsykdommene, herunder:
  • de inflammatoriske revmatiske artrittsykdommene
  • infeksiøs artritt
  • krystallartritt
  • paramalign artritt
  • artritter sekundært til infeksjon
  • artritter ved systemiske bindevevssykdom mv.
Ha god kunnskap om typisk klinisk bilde for de enkelte sykdommene og gjeldende klassifisering.
REV-009
Beherske opptak av en målrettet revmatologisk anamnese basert på klinisk presentasjon, inkludert typiske symptomer ved inflammatoriske smerter, relevante symptomer fra andre organsystemer og komorbiditeter relevant for diagnostikk og videre behandling.
REV-010
Selvstendig kunne planlegge og utføre målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse av ledd, rygg og andre relevante organsystemer, inkludert perifer nevrologisk undersøkelse og kartlegging av ekstraartikulære manifestasjoner.
REV-011
Selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse av ledd, sener og tilgrensende strukturer med standardprojeksjoner.
Selvstendig kunne vurdere inflammatoriske, degenerative og andre strukturelle forandringer.
REV-012
Beherske aspirasjon og videre diagnostikk av leddvæske, herunder selvstendig kunne mikroskopere og vurdere tilstedeværelse av celler og krystaller.
Selvstendig kunne sikre adekvat prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse.
REV-013
Ha god kunnskap om diagnostiske undersøkelser for revmatologiske sykdommer, herunder immunologiske undersøkelser relevant for artrittsykdommer.
Selvstendig kunne tolke svar på relevante laboratorieundersøkelser.
REV-014
Ha god kunnskap om indikasjon for bildediagnostisk utredning av perifere ledd, columna og andre organmanifestasjoner.
Selvstendig kunne velge egnet modalitet, herunder røntgen, CT, MR, PET, skjelettscintigrafi og andre metoder ved revmatisk sykdom.
REV-015
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling av inflammatorisk revmatiske artrittsykdommer.
Ha god kunnskap om aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale behandlingsretningslinjer for revmatoid artritt, psoriasisartritt og aksial spondylartritt.
REV-016
Beherske kliniske verktøy og skåringssystemer for kartlegging av revmatologisk sykdomsaktivitet og/eller organskade.
REV-017
Beherske opptak av målrettet revmatologisk anamnese av pasienter med etablert sykdom med fokus på tidligere behandling, årsaker til endringer i tidligere behandlingsregimer og kompliserende komorbiditeter.
REV-018
Beherske behandling av pasienter som ikke har respondert på konvensjonell behandling, herunder ha kunnskap om behandling utenfor indikasjon.
REV-019
Selvstendig kunne utføre punksjon, aspirasjon og injeksjon av fingerledd, håndledd, albue, skulder, hofte, kne, ankel og tåledd.
REV-020
Selvstendig kunne utføre punksjon, aspirasjon og injeksjon av seneskjeder og bursae.
44.3 Inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer
REV-021
Ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for systemiske bindevevssykdommer, herunder:
  • systematisk lupus erythematosus (SLE)
  • antifosfolipidsyndrom
  • Sjögren
  • blandet bindevevssykdom/mixed connective tissue disease (MCTD)
  • systemisk sklerose
  • inflammatoriske myopatier
REV-022
Ha god kunnskap om kliniske bilder, herunder atypiske kliniske bilder, samt differensialdiagnostikk/diagnoser ved mistenkt systemisk bindevevssykdom.
REV-023
Selvstendig kunne identifisere kliniske revmatologiske problemstillinger og formulere tentativ diagnose og differensialdiagnoser ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.
REV-024
Beherske målrettet klinisk revmatologisk undersøkelse av organer relevant for bindevevssykdommer.
REV-041
Kjenne til immunologiske teknikker og selvstendig kunne tolke resultatet av immunologiske prøver benyttet i diagnostikk av inflammatoriske revmatiske bindevevssykdommer.
REV-025
Ha god kunnskap om metodene og tolkning av blodprøver, urinprøver, bildediagnostikk og organspesifikke vevsprøver relatert til inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.
REV-026
Beherske utførelse og tolkning av funn ved kapillærmikrosiopi.
REV-027
Beherske urinmikroskopi og selvstendig kunne gjenkjenne et nefrittsediment og tolke funn i lys av sykehistorie og klinisk undersøkelse.
REV-028
Ha kunnskap om fysikk, grunnleggende teknikk og innstillinger ved ultralydundersøkelse, herunder av kar, ledd og store spyttkjertler.
REV-029
Beherske diagnostikk og behandling av akutte og livstruende bindevevssykdommer.
REV-030
Ha god kunnskap om organmanifestasjoner ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.
REV-031
Selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling for inflammatorisk revmatiske bindevevssykdommer.
REV-032
Selvstendig kunne starte behandling, planlegge og gjennomføre oppfølging, herunder fastsetting av behandlingsmål, ved nyoppståtte bindevevssykdommer.
REV-033
Ha god kunnskap om evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak, nasjonale og internasjonale behandlingsanbefalinger.
Beherske målstyrt behandling.
Beherske behandling av non-responder på konvensjonell behandling og bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon.
44.4 Inflammatoriske systemiske vaskulittsykdommer
REV-034
Ha god kunnskap om epidemiologi, patogenese, kliniske manifestasjoner, genetikk, behandlingsalternativer, potensielle komplikasjoner og prognose for sykdommene:
  • polymyalgia revmatika
  • Takayasus sykdom
  • kjempecellearteritt
  • polyarteritis nodosa
  • Kawasakis syndrom
  • Granulomatøs Polyangitt (GPA)
  • Eosinofil Granulomatøs Polyangitt EGPA)
  • Mikroskopisk Polyangitis (MPA)
  • IgA vaskulitt (Henoch Schönlein)
  • Kryoglobulin vaskulitt
  • annen immunkompleks vaskulitt (Goodpasture)
  • Mb.Bechets
  • uspesifisert nekrotiserende vaskulitter
REV-036
Ha god kunnskap om ulike undergrupper av vaskulittsykdommer basert på ulike klassifikasjonskriterier, herunder kliniske og immunologiske kjennetegn.
REV-037
Beherske planlegging og utførelse av målrettet revmatisk klinisk undersøkelse av relevante organ som ledd, øye, hud og indre organer.
REV-038
Ha god kunnskap om differensialdiagnostikk/diagnoser ved samtidige symptomer fra multiple organer/vev ved systemiske vaskulittsykdommer.
REV-039
Beherske identifiseringen av klinisk relevante problemstillinger og formulere en prioritering av disse, inkludert forklaringer/begrunnelser for valg ved systemiske vaskulittsykdommer.
REV-040
Ha god kunnskap om metodene for utredning av systemiske vaskulittsykdommer, deres symptomer og organmanifestasjoner, herunder ved hjelp av laboratorieprøver, bildediagnostikk, vevsprøver og andre organspesifikke undersøkelsesmetoder.
REV-043
Beherske grunnleggende teknikk og tolkning av funn ved ultralydundersøkelse av kar.
REV-044
Beherske klinisk klassifisering av vaskulittsykdommer etter gjeldende og anerkjente klassifikasjonskriterier og registrere informasjon i lokale, regionale eller nasjonale registre.
REV-045
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske faresignaler og raskt prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander hos pasienter med systemisk vaskulittsykdom.
REV-046
Ha god kunnskap om organmanifestasjoner i systemiske vaskulittsykdommer som har betydning for prognose, valg av behandling og samhandling med andre spesialiteter.
REV-047
Selvstendig kunne igangsette og følge opp behandling for systemiske vaskulittsykdommer, inkludert fastsetting av behandlingsmål og målstyring av behandlingen.
REV-048
Ha god kunnskap om ulike evidens- og erfaringsbaserte legemiddeltiltak i systemiske vaskulittsykdommer.
REV-049
Beherske indikasjonene for bruk av ulike legemidler og kombinasjoner av legemidler i ulike faser av sykdomsforløpet i systemiske vaskulittsykdommer.
REV-050
Beherske planlegging, gjennomføring og oppfølging av behandling ved vaskulittsykdommer.
REV-051
Selvstendig kunne bruke kliniske verktøy og skåringssystemer for kartlegging av sykdomsaktivitet og/eller organskade inkludert bruk av relevante IKT- applikasjoner ved systemiske vaskulittsykdommer.
REV-052
Selvstendig kunne gjenkjenne pasienter med vaskulitt som ikke har respondert på konvensjonell behandling og kunne ta del i behandlingen av disse, herunder ha kunnskap om behandling utenfor indikasjon.
44.5 Barnerevmatologi
REV-053
Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle barn og unge med revmatisk sykdom i samarbeid med relevant spesialist.
REV-054
Ha gode kunnskaper om presenterende symptomer, funn og sykdomskarakteristika hos barn i ulik alder, og om forskjeller mellom revmatisk sykdom hos barn og liknende sykdommer hos voksne.
REV-055
Ha kjennskap til de viktigste anti-revmatiske legemidlene hos barn og spesielle forhold ved legemiddelvalg og oppfølging av medisineringen hos barn.
REV-056
Ha god kunnskap om de viktigste differensialdiagnostiske overveielser ved revmatisk sykdom hos barn i ulike aldre.
REV-057
Ha god kunnskap om anatomiske forhold vedrørende ledd og sener hos barn i vekst.
Under supervisjon kunne utføre en ultralydevaluering av ledd hos barn og unge og ha kunnskap om utførelse av ultralydveiledet leddinjeksjon på barn.
REV-058
Ha god kunnskap om betydningen av pasient- og pårørendeopplæring.
Selvstendig kunne identifisere behov og anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å drive pasient- og pårørendeopplæring tilpasset pasientens alder.
Ha god kunnskap om de psykososiale konsekvensene av å vokse opp med og leve med en kronisk revmatisk sykdom og ha kunnskap om mulighetene for tiltak.
REV-059
Ha god kunnskap om relevante nasjonale kompetansesentre og deres tilbud.
REV-060
Ha kunnskap om vekstforstyrrelser hos barn med revmatiske sykdommer.
REV-061
Beherske igangsetting og kontinuerlig behandling/oppfølging av voksne pasienter med juvenile revmatiske sykdommer.
REV-062
Ha god kunnskap om utfordringer og muligheter for unge med revmatisk sykdom som går over til oppfølging i voksenrevmatologien.
44.6 Andre relevante tilstander
REV-063
Beherske diagnostisering av ikke-inflammatoriske ledd-, muskel- og skjelettsymptomer, og selvstendig kunne gi innledende behandling, herunder:
  • lumbago
  • isjias
  • karpaltunnelsyndrom
  • Bakers cyste
  • entesopatier
  • peritendinitt
  • kapsulitt i skulder
REV-064
Ha god kunnskap om differensialdiagnostikk ved symptomer fra muskel- og skjelettsystemet.
REV-065
Beherske diagnostikk og behandling av degenerative leddsykdommer/artrose, med ultralyd og annen relevant bildediagnostikk, samt kjenne til kriterier for å henvise til annen relevant spesialist.
REV-066
Selvstendig kunne igangsette medikamentell behandling ved artrose, og ha kunnskap om og kunne henvise til ikke-medikamentell behandling av artrose.
REV-068
Beherske behandling og oppfølging av pasienter med krystallartritt, herunder urinsyregikt og kalsiumpyrofosfatartritt, inkludert pasienter med betydelig kompliserende komorbiditet.
REV-069
Beherske utførelse av mikroskopi av leddvæske med tanke på undersøkelse for urinsyrekrystaller og chondorcalcinosekrystaller.
REV-070
Beherske diagnostikk og behandling av kroniske ikke-inflammatoriske smertetilstander.
REV-071
Selvstendig kunne diagnostisere fibromyalgi og gi behandlingsråd til primærhelsetjenesten.
REV-072
Ha kunnskap om og under supervisjon bidra til diagnostikken ved regionalt smertesyndrom.
REV-073
Ha god kunnskap om aktuell behandling av metabolske tilstander assosiert med revmatisk sykdom, herunder hemokromatose og andre beinsykdommer.
REV-074
Selvstendig kunne gjenkjenne og igangsette diagnostikk og behandling ved Løfgrens syndrom.
Selvstendig kunne gjenkjenne andre sykdomsmanifestasjoner ved sarkoidose og henvise til relevant spesialist.
REV-075
Selvstendig kunne oppdage primærtumores i ledd og leddnære strukturer.
REV-076
Ha god kunnskap om autoinflammatoriske sykdommer som kronisk residiverende multifokal aseptisk osteomyelitt, familiær middelhavsfeber og andre autoinflammatoriske febersykdommer.
REV-077
Selvstendig kunne gjenkjenne septisk artritt, og bistå i diagnostikk og behandling av tilstanden.
44.7 Revmatisk sykdom i utvalgte behandlingsgrupper
REV-078
Ha kunnskap om behandlingsmuligheter under svangerskap, fødsel og amming og selvstendig kunne gi råd i forbindelse med svangerskapsplanlegging.
REV-079
Ha god kunnskap om geriatriske pasienter med revmatisk sykdom og selvstendig kunne gjøre vurderinger av polyfarmasi og palliasjon.
44.8 Hudsykdommer
REV-080
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av hudmanifestasjoner ved revmatiske sykdommer, herunder legemiddelreaksjoner, maligne sykdommer, psoriasis og erytema nodosum.
44.9 Øyesykdommer
REV-081
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av øyemanifestasjoner ved revmatiske sykdommer og ved bruk av antirevmatiske legemidler.
44.10 Farmakologi
REV-082
Beherske individuelt tilpasset legemiddelbehandling med hensyn til alder, kjønn, organfunksjon og komorbiditet og ha god kunnskap om legemiddelrelaterte problemer.
Ha god kunnskap om virkningsmekanismer, dosering, indikasjoner, kontraindikasjoner, monitorering og legemiddelsikkerhet/bivirkninger av legemidler brukt i behandling av revmatiske sykdommer.
REV-083
Ha god kunnskap om retningslinjer for vaksinasjon, både av den generelle befolkning og av immunsupprimerte pasienter.
REV-084
Ha god kunnskap om årsaker til primær og sekundær behandlingssvikt og implikasjoner for videre behandling, herunder kunnskap om prinsippene for medikamentmålinger i serum.
44.11 Ikke-medikamentelle behandlingsmuligheter
REV-085
Ha god kunnskap om aktuelle evidens- og erfaringsbaserte ikke-medikamentelle revmatologiske behandlingsmuligheter, herunder funksjonsbevarende kirurgi og identifisering av rehabiliteringsbehov.
REV-086
Ha kjennskap til kirurgiske behandlingsmuligheter, indikasjon og komplikasjoner ved kirurgisk behandling av revmatisk sykdom og kunnskap om tilstander som bør henvises til revmakirurg/ortoped.
REV-087
Selvstendig kunne identifisere rehabiliteringsbehov hos enkeltpasienter og bidra til igangsettelse av rett rehabilitering på rett nivå.
REV-088
Ha kunnskap om aktuelle behandlingsprinsipper benyttet ved rehabilitering i revmatologi.
REV-089
Ha kjennskap til ikke-farmakologiske tiltak som også ytes fra samarbeidende helsepersonell.
REV-090
Selvstendig kunne gi sykdomsrelevante innspill til NAVs tjenester, herunder vurdering av arbeidsevne hos pasienter med revmatologisk sykdom, anskaffelse av hjelpemidler.
44.12 Akademisk kompetanse
REV-091
Ha god kunnskap om lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregister for revmatiske sykdommer og hvordan en kan bidra til registreringen av disse og delta i arbeidet om hvordan resultatene kan anvendes.
REV-092
Ha god kunnskap om metodologiske og praktiske utfordringer ved gjennomføring av basalmedisinske og kliniske forskningsprosjekter og under veiledning bidra til forskningsaktivitet/kvalitetssikre informasjonsinnsamling.
44.13 Indremedisin – basiskompetanse
REV-093
Beherske full klinisk somatisk undersøkelse av alle organsystemer.
Beherske tolkning av kliniske funn, blodprøvesvar og bildediagnostiske analyser med synergistisk forståelse av pasientens totale sykdomsbilde.
Kjenne kliniske faresignaler og raskt kunne prioritere riktig utredning og behandling ved akutte og livstruende tilstander.
Beherske vanskelige og stressede situasjoner med ro og sindighet.
Beherske tverrfaglig samarbeid og ivareta respekt for andre faggrupper.
Beherske nødvendig ivaretakelse av pasient og pårørende med respekt og empati hos personer med ulik kulturell og religiøs bakgrunn.
44.14 Akutt indremedisin
REV-094
Beherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme.
Selvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer.
REV-095
Ha god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk):
  • kardiogent sjokk
  • hypovolemisk sjokk
  • septisk sjokk
  • anafylaktisk sjokk
REV-096
Beherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger).
REV-097
Beherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom.
REV-098
Beherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem.
REV-099
Selvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspnoe med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker.
REV-100
Beherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier.
REV-101
Selvstendig kunne behandle akutte forgiftninger. Ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp.
Beherske samhandling med Giftinformasjonen.
REV-102
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene.
Selvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem. Kjenne gjeldende behandlingsalgoritmer.
REV-103
Ha god kunnskap om de tre hovedformer for hjerneslag – kardiale, småkarsykdom og storkarsykdom.
Selvstendig beherske diagnostikk, og under supervisjon kunne iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA.
Selvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert.
REV-104
Beherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter.
REV-105
Beherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi.
REV-106
Under supervisjon kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter.
Ha kunnskap om følgende forstyrrelser:
  • hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi
  • hypernatremi
  • hypokalemi
  • hyperkalemi
  • hypokalsemi
  • hyperkalsemi
  • hypofosfatemi
  • hypomagnesemi
REV-107
Ha kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder:
  • respiratorisk acidose
  • respiratorisk alkalose
  • metabolsk acidose
  • metabolsk alkalose
  • «blandede typer»
REV-108
Under supervisjon kunne gi intravenøs væskebehandling og bruke parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.
44.15 Andre generelle læringsmål
REV-109
Ha god kunnskap om vanlige ernæringsmessige problemer, herunder hos eldre.
Selvstendig kunne identifisere ernæringssvikt ved hjelp av gjeldende screeningverktøy og ha god kunnskap om problemer knyttet til re-ernæring.
44.16 Hjertesykdommer
REV-110
Under supervisjon kunne tolke EKG ved ulike presentasjonsformer av iskemisk hjertesykdom, arytmier, perikardsykdom og kardiomyopatier.
Under supervisjon kunne utføre og tolke arbeids-EKG.
REV-111
Ha god kunnskap om patogenesen ved koronarsykdom, hvilke forhold som avgjør presentasjonsformen (stabil koronarsykdom, ustabil angina, NSTEMI og STEMI) og hvilken betydning dette har for prognose og behandling.
REV-112
Beherske utredning og initial behandling av synkope.
REV-113
Under supervisjon kunne håndtere frekvens- og rytmebehandling ved atrieflimmer/-flutter, samt prinsippene for antikoagulasjonsbehandling.
Ha god kunnskap om relevante skåringsverktøy for risikovurdering.
REV-114
Ha kunnskap om og selvstendig kunne differensiere mellom supraventrikulære og ventrikulære takykardier.
Under supervisjon kunne behandle ulike arytmier, herunder akutt elektrokonvertering, bruk av medikamentell konvertering og rytmestabiliserende behandling.
Kjenne til prinsippene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjonsbehandling.
REV-115
Ha kjennskap til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter med ulike klaffesykdommer, herunder endokardittprofylakse og antikoagulasjon ved klaffeproteser.
REV-116
Selvstendig kunne identifisere pasienter som må utredes for endokarditt samt kjenne diagnostiske kriterier og starte utredning ved mistanke om endokarditt.
Selvstendig kunne initiere empirisk antimikrobiell behandling ved endokarditt.
REV-117
Beherske diagnostikk, utredning og behandling ved akutt perikarditt.
REV-118
Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt.
Beherske initial diagnostikk av hjertesvikt, herunder enkel ekkokardiografisk undersøkelse, vurdere røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser.
REV-119
Under supervisjon kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt.
REV-120
Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med dyslipidemi.
REV-121
Ha kjennskap til hjerterehabilitering og sekundærprofylakse ved koronarsykdom og hjertesvikt.
REV-122
Kjenne til de vanligste medfødte hjertefeil, herunder ASD, VSD, coarctatio.
REV-123
Ha kunnskap om ulike årsaker til pulmonal hypertensjon og utredning av disse.
REV-124
Ha god kunnskap om indikasjon for og nytte av intervensjon ved:
  • hypertensjon
  • røyking
  • dyslipidemi
  • diabetes mellitus
  • fysisk inaktivitet
  • overvekt
  • metabolsk syndrom
44.17 Lungesykdommer
REV-125
Kjenne de fysiologiske mekanismene bak de vanligste respirasjonsforstyrrelsene og kunne gjøre en selvstendig vurdering av pasienter med dyspnoe, stridor og andre respiratoriske symptomer, samt iverksette utredning og behandling.
Kjenne de ekstrapulmonale årsakene til respirasjonssvikt.
REV-126
Ha god kunnskap om indikasjon, nytte og begrensninger av PEF-måling og spirometri.
Selvstendig kunne tolke flow-volumkurve og spirometri.
REV-127
Ha god kunnskap om KOLS og astma, og selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
REV-128
Ha god kunnskap om pneumoni/nedre luftveisinfeksjoner, samt selvstendig kunne utføre diagnostikk og akuttbehandling.
Ha kunnskap om komplikasjoner som empyem og lungeabscess.
REV-129
Ha kunnskap om lungetuberkulose, pleuraeffusjoner, obstruktivt søvnapnesyndrom, lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte og fremmedlegeme i luftveier.
REV-130
Kjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og lunge- og pleurabiopsier.
REV-131
Ha god kunnskap om indikasjon, utførelse og begrensninger ved røntgen og CT av thorax, og ved røntgen thorax selvstendig kunne tolke funn av luftholdighet, fortetninger, interstitielt ødem, frakturer, subkutant emfysem og luft/væske i pleurahulen.
44.18 Nyresykdommer
REV-132
Ha god kunnskap om nyremedisinske symptombilder, og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom.
REV-133
Selvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt.
REV-134
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom.
REV-135
Kjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom.
Ha kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet.
REV-136
Ha kunnskap om de metabolske komplikasjonene ved nyresykdom, herunder elektrolyttforstyrrelser, syre-/baseforstyrrelser og forstyrrelser i mineralmetabolismen.
REV-137
Under supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging.
REV-138
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker.
Ha kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade.
REV-139
Ha kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette.
REV-140
Under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med hypertensjon. Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle hypertensive kriser, herunder oftalmoskopi for å identifisere papilleødem.
Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.
REV-141
Ha kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese.
REV-142
Ha god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom.
Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.
REV-143
Selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade.
REV-144
Selvstendig kunne påvise og reversere pre- og postrenale årsaker til akutt nyreskade og eliminere andre bakenforliggende årsaker, herunder medikamenter, infeksjoner og toksiner.
REV-145
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt forverring av kronisk nyresykdom.
REV-146
Ha kunnskap om utredning og behandling av hypertensjon.
REV-147
Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, og kunne identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.
REV-149
Ha kunnskap om farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold ved nyresykdom.
Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.
44.19 Fordøyelsessykdommer
REV-150
Ha god kunnskap om diagnostikk og initial behandling av gastrointestinal blødning ved hematemese, melena og anemi, herunder kartlegging av alvorlighetsgrad og vurdering av hastegrad for henvisning til endoskopi eller annen intervensjon.
Under supervisjon kunne stabilisere pasienter med gastrointestinal blødning, herunder kunne korrigere koagulopati.
REV-151
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med kvalme, oppkast, diaré og obstipasjon og selvstendig kunne utføre kar tlegging av alvorlighetsgrad.
REV-152
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med magesmerter, og selvstendig kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
REV-153
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av tilstander med ikterus og ascites, og under supervisjon kunne utføre kartlegging av alvorlighetsgrad.
REV-154
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i øsofagus, herunder reflukssykdom, varicer og motilitetsforstyrrelser.
Ha kunnskap om tilstander som krever videre utredning av spesialist, herunder strikturer og stenoser.
REV-155
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcus, gastritt, helicobacter-infeksjon og funksjonelle lidelser i øvre gastrointestinaltraktus.
REV-156
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tynntarm, herunder cøliaki og andre malabsorbsjonstilstander.
REV-157
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i tykktarm, herunder inflammatorisk tarmsykdom.
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av irritabel tarmsykdom, divertikkelsykdom og andre årsaker til tykktarmsbetennelse, herunder pseudomembranøs og mikroskopisk kolitt.
REV-158
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av leversykdommer, herunder:
  • alkoholbetingede, medikamentutløste og andre toksiske
  • fettleversykdom og andre metabolske
  • virushepatitter og andre infeksiøse
  • autoimmune
  • genetiske
  • vaskulære
REV-159
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av sykdommer i galleveiene, herunder gallestenssykdom og strikturer i galleveiene.
REV-160
Ha kunnskap om diagnostikk, utredning og behandling av kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder karsinomer, nevroendokrine svulster og lymfomer.
REV-161
Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av medikamentbivirkninger i mage og tarm, og kjenne til hvilke medikamenter som kan gi bivirkninger og organskade i hvilke abdominalorganer.
44.20 Endokrinologi
REV-162
Beherske diagnostikk og behandling av hypoglykemi, hyperglykemi og diabetisk ketoacidose.
REV-163
Ha god kunnskap om behandling av non-ketotisk hyperosmolært koma.
REV-164
Ha kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Beherske initial behandling av akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise.
REV-165
Ha kunnskap om utredning og behandling av osteoporose.
REV-166
Ha kjennskap til symptomer og utredning ved feokromocytom.
REV-167
Ha kunnskap om undersøkelsesprinsippene og beherske tolking av beintetthetsmåling, samt annen utredning og behandling av osteoporose.
44.21 Infeksjonssykdommer
REV-168
Selvstendig kunne vurdere klinisk alvorlighetsgrad av infeksjonssykdom ved bruk av gjeldende anerkjente skåringsverktøy.
REV-169
Selvstendig kunne bruke de rådende skåringskriteriene om faresignaler ved truende septisk sjokk.
Selvstendig kunne finne sannsynlig fokus for sepsis og initiere adekvate videre undersøkelser.
Selvstendig kunne iverksette initial antibiotikabehandling og støttebehandling ved sepsis.
REV-170
Selvstendig kunne ta opp anamnese med hensyn til sannsynlige mikrober som årsak til pneumoni, særlig etter utenlandsopphold.
Selvstendig kunne vurdere forventet følsomhet for antibiotika og iverksette behandling.
REV-171
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske symptomer og tegn som kan indikere lungetuberkulose.
Ha god kunnskap om videre utredning og isolasjonsrutiner.
REV-172
Ha kunnskap om smitteverntiltak ved særlig smittsomme lungeinfeksjoner.
REV-173
Selvstendig kunne vurdere klinisk mistanke om UVI og rekvirere relevante videre prøver og undersøkelser.
Selvstendig kunne gjenkjenne tegn/prøveresultater som tilsier rask handling, samt iverksette behandling.
REV-174
Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner ved bruk av blærekateter og pyelostomikateter.
REV-175
Ha god kunnskap om utredning, og selvstendig kunne behandle og iverksette smitteverntiltak ved akutt gastroenreritt.
REV-176
Ha kunnskap om utredning, isolasjonsrutiner og behandling av Clostridium difficileenterokolitt.
Ha kunnskap om symptomer og tegn på komplikasjoner.
REV-177
Ha kunnskap om utredning, smitteverntiltak og behandling av virale hepatitter.
REV-178
Selvstendig kunne vurdere utredning og behandling samt differensialdiagnoser ved erysipelas/cellulitt.
REV-179
Selvstendig kunne gjenkjenne kliniske tegn ved nekrotiserende fasciitt, og selvstendig kunne iverksette nødvendige behandlingstiltak.
REV-180
Ha kunnskap om de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og andre infeksjoner hos hjemvendte reisende, samt ha kunnskap om adekvate tiltak for videre utredning.
REV-181
Ha god kunnskap om de til enhver tid gjeldende anbefalinger når det gjelder importsmitte av resistente mikrober herunder MRSA, VRE og ESBL.
Ha god kunnskap om adekvate videre undersøkelser, prøvetaking og isolasjonsrutiner.
REV-182
Ha kjennskap til symptomer og tegn som indikerer infeksjon i protese, graft eller annet fremmedlegeme.
Ha kjennskap til prinsipper for dannelse, forebygging og behandling av biofilm.
REV-183
Ha kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av:
  • HIV
  • kreftsykdom
  • nyresvikt
  • bruk av immunmodulerende legemidler som cytostatika og biologiske legemidler
REV-184
Ha god kunnskap om personlig smittevern og selvstendig kunne gjennomføre grunnleggende isolasjonsrutiner og hygienetiltak.
REV-185
Ha god kunnskap om antibiotikaresistens.
Selvstendig kunne velge rasjonell antibiotikabehandling ut fra rådende resistensforhold.
44.22 Blodsykdommer
REV-186
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle de vanligste anemier.
REV-187
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle venøse tromboser og lungeemboli.
Ha god kunnskap om laboratorieovervåkning, samt dosering og varighet av antikoagulasjonsbehandling.
REV-188
Ha kjennskap til hvordan man behandler blødningskomplikasjoner, inkludert bruk av motmidler (antidot).
REV-189
Ha kunnskap om symptomer og utreding av akutte og kroniske leukemier, MGUS, myelomatose, lymfomer, myelofibrose, polycytemia vera og essensiell trombocytose.
REV-190
Ha god kunnskap om generelle indikasjoner og rutiner for transfusjon av blodprodukter, samt kjenne til og selvstendig kunne håndtere de viktigste transfusjonsreaksjoner.
REV-191
Ha kjennskap til utredning og behandling av hemokromatose.
44.23 Nevrologi
REV-194
Selvstendig kunne utføre og tolke klinisk nevrologisk undersøkelse, med vekt på å skille perifere fra sentrale utfall, skille globale og fokale utfall og vurdere lateralisering av utfall.
Selvstendig kunne utføre eller henvise til supplerende diagnostikk og kjenne til indikasjon for nevrofysiologiske undersøkelser, herunder EEG.
REV-195
Beherske diagnostikk og behandling av krampeanfall/epilepsi. Beherske diagnostikk av koma av ukjent årsak.
Beherske diagnostikk og initial behandling ved forhøyet intrakranielt trykk.
Beherske diagnostikk av truende tverrsnittslesjon.
REV-196
Under supervisjon kunne gjenkjenne nevrologiske tilstander med leddsymptomer, og henvise til relevant spesialist.
REV-197
Ha kunnskap om diagnostikk og initial behandling av andre nevrologiske tilstander, herunder:
  • hodepinesyndromer, inkludert sinusvenetrombose
  • akutt polyradikulitt
  • presentasjon og komplikasjoner av multippel sklerose, Mb Parkinson, myastenia gravis og hjerneabscess
  • svimmelhet
44.24 Psykiatri
REV-198
Ha kunnskap om utfordringer som måtte oppstå hos pasienter med samtidig somatisk og psykisk sykdom.
REV-199
Ha kunnskap om depresjon, angst, fatigue, selvmordsrisiko, forvirring, psykose, rus og andre psykiske uttrykksformer.
44.25 Maligne sykdommer
REV-200
Ha kunnskap om kreftutredning og under supervisjon kunne igangsette utredning av pasienter med mistanke om malign sykdom.
REV-201
Ha kunnskap om revmatiske symptomer ved maligne sykdommer.
C45. Rus- og avhengighetsmedisin
45.1 Generell klinisk kompetanse
RUS-001
Beherske møtet med pasienten og pårørende respektfullt og fordomsfritt, i tråd med god brukermedvirkning.
Selvstendig kunne:
  • tilpasse kommunikasjon til situasjon, pasientens forståelsesramme og forutsetninger
  • håndtere og ha bevissthet om generelle og spesielle forhold som påvirker pasientens reaksjon på/relasjon til legen og legens reaksjon på pasienten
  • etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling
  • håndtere relasjon til traumatiserte pasienter, pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med utfordrende atferd
RUS-002
Selvstendig kunne fremme brukermedvirkning i pasientens egen behandling og endringsprosess. Selvstendig kunne anvende:
  • motivasjonsfremmende metoder som Motiverende intervju (MI)
  • systematisk bruk av planer som tiltaksplaner, handlingsplaner, behandlingsplaner, individuell plan og kriseplan
  • systematisk bruk av tilbakemeldingsverktøy
RUS-003
Selvstendig kunne involvere pårørende og nettverk i pasientbehandlingen i tråd med god brukermedvirkning.
RUS-004
Ha god kunnskap om rusmidler:
  • utbredelse og bruk av rusmidler og legemidler
  • rusmidlenes virkemåte, farmakologi og interaksjoner (farmakodynamisk og farmakokinetisk)
  • effekten av rusmidler (toksikologi)
  • i ulike livsfaser
  • for foster
  • kvinne/mann
  • på kort og lang sikt
45.2 Undersøke og vurdere
RUS-005
Selvstendig kunne vurdere pasientens funksjonsnivå og ressurser innenfor ulike livsområder og endringsmotivasjon, grad av avhengighet og rusmestring.
RUS-006
Selvstendig kunne ta opp rus-anamnese og bruke systematisk samtale.
RUS-007
Selvstendig kunne bruke anerkjente kartleggingsverktøy.
RUS-008
Selvstendig kunne vurdere sosial bakgrunn og tilknytning, og kulturell ramme herunder religiøs tilhørighet.
RUS-009
Selvstendig kunne anvende og integrere utredning/kartlegging som er utført av annet tverrfaglig personell.
RUS-010
Selvstendig kunne vurdere tidligere journalopplysninger.
RUS-011
Selvstendig kunne innhente og vurdere opplysninger, eventuelt komparentopplysninger om påvirkningsfaktorer i oppvekst og utviklingshistorie, skolegang/arbeid, ressursfaktorer, sårbarhet, risikofaktorer og forhold til rettsvesenet, herunder faktorer som:
  • familiær disposisjon
  • pasientens styrke og motstandskraft
  • vold og seksuelle overgrep
  • omsorgssvikt
RUS-012
Selvstendig kunne vurdere pasientens tidligere behandlingserfaring.
RUS-013
Selvstendig kunne vurdere pasientens livssituasjon og familiesituasjon inkludert:
  • omsorg for barn
  • sosialt nettverk
  • økonomisk situasjon
  • arbeidsevne/yrkesutøvelse
  • boforhold og boevne
  • språk og språkfunksjon
RUS-014
Selvstendig kunne vurdere psykisk status, kognitiv fungering og relasjonelle evner.
RUS-015
Selvstendig kunne vurdere somatisk status ved tegn og symptomer på sykdommer/skader.
RUS-016
Selvstendig kunne skille mellom rusmiddelrelaterte og ikke-rusmiddelrelaterte symptomer, tilstander, sykdommer og skader.
RUS-017
Selvstendig kunne vurdere livsstilsfaktorer:
  • fysisk aktivitetsgrad
  • ernæringsstatus
  • røykevaner
  • døgnrytme
RUS-018
Selvstendig kunne anvende resultatet av klinisk intervju og undersøkelse til å sette diagnoser med tanke på pasientens rusproblematikk. Herunder selvstendig kunne anvende validerte diagnostiske verktøy.
RUS-019
Selvstendig kunne vurdere:
  • avhengighetstilstander og følgetilstander som skyldes rusmiddelinntak, herunder også nikotin og løsemidler
  • avhengighetslidelser som ikke skyldes bruk av psykoaktive stoffer
  • avhengighetslidelser som skyldes prestasjonsfremmende midler, herunder AAS
RUS-020
Selvstendig kunne gjenkjenne og forstå de nevrobiologiske endringer pasientens bruk av rusmidler har ført til.
RUS-021
Selvstendig kunne anvende og tolke rusmiddeltester i biologisk materiale.
RUS-022
Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriften og veileder til TSB, og sikre medisinsk perspektiv og helhetlig forståelse i tverrfaglige team.
45.3 Behandling og psykososiale tiltak
RUS-023
Selvstendig kunne planlegge behandling av ruslidelser
  • sammen med pasienten
  • sammen med tverrfaglig team
  • sammen med pårørende/nettverk
  • i samhandling med annen spesialisthelsetjeneste
  • i samhandling med kommunale aktører
RUS-024
Selvstendig kunne vurdere oppfølgingsbehov og iverksette tiltak overfor barn som pårørende.
RUS-025
Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-pasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet.
Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk.
RUS-026
Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen.
RUS-027
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved ulike lidelser, herunder selvstendig kunne utføre:
  • motiverende intervju
  • teknikker hentet fra kognitiv terapi
  • psykoedukative metoder
  • stabiliserende traumebehandling
RUS-028
Ha kunnskap om og under veiledning kunne utføre to av følgende terapimetoder:
  • familieterapi
  • kognitivt terapi
  • mentaliseringsbasert terapi
  • nettverksintervensjoner
  • forsterkningsbehandling
  • psykodynamisk behandling
  • 12-trinnsbehandling
  • gruppeterapi
  • traumebehandling
RUS-029
Ha kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet, treningsterapi og andre terapiformer herunder musikkterapi og dyreassistert terapi.
RUS-030
Selvstendig kunne vurdere indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner, og iverksette farmakologiske behandlingstiltak for rus- og avhengighetslidelser:
  • substitusjonsbehandling (LAR)
  • aversiv behandling
  • blokkerende behandling
  • tenningsreduserende behandling
  • bruk av vanedannende legemidler
  • placebo-effekter og medikamenters psykologiske betydning
RUS-031
Selvstendig kunne tilpasse behandling til ressurser og problemer inkludert alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning.
45.4 Spesifikk klinisk kompetanse
RUS-032
Selvstendig kunne vurdere og behandle abstinenstilstander med hensyn til alvorlighet ved bruk av:
  • systematisk observasjon
  • miljøterapeutiske tiltak
RUS-033
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og iverksette medikamentell behandling, herunder:
  • abstinensbehandling
  • nedtrappinger
  • krampeprofylakse
RUS-034
Selvstendig kunne vurdere intoksikasjon, inkludert differensialdiagnostiske vurderinger.
Selvstendig kunne vurdere behandlingsbehov, hvilket behandlingsnivå og hvilken avdeling som bør benyttes
RUS-035
Selvstendig kunne vurdere psykiske lidelser og følgetilstander hos pasienter med rus- og avhengighetslidelser.
Selvstendig kunne vurdere rus- og situasjonsrelaterte psykiske symptomer versus psykisk sykdom.
RUS-036
Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering.
Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling i TSB i samvalg med pasienten.
RUS-037
Selvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov ved:
  • psykoselidelser
  • rusutløste psykoselignende tilstander
RUS-038
Selvstendig kunne diagnostisere og vurdere behandlingsbehov for:
  • affektive lidelser
  • bipolar type 1
  • bipolar type 2
  • depresjon (ulike typer)
RUS-039
Selvstendig kunne diagnostisere angsttilstander, vurdere behandlingsbehov og initiere behandling av disse, herunder:
  • tvangslidelser
  • sosial fobi
  • andre fobier
  • panikkangst
  • posttraumatiske lidelser
RUS-040
Selvstendig kunne utrede og diagnostisere voksne med ADHD, inkludert initiere behandling og oppfølging.
RUS-041
Selvstendig kunne vurdere
  • utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemming
  • autismespekterforstyrrelser
  • ervervet svekket kognitiv fungering
RUS-042
Selvstendig kunne vurdere og diagnostisere personlighetsforstyrrelser.
RUS-043
Selvstendig kunne vurdere og diagnostisere søvnforstyrrelser, og kunne iverksette adekvate ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak.
RUS-044
Selvstendig kunne kartlegge og vurdere behandlingstiltak ved:
  • spiseforstyrrelser
  • selvdestruktiv atferd
  • selvskading
RUS-045
Selvstendig kunne vurdere somatisk helsetilstand og kunne vurdere behandlingsalternativer ved:
  • somatiske lidelser
  • følgetilstander ved bruk av rusmidler
  • følgetilstander ved bruk av prestasjonsfremmende midler
RUS-046
Selvstendig kunne vurdere ernæringsstatus og mangeltilstander hos pasienten og initiere behandlingstiltak, herunder:
  • BMI
  • elektrolyttforstyrrelser
  • vitaminmangel
  • refeeding syndrome
RUS-047
Selvstendig kunne vurdere munnhelse og behov for videre undersøkelser.
RUS-048
Selvstendig kunne gjennomføre en orienterende nevrologisk undersøkelse med tanke på å identifisere rusrelaterte nevrologiske skader og følgetilstander herunder:
  • nevropatier
  • degenerative cerebrale tilstander
  • perifere skader
  • ataxier
RUS-049
Selvstendig kunne utrede og gjenkjenne endokrinologiske sykdommer og følgetilstander relatert til:
  • kjønnshormoner
  • stoffskifte
  • diabetes
  • bruk av anabole androgene steroider
RUS-050
Selvstendig kunne vurdere skader som følge av injiserende atferd, herunder:
  • endokarditt
  • venetromboser
  • karskader
  • lokale infeksjoner og absesser
  • systemiske infeksjoner
  • organskader
RUS-051
Selvstendig kunne vurdere og behandle hjerte- og karlidelser på grunn av rusmiddelbruk eller medikamenter, herunder effekter på blodtrykk og karskader.
Selvstendig kunne vurdere effekter på hjerterytme, herunder forlenget QT-tid.
RUS-052
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte skader på mage- og tarmsystemet, herunder:
  • alkoholiske leverskader
  • mage-tarmskade
RUS-053
Selvstendig kunne vurdere lungefunksjon og hyppig forekommende og ofte rusrelaterte lungelidelser herunder KOLS, TBC, og kunne anvende funn fra spirometri og O2-metning.
RUS-054
Selvstendig kunne vurdere muskel- og skjelettlidelser, inkludert rabdomyolyse.
RUS-055
Selvstendig kunne vurdere og behandle smertetilstander.
RUS-056
Selvstendig kunne vurdere nyresykdommer og begynnende nyresvikt.
RUS-057
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte infeksjonssykdommer og sikre adekvat behandling.
RUS-058
Selvstendig kunne vurdere rusrelaterte hudsykdommer og veneriske sykdommer og sikre adekvat behandling.
RUS-059
Selvstendig kunne gjøre akuttvurderinger og kriseintervensjoner, herunder:
  • selvstendig vurdere behov for innleggelse i somatisk akuttmottak
  • selvstendig vurdere behov for frivillig innleggelse i psykisk helsevern
  • selvstendig vurdere behov for innleggelse etter tvungent psykisk helsevern (TPH)
RUS-060
Selvstendig kunne bruke evalueringer av behandlingsresultater og vurdere endring/justering av behandlingsplan.
45.5 Annen spesifikk kompetanse: Lover, forskrifter, retningslinjer
RUS-061
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende
  • lovverk som regulerer virksomhet i tverrfaglig spesialisert behandling for rus- og avhengighetslidelser (TSB), psykisk helsevern og kommunale tjenester
  • pasientrettigheter, herunder refusjonsordninger med mer
  • forskrifter med betydning for førerkort, omsorg for barn, smittevern og yrkesutøvelse
  • regelverk for bruk av kontrollprøver og sanksjonære prøver
  • nasjonale faglige retningslinjer
RUS-062
Ha god kunnskap om
  • organisering av helsevesen og sosialtjeneste
  • helsetilsyn og andre helsemyndigheter
45.6 Kommunikasjon og samhandling
RUS-063
Kjenne til likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner.
RUS-064
Selvstendig kunne fremme kompetanse i pasientens nettverk.
RUS-065
Selvstendig kunne samarbeide med andre tjenesteytere i spesialisthelsetjenesten, herunder:
  • utføre konsultasjon- og liaisontjeneste
  • samarbeide med somatikken
  • samarbeide med psykisk helsevern
RUS-066
Ha god kunnskap om legerollen i TSB.
RUS-067
Selvstendig kunne samarbeide med og ha kunnskaper om andre tjenesteytere på tvers av nivåer, herunder:
  • kommunale tjenester
  • NAV
  • barnevern
  • fastlegen
  • ansvarsgruppe
  • fengselshelsetjenesten
  • statsforvalteren
RUS-068
Selvstendig kunne fylle rollen som sakkyndig, herunder skrive spesialistvurderinger og sakkyndigvurderinger.
45.7 Helsefremmende og samfunnsmedisinsk arbeid
RUS-069
Selvstendig kunne anvende forebyggende tiltak på individnivå, herunder:
  • kartlegge vaksinasjonsstatus og ved behov sikre vaksinering mot blant annet hepatitter
  • mot uønskede svangerskap ved å gi adekvat prevensjonsveiledning
RUS-070
Selvstendig kunne iverksette systematiske kvalitetssikrede metoder og tiltak mot
  • overdoser
  • selvmord
  • vold
RUS-071
Ha kunnskap om og kunne iverksette skadereduserende og sekundærforebyggende tiltak.
RUS-072
Ha kunnskap om effekten av generelle forebyggende tiltak på gruppenivå, kjenne til ulike arenaer for forebyggende tiltak og ha kunnskap om verdien av generell kunnskapsspredning om rusmidler og folkehelse.
48.8 Ledelse
RUS-073
Selvstendig kunne fungere som faglig ansvarlig i det tverrfaglige teamet.
RUS-074
Selvstendig kunne lede samarbeidsmøter i primærhelsetjenesten.
RUS-075
Selvstendig kunne prioritere og disponere tid og ressurser på en effektiv og forsvarlig måte.
C46. Samfunnsmedisin
46.1 Saksbehandling
SAM-001
Ha god kunnskap om lovverket som regulerer offentlig saksbehandling.
SAM-002
Ha god kunnskap om lovverket som regulerer tvang innen psykisk og somatisk helse.
SAM-003
Beherske saksbehandling i egen virksomhet, både selvstendig og i samarbeid med andre.
46.2 Råd og veiledning
SAM-005
Ha god kunnskap om lover og forskrifter som har betydning i samfunnsmedisinsk arbeid.
SAM-006
Kjenne til betydningen og anvendelsen av nasjonale faglige retningslinjer, veiledere, rundskriv og anbefalinger mv.
SAM-007
Selvstendig kunne bidra med nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse ved gjennomføring av helsepolitiske beslutninger.
SAM-008
Beherske formidling av bred samfunnsmedisinsk kunnskap og være i stand til å veilede og gi råd til samarbeidspartnere, virksomheter, beslutningstakere, befolkningen og media.
SAM-009
Ha god kunnskap om sin rolle som rådgiver i egen organisasjon.
46.3 Kvalitetsarbeid og tilsyn
SAM-010
Ha god kunnskap om kvalitetsarbeid og internkontroll.
SAM-011
Ha kunnskap om ulike metoder for kvalitets- og tjenesteutvikling, herunder grunnleggende kvalitetsteorier.
SAM-012
Ha god kunnskap om det statlige tilsynet med helse- og omsorgstjenestene.
SAM-013
Ha god kunnskap om tilsynsmetodikk og tilsynsarbeid.
SAM-014
Selvstendig kunne bistå egen organisasjon med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring.
46.4 Kartlegging og analyse
SAM-015
Ha god kunnskap om ROS-metodikken og anvendelse av denne metoden.
SAM-016
Ha kunnskap om epidemiologisk metode.
SAM-017
Ha god kunnskap om relevante kunnskaps- og informasjonsbaser.
SAM-018
Ha kunnskap om analyse og fortolkning av helserelaterte lokale data og data fra sentrale databaser.
SAM-019
Selvstendig kunne kartlegge sykdomsforekomst og helsetilstand i en befolkningsgruppe, fremme forslag til forebyggende tiltak og analysere effektene av helsetiltak.
SAM-020
Ha kunnskap om helseøkonomi.
46.5 Ledelse og administrasjon
SAM-021
Ha god kunnskap om organiseringen av helsetjenesten og øvrig offentlig forvaltning.
SAM-022
Ha god kunnskap om budsjett og regnskap, personalforvaltning, mål- og resultatstyring.
SAM-023
Ha kjennskap til ulike ledelsesteorier.
SAM-024
Beherske delegering, samhandling og brukermedvirkning.
SAM-025
Selvstendig kunne forstå budsjett og regnskap i egen organisasjon.
46.6 Plan- og prosjektarbeid
SAM-026
Ha god kunnskap om plan- og prosjektarbeid.
SAM-027
Beherske planprosesser og gjennomføring av prosjekter i egen virksomhet.
46.7 Internasjonal helse
SAM-028
Ha god kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid globalt.
SAM-029
Kjenne til ulike globale helsetjenestesystemer.
SAM-030
Kjenne til overnasjonale organisasjoner på helseområdet.
SAM-031
Ha god kunnskap om helsetjenestetilbud til flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere.
46.8 Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern
SAM-032
Ha god kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid nasjonalt og lokalt.
SAM-033
Ha god kunnskap om det lovmessige ansvar, roller og myndighet for beredskap nasjonalt og i egen organisasjon.
SAM-034
Selvstendig kunne anvende samfunnsmedisinsk kompetanse i utarbeidelse av beredskapsplaner.
SAM-035
Selvstendig kunne anvende samfunnsmedisinsk kompetanse i en krisesituasjon.
SAM-036
Ha god kunnskap om lovgrunnlaget og andre styrende dokumenter for smittevernarbeidet.
SAM-037
Ha god kunnskap om kommunelegens særlige ansvar for smittevernarbeidet i kommunen.
SAM-038
Beherske ledelse og organisering av smittevernarbeid.
SAM-039
Ha god kunnskap om det lovmessige ansvar for miljørettet helsevern i kommunen.
SAM-040
Ha kjennskap til tilsyn innen miljørettet helsevern.
46.9 Akademisk kompetanse
SAM-041
Ha god kunnskap om kunnskapsbasert praksis.
SAM-042
Beherske vitenskapelig metodikk ved evaluering av funn som produseres eller presenteres på egen arbeidsplass, og tiltak som iverksettes der.
SAM-043
Selvstendig kunne gjøre systematiske søk i vitenskapelige databaser.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte systematiske oversikter i eget arbeid.
46.10 Læringsmål i klinisk spesialitet
SAM-044
Beherske selvstendig klinisk arbeid og ha kunnskap om organisering av klinisk tjeneste.
SAM-045
Ha god kunnskap om samhandling internt på egen arbeidsplass og eksternt med andre samarbeidspartnere.
C47. Øre-nese-halssykdommer
47.1 Nese, bihuler og ansiktstraumatologi
ØNH-001
Ha god kunnskap om og beherske klinisk undersøkelse hos voksne og barn ved tilstander i nese, bihuler og ved ansiktstraumer, herunder selvstendig kunne vurdere funn.
ØNH-002
Ha god kunnskap om og beherske bruk og tolkning av røntgen, CT og MR av hodet og halsområdet.
ØNH-003
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre og tolke peak nasal inspiratory flow (PNIF), spirometri og luktetester.
ØNH-004
Ha kunnskap om og selvstendig kunne tolke akustisk rhinometri og rhinomanometri.
ØNH-005
Ha god kunnskap om og beherske prikktest og nasalprovokasjonstest, samt selvstendig kunne tolke serologiske allergiprøver.
ØNH-006
Ha god kunnskap om farmakologisk behandling av sykdom i nese, bihule og ansiktsområdet.
ØNH-007
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre allergenspesifikk immunoterapi ved allergisk sykdom.
ØNH-008
Ha god kunnskap om og beherske behandling av anafylaksi.
ØNH-009
Beherske lokalbedøvelse og ansiktsblokader ved sykdom i hodet og halsområdet.
ØNH-010
Beherske epistaxisbehandling.
ØNH-011
Selvstendig kunne utføre conchaplastikk, conchotomi og concha media bullosa reseksjon/reduksjon.
ØNH-012
Selvstendig kunne utføre septumplastikk.
ØNH-013
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på rhinoplastikk.
ØNH-014
Selvstendig kunne fjerne polypper fra nese og utføre funksjonell endoskopisk bihulekirurgi (FESS).
ØNH-015
Selvstendig kunne incidere og drenere abscesser, samt utføre bihuleskylling.
ØNH-016
Ha god kunnskap om orbital dekompresjon, dacro-cysto-rhinostomi og behandling av CSF-lekkasje og tumorkirurgi.
ØNH-017
Ha god kunnskap om korreksjon av misdannelser, herunder choanal atresis, fistler, dermoid cyster og leppe-, kjeve- og ganespalte.
ØNH-018
Selvstendig kunne reponere nesefrakturer.
ØNH-019
Selvstendig kunne drenere septumhaematomer, utføre lateral canthotomi og behandle bløtdelsskader i midtre og laterale del av ansikt.
ØNH-020
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne foreta kirurgisk behandling av zygomatico-maxillefrakturer.
ØNH-021
Under supervisjon kunne behandle orbita- og mandibelfrakturer, samt intermaxillær fiksasjon.
47.2 Larynx og trachea
ØNH-022
Selvstendig kunne utføre indirekte – transnasal fleksibel – lupe laryngoskopi.
ØNH-023
Selvstendig kunne utføre stroboskopi.
ØNH-024
Selvstendig kunne utføre mikrolaryngoskopi og direkte laryngoskopi.
ØNH-025
Selvstendig kunne utføre tracheo-bronkoskopi (stivt og fleksibelt).
ØNH-026
Selvstendig kunne tolke spirometri.
ØNH-027
Under supervisjon kunne utføre bronkoalveolar lavage, cytologisk og mikrobiologisk prøve.
ØNH-028
Selvstendig kunne utføre endolaryngeale, endotracheale og endobronkiale biopsier.
ØNH-029
Selvstendig kunne identifisere nyfødte og eldre barn med risikofaktorer for utvikling av hørselstap, og kjenne til oppfølgings- og utredningsprosedyrene for denne pasientkategorien.
ØNH-030
Ha kjennskap til elektromyografi av larynx.
ØNH-031
Selvstendig kunne utføre ultralyd og tolke røntgen, CT og MR av larynx og trachea.
ØNH-032
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne applisere medikamenter i larynx.
ØNH-033
Selvstendig kunne gi inhalasjonsterapi.
ØNH-034
Selvstendig kunne gi systemisk farmakologisk behandling mot tilstander i larynx og trachea.
ØNH-035
Ha god kunnskap om logopedisk behandling av stemmelidelser og stemmerehabilitering etter laryngektomi.
ØNH-036
Selvstendig kunne fjerne fremmedlegemer i larynx, trachea og bronkier.
ØNH-037
Selvstendig kunne utføre endotracheal intubasjon, inklusive fleksibel prosedyre.
ØNH-038
Selvstendig kunne utføre tracheostomi (åpen og perkutan).
ØNH-039
Selvstendig kunne utføre coniotomi.
ØNH-040
Selvstendig kunne utføre mikrolaryngoskopisk biopsi.
ØNH-041
Ha god kunnskap om endolaryngeal og endotracheal laserkirurgi, operativ behandling av stemmebåndssykdom, operasjon på nervus laryngeus superior og inferior.
ØNH-042
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere luftveier hos nyfødte og barn.
ØNH-043
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av malformasjoner, skader og svulster.
ØNH-044
Ha god kunnskap om laryngektomi.
ØNH-045
Selvstendig kunne håndtere tracheostoma og laryngostoma, inklusivt bytte av tracheostomikanyle og taleventil.
ØNH-046
Ha god kunnskap om reparasjon av laryngotracheale stenoser, tracheoøsofageale fistler og rekonstruktiv kirurgi av trachea og øsofagus.
47.3 Munnhule, pharynx, øsofagus
ØNH-047
Selvstendig kunne foreta inspeksjon og palpasjon av munnhule og oropharynx.
ØNH-048
Selvstendig kunne utføre en nasopharyngoskopi.
ØNH-049
Selvstendig kunne utføre hypopharyngoskopi og øsofagoskopi med stiv eller fleksibel optikk.
ØNH-050
Selvstendig kunne undersøke munnhule, pharynx og øsofagus og bruke fleksible eller stive endoskoper, samt selvstendig kunne ta biopsier, børsteprøver med mer.
ØNH-051
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av smakssans.
ØNH-052
Selvstendig kunne undersøke og vurdere svelgfunksjonen.
ØNH-053
Selvstendig kunne tolke søvnregistering med minimum syv parametere.
ØNH-054
Beherske ultralyd av collum og selvstendig kunne vurdere røntgen, CT, MR og dynamiske svelgundersøkelser ved tilstander i munnhule, pharynx og øsofagus.
ØNH-055
Selvstendig kunne vurdere OPG ved tilstander i munnhule.
ØNH-056
Selvstendig kunne foreta farmakologisk behandling av sykdommer i munnhule, pharynx og øsofagus.
ØNH-057
Ha god kunnskap om svelg- og aspirasjonsrehabilitering.
ØNH-058
Selvstendig kunne tilpasse CPAP.
ØNH-059
Selvstendig kunne utføre adenotomi.
ØNH-060
Selvstendig kunne utføre tonsillektomi og tonsillotomi.
ØNH-061
Selvstendig kunne håndtere tonsilleblødning.
ØNH-062
Selvstendig kunne drenere peri-/retrotonsillære abscesser.
ØNH-063
Selvstendig kunne drenere abscesser para- og retropharyngealt, samt abcesser i tungebasis.
ØNH-064
Selvstendig kunne fjerne ranula og retensjonscyster, samt utføre tungebåndsplastikk.
ØNH-065
Selvstendig kunne fjerne spyttstein.
ØNH-066
Ha kjennskap til cricopharyngeal myotomi.
ØNH-067
Selvstendig kunne enkel sårbehandling/fjerne mindre benigne lesjoner i munnhule/svelg.
ØNH-068
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av skader i munnhule og svelg.
ØNH-069
Selvstendig kunne ta endoskopiske biopsier og klassifisere svulster i munnhule, pharynx og trachea.
ØNH-070
Ha god kunnskap om kirurgisk behandling av svulster i munnhule og hele pharynx, samt rekonstruksjon.
ØNH-071
Selvstendig kunne utføre reseksjon av svulst i leppe og ha god kunnskap om plastisk rekonstruksjon.
ØNH-072
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av snorking og OSAS.
ØNH-073
Ha god kunnskap om mikrovaskulære anastomoser i munnhule, pharynx og trachea.
ØNH-074
Ha god kunnskap om reseksjon og osteosynteser av mandibel.
ØNH-075
Ha kjennskap til pharyngotomi.
47.4 Otologi, audiologi og otonevrologi
ØNH-076
Beherske otoskopi, otomikroskopi og endoskopisk undersøkelse av øregang og tubeostier.
ØNH-077
Selvstendig kunne utføre og tolke stemmegaffeltester.
ØNH-078
Selvstendig kunne utføre og tolke impedansaudiometri.
ØNH-079
Selvstendig kunne utføre og tolke rentone- (med og uten beinledning) og tale-audiometri.
ØNH-080
Selvstendig kunne utføre avstøpning av øregang.
ØNH-081
Selvstendig kunne tilpasse høreapparat og gjennomføre oppfølgende kontroll av samme pasient.
ØNH-082
Under supervisjon kunne utføre og selvstendig tolke hjernestammeaudiometri (ERA, BRA), otoakustiske emisjoner (OAE) og barneaudiometri, samt ha god kunnskap om nyfødtscreening av hørsel.
ØNH-083
Selvstendig kunne undersøke og vurdere tilstander i vestibularisapparatet.
ØNH-084
Ha god kunnskap om funksjonstesting av n.facialis, herunder topodiagnostisk undersøkelse (Schirmers test og spyttsekresjonsmåling) og nevrofysiologiske undersøkelser.
ØNH-085
Ha god kunnskap om og beherske ikke-kirurgisk behandling av tilstander i øret, ved nedsatt hørsel og svimmelhet, herunder selvstendig kunne behandle øreinfeksjoner, sudden deafness, tinnitus, vertigo/balanseforstyrrelser og facialisparese.
ØNH-086
Under supervisjon kunne dissekere tinningbein.
ØNH-087
Selvstendig kunne sette lokal og regional bedøvelse i øret.
ØNH-088
Selvstendig kunne behandle otohematomer.
ØNH-089
Under supervisjon kunne fjerne osteomer i øret.
ØNH-090
Selvstendig kunne utføre aurikkelplastikk.
ØNH-091
Ha god kunnskap om øregangsplastikk.
ØNH-092
Selvstendig kunne fjerne fremmedlegemer og polypper fra øregangen.
ØNH-093
Selvstendig kunne utføre paracentese og innleggelse av ventilasjonsrør.
ØNH-094
Ha god kunnskap om myringoplastikk og operasjoner på mellomøre og ørebeinsknuten.
ØNH-095
Ha god kunnskap om implantasjon av proteser og implantater i mellomøret og tinningbein.
ØNH-096
Ha god kunnskap om indikasjonsstilling, samt under supervisjon kunne assistere ved cochleaimplantasjoner (CI).
ØNH-097
Ha kunnskap om facialisnervekirurgi, dekompresjon, grafting, nervemonitorering, behandling av glomustumores, vestibularisschwannom, petrosektomi og skallebasiskirurgi med rekonstruksjon.
ØNH-098
Ha god kunnskap om korreksjon av misdannelser i øret.
ØNH-099
Selvstendig kunne behandle skader på aurikkel og ytre øregang.
ØNH-100
Ha god kunnskap om behandling av skader i mellomøre og indre øre inklusive nerver, kar og dura.
ØNH-101
Selvstendig kunne fjerne benigne og maligne svulster fra aurikkel.
47.5 Diagnostiske prosedyrer i hode og hals
ØNH-102
Ha god kunnskap om og beherske klinisk undersøkelse av voksne og barn ved tilstander i hode og hals, herunder selvstendig kunne vurdere funn.
ØNH-103
Selvstendig kunne utføre klinisk undersøkelse av hjernenerver.
ØNH-104
Ha god kunnskap om undersøkelse av spyttkjertler og glandula thyroidea.
ØNH-105
Selvstendig kunne utføre finnålsbiopsi med og uten ultralydveiledning i hodet og halsområdet.
ØNH-106
Selvstendig kunne utføre og tolke ultralyd av hodet og halsområdet. Ha god kunnskap om tolkning av røntgen, ortopantogram (OPG), CT, MR og dynamiske radiologiske undersøkelser i hodet og halsområdet.
ØNH-107
Ha god kunnskap om og beherske ikke-kirurgisk behandling av tilstander i hode og hals.
ØNH-108
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende farmakologisk behandling av sykdommer i hodet og halsområdet, inklusive spyttkjertler og glandula thyroidea.
ØNH-109
Selvstendig kunne utføre ikke-kirurgisk sårbehandling i hodet og halsområdet.
ØNH-110
Ha god kunnskap om kjemo- og stråleterapi for cancer i hodet og halsområdet.
ØNH-111
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende botulinumtoxin.
ØNH-112
Selvstendig kunne utføre lokal og regional bedøvelse i hodet og halsområdet.
ØNH-113
Selvstendig kunne behandle nekrotiserende sår i hodet og halsområdet.
ØNH-114
Selvstendig kunne behandle åpne sår på halsen.
ØNH-115
Selvstendig kunne fjerne gjellebuefistler og -cyster.
ØNH-116
Selvstendig kunne incidere og drenere abcsesser i hodet og halsområdet.
ØNH-117
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av benigne svulster i hodet og halsområdet.
ØNH-118
Selvstendig kunne behandle bløtdelsskader i midtre og laterale del av ansikt og hals.
ØNH-119
Ha kjennskap til kirurgi på hjernenerve 5 og 7-12, herunder eksplorasjon, dekompresjon, nevrolyse og plastisk rekonstruksjon.
ØNH-120
Selvstendig kunne utføre ekstripasjon av cervikale lymfeknuter.
ØNH-121
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på halsdisseksjon, radikal og modifisert.
ØNH-122
Selvstendig kunne utføre disseksjon av bløtvevssvulster på hals.
ØNH-123
Ha kjennskap til behandling av vaskulære og nevrogene svulster i hodet og halsområdet.
ØNH-124
Selvstendig kunne utføre ekstirpasjon av glandula submandibularis.
ØNH-125
Under supervisjon kunne utføre ekstirpasjon av glandula sublingualis.
ØNH-126
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere ved parotidektomi.
ØNH-127
Selvstendig kunne fripreparere og ligere blodkar i hodet og halsområdet.
ØNH-128
Ha kunnskap om vaskulær grafting og mikrovaskulære anastomoser, samt kateterisering av blodkar i hodet og halsområdet.
ØNH-129
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne assistere på operasjon på glandula thyroidea.
ØNH-130
Selvstendig kunne anvende regionale glide- og rotasjonslapper i hodet og halsområdet.
ØNH-131
Ha god kunnskap om anvendelse av frie lapper i hodet og halsområdet.
ØNH-132
Ha god kunnskap om plastisk rekonstruksjon og ansiktsrehabilitering.
C48. Øyesykdommer
48.1 Undersøkelsesteknikk
ØYE-001
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øynenes leie og retrobulbær resistens, herunder exoftalmometri.
ØYE-002
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øyelokksfunksjonen.
ØYE-003
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av øynenes stilling ved «covertest» med og uten prismestaver.
ØYE-004
Selvstendig kunne utføre tester på stereopsis og simultan persepsjon.
ØYE-005
Selvstendig kunne undersøke øynenes motilitet, herunder undersøkelse av dobbeltsyn med rødglass.
ØYE-006
Ha kunnskap om undersøkelse med Lee/Hess skjerm.
ØYE-007
Selvstendig kunne undersøke øynenes evne til akkomodasjon og konvergens.
ØYE-008
Selvstendig kunne utføre Donders prøve og andre relevante manuelle og automatiske undersøkelser av sentrale og perifere synsfelt.
ØYE-009
Selvstendig kunne bestemme brillestyrke med linsestyrkemåler.
ØYE-010
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av tåreveier hos voksne med gjennomskylling og sondering.
ØYE-011
Selvstendig kunne utføre Schirmers test samt farge hornhinnen og bindehinnen med fluorescein og lissamingrønt.
ØYE-012
Selvstendig kunne undersøke hornhinnens krumning med keratometer og topograf samt vurdere resultatene.
ØYE-013
Selvstendig kunne teste hornhinnens sensibilitet.
ØYE-014
Selvstendig kunne utføre farging av hornhinnen med fluorescein.
ØYE-015
Selvstendig kunne fjerne fastsittende fremmedlegemer på hornhinnen.
ØYE-016
Selvstendig kunne utføre undersøkelse av hornhinnens tykkelse (pachymetri).
ØYE-017
Selvstendig kunne utføre spaltelampeundersøkelse av fremre og bakre segment med og uten kontaktglass (3 speil-gonioskop) og forskjellige non-kontaktlinser.
ØYE-018
Selvstendig kunne utføre direkte og indirekte oftalmoskopi.
ØYE-019
Selvstendig kunne utføre øyetrykkmåling med Goldmann applanasjonstonometri og andre relevante målemetoder.
Selvstendig kunne kvalitetssikre målemetodene.
ØYE-020
Selvstendig kunne utføre akselengdemåling med optiske og ultralydbaserte metoder.
ØYE-021
Selvstendig kunne undersøke pupillene og deres reaksjoner på lys og nærinnstilling.
ØYE-022
Selvstendig kunne utføre elementær undersøkelse av øyet med ultralyd (B-scan).
ØYE-023
Selvstendig kunne tolke OCT-bilder av papiller og maculae.
ØYE-024
Selvstendig kunne tolke fluoresceinangiografiske bilder og vurdere indikasjonsstilling for slik undersøkelse.
ØYE-025
Ha god kunnskap om ICG bilder og når det er indikasjon for å ta disse.
ØYE-026
Ha god kunnskap om oftalmologisk relevante undersøkelser med røntgen, CT og MR.
ØYE-027
Ha kunnskap om ERG og VEP og kjenne indikasjonsstillingen for slike undersøkelser.
ØYE-028
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne tolke bildene.
ØYE-029
Ha kunnskap om mørkeadaptasjonskurven.
48.2 Øyelokk og øyets omgivelser
ØYE-030
Ha kunnskap om anomalier av øyeregionen og når dette er en del av et syndrom.
ØYE-031
Ha god kunnskap om de vanligste ervervede stillingsforandringene av øyelokk, kjenne årsaken til endringene og de vanligste kirurgiske prosedyrene, samt vite når en skal henvise til kirurgisk behandling.
ØYE-032
Ha god kunnskap om allergiutløst utslett på øyelokk og dets omgivelser.
ØYE-033
Selvstendig kunne gjenkjenne de vanligste betennelser i øyelokkene og behandle disse.
ØYE-034
Selvstendig kunne utføre kirurgisk behandling av chalazion.
ØYE-035
Ha god kunnskap om benigne og maligne tumores på øyelokk og vite når det skal henvises til behandling.
48.3 Tåreapparatet
ØYE-036
Ha god kunnskap om tårekjertelen og dens betennelser og tumores. Selvstendig kunne diagnostisere disse og vite når en skal henvise til bildediagnostikk.
ØYE-037
Ha god kunnskap om symptomer og årsak til tørt øye og selvstendig kunne gi relevant behandling.
ØYE-038
Ha god kunnskap om tåreveisanomalier og vite når det skal henvises til behandling.
ØYE-039
Ha god kunnskap om tåreveisstenoser hos voksne og selvstendig kunne utføre gjennomskylling av tårekanalen, ha en formening om hvor stenosen sitter, samt vite når det skal henvises til behandling.
ØYE-040
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere betennelsestilstander i tåreveiene, og beherske behandlingen av disse.
48.4 Konjunktiva
ØYE-041
Ha god kunnskap om akutte og kroniske betennelsestilstander i konjunktiva og selvstendig kunne diagnostisere og behandle disse.
ØYE-042
Beherske konjunktival prøvetaking ved betennelser.
ØYE-043
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere pinguecula og pterygium, og vite når det skal henvises til behandling.
ØYE-044
Ha god kunnskap om tumores på konjunktiva og vite når det skal henvises til behandling.
48.5 Sklera
ØYE-045
Ha kunnskap om skleras anatomi og fysiologi.
ØYE-046
Ha god kunnskap om behandling av skleras sykdommer.
48.6 Kornea
ØYE-047
Ha kunnskap om medfødte misdannelser av kornea.
ØYE-048
Ha god kunnskap om diagnostikk, klinikk og forskjellige behandlingsalternativer ved keratokonus.
ØYE-049
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av keratitt. Selvstendig kunne håndtere prøvetaking.
ØYE-050
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av komplikasjoner ved kontaktlinser.
ØYE-051
Ha god kunnskap om behandling av degenerative og dystrofiske lidelser.
ØYE-052
Ha god kunnskap om keratopatier ved systemsykdommer.
ØYE-053
Ha god kunnskap om immunologiske forandringer i kornea.
48.7 Sykdommer i linse
ØYE-054
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere misdannelser i linsen, herunder medfødt katarakt og leieforandringer.
ØYE-055
Ha god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer katarakt og deres klinikk.
ØYE-056
Ha god kunnskap om operasjonsmetoder av katarakt samt deres fordeler, ulemper, bivirkninger og komplikasjoner.
ØYE-057
Selvstendig kunne utføre diagnostikk og vurdere indikasjon for operasjon av katarakt.
ØYE-058
Selvstendig kunne utføre biometri og IOL kalkulasjon, samt foreta postoperative kontroller av kataraktopererte.
ØYE-059
Ha god kunnskap om etterstæren og andre kapselproblemers klinikk, samt selvstendig kunne ta stilling til indikasjon for og utføre YAG-laserbehandling.
48.8 Okulær hypertensjon/glaukom
ØYE-060
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer, diagnostikk og behandling av medfødt glaukom.
ØYE-061
Ha god kunnskap om glaukomformer og deres diagnostikk, herunder avanserte undersøkelser av synsfelt, papille og kammervinkel.
ØYE-062
Ha god kunnskap om glaukombehandling og oppfølging av ervervet glaukom, herunder medisinering, laserbehandling og kirurgi.
ØYE-063
Selvstendig kunne utføre ALT og/eller SLT samt YAG-laser.
48.9 Uvea
ØYE-064
Ha god kunnskap om uveale misdannelser og degenerasjoner.
ØYE-065
Ha god kunnskap om svulster i uvea og deres diagnostikk, herunder selvstendig kunne utføre basal ultralydundersøkelse (B-scan).
ØYE-066
Ha god kunnskap om de forskjellige uveitter (fremre, intermediære, bakre), deres etiologi, diagnostikk og behandling.
ØYE-067
Ha god kunnskap om årsaker, symptomer og diagnostikk av endoftalmitter, herunder prøvetaking og akuttbehandling.
Selvstendig kunne utføre prøvetaking fra og medikamentinjeksjoner i corpus vitreum.
48.10 Corpus vitreum
ØYE-068
Ha god kunnskap om misdannelser og degenerative forandringer i corpus vitreum.
ØYE-069
Ha god kunnskap om årsaker til og behandling av korpusblødninger og andre uklarheter i corpus vitreum.
48.11 Retina og choroidea
ØYE-070
Ha god kunnskap om netthinnens anatomi og fysiologi.
ØYE-071
Ha kunnskap om misdannelser i retina og choroidea.
ØYE-072
Ha god kunnskap om diabetes og god kunnskap om diabetisk retinopati og behandling av denne.
ØYE-073
Ha kunnskap om prematuritetsretinopati.
ØYE-074
Ha god kunnskap om årsaker til og forskjellige typer netthinneavløsning og deres klinikk.
Ha god kunnskap om operasjonsmetoder, samt deres fordeler, ulemper og komplikasjoner.
Selvstendig kunne utføre diagnostikk, vurdering av operasjonsindikasjon samt foreta postoperative kontroller.
ØYE-075
Ha god kunnskap om de forskjellige degenerative lidelsene i retina og choroidea.
ØYE-076
Ha god kunnskap om de forskjellige degenerative retinale og choriodale sykdommer.
Ha kunnskap om når det skal henvises til genetisk veiledning.
ØYE-077
Ha god kunnskap om de forskjellige vaskulære sykdommene og årsakene til disse.
ØYE-078
Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk samt ha god kunnskap om sykdomsforløp og indikasjon for behandling av ervervede makulopatier.
ØYE-079
Ha kunnskap om retinale og choroideale tumores.
ØYE-080
Ha kunnskap om retinale manifestasjoner ved andre sykdommer.
48.12 Nevro-oftalmologi
ØYE-081
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere papilleanomalier.
Ha god kunnskap om årsaker til papilleødem og selvstendig kunne diagnostisere tilstanden.
ØYE-082
Ha god kunnskap om sykdommer i nervus optikus og selvstendig kunne diagnostisere disse.
Ha god kunnskap om behandling av slik sykdom og selvstendig kunne starte behandling hvis indisert.
ØYE-083
Ha god kunnskap om tilstander med affeksjon av hjernenerver relatert til øynene og selvstendig kunne diagnostisere og utrede disse.
Ha god kunnskap om indikasjonen for behandling.
ØYE-084
Ha god kunnskap om cerebrale tilstander med øyeaffeksjon og aktuell utredning av disse.
48.13 Orbita
ØYE-085
Ha kunnskap om de vanligste misdannelsene av orbita og vite når det skal henvises til behandling.
ØYE-086
Ha god kunnskap om symptomene på infeksiøse og inflammatoriske lidelser i orbita og vite når det skal henvises til behandling.
ØYE-087
Ha god kunnskap om endokrin oftalmopati, symptomer og behandling.
ØYE-088
Ha god kunnskap om tumores i orbita og vite når en skal utrede med bildediagnostikk, og når en skal henvise videre.
48.14 Strabisme
ØYE-089
Ha god kunnskap om de vanligste typer strabisme inklusive hos barn.
Selvstendig kunne måle skjelevinkel.
ØYE-090
Ha god kunnskap om diplopi og bevegelsesforstyrrelser.
Selvstendig kunne iverksette adekvat utredning og starte behandling hvis det er indisert.
48.15 Skader
ØYE-091
Ha god kunnskap om perforerende skader med og uten intraokulært fremmedlegeme.
Selvstendig kunne diagnostisere perforasjonsskade.
Ha god kunnskap om pre- og postoperativ behandling.
ØYE-092
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ikke-perforerende mekaniske øyeskader, herunder etseskader, kornealt fremmedlegeme og kontusjonsskader.
ØYE-093
Ha god kunnskap om skade på øyelokk og i tåreveier.
ØYE-094
Ha god kunnskap om diagnostikk og pre- og postoperativ behandling av skade på øyelokk og i tåreveier.
ØYE-095
Selvstendig kunne utføre kirurgi på mindre øyelokkskader.
ØYE-096
Ha kunnskap om generelle ansiktsskader, herunder «blow out»-fraktur.
48.16 Synsproblemer
ØYE-097
Selvstendig kunne bestemme synsstyrke (visus) hos voksne og hos barn i alle aldre.
Selvstendig kunne foreskrive briller til alle aldersgrupper.
ØYE-098
Ha god kunnskap om refraksjonsfeil og deres symptomer.
ØYE-099
Selvstendig kunne utføre refraksjonering med foropter/brillekasse, herunder kryssylinderteknikk samt skiaskopi.
ØYE-100
Selvstendig kunne tilpasse briller og ha god kunnskap om tilpassing av kontaktlinser.
ØYE-101
Ha god kunnskap om refraktiv kirurgi, herunder laserbehandling, implantasjon av fake linser og linseinngrep.
ØYE-102
Ha god kunnskap om presbyopi og selvstendig kunne tilpasse lesebriller.
ØYE-103
Ha god kunnskap om årsaker til, og behandling av amblyopi.
ØYE-104
Ha god kunnskap om de viktigste årsaker til svaksynthet/blindhet nasjonalt og internasjonalt.
Ha god kunnskap om aktuelle synshjelpemidler og synsrehabilitering.
Ha kunnskap om WHOs klassifikasjon.
ØYE-105
Ha god kunnskap om synskrav for de forskjellige førerkortklasser.
ØYE-106
Ha god kunnskap om funksjonelt synstap og om teknikker for å kunne påvise dette.
ØYE-107
Ha god kunnskap om medfødte og ervervede fargesynsdefekter samt tester for å kunne påvise disse.
ØYE-108
Ha kunnskap om kontrastfølsomhet og hvordan denne undersøkes.
ØYE-109
Ha kunnskap om lese- og skrivevansker.
48.17 Medfødte misdannelser
ØYE-110
Ha kunnskap om medfødte misdannelser i øyet og dets omgivelser, og vite når man skal henvise til genetisk veiledning.

Refereres av

8 dokument(er) refererer hit.