Lovdata – lese-visning

Alle dokumenter › Lover

Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

Departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Ikrafttredelse av siste endring
2025-01-01
Rettsområde
Konkurs, gjeld og pant > Gjeldsforhandling. Konkurs Konkurs, gjeld og pant > Gjeldsordning

Vis endringshistorikk · Abonner (Atom)

Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

Første del. Gjeldsforhandling.

Kapittel I. Åpning av gjeldsforhandling.

§ 1. Anvendelsen av lovens regler så lenge rekonstruksjonsloven er i kraft
Når forhandlinger med fordringshaverne skal gjennomføres etter reglene i midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19, gjelder den nevnte lovens regler i stedet for reglene i §§ 1 a til 59 i loven her. Så lenge midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 er i kraft, kan det ikke åpnes gjeldsforhandlinger etter §§ 1 a til 59 i loven her, med unntak av tvangsakkord under konkursbehandling når konkurs er åpnet før ikrafttredelsen av midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19.
§ 1 a. Gjeldsforhandlingens formål.
En skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan begjære åpnet gjeldsforhandling etter reglene i loven for å forhandle med sine fordringshavere om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.
§ 2. Begjæring om åpning av gjeldsforhandling.
Begjæring om åpning av gjeldsforhandling fremsettes skriftlig for tingretten. Det skal fremgå av begjæringen om skyldneren begjærer åpning av forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Som vedlegg til begjæringen må skyldneren gi tingretten:
  1. en kort redegjørelse for årsakene til betalingsproblemene, og for hvorledes gjelden tenkes ordnet;
  2. en oppgave over sine eiendeler og sin gjeld, med angivelse av fordringshavernes navn, adresser og tilgodehavender og de sikkerheter som hefter for gjelden; har en fordringshaver panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, må tidspunktet for så vel gjeldens som sikkerhetens stiftelse oppgis;
  3. en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.
Tingretten gir begjæringen påtegning om dagen og klokkeslettet da den kom inn til retten. Begjæringen kan tilbakekalles eller endres så lenge retten ikke har avsagt kjennelse om hvorvidt gjeldsforhandling skal åpnes.
Retten kan kreve at skyldneren gir nærmere opplysninger om ethvert forhold som den mener er av betydning for spørsmålet om åpning av gjeldsforhandling.
Retten kan i den utstrekning og på den måte den finner hensiktsmessig, innhente opplysninger fra skyldnerens fordringshavere og drøfte skyldnerens begjæring med dem.
§ 3. Forskudd, sikkerhet og ansvar for omkostningene ved gjeldsforhandlingen.
Retten kan forlange at skyldneren betaler passende forskudd til dekning av omkostninger ved gjeldsforhandlingen som ikke dekkes av gebyr etter lov 17 desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, eller stiller sikkerhet for disse omkostningene.
Omkostninger som skyldneren ikke kan betale, plikter staten å dekke.
§ 4. Tingrettens avgjørelse. Rettsmidler.
Tingretten skal avslå begjæringen dersom:
  1. den ikke tilfredsstiller kravene etter § 2 og manglene ikke blir rettet i tide;
  2. skyldneren unnlater å skaffe de ytterligere opplysninger som tingretten krever;
  3. tingretten etter de opplysninger som foreligger, finner det lite sannsynlig at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.
Retten må treffe sin avgjørelse snarest mulig, normalt innen tre dager etter at begjæringen kom inn til retten.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ankes innen tre dager.
Blir begjæringen tatt til følge, anses gjeldsforhandlingen for å være åpnet fra det tidspunkt da begjæringen kom inn til retten. I tilfeller som nevnt i § 6a anses forhandling om tvangsakkord for å være åpnet fra det tidspunkt da begjæringen om forhandling om tvangsakkord kom inn til retten.
§ 5. Melding ved åpning av gjeldsforhandling.
Blir en begjæring om åpning av gjeldsforhandling tatt til følge, skal retten gi skyldneren skriftlig melding om skyldnerens plikter etter §§ 14 og 18, og om følgen av å handle mot dem, jf § 57 annet ledd.
Retten skal straks underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av gjeldsforhandling i institusjon som deltar i system som nevnt i lov om betalingssystemer § 1-1 første ledd eller § 1-2.
§ 6. Offentlighet ved gjeldsforhandling.
Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I særlige tilfeller kan retten likevel bestemme at kunngjøring skal unnlates. Åpning av forhandling om tvangsakkord kunngjøres i samsvar med reglene i § 35.
Rettsmøter som holdes under forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord er offentlige. I særlige tilfeller kan retten likevel bestemme at rettsmøter under forhandling om frivillig gjeldsordning skal holdes for lukkede dører.
§ 6a. Endring av gjeldsforhandlingen.
Etter at gjeldsforhandling er åpnet, kan skyldneren begjære endring av forhandlingen dersom gjeldsnemnda samtykker. Samtykke er likevel ikke nødvendig ved begjæring om forhandling om tvangsakkord når forslag om frivillig gjeldsordning har fått tilslutning fra fordringshavere som representerer minst 3/4 av det samlede beløp som gir stemmerett. For øvrig gjelder reglene i §§ 2 og 4 tilsvarende for endringsbegjæringer.

Kapittel II. Gjeldsnemnd og revisor.

§ 7. Oppnevnelse av gjeldsnemnd.
Når kjennelse om åpning av gjeldsforhandling er avsagt, skal retten straks oppnevne en gjeldsnemnd.
Gjeldsnemnda skal bistå skyldneren under gjeldsforhandlingen i samsvar med reglene i denne lov og herunder vareta fordringshavernes felles interesser. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal den i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under gjeldsforhandlingen.
Gjeldsnemnda skal bestå av en leder – som regel en advokat – og av fra ett til tre andre medlemmer, som fortrinnsvis skal tas blant fordringshaverne eller disses representanter. Så vidt mulig skal minst ett av medlemmene ha kyndighet i den næring skyldneren driver. I tilfelle som nevnt i § 8 skal det oppnevnes en representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda; gjeldsnemnda kan i så fall bestå av inntil fem medlemmer.
Når boet er lite eller retten av andre grunner finner at gjeldsnemndas gjøremål kan utføres av lederen alene, skal retten unnlate å oppnevne flere medlemmer av nemnda.
§ 8. Representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda.
Etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet skal retten oppnevne en representant for de ansatte som medlem av gjeldsnemnda. Det samme gjelder når slikt krav fremsettes av en lokal fagforening som organiserer et flertall av de ansatte i virksomheten eller av flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte.
Når kjennelse om åpning av gjeldsforhandling er avsagt, skal retten snarest mulig underrette de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter etter reglene i første ledd.
Retten kan likevel etter en vurdering av boets stilling, utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig unnlate å oppnevne slik representant. Retten skal i så fall på forhånd innhente uttalelse fra de medlemmer av gjeldsnemnda som er oppnevnt på dette tidspunkt.
Kongen kan ved forskrift eller vedtak i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra regelen i denne paragraf og gi utfyllende forskrifter, herunder om reglenes anvendelse i konserner og konsernliknende forhold.
§ 9. Gjeldsnemndas vedtak m m.
Gjeldsnemnda treffer vedtak ved stemmeflertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Lederen av gjeldsnemnda leder alle utenrettslige møter under gjeldsforhandlingen, og fører protokoll over forhandlingene og de vedtak som blir gjort. Protokollen underskrives for hvert møte av alle tilstedeværende medlemmer av gjeldsnemnda.
Gjeldsnemnda kan i den utstrekning den finner det hensiktsmessig, overlate til lederen å ta avgjørelse i saker som ikke er av vesentlig betydning. At lederen har handlet uten bemyndigelse, kan ikke påberopes overfor godtroende tredjeperson.
Retten kan når som helst forlange at gjeldsnemnda og dens medlemmer gir fulle opplysninger om gjeldsforhandlingen.
§ 10. Overprøving av vedtak.
Retten kan etter begjæring fra skyldneren, en fordringshaver eller et medlem av gjeldsnemnda ved kjennelse oppheve eller omgjøre vedtak som er gjort av gjeldsnemnda eller dens leder, dersom vedtaket:
  1. er i strid med skyldnerens, en fordringshavers eller en tredjepersons rett;
  2. er ulovlig i andre henseender;
  3. er åpenbart urimelig.
Slik begjæring må fremsettes uten ugrunnet opphold. Den som har gjort vedtaket, kan fastsette en frist for å bringe vedtaket inn for retten. Retten kan gi oppfriskning under de samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under rettergang.
§ 11. Oppnevnelse av revisor.
Retten skal, etter innstilling fra gjeldsnemnda, oppnevne en revisor til å foreta revisjon av skyldnerens regnskaper og forretningsførsel, når ikke retten finner det ubetenkelig å overlate revisjonen til et av gjeldsnemndas medlemmer.
§ 12. Habilitetsregler for medlemmene av gjeldsnemnda og revisor.
Til medlem av gjeldsnemnda eller til revisor må ikke oppnevnes den som:
  1. er i slekt eller svogerskap med skyldneren i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søskenbarn;
  2. er eller har vært gift med eller er forlovet med skyldneren, eller som er skyldnerens fosterfar, fostermor eller fosterbarn;
  3. er eller etter gjeldsforhandlingens åpning har vært verge for skyldneren;
  4. er eller i de to siste år før åpningen av gjeldsforhandlingen har vært i skyldnerens tjeneste, eller som i det nevnte tidsrom har fungert som hans faste juridiske rådgiver eller revisor; denne regel gjelder ikke ved valg av representant for de ansatte til medlem av gjeldsnemnda. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, må ingen oppnevnes som i de to siste år før åpningen av gjeldsforhandlingen har vært medlem av skyldnerens styre, representantskap eller bedriftsforsamling;
  5. selv søker frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller hvis bo er tatt under konkursbehandling;
  6. på grunn av andre særlige omstendigheter ikke kan antas å være tilstrekkelig uhildet.
Til medlem av gjeldsnemnda eller til revisor bør som regel ikke oppnevnes noen som skyldneren i de siste to år før gjeldsforhandlingens åpning fortrinnsvis har benyttet som juridisk eller forretningsmessig rådgiver.
Medlem av gjeldsnemnda eller revisor må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som denne har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
§ 13. Tilbakekalling av oppnevnelse.
Dersom et medlem av gjeldsnemnda eller revisor senere kommer i en stilling som ville ha utelukket oppnevnelse, kan retten etter begjæring av skyldneren eller av en fordringshaver eller av eget tiltak tilbakekalle oppnevnelsen og oppnevne en annen.
Det samme gjelder når retten finner at den som er oppnevnt, ikke har vist seg skikket eller av andre grunner ikke bør gjøre tjeneste.
Før avgjørelse blir tatt, skal vedkommende få anledning til å uttale seg.

Kapittel III. Virkningen av at gjeldsforhandling blir åpnet.

§ 14. Skyldneren blir undergitt gjeldsnemndas tilsyn.
Under gjeldsforhandlingen beholder skyldneren rådigheten over sin forretning og sine formuesforhold for øvrig, men under gjeldsnemndas tilsyn. Skyldneren plikter å gi gjeldsnemnda full adgang til å føre tilsyn med sin forretningsførsel og sine økonomiske forhold, og å rette seg etter de pålegg nemnda gir i denne forbindelse.
Skyldneren må ikke uten gjeldsnemndas tillatelse stifte eller fornye gjeld, foreta pantsettelse eller avhende eller leie bort sin faste eiendom, sine forretningslokaler eller noen formuesgjenstand av vesentlig betydning. Ved fornyelse av veksler eller gjeldsbrev skal anføres at underskriften meddeles «til fornyelse uten økt ansvar».
Dersom skyldneren er næringsdrivende og virksomheten skal drives videre under gjeldsforhandlingen, plikter skyldneren å fremlegge et driftsbudsjett og en finansieringsplan for gjeldsnemnda.
§ 15. Skyldneren er legitimert utad.
Gyldigheten av skyldnerens disposisjoner er i forhold til godtroende tredjeperson ikke betinget av at de er foretatt med tillatelse av gjeldsnemnda.
Hvis tredjeperson ikke var i god tro, har vedkommende ikke adgang til å gjøre noe krav gjeldende mot skyldneren eller til å ta imot dekning fra skyldneren før etter at gjeldsforhandlingen er avsluttet, og en vedtatt frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord er avviklet eller oppfylt.
§ 16. Begrensning av adgangen til å åpne konkurs.
Dersom en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke tatt til følge på det tidspunkt da skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling blir inngitt til retten, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til begjæringen om åpning av gjeldsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avslått eller gjeldsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet.
Dersom en konkursbegjæring blir fremsatt etter at skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling ble inngitt til retten, men før begjæringen om åpning av gjeldsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avgjort, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til etter de sistnevnte tidspunkter. Dette gjelder likevel ikke når konkursbegjæringen er fremsatt av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden etter at begjæringen om åpning av gjeldsforhandling ble inngitt til retten.
Dersom forhandling om frivillig gjeldsordning blir besluttet åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet. Dette gjelder likevel ikke når det mer enn tre måneder etter at gjeldsforhandlingen ble besluttet åpnet, fremsettes en konkursbegjæring eller begjæres fremmet en konkursbegjæring hvis behandling er utsatt etter reglene i første ledd. Retten kan i særlige tilfeller forlenge fristen når skyldneren ber om det, og det er god utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller få åpnet forhandling om tvangsakkord. Rettens avgjørelse av spørsmålet om forlengelse av fristen kan ikke ankes.
Dersom forhandling om tvangsakkord blir besluttet åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før forhandlingen om tvangsakkord ble åpnet og som ikke grunner seg på avtale som er inngått med gjeldsnemndas tillatelse eller godkjennelse. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende.
En konkursbegjæring som fremsettes av minst tre dividendeberettigede fordringshavere hvis fordringer utgjør minst 2/5 av de kjente dividendeberettigede fordringers samlede beløp, kan fremmes uten hinder av bestemmelsene i de foregående ledd. Det samme gjelder en konkursbegjæring som fremsettes etter at gjeldsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet.
§ 17. Begrensning av adgangen til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning. Forholdet til panthaverne.
Om ikke annet er bestemt, kan det ikke under gjeldsforhandlingen tas utlegg i skyldnerens gods for gjeld som skriver seg fra tiden før gjeldsforhandling ble åpnet. Bestemmelsene i § 16 første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende; behandlingen av en begjæring om utlegg skal likevel ikke utsettes lenger enn til begjæringen om åpning av gjeldsforhandling er rettskraftig avgjort.
I de første seks månedene etter at gjeldsforhandling er åpnet, kan tvangsdekning i skyldnerens eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 ikke gjennomføres uten gjeldsnemndas samtykke.
Eiendeler som skyldneren erverver etter at gjeldsforhandling er åpnet, omfattes ikke uten gjeldsnemndas samtykke av panteretter stiftet før åpningstidspunktet.
Skyldneren kan med gjeldsnemndas samtykke avhende varer av pantsatt varelager og driftstilbehør som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8, 3-9 og 3-10, hvis dette skjer innenfor rammen av skyldnerens vanlige næringsvirksomhet og panthaverens sikkerhet ikke blir vesentlig forringet. Retten kan etter begjæring fra en panthaver forby salg som ikke oppfyller vilkårene i første punktum.
Gjeldsnemnda skal utarbeide en plan for ivaretakelse av panthaverens interesser og kan i den forbindelse bestemme at panthaveren skal motta en andel av vederlaget ved salg som nevnt i fjerde ledd.
§ 18. Skyldnerens opplysningsplikt.
Skyldneren har plikt til å bistå tingretten, gjeldsnemnda og revisor med å skaffe alle opplysninger av betydning for gjeldsforhandlingen, herunder om sin forretningsførsel, sine økonomiske forhold og sine fremtidsutsikter.
Retten kan der den finner det påkrevd, pålegge skyldneren å gi opplysning som nevnt i første ledd, selv om skyldneren derved må åpenbare en forretnings- eller driftshemmelighet. Retten kan i så fall bestemme at opplysningen bare skal gis til den selv eller til ett eller flere av gjeldsnemndas medlemmer.
§ 18a. Regnskapsførers og revisors bistandsplikt.
Skyldnerens regnskapsfører og revisor plikter å utlevere til gjeldsnemnda regnskaper og regnskapsmateriale vedrørende skyldneren. Dette gjelder selv om honorar for utført arbeid ikke er betalt. Gjeldsnemndas krav på utlevering er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Regnskapsfører og revisor plikter også vederlagsfritt å bistå gjeldsnemnda med opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel. Bistandsplikten etter denne paragrafen kan oppfylles uhindret av eventuell taushetsplikt.

Kapittel IV. Gjeldsnemndas gjennomgåelse av skyldnerens formuesforhold.

§ 19. Underretning til fordringshaverne.
Gjeldsnemnda skal uten opphold underrette hver enkelt av skyldnerens kjente fordringshavere om at skyldneren har åpnet gjeldsforhandling og om hvem som er oppnevnt som medlemmer av gjeldsnemnda. Samtidig oppfordres fordringshaverne til innen tre uker å sende inn til nemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om fordringens grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem, og om det er solidarisk medforpliktede.
Dersom det åpnes forhandling om tvangsakkord uten forutgående forhandling om frivillig gjeldsordning, skal det i underretningen også opplyses om tid og sted for fordringshavermøte, jf. § 38a. Har retten bestemt at det ikke skal holdes fordringshavermøte, skal det opplyses om dette.
§ 20. Regnskaper og forretningsførsel gjennomgås. Eiendelene verdsettes.
Gjeldsnemnda skal i samarbeid med revisor snarest mulig gjennomgå skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og søke å utarbeide en uttømmende oversikt over skyldnerens eiendeler og forpliktelser. Omfatter skyldnerens næringsvirksomhet salg til forbruker, må det særlig påses at skyldnerens oppgave over forpliktelser i forbindelse med reklamasjoner og garantier for forbruksvarer er så vidt mulig uttømmende.
Skyldnerens eiendeler skal verdsettes. Så vidt mulig angis den verdi eiendelene antas å ville ha dersom skyldnerens virksomhet blir fortsatt, og hva eiendelene, samlet eller delt, kan antas å ville innbringe ved salg. Krever verdsettelsen særskilt sakkyndighet, eller vil gjeldsnemnda av andre grunner ikke selv utføre den, kan nemnda tilkalle en eller flere sakkyndige medhjelpere. § 12 gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.
§ 21. Gjeldsnemndas redegjørelse.
Når gjeldsnemnda har skaffet seg den nødvendige oversikt over skyldnerens forhold og finner at det er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, skal den utarbeide en redegjørelse, som bl a skal inneholde:
  1. en oversikt over skyldnerens forretningsførsel med opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har vært og om de forhold som har ført til gjeldsforhandlingen. I oversikten bør inntas skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger (status, driftsregnskap) og dessuten oppgave over omsetningen;
  2. en oversikt over boets stilling, med opplysning blant annet om skyldnerens kausjon- og vekselforpliktelser, de heftelser som hviler på skyldnerens eiendeler og hvordan eiendelene er verdsatt;
  3. opplysning om skyldnerens ekteskapelige formuesforhold;
  4. opplysning om skyldneren antas å ha foretatt disposisjoner som kan omstøtes i tilfelle av forhandling om tvangsakkord eller konkurs, og om det er holdt tvangsforretninger hos skyldneren som i så fall vil være uvirksomme;
  5. opplysning om skyldneren tidligere har søkt frivillig gjeldsordning eller vært under forhandling om tvangsakkord eller konkurs, i tilfelle med angivelse av den dividende fordringshaverne oppnådde;
  6. opplysning om skyldneren tidligere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet, og om det nå må antas å foreligge forhold som kan gi grunn til straffeforfølging mot vedkommende i forbindelse med slik virksomhet. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, gis opplysning om forretningsfører eller styremedlem antas å ha gjort seg skyldig i slikt forhold.
Dersom særskilt revisor er oppnevnt, vedlegges denne innberetning.
Finner gjeldsnemnda at det kan være grunn til strafforfølgning for forhold som nevnt i første ledd nr. 6, skal redegjørelsen sendes til påtalemyndigheten. Gjeldsnemnda bør i nødvendig utstrekning gi påtalemyndigheten underretning om mulige straffbare forhold også på et tidligere tidspunkt.
§ 22. Utarbeidelse av forslag til frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.
Dersom gjeldsnemnda finner at det er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, skal den på grunnlag av de opplysninger som er skaffet til veie, hjelpe skyldneren med å utarbeide forslag til slik ordning. Dersom forslaget forutsetter at skyldnerens næringsvirksomhet skal drives videre, må mulighetene for lønnsom drift i fremtiden i nødvendig utstrekning utredes. Gjeldsnemnda kan sette som betingelse for å anbefale forslaget at bestemte tiltak skal gjennomføres og at bestemmelser om dette innarbeides i forslaget.
Dersom gjeldsnemnda finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, skal gjeldsnemnda gi innberetning til retten om forholdet, jf § 57 første ledd nr. 1. Tilsvarende gjelder dersom skyldneren ikke innen rimelig tid har fremsatt forslag til frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.

Kapittel V. Frivillig gjeldsordning.

§ 23. Forslagets innhold.
En frivillig gjeldsordning kan bl a gå ut på:
  1. betalingsutsettelse (frivillig moratorium),
  2. prosentvis reduksjon av gjelden (frivillig akkord),
  3. avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne, uten at skyldneren blir frigjort for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjon),
  4. avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne, mot at skyldneren blir frigjort for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen (frivillig likvidasjonsakkord), eller
  5. en kombinasjon av disse ordninger.
Den foreslåtte gjeldsordning må omfatte og likestille alle kjente fordringer på skyldneren som skriver seg fra tiden før gjeldsforhandling ble åpnet.
Følgende fordringer kan imidlertid holdes utenfor ordningen eller, om de medtas, tilsis bedre dekning enn de øvrige fordringer:
  1. fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett,
  2. fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, for så vidt sikkerheten kan antas å dekke fordringen,
  3. fordringer som kan kreves avgjort ved motregning for så vidt de dekkes av motkravet, og
  4. fordringer som tilkommer fordringshaver hvis samlede tilgodehavende er mindre enn et bestemt beløp som oppgis i forslaget.
Reglene i annet ledd er ikke til hinder for at enkelte fordringshavere etter samtykke stilles dårligere enn de øvrige fordringshavere.
§ 24. Utsendelse av forslaget. Svarfrist.
Når skyldneren har utarbeidet et forslag til gjeldsordning, og gjeldsnemnda finner å burde fremme det, skal nemnda sende forslaget til alle fordringshavere hvis fordringer omfattes av det. Med forslaget skal følge:
  1. den redegjørelse som er nevnt i § 21,
  2. skyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder er oppgitt, samt
  3. gjeldsnemndas uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om de betingelser som nemnda har satt for å anbefale forslaget, samt om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.
Fordringshaverne oppfordres samtidig til innen en frist som ikke må settes kortere enn to uker, og ikke lengre enn tre uker, å underrette gjeldsnemnda skriftlig om de vedtar forslaget.
§ 25. Vedtagelse av forslaget.
Forslaget til gjeldsordning anses for vedtatt når det er blitt godtatt av samtlige fordringshavere hvis fordringer omfattes av forslaget.
Dersom forslaget ved utløpet av fristen etter § 24 annet ledd ikke er blitt godtatt av alle disse fordringshavere, men heller ikke er blitt forkastet av noen av dem, kan gjeldsnemnda oppfordre de fordringshavere som ikke har svart, til innen to uker å melde fra om de godtar forslaget. Oppfordringen skal sendes i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt. I oppfordringen skal fordringshaverne gjøres oppmerksom på bestemmelsen i tredje ledd. Oppfordringen skal i tilfelle sendes ut straks fristen etter § 24 annet ledd er gått ut.
Når det er sendt ut oppfordringer som nevnt i annet ledd, og svarfristen er utløpt uten at noen av fordringshaverne har forkastet forslaget, anses dette for vedtatt dersom det er godtatt av fordringshavere som tilsammen representerer minst 3/4 av det samlede pålydende av de fordringer som forslaget omfatter.
§ 26. Nytt forslag.
Dersom forslaget til frivillig gjeldsordning ikke blir vedtatt, og skyldneren utarbeider et nytt forslag som gjeldsnemnda finner at det er god utsikt til å få vedtatt, skal nemnda sende det til fordringshaverne i samsvar med reglene i § 24, men uten de vedlegg som er nevnt i § 24 første ledd nr. 1 og 2. Reglene i § 25 gjelder tilsvarende. Ytterligere forslag kan ikke fremsettes.
§ 27. Underretning om vedtatt forslag.
Når et forslag til gjeldsordning er vedtatt, skal gjeldsnemnda sende melding om dette til samtlige fordringshavere som ikke er tilsagt full dekning for krav som skriver seg fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet.
Gjeldsnemnda skal samtidig sende retten:
  1. det vedtatte forslag til gjeldsordning, med påtegning om hvordan forslaget er blitt vedtatt;
  2. de vedlegg som er nevnt i § 24 første ledd.
Retten skal føre inn forslaget med påtegning i skifteprotokollen, med angivelse av når det kom inn til retten.
§ 28. Ugyldig moratorium og akkord.
Dersom et frivillig moratorium, en frivillig akkord eller en frivillig likvidasjonsakkord er istandbrakt ved at:
  1. skyldneren forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om sine eiendeler eller forpliktelser, eller
  2. skyldneren eller tredjeperson med skyldnerens medvirkning i strid med gjeldsordningen og forutsetningene for den har gitt eller tilsagt en eller flere fordringshavere særlige fordeler,

taper skyldneren overfor alle de fordringshavere som ikke har kjent til forholdet, den henstand som ble innrømmet, og skyldneren plikter å betale til disse fordringshavere også de deler av fordringene som ble ettergitt ved akkorden.

En fordringshavers rett etter foregående ledd foreldes ett år fra den dag da han fikk vite om det forhold som ga ham adgang til å angripe gjeldsordningen, men kan ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende om retten ikke er erkjent eller gjort gjeldende ved søksmål senest tre år etter at gjeldsforhandlingen er opphørt.
§ 29. Misligholdt akkord.
Dersom en skyldner har fått frivillig akkord eller frivillig likvidasjonsakkord, men kommer under konkurs før akkorden er oppfylt, skal en fordringshaver som ikke har fått sitt fulle tilgodehavende etter akkorden, gis konkursdividende av fordringens hele opphavelige beløp. Fordringshaveren kan likevel ikke få utbetalt mer enn sitt resttilgodehavende etter akkorden. Fordringshaveren kan overhodet ikke kreve noe utlegg i konkursboet før det til de øvrige fordringshavere er utbetalt like mange prosenter som de mottatte akkordavdrag utgjør.
Bestemmelsene i første ledd og første og tredje punktum gjelder tilsvarende for fordringshavere som ifølge § 28 er ubundet av akkorden.

Kapittel VI. Tvangsakkord.

§ 30. Hva en tvangsakkord kan gå ut på.
En tvangsakkord kan gå ut på:
  1. betalingsutsettelse (tvungent moratorium),
  2. prosentvis reduksjon av gjelden (alminnelig tvangsakkord),
  3. avvikling av skyldnerens formue eller en nærmere avgrenset del av denne mot at skyldneren frigjøres for den del av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjonen, likevel så at skyldneren må innestå for at dekningen minst vil utgjøre en viss prosent av gjelden (tvungen likvidasjonsakkord), eller
  4. en kombinasjon av disse ordninger.
En alminnelig tvangsakkord må gå ut på betaling av minst 25 pst av de alminnelige fordringshaveres tilgodehavender.
Ved en tvungen likvidasjonsakkord må skyldneren innestå for at de alminnelige fordringshaverne får en nærmere angitt minstedekning, som ikke må settes lavere enn 25 pst.
Reglene i annet og tredje ledd får ikke anvendelse dersom akkordforslaget vedtas av samtlige kjente stemmeberettigede fordringshavere, eller hvis skyldnerens insolvens skyldes uhell som ikke kan tilregnes ham.
En tvangsakkord kan gå ut på at enhver fordringshavers samlede tilgodehavende skal dekkes fullt ut opptil en viss sum. Reglene i de foregående ledd gjelder i så fall for den overskytende del av tilgodehavendene.
En tvangsakkord kan bare gå ut på dekning til etterprioriterte fordringer når de alminnelige fordringshavere er tilsagt full dekning.
§ 31. Bortfall av pantheftelser.
Ved tvangsakkord bortfaller pantheftelser som ligger utenfor pantets antatte verdi.
Gjeldsnemnda foretar verdsettelsen av pantet. En panthaver med sikkerhet utenfor pantets antatte verdi kan bringe verdsettelsen inn for retten med begjæring om at det avholdes skiftetakst. Kostnadene ved skiftetaksten bæres av panthaveren dersom gjeldsnemndas verdsettelse opprettholdes eller endres med mindre enn 10 prosent. For øvrig gjelder arveloven § 106 annet til femte ledd tilsvarende. I særlige tilfeller kan retten fravike satsene for godtgjørelse av skjønnsmedlemmer som ellers gjelder ved skiftetakst.
§ 35. Kunngjøring av at forhandling om tvangsakkord er åpnet
Når forhandling om tvangsakkord er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke tingretten beslutter å gjøre det selv, uten opphold utferdige en kunngjøring som skal inneholde:
  1. underretning om at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord;
  2. oppfordring til fordringshaverne om innen tre uker å sende inn til gjeldsnemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om fordringenes grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem og om det er solidarisk medforpliktede. Har det før forhandlingen om tvangsakkord vært forhandling om frivillig gjeldsordning, meddeles det samtidig at fordringer som allerede er meldt til gjeldsnemnda, ikke behøver å meldes på nytt;
  3. berammelse av et fordringshavermøte, jf. § 38 a, eller opplysning om at tingretten har bestemt at det ikke skal holdes slikt møte.
Kunngjøringen rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Har det før forhandlingen om tvangsakkord vært forhandling om frivillig gjeldsordning, skal kopi av kunngjøringen uten opphold sendes til alle kjente fordringshavere.
Alle som har en rettslig interesse i bobehandlingen, har rett til å gjøre seg kjent med den listen over fordringshavere som var vedlegg til skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling, jf. § 2 første ledd tredje punktum nr. 2, og med fordringsanmeldelsene.
§ 36. Tinglysing m.m. av melding om at forhandling om tvangsakkord er åpnet
Melding om at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord, skal på begjæring av gjeldsnemnda tinglyses eller registreres i:
  1. Løsøreregisteret,
  2. grunnboken og liknende realregistre, for så vidt skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,
  3. en verdipapirsentral, dersom det er registrert rettigheter der som gjeldsnemnda mener tilhører skyldneren, og
  4. Foretaksregisteret, dersom skyldnerens foretaksnavn er innført der.
Gjeldsnemnda skal videre sende underretning om åpningen av forhandling om tvangsakkord til de banker og tilsvarende institusjoner hvor skyldneren har innskudd.
§ 37. Underretning ved bestridte fordringer
Dersom en anmeldt fordring helt eller delvis blir bestridt, skal gjeldsnemnda uten opphold underrette fordringshaveren og samtidig gjøre vedkommende oppmerksom på reglene i § 47 annet ledd. Underretningen skal sendes med rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at underretningen er mottatt.
§ 38. Omstøtelse.
Akkorden kan i akkordforslaget gjøres betinget av at søksmål til omstøtelse av skyldnerens disposisjoner skal anlegges eller fortsettes for skyldnerens regning etter gjeldsnemndas eller tilsynsmannens nærmere bestemmelse.
§ 38a. Fordringshavermøte.
Det skal under forhandling om tvangsakkord holdes et fordringshavermøte under ledelse av gjeldsnemnda. Møtet berammes av gjeldsnemnda, hvis ikke tingretten beslutter å gjøre det selv. Møtet bør holdes tidligst fire uker og skal holdes senest åtte uker etter at kunngjøring etter § 35 er utferdiget.
Ytterligere fordringshavermøter kan holdes hvis gjeldsnemnda finner behov for det. Innkalling sendes til alle kjente fordringshavere. Hvis gjeldsnemnda finner det ubetenkelig, kan berammelse av et fordringshavermøte i det foregående møtet tre istedenfor innkalling.
Retten kan beslutte at det ikke skal holdes fordringshavermøte. Beslutningen kan omgjøres.
§ 40. Utsendelse av akkordforslaget. Avstemningen.
Gjeldsnemnda skal sende skyldnerens forslag til tvangsakkord til alle kjente fordringshavere med angivelse av en frist på minst to uker for skriftlig svar til gjeldsnemnda. Med forslaget skal følge:
  1. den redegjørelsen som er nevnt i § 21,
  2. den listen som er nevnt i § 41,
  3. skyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder er oppgitt, samt
  4. gjeldsnemndas uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om de betingelser som nemnda har satt for å anbefale forslaget, samt om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.
Retten kan etter begjæring fra gjeldsnemnda beslutte at det skal stemmes over skyldnerens akkordforslag i et avstemningsmøte. Dersom det er truffet beslutning om avstemningsmøte, skal forslaget og vedleggene nevnt i første ledd nr. 1 til 4 sendes til fordringshaverne minst to uker før møtet med angivelse av tid og sted for møtet.
Dersom en fordringshaver før forhandling om tvangsakkord ble åpnet, har stemt for akkordforslaget, og dette senere ikke er blitt endret, anses fordringshaveren for å fastholde sin vedtagelse, når den ikke senere er blitt tilbakekalt.
Tilbakekalling av en vedtagelse må skje ved en skriftlig erklæring som sendes til gjeldsnemnda innen den fastsatte avstemningsfrist eller eventuelt leveres i et avstemningsmøte.
Dersom vedtakelsen eller tilbakekallingen er skjedd ved en representant som ikke har fremlagt betryggende legitimasjon for sin myndighet til å forplikte fordringshaveren, skal vedtakelsen eller tilbakekallingen godtas såfremt betryggende legitimasjon fremlegges innen den fastsatte avstemningsfrist eller på et eventuelt avstemningsmøte.
§ 41. Fordringshaverliste.
Før avstemningen skal gjeldsnemnda utarbeide en liste over de anmeldte fordringer, påført de opplysninger som trengs for å avgjøre om fordringene skal medregnes ved avstemningen. Er en fordring helt eller delvis bestridt, skal anmerkning om dette gjøres på listen.
For fordringer som etter forslaget vil få full dekning, jf. § 30 femte ledd, er det tilstrekkelig å angi fordringenes samlede beløp. Tilsvarende gjelder for andre grupper av fordringer som åpenbart ikke vil være av betydning for avstemningen.
Når noen i forbindelse med avstemningen bestrider en oppført fordring eller mener at en fordring er ført opp med et for lite beløp eller med urette er blitt utelatt, gjør gjeldsnemnda merknad om det i listen.
§ 42. Fordringer som ikke gir stemmerett.
Ved avstemningen over akkordforslaget skal alle kjente fordringer regnes med, selv om de ikke er meldt til gjeldsnemnda. Likevel skal følgende fordringer settes ut av betraktning:
  1. fordring som akkorden etter § 55 ikke vil bli bindende for. Dersom en fordring er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, kan fordringshaveren utøve stemmerett for den del av fordringen som sikkerheten antas ikke å ville gi dekning for, eller – hvis fordringshaveren uttrykkelig frafaller sin sikkerhetsrett for en større del av fordringen – da for denne del. En fordring som er utstyrt med lovbestemt fortrinnsrett, gir stemmerett i den utstrekning fortrinnsretten uttrykkelig frafalles;
  2. fordring som er avhengig av en betingelse som ennå ikke er inntrådt;
  3. fordring som er overdratt til fordringshaveren etter at gjeldsforhandlingen ble åpnet. Dette gjelder likevel ikke når fordringshaveren ved ervervelsen var uvitende om at begjæring om åpning av gjeldsforhandling var innkommet til retten eller hvis fordringshaveren har overtatt fordringen i samsvar med en tidligere forpliktelse;
  5. fordring eller del av fordring som skal dekkes fullt ut i henhold til akkordforslaget, jf § 30 femte ledd;
  6. etterprioritert fordring som faller bort ved akkorden.
§ 43. Nødvendig flertall ved vedtagelsen av akkordforslaget.
Dersom akkordforslaget går ut på å betale minst 50 prosent av fordringshavernes tilgodehavende, anses det for vedtatt når det er godtatt av minst 3/5 av de fordringshavere som har deltatt i avstemningen, og de representerer minst 3/5 av det samlede beløp som gir stemmerett.
Går forslaget ut på å betale mindre enn 50 prosent av fordringshavernes tilgodehavende, kreves det 3/4 flertall i begge henseender.
Gjelder forslaget en likvidasjonsakkord, kreves det 3/4 flertall i begge henseender. Dersom skyldneren har innestått for at fordringshaverne får en minstedividende på 50 prosent eller mer, er imidlertid 3/5 flertall nok.
§ 44. Nytt akkordforslag.
Har skyldnerens akkordforslag ikke oppnådd det nødvendige flertall ved en skriftlig avstemning, kan skyldneren bare fremme et nytt akkordforslag dersom gjeldsnemnda finner å kunne anbefale forslaget. Det nye forslaget skal snarest sendes fordringshaverne, med gjeldsnemndas anbefaling vedlagt og med angivelse av en ny avstemningsfrist. Den nye fristen må ikke utløpe senere enn tre uker etter den opprinnelige avstemningsfristen.
Skyldneren kan ikke foreta ytterligere endringer i akkordforslaget etter at det er sendt fordringshaverne.
Dersom skyldneren i et avstemningsmøte vil gjøre forandringer i akkordforslaget, og gjeldsnemnda etter å ha hørt de tilstedeværendes mening, finner å kunne anbefale det endrede forslag, skal den beramme et nytt møte til behandling av og avstemning over forslaget. Møtet skal holdes innen tre uker. Innkalling til møtet skal snarest sendes fordringshaverne, med forslaget og gjeldsnemndas uttalelse om dette vedlagt.
I det nye avstemningsmøtet kan skyldneren ikke gjøre noen forandring i akkordforslaget.
§ 45. Redegjørelse for avstemningen sendes tingretten.
Gjeldsnemnda skal innen en uke etter avstemningen sende tingretten en redegjørelse for resultatet av avstemningen med uttalelse om hvorvidt det antas å foreligge noe forhold som vil være til hinder for stadfestelse av akkorden. Med redegjørelsen skal følge:
  1. legitimasjoner for at forhandlingen om tvangsakkord har vært kunngjort og bekreftelse av at fordringshaverne har vært varslet om avstemningen i overensstemmelse med lovens regler;
  2. gjeldsnemndas forhandlingsbok;
  3. den liste over fordringshaverne som er nevnt i § 41, vedlagt fordringsanmeldelsene og de dokumenter som foreligger om omtvistede eller uklare fordringer;
  4. skyldnerens endelige akkordforslag og fordringshavernes vedtagelser;
  5. andre dokumenter som måtte være fremlagt i forbindelse med avstemningen, og de protester som måtte være fremkommet mot stadfestelse av akkorden.
§ 46. Stadfestelsesmøtet.
Rettsmøte til behandling av spørsmålet om stadfestelse av akkorden skal holdes innen tre uker etter at retten har mottatt gjeldsnemndas redegjørelse for resultatet av avstemningen.
Til møtet innkalles skyldneren og gjeldsnemnda. Med mindre det er klart at nødvendig flertall til vedtagelse av akkordforslaget ikke foreligger, innkalles også fordringshaverne. Retten kan pålegge gjeldsnemnda å besørge innkallingen av fordringshaverne. Skyldneren innkalles på den måte og med det varsel som er bestemt i § 70. Skyldneren plikter å være til stede i møtet dersom han eller hun ikke har gyldig fravær, eller har fått rettens tillatelse til å være fraværende.
Viser det seg nødvendig å innhente ytterligere opplysninger, kan retten utsette behandlingen til et senere rettsmøte, som bør holdes innen to uker.
Rettens avgjørelse etter denne paragraf er ikke gjenstand for anke.
§ 47. Stemmerettstvister. Avsetning til omtvistede fordringer.
Dersom det er tvist eller uklarhet om hvorvidt eller for hvilket beløp en fordring skal gi stemmerett, avgjør retten spørsmålet så langt det er nødvendig for å fastslå utfallet av avstemningen. Før retten tar standpunkt, kan den beslutte å innhente ytterligere opplysninger. Avgjørelsen tas i forbindelse med avgjørelsen av spørsmålet om stadfestelse og kan bare ankes sammen med denne. Avgjørelsen har bare virkning for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett.
Når vedkommende fordringshaver krever det, kan retten bestemme at den dividende som faller på en omtvistet fordring eller på den omtvistede del av en fordring skal settes inn i bank på en separat konto som disponeres av retten. Retten skal i så fall samtidig sette fordringshaveren en frist til å reise søksmål. Blir søksmål ikke reist innen fristens utløp, skal retten frigi beløpet til skyldneren med mindre annet fremgår av akkorden.
§ 48. Tilfeller hvor stadfestelse skal nektes.
Retten skal nekte å stadfeste akkorden:
  1. når reglene om fremgangsmåten ved gjeldsforhandlingen ikke har vært overholdt, og retten finner det sannsynlig at feilen har hatt avgjørende betydning for vedtagelsen av akkorden;
  2. når akkordforslaget går ut på betaling av mindre enn den foreskrevne minstedividende, eller ikke er blitt vedtatt med det nødvendige flertall, jf §§ 30 og 43;
  3. når akkorden ikke vil gi like rett for alle alminnelige fordringshavere som den vil bli bindende for, og som ikke har samtykket i å stå tilbake;
  4. når det viser seg at det foreligger omstendigheter som nevnt i § 50 nr. 1 og 2, og som ikke er meddelt fordringshaverne før avstemningen, såfremt forholdet kan antas å ha hatt avgjørende innflytelse på utfallet av denne.
§ 49. Tilfeller hvor stadfestelse kan nektes.
Retten kan nekte å stadfeste akkorden:
  1. når skyldneren vegrer seg for å gi de opplysninger retten trenger ved avgjørelsen, eller uten gyldig grunn uteblir fra fordringshavermøtet, avstemningsmøtet eller stadfestelsesmøtet;
  2. når retten finner det godtgjort at skyldneren i løpet av de siste tre år før åpningen av gjeldsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, kan stadfestelse nektes dersom forretningsfører eller styremedlem i det nevnte tidsrom har gjort seg skyldig i slike straffbare forhold til skyldnerens fordel eller på skyldnerens vegne.
§ 50. Tilfeller hvor stadfestelse kan nektes etter begjæring.
Etter begjæring av gjeldsnemnda eller av en fordringshaver som i tilfelle vil bli bundet av akkorden, kan retten nekte stadfestelse:
  1. når det påvises at akkorden er brakt i stand ved at en fordringshaver er blitt begunstiget eller har fått løfte om begunstigelse, enten av skyldneren eller av tredjeperson;
  2. når det påvises at akkorden ikke stemmer med fordringshavernes felles interesser, fordi f eks:
    1. den dividende som er tilbudt, står i fremtredende misforhold til skyldnerens betalingsmuligheter, eller
    2. de fordringsbeløp som skal dekkes fullt ut i henhold til akkordforslaget, jf § 30 femte ledd, er så betydelige at det innebærer en urimelig forfordeling av fordringshaverne, eller
    3. de betalingsterminer som er oppstilt, medfører en utsettelse av betalingen som går lenger enn det finnes rimelig, eller
    4. det ikke er rimelig utsikt til at akkorden vil bli oppfylt.
§ 51. Tilsyn med oppfyllelsen av akkorden.
Dersom retten finner grunn til det, kan den sette som vilkår for stadfestelse at skyldneren underkaster seg tilsyn med oppfyllelse av akkorden.
Tilsyn utøves av ett eller flere av gjeldsnemndas medlemmer eller av en eller flere andre personer som oppnevnes av retten. Tilsynet skal påse at skyldneren innretter sin forretningsførsel slik at skyldneren i rett tid får til rådighet de midler som trenges til å oppfylle akkorden og at skyldneren gjennomfører de tiltak som gjeldsnemnda har satt som vilkår for å anbefale akkorden. Tilsynet skal videre søke å hindre at noen fordringshaver får dekning til skade for andre. Skyldneren plikter å gi full adgang til tilsyn med sin forretningsførsel, og å rette seg etter de pålegg tilsynet i denne forbindelse gir.
Bestemmelsene i §§ 10, 12 og 13 gjelder tilsvarende for tilsynet.
§ 52. Stadfestelseskjennelsen. Anke.
Retten avgjør spørsmålet om stadfestelse ved kjennelse, som bør avsis innen en uke etter stadfestelsesmøtet. Dersom akkorden innebærer at pantheftelser helt eller delvis bortfaller, jf. § 31, skal stadfestelseskjennelsen inneholde en nøyaktig angivelse av i hvilken grad pantheftelsene bortfaller.
En kjennelse som stadfester akkorden, kan ankes av skyldneren og av enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden. Skyldneren vedblir å stå under gjeldsnemndas tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.
Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse, skal den samtidig treffe de avgjørelser som er nevnt i § 57.
§ 53. Melding om og kunngjøring av den stadfestede akkord.
Dersom retten stadfester akkorden, skal gjeldsnemnda straks sende melding om dette til alle kjente fordringshavere som ikke er tilsagt full dekning.
Når stadfestelseskjennelsen er blitt rettskraftig, skal gjeldsnemnda kunngjøre akkorden på den måte som er fastsatt i § 35 annet ledd og sørge for at melding etter § 36 første ledd nr. 1, 2 og 3 blir slettet, og at melding om avslutning av forhandlingen om tvangsakkord blir registrert i Foretaksregisteret dersom skyldnerens foretaksnavn er innført der.
Dersom akkorden innebærer at pantheftelser som er registrert i et rettsvernsregister helt eller delvis bortfaller, skal gjeldsnemnda straks stadfestelsen er rettskraftig, sørge for at kjennelsen registreres. Ved håndpant eller ved pant i enkle krav skal melding om bortfallet gis til den som besitter pantet eller til skyldneren for kravet.
§ 54. Bestemmelse om tilsyn truffet etter stadfestelsen.
Dersom det begjæres av en fordringshaver, og retten finner særlig grunn til det, kan den også etter at akkorden er stadfestet, bestemme at skyldneren skal undergis tilsyn inntil akkorden er oppfylt.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse etter at skyldneren har fått anledning til å uttale seg. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan innen tre dager ankes av skyldneren. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes.
Bestemmelsen i § 51 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 55. Hvem akkorden er bindende for.
Den stadfestede akkord er bindende for alle fordringshavere hvis fordringer skriver seg fra tiden før åpningen av gjeldsforhandlingen. Akkorden er likevel ikke bindende for:
  1. fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett;
  2. fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, i den utstrekning fordringen faller innenfor pantets antatte verdi;
  3. fordringer som kan kreves avgjort ved motregning for så vidt de dekkes av motkravet.
§§ 28 og 29 gjelder tilsvarende ved tvangsakkord.

Kapittel VII. Gjeldsforhandlingens avslutning.

§ 56. Innstilling av gjeldsforhandlingen med fordringshavernes samtykke.
Retten skal innstille gjeldsforhandlingen ved kjennelse når det etter utløpet av fristen etter § 19 begjæres av skyldneren, og det foreligger skriftlig samtykke fra alle kjente fordringshavere, unntatt fordringshavere hvis fordringer er eller tilbys sikret ved betryggende selvskyldnerkausjon, panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett.
§ 53 får tilsvarende anvendelse, annet ledd likevel bare der det har vært kunngjort at skyldneren har åpnet forhandling om tvangsakkord.
§ 57. Innstilling av mislykket gjeldsforhandling og åpning av konkurs.
Retten skal innstille gjeldsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo:
  1. når retten etter innberetning fra gjeldsnemnda finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller at skyldneren ikke innen rimelig tid har fremsatt forslag til frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, jf § 22 annet ledd;
  2. når det er åpnet forhandling om frivillig gjeldsordning og retten avslår skyldnerens endringsbegjæring om åpning av forhandling om tvangsakkord, jf § 6 a;
  3. når retten nekter å stadfeste en tvangsakkord, jf § 52;
  4. når gjeldsforhandlingen ikke er avsluttet innen seks måneder fra åpningen eller innen en lengre frist som retten har satt etter anmodning fra gjeldsnemnda.
Retten kan etter begjæring av gjeldsnemnda innstille gjeldsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo når retten finner at skyldneren grovt eller gjentatte ganger har handlet mot sine plikter etter §§ 14 og 18.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. Før retten avsier kjennelse, skal skyldneren innkalles til rettsmøte på den måte og med det varsel som bestemt i § 70. Ved anke over kjennelsen gjelder § 72 annet ledd tilsvarende.
§ 58. Tidspunktet for gjeldsforhandlingens avslutning.
Gjeldsforhandlingen anses for avsluttet:
  1. når retten mottar melding om at skyldneren har fått frivillig gjeldsordning, jf § 27;
  2. når skyldneren har fått tvangsakkord som er stadfestet ved rettskraftig kjennelse, jf § 52;
  3. når det er avsagt kjennelse om innstilling av gjeldsforhandlingen etter § 56, og kjennelsen er blitt rettskraftig;
  4. når det er avsagt kjennelse om innstilling av gjeldsforhandlingen etter § 57 uten at konkurs er blitt åpnet, og kjennelsen er blitt rettskraftig.
§ 59. Følgene av at skyldneren dør under gjeldsforhandlingen.
Dersom skyldneren dør før kjennelse om konkursåpning er avsagt i henhold til § 57 eller før gjeldsforhandlingen anses for avsluttet, jf § 58, skal gjeldsforhandlingen innstilles og skyldnerens bo behandles i samsvar med arveloven.

Annen del. Konkurs.

Kapittel VIII. Konkursåpningen.

§ 60. Konkurs på grunnlag av insolvens.
Er skyldneren insolvent, skal vedkommendes bo tas under konkursbehandling når det begjæres av skyldneren eller en fordringshaver.
§ 61. Insolvens.
Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.
§ 62. Presumsjon for insolvens ved skyldnerens erkjennelse mv.
Erkjenner skyldneren å være insolvent, eller har skyldneren stanset sine betalinger, eller har det ved utlegg eller arrest i løpet av de siste tre måneder før konkursbegjæringen ble innsendt, ikke kunnet oppnås dekning hos skyldneren, antas insolvens i alminnelighet å foreligge.
§ 63. Presumsjon for insolvens ved konkursvarsel.
Dersom skyldneren har lovbestemt regnskapsplikt, eller har hatt slik regnskapsplikt i det siste år før konkursbegjæring ble innsendt, skal insolvens i alminnelighet antas å foreligge når konkurs begjæres av en fordringshaver som bevislig har krevd skyldneren for klar og forfalt gjeld og som minst 4 uker deretter har latt forkynne for skyldneren en oppfordring til å betale innen to uker. Konkursbegjæringen må i tilfelle være kommet inn til retten i løpet av de første to uker etter at betalingsfristen utløp.
I den betalingsoppfordring som skal forkynnes for skyldneren, skal skyldneren gjøres oppmerksom på fordringshaverens adgang til å begjære konkurs åpnet dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp, og på at insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge når fordringshaveren har gått frem etter reglene i denne paragraf.
§ 64. Sikkerhetsstillelse og kausjon som konkurshindring.
Konkurs skal ikke åpnes etter begjæring av en fordringshaver dersom:
  1. fordringshaverens fordring er sikret ved betryggende panterett i skyldnerens eiendeler;
  2. fordringshaverens fordring er sikret ved betryggende panterett i tredjepersons eiendeler, og konkursbegjæringen er i strid med vilkårene for sikkerhetsstillelsen;
  3. fordringshaverens fordring er uforfalt og er sikret eller sikres ved betryggende panterett i tredjepersons eiendeler.
Hvis retten bare under tvil finner at det er ført tilstrekkelig bevis for eksistensen eller omfanget av fordringshaverens fordring, kan konkurs nektes åpnet dersom fordringen er sikret eller sikres ved betryggende panterett i tredjepersons eiendeler.
Likestilt med panterett er annen tilsvarende sikkerhetsrett. Likestilt med panterett i tredjepersons eiendeler er selvskyldnerkausjon.
§ 65. Konkurs som følge av skyldnerens pliktforsømmelse under oppfyllelse av en tvangsakkord.
Dersom en skyldner som har fått tvangsakkord, og som er blitt undergitt tilsyn med oppfyllelse av akkorden, grovt eller gjentatte ganger har handlet mot sine plikter etter §§ 51 eller 54, skal retten åpne konkurs i skyldnerens bo etter begjæring av tilsynet når det ikke er klart at skyldneren likevel kan oppfylle akkorden.
§ 66. Nærmere regler om konkursbegjæringen.
Begjæring om åpning av konkurs må fremsettes skriftlig for tingretten og angi de omstendigheter begjæringen grunnes på.
Begjærer skyldneren konkurs åpnet, må denne som vedlegg til begjæringen gi retten:
  1. en oppgave over sine eiendeler og sin gjeld, med angivelse av fordringshavernes navn, adresser og tilgodehavender og de sikkerheter som hefter for gjelden; dersom en fordringshaver har panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, må tidspunktet for så vel gjeldens som sikkerhetens stiftelse oppgis;
  2. en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.
§ 67. Forskuddsbetaling av beløp til sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen.
Den som begjærer konkurs åpnet etter §§ 60 til 63, skal ved innlevering av konkursbegjæringen betale inn til tingretten et beløp som tilsvarer det maksimale ansvar for kostnadene ved bobehandlingen etter § 73. Beløpet tjener som sikkerhet for dette ansvaret, og kan dessuten brukes til dekning av kostnader som påløper før realisering av boets eiendeler, dersom det blant skyldnerens midler ikke finnes tilstrekkelige rede midler til dette formål.
Retten kan gjøre unntak fra regelen om sikkerhetsstillelse etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av offentlig myndighet eller det ellers må antas å foreligge en vesentlig offentlig interesse i at konkurs blir åpnet.
Det skal ikke stilles sikkerhet etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av skyldneren eller en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven § 9-3 eller et dekningsberettiget krav etter lønnsgarantiloven § 1 fjerde ledd nr. 1 og nr. 2 første punktum.
§ 68. Tilbakekall av konkursbegjæringen.
En konkursbegjæring kan tilbakekalles så lenge retten ikke har avsagt kjennelse om hvorvidt konkurs skal åpnes.
§ 69. Flere konkursbegjæringer.
En begjæring om åpning av konkurs i en skyldners bo kan avgjøres selv om en tidligere fremsatt begjæring om det samme ennå ikke er endelig avgjort.
§ 70. Berammelse av rettsmøte. Innkalling av skyldner og rekvirent.
Når retten mottar en begjæring om konkursåpning, skal den gi begjæringen påtegning om dagen da den kom til retten.
Rettsmøte til behandling av spørsmålet om åpning av konkurs holdes snarest mulig etter at begjæringen er kommet inn til retten og så vidt gjørlig innen en uke.
Dersom konkursbegjæringen er fremsatt av skyldneren, kan retten innkalle ham til rettsmøtet. I andre tilfeller skal innkalling til rettsmøtet forkynnes med minst to dagers varsel for skyldneren og for den som har fremsatt begjæringen. Begjæringen forkynnes samtidig for skyldneren. Forkynnelse for skyldneren kan unnlates om den måtte skje etter reglene i domstolloven §§ 180 og 181.
§ 71. Utsettelse av rettsmøtet. Utveksling av prosesskriv.
Retten kan ved kjennelse utsette behandlingen av en konkursbegjæring til et senere rettsmøte når den finner det nødvendig for at det kan bli innhentet ytterligere opplysninger, fordi det er grunn til å tro at skyldneren har gyldig fravær, eller av andre lignende grunner. Det nye rettsmøtet må normalt holdes innen en uke. Innkalling til møtet forkynnes for skyldneren og rekvirenten med minst to dagers varsel. Ny utsettelse kan bare besluttes hvor forholdene gjør det særlig påkrevd.
Dersom retten finner at en begjæring om åpning av konkurs reiser faktiske eller rettslige spørsmål som bør utredes nærmere, kan den ved kjennelse beslutte at partene skal gis adgang til å inngi prosesskriv. Fristen for å inngi prosesskriv må normalt ikke være over fire dager, og samtlige prosesskriv bør være kommet inn til retten innen to uker.
Rettens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.
§ 72. Kjennelse om konkursåpning. Anke.
Retten skal snarest mulig avsi kjennelse om hvorvidt konkurs skal åpnes. Tidspunktet for avsigelse av kjennelsen noteres i rettsboken.
Kjennelse om konkursåpning kan ankes av enhver som avgjørelsen rammer. Ved anke over kjennelse om åpning av konkurs skal også boet være part. Anken har ikke oppsettende virkning, men før en kjennelse om åpning av konkurs er blitt rettskraftig, bør det som regel ikke foretas andre disposisjoner over skylderens eiendeler enn de som trengs for å hindre tap for boet.
§ 73. Ansvaret for omkostningene ved bobehandlingen.
Dersom konkurs er blitt åpnet i henhold til § 60, og det viser seg at boet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke omkostningene ved bobehandlingen, er den som begjærer konkursen åpnet, ansvarlig for det overskytende. Ansvaret kan likevel begrenses ved forskrifter som Kongen fastsetter.
Skyldner, arbeidstaker eller annen privat fordringshaver som er fritatt fra å stille sikkerhet etter § 67, har ikke ansvar for omkostninger ved bobehandlingen.
Omkostninger som den som har begjært konkurs åpnet, ikke hefter for eller ikke kan betale, plikter staten å dekke. Det samme gjelder omkostninger ved en konkurs åpnet i henhold til §§ 57 og 65 når disse ikke kan dekkes av boets midler.
§ 74. Konkursens varighet.
Konkursen anses åpnet på det tidspunkt da kjennelse om åpning av konkurs er avsagt, og varer inntil konkursbehandlingen blir endelig avsluttet, jf § 137.
§ 75. Rådighetsforbud før konkurs åpnes.
Er begjæring om konkurs fremsatt, kan tingretten eller den domstol som etter anke behandler begjæringen, på anmodning av en fordringshaver eller etter eget tiltak bestemme at skyldnerens rådighet over eiendeler som omfattes av beslagsretten i konkurs, helt eller delvis skal oppheves inntil konkursbegjæringen er avgjort, dersom det finnes sannsynlig at skyldneren ellers ville forføye over eiendelene til skade for fordringshaverne. Retten kan gjøre beslutningen om rådighetsforbud avhengig av sikkerhetsstillelse. Disse regler gjelder tilsvarende når gjeldsnemnda har gitt innberetning som nevnt i § 57 første ledd nr. 1.
Rådighetsforbudet faller bort dersom retten forkaster konkursbegjæringen, med mindre retten bestemmer at det skal gjelde fortsatt, men ikke lenger enn til kjennelsen om konkursåpning er blitt rettskraftig. Retten kan etter begjæring fra skyldneren eller en fordringshaver eller etter eget tiltak oppheve et rådighetsforbud i den utstrekning det ikke lenger er tilstrekkelig grunn til å opprettholde det.
Tingretten skal sørge for at rådighetsforbudet blir tinglyst eller registrert. Dersom forbudet omfatter bestemt angitte gjenstander, gjelder rettsvernsreglene for arrest i gods tilsvarende. For øvrig skal rådighetsforbudet tinglyses i løsøreregisteret, men det kan for denne dels vedkommende ikke påberopes overfor den som har inngått avtale med skyldneren og som ikke kjente eller burde kjenne til forbudet.
Når det finnes sannsynlig at skyldneren ellers ville forføye over sine eiendeler til skade for fordringshaverne eller for øvrig vanskeliggjøre en eventuell etterfølgende konkursbehandling, kan retten iverksette tiltak som nevnt i §§ 102 og 105. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende.
Før det blir gjort vedtak etter denne paragraf, bør skyldneren så vidt mulig få anledning til å uttale seg. Vedtaket skal gjøres ved kjennelse. Anke har ikke oppsettende virkning med mindre retten bestemmer det.
§ 76. Erstatningsansvar for urettmessig konkursbegjæring m v.
Den som fremsetter eller opprettholder en konkursbegjæring i henhold til §§ 57 annet ledd, 60 eller 65 uten å ha skjellig grunn til å anta at vilkårene for konkursåpning er til stede, plikter hvis begjæringen blir forkastet, å erstatte skyldneren det tap denne kan antas å være tilføyd som følge av begjæringen. Dersom den som fremsetter begjæringen, opptrer mot bedre vitende eller grovt uaktsomt, kan vedkommende dessuten pålegges å yte skyldneren en rimelig pengesum som oppreising for den tort eller annen skade av ikke økonomisk art som begjæringen har voldt.
Den som har fremsatt begjæring om rådighetsforbud etter § 75, plikter å erstatte skyldneren det tap som denne kan antas å være blitt tilføyd som følge av forbudet, dersom forbudet klart var unødvendig, og det var fremkalt ved opplysninger som vedkommende visste eller måtte forstå var uriktige. Første ledd annet punktum får tilsvarende anvendelse.
Dersom krav etter første og annet ledd bringes inn for retten, treffer den sin avgjørelse ved dom.

Kapittel IX. Forholdsregler som skal treffes umiddelbart etter konkursåpningen.

§ 77. Oppnevnelse av bostyrer, kreditorutvalg og revisor.
Når kjennelse om åpning av konkurs er avsagt, skal retten straks oppnevne en bostyrer – som regel en advokat.
Retten skal samtidig ta stilling til om det foreligger særlige grunner som tilsier at retten straks bør oppnevne et kreditorutvalg, jf. § 83, eller om avgjørelsen av om kreditorutvalg skal oppnevnes, kan utstå til spørsmålet kan behandles på første skiftesamling.
Retten kan også oppnevne revisor, jf § 90.
§ 78. Kunngjøring av at konkurs er åpnet.
Retten skal uten opphold utferdige en kunngjøring som skal inneholde:
  1. underretning om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo med opplysning om skyldnerens stilling eller bransje, forretningsadresse og bopel og om skyldnerens foretaksnavn hvor dette atskiller seg fra vedkommendes navn;
  2. opplysning om hvem som er oppnevnt som bostyrer og eventuelt borevisor;
  3. berammelse av første skiftesamling i boet, som bør holdes senest 3 uker etter at kunngjøringen er utferdiget;
  4. oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav til bostyreren innen en nærmere angitt frist, jf. § 109,
  5. opplysning om hvilken domstol som behandler boet.
Dersom det må antas at boet ikke vil gi dekning til uprioriterte fordringer, kan dette opplyses i kunngjøringen sammen med rettens mulige beslutning etter § 156 første ledd.
Retten eller føreren av konkursregisteret dersom departementet bestemmer det, skal sende kunngjøringen til Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Bostyreren skal dessuten sende kunngjøringen til alle kjente fordringshavere.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kunngjøringen.
Retten skal straks underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av konkurs i institusjon som deltar i system som nevnt i lov om betalingssystemer § 1-1 første ledd eller § 1-2.
Endret ved lover 19 mars 1993 nr. 34, 15 mai 1998 nr. 27 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 15 mai 1998 nr. 478), 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 17 des 1999 nr. 95 (ikr. 14 apr 2000 iflg. forskr. 13 apr 2000 nr. 324), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 27 jan 2006 nr. 4 (ikr. 1 feb 2006 iflg. res. 27 jan 2006 nr. 74), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638).
§ 79. Melding om og registrering mv. av at konkurs er åpnet.
Retten skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i grunnboken og andre registre, og sender melding om konkursåpningen til finansforetak hvor skyldneren kan ha innskudd eller lignende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvem det kan eller skal sendes meldinger til etter første punktum. Føreren av Konkursregisteret sender melding også til skattekontoret i samsvar med skatteforvaltningsloven § 8-13 tredje ledd. Oppgavene etter første til tredje punktum kan i stedet utføres av bostyreren eller retten.
Konkursregisteret kan sende automatisk melding til registre og finansforetak som nevnt i annet ledd. Slike registre og finansforetak kan gjennom en digital plattform gi opplysninger til bostyreren om skyldneren har eiendeler i registre som nevnt i annet ledd eller innskudd eller lignende i finansforetak som mottar melding etter annet ledd. Føreren av Konkursregisteret kan innhente og formidle disse opplysningene til bostyreren.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fremsetting av meldinger etter annet og tredje ledd og om det er føreren av Konkursregisteret, bostyreren eller retten som skal sende meldingen. I forskriften kan det også gis nærmere regler om hvilke opplysninger mottakerne av slike meldinger plikter å oppgi.
Blir en eiendel abandonert etter § 117 b, skal bostyreren sørge for at melding som nevnt i annet ledd slettes for så vidt gjelder de abandonerte eiendeler. Videre skal det gis melding til skattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.
Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 78, 19 mars 1993 nr. 34, 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 21 juni 2002 nr. 43 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 569), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. forskr. 20 des 2002 nr. 1627), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 27 jan 2006 nr. 4 (ikr. 1 jan 2007 for annet ledd iflg. res. 15 des 2006 nr. 1426 med unntak av annet ledd nr. 3) som endret ved lov 30 juni 2006 nr. 52, 29 juni 2007 nr. 54 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 27 jan 2006 nr. 4 (ikr. 1 mars 2008 for resten av paragrafen iflg. res. 15 feb 2008 nr. 137), 19 juni 2009 nr. 58 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 6 nov 2009 nr. 1347), 24 juni 2011 nr. 39 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1244), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 30 april 2021 nr. 28 (ikr. 15 mai 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1334).
§ 80. Sikring, registrering, verdsetting og forsegling av skyldnerens eiendeler m.v.
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren snarest mulig sørge for at skyldnerens regnskaper og regnskapsmateriale blir sikret og at det blir foretatt registrering og verdsetting av skyldnerens eiendeler. Eiendeler som er blitt verdsatt under en gjeldsforhandling umiddelbart før konkursen, er det ikke nødvendig å verdsette på ny.
I den utstrekning retten finner det nødvendig eller hensiktsmessig, kan den la skyldnerens eiendeler forsegle. Penger, verdipapirer og andre verdisaker skal bostyreren normalt ta i forvaring.
Skyldneren plikter å være til stede ved registreringsforretningen om det forlanges av retten eller bostyreren.
Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates til namsmannen eller lensmannen eller til en annen skikket person oppnevnt av retten.
Ved registreringsforretning kan det tilkalles vitne dersom det av særlige grunner finnes ønskelig eller retten bestemmer det. Domstollovens regler om rettsvitne gjelder tilsvarende så langt de passer. Når verdsettingen krever særskilt sakkyndighet, kan bostyreren eller retten tilkalle en eller flere sakkyndige medhjelpere. § 12 gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.
Bostyreren eller retten kan om nødvendig kreve hjelp av politiet til å gjennomføre sikring, registrering og forsegling etter denne paragrafen.
Endret ved lover 22 juni 1990 nr. 40 (ikr. 1 jan 1991), 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Kapittel X. Boets organer.

§ 83. Kreditorutvalg og bostyre.
Dersom boets størrelse eller vanskelighetsgrad eller forholdene for øvrig tilsier det, skal retten oppnevne et kreditorutvalg på fra ett til tre medlemmer, som fortrinnsvis skal utvelges blant fordringshaverne eller deres representanter. I tilfeller som nevnt i § 84 skal det oppnevnes en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget; kreditorutvalget kan i så fall bestå av inntil fire medlemmer.
Kreditorutvalget utgjør sammen med bostyreren bostyret.
Dersom retten ikke allerede har oppnevnt kreditorutvalg, jf. § 77, skal fordringshaverne gis anledning til å uttale seg på første skiftesamling i boet om det bør oppnevnes et kreditorutvalg og eventuelt om sammensetningen av utvalget. Retten bør også innhente bostyrerens syn på spørsmålet. Retten kan gjøre sin beslutning om oppnevnelse av et kreditorutvalg betinget av at den som oppnevnes, er villig til å påta seg vervet uten godtgjørelse.
Rettens avgjørelser etter første ledd kan ikke angripes ved anke.
§ 84. Underretning til de ansatte. Deltakelse i kreditorutvalg.
Bostyreren skal så tidlig som mulig informere de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter og holde dem orientert om bobehandlingen så langt deres interesser berøres. Dette kan skje gjennom et møte med de ansatte eller deres representanter, i brev eller på annen hensiktsmessig måte.
Når det i medhold av §§ 77 eller 83 er besluttet at det skal oppnevnes et kreditorutvalg, skal retten etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet oppnevne en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget. Det samme gjelder når et slikt krav fremsettes av en lokal fagforening som organiserer et flertall av de ansatte i virksomheten eller av flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte.
Retten kan likevel etter en vurdering av boets stilling, utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig unnlate å oppnevne slik representant. Retten skal i så fall på forhånd innhente uttalelse fra bostyreren.
Kongen kan ved forskrift eller vedtak i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra disse reglene, og gi utfyllende regler, herunder om reglenes anvendelse i konserner og konsernlignende forhold.
§ 85. Bostyrerens oppgaver og legitimasjon.
Bostyreren skal vareta fordringshavernes felles interesse overfor den enkelte fordringshaver og overfor tredjeperson. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal bostyreren i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under bobehandlingen. Det påhviler bostyreren å foreta det nødvendige for at boet kan bli oppgjort, bl a:
  1. å skaffe rede på hva som hører til boets masse, derunder å undersøke og om nødvendig imøtegå påstander om utlevering av verdier som finnes i boet;
  2. å innfordre boets utestående fordringer;
  3. å sørge for bevaring, tilsyn, nødvendig forsikring og mulig forøkning av boets eiendeler og for at de blir solgt så fordelaktig som mulig;
  4. å bringe på det rene hvilke fordringer som bør godkjennes som dividendeberettigede og eventuelt fortrinnsberettigede i boet;
  5. å avgjøre – med unntak av sin egen, borevisorens og kreditorutvalgsmedlemmenes godtgjørelse – hvilke fordringer som skal godtas som massefordringer og dermed likestilte fordringer;
  6. å treffe beslutning om opphevelse av konkursbeslaget (abandonering) eller overføring til panthaver for nærmere angitte eiendeler;
  7. å gi opplysninger som nevnt i § 122a til påtalemyndigheten og Finanstilsynet;
  8. å gi melding til statsforvalteren så tidlig som mulig dersom virksomheten antas å kunne medføre forurensning som ikke er lovlig uten tillatelse etter forurensningsloven;
  9. å gi melding så tidlig som mulig til det felles lokale kontoret i arbeids- og velferdsforvaltningen der skyldneren holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet;
  10. Bostyrer plikter, uten hinder av taushetsplikt, å informere Advokattilsynet om at det er åpnet konkurs i en advokats bo.
Er det oppnevnt et kreditorutvalg, skal bostyreren i alle spørsmål av vesentlig betydning så vidt mulig treffe sin beslutning i samråd med kreditorutvalget.
Bostyreren representerer boet utad. At bostyreren har handlet i strid med vedtak som bostyret, skiftesamlingen eller tingretten har gjort, eller for øvrig gått utenfor sin kompetanse, kan ikke påberopes overfor godtroende tredjeperson.
Dersom konkursskyldneren er advokat eller en virksomhet som driver advokatvirksomhet, og det ikke er oppnevnt forvalter, kan bostyreren uhindret av advokatens taushetsplikt foreta undersøkelser av advokatens eller virksomhetens regnskap og annet materiale så langt det er nødvendig for å ivareta oppgaven som bostyrer. Er det oppnevnt forvalter etter advokatloven § 46, skal bostyreren henvende seg til forvalteren, som skal vurdere om vilkåret for å utlevere informasjon underlagt advokatens taushetsplikt, er oppfylt. Informasjon som nevnt i tvisteloven § 22-5 første ledd og straffeprosessloven § 119 første ledd skal ikke bringes videre til andre bo-organer.
Endret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 12 mai 2022 nr. 28 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46).
§ 87. Sikkerhetsstillelse for bostyrerens ansvar.
Bostyreren skal for sitt mulige ansvar som bostyrer være sikret gjennom en forsikringsordning godkjent av departementet. Forsikringspremien anses som en boomkostning.
§ 88. Kreditorutvalgets oppgaver.
Kreditorutvalget skal sammen med bostyreren vareta fordringshavernes felles interesser overfor den enkelte fordringshaver og overfor tredjeperson. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal det i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser varetas under bobehandlingen.
Utvalget skal videre føre tilsyn med bostyreren, og kan når som helst forlange innsyn i boets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og papirer og kreve å få alle nødvendige opplysninger. Utvalgets medlemmer kan kreve nærmere angitte spørsmål om konkursbehandlingen forelagt for samlet bostyre til avgjørelse.
Dersom utvalget på vesentlige punkter har innvendinger å gjøre mot bostyrerens forhold, skal det straks avgi innberetning til tingretten.
§ 89. Bostyrets forhandlinger.
Bostyreren leder bostyrets møter og fører protokoll over forhandlingene og de beslutninger som blir fattet. Protokollen underskrives for hvert møte av samtlige tilstedeværende medlemmer av bostyret.
Bostyret treffer sine vedtak ved stemmeflerhet. I tilfelle av stemmelikhet gjør bostyrerens stemme utslaget.
§ 90. Revisor.
Med mindre det er oppnevnt revisor etter § 77 tredje ledd, skal retten oppnevne en revisor for boet etter at fordringshaverne på den første skiftesamlingen har hatt anledning til å uttale seg.
Det påhviler revisor:
  1. å gjennomgå og kommentere skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og å utarbeide en revisjonsinnberetning i den utstrekning bostyreren antar det har betydning for utarbeidelse av innberetning etter § 120;
  2. å revidere boets regnskap i henhold til god revisjonsskikk og å kontrollere utbetalinger fra boet.
Retten kan ved oppnevnelsen eller senere begrense revisors oppgaver etter annet ledd nr. 1. Retten kan også frita revisor for oppgavene etter annet ledd nr. 2.
Hvis boet er enkelt og oversiktlig eller dets midler så begrenset at det vanskelig kan bære utgiftene ved en revisoroppnevnelse, kan retten helt unnlate å oppnevne revisor. Hvis det ikke er oppnevnt revisor til å utføre oppgavene etter annet ledd nr. 2, skal disse utføres av retten, av kreditorutvalget eller av særskilt oppnevnt revisor etter instruks gitt av retten.
§ 91. Habilitetsregler m v for bostyre og revisor.
Reglene i §§ 12 og 13 gjelder tilsvarende for bostyre og revisor.
Oppnevnelse av ny bostyrer, ny revisor eller nye medlemmer av kreditorutvalget, skjer i samsvar med reglene i §§ 77, 83, 84 og 90.
§ 92. Når skiftesamling skal avholdes.
Skiftesamling skal holdes når
  1. det etter loven er påbudt,
  2. retten finner det påkrevd,
  3. bostyreren eller et annet medlem av bostyret begjærer det, eller
  4. det begjæres av fordringshavere som representerer minst 1/5 av det samlede beløp av de fordringer som gir stemmerett.
Hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig, kan dommeren i påtrengende tilfelle bemyndige en funksjonær til å styre en enkelt skiftesamling i konkurs.
En funksjonær som er bemyndiget etter annet ledd kan ikke behandle og avgjøre tvister, eller foreta utlodninger. Bemyndigelsen gir ikke adgang til å styre retten under bevisopptak.
§ 93. Innkalling til skiftesamling.
Om ikke annet er bestemt i denne lov, avgjør retten hvordan det skal innkalles til skiftesamlingen. Så lenge fristen for anmeldelse av fordringer ikke er utløpt, skal innkalling likevel alltid kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
Når fristen for anmeldelse av fordringer er utløpt, kan retten hvor den finner det ubetenkelig, la berammelse av skiftesamlingen i den foregående skiftesamling tre istedenfor innkalling.
§ 94. Stemmerett på skiftesamling. Representasjon, habilitet.
Om ikke annet er bestemt i denne lov, kan stemmerett på skiftesamling bare utøves av fordringshaver som møter personlig eller ved en representant som har alminnelig bemyndigelse til å opptre på fordringshaverens vegne på skiftesamlingen.
Ingen kan personlig, som representant eller ved representant delta i avstemning som gjelder:
  1. avtale mellom ham selv og skyldneren eller boet;
  2. hans eget ansvar overfor skyldneren eller boet;
  3. en sak der han selv har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse.
§ 95. Stemmerett på skiftesamling. Pantsikrede, fortrinnsberettigede og betingede fordringer.
Fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, gir bare stemmerett for det beløp som ikke kan antas å ville bli dekket av sikkerheten.
Fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett, gir ikke stemmerett dersom det er åpenbart at boet vil gi full dekning av dem. Dersom det er åpenbart at boet bare vil gi dekning av disse fordringer, er det bare de som gir stemmerett.
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse på forholdet mellom alminnelige konkursfordringer og etterprioriterte fordringer.
Betingede fordringer gir ikke stemmerett før betingelsen er inntrådt.
§ 96. Avstemningsregler.
Vedtak på skiftesamlinger treffes ved alminnelig flertall regnet etter fordringsbeløp. Flertallets samlede tilgodehavende må likevel utgjøre minst 1/5 av det samlede beløp av de fordringer som gir stemmerett. Er stemmetallene regnet etter fordringsbeløp like, er antallet fordringshavere avgjørende.
Ved avstemninger før fristen for anmeldelse av fordringer er utløpt, skal det tas hensyn til alle fordringer som retten eller bostyrets medlemmer har kjennskap til på avstemningstiden. Ved senere avstemninger skal det tas hensyn til alle fordringer anmeldt før fristens utløp, samt til fordringer anmeldt etter fristens utløp, men minst én uke før skiftesamlingen.
§ 97. Stemmerettstvister.
Er det tvist eller uklarhet om eller for hvilket beløp en fordring skal gi stemmerett, avgjør retten spørsmålet så langt det er nødvendig for å fastslå utfallet av avstemningen. Før retten tar standpunkt, kan den beslutte å innhente ytterligere opplysninger. Avgjørelsen har bare virkning for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett og kan ikke ankes.
§ 98. Skiftesamlingens kompetanse
De vedtak som skiftesamlingen gjør, er bindende for bostyreren og bostyret, med mindre de blir underkjent i henhold til § 99.
§ 99. Tingrettens instruksjons- og kontrollmyndighet.
Tingretten kan pålegge bostyreren eller bostyret å forelegge bestemte spørsmål om bobehandlingen for skiftesamlingen til uttalelse eller avgjørelse.
Retten kan av eget tiltak eller etter begjæring av skyldneren, en fordringshaver eller et medlem av bostyret ved kjennelse oppheve eller omgjøre vedtak truffet av bostyreren, bostyret eller skiftesamlingen, dersom vedtaket:
  1. er i strid med skyldnerens, en fordringshavers eller en tredjepersons rett;
  2. er ulovlig i andre henseender;
  3. er åpenbart urimelig.
§ 10 annet ledd gjelder tilsvarende.

Kapittel XI. Skyldnerens stilling under konkursen m.v.

§ 100. Skyldnerens rett og legitimasjon til å forføye over boets eiendeler.
Skyldneren er under konkursen uberettiget til å forføye over boets eiendeler, til å ta imot oppfyllelse av boets fordringer eller oppsigelse o l på boets vegne, og til å pådra boet forpliktelser.
Boet kan ikke påberope regelen i første ledd overfor den som har oppfylt sin forpliktelse overfor skyldneren, eller rettet en oppsigelse eller lignende påbud til skyldneren i tilfelle hvor slikt påbud måtte gjøres innen en viss frist og som ikke visste eller burde vite at konkurs var åpnet.
Den som påberoper regelen i annet ledd, har bevisbyrden for at det forelå god tro.
§ 101. Skyldnerens plikt til å skaffe opplysninger m v.
Etter at det er avsagt kjennelse om åpning av konkurs, plikter skyldneren å gi tingretten, bostyreren, bostyret og revisor alle opplysninger om sine økonomiske forhold og om sin forretningsførsel før og under konkursen. Skyldneren skal også hjelpe til med å fremskaffe korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og for øvrig yte nødvendig bistand for å sikre boets eiendeler og fastslå omfanget av dets forpliktelser. I nødvendig utstrekning skal skyldneren også bistå bostyreren i forbindelse med oppfyllelsen av meldeplikten etter § 85 første ledd nr. 8.
For øvrig gjelder reglene i § 18 annet ledd tilsvarende.
Skattemyndighetene skal på forlangende fra retten eller bostyreren gi opplysninger om skyldnerens formues- og inntektsforhold.
Om regnskapsførers og revisors bistandsplikt gjelder § 18a tilsvarende.
§ 102. Reiseforbud.
Under konkursen må skyldneren ikke uten rettens samtykke reise ut av riket eller i strid med forbud fra retten forlate rettskretsen eller et nærmere angitt område omkring denne.
§ 103. Skyldnerens plikt til å møte på skiftesamlinger.
Skyldneren plikter å være til stede på alle skiftesamlinger når denne ikke har gyldig fravær eller har fått tillatelse av bostyreren til å være fraværende.
§ 104. Postsendinger m v til skyldneren.
Bostyreren har rett til å kreve utlevert brev og andre postsendinger og telegrammer adressert til skyldneren. Bostyreren kan åpne alle sendinger som ikke åpenbart er boet uvedkommende. Skyldneren skal ha anledning til å være til stede ved åpningen.
§ 105. Frihetsinnskrenkninger pålagt skyldneren.
Retten kan ved kjennelse pålegge skyldneren frihetsinnskrenkninger:
  1. når det er grunn til å tro at skyldneren søker å unndra boet noen av dets eiendeler eller rettigheter;
  2. når det er grunn til å tro at skyldneren vil handle i strid med sine plikter etter § 102;
  3. når det ellers er grunn til å tro at skyldneren grovt vil krenke sine plikter etter denne lov.
Frihetsinnskrenkninger kan bestå i pågripelse og fremstilling for retten eller bostyreren, i fengslig forvaring eller i andre innskrenkninger i den personlige frihet etter nærmere bestemmelse av retten.
Frihetsinnskrenkninger kan besluttes for høyst tre uker om gangen, men kan forlenges ved ny beslutning av retten.
Når det uten muntlig forhandling er truffet avgjørelse om frihetsinnskrenkninger, skal retten om skyldneren eller bostyret begjærer det, snarest mulig innkalle til muntlig forhandling til behandling av spørsmålet. Dersom frihetsinnskrenkningen går ut på fengslig forvaring, foretar retten innkallingen av eget tiltak. En avgjørelse om frihetsinnskrenkninger som er tatt uten muntlig forhandling, kan ikke ankes særskilt.
§ 106. Underholdsbidrag.
På begjæring av skyldneren kan retten ved konkursåpningen eller senere tilstå skyldneren eller skyldnerens familie et underholdsbidrag av boets midler. Dersom det avholdes skiftesamling i boet etter at retten har truffet vedtak om å tilstå slikt underholdsbidrag, skal spørsmålet om fortsatt underholdsbidrag forelegges fordringshaverne til uttalelse. Avgjørelsen kan omgjøres dersom det viser seg at den bygger på uriktige forutsetninger, eller om forholdene senere endrer seg.
Ved avgjørelsen skal det særlig tas hensyn til boets stilling, til skyldnerens og hans families behov, til i hvilken utstrekning skyldnerens personlige arbeid vil bli påkrevd under bobehandlingen, og til skyldnerens muligheter for å skaffe seg inntekter ved annen personlig virksomhet.
§ 107. Skyldnerens død.
At skyldneren dør etter at det er åpnet konkurs i skyldnerens bo, har ikke noen innflytelse på behandlingen og avslutningen av boet.
Retten kan på begjæring av skyldnerens etterlatte eller bostyreren bestemme at begravelsesomkostningene helt eller delvis skal betales av boet.
§ 108. Skyldneren er en sammenslutning eller en stiftelse.
Dersom skyldneren er en sammenslutning eller en stiftelse, skal §§ 101-107, jf § 75 fjerde ledd, gjelde tilsvarende for den som er eller har vært personlig ansvarlig deltaker i, forretningsfører for eller styremedlem i sammenslutningen. Møteplikt etter § 103 foreligger likevel bare når bostyreren har gitt pålegg om det.
For personer som ikke har vært i slik stilling senere enn ett år før fristdagen, får reglene bare anvendelse i den utstrekning retten bestemmer det.

Kapittel XII. Anmeldelse og prøving av fordringer.

§ 109. Oppfordring til anmeldelse. Frist.
I kunngjøringen av at konkurs er åpnet, skal retten oppfordre skyldnerens fordringshavere til skriftlig å melde sine fordringer til bostyreren innen en nærmere angitt frist. Med anmeldelsen skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om grunnlaget for fordringene, og de sikkerheter i skyldnerens eller tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem, og om hvorvidt det er solidarisk medforpliktede.
Dersom konkursen blir åpnet i direkte fortsettelse av en gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes dekningsrett § 1-4 sjette ledd, og fordringen under denne forhandlingen er meldt til gjeldsnemnda, er det ikke nødvendig å melde den på nytt. Opplysning om dette gis i kunngjøringen.
Fristen for anmeldelse må være minst tre og høyst seks uker regnet fra den dag konkursåpningen ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 110. Anmeldelseslisten. Bostyrerens innstilling.
Bostyreren skal føre liste over de fordringer som blir anmeldt i boet med angivelse av den prioritet fordringshaveren mener å ha krav på.
Bostyreren skal snarest mulig angi i listen det beløp og den prioritet det innstilles på at den enkelte fordring skal godkjennes med. Bostyreren skal også gi et anslag over de massefordringer og dermed likestilte fordringer som antas å ville bli gjort gjeldende mot boet.
Bostyreren skal ikke innstille fordringer som åpenbart ikke vil oppnå dekning eller eventuell minimumsdekning fastsatt etter § 128 tredje ledd selv om anmeldelsen legges til grunn. Fordringshavere som etter dette ikke får innstilt sine fordringer, skal underrettes om at deres fordringer ikke vil bli innstilt og prøvd.
Alle som har en rettslig interesse i konkursbehandlingen, har rett til å gjøre seg kjent med listen og fordringsanmeldelsene.
§ 111. Prøving av fordringene.
De innstilte fordringer prøves så snart det nødvendige grunnlag for prøvingen foreligger. Prøvingen foretas av bostyreren eller av bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg. Prøvingen kan skje på skiftesamling.
Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt sine fordringer og borevisor har rett til å uttale seg og å være til stede under fordringsprøvingen. Disse skal varsles om tid og sted for prøvingen og tilsendes bostyrerens innstilling minst åtte dager før prøvingen finner sted. Varsel om fordringsprøving kan sendes elektronisk med henvisning til hvor innstillingen finnes elektronisk tilgjengelig, dersom mottakeren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon. Den som har rett til å være til stede ved fordringsprøvingen, har likevel rett til på forespørsel å få tilsendt innstillingen. Når det finnes ubetenkelig, kan en fordring prøves selv om bostyrers innstilling ikke har foreligget senest åtte dager før fordringsprøvingen.
Fordringer som er anmeldt med krav om fortrinnsrett, bør prøves først. Om nødvendig kan prøvingen fortsettes ved en senere anledning. Resultatet av prøvingen skal protokolleres.
Hvis godkjennelsen eller avvisningen av en fordring beror på omstendigheter som ikke er kjent når fordringen prøves, kan det treffes avgjørelse som er betinget av at bostyreren senere finner et nærmere angitt forhold godtgjort.
§ 112. Bostyreren endrer sin innstilling.
Dersom bostyreren som følge av de opplysninger eller innsigelser som fremkommer under fordringsprøvingen, endrer sin innstilling vedrørende en fordring, bør prøving av fordringen utsettes, når det ikke finnes ubetenkelig å gjennomgå fordringen straks.
§ 113. Fordringer som godkjennes.
Dersom bostyreren innstiller på at en fordring skal godkjennes i samsvar med anmeldelsen, og det ikke senest ved prøvingen gjøres innsigelse mot innstillingen, anses fordringen for godkjent så vel med hensyn til beløp som prioritet. Den kan senere ikke bestrides under konkursbehandlingen, med mindre det fremkommer opplysninger som utvilsomt ville ha ført til at godkjennelse ville blitt nektet, dersom de hadde foreligget ved prøvingen. Spørsmål om ny prøving av godkjent fordring skal forelegges retten som treffer sin avgjørelse ved beslutning.
§ 114. Fordringer som bestrides.
Dersom bostyreren innstiller på at en fordring ikke skal godkjennes i samsvar med anmeldelsen, eller hvis skyldneren, et medlem av bostyret eller en fordringshaver som har fått innstilt sin fordring, gjør innsigelse mot anmeldelsen, skal bostyreren underrette anmelderen og gi denne adgang til å grunngi anmeldelsen innen en fastsatt frist.
Dersom anmelderen ikke kommer med noen grunngiving innen fristens utløp eller hvis innstillingen eller innsigelsen fastholdes, skal bostyreren innberette forholdet til tingretten. Retten skal gi anmelderen en frist på minst tre uker for å reise tvist og opplyse om at innstillingen eller innsigelsen vil bli lagt til grunn for prøvingen dersom tvist ikke reises innen fristen.
Bare anmelderen og den som har bestridt fordringen er å anse som parter i en eventuell tvist som nevnt i annet ledd. Vinner den som fremsatte innsigelse mot fordringsanmeldelsen en slik tvist uten å bli tilkjent saksomkostninger, kan retten bestemme at vedkommende skal ha hel eller delvis erstatning av boet begrenset til den fordel boet oppnår.
§ 115. Fordringer anmeldt etter fristens utløp.
§§ 110-114 gjelder tilsvarende for fordringer som anmeldes etter utløpet av anmeldelsesfristen. Retten kan pålegge anmelderen å erstatte boet de særlige omkostninger som påløper ved prøvingen som følge av at fordringen er anmeldt etter utløpet av fristen.
§ 116. Rettet eller endret anmeldelse.
Så lenge en anmeldt fordring ikke er prøvd, kan anmelderen foreta endringer og rettelser i anmeldelsen med hensyn til den anmeldte fordrings grunnlag, beløp og prioritet.
Etter at fordringen er prøvd, kan slik endring eller retting bare skje når den skyldes omstendigheter som anmelderen ikke kjente til tidligere.
Den endrede eller rettede anmeldelse betraktes som en ny anmeldelse, dersom den kan føre til at den anmeldte fordring må godkjennes med bedre prioritet eller med et vesentlig høyere beløp.

Kapittel XIII. Realisering av boets eiendeler. Innberetning og regnskap.

§ 117. Realisering av boets eiendeler.
Innenfor de grenser som næringslovgivningen setter, skal boets eiendeler realiseres på den måte som etter forholdene antas å ville gi størst utbytte. Bortsalg ved offentlig auksjon bør ikke skje med mindre det er grunn til å tro at det ved denne salgsmåte blir oppnådd bedre priser enn ved underhåndsalg.
Salg av boets eiendeler til skyldneren eller til skyldnerens nærstående som nevnt i dekningsloven § 1-5 skal ikke skje før kunngjøring har funnet sted i avis eller i et egnet elektronisk medium. Fristen for å gi bud skal normalt ikke settes kortere enn en uke. Kunngjøring kan unnlates dersom særlige forhold gjør at det må anses uhensiktsmessig å kunngjøre salget.
Reglene i § 17 annet ledd gjelder tilsvarende, likevel slik at fristen regnes fra fristdagen.
§ 117a. Salg av overbeheftede eiendeler.
Bostyreren kan selge boets overbeheftede eiendeler med utslettende virkning for udekkede heftelser dersom
  1. salget skjer sammen med andre av boets eiendeler og et samlet salg forventes å gi større utbytte for boet enn et salg av eiendelene enkeltvis, eller
  2. salget skjer som ledd i en samlet overdragelse av hele eller deler av virksomheten med sikte på fortsatt drift etter konkursen.
Ved salget overtas alle pengeheftelser som ligger innenfor kjøpesummen i den utstrekning heftelsene har rettsvern i forhold til konkursboet. Andre heftelser enn pengeheftelser i vedkommende gjenstand overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen i den utstrekning vedkommende heftelse har rettsvern i forhold til konkursboet. Slike heftelser skal likevel settes til side i den utstrekning det er nødvendig for å gi dekning til pengeheftelser med bedre eller lik prioritet.
Ved salg av realregistrerte formuesgoder skal retten stadfeste salget ved kjennelse dersom ikke alle berørte rettighetshavere har gitt skriftlig samtykke til salget. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven §§ 11-29 til 11-35 gjelder i så fall tilsvarende så langt de passer.
Ved realisasjon av løsøre som ikke er realregistrert skal bostyreren sende skriftlig varsel til de rettighetshavere som kan bli berørt av salget, med opplysning om at beslutningen om å foreta et salg kan omgjøres av retten etter § 99. Salget kan gjennomføres tidligst 14 dager etter at varselet ble gitt. Rettens avgjørelse kan ikke ankes.
Verdien av hvert enkelt pantobjekt skal spesifiseres i avtalen med kjøperen. Bostyreren mottar kjøpesummen fra kjøperen, og fordeler beløpet mellom rettighetshaverne i vedkommende gjenstand i samsvar med deres prioriteter. Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-38 gjelder tilsvarende så langt den passer. Det overskytende beløp tilfaller boet.
§ 117b. Abandonering.
Bostyreren kan beslutte å oppheve konkursbeslaget i en eiendel som er uten økonomisk interesse for boet. Beslutningen gjennomføres ved at bostyreren avgir en skriftlig erklæring til skyldneren om at eiendelen er abandonert. Erklæringen skal angi tidspunktet for abandoneringen. Eiendelen skal fra dette tidspunkt stilles til skyldnerens rådighet. Skyldneren overtar risikoen for eiendelen fra abandoneringstidspunktet.
Bostyreren bør varsle rettighetshavere i eiendelen før abandoneringen gjennomføres.
Bostyreren kan omgjøre en abandoneringsbeslutning dersom skyldneren har gitt uriktige opplysninger eller tilbakeholdt opplysninger av betydning for beslutningen. Dette gjelder likevel ikke dersom tredjeperson har ervervet en rett til eiendelen. Bostyreren kan inndra et eventuelt overskudd som skyldneren oppnår ved salg eller bortleie av eiendelen eller på annet vis.
§ 117c. Overføring til panthaver.
Bostyreren kan overføre en pantsatt eiendel som er uten økonomisk interesse for boet til en panthaver som samtykker i dette.
Overføringen skal skje til pantets antatte markedsverdi på overføringstidspunktet. Bostyreren foretar verdsettelsen og kan velge å legge til grunn det et salg av pantet innbringer. Verdsettelsen legges til grunn for beregning av panthavernes krav på dividende etter dekningsloven § 8-14 og for avregningen i skyldnerens gjeld til panthaveren.
Ønsker flere panthavere eiendelen overført til seg, skjer overføringen til den av panthaverne som har den dårligste prioritet innenfor eiendelens antatte markedsverdi på overføringstidspunktet.
Overføringen gjennomføres ved at bostyreren avgir en skriftlig erklæring til panthaveren om at eiendelen er overført. Erklæringen skal angi tidspunktet for overføringen. Eiendelen skal fra dette tidspunktet stilles til panthaverens disposisjon. Panthaveren overtar risikoen for eiendelen fra overføringstidspunktet. Omkostninger som påløper i forbindelse med overføringen, herunder krav på offentlige gebyrer og avgifter, dekkes av panthaveren.
§ 118. Tvist om omfanget av boets beslagsrett.
Dersom bostyreren, eller bostyret hvor det er oppnevnt kreditorutvalg, finner det tvilsomt om boet bør søke å gjøre gjeldende en rett som antas å tilkomme det, skal spørsmålet forelegges skiftesamlingen til avgjørelse.
Beslutter skiftesamlingen at boet ikke skal forfølge sin mulige rett, kan enhver fordringshaver som har stemt mot vedtaket, ta opp saken på boets vegne innen en frist som retten fastsetter, dersom det ikke er inngått forlik mellom boet og vedkommende motpart. Fordringshaveren må i tilfelle påta seg ansvar og stille slik sikkerhet som retten fastsetter for det tap boet måtte bli tilføyd ved at saken blir fremmet.
Fordringshaveren må bære omkostningene ved forfølgingen, men om den fører til at bomassen øker, kan fordringshaveren kreve rimelige omkostninger dekket forlodds av det innvunne beløp.
Reglene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende hvor det er spørsmål om å bruke rettsmidler mot en avgjørelse om boets rett.
§ 119. Skyldnerens næringsvirksomhet.
Spørsmål om og i tilfelle i hvilket omfang skyldnerens næringsvirksomhet bør fortsette for boets regning, og innen de grenser som næringslovgivningen setter, avgjøres snarest mulig av bostyreren eller av bostyret, hvis det er oppnevnt kreditorutvalg.
Dersom virksomheten skal fortsette, bør spørsmålet forelegges til uttalelse for skiftesamlingen. Fortsettelse bør bare besluttes dersom det er sannsynlig at det derved vil kunne unngås skadevirkninger for boet eller oppnås gunstigere realisasjon av boets eiendeler. Driften kan også fortsettes dersom hensynet til berørte arbeidstakere eller særlige samfunnsinteresser taler for dette, og boet får tilstrekkelig sikkerhet for at fortsatt drift ikke forringer dekningsmulighetene.
Spørsmål om slik innskrenkning eller omlegging av skyldnerens næringsvirksomhet som har vesentlig betydning for arbeidstakerne og deres arbeidsforhold, skal drøftes med representanter for arbeidstakerne, og de bør så vidt mulig få anledning til å fremme sine synspunkter før det settes i verk tiltak.
Retten kan treffe midlertidige vedtak om skyldnerens næringsvirksomhet som snarest mulig skal forelegges til endelig beslutning i samsvar med første ledd.
Besluttes det i samråd med panthaverne eller andre at virksomheten skal fortsette, skal bostyreren sørge for at forhold av betydning for partene, herunder inntekts- og utgiftsfordeling mellom partene, klargjøres skriftlig.
§ 120. Boets innberetning.
Dersom ikke tingretten ved oppnevnelsen av bostyrer eller senere bestemmer annet, skal bostyreren, eller bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, senest tre måneder etter oppnevnelsen avgi innberetning til tingretten, som bl.a. skal inneholde:
  1. en oversikt over skyldnerens forretningsførsel med opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har vært og om de forhold som har ført til konkursen. I oversikten bør inntas skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger (status, driftsregnskap) og dessuten oppgave over omsetningen;
  2. en oversikt over boets stilling, med opplysning blant annet om skyldnerens kausjon- og vekselforpliktelser, de heftelser som hviler på skyldnerens eiendeler og hvordan eiendelene er verdsatt;
  3. opplysning om skyldnerens ekteskapelige formuesforhold;
  4. opplysning om hvorvidt skyldneren antas å ha foretatt disposisjoner som kan omstøtes;
  5. opplysning om hvorvidt det i forbindelse med skyldnerens økonomiske virksomhet antas å foreligge forhold som kan gi grunn til strafforfølgning mot skyldneren eller mot noen som har handlet på skyldnerens vegne. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, gis opplysning om hvorvidt forretningsfører eller et styremedlem antas å ha gjort seg skyldig i slikt forhold;
  6. opplysning om hvorvidt det antas å foreligge forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner fra Finanstilsynet overfor skyldnerens revisor etter revisorloven §§ 9-1 og 9-2;
  7. en vurdering av om det foreligger forhold som omfattes av reglene om konkurskarantene i § 142.
En eventuell innberetning fra revisor skal vedlegges. Dessuten vedlegges en erklæring fra skyldneren om at opplysningene i innberetningen om dennes økonomiske forhold etter skyldnerens vitende er riktige og uttømmende.
Dersom konkursen blir åpnet i direkte fortsettelse av en gjeldsforhandling, jf dekningsloven § 1-4 sjette ledd, og det under denne har vært utarbeidet en redegjørelse i samsvar med § 21, kan denne redegjørelse med de nødvendige tillegg og endringer benyttes som konkursinnberetning.
Bostyreren skal gjøre innberetningen kjent for fordringshaverne ved å sende den til dem, eller gjøre den elektronisk tilgjengelig dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon. Bostyreren skal sende innberetningen til Konkursregisteret og skyldneren.
§ 121. Årsredegjørelse for bobehandlingen. Tingrettens kontroll.
Dersom boet ikke er sluttet ett år etter oppnevning av bostyrer, skal bostyreren sende tingretten redegjørelse for bobehandlingen samt regnskap for boet. Hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, skal regnskapet og redegjørelsen på forhånd forelegges for kreditorutvalgets medlemmer, som ved påtegning skal gi uttrykk for de merknader de finner å måtte gjøre. Regnskapet skal også forelegges en eventuell revisor.
Redegjørelse og regnskap som nevnt i foregående ledd skal alltid gis ved bostyrerskifte og for øvrig etter rettens bestemmelse, likevel minst hvert år. Retten kan ellers når som helst forlange at bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer gir fulle opplysninger om bobehandlingen.
§ 122. Sluttregnskap og -redegjørelse.
Når boet skal sluttes eller bobehandlingen av annen grunn opphøre, skal bostyreren avlegge sluttregnskap og -redegjørelse. § 121 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Regnskapet med revisors uttalelse og redegjørelsen sendes tingretten og skyldneren.
Før retten godkjenner regnskapet, skal bostyreren sende kopi av regnskapet og redegjørelsen til alle fordringshaverne. Fordringshaverne skal gis en frist på minst to uker til å reise innsigelse mot at regnskapet godkjennes, at boet sluttes eller at bobehandlingen av annen grunn skal opphøre. Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjøres kjent med fristen og om hvor regnskapet og redegjørelsen finnes elektronisk tilgjengelig.
§ 122a. Bostyrers og borevisors oppgaver overfor påtalemyndigheten, Finanstilsynet og Økokrim.
Bostyreren skal så tidlig som mulig gi opplysninger til påtalemyndigheten dersom det antas å foreligge forhold som nevnt i § 120 første ledd nr. 5, og til Finanstilsynet dersom det antas å foreligge forhold som nevnt i § 120 første ledd nr. 6. Innberetninger i medhold av §§ 120 til 122 som omhandler slike forhold, sendes også til påtalemyndigheten eller Finanstilsynet.
Så langt regler om taushetsplikt overfor tredjeperson ikke er til hinder for det, plikter bostyreren på begjæring å bistå påtalemyndigheten og Finanstilsynet med å fremskaffe opplysninger og dokumenter som tilhører boet til bruk i etterforskningen av forhold som nevnt i § 120 første ledd nr. 5 og 6. I den utstrekning dette medfører arbeid som faller utenfor boets ordinære bobehandling, har bostyreren krav på særskilt godtgjørelse av det rekvirerende organ.
Annet ledd gjelder tilsvarende for en eventuell borevisor.
Dersom bostyrer i sitt arbeid får mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal opplysninger om dette oversendes Økokrim. Hvitvaskingsloven § 26 første og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 122b. Oppbevaring av skyldnerens regnskapsmateriale.
Skyldnerens regnskapsmateriale kan makuleres dersom bostyreren finner at det ikke lenger har betydning for bobehandlingen. Før makulering skjer, skal bostyreren varsle skyldneren, påtalemyndigheten og skatte- og avgiftsmyndighetene om at regnskapsmaterialet vil bli makulert dersom ingen påtar seg å overta materialet innen en rimelig frist som fastsettes av bostyrer. Varsel bør også gis til andre fordringshavere som kan tenkes å ha interesse av å overta regnskapsmaterialet.

Kapittel XIV. Tvangsakkord under konkurs.

§ 123. Akkordforslag.
Skyldneren kan fremsette forslag til tvangsakkord etter at innberetning nevnt i § 120 er avgitt og inntil boet blir opptatt til slutning.
Forslaget, som må være i samsvar med reglene i § 30, fremsettes skriftlig overfor bostyreren eller bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, som sender det til tingretten med sin uttalelse om hvorvidt forslaget anbefales vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, og om de betingelser som bostyreren eller bostyret har satt for å anbefale forslaget. § 22 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Dersom bostyreren eller bostyret kommer til at avstemningen over forslaget bør skje i avstemningsmøte, jf. § 40 annet ledd, skal begjæring om dette samtidig sendes tingretten.
§ 124. Vedtagelse av forslaget.
Retten avgjør ved kjennelse om forslaget skal tas under behandling og tar samtidig stilling til en eventuell begjæring om at avstemningen skal skje i avstemningsmøte. Behandling skal nektes dersom retten ikke finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet. En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen tre dager. Går kjennelsen ut på at forslaget skal behandles, er den ikke gjenstand for anke.
Når forslaget er besluttet tatt under behandling, skal bostyreren sende det sammen med sin eller bostyrets uttalelse og den listen som er nevnt i § 41 til alle kjente fordringshavere. Reglene i §§ 40 til 44 får tilsvarende anvendelse, idet bostyreren eller bostyret trer istedenfor gjeldsnemnda. Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjøres kjent med fristen etter § 40 og om hvor forslaget, bostyrerens og bostyrets uttalelse og fordringshaverlisten finnes elektronisk tilgjengelig.
§ 125. Stadfestelse av akkorden.
Når avstemning er foretatt, avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Er ikke boets kontantbeholdning tilstrekkelig til å dekke massefordringer og fortrinnsberettigede fordringer, kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløp blir innbetalt i tilfelle av stadfestelse. For øvrig får §§ 38, 47-51, 54 og 55 tilsvarende anvendelse. Rettens kjennelse kan ankes av skyldneren og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.
Dersom akkorden blir stadfestet, skal bobehandlingen samtidig innstilles. Når kjennelsen er blitt rettskraftig, skal kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og bobehandlingen innstilt, offentliggjøres på den måte som er bestemt i § 78 tredje ledd. § 53 tredje ledd gjelder tilsvarende, idet bostyreren trer istedenfor gjeldsnemnda.
Når kjennelsen om stadfestelse er blitt rettskraftig, skal bostyreren betale massefordringene og de fortrinnsberettigede fordringer, eller – for så vidt fordringene er omtvistet – sette inn i bank de nødvendige beløp til dekning av dem, idet § 47 annet ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 126. Tvangsakkord etter at skyldneren er død.
Dersom skyldneren dør før boet er opptatt til slutning, kan arvingene i skyldnerens sted fremsette forslag om tvangsakkord eller fortsette forhandlingen om et allerede fremsatt forslag såfremt de:
  1. overfor retten erklærer at de overtar fullt og udelt ansvar for oppfyllelsen av den akkord som måtte bli brakt i stand;
  2. etter arveloven for øvrig ville ha hatt adgang til å overta skyldnerens bo til privat skifte.
Reglene i §§ 18 og 39 gjelder i så fall tilsvarende for arvingene, men bostyreren kan gjøre unntak fra møteplikten.
Reglene i første og annet ledd anvendes tilsvarende på skyldnerens ektefelle eller samboer, dersom han eller hun etter arveloven har rett til å sitte i uskiftet bo og sender melding til retten om at han eller hun vil nytte sin rett, under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Uskifteattest som nevnt i arveloven § 97 utferdiges i så fall av retten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.

Kapittel XV. Slutning, utlodning og utbetaling.

§ 127. Foreløpige utlodninger.
Når alle de fordringer som antas å være fortrinnsberettiget, og som er anmeldt innen anmeldelsesfristens utløp, er prøvd, skal utlodning skje for disse fordringers vedkommende så snart boet har midler til full betaling av dem. Fortrinnsberettigede fordringer av første klasse, jf. dekningsloven § 9-3, kan likevel utbetales uten utlodning når det åpenbart er dekning for fordringene.
Når anmeldelsesfristen er utløpt og alle fordringer som skal prøves, er prøvd, kan retten på bostyrerens begjæring bestemme at en eller flere foreløpige utlodninger til de øvrige fordringshavere skal skje etter hvert som boet får de nødvendige midler.
§ 128. Slutning av boet og sluttutlodning. Adgang til å foreta rettelser.
Så snart boets eiendeler er realisert, dets fordringer inndrevet, alle tvister om hvordan dets midler skal fordeles er avgjort og revidert regnskap er godkjent, skal retten ta boet opp til slutning. De fordringshavere som har reist innsigelser mot beslutningen om å ta boet opp til slutning, jf. § 122 annet ledd, skal underrettes om beslutningen. Etter at boet er tatt opp til slutning, skal bostyreren snarest mulig foreta sluttutlodningen.
Hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan boet opptas til slutning og sluttutlodning foretas til tross for at enkelte spørsmål om boets eiendeler og forpliktelser ennå ikke er løst.
Dersom det beløp som ville tilfalle en fordringshaver er uforholdsmessig lite i forhold til omkostninger og arbeid med utlodning og utsending, kan retten bestemme at fordringen skal settes ut av betraktning ved utlodningen, eller at utbetaling unnlates. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om praktiseringen av denne bestemmelse.
Utlodningen sendes til alle fordringshavere med godkjente fordringer. Disse skal samtidig opplyses om klageretten etter § 130.
Dersom bostyreren i løpet av klagefristen blir oppmerksom på feil i utlodningen, kan nødvendige rettelser foretas, for så vidt det ikke nødvendiggjør noen tilbakebetaling. De som blir stilt ugunstigere som følge av rettelsen, skal underrettes; klagefristen løper for deres vedkommende fra det tidspunkt underretningen ble sendt.
§ 129. Etterutlodning.
Dersom det etter at sluttutlodning er skjedd, inngår midler som tilkommer boet, skal midlene fordeles mellom fordringshaverne ved etterutlodning.
§ 130. Klage til tingretten.
Bostyrerens utlodning kan påklages til tingretten av fordringshaverne som har fått godkjent sine fordringer. Klagefristen er en måned regnet fra det tidspunkt meddelelsen om utlodningen ble gitt av bostyreren. Klagen må være skriftlig og grunngitt. Før retten treffer avgjørelse, skal bostyreren gis anledning til å uttale seg. Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse.
Gir retten klageren helt eller delvis medhold, foretar den snarest mulig ny utlodning. I den forbindelse kan bostyreren bes om å utarbeide forslag til ny utlodning. De fordringshavere som får et mindre beløp enn angitt i bostyrerens utlodning, skal underrettes om den nye utlodningen.
§ 132. Utbetaling.
Bostyreren utbetaler dividende så snart klagefristen er utløpt og eventuelle klager er rettskraftig avgjort.
Dersom en utlodning blir påklaget eller anket, kan retten bestemme at utbetaling skal skje i den utstrekning utlodningen antas ikke å ville bli berørt av klagen eller anket.
Når utbetaling er gjennomført, skal bostyreren sende utbetalingslisten til retten sammen med dokumentasjon for og bekreftelse fra borevisor (eller den som i stedet skal revidere boet, jf. § 90 fjerde ledd) på at utbetaling er skjedd i samsvar med listen.
Retten kan tillate at det betales forskudd på dividende av fortrinnsberettigede fordringer selv om anmeldelsesfristen ikke er utløpt eller utlodningen foretatt, så sant dette er ubetenkelig etter boets stilling.
§ 133. Omtvistede, betingede og for sent anmeldte fordringer ved utlodning.
Dersom det er fremsatt innsigelse mot en anmeldt fordring, skal den dividende som ved en utlodning faller på fordringen, settes inn i bank på separat konto inntil spørsmålet om godkjennelse av fordringen er endelig avgjort. Blir fordringen godkjent, tilfaller opptjente renter på kontoen fordringshaveren.
Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for fordringer som beror på en betingelse som ennå ikke er inntruffet.
Ved en foreløpig utlodning tas ikke de fordringer med som ennå ikke er prøvd. Ved den første utlodning etter at fordringene er blitt prøvd skal de – i den utstrekning det foreligger tilstrekkelige midler – forlodds tildeles en så stor dividende som det til sammen er utloddet tidligere.
Fordringer som anmeldes etter at boet er opptatt til slutning, deltar ikke i utlodningen.
§ 134. Fordringshaver hvis oppholdssted er ukjent.
Når en fordringshavers oppholdssted er ukjent, skal det beløp som tilkommer fordringshaveren ifølge utlodningen, settes inn i bank på separat konto som disponeres av retten. Opptjente renter på kontoen tilfaller fordringshaveren. Beløp som ikke er utbetalt innen 10 år etter at bobehandlingen er endelig avsluttet, tilfaller statskassen.

Kapittel XVI. Konkursens avslutning.

§ 135. Innstilling av bobehandlingen fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene.
Dersom bostyreren finner at boets midler, medregnet midler boet får i medhold av legalpanteretten etter panteloven § 6-4, er utilstrekkelige til å dekke omkostningene ved dets fortsatte behandling, skal bostyreren vurdere å kontakte fordringshavere eller berørte offentlige myndigheter med sikte på å få dem til å stille sikkerhet for omkostningene ved en fortsatt bobehandling. Dersom bostyreren ikke finner grunn til å ta slik kontakt, eller ingen sikkerhet blir stilt, skal bostyreren avgi innstilling til retten om at bobehandlingen skal innstilles. Innstillingen kan inntas i bostyrerens sluttredegjørelse, jf. § 122.
Er skyldnerens regnskapsmateriale ikke blitt sikret eller skyldnerens forretningsførsel ikke gjennomgått, skal det i innstillingen særskilt redegjøres for hvorfor dette ikke er skjedd. Det skal også redegjøres for om det antas å foreligge straffbare forhold i forbindelse med skyldnerens økonomiske virksomhet, og i hvilken utstrekning det er foretatt undersøkelser i så måte.
På grunnlag av bostyrerens innstilling kan retten beslutte at bobehandlingen skal innstilles eller at det skal innkalles til skiftesamling til drøftelse av spørsmålet om innstilling av bobehandlingen. Dersom det ikke i henhold til tilsagn gitt i denne skiftesamling blir stilt sikkerhet for omkostningene, skal bobehandlingen innstilles, med mindre retten gir en kort utsettelse. Før retten innstiller bobehandlingen, må revidert regnskap være godkjent.
Innstilling av bobehandlingen skjer ved kjennelse. Kjennelsen meddeles de fordringshavere som har reist innsigelse mot at bobehandlingen innstilles, jf. § 122 annet ledd.
§ 136. Tilbakelevering av boet til skyldneren.
Bobehandlingen skal innstilles ved kjennelse når det etter anmeldelsesfristens utløp:
  1. foreligger skriftlig samtykke til at boet tilbakeleveres skyldneren fra alle fordringshavere som har anmeldt fordringer i boet, unntatt fordringshavere hvis fordringer er sikret eller sikres med betryggende selvskyldnerkausjon, panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett, eller
  2. legges frem bevis for at alle fordringer som er nevnt i nr. 1 er dekket.
Dersom boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til å dekke massefordringene, skal kjennelse bare avsies hvis det blir stilt betryggende sikkerhet for at det manglende beløp blir innbetalt i tilfelle av tilbakelevering. Når kjennelsen om tilbakelevering er blitt rettskraftig, skal bostyreren betale massefordringene eller – for så vidt fordringene er omtvistet – sette inn i bank de nødvendige beløp til å dekke dem, idet § 46 annet ledd får tilsvarende anvendelse.
Kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal offentliggjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 137. Endelig avslutning av bobehandlingen.
Bobehandlingen anses som endelig avsluttet når kjennelse om innstilling i henhold til §§ 125, 135 eller 136, eller sluttutlodning i henhold til § 128 er blitt rettskraftig.
§ 138. Sletting av tidligere meldinger mv.
Når konkursen er endelig avsluttet, skal retten sørge for at dette anmerkes i Konkursregisteret. Er konkursen endelig avsluttet ved sluttutlodning etter § 128, er det likevel bostyreren som skal sørge for slik anmerkning. Føreren av Konkursregisteret skal sørge for sletting av meldinger og registreringer etter § 79 annet ledd. Videre skal føreren av Konkursregisteret gi melding til skattekontoret i samsvar med skatteforvaltningsloven § 8-13 tredje ledd. Er skyldneren en stiftelse eller en sammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Oppgavene etter tredje og fjerde punktum kan i stedet utføres av bostyreren eller retten.
§ 79 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slettinger og meldinger etter første ledd og om det er føreren av Konkursregisteret, bostyreren eller retten som skal utføre oppgavene.
Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 78, 19 mars 1993 nr. 34, 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 23 apr 2004 nr. 18 (ikr. 1 jan 2005 for første ledd iflg. res. 17 des 2004 nr. 1665, ikr. 31 des 2006 for annet ledd iflg. res. 15 des 2006 nr. 1426), 18 feb 2005 nr. 10 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 18 feb 2005 nr. 148) som endret ved lov 30 juni 2006 nr. 52, 27 jan 2006 nr. 4 (ikr. 1 mars 2008 iflg. res. 15 feb 2008 nr. 137) som endret ved lov 30 juni 2006 nr. 52, 19 juni 2009 nr. 58 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 6 nov 2009 nr. 1347), 30 april 2021 nr. 28 (ikr. 15 mai 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1334).
§ 139. Fortsettelse av bobehandlingen.
Retten kan ved kjennelse bestemme at en avsluttet bobehandling skal fortsette når det viser seg at krav eller eiendeler som skulle ha gått inn i boet, er holdt utenfor bobehandlingen uten at det kan bebreides boets vedkommende. Om ikke annet bestemmes av retten, har fortsettelsen av bobehandlingen ikke andre virkninger for skyldneren enn de som er nødvendige for at boet skal kunne gjøre gjeldende sine rettigheter. Retten bestemmer om og i tilfelle i hvilken utstrekning fortsettelsen av bobehandlingen skal kunngjøres.

Kapittel XVII. Særregler for visse konkursbo.

§ 140. Konkursbehandling av dødsbo.
Konkurs kan åpnes etter reglene i denne lov i dødsbo hvor avdødes gjeld ikke er overtatt av gjenlevende ektefelle eller av arvingene.
Konkurs skal likevel ikke åpnes når ektefellen eller arvingene meddeler at de akter å fremsette akkordforslag, og retten finner at det er god utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet.
Dersom proklama er utferdiget før konkurs blir åpnet, skal en opplysning om dette tas inn i kunngjøringen om konkursåpningen og tre istedenfor den oppfordring som er nevnt i § 78 første ledd nr. 4. Det er ikke nødvendig å sende kunngjøringen til fordringshaverne.

Kapittel XVIII. Regler som hindrer konkursskyldnere m v i å drive næringsvirksomhet i selskapsform.

§ 142. Vilkår for konkurskarantene.
En skyldner hvis bo er tatt under konkursbehandling, kan settes i konkurskarantene av tingretten dersom
  1. vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til insolvensen, eller
  2. det må antas at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem eller daglig leder (administrerende direktør) i et slikt selskap.
Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om det under hensyn til skyldnerens handlemåte og forholdene for øvrig synes rimelig å sette ham i karantene.
Konkurskarantenen innebærer at skyldneren i et tidsrom av to år regnet fra konkursåpningen ikke kan stifte selskap som nevnt i femte ledd eller påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller som daglig leder (administrerende direktør) i slikt selskap. Retten kan bestemme at to års fristen først skal regnes fra det tidspunkt da retten treffer sin avgjørelse.
I tilfelle som nevnt i første ledd punkt 1 kan retten bestemme at konkurskarantenen også skal innebære at skyldneren for det nevnte tidsrom skal fjernes fra verv som nevnt i tredje ledd i selskaper som nevnt i femte ledd.
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, stiftelse, boligbyggelag, borettslag, samvirkeforetak, gjensidig forsikringsselskap og statsforetak.
Reglene om konkurskarantene gjelder tilsvarende for den som i løpet av det siste år før konkurs blir åpnet i selskapets bo
  1. har vært fullt ansvarlig deltager i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap, eller
  2. formelt har innehatt eller reelt har utøvet verv som medlem eller varamedlem av styret eller som daglig leder (administrerende direktør) i et selskap som nevnt i femte ledd.
Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 83, 30 mars 1990 nr. 8, 30 aug 1991 nr. 71, 5 juni 1992 nr. 51, 4 nov 1994 nr. 59, 22 nov 1996 nr. 67 (ikr. 1 des 1996), 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999), 18 juni 1999 nr. 42 (ikr. 22 juni 1999), 21 juni 2002 nr. 43 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 569), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 30 april 2021 nr. 28 (ikr. 15 mai 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1334).
§ 143. Beslutning om konkurskarantene. Bortfall eller forlengelse av karantenen.
Beslutning om konkurskarantene treffes ved kjennelse av den tingrett som behandler konkursboet eller som har behandlet det.
Boet og påtalemyndigheten har rett til å opptre som part. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten bestemme at virkningene av kjennelsen skal forlenges inntil rettskraftig dom foreligger i straffesak hvor påtalemyndigheten har nedlagt eller overveier å nedlegge påstand om rettighetstap etter straffeloven § 56.
Kjennelsen har virkning fra den er avsagt. Anke kan gis oppsettende virkning av den rett som har fått sin kjennelse anket, eller av ankedomstolen.
Kjennelsen kan helt eller delvis omgjøres etter begjæring av en part dersom det er kommet frem nye opplysninger.
Virkningene av kjennelsen faller bort dersom boet etter at konkurs er åpnet blir tilbakelevert til skyldneren i medhold av § 136, eller dersom skyldneren oppnår tvangsakkord.

Kapittel XIX. Registrering i konkursregister.

§ 144. Registrering i konkursregister.
Ethvert konkursbo og bo som etter annen lovgivning skal tvangsavvikles etter konkurslovens regler, skal registreres i et sentralt register (Konkursregisteret) på eget organisasjonsnummer. Også stiftere, daglig leder og personer som har eller har hatt verv i et foretak, en sammenslutning eller en stiftelse som er konkurs eller under tvangsavvikling, kan registreres. Det samme gjelder eiere av et slikt foretak eller en slik sammenslutning som har en eierandel på 20 prosent eller mer, eller som har hatt en slik eierandel senere enn fem år før åpningen av bobehandlingen. Det kan også registreres opplysninger fra bostyrerens innberetninger, med unntak for opplysning om mistanke om straffbare forhold. Departementet gir nærmere bestemmelse om registerets innhold.
Personer som er ilagt konkurskarantene skal også registreres i konkursregisteret.
Opplysninger som er registrert i Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret, kan meddeles til Konkursregisteret etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.
Departementet bestemmer hvilke opplysninger som skal medtas i utskrift fra registeret, samt fastsetter gebyr for dette.

Tredje del. Fellesregler for gjeldsforhandling og konkurs.

§ 145. Tingrettens saklige kompetanse.

Det hører under tingretten å avgjøre:
  1. spørsmål om åpning og innstilling av gjeldsforhandling og andre spørsmål om gjeldsforhandling som loven har lagt til den;
  2. alle spørsmål som gjelder åpning og gjennomføring av akkordforhandling og konkurs.

Det hører under den tingrett som har behandlet begjæring etter nr. 1 eller 2 å avgjøre:

  1. tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller konkursfordring skal godkjennes, og om dens størrelse og prioritet;
  2. tvist om hvorvidt en fordring vedrører en gjeldsforhandling, forutsatt at gjeldsnemnda har samtykket i at tingretten avgjør tvisten.
Tingretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol. Dette gjelder selv om boets motpart har alminnelig verneting i utlandet.
Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan med tingrettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i første ledd nr 3 skal avgjøres ved søksmål for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154 tilsvarende. For øvrig kan annet verneting ikke avtales i de tilfeller som nevnt i første ledd.
Andre krav mot et konkursbo kan bringes inn for tingretten etter reglene i denne lov når de ikke etter ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.
Endret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 17 juni 2016 nr. 55 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1699, se overgangsregler i forskrift 21 mai 2021 nr. 1618). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 146. Tingrettens stedlige kompetanse.

Har norske domstoler myndighet etter § 161 første ledd, og skyldnerens virksomhet er registrert i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sine hovedinteresser. Er skyldnerens virksomhet ikke registrert i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har verneting etter tvisteloven § 4-4 og § 4-3 annet ledd. Konkurs over dødsbo hører likevel alltid under den tingrett som behandler dødsboet.
Etter anmodning av rekvirenten, gjeldsnemnda, bostyret eller av eget tiltak kan den tingrett som er kompetent etter reglene i første ledd beslutte at behandlingen skal overføres til en annen tingrett som samtykker i overføringen. Blir samtykke ikke gitt, kan Høyesteretts kjæremålsutvalg, når særlige grunner gjør det ønskelig, beslutte at overføring skal finne sted.

§ 147. Avvisning på grunn av uforsettlige feil.

Dersom en begjæring om gjeldsforhandling eller konkurs blir avvist på grunn av uforsettlige feil, men fremsatt på ny innen tre uker etter at kjennelsen er forkynt for vedkommende, regnes de materielle rettsfølger fra den første begjæring.

§ 148. Habilitet.

Dommer kan heller ikke noen være når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til dommerens uhildethet. Særlig gjelder dette når skyldneren eller en fordringshaver krever at dommeren skal vike sete.
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i samme utstrekning som i sivile saker.
For rettsvitne, protokollfører og stevnevitne gjelder reglene i lov om domstolene § 110, likevel slik at de ikke blir inhabile i større utstrekning enn etter de regler som gjelder for dommere etter første til tredje ledd i denne paragraf. Reglene i første punktum gjelder tilsvarende for den som utfører forseglings- og registreringsforretninger for tingretten.
Lov om domstolene §§ 111-121 gjelder tilsvarende.

§ 149. Alminnelige regler om tingrettens saksbehandling m v.

For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvisteloven § 3-3 første til fjerde ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater for en fordringshaver i inkassooppdrag som inkassatoren har for fordringshaveren. Ved begjæring om konkurs, ved behandling av tvister ved allmennprosess etter tvisteloven og ved anke gjelder tvisteloven § 3-3 første til tredje ledd.
Retten kan ved konkursbehandling i særlige tilfeller beslutte bevisopptak etter tvisteloven kapittel 27 til avklaring av boets rettigheter eller forpliktelser. Retten avgjør hvem som skal varsles om slike bevisopptak.
Før en tvist avgjøres, skal retten så vidt mulig gi partene anledning til å uttale seg, muntlig eller skriftlig.
Forkynnelse for en fordringshaver kan under konkurs skje overfor den som har anmeldt fordringen eller opptrådt som fordringshaverens fullmektig ved prøving av fordringen.
Skiftesamlingene er rettsmøter.

§ 151. Virkningen av avgjørelser som treffes under behandlingen.

Når ikke annet er bestemt ved lov, avgjør retten om en avgjørelse som den har tatt, skal legges til grunn for den videre gjeldsforhandling eller konkursbehandling før den er blitt rettskraftig.

§ 153. Frister for rettsmidler.

Fristen for anke er en måned, hvis ikke annet følger av §§ 4 tredje ledd, 54 annet ledd og 124 første ledd.
Fristene for anke over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende, regnes fra den dag avgjørelsen ble tatt. Skal avgjørelsen meddeles vedkommende, regnes fristen fra den dag meddelelsen er avsendt. For utlodninger regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. For anke over kjennelser som nevnt i §§ 52 annet ledd og 125 første ledd regnes fristen fra avsigelsen.
Etter at stadfestelse av tvangsakkord eller sluttutlodning er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot forsømmelser under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke kreves.

§ 154. Behandling av tvist ved allmennprosess.

En tvist som hører under tingretten etter denne lov, kan behandles ved allmennprosess, dersom denne behandlingsformen anses mest hensiktsmessig på grunn av rettsspørsmålets art eller de opplysninger som kreves, og retten gir samtykke.
Under samme vilkår kan retten henvise tvisten til slik behandling.
Før retten gir samtykke eller beslutter henvisning, skal den gi partene anledning til å uttale seg.
Skal en tvist behandles ved allmennprosess, fastsetter retten hvem som skal reise søksmålet, og innen hvilken frist det må anlegges.
Megling i forliksrådet foretas ikke. Ellers gjelder reglene for allmennprosess hvis ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.
Retten kan av eget tiltak beslutte å fremme behandlingen av boet uten hensyn til tvisten, hvis søksmål ikke blir anlagt innen den frist som er satt, eller dersom avgjørelsen av søksmålet blir utilbørlig forsinket ved feil av den part som har reist det.
Rettens beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes ved anke.

§ 155. Skyldnerens voldgiftsavtaler.

Tvisteloven § 16-16 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende hvor skyldneren er part i en voldgiftssak i Norge som er begynt før konkursåpningen. Gjelder saken krav mot skyldneren, kan boet trekkes inn som part dersom kravet gjøres gjeldende mot boet. For øvrig er skyldnerens avtaler om voldgift ikke bindende i saker som nevnt i § 145 første ledd med mindre annet følger av overenskomst med fremmed stat.

§ 156. Forenklet underretning til fordringshaverne, elektronisk kommunikasjon mv.

Retten kan bestemme at påbudt underretning skal skje på annen måte enn bestemt, at underretning bare skal skje til fordringshavere hvis tilgodehavende er prioritert eller overstiger et visst beløp eller at underretning helt skal unnlates, dersom omkostningene ved å benytte den påbudte fremgangsmåte vil stå i fremtredende misforhold til fordringenes størrelse eller den dekning de kan ventes å få. Beslutning etter denne paragraf skal så vidt mulig meddeles alle som berøres av beslutningen, med mindre det synes klart ubetenkelig å unnlate å gi slik melding.
Kommunikasjon som etter loven skal skje skriftlig, kan formidles elektronisk om senderen og mottakeren har lagt til rette for det og mottakeren har godtatt det. Det samme gjelder når loven her fastsetter at informasjon skal sendes, meldes eller meddeles, eller at det skal gis varsel eller underretning. For kommunikasjon med retten gjelder domstolloven § 197 a.
Dokumenter og opplysninger som gjelder et konkursbo, kan også gjøres elektronisk tilgjengelig på egne bosider som drives av Brønnøysundregistrene. Føreren av Konkursregisteret skal sørge for at all informasjon som finnes om boet i Konkursregisteret uten opphold blir gjort tilgjengelig på bosiden. Bare bostyreren og føreren av Konkursregisteret kan legge inn informasjon på bosiden. Informasjonen på bosiden skal ikke gjøres tilgjengelig for andre enn dem som ifølge lov eller med hjemmel i lov har rett til å motta den.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon etter loven her og om de elektroniske bosidene, herunder regler om undertegning, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.
Kongen kan i forskrift gi regler om begrenset tilgang til opplysninger som er elektronisk tilgjengelige, om sletting av opplysninger fra bosidene og om plikter for bostyreren og føreren av Konkursregisteret.
Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om gjennomføring av kunngjøring, herunder hvilke opplysninger som skal kunngjøres når kunngjøringen skal ha en forkortet form og om sletting av elektronisk lagrede kunngjøringsopplysninger.

§ 156 a. Abonnementsavtaler

Føreren av Konkursregisteret skal tilby abonnementsordninger for opplysninger som etter loven her skal kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om ordningen, herunder om hvilke typer abonnement som skal tilbys, tekniske krav for å være abonnent og om finansiering. Kongen kan i forskrift også gi regler om at fordringshavere og offentlige myndigheter skal kunne abonnere på opplysninger fra elektroniske bosider hos Brønnøysundregistrene.

§ 157. Godtgjørelse til gjeldsnemndas medlemmer, bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer.

Når en gjeldsforhandling skal innstilles eller avsluttes, skal gjeldsnemnda fremsette forslag for tingretten til godtgjørelse for gjeldsnemndas medlemmer. Når en konkursbehandling skal avsluttes, skal bostyreren eller bostyret, dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, fremsette forslag for retten til godtgjørelse for bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer. I forbindelse med forslaget skal det gis opplysning om de provisjoner, inkassosalærer og mulige andre inntekter som de nevnte personene har hatt i forbindelse med bobehandlingen.
Forslaget skal forelegges for skyldneren til uttalelse. I konkurs skal forslaget forelegges fordringshaverne til uttalelse i forbindelse med at sluttregnskapet for boet sendes ut, jf. § 122. Forslaget skal også forelegges fordringshaverne ved innstilling av gjeldsforhandling etter § 57.
Retten fastsetter deretter godtgjørelsen ved kjennelse. Gjeldsnemndas leder eller bostyreren skal straks underrette skyldneren om den godtgjørelse som blir fastsatt.
Dersom et medlem av gjeldsnemnda, bostyreren eller et medlem av kreditorutvalget har gjort seg skyldig i forsømmelse i utførelsen av sine plikter, skal det ved fastsettelse av vedkommendes godtgjørelse tas hensyn til dette ved at det bare tilkjennes redusert godtgjørelse eller ved at godtgjørelse helt nektes. Før det blir tatt slik avgjørelse skal vedkommende få anledning til å uttale seg.
Forskudd på godtgjørelse kan i konkursbo bare gis med samtykke av retten.

§ 158. Godtgjørelse til revisor.

Når revisor har avsluttet sitt arbeid, skal revisor fremsette forslag for tingretten til den godtgjørelse som tilkommer vedkommende. Forslaget skal forelegges gjeldsnemnda, henholdsvis bostyreren eller bostyret hvis det er opprettet kreditorutvalg, til uttalelse. § 157 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 160. Taushetsplikt.

Medlemmer av gjeldsnemnda, bostyreren, medlemmer av kreditorutvalget, revisor, medhjelpere og tilsyn samt deres funksjonærer eller hjelpere skal i den utstrekning det er forenlig med bobehandlingen bevare taushet om det de under utførelsen av sine verv har fått kjennskap til om skyldnerens personlige forhold. De skal også bevare taushet om det de har fått kjennskap til om andres personlige forhold, i den utstrekning skyldneren ville ha hatt taushetsplikt om dette i medhold av lov.

Fjerde del. Grenseoverskridende insolvensbehandling mv.

§ 161. Tingrettens stedlige kompetanse i internasjonale forhold

Gjeldsforhandling eller konkurs som omfatter skyldnerens samlede formue, kan bare åpnes i Norge hvis skyldneren har sine hovedinteresser her. Med mindre noe annet godtgjøres, anses selskaper og andre upersonlige rettssubjekter for å ha sine hovedinteresser i den registrerte hjemstaten, eller i mangel av slik, den vedtektsbestemte hjemstaten.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med hovedinteresser i en annen stat, og det der ikke er åpnet insolvensbehandling som nevnt i første ledd, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren har forretningssted, åpne konkurs som omfatter foretakets formue i Norge (særkonkurs) dersom
  1. lovgivningen i den staten hvor skyldneren har sine hovedinteresser, ikke tillater at det der åpnes insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, eller
  2. det begjæres av en fordringshaver som har sin bopel, sitt sedvanlige oppholdssted eller sitt hjemsted i Norge, eller som har en fordring som utspringer av eller har forbindelse med skyldnerens forretningsvirksomhet i Norge.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med hovedinteresser i en annen stat, og det der er åpnet insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd i foretaket, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren har forretningssted, på begjæring av den utenlandske insolvensforvalteren eller en fordringshaver som nevnt i annet ledd bokstav b åpne konkurs som omfatter foretakets formue i Norge.
Har flere tingretter kompetanse etter annet eller tredje ledd, hører behandlingen under tingretten som først mottar begjæring om konkurs. § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 162. Hvilke rettsregler som kommer til anvendelse for norsk særkonkurs

For konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd gjelder norsk lov med de begrensninger som følger av loven her og av at behandlingen bare omfatter skyldnerens eiendeler i Norge.
For konkurs etter § 161 annet ledd gjelder §§ 60 til 63 tilsvarende så langt de passer. Konkurs etter § 161 tredje ledd kan åpnes uavhengig av skyldnerens insolvens. Eventuell begjæring om tvangsakkord under konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd må fremsettes av insolvensforvalteren for hovedinsolvensbehandlingen.

§ 163. Hvilke utenlandske hovedinsolvensbehandlinger som har virkninger i Norge

Åpning av en utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, har slik virkning i Norge som angitt i §§ 164 til 166, dersom
  1. den er åpnet der skyldneren har sine hovedinteresser,
  2. den er kollektiv,
  3. den medfører at skyldneren helt eller delvis mister rådigheten over sin formue,
  4. det er utnevnt en person eller organ med oppgave å forvalte eller realisere skyldnerens aktiva eller å føre tilsyn med forvaltningen av skyldnerens aktiva og interesser (insolvensforvalter),
  5. skyldneren er en juridisk person, og
  6. insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som etter sin nasjonale rett anerkjenner tilsvarende insolvensbehandling åpnet i Norge.
Første ledd gjelder ikke for insolvensbehandling i kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak og andre foretak omfattet av direktiv 2001/24/EF, UCITS-fond og alternative investeringsfond når insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som er omfattet av Europaparlamentets og Rådets forordning 2015/848. For insolvensbehandling som er åpnet i andre stater, gjelder første ledd ikke for insolvensbehandling i banker, andre kredittinstitusjoner, pensjonsforetak og forsikringsselskaper.
Departementet kan i forskrift gi regler om unntak for utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i første ledd, herunder regler som utfyller, presiserer eller gjør unntak fra reglene i annet ledd.

§ 164. Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkninger for eiendeler i Norge

Utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd har samme virkning for skyldnerens rett til å råde over sine eiendeler i Norge som insolvensbehandlingen har i den staten der den er åpnet. Det samme gjelder omfanget av det utenlandske boets beslagsrett overfor skyldneren. For øvrig kommer skyldnerens eiendeler i Norge i samme stilling ved slik insolvensbehandling som ved gjeldsforhandling eller konkurs som åpnes her, likevel slik at
  1. frivillig rettsstiftelse i eiendeler i Norge står seg overfor insolvensbehandlingen dersom slik rettsvernsakt som sikrer rettsstiftelsen vern ved norsk gjeldsforhandling eller konkurs, er besørget senest dagen før kunngjøring i Norge, og erververen ikke kjente eller burde kjenne til den utenlandske insolvensbehandlingen,
  2. fristdagen ved omstøtelse anses å være dagen åpningen av den utenlandske insolvensbehandlingen kunngjøres i Norge, og
  3. rettsvernet panterett, tilbakeholdsrett og annen sikkerhetsrett i eiendeler som tilhører skyldneren, og som befinner seg i Norge ved åpningen av insolvensbehandlingen, ikke berøres, med mindre boet har rett til omstøtelse.
Norsk rett avgjør også
  1. om en frivillig rettsstiftelse har rettsvern overfor en utenlandsk insolvensbehandling som omhandlet i § 163 første ledd, dersom eiendelen befant seg i Norge på tidspunktet for rettsstiftelsen,
  2. om en frivillig disposisjon kan omstøtes ved utenlandsk insolvensbehandling som omhandlet i § 163 første ledd, dersom eiendelen befant seg her på tidspunktet for disposisjonen,
  3. om skyldnerens medkontrahent overfor det utenlandske boet har rett til å stanse, heve eller holde tilbake egen ytelse, dersom den aktuelle eiendelen befant seg her da beføyelsen ble påberopt. Det samme gjelder ved salgspant og rett som likestilles med salgspant.
Første ledd er ikke til hinder for åpning av konkurs som omhandlet i § 161 tredje ledd, og gjelder med de begrensninger som følger av slik konkurs eller av konkurs som nevnt i § 161 annet ledd.

§ 165. Utenlandsk insolvensbehandlings virkning for verserende tvistesaker

Utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 har samme virkning for verserende tvistesaker i Norge som norsk insolvensbehandling.

§ 166. Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkning ved uberettiget oppfyllelse eller påbud til skyldneren

Ved oppgjør i Norge av en fordring som tilkommer utenlandsk bo som nevnt i § 163 første ledd, kan boet bare påberope at skyldneren er uberettiget til å ta imot oppfyllelse dersom vilkårene i § 100 annet ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved avgivelse av påbud som nevnt i § 100 annet ledd. § 100 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 167. Virkninger av og fullbyrdelse av utenlandske insolvensrettslige avgjørelser

Utenlandsk rettsavgjørelse som treffes i forbindelse med eller er nært knyttet til insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd, og som ikke er i strid med §§ 164, 166 og 169, er bindende i Norge på samme måte som i åpningsstaten, og kan fullbyrdes her. Det samme gjelder utenlandsk rettsavgjørelse om rådighetsforbud som treffes etter at begjæring om åpning av insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd er fremsatt, men før den er avgjort.

§ 168. Utenlandsk særinsolvensbehandlings virkninger i Norge

Eiendeler som inngår i en utenlandsk insolvensbehandling som bare omfatter skyldnerens eiendeler i åpningsstaten, og som oppfyller vilkårene i § 163 første ledd bokstav b, c, d, e og f, omfattes ikke av gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her.
Det kan ikke tas utlegg i eiendeler som omfattes av det utenlandske insolvensbeslaget, og som uberettiget er bragt til Norge etter boåpningen.
§ 164 første ledd tredje punktum bokstav b og annet ledd bokstav b gjelder tilsvarende for krav om omstøtelse fra det utenlandske boet, likevel slik at fristdagen ved omstøtelse anses å være dagen for åpningen av insolvensbehandlingen.
§ 167 gjelder tilsvarende så langt den passer.

§ 169. Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for arbeidsforhold

Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for arbeidsforhold avgjøres av den stats lovgivning som gjelder for arbeidsforholdet.

§ 170. Virkninger i strid med grunnleggende prinsipper i norsk rett (ordre public)

Utenlandsk insolvensbehandling og avgjørelse som nevnt i § 167 har bare virkning i Norge så langt det ikke leder til et resultat som er uforenlig med grunnleggende prinsipper i norsk rett.

§ 171. Utenlandsk insolvensforvalters rettsstilling

En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd har samme rettigheter og myndighet som tilsvarende gjeldsnemnd eller bostyrer etter norsk rett, såfremt dette ikke er i strid med § 164.
I forbindelse med beføyelser i Norge på vegne av det utenlandske boet kan utenlandsk insolvensforvalter avkreves en bekreftet kopi av oppnevnelsen eller en attest utstedt av oppnevningsorganet om oppnevnelsen. Er det tale om å gjøre gjeldende virkninger som nevnt i §§ 164 til 166, kan insolvensforvalteren avkreves en attest fra organet som har åpnet den utenlandske insolvensbehandlingen om at insolvensbehandlingen er av en slik art som nevnt i § 163 første ledd eller § 168. Det kan avkreves bekreftet oversettelse av slike dokumenter til norsk.

§ 172. Kunngjøring og registrering av utenlandsk insolvensbehandling mv.

En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, kan kreve kunngjøring i Norge av at insolvensbehandling er åpnet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av kunngjøringen og om sletting av elektronisk lagrede opplysninger.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, kan kreve at åpningen av insolvensbehandlingen registreres i norske registre. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om slik registrering, herunder om hvilke registre slike opplysninger kan kreves registrert i, om fremgangsmåten ved registrering, om plikt for insolvensforvalteren til å slette registrerte opplysninger og om fremgangsmåten ved sletting.
En fordringshaver kan kreve slike tiltak som nevnt i § 75 tredje ledd for utenlandsk rådighetsforbud som nevnt i § 167 annet punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om registrering og sletting av utenlandske sikringsavgjørelser.

§ 173. Samarbeid mellom norske og utenlandske insolvensforvaltere

Norsk gjeldsnemnd eller bostyrer skal på begjæring gi insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner, opplysninger om alle forhold som kan være av betydning for den utenlandske insolvensbehandlingen, såfremt dette ikke er i strid med § 160.
Norsk gjeldsnemnd eller bostyrer plikter, så langt det er i bobehandlingenes interesse, å samarbeide med insolvensforvalteren for utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner.
Bostyrer i konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd skal gi en insolvensforvalter for utenlandsk hovedinsolvensbehandling anledning til å fremsette forslag om realisering eller anvendelse av eiendelene som inngår i den norske konkursen.

§ 174. Fordringshavernes stilling der skyldneren er under insolvensbehandling i flere stater

En fordringshaver kan anmelde sin fordring i norsk gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her selv om den også anmeldes i utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling kan anmelde en fordring som er anmeldt i denne i norsk gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her som gjelder samme skyldner, hvis fordringshaveren ikke har motsatt seg dette eller trukket anmeldelsen av fordringen tilbake.
En fordringshaver som har oppnådd dividende i en utenlandsk insolvensbehandling, deltar først i utlodningen i norsk konkurs når fordringshavere med samme prioritet i den norske konkursen har oppnådd tilsvarende dividende i denne.
Dekkes alle fordringer i slik konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd fullt ut, skal bostyrer overføre overskuddet til insolvensforvalteren for den insolvensbehandlingen som omfatter skyldnerens samlede formue, såfremt denne ikke er avsluttet.

§ 175. Forholdet til den nordiske konkurskonvensjonen

Reglene i konvensjon 7. november 1933 mellem Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige om konkurs går i forholdet til konvensjonsstatene foran reglene i fjerde del i loven her.

§ 176. Overenskomster med fremmede stater om gjeldsforhandling og konkurs.

Ved overenskomst med fremmed stat kan det vedtas at:
  1. gjeldsforhandling eller akkordforhandling som er åpnet i en av statene, skal kunne hindre åpning av gjeldsforhandling, akkordforhandling eller konkurs og innskrenke adgangen til tvangsfullbyrdelse i den annen stat, og at vedtatt gjeldsordning og rettskraftig stadfestet akkord, herunder akkord under konkurs, skal ha bindende virkning også i den annen stat;
  2. konkurs som er åpnet i en av statene, skal kunne hindre åpning av gjeldsforhandling, akkordforhandling eller konkurs i den annen stat, at konkursen skal ha direkte virkning for skyldnerens formue i den annen stat, og at rettskraftig sluttutlodning eller etterutlodning skal ha bindende virkning også i den annen stat.
Det kan i overenskomsten fastsettes nærmere bestemmelser om hvilke av statenes rettsregler som skal gjelde for de spørsmål som oppstår under bobehandlingen, og i denne forbindelse foretas de tilpasninger av denne lov som er nødvendige.

Refereres av

68 dokument(er) refererer hit.